NO159699B - Iblandingsapparat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et iblandingsapparat som angitt i krav

l's innledning.

Slike iblandingsapparater er eksempelvis kjent fra bilvaske-børster. I vaskebørstens håndtak er det et hulrom hvori en såpestav kan legges inn. Det er først nødvendig å stenge vann-innløpet. Fra såpestaven avgis såpe til det omstrømmende vann, slik at det i den utgående vannstråle forefinnes såpe. Såpestaven reduseres etter hvert. En ulempe ved denne type iblandingsapparater er at såpestaven er vanskelig å bytte, og at såpe-konsentrasjonen i den utgående vannmengde er ubestemt. Denne type iblandingsapparat kan altså ikke anvendes der hvor det kreves en mest mulig nøyaktig dosering.

Det er kjent en innretning for iblanding av et ved hjelp av

en væske avskurbart fast stoff til væsken (DE-OS 25 24 146).

Det faste tilsetningsstoff har form av en stav og er forskyv-bart lagret, slik at det bare er endeflaten som omspyles av vannet. Dette gir en tidsmessig konstant iblanding av tilsetningsstoffet. Den forskyvbare lagring av tilsetningsstoffet er imidlertid en ulempe. Enten gjøres den nødvendige klaring for stor, slik at man er sikret lett forskyvning, og dette kan føre til at vannet også kan virke på stavens mantelflater, eller klaringen gjøres for liten,slik at man må benytte en fjær eller en annen pådragsinnretning på staven.

Det er også kjent et iblandingsapparat for tilsetting av et fast tilsetningsstoff til en væske (US-PS 2.419.845),hvor tilsetningsstoffet er i form av en stav med en boring som eventu-elt kan gå helt gjennom staven. Yttersiden av det stavformede tilsetningsstoff og dets underside er forsynt med et belegg som er resistent overfor væsken, slik at en avskuring eller avlevering av tilsetningsstoff bare kan skje langs borings-flaten. Med økende frigjøring av stoff vil boringsdiameteren øke, og dermed øker også flaten. Dette betyr at over en viss tid vil den avgitte mengde øke, slik at man ikke har en konstant avlevering.

Frs. GB-PS 1.383.121 er det kjent et iblandingsapparat med et hus som har et væskeinnløp og et- utløp samt et opptakskammer for et tilsatsstoff. Tilsatsstoffet foreligger i form av en hulsylindertablett. Kammeret innbefatter et rør som kan tilknyttes væskeinnløpet og som ved innlagt tablett går i tablettboringen og muliggjør aksial forbistrømming av væsken samtidig langs hussylindertablettens indre og ytre mantelflate, fra væskeinnløpet og til væskeutløpet.

Med utgangspunkt i denne teknikkens stand foreslås det ifølge oppfinnelsen å la røret være en til huset hørende del som rager inn i og munner i et med sin åpning til huset løsbart festet beger som danner opptakskammeret, samtidig som det skal forefinnes en åpning i huset som muliggjør væskestrøm fra begerets indre og til væskeutløpet.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det altså en utførelse som innbefatter et beger som på enkel måte kan festes til selve gjennomstrømningshuset og inneholder hulsylindertabletten. Denne tabletten sentreres i det av begeret dannede opptakskammer ved hjelp av et rør som hører til huset og som kan tilknyttes væskeinnløpet, slik at væsken altså kan strømme ned gjennom røret og inn i beholderen ved dens bunn og tilbake langs både innersiden og yttersiden av hulsylindertabletten.

Det nye iblandingsapparat har en enkel utførelse og er enkelt

i bruk. Det er en fordel at opptakskammeret dannes av en enkel løsskrubar og påskrubar del, idet dette letter bytte/innlegg-ing av tablett.

Fordelaktig kan det i begerets bunnområde være anordnet en virvlingsinnretning. Videre kan iblandingsapparatet fordelaktig ha en ventil for styring/stenging av væskestrømmen mellom husets væskeinnløp og væskeutløpet, via røret og begeret. Med denne ventil kan man styre væskestrømmen direkte gjennom apparatet, stenge væskestrømmen, henholdsvis sende den gjennom begeret og videre ut gjennom utløpet. En fordel i denne forbindelse er at man kan la væskestrømmen gå uhindret gjennom huset, henholdsvis stenge væskestrømmen ved hjelp av ventilen, med mulighet for utbytting av tablett. Man behøver altså ikke gå til selve hovedkranen for å stenge væskestrømmen.

