NO160463B - Anordning ved o-ringtetninger mellom i forhold til hverandre dreibare deler. - Google Patents

Description

Bunnlukke for stålstøpeøser.

Oppfinnelsen vedrører et bunnlukke for stålstøpeøser, innløpssten, anordnet ved øsebunnen, har en mot utløpsåpningen traktformet utdypet utsparing for opptak av et ildfast, kornformet materiale, som anbringes deri før hver øsefyIling, hvilken utsparing ved en traktåpningsvinkel på mindre enn 120° har en lysåpning på. minst 150 cm og er tilknyttet en trakthals med en lengde på minst 30 n™» idet trakthalsen er omgitt av en utbyttbar del av ildfast materiale, idet det videre ved utløpskanalens nedre munning er anordnet en i et føringshus horisontalt frem- og tilbake beveg-bare skyver, hvis lukkeflate, bestående av ildfast materiale, har en til utløpskanalen tilpasset åpning, som i det minste i skyverens åpne stilling, er tilsluttet en tappekanal.

Ved de kjente bunnlukker av denne type tjener fyllingen av den traktformede utsparing med høyildfast kornformet materiale, så som kvartssand eller lignende, frem for alt å hindre en inn-trenging og størkning av det flytende stål i området jd trakthalsen, når skyveren forblir lukket over et lengere tidsrom. Størkningen av stålet inne i trakthalsen og i fugene mellom denne og skyveren fører nemlig ikke bare til en negativ påvirkning av skyverens bevegelighet, dvs. eventuelt til blokering av skyveren, men har også .særskilt den følge at den størknede ståltapp i trakthalsen må smeltes ovenfra, i det tilfelle hvor man eventuelt greier å åpne skyveren med makt, før det flytende innhold i støpe-øsen kan strømme ut.

Ved berøringssonen mellom det flytende stål i øsen

og kvartsgodset i trakten eller trakthalsen skjer det riktignok en skorpedannelse ved sintring, men i forbindelse med de angitte dimensjonsbetingelser for trakten eller trakthalsen sikres man at stålets hydrostatiske trykk i ethvert tilfelle er tilstrekkelig til å bryte igjennom denne ved sintring fremkomne skorpe, såsnart skyveren er åpnet.

Til tross for disse tiltak kan de kjente bunnlukker av denne type ikke fullt ut tilfredsstille de krav som stilles i praksis. En vesentlig mangel er fremfor alt at fyllingen av trakten eller trakthalsen med kvartsgods bare er mulig før det flytende stål bringes inn i støpeøsen. Det medfører at dette sikkerhetstiltak bare er virksomt frem til skyveren første gang åpnes. Ved støping av stål fra støpeøser er imidlertid ofte hverken ønskelig eller mulig å tømme hele innholdet på en gang, slik at det er nødvendig å arbeide med den regulerbare skyver som kan åpnes og lukkes flere ganger, helt til øsen er tom. Denne be-tingelse blir dessto viktigere jo større øsebanens volumkapasitet er, og støpeøsene vokser stadig i volumkapasitet, i takt med den tekniske videreutvikling.

Skyverens lukketider under den trinnvise støping er riktignok etter den første åpning av skyveren vanligvis så korte at man ikke behøver å frykte en størkning av stålet i trakthalsen,, men det foreligger en øket fare for at det vanligvis sterkt opp-hetede flytende stål, som har en temperatur på mellom omtrent 1580°C og l630°C, skal kunne bane seg vei ut gjennom de forskjellige fuger, når skyveren er lukket. En på denne måte utett bunn-lukkekonstruksjon representerer en betraktelig sikkerhets- og kostnadsrisiko j fordi bunnlukket vanligvis først på nytt kan av-

tettes skikkelig etterat hele øsens innhold er rent ut.

Den foran beskrevne fare er ikke lett å eliminere. Det skyldes at de deler som danner øsebunnen, bunnlukket og skyveren utgjøres av keramiske stenprodukter som har relativt grove dimensjonstoleranser. Rent teknisk sett ville det riktignok uten videre være mulig å holde keramiske- Stener eller plater i et tilstrekkelig fast forband ved hjelp av kjente høyildfaste mørtel-masser, selv når man har større og ujevne fuger, men i tillegg kommer, den særskilte vanskelighet ved øselukker av den type det her er tale om, nemlig at de deler i bunnlukket som umiddelbart er utsatt for det flytende stål, likeledes de deler av skyveren som er utsatt for det flytende stål, slites ned meget hurtigere enn de hosliggende Stener, slik at også disse deler må være lett utbyttbare, uten at det skal være nødvendig å helt bytte ut det meget dyre bunnlukke.

