NO159612B - Innretning for innrette stoffkonturer for industrielleymaskiner. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for å innrette konturene av to lag av stoff i forbindelse med

en industriell symaskin, idet innretningen omfatter tre hovedsakelig rektangulært formede blader som er anordnet det ene over det annet og henglset ved den ene ende til en tverrgående hengseltapp, idet det nederste blad blir understøttet nær en systasjon, samtidig som et av de to lag blir matet mellom det øverste og midtre blad og det annet lag mellom det midtre og nederste- blad, samtidig som der er anordnet organer for å påvirke vinkelåpningen av bladene og bevege bladene fra hverandre for å tillate innføring av lagene.

Innretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse er også konstruert til å ha en funksjon til i det vesentlige å passe for industrielle symaskiner fordi den fremskaffer betydelige fordeler innen syindustrien, hva angår både kvaliteten på håndarbeids-varer og produktiviteten, og også hva angår nærværet av et nytt innrettingssystem.

Noen innretninger og apparater som er konstruert med dette formål, er tidligere kjent. Imidlertid er de generelt tildannet i ett med mekaniske symaskiner som er meget kompliserte. Videre har de en dårlig tilpasning til de forskjellige slag av bearbeidelse eller fremstilling, og er forsynt med kompliserte styreorganer og innrettingsorganer som ikke sikrer et optimalt resultat for enhver varesort som skal sys.

Det oppfinnelsen tar spesielt sikte på er en innretting

av konturen av to lag og innføring av disse ved hjelp av en trykkgass-strøm, hvilket innebærer en nyhet og et tek-nisk fremskritt i forhold til kjent teknikk.

En publikasjon som vedrører slike organer, er US-patentskrift 4 133 279 (Wajcmann), hvorfra det fremkommer kjent kanalorganer som har tilknytning til en posisjonerings-innretning for levering av en trykkgass-strøm dertil. Posisjoneringsinnretningen har et første utløp i tilknytning til seg for utløp: av en trykkgass-strøm i en hovedsakelig parallell retning langs en av nevnte hovedflater av et annet utløp for utslipp av en annen trykk-gass-strøm langs den annen av nevnte hovedflater i en hovedsakelig parallell retning, hvorved nevnte gass-strøm langs nevnte hovedflater er innrettet til å posi-sjonere materiallagene i et buttende forhold med før-ingsorganer.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse, så omfatter

de organer som forenkler innføringen og innrettingen av konturene av stoffene, to plater som er montert i seter

som er tildannet i de indre flater av de frie ender av bladene, samtidig som de formede plater kan orienteres og justeres med hensyn til intensitet av luftstrålen.

Når det gjelder US-patentskrift 4 133 279, så gis der

her ingen anvisning for å orientere den gass-strøm som kommer ut fra kanalen, mens der ifølge oppfinnelsen gis anvisning på at hver av platene som kan arbeide som ejektorer, er istand til å utsende orienterbare viftelignende stråler av komprimert luft bare langs en av overflatene av stofflagene.

Innretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse går således ut på at innretningen omfatter organer for å forenkle innføring og innrettingen av en av konturene av stofflagene mellom det øvre og midtre blad og innføringen og innrettingen av konturen av det annet stofflag mel-' lom det midtre og det nederste blad, idet organene omfatter to runde like plater, idet den første av disse er montert i sitt eget sete som er tildannet i den indre flate av bladenden, motsatt hengseltrappen for det nederste blad, samtidig som den annen plate er montert i sitt eget sete som er tildannet i den indre flate av enden, motsatt hengseltrappen for bladet, idet aksen for den første plate er vinkelrett til den nedre flate av det nederste blad og aksen for den annen plate er vinkelrett i forhold til den øvre flate av det øverste blad, samtidig som platene har en sirkulær periferi med koniske sider som skaffer en tetning mellom hver av dem og det respektive sete med unntak av en viss bue av nevnte periferi, hvor en spalte eller ejektor er tildannet, og hvorigjennom en viftelignende strøm av trykkluft slipper ut, samtidig som der er anordnet et sirkulært kammer under hver plate og mellom platen og det respektive sete for at nevnte luftstrøm skal komme gjennom kanaler som er forbundet med en trykkluftkilde gjennom kalibrerings-ventiler, samtidig som platene kan svinges om sin respektive akse,

