NO157411B - Beholderlukkekonstruksjon. - Google Patents

Description

En type uthellingstuter som. vanligvis gjenfinnes på tønner og beholdere av industriell størrelse, består av en sammenleggbar plasttut med en fleksibel veggdel som muliggjør at tuten kan heves fra en kompakt lagret eller innskjøvet stilling til en helt uttrukket hellestilling. Tutens hals er utvendig forsynt med gjenge for å motta et skruedeksel for gjenlukking. For å sikre mot lekkasje og klussing under transport eller lagring, blir tuthalsen til å begynne med avstengt med en i et med denne utformet forseglingsmembran. På grunn av lett og sanitær åpning blir disse membraner vanligvis ikke skåret ut med en kniv, men blir isteden forsynt med en periferiell rivesone eller svekningslinje og et trekklegeme for utriving.

Det må opprettholdes en nøye strukturell balanse ved avgjørelse av den riktige tykkelse av det gjenværende plastmateriale i den periferielle rivelinje.. Hvis denne tykkelse er for stor, blir rivingen vanskelig og forløper galt. Hvis den er for tynn,

vil utilsiktet brudd kunne oppstå. Denne strukturelle balanse er nå blitt ennå mer kritisk for å kunne oppfylle de nyere bestemmelser vedrørende emballasje fra UN (IMCO), som krever en ca. 2 m falltest (6 fot). Når en væskefylt beholder på ca. 19 liter (5 gallon) utstyrt med lukket, slippes fra en høyde på ca. 2 m (6 fot) dannes det en betydelig revnekraft ved væskepåvirkning på membranen som blir overført til den tynne rivesone av plast som omgir forseglingsmembranen. I på-virkningsøyeblikket bevirker denne kraft en alvorlig avbøyning eller bulking av den skivelignende forseglingsmembran, slik at brist i den med hensikt svekkede rivesone, ofte vil fremkomme. Unngåelse av brudd i rivesonen er.den prinsipielle tanke ved denne oppfinnelse.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en lukkekonstruksjon med utrivningsmembran for utlevering av væskeprodukter fra beholdere.

Ulempene ved den ovenfor beskrevne teknikkens stand blir effektivt overvunnet ved lukkekonstruksjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse og hvorav en form består av et plastlukke festet til omkretsen på en beholderåpninghals ved hjelp av en overliggende metallkrympering. Lukket har en sentral uthellings-åpning avstengt med en i et med denne støpt og tilbaketrukket forseglingsmembran omgitt av en svekket rivesone. Et trekklegeme for å lette utrivningen er forbundet i ett med membranens periferi og ligger over membranen i lagret stilling. Lukke-konstruks j onen kompletteres av et deksel som ligger over ut-hellingsåpningen og danner et rom over membranen for lagring av uttrekkingslegemet. I samsvar med oppfinnelsen er det inne i rommet anordnet et støttelegeme beregnet til å holde membranen tilbake mot overdreven utbøyning ved påvirkning av en trykkbølge.

Fordelene som tilveiebringes ved konstruksjonen ifølge oppfinnelsen trer tydelig frem, ifall en beholder skulle falle ned på sin toppdel, hvilket vanligvis bringer forseglingsmembranen til å bøye seg oppad og utad med resulterende alvorlig påkjenning på rivesonen. Tilbakeholdelse av denne alvorlige utbøyning ved hjelp av støttelegemet ifølge oppfinnelsen, som virker mellom membranen og dekselet, beskytter mot virkningen av bruddkrefter på rivesonen. Muligheten for utilsiktet brudd i rivesonen blir hovedsakelig eliminert.

Det er følgelig et hovedformål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en ny og forbedret beholderlukkekonstruksjon med en utrivings-forseglingsmembran, omfattende tiltak for å hindre alvorlig utbøyning av membranen som følge av en plutselig virkende kraft.

Et annet formål er å beskytte rivesonen rundt membranen mot brudd ved virkningen av en slik kraft på membranen.

Et videre formål er å tilveiebringe slik avbøyningshindring uten å vanskeliggjøre adgangen til og påvirkningen av riveinn-retningen for fjernelse av en slik membran.

Et videre formål er å anordne en slik avbøyningshindrende inn retning i rommet mellom membranen og dekselet på en slik lukke-konstruks jon.

