NO157143B - Fremgangsmaate for fremstilling av karbapen-2-em-derivater. - Google Patents

Fremgangsmaate for fremstilling av karbapen-2-em-derivater. Download PDF

Info

Publication number
NO157143B
NO157143B NO811628A NO811628A NO157143B NO 157143 B NO157143 B NO 157143B NO 811628 A NO811628 A NO 811628A NO 811628 A NO811628 A NO 811628A NO 157143 B NO157143 B NO 157143B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
carboxylate
methyl
pivaloyloxymethyl
mmol
alpha
Prior art date
Application number
NO811628A
Other languages
English (en)
Other versions
NO157143C (no
NO811628L (no
Inventor
Robert Louis Rosati
Original Assignee
Pfizer
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Pfizer filed Critical Pfizer
Publication of NO811628L publication Critical patent/NO811628L/no
Publication of NO157143B publication Critical patent/NO157143B/no
Publication of NO157143C publication Critical patent/NO157143C/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D487/00—Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, not provided for by groups C07D451/00 - C07D477/00
    • C07D487/02—Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, not provided for by groups C07D451/00 - C07D477/00 in which the condensed system contains two hetero rings
    • C07D487/04—Ortho-condensed systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D477/00—Heterocyclic compounds containing 1-azabicyclo [3.2.0] heptane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. carbapenicillins, thienamycins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulphur-containing hetero ring
    • C07D477/26—Heterocyclic compounds containing 1-azabicyclo [3.2.0] heptane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. carbapenicillins, thienamycins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulphur-containing hetero ring with hetero atoms or carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. an ester or nitrile radical, directly attached in position 4
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D499/00—Heterocyclic compounds containing 4-thia-1-azabicyclo [3.2.0] heptane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. penicillins, penems; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring
    • Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02—TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02P—CLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00—Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/50—Improvements relating to the production of bulk chemicals
    • Y02P20/55—Design of synthesis routes, e.g. reducing the use of auxiliary or protecting groups

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Cephalosporin Compounds (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Nitrogen And Oxygen As The Only Ring Hetero Atoms (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)

Description

En rekke karbapen-2-emer er beskrevet i litteraturen, og
noen av dem er angitt å være anvendbare som antibakterielle midler. Blant disse er en rekke produkter oppnådd ved fermen-tering, av hvilke det første var tienamycin:
[Albers-Schonber et al., J. Am. Chem. Soc. 100, 6491 (1978)].
Andre forbindelser i denne familie av fermenteringsprodukter omfatter olivansyrene:
n = 0 eller 1
[Brown et al., J. Chem. Soc. Chem. Commun., 523 (1977); Corbett et al., imid. 953 (1977)], og en forbindelse betegnet som PS-5:
[Okamura et al., J. Antibiotics 31, 480 (1978)].
Derefter er det beskrevet en rekke derivater av . tienamycin som
har anvendbar antibakteriell aktivitet, omfattende karapen-2-em-derivatene:
(belgisk patent 867.227) hvor R<b> defineres grovt å omfatte hydrogen, acetyl og benzyloksykarbonyl, og R<c> defineres grovt å omfatte hydrogen og konvensjonelle karboksybeskyttelsesgrupper, som f.eks. benzhydryl og 2-naftylmetyl (selektivt fjernet ved hydrogenolyse), 2,2,2-trikloretyl (selektivt fjernet ved mild sinkreduksjon) og forskjellige 1-alkoksykarbonyloksyalkyl-grupper (selektivt hydrolysert under fysiologiske betingelser).
Tienamycin er også fremstilt ved totalsyntese [Johnston et al., J. Am. Chem. Soc. 100, 313 (1978)], som også en esterforløper [Kametani et al., Heterocycles 12 (9), 1183 (1070)3 og sn rekke andre karbapen-2-emer, omfattende p-nitrobenzyl-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [Baxter et al., J. Chem. Soc. Chem. Commun., 236 (1979)], natrium-karbapen-2-em-3-karboksylat og natrium-6-(1-hydroksyetyl)karbapen-2-em-3-karboksylat [Cama og Christensen, J. Am. Chem. Soc. 100, 8006 (1978)] og 2-(4-metylfenylsulfonyl-oksy)karbapen-2-em-3-karboksylat [Ratcliffe et al., Tetrahedron Letters (21), 31 (1980)]. I litteraturen er også beskrevet karbacef-3-emer som f.eks. 7-acylamino-2-alkylkarbacef-3-em-4-karboksyl- og 7-acylamino-2-acyloksykarbacef-3-em-4-karboksylsyre-ester som hydrolyseres in vivo, dvs. under fysikalske betingelser (belgisk patent 875.054). Ikke i noe tilfelle er disse forbindelser oppnådd ved omdannelse av konvensjonelle beta-laktam-derivater eller noen av disse forbindelser substituert i 1-stilling.
