NO157845B - Anordning til sideveis styring av en stoevel festet paa en ski samt langrennstoevel tilpasset nevnte anordning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for sideveis styring av en støvel som med sitt tåparti er festet til en langrennski, omfattende en styrelist på skiens overflate og en rille i støvelens såle, som har stort sett samme tverrsnitt som styrelisten og som legger seg gradvis over denne etter hvert som foten ruller og settes flatt ned på skien.

Oppfinnelsen vedrører også en langrennstøvel

som er anordnet for å sikre slik sideveis styring.

Det er kjent forskjellige anordninger som sikrer sideveis styring av en langrennstøvel i forhold til skien. Noen av disse anordninger gjør bruk av en langsgående styrelist som samvirker med en rille med samme form i støvelens såle, slik at sideveis styring av støvelen sikres når den ruller, det vil si når den settes flatt ned på skien, hvor denne langsgående styre- eller sentreringslist rager over hele fotsålens støtteområde. En slik styreanordning er beskrevet i fransk patentskrift 2.443.853.

I kjente styreanordninger har styrelisten et tverrsnitt som er symmetrisk i forhold til et langsgående vertikalplan. Med andre ord har listens to langsgående sideflater samme gjennomsnittlige hellning i forhold til skiens horisontale overflate. Imidlertid må denne helningen, dvs. vinkelen mellom sideflaten og skiens horisontale overflate, være ganske "bratt" for at styrelisten skal danne en effektiv sideveis støttekant for støvelen når den utøver en kraft både i retning utover, nedover og bakover på skien, det vil si når skiløperen foretar det man kan kalle et "halvt skøyte-steg". I denne langrennsteknikken holdes bare én av skiene, for eksempel den venstre ski, i skisporet, mens skiløperen hele tiden, med gjentatte bevegelser skyver fra med den andre ski (i dette tilfelle med den høyre ski) på siden av sporet, slik at når høyre ski støtter på snøen, danner den med venstre ski en skarp vinkel med åpning forover. Men selv om helningen på styrelistens skråttstilte sideflate økes, slik at støvelens sideveis støtte bedres, forårsaker dette en dårligere sentrering av støvelen. Man må derfor finne et kompromiss som sikrer god sideveis støtte samtidig som støvelens sentrering sikres og snøen ikke legger seg under støvelens såle.

Den foreliggende oppfinnelse har som formål å bøte på ulem-pene ved kjente anordninger ved å tilveiebringe en anordning med et spesielt enkelt prinsipp som sikrer fremragende sideveis styring av støvelen samtidig som resentreringen av støvelen er utmer-ket og snøen ikke samler seg opp.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at styrelisten har et asymmetrisk tverrsnitt.

Ifølge en utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen er styrelisten på den siden som vender mot innersiden av den skien den befinner seg på, det vil si den siden som har en gjennomsnittlig helning i forhold til skiens horisontale overflate som er større enn helningen på dens ytre sideflate, som vender mot skiens ytterside.

Anordningen ifølge oppfinnelsen har dermed den fordel at som følge av at styrelistens ytre sideflate har en gjennomsnittlig "svak" helning i forhold til skiens horisontale overflate, hoper ikke snøen seg opp på denne flate, men faller utenfor skien slik at denne flate hele tiden holdes fri for snø. Styrelisten kan dermed hele tiden fylle sin funksjon på best mulig måte, blant annet hva angår støvelens støtte sideveis, som da sikres ved den indre skråttstilte sideflaten, som har liten bredde, men sterk helning.

Selvfølgelig kan asymmetrien være omvendt av det som er beskrevet ovenfor, slik at sideflaten som har sterkest helning anbringes på skiens ytterside, mens den sideflate som har svakest helning anbringes mot skiens innerside. I dette tilfelle vil støv-elens støtte sideveis under gang med "halve skøytesteg" sikres ved sterk gnidning eller støtte mot den indre skråttstilte sideflate som har svak helning og stor bredde, idet denne helning her også vil sikre at snøen faller ut på siden.

Listen for sideveis styring med sideflater med forskjellig

helning, kan bestå av et uavhengig stykke som er anbrakt på skien, eller den kan være utformet i ett med skien, enten opphøyet i forhold til skiens øvre overflate, eller i flukt med denne overflate. I dette siste tilfellet vil den være avgrenset av langsgående og

tverrgående utsparinger som munner ut i skiens kanter.