For på en lett måte å kunne bytte ut de særlig slitasje-utsatte -deler i bunnlukket er det ved. et relativt gammelt bunnlukke av den innledningsvis beskrevne type (britisk patentskrift 183.241), kjent å utforme den til den traktformede utsparing i innløpsstenen tilknyttede trakthals i form av en utbyttbar sten, som samtidig tjener som opptak for den som dreieskyver utformede sperreskyver. På denne måte får man imidlertid ikke bare den ulempe at man ved en utbytting av denne store sten også må ta ut skyveren, men også den ulempe at trakthalsen munner umiddelbart mot overflaten til skyveren. Da skyveren for å sikre en skikkelig bevegbarhet, trenger en tilstrekkelig klaring i føringen, er det ved en slik type i praksis uunngåelig at det flytende stål ved lukket skyver- trenger inn i fugen rundt skyveren og enten baner seg vei ut gjennom denne fuge eller, idet det størkner, helt blokerer skyveren i lukkestil-lingen.

Ved en annen kjent type med en i et horisontalt plan frem- og tilbake bevegbar skyver (tysk utlegningsskrift 1125•121) danner riktignok den nedre del av den traktformede utsparing i innløpsstenen av en særskilt, som en helhet utbyttbar sten, men også her.mangler man en tilstrekkelig tetning av fugeområdet. En slik tetning vil imidlertid være nødvendig for å hindre at det flytende stål ved lukket skyver baner seg vei ut ad.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre

de kjente bunnlukker, i den hensikt å unngå de forannevnte ulemper,

og det som kjennetegner oppfinnelsen er at delen som omgir trakthalsen består av en slitehylse som er tettende innsatt i en med større diameter utført boring i innløpsstenen, og ved at det mellom slitehylsen og skyveplaten er anordnet en i forbindelse med slitehylsen som tetningselement mellom innløpssten og skyver virkende bunnplate, idet slitehylsen er justert i stilling vinkelrett på bunnplaten og med en høyildfast mørtel er fast forbundet med denne med sin nedre ringflate, mens det utenfor ringflaten tilsluttede fugeområde mellom innløpssten og bunnplate er utfylt med en mindre fast og lett utbyttbar mørtel som forbinder disse to deler.

Ved at den utbyttbare del som omslutter trakthalsen består av en i en med større diameter utført boring i innløps-stenen tettende innsatt slitehylse og det mellom slitehylsen og skyverplaten er innkoblet én ekstra bunnplate som i forbindelse med slitehylsen tjener som tetningselement mellom innløpssten og skyver, er det også ved større dimensjonstoleranser for de keramiske enkeltdeler i bunnlukket mulig å oppnå en tilforlatelig avtetning av det flytende stål når skyveren er lukket, uten at man derved behøver å gi avkall på den fordel som ligger i at man etter behov bare behøver å bytte ut de enkeltdeler av bunnlukket som umiddelbart er utsatt.for den største slitasje. Dette lettes ved at den høyildfaste mørtel bare tjener til tettende befestigelse av slitehylsen på bunnplaten, dvs. der hvor det flytende stål umiddelbart kommer i berøring med mørtelen, mens man takket være den særskilte konstruktive utforming av bunnlukket får alle øvrige fuger utenfor en berøring med det flytende stål og således kan fylle disse fuger med en mindre fast og letter utbyttbar mørtel.

For å lette innbyggingen henholdsvis utbyttingen av slitehylsen er det hensiktsmessig å forsyne slitehylsen med en konisk ytterflate og å sette den koniske slitehylse nedenfra inn i en motsvarende konisk boring i innløpsstenen, slik det i og for seg er kjent ved propplukker (tysk utlegningsskrift 1 I39 2/j.l).

Tetningsforholdene kan forbedres ytterligere dersom innløpsstenen på sin underside har en mot bunnplaten fremspringende ansats som konsentrisk omgir trakthalsen samt slitehylsen. Hensiktsmessig kan ansatsen være konisk avsmalnet i retning mot bunnplaten.

Den på skyverens underside til skyveråpningen tilknyttede tappekanal er hensiktsmessig dannet av en særskilt tappesten som er utbyttbart forbundet med skyverens lukkeplate på dennes underside. Det er imidlertid også mulig å ha tappestenen fast forankret i skyverammen.

Da tappestenen på samme måte som slitehylsen er utsatt for en meget hurtig slitasje som $lge av den stadige umiddel-bare berøring med det flytende stål, er det å foretrekke at tappestenen ikke bare er utbyttbar men også er todelt, og hensiktsmessig på den måte at tappestenen består av en indre slitasjefast del som er innsatt i en ytre varig foring. Sammensettingen av det keramiske materiale kan velges slik at porøsiteten til tappestenen eller dens deler øker innenfra og utover.