Nylig er fremstilling av forbindelser med strukturen: beskrevet (Christensen et al., US patent 4.208.422). I disse forbindelser er R° substituert eller usubstituert alkyl, aryl eller aralkyl. Flertrinns-syntesen av disse forbindelser fra et alfa, beta-umettet aldehyd, f.eks.
tillater ikke syntese av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse.
Av enkelhets-, klarhets- og hensiktsmessighets-grunner er den nomenklatur og det ringnummereringssystem som generelt anvendes her den standard "pen/cef"-nomenklatur som anvendes i litteraturen, f.eks.
Et alternativt navn for karbapenam, som også forekommer i litteraturen, er 1-azabicyklo[3.2.0]heptan-7-on.
Foreliggende oppfinnelse gjelder fremstilling av på forskjellige måter substituerte l-okso-karbapen-2-em-karboksylater med formelen:
hvor
R<7> er hydrogen; 2-fenoksyacetamido; D-2-(4-etyl-2,3-diokso-piperazin-l-karboksamido)-2-fenylacetamido; D-2-benzyloksykarbbnylamino-2-fenylacetamido; eller benzhydryl-, benzyl- eller 2-naftylmetyl-esteren av 2-karboksy-2-fenylacetamido; 5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido; eller
hvor
R<5> er hydrogen, acetyl, benzyloksykarbonyl
eller p-nitrobenzyloksykarbonyl;
R<6> er hydrogen eller (Ci-Cs)alkyl og
R12 er hydrogen eller metyl;
R<2> er hydrogen eller metoksy; med det forbehold at når
R<2> er metoksy, er
R<7> 2-fenoksyacetamido;
R<B> er en konvensjonell karboksy-beskyttende gruppe; og
R<9> er metyl, acetoksymetyl, metansulfonyloksy, OR<10>
eller SR<10>, hvor R<10> er (Ci-C3)alkyl, 2-benzyloksy-karbonylaminoetyl, 2-acetamidoetyl eller 2-(p-nitrobenzyloksykarbonylamino)etyl.
Uttrykket "konvensjonell karboksy-beskyttende gruppe" menes å referere til grupper som vanligvis benyttes for å beskytte karboksy-gruppen i penicilliner og cefalosporiner, spesielt omfattende: 1) Grupper som hydrogenolyseres selektivt for å gi den tilsvarende syre. Eksempler er benzyl-, p-nitrobenzyl-, benzhydryl- og 2-naftylmetylestrene. Foretrukket blant disse er benzyl-, benzhydryl- og 2-naftylmetyl, siden de lett hydrogenolyseres, men til forskjell fra p-nitrobenzyl ikke har noen tendens til å komplisere sinkreduksjonene ifølge oppfinnelsen . 2) Grupper som fjernes selektivt ved mild sinkreduksjon. Eksempler er 2,2,2-trikloretylgruppen (kfr. Just og Grozinger, Synthesis, 457 (1976)]. 3) Grupper som hydrolyseres selektivt under fysiologiske betingelser. Eksempler på slike grupper er acetoksymetyl, pivaloyloksymetyl, 1-etoksykarbonyloksyetyl og 1,3-dihydro-3-oksobenzo[c]-furan-l-yl. Slike estere er pro-medisiner, og er spesielt egnet som mer stabile former av den tilsvarende syre (frigjøres under fysiologiske betingelser), så vel som at de forbedrer oral absorpsjon når en forbindelse finner oral bruk som systemisk antibakterielt middel.
Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen har antibakteriell aktivitet, eller er mellomprodukter for forbindelser som har slik aktivitet. Den antibakterielle aktiviteten til disse forbindelser bestemmes lett ved hjelp av den standard skive-plate-metoden som er beskrevet mer detaljert nedenfor. Denne metode anvendes rutinemessig for å sjekke følsomheten hos mikroorganismer, inkludert de som er nyisolert i klinisk praksis. Den målte antibakterielle aktiviteten reflekterer anvendelse ved systemisk eller lokal behandling av infeksjoner hos mennesker og dyr forårsaket av følsomme bakterier, i dyrefér som vekstfremmende midler, eller ved konservering av substanser som er bionedbrytbare av følsomme bakterier.
Nøkkelen for fremstilling av forbindelsene med formel I er omdannelsen av 2-diazo-l-oksocef-3-em-4-karboksylater til 1-oksokarbapen-2-em-3-karboksylater. Denne omdannelsen kan anvendes for syntese av en rekke nye karbapen-2-em- og karbapenam-produkter. l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylatene fremstilles lett. Nøkkel for fremstilling av dem er en nylig oppdaget, fotolytisk katalysert omdannelse av et 2-diazo-l-oksocef-3-em-4-karboksylat til et l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat, nemlig:
hvor R<8> er en konvensjonell karboksybeskyttende gruppe som definert foran. Et stort antall spesielle eksempler definerer
det brede område for oppfinnelsen. Disse spesielle eksempler oppsummeres ved hjelp av følgende omdannelse:
Denne fotolytiske omdannelse utføres hensiktsmessig i et organisk løsningsmiddel i standard laboratorie-apparatur (Pyrex) innenfor et bredt temperaturområde (-100 til 35°C), forutsatt at løsningsmidlet er en væske ved den anvendte temperatur.