Langrennstøvelen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at støvelens såle har en midtre langsgående rille med skråttstilte sideflater som har forskjellig helning og som har samme tverrsnitt som den midtre styrelisten.

I det etterfølgende vil det bli beskrevet forskjellige ut-førelsesformer av oppfinnelsen under henvisning til de medfølgende tegninger hvori:

Fig. 1 viser et planriss av en del av et par langrennski som begge er utstyrt med en anordning for sideveis styring av en støvel, hvor skiene danner en skarp vinkel med åpning forover i stilling for "halvt skøytesteg". Fig. 2 viser den del av høyre ski der den langsgående list for sideveis styring befinner seg, sett bakfra i delvis perspektiv og i større skala. Fig. 3 viser et tverrsnitt etter linjen III-III i fig. 1, i større skala, av den høyre langrennskien og sålen på en langrenn-støvel satt ned på den del av skien hvor den langsgående list for sideveis styring befinner seg. Fig. 4-12 viser tverrsnitt av forskjellige utførelsesformer av profilen til den langsgående styrelist. Fig. 13 viser et tverrsnitt av en styrelist der den sideflate med størst helning vender mot skiens ytterside. Fig. 14 og 15 viser skjematiske planriss av noen utførelses-former. Fig. 1 viser to langrennstøvler, en høyre støvel 1 og en

venstre støvel 2, som er festet i forkant respektivt til en høyre langrennski 3 og en venstre langrennski ved hjelp av egnete bind-inger 5 av vilkårlig kjent type. Festeanordningen kan for eksempel være av de typer som beskrives i franske patentskrifter 75 08182 og 79 02513. Hælen på begge langrennstøvlene er fri i det minste vertikalt slik at foten kan rulle forover, der denne rulling består i at hælen løftes, eller der foten tvertimot ruller ned slik at støvelen 1 og 2 settes flatt ned på skien 3, 4.

Anordningen ifølge oppfinnelsen, som har et formål å sikre sideveis styring av hver av langrennstøvlene 1, 2 når disse ruller ned, dvs. når de settes flatt ned på skien, består av langsgående styrelister 6, 7 på skiene 3 og 4. Denne list 6, 7 kan være anbragt på skien eller være utformet i ett stykke med den. I dette siste tilfellet kan den være opphøyet i forhold til skiens øvre overflate, eller den kan være anordnet i skiens øvre overflate som i fig. 2 og 3. I disse figurer, som viser høyre støvel 1 og høyre ski 3, er listen 6 avgrenset på begge sider av langsgående utsparinger 8, 9 både i den høyre skiens 3 øvre flate 3a og

i dens venstre 3b og høyre 3c vertikale kanter. Dermed vil styrelistens 6 øvre flate 6a være i flukt med det øvrige av skiens øvre flate 3a. Faktisk er styrelistens øvre flate 6a en del av skiens øvre flate 3a, men den har mindre bredde enn denne.

Styrelisten 6 kan være støpt sammen med resten av skien, eller den kan anbringes ved utsparing av de to langsgående utsparinger 8, 9 i det materiale som skien fremstilles av.

I den utførelsesform som er vist i fig. 1-3 har styrelisten 3 et konstant tverrsnitt i form av en trapes. Den er avgrenset på begge sider av to skråttstilte sideflater 6b, 6c som er forbundet henholdsvis med støtteflåtene 11, 12, som munner ut i skiens kanter 3b, 3c. De to skråttstilte sideflater 6b, 6c danner, sammen med støtteflåtene 11, 12 respektivt stumpe vinkler som utgjør utsparingene 8, 9.

Ifølge oppfinnelsen har styrelisten 6 et asymmetrisk tverrsnitt. Med andre ord har sideflatene 6b og 6c forskjellig helning. Nærmere bestemt danner den venstre, eller indre skråttstilte sideflate 6b, som vender mot innersiden I av høyre ski 3, med andre ord mot den venstre ski 4, med skiens horisontalplan en vinkel b som er større enn vinkelen c mellom dette samme plan og den høyre, eller ytre skråttstilte sideflate 6c, som vender mot skiens ytterside E. Denne skråttstilte ytre flate 6c har en mindre helning c som gjør at snøen faller av og ut når skiløperen foretar "halve skøytesteg" som vist i ifg. 1, og som det senere skal presiseres.