Andre og mer detaljerte formål vil delvis være åpenlyse og delvis bli påpekt i den etterfølgende beskrivelse med henvisning til de etterfølgende tegninger. I tegningen viser

figur 1 et sideriss i delvis snitt av en uttrekkbar helletut-lukkekonstruksjon i samsvar med oppfinnelsen og vist i inn-skjøvet stilling,

figur 2 er et perspektivriss av uthellingstutlukkekonstruk-sjonen i figur 1 med dekselet fjernet og som viser en form av utbøyningshindrende innretning,

figur 3 er et oppriss sett fra linjen 3-3 i figur 2 sett i retning av pilene,

figur 4 viser et modifisert overdeksel som tilveiebringer en alternativ utbøyningshindrende innretning i forhold til det som er vist i figur 1, og

figur 5 viser en modifisert lukkekonstruksjon også i samsvar med oppfinnelsen.

Den prinsipielle form av oppfinnelsen, som vist i figur 1-3, er en lukkekonstruksjon for anvendelse på halsen i en beholderveggåpning og bestående av et støpt plastlukke 1, en metallfeste-ring 2, og et støpt plastoverdeksel 3.

Lukket 1, som vist i figur 1, har form av en uttrekkbar tut med en perifer omvendt tetningskanal 4 ved sin basis. Metallkrymperingen 2 har et omvendt kanalformet tverrsnitt for å dekke og oppta tetningskanalen 4 i denne med trang pasning. I tutens tilbaketrukne eller lagrede stilling rager en relativt fleksibel ytre vegg 5 fra tetningskanalen 4 til den nedre ende av en relativ stiv oppragende tuthals 6. En skruegjenge 7 er tildannet på halsens ytre midtparti. Rett ovenfor gjengens posisjon er tuthalsens indre eller væskepassasjen avstengt med en i ett med denne støpt forseglingsmembran 8. En svekket rivesone 9 i form av en svekningslinje med redusert tverrsnitts-tykkelse omgir membranen 8. En utrivingsring 10 passende for grep med en finger, ligger tett over membranen i et horison-talt plan og er forbundet i ett med membranens periferi nær rivesonen 9 ved hjelp av et forbindelsesboss 11.

I samsvar med oppfinnelsen er et utbøyningshindrende støtte-legeme 12 forbundet i ett med den øvre flate av forseglingsmembranen 8. Legemet 12 består av en C-formet åpen sylindrisk vegg anordnet inne i trekkringen 10 og har en øvre kant 13, som ligger i plan med tutens åpne ende og har vertikale endeflater 14. Den C-formede vegg 12 er anbragt slik at rommet mellom endeveggene 14 er diametralt motsatt av trekkringens forbindelse II for således å tilveiebringe lett adkomst til fingerringen

10 for fjernelse av membranen.

Plastoverdekselet 3 har en sirkulært utvidet toppvegg 31 omgitt av et par hengslede løftebøyler 32, som ligger over metall-ringen 2 når de befinner seg i sin første lagrede stilling med tuten tilbaketrukket. Et sylindrisk skjørt 33 rager ned fra dekselets topperiferi, og står i låsende samvirke med ringen 4. En innvendig gjenget sylindrisk sidevegg 34, fig. 1, rager også ned fra dekselets topp for skrueforbindelse med tuthalsen 6. Full skrueforbindelse og dermed følgende gjenlukning etter at membranen er revet ut, kan oppnås ved å anbringe den øvre ende av tuthalsen inn i det nedad vendte ringformede spor 35 anordnet innenfor sideveggen 34.

Som tydelig vist i figur 1 utgjør det sammensatte lukke en tett samvirkende enhet som danner et sylindrisk rom eller kammer mellom membranen 8 og dekselveggen 31 inne i hvilket rom trekkringen 10 er lagret. Ved bruk blir lukkekonstruksjonen krympet på åpningen til en fylt beholder, slik som f.eks. en ca. 19 liters beholder, som indikert ved.36, figur 2. For bruk etter bestemmelsene må denne emballasje oppfylle UN (IMCO) krav til en fallprøve fra ca. 2 meter på lukkekonstruksjonen med beholderen fylt med vann. Den innvendige kraft fra innholdet ved sammenstøtet bringer membranen 8 til å bøye seg utad, slik at den tynne svekkede rivesone 9 settes under betraktelig påkjenning. Under disse forhold blir støttelegemet 12 ifølge oppfinnelsen effektivt for å støtte membranen mot alvorlig ut-bøyning ved å opprettholde en forutbestemt avstand mellom membranen og overdekselet. Dette resulterer i at påkjenningen som utøves på rivesonen 9 blir materielt nedsatt og utilsiktet brudd av rivesonen 9 blir unngått.

Figur 4 viser en modifisert form av overdekselet 4 0 som i lik-het med hovedutførelsesformen, har en sirkulært utvidet toppvegg 41, omgitt av hengslede løftebøyler 42. Overdekselet 40 har også et ytre skjørt 43 og en indre gjenget sidevegg 44.