Eksempler på det brede område av passende organiske løsningsmidler er klorerte hydrokarboner (f.eks. metylenklorid), lavere alkanoler (f.eks. metanol) og aromatiske hydrokarboner (f.eks. toluen). Enkle forsøk vil bestemme brukbarheten av andre løsningsmidler (etere, ketoner osv.). Et foretrukket løsningsmiddel er metylenklorid, idet det er lavtkokende og derfor lett fjernes ved fordampning i vakuum under isolasjonen. For å minske mulig beta-laktam-nedbrytning foretrekkes det å utføre fotolysen ved lave temperaturer (f.eks. i området -45 til -85°C), hensiktsmessig i et tørris-aceton-bad (ca. -78°C). Lyskilden er en som har lys med bølgelengde i området for en vanlig sol-lampe, dvs. fra ultrafiolett til synlig. Fotolyse-forløpet følges lett ved infrarød-spektroskopi (forsvinning av det karakteristiske diazo-båndet) eller ved hjelp av standard tynnskiktkromatografi, med oppdagelse av bestanddeler ved hjelp av alkalisk permanganat-spray; elueringsmidler velges slik at startmateriale og produkt separeres; i foreliggende tilfelle er ofte metylenklorid eller kloroform, med varierende porsjoner etylacetat, anvendbare. Bruk av standard lysfiltere vil lett bestemme optimale bølgelengder for denne fotolysereaksjon. Biproduktene ved reaksjonen er nitrogen-gass og svovel. Når det ønskes karbapen-2-em-3-karboksylat med større renhet,
omrøres reaksjonsblandingen hensiktsmessig med Raney-nikkel for å fjerne svovel. Siden Raney-nikkel også har tendens til å absorbere noe produkt og således redusere utbyttet, utelates dette trinn i isolasjonen når l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat behandles videre ved en annen fremgangsmåte enn hydrogenolyse. l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylatene fremstilt ifølge oppfinnelsen er relativt ustabile forbindelser. Temperaturene minskes derfor under denne isolasjonen (f.eks. <25°C, fortrinnsvis <5°C), og disse forbindelser fremstilles vanligvis like før bruk, eller lagres ved fryseboks-temperatur.
Videreomdannelsene av l-okso-karbapen-2-em-3-karboksylater fremstilt ifølge oppfinnelsen, for fremstilling av andre forbindelser, er oppsummert i skjemaene I og II.
Skjema I
Omdannelser av karbapen-2-em-3-karboksylater
R<8>h = hydrogenolyserbar, karboksybeskyttende gruppe
R<8>zn = mild sinkreduserbar, karboksybeskyttende gruppe, R<8>phy = fysiologisk hydrolyserbar, karboksybeskyttende gruppe, X = en utgående gruppe
Skjema II
Videreomdannelser av karbapen-2-em-3-karboksylater
R<8>h = hydrogenolyserbar, karboksybeskyttende gruppe,
R<8>zn = mild sinkreduserbar, karboksybeskyttende gruppe, R8 phy = fysiologisk hydrolyserbar, karboksybeskyttende gruppe, X = en utgående gruppe.
Hydrogenolysereaksjonene i skjemaene I og II, hvor en hydrogenolyserbar, karboksybeskyttende gruppe (R<8>h) fjernes ved hydrogenolyse, utføres ved hjelp av metoder som er velkjente for fagmannen, nemlig hydrogenering over en passende katalysator, som f.eks. palladium, platina eller rhodium, eventuelt på en bærer som f.eks. karbon, kalsiumkarbonat eller aluminiumoksyd,
i et inert løsningsmiddel, på en slik måte at nedbrytning av karbapenam eller karbapenem blir minst mulig. Betingelsene er fortrinnsvis nær nøytrale ved omgivelsestemperatur eller lavere, og hensiktsmessig ved lave trykk (f.eks. 1 til 7 atmosfærer). Ved "inert løsningsmiddel" menes et som vil solubilisere startraterialet uten i vesentlig grad å reagere med startmateriale(r), produkt(er) eller reagens(er) (i dette tilfelle hydrogen og katalysator). De foretrukne løsningsmidler for hydrogenclysen er også slike som er flyktige og som produktet også er løselige i, slik at produktet kan gjenvinnes ved enkel fordampning i vakuum (eller frysetørring, slik det passer) av filtratet efter frafiltrering av katalysatoren. De foretrukne katalysatorer for hydrogenolysen er palladium på karbon eller palladium på kalsiumkarbonat. Forbindelser som inneholder hydrogenoiyserbare grupper festet til amino,
hydroksy eller karboksy på en C-2- eller C-6-sidekjede (f.eks. benzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl eller benzhydryl), hydrogenolyseres likeledes (dvs. til amino-, hydroksy- eller karboksy-grupper).