Styrelisten 6 samvirker med en langsgående rille 13 i langrennstøvelens 1 såle 14, slik det fremgår av fig. 3. Denne rille 13 har i profil et tverrsnitt av stort sett samme form som styrelisten 6, det vil si at den har form som et asymmetrisk trapes med øvre horisontale grunnflate 13a og to skråttstilte sideflater 13b, 13c, med respektive helninger b og c som er forskjellige. Som det fremgår av fig. 3, vil den langsgående rille 13 i sålens 14 nedre flate legge seg over den midtre styrelist 6.når langrennstøvelen 1 rulles helt flatt ned på skien 3. Den trapesformete rilles 13 skråttstilte sideflater 13b, 13c, glir delvis bakover over styrelistens 6 skråttstilte flater 6b, 6c når foten ruller ned, og sikrer på denne måte at skoen sentreres. Den midtre, langsgående rille 13 i sålen 14 er avgrenset av to sidelister 15, 16 som legger seg respektivt i de to laterale utsparinger 8, 9. Når foten står flatt ned på skien, skal støvelen 1 helst bare ha støtte på skien i de to sidelister 15, 16, som støt-ter seg, i sine nedre flater, på de tilsvarende støtteflater 11, 12 i utsparingene 8, 9. Med andre ord er rillens 13 dybde større enn styrelistens 6 høyde. Derfor vil bunnen 13a av rillen 13 be-finne seg i en mindre avstand fra styrelistens 6 øvre flate 6a.

I en utførelsesform kan bunnen 13a av sålens rille 13 støtte seg på styrelistens 6 øvre flate 6a. Det vil da være fritt rom mellom den nedre flate i sålens sidelister 15, 16 og utsparingenes 4 flater 11, 12.

Når skiløperen utfører "halve skøytesteg", beholder han venstre ski 4 i sporet i retning fremover som vist med pilen F i

fig. 1, og skyver fra på snøen gjentatte ganger med høyre ski 3 på høyre side av sporet, slik at den sammen med venstre ski 4 danner en spiss vinkel med åpning forover. Når skiløperen skyver fra med høyre støvel 1 på høyre ski 3, vil støvelen utøve en kraft som virker i retning utover, bakover og nedover på skien 3, som vist med pilen F i fig. 1. Denne kraft utøves når venstre skråttstilte sideflate 13b i sålens 6 rille 13 kommer i kontakt med listens 6 venstre, eller indre skråttstilte sideflate 6b, som tjener som støtteflate, idet disse flatene har den største helning b i forhold til skiens horisontale overflate. Derimot utøves ingen kraft mellom de to høyre skråttstilte sideflater 13c og 6c, som har en svakere helning c. Som følge av denne svake helning vil den snø som ellers hadde lagt seg på den ytre skråttstilte flate 6c på listen 6 falle ned på denne og kastes ut, slik at man unngår opp-samling av snø på dette sted, noe som ville kunne virke inn på effektiviteten til anordningen for sideveis styring. Fig. 4-7 viser eksempler på forskjellige tverrsnittprofiler som skiens styrelist kan ha, samt rillen som samvirker med denne i støvelens såle. Fig. 4 viser et tilfelle hvor styrelisten 17 har tverrsnitt i form av et triangel. Nærmere bestemt har denne list 17 en indre sideflate 17b på venstre side, dvs. på den side som vender mot

skiens innerside I, og sideflaten danner en spiss vinkel b i forhold til skiens horisontale overflate. På høyre side, dvs. på den side som vender mot yttersiden E, har listen en ytre sideflate 17c som er skråttstilt i en vinkel c, som er mindre enn vinkelen b. Disse to

sideflater faller . sammen langs en langsgående rygg 17d som er forskjøvet mot venstre i forhold til skiens 3 vertikale langsgående symmetriplan P. Skistøvelen 1 har en rille 18 i sålen 14 med triangulært tverrsnitt av samme form som styrelisten 17.