Hensiktsmessig er den av en skyverramme og den i denne innleirede keramiske lukkeplate bestående, på kjent måte med en drivinnretning forbundne skyver, forskyvbart lagret i et til støpe-øsebunnen festet føringshus, hvorhos det for pressing av lukkeplaten mot undersiden av den keramiske bunnplate forefinnes en innstillbar spennplate.

For bevegelse av skyveren blir det på i og for seg kjent måte fortrinnsvis anvendt en hydraulisk betjent stempel/syl-inderenhet som hensiktsmessig er bygget sammen med føringshuset forskyveren. Det er imidlertid også uten videre mulig å benytte en elektromotordrift, i så tilfelle danner rotorakselen til driv-motoren en enhet med spindelakselen for forstilling av skyveren.

For at man ved monteringen eller en utbytting av delene skal være sikker på at disse flukter med hverandre med hensyn til tappekanalen, er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en hjelpeinnretning for denne justering, og denne hjelpeinnreting består av en i skyverens føringshus ved demontert skyver i stedet for skyveren i innsettbar støtteplate med en sokkel, hvilken sokkel opptar en sentreringsdor og har anleggsflate for avstøting og innretting av de réspektive deler. Ytterligere detaljer og kjennetegn ved denne hjelpeinnretning vil gå frem av patentkravene.

Videre detaljer ved oppfinnelsen vil gå frem av etter-følgende beskrivelse av de på tegningene viste utførelseseksempler. Fig.. 1 viser som før nevnt et diagram for bestemmelse av traktens minste lysåpning. Fig. 2 og 3 viser et utførelseseksempel i lengdesnitt og i del<y>.is. gjennomskåret sideriss.

I fig. 4 er utførelsen i fig. 3 vist sett nedenfra

uten spenndeksel og uten ildfaste stener.

Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom den allerede

nevnte anordning, ved hvilken en skyversten er bevegbar på en stasjonær utløpssten.,

I fig. 6 er skyverinnretningen og drivsylinderen

vist i lengdesnitt.

Fig. 7 og 8 viser et oppriss samt et grunnriss av

en kobling mellom stempelstangen og et regulerbart element mellom skyverhuset og drivsylinderen. Fig. 9~20 viser lengdesnitt av utbyttbare innsatser f oijbunnlukket. Fig. 21-24 viser lengdesnitt gjennom hjelpeinnret-ninger for innbyggingen og justeringen av innbyrdes fluktende, ildfaste bestanddeler av. bunnlukket.

I fig. 2 og 3 består det regulerbare bunnlukke for

en stålstøpeøse av den på øsens platemantel 1 påsatte innløpssten.

2 og den på. undersiden av platemantelen 1 fast anbragte bunnsten 3« Bunnstenen J og innløpsstenen 2 festes til platemantelen 1 ved hjelp av en under 200° kjemisk sikker avbindende keramisk mørtel 4, henholdsvis med en mindre høyverdig mørtel 5« Bestanddelene 2-5 danner sammen innløpet til bunnlukket.

Bærehuset 6 for skyverinnretningen er festet til støpeøsens platemantel 1, og skyverinnretningen består av bære-rammen 7 og den deri anordnede skyversten 8 samt utløpsstenen 9. Også her er det mellom stenene 8 og 9 anvendt en under 200° kjemisk sikker avbindende keramisk mørtel 10, og ellers er det for be-fest igelse av stenene 8 og 9 i rammen 7 anvendt en mindre høyver-dig mørtel 11.

Innløpsstenen 2 er utformet med en innvendig trakt

og fylles med høyildfast, kornet materiale 12, f.eks. kvarts-materiale, før flytende stål bringes inn i støpeøsen. Dette kvarts-materiale opptar ikke da bare rommet i trakthodet 13, men fyller også trakthalsen 14 som her har omtrent 60 mm lengde. Kvarts-materialet kan ikke trenge lenger ned i bunnlukket fordi skyverstenen 8 er i sperrestillingen, slik at.den s boring 15 samt boringens fortsettelse 16 i utløpsstenen 9 er forskjøvet i forhold til tilløpet.