De milde sink-reduksjonene i skjemaene I og II, hvor en beskyttelsesgruppe (R<8>zn), som f.eks. 2,2,2-trikloretyl,
fjernes, utføres generelt ved å følge metoden til Just og Grozinger (Synthesis (7), 457 (1976)), nemlig ved reduksjon med en oppslemming av kommersielt sinkpulver i en blanding av vandig buffer (pH 4,2-7,2) og et inert, vann-blandbart,
organisk løsningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran, fortrinnsvis ved omgivelsestemperatur eller lavere. Når mild sinkreduksjon er ett av flere trinn, og eventuelle andre veier er tilgjengelige, foretrekkes det å utføre den milde sinkreduksjonen på et karbapenam fremfor på et karbapenem. Analogt foretrekkes det å utføre den milde sinkreduksjonen på et l-acetoksykarbapen-2-em fremfor på et 1-okso- eller l-hydroksykarbapen-2-em. De milde
sinkreduksjonene følges også hensiktsmessig med tynnsikt-kromatografi som angitt i detalj ovenfor.
Reduksjonen av l-okso-karbapen-2-emer til 1-okso-karbapenam-3-karboksylater (når den karboksybeskyttende gruppe er R<8>h eller R<8>phy) eller l-oksokarbapenam-3-karboksylsyrer (når den karboksybeskyttende gruppe er R<8>zn) med sink/syre-par er oppsummert i skjema I. For å utføre denne reduksjon greit under milde temperatur- og tidsbetingelser, er det viktig å bruke spesielt aktivert sink. Spesielt velegnet er den høyaktive sink som fremstilles som et svart pulver ifølge fremgangsmåten til Rieke og Uhm (Synthesis (7), 452 (1975)), nemlig ved reduksjon av et vannfritt sinksalt med kalium i tilbakeløpende tetrahydrofuran under en inert atmosfære. Den foretrukne syre for disse aktiverte sink-reduksjoner er eddiksyre. Den har tilstrekkelig syrestyrke til å lette reaksjonen, og likevel ikke så sterk at den forårsaker unødvendig ødeleggelse av beta-laktamet. Eddiksyre anvendes også samtidig som løsningsmiddel. Mens temperaturer så høye som 35°C kan brukes for denne reaksjon, foretrekkes temperaturer på -10 til 0°C. Siden eddiksyre fryser ved ca. 17°C, er det nødvendig å tilsette et inert fortynningsmiddel som antifrysemiddel. Tetrahydrofuran (30%ig) er velegnet for dette formål. De aktiverte sinkreduksjoner følges og optimeres hensiktsmessig ved bruk av tynnskiktkromatografi, ifølge de metoder som er beskrevet ovenfor. Med hensyn til den aktiverte sinkreduksjon av l-oksokarbapen-2-emene med struktur I, har denne reaksjon med hell bare vært anvendt i tilfeller hvor R<9> er metyl.
De hydrid-reduksjoner som er oppsummert i skjemaene I og
II (omdannelse av 1-oksokarbapenamer til 1-hydroksykarbapenamer og l-oksokarbapen-2-emer til l-hydroksykarbapen-2-emer) utføres ved bruk av selektive hydrid-reduserende midler (dvs. slike som ikke har tendens til å angripe estergruppen, beta-laktamet eller amid-sidekjeden, om de finnes, eller når det gjelder 1-oksokarbapen-2-emer, har tendens til å redusere dobbeltbindingen (1,4-addisjon av hydrid) istedenfor karbonylen).. Siden det foretrekkes lave temperaturer og aprotiske løsningsmidler for reduksjonen av disse relativt reaktive beta-laktamer, er tetraalkylammonium-borhydrider i et inert, flyktig løsningsmiddel med lavt frysepunkt, som f.eks. metylenklorid, spesielt velegnet for disse hydrid-reduksjoner. Metylenklorid, eller lignende, som løsningsmiddel muliggjør også enkel oppfølging av hydrid-reduksjonene med infrarød spektroskopi (forsvinning av det karakteristiske karbonylbåndet), i tillegg til tynnskiktkromatografi. Disse verktøy kan anvendes sammen med spesiell effektivitet for å optimere de forskjellige hydrid-reduksjoner ifølge oppfinnelsen.
Acetyleringen av 1-hydroksykarbapenamer og 1-hydroksy-karbapen-2-emer, slik de er oppsummert i skjemaene I og II, utføres ved hjelp av standard-metoder, hensiktsmessig ved å anvende eddiksyreanhydrid eller acetylklorid (AcX) i nærvær av tilstrekkelig base (vanligvis et tertiært amin som f.eks.