De to ejektorer er helt klart fordelaktige, fordi den viftelignende utstråling fra hver ejektor kan justeres separat fra den annen ejektor ved hjelp av styreventilen, eller ved hjelp av en ventil som er anordnet oppstrøms i forhold til kanalene, idet dette er avhengig av den type av lag som skal påvirkes. Det samme finner sted med hensyn til retningen av den strøm som avgis fra ejektor-ene, hvis retning kan endres for å skaffe en perfekt innretning av laget både mot innrettingssammenstillingen og mot maskinnålen, idet dette er avhengig av de forskjellige materialer som dét er tale om.

Påvirkningsområdet for den elastiske kraft som trykker bladene'mot hverandre, befinner seg nær hengselaksen fordi kantene av stoffet må vandre nesten uten friksjon mellom de respektive bladpar. Påvirkningsområdet for bladene, dvs. virkeområdet som befinner seg motsatt hengselaksen, idet området fremskaffes med organer som gjør innrettingen lettere og er begrenset ved hjelp av anslagsorganer som lagene skal innrettes, slår mot.

I innretningen er der etter det ovenfor angitte elastiske organ anordnet en mekanisme som kan motsette seg virkningen av det elastiske organ, noe som bevirker åpning av bladene for derved å gjøre den første inn-føring av lagene som skal innrettes og sys, lettere,

og da bevirke at de lukker seg til stillingen med den valgte kalibrering, noe som utføres ved hjelp av styring av den maksimale og minimale åpningsvinkel av bladene under arbeidstilstand.

Konturene eller kantene av lagene blir ført inn slik at den øvre kontur kommer inn mellom det øvre blad og det midtre, mens den nedre kontur kommer inn mellom det midtre blad og det nedre.

For bedre å forstå trekkene og fordelene ved den foreliggende oppfinnelse, er en foretrukket ikke-begrensende utføro.lsesform og noen varianter av denne beskrevet un-

der henvisning til de vedføyde tegningskopier.

Fig. 1 er et grunnriss av innretningen i henhold til en foretrukken utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse.

Fig. la er et spredt flatt riss av fig. 1.

Fig. 2 er et lengdesnitt av innretningen tatt etter den stiplede linje A-A på fig. 1 og viser innretningen under en foreløpig tilstand før drift. Fig. 3 er et snitt i likhet med det foregående, men viser innretningen i arbeidstilstand. Fig. 4 er et delvis utsnitt i større målestokk av styreorganet for åpningsvinklene mellom bladene i innretningen. Fig. 5 viser i større målestokk og ytterligere detaljer eg-enskapene ved inngrepsområdet og inngrepsorganene for lagene, som utfører og gjør lettere innrettingen av konturene vist på fig. 2. Fig. 6 er et snitt i likhet med fig. 5, men vedrører en modifikasjon av inngrepsorganene for innretting av konturene av lagene.

Fig. 7a og 7b viser snitt av utkastingsorganet.

Idet der henvises til figurene, og spesielt til fig. 1 og 2, omfatter innretningen som tjener til å innrette konturene av lag som skal legges oppå hverandre og sammensys i henhold til en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen, tre på hverandre anordnede hovedsakelig rektangulære blader, idet det nedre blad er betegnet med 1, det midtre blad med 2 og det øvre blad med 3. Bladene er fortrinnsvis tildannet av en metallegering og er passende formet samtidig som de er hengslet til hverandre ved den ene ende om en tverrtapp 4 (fig. 2 og 3) og danner hovedsakelig en dobbelt

nebbtang.