En variant av oppfinnelsen er kjennetegnet ved at begeret innbefatter et fra begerbunnen oppragende og der åpent rør i aksial forlengelse av det nevnte til huset hørende rør. En slik ut-førelse er særlig aktuell når man ønsker en større beholder. Den tilsiktede utetthet mellom de to rør vil forbedre strøm-ningsforholdene langs innsiden av hulsylindertabletten.

Ytterligere trekk, detaljer og fordeler ved oppfinnelsen vil

gå frem av kravene, og av den etterfølgende beskrivelse av en foretrukken utførelsesform, under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et delvis gjennomskåret sideriss av et ibland-

ingsapparat med et håndtak,

fig. 2 viser et forstørret utsnitt av en del av apparatet i

fig. 1,

fig. 3 viser et forstørret delsnitt omtrent etter linjen

III-III i fig. 1,

fig. 4 viser et snitt etter linjen TV-IV i fig. 2, med av-sperret ventil,

fig. 5 viser et snitt som i fig. 4, med endret ventilstilling, fig. 6 viser et snitt som i fig. 4, med en ytterligere ventilstilling ,

fig. 7 viser et snitt etter linjen VII-VII i fig. 1, og fig. 8 viser et snitt som i fig. 1, gjennom et iblandingsapparat med en påsatt stor beholder.

Iblandingsapparatet i fig. 1 består av en husoverdel 11 som

på høyre side har en boring 13 med et gjengeparti 12. Boringen 13 tjener for tilknytning til en vannledning. I utførelses-eksempelet er det i gjengene 12 skrudd inn ft gjengeparti 14

som er anordnet på et håndtak 15. Fra boringen 13 går det en boring med en mindre diameter 16 radielt innover. Denne boringen munner i en gjennomgående boring 17 som har en enda mindre diameter. Etter boringen 17 følger et ventillegeme 18 som hører til en ventil 19.

I forlengelsen av boringen 16 er det en boring 20 som utgjør vannutløpet. På undersiden av husoverdelen 11 er det en om-løpende ribbe 21 med et innvendig gjengeparti 22. I gjengepartiet 22 er det skrudd inn en beholder 23. Denne beholder har sirkelsylindrisk form og er ved sin øvre kant forsynt med et utvendig gjengeparti 24. For avtetting er det mellom gjengene 22 og 24 anordnet en pakning 25. Sentralt innenfor ribben 21 er det anordnet et innerrør 26 på undersiden av husoverdelen 11. Den øvre åpningen 27 i røret er i det viste utførelseseksempel lukket med en skulder 28 på ventillegemet 18.

I fig. 1 er det til venstre for innerrøret anordnet en ytterligere boring 29 i husoverdelen. Denne boringen 29 fører fra undersiden av husoverdelen og inn i boringen 20.

Rundt den øvre enden til innerrøret 26 er det anordnet flere sylindriske stavlignende fremspring 30 hvor imellom det dannes mellomrom som væske kan gå gjennom og ut gjennom boringen 29.

Beholderen 23 har en bunn 31. Innerrøret 36 strekker seg nesten frem til bunnen 31 når beholderen 23 er skrudd på plass. På beholderbunnen er det i et med denne utformet en virvlingsinnretning 32 som er nærmere vist i fig. 7.

Ventillegemet 18 har en øvre sylindrisk del 33 med et ringspor 34 hvori det er anordnet en pakningsring 35. Ved hjelp av pakningsringen 35 er ventillegemet 18 avtettet mot huset.

På sin overside har ventillegemet 18 en ansats 36 som går gjennom lokket 37 på husoverdelen og der griper inn i en utsparing i en betjeningsknapp 38. Ved hjelp av knappen 38

kan ventillegemet 18 dreies om sin lengdeakse. Lengdeaksen går i fig. 1 ovenfra og nedover.

Inne i beholderen 23 er det en tilsetningsstofftablett 39. Denne tabletten er vist med stiplede linjer. Den har form

av en hulsylinder, og innerrøret 26 går gjennom hulsylinder-boringen. Tabletten 39 er dimensjonert slik at dens inner-diameter er større enn ytterdiameteren til innerrøret 26,

og slik at ytterdiameteren er mindre enn innerdiameteren i beholderen 23. På denne måten dannes det et mellomrom både mellom innerrøret 26 og tabletten 39, og mellom tabletten 39 og beholderen 23.