pyridin eller trietylamin) i en mengde som er ekvivalent med alle karboksygrupper i substratet så vel som den samproduserte eddiksyre eller hydrogenklorid. Reaksjonen utføres generelt i et inert løsningsmiddel (som definert ovenfor), fortrinnsvis med ytterligere katalysator (f.eks. 10 mol% p-dimetylaminopyridin). Temperaturen kan ligge innenfor et bredt område (f.eks. -100°C til 35°C), men utføres fortrinnsvis ved en lav temperatur i et flyktig løsningsmiddel. Metylenklorid er spesielt velegnet for dette formål. Det er et godt løsningsmiddel for startmaterialer og reagenser, det har et lavt frysepunkt (-95°C), slik at reaksjonene fortrinnsvis utføres i et tørris-aceton-bad (ca. -78°C), og produktene isoleres lett ved fordampning av løsningsmidlet i vakuum. Bruk av metylenklorid tillater også spesielt enkel styring av denne reaksjon ved hjelp av infrarød-spektroskopi (tilsynekomst av det karakteristiske ester-karbonyl-bånd), i tillegg til de tynnskikt-kromatografiske metoder som er beskrevet ovenfor. Kombinasjonen av disse analytiske teknikker er spesielt vel tilpasset for optimering av acetyleringsreaksjonene. Når 1-hydroksykarbapenam eller l-hydroksykarbapen-2-em som skal acetyleres inneholder fri(e) amino- eller hydroksy-gruppe(r) i en sidekjede, acetyleres også slike grupper under samme betingelser (faktisk prefereres denne reaksjon når sidekjeden er et amin eller en primær alkohol som hydroksymetylgruppe). Når det også er ønskelig å acetylere slik(e) sidekjedegruppe(r), anvendes ytterligere
passende mengder av reagenser. Når de(n) frie amino- eller hydroksy-gruppe(r) er ønsket på sidekjede(r), foretrekkes det å acetylere den passende sidekjede som er benzyloksykarbonylert, med fjerning av de(n) beskyttende gruppe(r) ved hydrogenolyse som slutt-trinn.
Omdannelse av 3-karboksylsyrene til de tilsvarende beskyttede karboksylsyrer (dvs. R<8->estere som definert ovenfor) gjennomføres også ved hjelp av standard-metoder. Karboksylsyren, som karboksylatsaltet (forhåndsdannet in situ ved tilsetning av minst en ekvivalent base), i en standard bimolekylær forflytning, omsettes med et passende halogenid, mesylat, osv. (R<8>phyX), f.eks. klormetylpivalat, brommetylacetat, 1-etoksykarbonyloksy-etylklorid, 1,3-dihydro-3-oksobenzo[c]furan-l-yl-bromid, benzylklorid, benzylbromid, benzylmesylat, 2-brommetylnaftalen, benzhydrylklorid osv. Basen kan foreligge i form av et tertiært amin eller bikarbonat, og kan anvendes i overskudd for å maksimere konsentrasjonen av karboksylat-ion, og så øke hastigheten. Natriumjodid kan tilsettes som katalysator. Reaksjonen utføres i et inert løsningsmiddel (som definert ovenfor), idet polare, aprotiske løsningsmidler som f.eks. dimetylformamid, foretrekkes, siden høye reaksjonshastigheter oppnås uten noen tendens til å angripe beta-laktamet i hverken substrat eller produkt. Temperaturområdet for reaksjonen er ikke kritisk (f.eks. 0-50°C), men holdes fortrinnsvis ved omgivelsestemperatur eller lavere, for å minske nedbrytning av beta-laktamet. Disse forestringsreaksjoner styres og optimeres ved å anvende tynnskiktkromatografi som beskrevet ovenfor. For å minimere nedbrytning av beta-laktamene ved disse forestringsreaksjoner er minimum reaksjonstider ønskelig. Av denne grunn foretrekkes jodider fremfor bromider, som i sin tur foretrekkes fremfor klorider for bruk som reagenser. Når bromider eller klorider brukes er jodidkatalysatorer vanligvis nyttige. Når syntesen av en spesiell forbindelse krever dannelsen av en ester av denne type og syntesesekvensen tillater valgfrie veier, foretrekkes det å innføre estergruppen før omdannelsestrinnet.
Estrene fremstilles også ved reaksjon mellom en passende diazo-forbindelse og karboksylsyren. Et inert, aprotisk løsningsmiddel anvendes. Spesielt velegnet er metylenklorid, siden det er meget flyktig og produktene lett oppnås ved konsentrering i vakuum. Temperaturen er ikke kritisk (f.eks. -25 til 35°C), idet omgivelsestemperatur eller lavere foretrekkes. Eksempler på denne type av esterdannelse er reaksjonen mellom difenyldiazometan og en karboksylsyre i metylenklorid for å danne de tilsvarende benzylhydrylestere. Denne reaksjon kan også styres og optimeres ved bruk av tynnskiktkromatografi og infrarød spektroskopi. Når den passende diazoforbindelsen er tilgjengelig, foretrekkes denne fremstilling fremfor forflytningsreaksjonen fra det nærmeste, ovenfor stående avsnittet, på grunn av de mildere betingelser som generelt kreves.