Sammenstillingen av de tre blader 1, 2, 3 for denne inn-rettingsanordning eller -innretning er montert oppstrøms i forholdt til og nær systasjonen 5 for en industriell symaskin. Sammenstillingen kan utføres ved hjelp av en forbin-delsesbrakett 6 eller lignende plassert etter valg på en av sidene av innretningen. Som eksempel skal der henvises til braketten 6' på fig. 1. Denne brakett 6, 6' kan direkte forbinde den nedre blad 1 til symaskinen (fig. 1) eller den kan alternativt være festet til maskinen ved hjelp av andre støtteorganer som tillater innrettingsinnretningen til å settes og bibheholdes i arbeidstilstand eller føres vekk fra prosesseringen ved hjelp av en dreining eller overføring.

Slik det fremgår av fig. 1 og 2, idet man starter fra hengseltappen og går videre fra høyre mot venstre side, omfatter innretningen: justerbare trykkorganer generelt betegnet 7, organer til å bringe bladene fra hverandre generelt betegnet med 8, organer til å styre åpnevinkelen mellom bladene generelt betegnet med 9, og endelig anslags- og før-ingsorganer som muliggjør innretting og sammensying av lag-konturene.

Det justerbare trykkorgan 7 er innrettet til uavhengig å føre det midtre blad 2 mot det lavere blad 1 og det øvre blad 3 mot det midtre blad 2.

For dette formål er der anordnet en gjenget tapp 10 som blir festet i et sete tildannet i det lavere blad 1 og er ført gjennom store hull tildannet i henholdsvis blad 2 og 3, idet de store hull tillate tappen 10 fritt å rage gjennom under vinkelbevegelse av bladene 2 og 3 i forhold til bladet 1. To skruefjærer il. og 12 er montert koaksialt om tappen 10, idet fjæren 11 har en diameter som er mindre enn innerdiameteren av fjæren 12 og har en aksial'høyde som gir anslag mot det midtre blad 2 og den nedre ende av en hul

tapp 13 som kan skrues om tappen 10 gjennom dennes riflede hode 13a. Den hule tapp 13 er gjenget også på utsiden, slik

at den gjengedé ringmutter 14 kan skrues rundt tappen i den hensikt å motvirke fjæren 12 som virker på utsiden av fjæren 11 i det mellomrom som er definert ved bladet 3 og ringmutteren. I en slik stilling fremskaffer fjærene 11 og 12

en justerbar påkjenningskraft som er uavhengig av hver pas-sas jevei. Stempelorganet 8 tillater en justerbar åpning av bladene 1, 2 og 2, 3 for derved å muliggjøre den initiale innføring av konturene av lagene T og t som skal sammensys i føringsorganen.

Fra stempelorganet 8 som er drevet elektrisk eller pneumat-isk og holdt på plass på den øvre flate av platen 3, vil et stempel 15 komme ut når stempelorganet blir påvirket og ført gjennom et hull tildannet i bladet 3,slik at det kommer til anlegg mot hodet av en anleggstapp 17 som er festet med justerbar høyde til det nedre blad 1. Når stempelet 15 trekkes tilbake, kan bladene 1, 2, 3 nærme seg hverandre i henhold til de respektive justerte posisjoner som på for-hånd er fiksert av styreorganet 9 under påvirkning av re-turfjærene 11 og 12.

Organet 9 som styrer åpnevinkelen for bladene, slik det bedre fremgår av fig. 4, har den funksjon å justere vinkel-mellomrommet mellom bladene 1, 2 og 2, 3 under arbeidsbetingelser og den maksimale vinkelavstand under forhåndsbe-tingelse før starten av operasjonen.