Som en alternativ tilbakeholdelsesinnretning i samsvar med oppfinnelsen, er det dannet en sentral aksielt forlenget tapp 45, som rager nedad fra den indre flate av dekselets toppvegg 41 for samvirke med membranen 8. Når dekselet 4 0 anvendes i stedet for dekselet 3, kan membranens støttevegg 12 elimineres ved at tappen 45 opprettholder den ønskede avstand mellom dekselet og membranen. Ved dette arrangement er tappen 45 ganske enkelt forbundet i ett med dekselets toppvegg i stedet for med tutens membran. Ettersom dekselet fjernes før utriving av membranen, frembyr den sentralt plasserte tapp intet kollisjonsproblem med trekkringen 10.

Figur 5 viser en videre modifisert lukkekonstruksjon i samsvar med oppfinnelsen og som omfatter et plastlukke 50 med en peri-ferien omvendt tetningskanal 51, som i hovedutførelsesformen. Et sentral utrivingspanel 52 er forbundet med forseglings-kanalen 51 ved hjelp av en sirkulær utrivingssone 53. Et kort perifert skjørt 54 rager ned fra panelets 52 underflate og har en utvendig låseskulder 55. En større trekkring 56 er forbundet i ett med den øvre flate av utrivingspanelet 52. Panelets støttelegeme i denne utførelsesform av oppfinnelsen består av en kort oppragende sylinder 57 forbundet i ett med den øvre flate av panelet 52. På grunn av ringens 56 relativt store diameter i forhold til legemet 57, forblir det tilstrekkelig rom mellom ringen 56 og det lukkede sylindriske støttelegeme 57 for lett grep i ringen for utriving. En metallkrympering 60 dekker tetningskanalen 51 og konstruksjonen kompletteres med tilveiebringelsen av et avrivingsoverdeksel 61 av lett-metall og som har et gripeøre 62 for å lette fjerning av dette. Ved bruk blir den komplette lukkekonstruksjon krympet på åpningen til en fylt beholder med beskyttelse mot membranbrudd tilveiebragt av støttelegemet 57, som virker mellom utrivingspanelet 52 og overdekselet 61. Gjenlukking kan oppnås ved ganske enkelt å skyve det relativt fleksible panel 52 og låseskulderen 55 tilbake i åpningen ovenfra.

En forhøyet grad av produktbeskyttelse er tilveiebragt ved den ovenfor beskrevne oppfinnelse ved at rivesonen som nødvendig-vis er det svakeste ledd i beholderen, nå kan motstå slagpå-kjenninger og den hårde behandling som kreves for å oppfylle de gjeldende emballasjestandarder. Ved å kontrollere membranen i mellomrommet mot dekselet, hindres alvorlig utbøyning av membranen som følge av støtpåkjenninger. Sluttresultatet er en klussesikker lukkekonstruksjon som lett kan åpnes samt er i stand til å motstå store støtpåkjenninger uten brudd :i membranen.

Claims (6)

1. Beholderlukkekonstruksjon omfattende et støpt plastlukke (1) med festeorgan (4;51) til beholdervegg, en væskepassasje avstengt med en i ett med denne støpt forseglingsmembran (8;52), hvilken membran (8;52) omfatter en svekket rivesone (9;53), et trekklegeme (10;56) forbundet i ett med membranen (8; 52), og et lukkedeksel (3;40;

61) som ligger over væskepassasjen og danner et hulrom inne i hvilket trekklegemet (10;56) befinner seg,karakterisert vedet støtteorgan (12;45;57) inne i hulrommet beregnet til å holde membranen (8;52) tilbake mot overdreven utbøyning ved påvirkning av en trykk-bølge.

2. Beholderlukkekonstruksjon ifølge krav 1,karakterisert vedat støtteorganet (12;45;57) er atskilt radielt innad fra rivesonen (9;53).

3. Beholderlukkekonstruksjon ifølge krav 1,karakterisert vedat støtteorganet (12;57) er omgitt av trekklegemet (10;56) som er ringformet.

4. Beholderlukkekonstruksjon ifølge krav 1,karakterisert vedat støtteorganet (12;57) er forbundet i ett med forseglingsmembranen (8;52).

5. Beholderlukkekonstruksjon ifølge krav 1,karakterisert vedat støtteorganet (12) er en konkav buet vegg.

6. Beholderlukkekonstruksjon ifølge krav 1,karakterisert vedat støtteorganet (45) er forbundet i ett med lukkedekslet (40).