En tredje metode for syntese av esteren er dehydrativ kobling av en passende alkohol (2,2,2-trikloretanol, benzhydrol, benzylalkohol, 2-hydroksymetylnaftol, osv.) med ca. én ekvivalent av en karboksylsyre. Den dehydrative kobling gjennomføres ved hjelp av en lang rekke midler som vanligvis brukes ved peptidsyntese. Representative midler omfatter N,N-karbonyldiimidazol, N,N'-karbonyl-di-s-triazin, etoksyacetylen, 1,1-diklordietyleter, difenylketen-p-tolylimin, N-hydroksy-ftalimid, N-hydroksy-succinimid, N-hydroksypiperidin, etylen-klorfosfitt, dietyletylenpyrofosfitt, N-etyl-5-fenylisoksazolium-3'-sulfonat, fenylfosforo-di-(1-imidazolat) og karbodiimider som f.eks. dicykloheksyl-karbodiimid, l-cykloheksyl-3-(2-morfolinometyl)karbodiimid, N-(3-dimetylaminopropyl)-N'-etyl-karbodiimid-hydroklorid, l-etyl-3-(3'-dimetylaminopropyl)karbo-diimidhydroklorid og dietylcyanamid. Generelt anvendes mellom 1 og 1,2 ekvivalenter av det dehydrative middel i nærvær av en tert.amin-katalysator (f.eks. pyridin, trietylamin; vanligvis mellom 1 og 1,5 ekvivalenter). Et inert, aprotisk løsningsmiddel anvendes. Temperaturen er ikke kritisk (f.eks. -25 til 40°C), fortrinnsvis omgivelsestemperatur eller lavere. Metylenklorid som løsningsmiddel og romtemperatur er hensiktsmessige betingelser. Hydratisert reagens fjernes ved filtrering, og produkter oppnås ved enkel konsentrering i vakuum. Reaksjonene styres ved hjelp av tynnskiktkromatografi og infrarød spektroskopi. Når passende alkoholer er tilgjengelige, foretrekkes denne forestringsfremgangsmåte fremfor halogenid-forflytnings-fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor, på grunn av mildere betingelser.
Det er klart at under de forskjellige forestringsbetingelser som er beskrevet ovenfor, vil karboksygrupper i sidekjede også ha en tendens til å forestres. Dersom det ønskes en fri karboksygruppe i sidekjeden, blokkeres den fortrinnsvis med en beskyttelsesgruppe (f.eks. benzyl, benzhydryl, 2-naftylmetyl som kan fjernes ved selektiv hydrogenolyse dersom det ønskes en pivaloyloksymetyl- eller 2,2,2-triklor-ester på C-3), og det unngås kromatografisk separasjon av komplekse blandinger.
Amidinene fremstilles fra de tilsvarende aminer ved reaksjon mellom de sistnevnte og et lavere alkylformamidat (f.eks. etyl formamidat) ved en svakt basisk pH (f.eks. 8,5-10.5) i et reaksjonsinert, vandig eller organisk løsningsmiddel ved 0-50°C. Vandig fosfatbuffer (pH ca. 9,5) i dimetylformamid ved omgivelsestemperatur er eksempelvise betingelser for denne reaksjon.
Visse forbindelser fremstilles alternativt fra mesylater, f.eks.
Reaksjonen utføres i et basisk tofase-system (f.eks.
0,02N natriumhydroksyd/metylenklorid) i nærvær av i det nærmeste en molekvivalent mengde av et lipofilt, kvartært salt (f.eks. benzyltrimetylammoniumklorid).
Fra diskusjonen ovenfor vil det være klart for fagmannen at det er mer enn en vei tilgjengelig for de fleste av forbindelsene, og at mer optimale fremgangsmåter generelt kan oppdages på forhånd. Om det eksempelvis er ønskelig å fremstille pivaloyloksymetyl-l-acetoksy-6-[2-amino-2-(4-hydroksyfenyl)-acetamido]-2-metylkarbapenam-3-karboksylat, ville den mest direkte måte være, omfattende nødvendig forestring, acetylering og hydrogenolyse i foretrukne trinn, å omdanne pivaloyloksymetyl-7-[2-benzyloksykarbonylamino-2-(4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)-acetamido]-2-diazo-3-metyl-l-oksocef-3-em-4-karboksylat, fulgt i rekkefølge av aktivert sink-reduksjon, hydrid-reduksjon, acetylering og hydrogenolyse; dersom det er ønskelig å fremstille 1- acetoksy-6-[2-karboksy-(4-hydroksyfenyl)acetamido]-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat vil den mest direkte vei som omfatter forestring, acetylering og hydrogenolyse i foretrukne trinn, være omdannelse av benzhydryl-7-[2-benzhydryloksykarbonyl-2- (4-benzyloksykarbonyloksyfenyl)acetamido]-2-diazo-3-metyl-l-oksocef-3-em-4-karboksylat, fulgt i rekkefølge av hydrid-reduksjon, acetylering og hydrogenolyse; dersom det er ønskelig å fremstille 6-(1-acetoksyetyl)-l-okso-2-metylkarbapenam-3-karboksylsyre, er den mest direkte fremgangsmåte å omdanne 2,2,2-trikloretyl-7-(1-acetoksyetyl)-2-diazo-3-metyl-l-oksocef-3- em-4-karboksylat, fulgt av aktivert sink-reduksjon; osv.