Fyllingen av det traktformede innløp med høyildfast, kornet materiale forhindrer ved lukket skyver at flytende stål i støpeøsen trenger frem til trakthalsen og dermed til de steder i innløpet hvor det ved lengere tidsopphold lett kan størkne. Først etter at skyveren er åpnet og. gjennomstrømnings-åpningen er frigitt, vil sandfyllingen 12 strømme ut av lukket etterfulgt av det flytende stål. Utstrømningshastigheten be-

stemmes enten av lysåpningen til trakthalsen 14 når denne stemmer overens med gjennomstrømningstverrsnittet i bunnstenen 3 og i skyverstenen 8, eller bestemmes av det frie'tverrsnitt når åpnin-gene delvis, dekker hverandre. Pressingen av skyverstenen 8 mot bunnstenen 3 tilveiebringes ved hjelp av spennplaten 17 som er forspent ved hjelp av øyeskruene 18, De for dette formål anvendte justerings- og spennskruer 18 er forsynt med kuppede muttere 19

som samvirker med flatere opptak 20 for mutterhodene i spennplaten 17.

Føringen til den forskyvbare ramme 7 f°r skyverstenen

8 og utløpsstenen 9 skjer ved hjelp av de to nedre glidelister 21

og de to sideveis anordnede glidelister 22. Disse lister er utbyttbare, slik at man til enhver'tid er sikret en nøyaktig føring.

.Betjeningen av skyverinnretningen 7>8,9 kan skje via

en kobling 2.3 og et reguleringselement 24 som er anordnet mellom koblingen 23 og en koblingsdel 25, hvilken koblingsdel er fast forbundet med skyverinnretningens ramme 7» Reguleringsel.ementet 24 tillater en tilpasning av avstanden mellom koblingen 23 og koblingsdelen 25- Dessuten kan det på elementet være anbragt en ikke vist stanganordning som viser hvilken stilling skyverinnretningen 7- 9 h^*" "og således viser hvor stor del av åpningen som er frigitt. Fig. 3 viser også hvordan bærehuset 6 er festet til støpeøsens platemantel 1. Befestigélsesskruen 26 er for dette formål anordnet i utsparingen 27 på undersiden av innløpsstenen 2. Fig. 4 viser særlig anordningen av de allerede nevnte fire, i hjørnene til den ikke viste spennplate 17 anordnede justerings- og spennskruer 18, og man ser at skyverglideføringen 28

har en slik lengde at den i den på tegningen viste endestilling rager utover den respektive ytre spennskrue en strekning tilsvarende et skyverslag. Avstanden mellom øyeskruene l8 i bærehusets lengderetning er slik dimensjonert at utsparingen 29 for den i denne

figur ikke viste skyversten 8 ved alle stillinger for glideføringen ligger innenfor avstandsområdet til skruene l8 i bærehusets 6 lengderetning.

I fig. 5 er det vist en skyversten 30 som kan beveges

på den i dette tilfelle stasjonære utløpssten 31> dvs. at den beveges mellom denne utløpssten og den likeledes stasjonære bunnsten 32. Bevegelsen skjer via koblingsdelen 33* Skyverstenen 30

er omgitt av rammen 34 ogtærerammen for skyverinnretningen 30-33

er festet til støpeøsens platemantel.36: I støpeøsens bunn er det anordnet, en innløpssten 37 for bunnlukket. Ved hjelp av spennplaten 38. holdes bestanddelene til skyverinnretningen sammen med bærehuset 35» dvs. ved hjelp av øyeskruene 39-

Ved siden av den allerede nevnte fordel som ligger i

at man får en treffsikker fylling av støpeformene fordi utløps-boringen 40 er stasjonær, bevirker den i fig. 5 viste koniske form av utløpsboringen at den utstrømmende stålstråle beroliges.

I fig. 6 er vist detaljer ved drivanordningen, og

det er vist en hydraulisk utførelse. I tillegg til den allerede nevnte koblingsdel 25 (fig- 2) og reguleringselementet 24 samt koblingen 23 er det anordnet en stempelstang 41 med stempel 42 i den hydrauliske sylinder 43* Denne drivdel er, som allerede nevnt, sammenfattet til den byggeenhet med bærehuset 6, hvorved bæreren 44 til den hydrauliske sylinder 43 er festet til sylinderholderen

48 ved hjelp av skinnene 45 °g 46 samt bolten 47*

Koblingen 23 er vist i detalj i fig. 7 og 8.

Den frie ende til stempelstangen 41 (jfr. fig. 6) ut-gjør over koblingdelen 49 forbindelsen til de her ikke inntegnede, av utsparingene 50 opptatte deler av reguleringselementet 24 (fig. 6). Fastholdingen av koblingen skjer ved hjelp av bloke-ringsskruen 51« 0 ss

Fig. 9-11 viser forskjellige utførelser av utbyttbare slitehylser 52~54 som kan omgi trakthalsen 14 i fig. 2. Fig. 9 viser en enkel, utbyttbar slitehylse 52 med sylindrisk ytterflate og kanten 55 til det slitasjemotstandsyktige materiale er utformet etter strømmingstekniske prinsipper ved overgangsstedet mellom trakthodet 13 og traktlaLsen 14.. Rundt om den frie ende til slitehylsen 52 har innløpsstenen 2 et fremspring 56.