I den utførelsesform som er vist i fig. 5, har styrelisten 19 på høyre ski 3 en plan øvre flate 19a som er forbundet med støtteflaten 11 på innersiden eller venstre side I, med en skråttstilt flate 19b med vinkel b i forhold til skiens horisontale overflate, og med en flate 19d som er perpendikulær på denne horisontale overflate, og på yttersiden, med to skråttstilte flater med forskjellig helning, en øvre skråttstilt flate 19f med større helning, som avgrensens av tre langsgående rygger, en øvre rygg 19g i forbindelse med den øvre horisontale flate 19a, en midtre rygg 19h i forbindelse mellom de to skråttstilte flater 19e og 19f, og en nedre rygg 19i i forbindelsen mellom den nedre skråttstilte flate 19f og den høyre eller ytre støtteflate 12. I dette tilfelle kan man anse at de to høyre skråttstilte sideflater 19e, 19f sammen har en gjennomsnittlig helning som defineres av vinkelen c som dannes mellom skiens horisontale overflate og det plan som går gjennom den øvre langsgående rygg 19g og den nedre langsgående rygg 19i. Selvfølgelig har rillen 21 i skistøvelens 1 såle 14 et tverrsnitt av samme form som styrelisten 19.

I den utførelseform som vises i fig. 6, fremviser styrelisten 22 en øvre horisontal flate 22a, en indre eller venstre sideflate 22b med krum profil, samt en ytre eller høyre sideflate 22c som også har krum profil. De to krumme sideflater 22b, 22c er forbundet med den øvre horisontale flate 22a på hver sin side langs de øvre langsgående rygger 22d og 22e, og med støtteflåtene 11, 12 gjennom nedre langsgående rygger 22f og 22g. Dermed vil den indre sideflate 22b, med relativt svak krumningsradius, ha en gjennomsnittlig helning b som defineres av vinkelen mellom skiens horisontale overflate og det plan som går gjennom de to rygger 22d og 22f. På samme måte har den ytre sideflate 22c en gjennomsnittlig helning c som defineres av vinkelen mellom skiens horisontale overflate og det plan som går gjennom de to rygger 22e og 22g. Som i foregående tilfeller, fremviser skistøvelen 1 en rille 23 i sålen 14 som har samme tverrsnitt som styrelisten 22.

I den utførelseform som er vist i fig. 7, har styrelisten 24 et helt krumt tverrsnitt som dannens av to deler som er forbundet med hverandre langs ai øvre rygg 24a, der disse to krumme sideflater berører hverandre eller ikke. Den indre eller venstre sideflaten 24b har en krumningsradius som er mindre enn den ytre eller høyre sideflatens 24c krumningsradius. Disse to sideflater 24b og 24c er forbundet med støtteflåtene 11 og 12 i de undre langsgående rygger 24d og 24e. Den indre sideflate 24b, som strekker seg mellom øvre 24a og nedre rygg 24d, fremviser en gjennomsnittlig helning b i forhold til skiens horisontale overflate. Denne helning defineres som det plan som går gjennom de to ovennevnte rygger. På samme måte har den ytre krumme sideflate 24c en gjennomsnittlig helning c som defineres som det plan som går gjennom de to rygger 24a og 24e. Skistøvelen 1 har en rille 25 i sålen 14, som har samme tverrsnitt som styrelisten 24.

Selvfølgelig kan man tenke seg andre profiler enn dem som er beskrevet i eksemplene ovenfor, både for styrelisten på skien og for rillen i skosålen, der profilene består av en kombinsjon av rette og/eller krumme partier. Som tidligere nevnt, kan de forskjellige styrelister også bestå av stykker som er anbragt på skiens øvre overflate.

Styrelistens indre og ytre sideflater kan ha en gjennomsnittlig helning b, respektivt c, som er konstant i hele listens lengde eller som varierer og gradvis øker fremover.

I den utførelsesform som er vist i fig. 8, er styrelisten 26, med triangulært tverrsnitt, en del av et stykke som er anbragt på skiens øvre overflate. Den triangulære listens 26 øvre rygg 26a er i dette tilfelle forskjøvet mot yttersiden E i forhold til skiens symmetriske lengdeplan P. Listens 26 sideflate 26b har en sterk helning b og vender mot skiens innerside I, mens den andre sideflate 26c, med svak helning c, vender mot skiens ytterside E.

I den utførelsesform som er vist i fig. 9, som liKner på den som vises i fig. 8, er styrelistens 26 øvre rygg 26a plassert tilnærmelsesvis i skiens langsgående symmetriplan. De skråttstilte sideflaters 26b og 26c respektive helninger b og c er større enn de tilsvarende helninger hos den styrelist 26 som vises i fig. 8.