De 2-diazo-l-oksocef-3-em-4-karboksylater som kreves som startmaterialer for foreliggende synteser fremstilles ifølge metoder fra litteraturen, eller ved fremstillingsmetoder som angis i detalj senere. Slutt-trinnet i syntesen av startmaterialet er vanligvis innføring av 2-diazo-gruppen. Forbindelsene 2-diazo-l-beta-oksocef-3-em fremstilles ifølge metoden til Ebbinghaus et al [J. Org. Chem. 44 (25), 4697
(1979)], alternativt med nærvær av kalium-tert-butoksyd i tillegg som angitt i detalj i Fremstillingene nedenfor. Den sistnevnte metode, men vanligvis ved anvendelse av litt kraftigere tids- og temperaturbetingelser, er også velegnet for syntese av de tilsvarende 2-diazo-l-alfa-oksocef-3-emer. De nødvendige 1-oksocef-3-em-4-karboksylater er i store mengder tilgjengelig i litteraturen (kf. Bruyns og Koning, US patent 4.182.870). De krevede oksyder fremstilles lett ved oksydasjon med persyre (hensiktsmessig m-klorperbenzoesyre) eller 30% hydrogenperoksyd/maursyre, som det nest siste trinn eller på et annet passende forløpertrinn. I noen tilfeller oppstår separerbare blandinger av 1-alfa- og 1-beta-oksyder; i andre oppstår rene 1-beta-oksyder. De nødvendige karboksy- og amino-, og om ønsket, hydroksy-beskyttende grupper innføres på et passende trinn i syntesen av startmaterialet, ved å bruke metoder som er detaljert beskrevet ovenfor. Siden beta-laktamene av disse forløpere generelt er stabilere enn beta-laktamene av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er det generelt mindre tydelig preferanse når det gjelder den spesielle metode som velges for forestring. Acetyleringer av passende forløpere utføres på den måte som er beskrevet ovenfor for acetylering av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen. Benzyloksykarbonylering av passende forløpere utføres ved hjelp av samme fremgangsmåte som acetylering, idet acetyleringsmidlet erstattes med en ekvivalent karbobenzoksyklorid. Aminogrupper kan acyleres selektivt fremfor hydroksygrupper ved å bruke en enkelt molekvivalent acyleringsmiddel.
De farmasøytisk godtagbare kationiske salter av forbindelser med en fri karboksylsyre-gruppe, fremstilles lett ifølge standard-metoder. Eksempelvis kombineres en ekvivalent av det tilsvarende, kationiske hydroksyd, karbonat eller bikarbonat med karboksylsyren i et organisk eller vandig løsningsmiddel. Saltet isoleres ved konsentrering og/eller tilsetning av et ikke-løsningsmiddel. I noen tilfeller isoleres saltet direkte fra en reaksjonsblanding uten isolasjon av den frie syreform. Farmasøytisk godtagbare, kationiske salter omfatter, men er ikke begrenset til, de som dannes med natrium, kalium, kalsium, N,N'-dibenzyletylendiamin, N-metylglukamin og dietanolamin.
De farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter av forbindelser som har en fri amino- eller amidinogruppe, fremstilles også lett ved hjelp av standard-metoder. Eksempelvis kombineres en ekvivalent av syren med amin eller amidin i et organisk eller vandig, organisk løsningsmiddel. Saltet isoleres ved konsentrering og/eller tilsetning av et ikke-løsningsmiddel. I noen tilfeller isoleres saltet direkte fra en reaksjonsblanding uten isolasjon av det frie amin eller amidin. Farmasøytisk godtagbare syreaddisjonssalter omfatter, men er ikke begrenset til, saltsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, sitronsyre, maleinsyre, ravsyre og metansulfonsyre.
Nytten av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen som mellomprodukter for andre forbindelser vil være klar fra den forangående diskusjon. Den antibakterielle aktiviteten til disse forbindelser, som viser deres nytte ved bekjempelse av følsomme bakterielle infeksjoner hos mennesker og dyr, som dyref6r-additiver for å fremme vekst eller som konserveringsmidler for materialer som bionedbrytes av følsomme mikroorganismer, måles best ved standard skive-plate-metoden som rutinemessig anvendes i kliniske laboratorier for bestemmelse av mikroorganismers følsomhet overfor antimikrobielle substanser. Sensitive skiver fremstilles ved å dyppe en standard 6,25 mm papirskive i en løsning av den forbindelsen som skal testes (kons. 1 mg/ml) i et flyktig løsningsmiddel (f.eks. metylenklorid) og skiven tørkes, hvilket gir skiver som inneholder ca. 25 mikrogram av forbindelsen. Skivene plasseres på overflaten av agar-vekstmedia som var podet med testmikroorganismen, som tidligere var laget til plater i Petriskåler. Platene inkuberes over natten ved 35-37°C. Aktiviteten til testforbindelsen sees ved en inhiberingssone for bakterievekst rundt test-skiven. Diameteren til denne sonen gir et kvantitativt mål på substansens antibakterielle aktivitet. Aktiviteten til forskjellige forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen og forbindelser fremstilt ved videre omdannelse av disse oppsummeres i tabell I. For sammenlignings skyld inkluderes resultater oppnådd med 10 mikrogram skiver av ampicillin og penicillin G som positive kontroller. Den alternative in vitro "screening"-fremgangsmåten omfattende vekst av mikroorganismene i rør inneholdende seriefortynnede konsentrasjoner av testforbindelse i hjerne-hjerte-infusjonsvæske gjengir ikke korrekt den antibakterielle aktiviteten til forbindelsene, hvilket er et resultat av disse forbindelsers ustabilitet i testmediene. Eksempelvis viser en 25 mikrogram skive av pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-oksokarbapenam-3-karboksylat testet mot Staphylococcus aureus i skive-plate-forsøket at denne forbindelse har god aktivitet mot denne spesielle mikroorganisme til tross for at samme forbindelse mot samme mikroorganisme indikerte en minimums inhibitorkonsentrasjon på >200 mikrogram/ml i seriefortynnings-rørtesten. Resultatene av seriefortynnings-rørtestene av forbindelser er oppsummert i tabell II.