Ved tilsvarende innstilling av ventillegemet 18, se eksempelvis fig. 6, vil vann kunne gå inn gjennom boringen 16, åpningen 17 og inn i innerrøret 26 gjennom dettes øvre åpning 27. Vannet strømmer ut ved rørets utløpsende 40 og virvles av virvlingsinnretningen 32. En del av vannstrømmen går oppover i mellom-rommet mellom røret 26 og tabletten 39, mens resten av vann-strømmen går opp langs utsiden av tabletten 39. Mellom fremspringene 30 kan vannet, som nå inneholder oppløste tilsetningsstoffer, gå ut gennom boringen 29 og inn i boringen 20 og derfra ut fra iblandingsapparatet.

Fremspringene 30 tjener altså til å hindre at tabletten 39

lukker boringen 29 med sin endeflate. Istedenfor disse fremspring 30 kan det også benyttes andre midler for dette formål. Da strømningen går både langs ytterflaten og langs innerflaten til hulsylindriske tablett 39 vil forbruket av tilsetningsstoff gi en redusering av den ytre overflaten samtidig som den inn-vendige overflaten øker og kompenserer for reduseringen av den ytre overflate. Det oppnås derved en konstant andel av tilsetningsstoff avgitt til det utstrømmende vann.

Til høyre i fig. 1 er det vist et på apparatet fastskrudd

håndtak 15. På sin ytterside har håndtaket 15 en nippel 41

for tilknytning av en vannslange eller et ytterligere apparat.

På undersiden har håndtaket 15 en knapp 42 hvor med strømnings-mengden av vann gjennom håndtaket 15 kan stanses og også regul-eres. Knappen 42 kan sperres i åpen stilling ved hjelp av en trådbøyle 43. Selv ved ulike strømningsmengder vil andelen av tilsetningsstoff holde seg konstant.

Fig. 2 viser i større målestokk detaljer av ventilen 19. Ventillegemet 18 er lagret i en respektiv sylindrisk utsparing med sin øvre sylindriske del 33 og sin nedre del 44, slik at ventillegemet lett kan dreie seg om sin lengdeakse. Av fig. 7

ser man videre at innerrørets 26 øvre åpning 27 er lukket av ventillegemeskulderen 28. Boringen 29 behøver ikke lukkes,

da en lukking av åpningen 27 vil hindre en gjennomstrømming i beholderen.

Fig. 3 viser ventillegemet 18 sett fra utløpsåpningen 20. Her ser man tydelig skulderen 28. Likeledes ser man at ventillegemet 18 har en sentral del 45 som i fig. 3 er begrenset av åpninger 46 og 47 til høyre og venstre. Likeledes ser man at knappen 38 er satt på ansatsen 36 på ventillegemet 18 og med en ringvulst 48 griper inn i et ringspor 49. Knappen 38 har en nedre flenslignende del 50 som tildekker festeskruen 51 for lokket 37.

Fig. 4 viser ventillegemets 18 stilling mer detaljert. Man ser at ytteromkretsen 52 til ventillegemet 18 har sirkel-sylinderform. I den i fig. 4 viste stilling ligger den sentrale del 45 foran åpningen 17 slik at åpningen 17 er helt lukket. Det kan derfor ikke gå noe vann inn gjennom iblandingsapparatet.

I fig. 5 er ventillegemet 18 dreiet så langt mot urviseren

i forhold til i fig. 4 at den sentrale delen 45 har frigitt innløpsåpningen 17. Skulderen 28, fig. 3, dekker innløps-åpningen 27 til innerrøret 26, slik at vann kan gå gjennom åpningen 17, åpningen 47 i den sentrale del 45 og inn i boringen 20 og ut av apparatet. I den i fig. 5 viste stilling av ventillegemet 18 finner altså ingen iblanding sted.