Ved utførelsen i fig. 10 er ytterflaten til slitehylsen 53 konisk avsmalnende i retning mot trakthodet 13- Derved kan hylsen skyves inn på plass nedenfra og få en god fastklemming. Innløpsstenen 2 har her en fremspringende munningsflate 57 Pa den flate som vender mot bunnstenen.

Ved utførelsen i fig. 11 er ytterflaten til slitehylsen 54 konisk avsmalnende mot trakthalsens 14 frie ende, slik at slitehylsen 54 altså her kan settes inn fra trakthodesiden og fastklemmes ved den koniske samvirkning. Innløpsstenen 2 har en munningsflate 58 som er trukket inn på den side som vender mot bunnstenen.

De inntrukne eller fremspringende munningsflater på trakthalsen, henholdsvis på slitehylsen tilveiebringer laby-rinttetninger når de får samvirke med motsvarende utformede deler i bunnstenen. Med egnet mørtelmellomlegg forhindres så-

ledes at stål strømmer ut gjennom tetningsfugene mellom innløps-stenen 2 og bunnstenen 3 ( i fig» 2 og 3)•

Som vist i fig. 12-17 kan utløpsstenene (9 i fig.

2 og 3) også ha forskjellige utførelser. F.eks. kan de være forsynt med en bærekrave 59* Utformingen på den øvre, dvs. på den mot skyverstenen vendte frie ende, kan ha en inntrukket munningsflate 60 for boringen 16 i utløpsstenen 9 (sammenlign fig. 2 og 3) eller en fremspringende munningsflate 6l for denne boring 16. Også i den nedre fire ende kan boringen 16 ha en inntrukket munningsflate 62. Også her tjener de inntrukne eller fremspringende munningsflater på den mot skyverstenen vendte ende det formål å tilveiebringe en labyrinttetning. Den inntrukne munningsflate 62 beskytter kanten av boringen 16 mot stålnese-dannelser som følge av for sterk avkjøling.

Denne sterke avkjøling reduseres ytterligere ved at utløpsstenen, som vist i fig. 15 - 17» er utført todelt, idet den indre innsats 63 er utført av slitasjemotstandsdyktig materiale, og den ytre del 64 er utført av isolerende materiale.

Fig. l8 - 20 viser hvordan utløpsstenen 9 i fig« 2

og 3 kan anbringes i skyverstenen 8. Opptaksstenen 65 tjener som varig foring og samvirker med innsatsstenen 66 som er fremstilt av slitasjemotstandsdyktig materiale. Ytterflaten til innsatsstenen 66 er utformet slik at denne sten kan innsettes fra sin

mot bunnstenen vendte ende og kan særlig fastholdes ved at overflaten til innsatsstenen 66 er konisk utformet, slik at innsats-r

stenen 66 fastklemmes av opptaksstenen 65. Fugen mellom de to stener 65 i fig. 20 skal antyde at den øvre del her ei fremstilt av slitasjemotstandsdyktig materiale, og den nedre del er fremstilt av isolerende materiale.

I stedet for den todelte form som er vist i fig. 15-17 og i fig. 20 kan stenene fremstilles ved at de i en og samme sten har forskjellige stenegenskaper, nemlig på .den måte at stenstruk-turen utføres med forskjellig porøsitet innenfra og utover, slik at man får slitasjemotatandsevne der hvor det er nødvendig og isoleringsevne der hvor dette er nødvendig.

Som vist i fig. 21 er støtteplaten 67 for den her ikke viste skyverinnretning festet til bærehuset 6 ved hjelp av øyeskruer 18. Den midtre sokkeldel 68 til støtteplaten 67 har anleggsflater 69 og 70 for innløpsstenen 2 og for slitehylsen 52. Dessuten er det på sbkkeldelen anordnet en sentreringsdor 71« Ved hjelp av disse deler kan for det første innløpsstenen 2 og for det annet slitehylsen 52 i den sylinderformede utsparing i innløps-delen 2 jusjteres med den nødvendige nøyaktighet. Ved hjelp av to stilleskruer som kan være anordnet mellom bærehuset 6 og støtte-platen 67 (ikke vist på tegningen), kan støtteplaten justeres relativt bærehuset i lengderetningen på ønsket måte.