Styreorganet.9 omfatter: et vertikalt hylseorgan 18 med et øvre parti 18a med sylindrisk ekstern og indre flate som begge har gjenger med liten stigning samt et nedre parti 18b med prismatisk ytre flate og sylindrisk indre flate. Hylsen 8 blir større lenger nede og er avsluttet i en ytre flens 18c som er holdt på plass i et gjennomgående hull ut-tatt i det midtre blad 2. Ved den nedre ende av hylsen 18 og på høyde med flensen 18c er der tildannet uttagninger i den indre flate for å motta en trådfjær 19, idet dennes funksjon er å presse den flate overflate av den prismatiske ende av tappen 20 som befinner seg innenfor og koaksialt i forhold til hylsen 18, for å hindre rotasjon av denne etter dennes mikrometerjustering som kan utføres i henhold til splittede dreininger. Det øvre parti 20a av tappen 20 har utvendige gjenger med en stigning svarende til eller lik den for innergjengene av hylsen 18. Tappen 20 er avsluttet ved den .nedre ende i et sirkulært hode 20c som kommer til anlegg mot en uttagning la tildannet i den øvre flate av bladet 1, slik at justeringen av vinkelåpningen for bladene 1 og 2 kan fremskaffes ved dreining av ringmutteren 21 som er tildannet i ett med den andre ende derav.

Rundt hylseorganet 18 er der anordnet en anne hylse 22 som har innvendige og utvendige gjenger samtidig som den nedre ende er utvidet for dannelse av en'flens 23 som rommes i en øvre uttagning 3a aksialt på linje med hullet 25 tildannet i det øvre blad 3 for å tillate at bladene vedhefter seg perfekt til hverandre. Når ringmutteren 26 som er tildannet i ett medden øvre ende av tappen 22 blir påvirket, kan justeringen ay vinkelåpningen av bladene 2 og 3 fremskaffes på grunn av hevingen av bladet 3 i forhold til bladet 2. Flensen 23 er anordnet i den indre flate med uttagninger anordnet symmetrisk med hensyn til hylseaksen for å motta en trådfjær 24 i likhet med den for hylsen 18 og med samme funksjon.

Ytterdiameteren av flensen 23 er i den forbindelse slik at den ikke tillater den å passere gjennom hullet 25 som er tildannet i det øvre blad 3 for å motta hylsen 22 og befinner seg koaksialt i forhold til hullet 2a som mottar hylsen 18 og er tildannet i det midtre blad 2.

En gjenget og knudrete ringmutter 27 som etablerer stillingen for det midtre blad 2 med hensyn til bladene 1 og 3, er montert rundt og kan vandre fritt langs hylsen 22, idet ringmutteren 27 har en ytre diameter som er større enn den for hullet 25 og ved hjelp av friksjon står i inngrep med den gjengeforsynte flate 22a med en kule 27a som påvirkes av en fjær 27b under virkningen av en skrue 27c som kali-brerer friksjonen. Det er åpenbart at dreiningen av den knudrete mutter 21 på tappen 20 bevirker aksial forskyvning av sistnevnte inne i hylsen 18, som er tildannet i ett med det midtre blad 2, og når stempelorganet da ikke er i drift er det mulig å justere vinkelåpningen under arbeidsbetingelser for det midtre blad 2 med hensyn til det nedre blad 1, fordi tappen 20 kommer til anngrep mot underlagsbladet 1. Justeringen kan utføres med stor presisjon på grunn av den meget lille stigning av skruegjengene og også fordi den utføres i henhold til splittede dreininger av tappen 20, noe som er mulig på grunn av fjæren 19 som virker på det prismatiske parti 20b av tappen 20 som bare får dreie seg trinn for trinn.

På den samme måte er det mulig å justere vinkelåpningen under arbeidsbetingelser, mellom det midtre blad 2 og det øvre blad 3 ved påvirkning av den midtre knudrete ringmutter 26 som er låst på plass ved toppen av hylsen 22. I dette tilfelle er det flensen 23 som understøtter det øvre blad 3 som blir hevet mot virkningen av fjæren 12 for trykkorganet 7 som med sin fjær 11 også virker på det midtre blad 2.