Fig. 6 viser ventillegemet 18 i en stilling hvor ventillegemet i forhold til den i fig. 4 viste stilling er dreiet med urviseren. Den sentrale del 45 frigir nå innløpsåpningen 17,

men i dette tilfelle er også den øvre åpningen 27 i inner-røret 26 frigitt. Vannet kan derfor gå gjennom åpningen 27, ned gjennom innerrøret 26 og derfra gjennom beholderen 23

frem til boringen 29, hvorfra vannet kan gå inn i vannutløpet 20. Samtidig er det i gjennom åpningen 46 tilveiebragt en direkte forbindelse mellom innløpsåpningen 17 og vannutløpet 20, slik at en del av vannet kan gå direkte gjennom iblandingsapparatet. Beholderen gjennomstrømmes derfor med en sidestrøm.

Fig. 7 viser virvlingsinnretningen 32. Virvlingsinnretningen består av fire omtrentlig kileformede ansatser 53, hvor imellom det forefinnes spiralformede løp 54. Det fra innerrørets utløpsende 40 utgående vann settes i en virvelbevegelse mot urviseren, idet kantene 55 på ansatsene 53 sørger for at en del av vannstrømmen forblir innenfor ansatsene 53.

Fig. 8 viser et snitt gjennom apparatet i fig. 1, med en påsatt stor beholder 56. Den store beholderen 56 har som vist likeledes et gjengeparti 57 som svarer til gjengepartiet 24 på beholderen 24 i fig. 1.

Den store beholder 56 har en bunn 58. Her er det likeledes anordnet en virvlingsinnretning 32. På bunnen er det festet et forlengelsesrør 59 som danner en aksial forlengelse av innerrøret 26. I montert tilstand, som vist i fig. 8, slutter forlengelsesrøret 49 kort før den nedre enden til innerrøret 26, slik at det her kan gå ut en viss vannstrøm som antydet med pilene 60. Forlengelsesrøret 59 har flere områder i om-rådet ved bunnen 58 i den store beholder 56. Gjennom disse åpningene kan væske gå ut som anvist med pilene 61. Den største strømningsandelen vil gå ut ved den nedre enden av forlengelsesrøret 59, idet bare en mindre del av vannet strømmer ut ved pilene 60.

I den store beholderen 56 kan flere tabletter 39, av den type som er vist i fig. 1, eller en stor eller lang tablett settes inn. Strømningen i retning av pilene 60 tjener til å gi en jevn fjerning av stoff fra hulsylinderens innerflate.

Ventilen 19 kan være utformet slik at den kan varierere for-holdet mellom den væske-mengde som går gjennom opptaksbehold-eren og den som går rett i gjennom. På denne måten kan man variere iblandingen. Iblandingen kan naturligvis også helt koples ut. Det nye iblandingsapparat har den store fordel at det til dets utløp kan tilknyttes tilleggsutstyr, både med fritt utløp såvel som med et mottrykk. Et mottrykk vil ikke påvirke virkemåten til iblandingsapparatet, i motsetning til hva som er tilfellet ved de kjente apparater. Det vil også være mulig å la apparatet ha en utkoplingsinnretning.

Claims (4)

1. Iblandingsapparat for avgivning av i fast form foreliggende tilsetningsstoffer til strømmende væsker, innbefattende et hus (11) med et væskeinnløp(13) og et væskeutløp (20), og et opptakskammer (23) for et som hulsylindertablett (39) utformet tilsatsstoff, hvilket kammer innbefatter et rør (26) som kan tilknyttes væskeinnløpet (13) og som ved innlagt tablett går i tablettboringen og muliggjør aksial forbistrømm-ing av væsken samtidig langs hulsylindertablettens indre og ytre mantelflate fra væskeinnløpet og til væskeutløpet, karakterisert ved at røret (26) er en til huset (11) hørende del som rager inn i og munner i et med sin åpning til huset (11) løsbart festet beger (23) som danner opptakskammeret, og ved at det forefinnes en åpning (29) i huset (11) som muliggjør væskestrøm fra begerets (23) indre og til væske-utløpet (20) .

2. Iblandingsapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet en virvlingsinnretning (32) i begerets (23) bunnområde.

3. Iblandingsapparat ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved en ventil (19) for styring/stenging av væske-strømmen mellom husets væskeinnløp (13) og væskeutløpet (20), via røret og begeret.

4. Iblandingsapparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at begeret (56) innbefatter et fra begerbunnen (58) oppragende og der åpent rør (59) i aksial forlengelse av det nevnte til huset hørende rør (26).