For utveksling av slitehylsen 54» som nar en i ut-strømmingsretningen konisk avsmalnende ytterflate, er det anordnet en vannkjølt sentreringsdor 72 som er vist i fig. 22. På innløps-stenens 2 utstrømmingsside er denne dor ført i opptageren 73 som igjen er festet i en på bærehuset 6 for skyverinnretnirg en anbragt støtteplate 74* Også her festes støtteplaten 74 til bærehuset 6 ved hjelp av øyeskruer 18.

Hjelpeinnretningen som er vist i fig. 23 muliggjør montering av bunnplaten 3 Pa undersiden av innløpsstenen 2 og montering av slitehylsen 52. Mellom denne hylse og den frem--springende lagerflate 75 Pa bunnstenen 3 er det anordnet under 200° kjemisk sikker avbindende keramisk mørtel 76, mens det i de andre fuger i labyrinttetningen 77 er anvendt mindre høyverdig mørtel. Ved hjelp av den på bærehuset 6 anbringbare støtteplate 78,.hvis midtre sokkeldel 79 utgjør føringen for anslagsplaten 80 og for sentreringsdoren 8l, foretas en innpassing av bunnstenen

3 i dens mørtelleie. Også her kan den regulerbare del av hjelpeinnretningen forskyves horisontalt ved hjelp av en på tegningen ikke vist innstillingsskrue. I vertikal retning er anslagsplaten 80 regulerbar i føringen i sokkeldelen 79> ved hjelp av spindelen 82.

Fig. 24 viser hvordan de to ildfaste bestanddeler 8

og 9 kan monteres og justeres inne i skyverinnretningen 7° Den i grunnplaten. 83 til hjelpeinnretningen 84 anordnede sentreringsdor 85 opptar først den nedre utløpssten 9»°g ved hjelp av den for dette formål anordnede klaff 86 i hjelpeinnretningen fastlegges stenen i sitt mørtelleie i skyverrammen 7 °g justeres. Deretter løses klaffen 86 med spindelen 87 og svinges vekk om tappen 88, hvoretter dekselet 89 kan svinges på plass, slik at man kan fast-legge den på forhånd på justeringsdoren 85 innskjøvne skyversten 8 i mørtelleiet 10.og 11.

Det beskrevne regulerbare bunnlukke er i første rekke tenkt anvendt for stålstøpeøser. Det kan imidlertid også anvendes for støpeøser. for støping av andre metaller.

Claims (34)

1. Bunnlukke for stålstopeoser, hvis innlopssten (2), anordnet ved osebunnen, har en mot utlopsåpningen traktformet utdypet utsparing (13) for opptak av et ildfast, kornformet materiale (12) som anbringes deri f6r hver osefylling, hvilken utsparing ved en traktåpningsvinkel på mindre enn 120° har en lysåpning på minst 150 cm og er tilknyttet en trakthals (14) med en lengde på minst 30 111111» idet trakthalsen er omgitt av en utbyttbar del (f. eks. 52) av ildfast materiale, idet det videre ved utlopskanalens nedre munning er anordnet en i et foringshus (6; 35) horisontalt frem- og tilbakebevegbar skyver hvis lukkeplate (8; 30)» bestående av ildfast materiale, har en til utlopskanalen tilpasset åpning (15) som, i det minste i skyverens åp-ne stilling, er tilsluttet en tappekanal (16; 40), karakterisert ved at delen som omgir trakthalsen (14) består av en slitehylse (52; 53; 54) som er tettende innsatt i en med storre diameter utfort boring i innlopsstenen (2), og ved at det mellom slitehylsen og skyverplaten (8; 30) er anordnet en i forbindelse med slitehylsen som tetningselement mellom innlopssten og skyver virkende bunnplate (3; 32), idet slitehylsen er justert i stilling vinkelrett på bunnplaten og med en hoyildfast mortel (4) er fast forbundet med denne med sin nedre ringflate, mens det utenfor ringflaten tilsluttede f uge-område mellom innlopssten (2) og bunnplate (3; 32) er utfylt med en mindre fast og lett utbrytbar mortel (5) som forbinder disse to deler.

2. Bunnlukke ifolge krav 1,karakterisert ved at slitehylsen (53» 54) har en konisk ytterflate (fig. 10 og 11).

3. Bunnlukke ifolge krav 2, karakterisert ved at den koniske slitehylse (53) er innsatt nedenfra i en motsvarende konisk boring i innlopsstenen (2) (fig. 10).

4. Bunnlukke ifolge krav 1, karakterisert ved at innlopsstenen (2) på sin underside har en mot bunnplaten (3; 32) fremspringende ansats (56) som konsentrisk omgir trakthalsen (14) samt slitehylsen (52; 53; 54) (fig. 2 og 9 - 11).

