NO158853B - Langrennski. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en langrennski med en løpeflate som over skiens lengde har varierende gliegenskaper, idet det over en del av løpeflaten er anordnet strukturerte, i løpeflaten integrerte og tilbakeglidningshemmende klatremidler.

Med slike strukturerte, i løpeflaten integrerte klatremidler forstås her skjellutforminger, trinn, pelslignende belegg og spesielle mikrostrukturer av løpeflaten, dvs, midler som pga. den geometriske utforming hindrer en bakoverglidning av langrennskien i frasparkfasen, men virker mindre hemmende i glidefasen, altså når langrennskien glir fremover. I tillegg til disse kjente mekaniske klatremidler anvendes det ved langrennløping også spesielle smurninger for å oppnå til-bakeglidningshemming under frasparkfasen.

Klatremidler anordnes vanligvis i det minste i det løpe-flateområde som ligger under skibindingen, slik at man derved under frasparket skal kunne overføre den nødvendige fra-sparkkraft og således hindre tilbakeglidning. I glidefasen, hvor langsrennskien er mindre belastet, vil imidlertid de på kjente måter anordnede strukturerte klatremidler gi dårligere glideegenskaper enn glatte løpeflatebelegg. Dessuten vil f.eks. skjell eller trinn gi støv og lugging under glidefasen i hårde løypespor og på ujevnt underlag. Pels har i og for seg dårlige gliegenskaper. Smøring av en glatt løpeflate gir riktignok mulighet for tilpassing av glide- henholdsvis frasparkegenskapene til føreforholdene, men fremfor alt for uøvede løpere, men også for øvede løpere henholdsvis deres tekniske assistener under renn, vil det ofte være vanskelig

å finne den riktige smurning. Endrer føreforholdene seg i løypen så vil en riktig smøring være nesten umulig, og i stigninger vil adhesjonen til den smurte løpeflate vanligvis ikke være tilstrekkelig til å kunne hindre en uønsket tilbakeglidning.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en langrennski av den innledningsvis nevnte type, ved hvilken langrennski man unngår dårlige gliegenskaper, slik man kjenner dem fra de hittil vanlige strukturerte klatremidler, samtidig som skien vil ha en tilstrekkelig hemming mot tilbakeglidning i frasparkfasen.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen derved at de strukturerte klatremidler er anordnet i de løpeflateområder som foran og/eller bak grenser til et midtre løpeflateområde som er fritt for mekaniske klatremidler og utstrekker seg under bindingsmonteringsstedet, over en lengde på 0,15 til 0,35, fortrinnsvis 0,20 til 0,30 av skiens lengde.

Det uten strukturerte klatremidler utførte midtre område muliggjør en anordning der av et løpeflatebelegg med bedre glideegenskaper enn i de områder hvor de strukturerte klatremidler befinner seg, og på den måten bedres dermed totalt sett langrennskiens glideegenskaper under glifasen. De i en avstand fra løpeflatens midte foran og/eller bak anordnede klatremidler påvirker ikke gliegenskapene i vesentlig grad. Dessuten har det vist seg at anordningen av de strukturerte klatremidler i disse områder medfører at man unngår den hittil vanlige støy fra trinn- eller skjellbelegg, samt lugging.

For å bedre vedheftet i frasparkfasen kan den nye langrennski smøres med vanlige spesialsmurninger i løpeflatens midtområde .

Ifølge et videre inventivt trekk er det for samme formål fordelaktig dersom det midtre, for strukturerte klatremidler frie område dannes av et løpeflatebelegg med i det minste sonevist dårligere gliegenskaper enn et løpeflatebelegg av polyetylen, idet man herunder som referansemateriale mener slik polyetylen som vanligvis anvendes for skiløpeflater (lavtrykkspolyetylen, ekstrudert eller sintret).

En foretukken utførelsesform av oppfinnelsen, med gode gliegenskaper og god hemming mot bakoverglidning i frasparkfasen går ut på at det i løpeflatens midtre område anordnede og fortrinnsvis delvist av polyetylen bestående løpeflate-belegg inneholder silikonkautsjuk som glihemmende substans. På samme måte som ved smøring kan man herved oppnå en adhesiv hemming mot tilbakegliding. Smøringen kan imidlertid bort-falle. Det i frasparkfasen utøvede større trykk i det midtre område medfører at det der i forhold til de strukturerte klatremidler godt glidende, adhesivt virkende løpeflatebelegg med glidehemmende substanser, sammen med de utenfor dette område anordnede, under mindre trykkpåvirkning stående, strukturerte klatremidler, vil være tilstrekkelig til å hindre en tilbakeglidning i frasparkfasen.