Også den øvre plate 3 blir justert ved splittede dreinging-er av hylsen 22 på grunn av virkningen av fjæren 24 som presser den plane overflate av den prismatiske ende 18b av hylsen 18 i den hensikt å justere den maksimale vinkelåp-ning mellom henholdsvis bladene 1, 2 og 2, 3 når stempelorganet er i drift, dvs. under forbredende betingelser er det nødvendig å forskyve den knudrete ringmutter 27 langs hylsen 22 opp til det ønskede punkt. Dersom man f.eks. antar at stempelet 15 for avstandsorganet 8 kommer ut langsomt, vil den påfølgende heving av det øvre blad ikke bevirke en forskyvning av det midtre blad inntil det øvre blad 3 kommer i berøring med den knudrete ringmutter 27. Dersom bladet 3 fortsetter å heve seg, vil ringmutteren 27 ta med seg det midtre blad 2 som etter hvert vil skille seg fra underlagsbladet 21 inntil slutten av slaget for stempelet 15 og inntil der oppnåes den forhåndsbestemte posisjon. Mottagnings- og innrettningsområdene for konturene av de stoffer som skal innrettes og sammensys, blir dannet ved hjelp av begge de indre flater av henholdsvis det øvre blad 3 og det nedre blad 1, og av begge motsatte flater av det midtre blad 2, slik det fremgår av fig. 1, 2, 3 ,5 og 6 på den venstre side av styreelementet 9. De nevnte områder er av-grenset innover ved hjelp av tre vertikale sylindriske pinner 28a, 28b, 28c som konturene av de lag som skal innrettes, slår an mot. Slike pinner er festet til underlagsbladet 1 og er ført gjennom de andre blader 2 og 3 i åpningene 29a, 29b, 29c og 29'a, 29'b, 29'c som er store nok til ikke å hindre vinkelforskyvningen av bladene 2 og 3 vekk fra bladet 1.

På de nevnte pinner 28a, 28b, 28c, i tilfelle ytterligere automatisering, kan der være anordnet følere, (f.eks. foto-celle som er skjematisk vist ved stiplet strek på fig. 3), som er innrettet til automatisk å avføle nærværet av lagene i innretningen ifølge oppfinnelsen. Ved en annen utførel-sesform for oppfinnelsen er der i tillegg til sammenstillingen av anslagspinnene 28a, 28b, 28c som allerede beskrevet, anordnet en annen sammenstilling av pinner som er festet til bladet 2 og er plassert parallelt i forhold til den første sammestilling. Det er ordnet slik for å skaffe den forskjøvne innretting av konturene. Der er anordnet et organ for å gjøre lettere vandringen av konturene av stoffet mot anslagspinnene 28a, 28b, 28c og da innrettingen av disse i området for mottagning og innretting av konturene av lagene og spesielt på det øvre blad 3 og det nedre blad 1 nær dettes frie ende som er avsmalnende tilordnet i den hensikt å skaffe en flate som letter innføringen av stofflagene T og t. I henhold til en første utførelsesform vist på fig. 5 omfatter organene to utkastere som muliggjør ut-blåsing av viftelignende stråler av trykkluft som kan orienteres, idet utkasterne er tildannet av plater 32 som er låst i sine respektive seter.

I den forbindelse er der både i det øvre og det nedire blad henholdsvis 3 og 1, anordnet sylindriske seter 31b, 31a med kjegleavkortede seksjoner mot den indre flate av bladene. Flatene 31a, 32b rommer i de nevnte seter og er tilpasset de kjeglestump-formede seksjoner av setene, og skaffer således en avtetting med unntak for en viss bue, f.eks. 60° av dennes utstrekning, idet formen av platene også skaffer et gjennomgående hull 34a, 34b som brukes som ejektor for den trykkluft som kommer inn gjennom en kanal 35a, 35b til kamrene anordnet under platene. Luften blir tilført ved hjelp av en trykkluftkilde (ikke vist) gjennom eventuelle strømningsstyreventiler 36a, 36b (fig. 1) anordnet opp-strøms i forhold til kanalene 35a, 35b. Trykkluften skaffer en virvlende stråle som kommer ut fra setet og tangensialt i forhold til den respektive plate for således å danne en luftpute i den nevnte retning for muliggjøring av innretting av lagene. En modifikasjon av innrettingsorganene skaffer plater 32'a, 32'b med en konveks flate som kommer til inngrep med laget, samt like trekk som de tidligere plater hva angår trykkluftejektorene, idet slike plater også er i stand til å komme til inngrep med laget ved hjelp av friksjon, slik det vil bli beskrevet senere.