5. Bunnlukke ifolge krav 4»karakterisert ved at ansatsen på undersiden av innlopsstenen (2) er konisk avsmalnet i retning mot bunnplaten (3; 32).

6. Bunnlukke ifolge krav 4 eller 5»karakterisert ved at ansatsen (56) har et med mindre diameter utfort fremspring (57) eller en med mindre diameter utfort, relativt ansatsens endeflate tilbakespringende utsparing (58) (fig. 10, resp. 11).

7. Bunnlukke ifolge krav 1,karakterisert ved at tappekanalen (l6; 40) er konisk avsmalnende som en dyse i retning mot dens utlopsmunning (fig. 5> 14 og 19).

8. Bunnlukke ifolge krav 1 eller 7»karakterisert ved at tappekanalen (l6) dannes av en særskilt tappesten (9) som er utbyttbart forbundet med skyverens lukkeplate (8) på dennes underside (fig. 2).

9. Bunnlukke ifolge krav 8, karakterisert ved at tappestenen på utsiden har konisk form eller er forsynt med en bærekrave (59) °g er lagret i en motsvarende utsparing i skyverrammen (7) som opptar skyverens lukkeplate (8) (fig. 2 og 12 - 20).

10. Bunnlukke ifolge krav 8 eller 9»karakterisert v ed at tappestenen er todelt og består av en indre del (63) av slitasjefast materiale samt av en ytre del (64) av isolerende materiale .

11. Bunnlukke ifolge krav 10, karakterisert ved at den indre del av tappestenen er innsatt som en utbyttbar slitedel (66) i en ytre varig foring (65) (fig. 18-20).

12. Bunnlukke ifolge krav 11, karakterisert ved at foringen (65) består av en slitefast overdel og en isolerende un-derdel (fig. 20).

13. Bunnlukke ifolge krav 8 eller 10, karakterisert ved at porositeten til tappestenen eller dens deler oker innenfra og utover.

14. Bunnlukke ifQlge krav 8 eller 10, karakterisert v ed at tappestenens ovre endeflate, som vender mot undersiden til skyverens lukkeplate (8), er forsynt med et konsentrisk fremspring (6l) eller en konsentrisk utsparing (60) med koniske sideflater (fig.

12 og 13). l^. Bunnlukke if51ge krav 8 eller 10, karakterisert ved' at tappestenen ved sin nedre frie ende har en relativt tappekanalen (16) konsentrisk utsparing (62) (fig. 14, 15, 16 og 20).

16. Bunnlukke ifolge krav 1,karakterisert ved at tappekanalen (40) er anordnet i en faststående, plateformet tappesten (3D1 på hvis overside skyverens lukkeplate (30) har forskyvbar ffiring.

17. Bunnlukke ifolge krav 1 eller et av de foregående krav 2 - l6,karakterisert ved at den av en skyverramme (7; 34) og i denne innleirede keramiske lukkeplate (8; JO) bestående skyver er forbundet med en drivinnretning og er forskyvbart lagret i et til stopeosebunnen festet foringshus (6; 35)» idet en spennplate (17; 38) er anordnet for pressing av lukkeplaten (8; 30) mot undersiden til den keramiske bunnplate (3» 32).

18. Bunnlukke ifolge krav 17, karakterisert ved at skyverrammen (7; 34) er forsynt med sideveis foringsplan som samvirker med sideveis, i skyverens bevegelsesretning forlopende og utbyttbare glidelister (22) på foringshuset (6; 35)» f°r sideveis foring av skyveren.

19. Bunnlukke ifolge krav 17 eller l8, karakterisert ved at spennplaten (17; 38) er forbundet med og spent sammen med foringshuset (6; 35) ved hjelp av fire oyeskruebolter (18; 39) som er lagret sideveis utsvingbart i huset og griper inn i omtrent ved spennplatens hjorner anordnede sideveis slisser, hvilke oyeskruebolter er forsynt med påskrubare muttere som spenner over slissene.

20. Bunnlukke ifolge krav 19, karakterisert ved at mutterne har sfærisk opplagringsflate (19) og med denne ligger an mot en med mindre krumming utfort lagerflate (20) på spennplaten.

21. Bunnlukke ifolge krav 17, karakterisert ved at spennplaten (17) og skyverrammen (7) for pressing av lukkeplaten (8) mot bunnplatens (3) underside avstotter hverandre innbyrdes langs to par utbyttbare, i skyverens bevegelsesretning forlopende glidelister (21), idet et par er anordnet på hver side av skyverens lengde<-akse og ved hvert par den ene list (21) på skyverrammen (7) er anordnet på skyverrammens fra stopeosens bunn vendte side, mens den andre list (21) på spennplaten (17) er anordnet på spennplatens mot stopeosens bunn vendte side.