Løpeflaten til den viste langrennski har et under det fremre bindingsbefestigelsesområde Bl forløpende midtområde 1. Foran og bak dette midtområde følger respektive områder 2 og 3. Her er det anordnet strukturerte klatremidler i form av trinn eller skjell 4. Det fremre bindingsbefestigelsesområde Bl ligger symmetrisk om montasjepunktet M for den ikke viste binding og har en lengde på ca. 10 cm. Området 1, hvor det ikke forefinnes strukturerte klatremidler, har eksempelvis en lengde på omtrent 40 - 60 cm og strekker seg fortrinnsvis usymmetrisk relativt bindingsmonteringspunktet M, her med et lengre delområde foran punktet og et kortere delområde båk punktet. Grunnen til dette er at i frasparkfasen vil løperens belastningstyngdepunkt forskyve seg til området foran bindingsbefestigelsespunktet M. Når det gjelder dimensjoner-ingen av områdene 2 og 3 med strukturerte klatremidler, så foreslås det området foran og/eller bak med en lengde på omtrent 15 til 20 cm, slik at man derved foran henholdsvis bak disse områder 2 henholdsvis 3 fremdeles vil ha tilstrekkelig lange, rene gliområder.

I det midtre område 1 er det anordnet et løpeflatebelegg 5. Dette består i hovedsaken av polyetylen blandet med en gl ihemmende substans, dvs.en substans som reduserer gllde-evnen. Slik substans kan eksempelvis være silikonkautsjuk. Løpeflatebelegget 5 virker som adhesivt klatremiddel og har bedre gliegenskaper enn strukturerte klatremidler, eksempelvis trinn eller skjell 4. Dessuten gir et slikt løpe-flatebelegg ingen støy under glifasen. Man unngår også den ellers vanlige lugging som man erfarer ved bruk av strukturerte klatremidler i det midtre område.

I frasparkfasen vil det midtre adhesive klatremiddel (polyetylen-silikonkautsjuk-belegg 5) sammen med de i frasparkfasen mindre belastede strukturerte klatremidler (trinn 4) være tilstrekkelig til å hindre en tilbakeglidning under alle føreforhold.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det viste utførelseseks-empel. Eksempelvis kan det i det midtre område 1 være anordnet et vanlig PE-belegg. Dette kan alt etter førefor-holdene smøres og således likeledes utnyttes som adhesivt klatremiddel. Som strukturerte klatremidler i områdene 2 og 3 kan det også benyttes andre strukturer enn de antydede trinn og skjell 4. Man kan også tenke seg pelslignende belegg, eller en spesiell tilbakeglidningshemmende mikrostruktur i løpeflaten.

Claims (5)

1. Langrennski med en løpeflate som har varierende gliegenskaper over skiens lengde, idet det over en del av løpef laten er anordnet strukturerte, i løpeflaten integrerte og tilbakeglidningshemmende klatremidler, karakterisert ved at de strukturerte klatremidler (4) er anordnet i de områder (2,3) av løpeflaten som foran og/eller bak grenser til et midtre område (1) av løpeflaten, hvilket område (1) er fritt for strukturerte klatremidler og utstrekker seg under bindingsmontasjepunktet (M) over en lengde på 0,15 til 0,35, fortrinnsvis 0,20 til 0,30 av skiens lengde.

2. Langrennski ifølge krav 1,karakterisert ved at det midtre, frie område (1), hvortil fremre og/eller bakre områder (2,3) med strukturerte klatremidler grenser, er dannet av et løpef latebelegg som i det minste sonevis . har dårligere gliegenskaper enn et løpeflatebelegg av polyetylen.

3. Langrennnski ifølge krav 2, karakterisert ved at det i løpeflatens midtre område (1) fortrinnsvis delvis" av polyetylen bestående løpeflatebelegg som glidehemmende substans inneholder silikonkautsjuk.

4. Langrennski ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at at områdene (2,3) med de strukturerte klatremidler (2,3) har en respektiv lengde på ca. 15-30 cm.

5. Langrennski ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at det midtre område (1) strekker seg lengre forover enn bakover fra bindingsmonteringspunktet (M).