Fig. 9, 10 og 11 viser utførelseformer hvor skiens 3 indre kant, her høyre skis venstre kant 3b, tjener som sideveis støtte-kant for støvelen. Støttekanten i motsatt retning er en skrå flate som samtidig sikrer at skoen resentreres.

I den utførelsesform som vises i fig. 10, løper den skrå flaten 27 mellom skiens 3 øvre overflate 3a og den horisontale støttekant 12 som munner ut i høyre kant 3c.

I den utførelsesform som er vist i fig. 11, løper den skrå flaten 28 over hele skiens bredde mellom venstre kant 3b, som tjener som sideveis støtteorgan, og høyre kant 3c, som her ikke anvendes for støtte sideveis.

I den utførelsesform som er vist i fig. 12, løper den skrå flate 29 mellom skiens 3 øvre overflate 3a og høyre kant 3c.

I alle de utførelsesformer av oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor, sikres den sideveis støtte av støvelen i retning utover av den skråttstilte sideveis flate på styrelisten som har den største helning b. Men andre ord er den skråttstilte sideflaten på styrelisten som har den største helning, vendt mot skiens innerside I, det vil si, mot den andre skien. Man kan likevel tenke seg dette anordnet motsatt, slik som det vises i fig. 13. I dette tilfellet vender den skråttstilte sideflaten 17b, som har den største helningen b på styrelisten 17, mot skiens ytterside E. Den sideveis støtte i retning utvoer sikres da, blant annet når høyre ski inntar den stilling som vises på fig. 1, ved at støvelen 1 har god støtte på sideflaten 17c, som har svak helning c, og som vender mot skiens innerside I. At denne støtten er så effektiv skyldes at støvelen 1 har god støtte i pilen R's retning på sideflaten 17c, som har svak helning og stor bredde. På denne måten kan de forskjellige styrelistprofiler som er vist i fig. 1-12 vendes om, slik at skiens ytterside E blir innsiden I og omvendt.

Claims (9)

1. Anordning for sideveis styring av en støvel som med sitt tåparti er festet til en langrennski, omfattende en styrelist på skiens overflate og en rille i støvelens såle, som har stort sett samme tverrsnitt som styrelisten og som legger seg gradvis over denne etter hvert som foten ruller og settes flatt ned på skien, karakterisert ved at styrelisten (6) har et asymmetrisk tverrsnitt.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at styrelisten på den siden som vender mot innersiden (I) av den skien den befinner seg på, det vil si på den siden som vender mot den andre ski, er utformet med en indre sideflate (6b) som har en gjennomsnittlig helning (b) i forhold til skiens horisontale overflate som er større enn helningen (c) på dens ytre sideflate (6c), som vender mot skiens ytterside (E).

3. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at styrelisten, på den side som vender mot innersiden (I) av den ski den befinner seg på, det vil si på den siden som vender mot den andre ski, er utformet med en indre sideflate (17c) som har en gjennomsnittlig helning (c) i forhold til skiens horisontale overflate som er mindre enn helningen (b) på dens ytre sideflate (17b) som vender mot skiens ytterside (E).

4. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at styrelistens (6) tverrsnitt har form som et ulikebenet trapes.

5. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at styrelistens (24) tverrsnitt har krum form, og at krumningsradiusen i dens indre del (24b) er mindre enn i dens ytre del (24c).

6. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at styrelistens (17) tverrsnitt har form som et triangel hvor den øvre rygg (17d) er forskjøvet mot skiens innerside i forhold til skiens vertikale og langsgående symmetriplan.

7. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at styrelistens (6) indre og ytre sideflater hver har en gjennomsnittlig helning (b) og (c) som er konstant i hele listens lengde.

8. Anordning i samsvar med kraven 1-6, karakterisert ved at styrelistens (6) indre og ytre sideflater hver har en gjennomsnittlig helning (b) og (c) som øker forover.

9. Langrennstøvel til bruk ved en anordning for sideveis styring av støvelen ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at støvelens såle (14) har en midtre langsgående rille (13, 18, 21, 23, 25) med skråttstilte sideflater som har forskjellig helning og som har samme tverrsnitt som den midtre styrelisten (6, 17, 19, 22, 24).