22. Bunnlukke ifolge krav 19, karakterisert ved at Syeskrueboltene (18; 39) på den ene siden av foringshusets (6;- 35) lengdeakse ligger rett overfor boltene (18; 39) på den andre siden, idet begge av to innbyrdes motliggende oyeskruebolter (18; 39) bestående boltpar er anordnet i en slik. innbyrdes avstand i husets (§; 35) lengderetning at lukkeplaten (8; 3°) i alle stillinger alltid forblir innenfor området mellom boltparene.

23. Bunnlukke ifolge krav 17, karakterisert ved at drivinnretningen for skyveren er bygget sammen med skyverens,foringshus (6; 35).

24. Bunnlukke ifolge krav 23, karakterisert ved at det som drivinnretning er anordnet en hydraulisk betjent stempel/ sylinder-enhet (42; 43).

25. Bunnlukke ifolge krav 23, karakterisert ved at det er anordnet en elektromotorisk drivinnretning, idet drivmoto-rens rotoraksel danner en byggeenhet med spindelakselen for regulering av skyveren.

26. Bunnlukke ifolge krav 24 eller 25, karakterisert ved at drivinnretningen er forbundet med skyverrammen (7; 34) ved hjelp av en til skyverrammen festet koblingsdel (25; 33)> en koblingsdelen angripende og relativt koblingsdelen lengderegulerbar reguler-^ ingsdel (24) samt en kobling (23; 49) som forbinder reguleringsdelen (24) med drivinnretningen.

27. Bunnlukke ifolge krav 23, karakterisert ved at en anvisningsinnretning for anvisning av den momentane skyver-stilling ved hjelp av en stanginnret,ning er forbundet med et av for-bindelseselementene mellom drivinnretningen og.skyveren.

28. Hjelpeinnretning for montering og justering av de med hensyn på utlopskanalen innbyrdes fluktende, ildfaste bestanddeler av bunnlukket ifolge krav 1 eller et av kravene 2-27, karakterisert vedeni skyverens foringshus (6) ved demontert skyver istedenfor skyveren innsett bar stotteplate (67; 64*, 78) med en sokkel (68; 73; 79; 80), hvilken sokkel opptar en sentreringsdor (71; 72; 8l) og har anleggsflater for avstotting og innretting av de respektive deler.

29. Hjelpeinnretning ifolge krav 28, karakterisert ved at stotteplaten (67; 74; 78) kan reguleres i et horisontalt plan i skyverens foringshus (6).

30. Hjelpeinnretning ifolge krav 28 eller 29, for montering og justering av slitehylse og innlopssten, karakterisert ved at sentreringsdoren (71) for slitehylsen (52) er festet i sokkelen (68), hvilken sokkel har anleggsflater (69; 70) for innlops^ stenen (2) og slitehylsen (52) (fig. 21).

31. Hjelpeinnretning ifolge krav 28 eller 29, for montering og justering av slitehylsen, karakterisert ved at sokkelen (73) har en sentral og gjennomgående boring for opptak av en fra osens innside innforbar, vannkjolt sentreringsdor (72) (fig. 22).

32. Hjelpeinnretning ifolge krav 28 eller 29, for montering og justering av skyverens bunnplate.karakterisert ved at sokkelen er todelt og består av en til stotteplaten (78) festet hylse (79) samt en relativt stotteplaten loddrett forskyvbar anslags plate (80), hvilken anslagsplate bærer sentreringsdoren (6l) samt en anleggsflate for bunnplaten (3) og. har et foringsskaft som har glidende foring i hylsen (79) (fig. 23).

33» Hjelpeinnretning ifolge krav 32>karakterisert ved at det for den loddrette regulering av anslagsplaten (80) er anordnet en spindeldrift (82) (fig. 23).

34. Hjelpeinnretning ifolge krav 28 eller 29, for montering og justering av tappestenen samt av skyverens lukkeplate, karakterisert ved et hjelpestativ (84) med motlagre for holding av skyverrammen (7) samt tappestenen (9)> og ved en i stativet innforbar sentreringsdor (85) for skyverens lukkeplate (8) samt for tappestenen (9)» idet to stotteplater (86; 89) er svingbart opplag-ret om en horisontal akse (88) på stativet (84), over sentreringsdoren (85), hvilke stotteplater avvekslende kan svinges til og fast-spennes i arbeidsstilling og hver har en spindeldrift (87) som på den i arbeidsstillingen i det indre av hjelpestativet (84) liggende ende har et motlager som er tilpasset den ovre siden til tappestenen (9) henholdsvis lukkeplaten (8).