Virkemåten for innretningen til å innrette konturene av lagene som skal legges oppå hverandre og sammesys i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er som følger: Det antaes at innretningen allerede er installert i frem-stillingslinjen nær systasjonen 5, slik det er fist på fig. 1. Operatøren påvirker stempelorganet 8 slik at innretningen kan innta den posisjon som er vist på fig. 2. Ved påvirkning av den større ringmutter 27 på organet 9 som styrer vinkelåpningen av bladene, velges de mest passende vin-kelåpninger for å gjøre letter innføringen av lagene T og t hvis konturer skal legges oppå hverandre og innrettes for senere sammesying. Retningen for innføringen er vist ved pilen B på fig. 2, hvor T' angir et stoff med større tykkelse og konsistens i forhold til et annet stoff t som kan være et for, hvilket viser hvordan innretningen i henhold til oppfinnelsen kan behandle forskjellige materialer av forskjellig tykkelse. Stempelorganet 8 blir deretter deak-tivisert. Stempelet 15 vender tilbake til sitt hus 8a i den retning som er vist ved pilen C på fig'. 2 og. bladet 2 og 3 blir senket i retning for pilen D i den hensikt å skaffe en passeringsbane med en passende tykkelse for det materiale som skal sys. Den nye posisjon av innretningen er vist på fig. 3. De motvirkende fjærer 11 og 12 for trykkorganet 7 blir passende justert i henhold til fremfor alt den maksimale tykkelse av konturene av lagene som er konstruert for å vandre mellom bladene 1, 2, 3, idet nevnte tykkelse kan være avhengig av ikke bare den aktuelle konsistens av stoffene, men også av allerede eksisterende folder eller sømm-er . På denne måte velger man den minimale spalte som må garan-teres mellom bladene i mottagnings- og innrettingsområdet i henhold til tykkelsen av stoffene. Stofflagene T og t må tilføres slik at de kan vandre med en meget redusert friksjon for ikke i alt for stor grad å bremse virkningen av mateutstyret på symaskinen. Spaltene mellom det midtre blad 2 og det nedre blad 1, og mellom det øvre blad 3 og det midtre blad 2 blir valgt ved hjelp av den mindre ringmutter 21 og den midtre 26 for styreenheten 9, som funksjonerer slik det allerede er omtalt og vist. Når der er valgt passende spalter kan de organer som tjener til å gjøre innrettingen lettere, bli aktivert og syoperasjonen kan startes.

Dersom organene som tjener til å gjøre innrettingen lettere, er trykkluftorganene, blir platene 32a, 32b passende orientert slik at virkningen av trykkluften har en tendens til å bringe konturene av stofflagene mot motholdsorganene 28a, 28b, 28c. Fordelen med å kunne svinge platene er at der fremskaffes en perfekt innretting under forskjellige driftsbetingelser på grunn av forskjellige materiale som kommer på tale. Når luftstrålen blir rettet slik at den kolliderer foruten med innrettingssammenstillingen også med området for operatøren, skaffes der en utbretting av de stoffer som.har en tendens til å krølle seg, og når luftstrålen blir rettet slik at den kolliderer foruten med innrettingssammenstillingen også med området motsatt det oven-nevnte, skaffes der en bedre betingelse for visse typer stoffer og en viss avkjøling av symaskinnålen. Regulerings-ventilene 36a, 36b for trykkluftstrømmen må styres slik at det ikke bevirker altfor sterke stråler som kan krølle stoffene.

En ytterligere fordel med den foreliggende oppfinnelse er muligheten til å erstatte de plane plater i henhold til oppfinnelsen med konvekse plater 32'b og 32'a fordi man ved justering av den elastiske belastning av fjærene 11 og 12 i trykkorganet 7 gjør det mulig å skaffe inngrepsområder på platene som bevirker at lagene avviker slik at de kan rettes mot anslgsorganene, som således gir innrettingen. I den forbindelse har anslagsorganene 28a, 28b, 28c sine akser liggende i et vertikalplan som med en liten vinkel står på skrå i forhold til systasjonen 5 og til det plan som krysser planet som passerer gjennom den langsgående akse for organene 7 og 9, slik det fremgår av fig. 1.

Når konturene av de stoffer som skal sammensys, har vandret ut over anordningen eller innretningen ifølge oppfinnelsen, må de allerede omtalte styreoperasjoner repeteres i den hensikt å innføre de neste lag hvis ikke typene og kvalite-tene for stofflagene forblir de samme.

Det skal tilføyes at til og med to lag kan samtidig føres mellom et par blader, og i dette tilfelle er også det

midtre blad 2 forsynt med et trykkluftsystem som forenkeler innrettingen av det innerste lag. Det skal også påpekes at når to lag som har meget forskjellige egenskaper i forhold til hverandre, skal sys sammen, f.eks. et noe løst materiale mellom bladene 3 og 2 og et grovere materiale mellom bladene 2 og 1, kan begge utførelsesformer for forenkling av innrettingen være anordnet i forbindelse med anordningen ifølge oppfinnelsen, f.eks. trykkluftorganer på bladet 1 og friksjonsorganer på bladet 3.

I henhold til en annen utførelsesform for oppfinnelsen kan bladene på innretningen utgjøre et antall på 4 for således å sy tre lag samtidig.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen slik den er vist på tegningsfigurene tillater at den høyre side av lagene i forhold til operatøren kan innrettes og deretter sys. Det er selvsagt at i tilfelle av spesiell krav er det mulig å fremskaffe en anordning som er spesiell i forhold til det som er beskrevet her, f.eks. at der kan skaffes innretting av den venstre side av lagene i forhold til operatøren. Spesielt er en slik innretning vist på fig. la.

Claims (4)

1. Innretning for å innrette konturene av to lag av stoff i forbindelse med en industriell symaskin, idet innretningen omfatter tre hovedsakelig rektangulært formede blader (1, 2, 3) som er anordnet det ene over det annet og hengslet ved den ene ende til en tverrgående hengseltapp (4), idet det nederste blad (1) blir understøttet nær en systasjon (5), samtidig som et av de to•lag blir matet mellom det øverste og midtre blad og det annet lag mellom det midtre og nederste blad, samtidig som der er anordnet organer for å påvirke vinkelåpningen av bladene og bevege bladene fra hverandre for å tillate innføring av lagene, karakterisert ved at innretningen omfatter organer for å forenkle innføring og innrettingen av en av konturene av stofflagene mellom det øvre og midtre blad og innføringen og innrettingen av konturen av det annet stofflag mellom det midtre og det nederste blad, idet organene omfatter to runde like plater, idet den første av disse (32a) er montert i sitt eget sete (31a) som er tildannet i den indre flate av bladenden, motsatt hengseltappen (4) for det nederste blad, samtidig som den annen plate (32b) er montert i sitt eget sete (31b) som er tildannet i den indre flate av enden, motsatt hengseltappen (4) for bladet, idet aksen for den første plate (32a) er vinkelrett til den nedre flate av det nederste blad og aksen for den annen plate (32b) er vinkelrett i forhold til den øvre flate av det øverste blad, samtidig som platene har en sirkulær periferi med koniske sider som skaffer en tetning mellom hver av dem og det respektive sete med unntak av en viss bue av nevnte periferi, hvor en spalte eller ejektor er tildannet, og hvorigjennom en viftelignende strøm av trykkluft slipper ut, samtidig som der er anordnet et sirkulært kammer under hver plate og mellom platen og det respektive sete for at nevnte luftstrøm skal komme gjennom kanaler (35a, 35b) som er forbundet med en trykkluftkilde gjennom kalibrerings-ventiler (36a, 36b), samtidig som platene kan svinges om sin respektive akse.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at platene (32a, 32b) har et tverrsnitt i form av en rett-avkortet kjegle med flate topp- og bunn- . flater.

3. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at flaten på hver plate, spesielt flaten av den plate som vender mot vedkommende lag, er opp-svulmet.

4. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at buen av periferien dekker ca. 60°.