De antibakterielle forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen
og deres videre omdannelsesprodukter, som er anvendbare for behandling av system-infeksjoner hos dyr, inkludert mennesker, forårsaket av følsomme mikroorganismer, doseres i en mengde på 5-250 mg/kg pr. dag, fortrinnsvis 10-150 mg/kg pr. dag, vanligvis i oppdelte doser. Variasjon i dosering vil foretas avhengig av individet og av mikroorganismens følsomhet. Disse forbindelser er mest effektive når de doseres parenteralt, fortrinnsvis intramuskulært som en suspensjon av en mer stabil esterform av medisinen (som definert ovenfor). Følsomheten til de mikroorganismer som er isolert i kliniske laboratorier testes rutinemessig ved hjelp av den skive-plate-metoden som er beskrevet ovenfor. Foretrukne forbindelser er de som viser størst diameter for inhiberingssonen mot de bakterier som forårsaker den infeksjon som skal behandles.
De parenterale doseringsformer som kreves for den ovenfor nevnte systemiske bruk, fremstilles i findelt, tørr pulverform, og oppløses eller suspenderes like før bruk i en farmasøytisk godtagbar bærer, som f.eks. vann, saltløsning, sesamolje og lignende. Midler som forbedrer suspenderbarhet og dispersjons-kvaliteter kan også tilsettes. Fremstilling av optimale doseringsformer vil foregå ved hjelp av metoder som er vel kjent på farmasiområdet.
De antibakterielle forbindelsene som er anvendbare ved behandling av lokale infeksjoner hos dyr, inkludert mennesker, forårsaket av følsomme mikroorganismer, foreligger som væske-løsninger, salver, kremer, geler eller lignende i konsentrasjoner i området 5-200 mg/ml av doseringsformen, fortrinnsvis i området 10-100 mg/ml. Doseringsformen påføres på infeksjons-stedet ad libitum, generelt minst én gang pr. dag. Mikroorganismer som forårsaker infeksjoner isoleres rutinemessig i kliniske laboratorier, og disse mikroorganismers følsomhet overfor forbindelsene bestemmes rutinemessig i de samme laboratorier ved hjelp av den skive-plate-metode som er beskrevet ovenfor. Foretrukne forbindelser er slike som oppviser den største inhiberingssone av de bakterier som forårsaker de infeksjoner som skal behandles.
Foretrukne lokale doseringsformer er findelte suspensjoner av en pro-medisin-ester i en inert, farmasøytisk godtagbar bærer. Fremstilling av optimale doseringsformer vil foregå ved hjelp av metoder som er velkjente på farmasi-fagområdet.
Når de antibakterielle forbindelsene er anvendbare som vekstfremmende midler til husdyr, tilveiebringes de i små mengder (f.eks. 10 til 100 g pr. tonn f6r). Blanding av forbindelsen med f6r gjennomføres vanligvis i to trinn, først ved fremstilling av en forblanding (f.eks. 10-100 g forbindelse blandet med 5-10 kg soyabønneavfall fra møllen eller lignende), som så blandes med foret når det skal males. Siden vekstfremming utføres med et lavt aktivitetsnivå, og da forbindelsen på samme tid utsettes for betingelser som er utenfor vitenskapsmannens kontroll, er de forbindelser som er foretrukket for denne bruk, de som har god stabilitet, nemlig i preferanse-rekkefølge: 1-acetoksy-karbapenam-3-karboksylatestere, 1-hydroksykarbapenam-3-karboksylatestere og l-acetoksykarbapen-2-em-3-karboksylat-estere.
De antibakterielle forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen som er anvendbare som konserveringsmidler for bionedbrytbare materialer, blandes ganske enkelt med det bionedbrytbare materialet i en konsentrasjon som er minst tilstrekkelig til å inhibere vekst av de bakterier som forårsaker bionedbrytningen. Rutinemessige seriefortynningsteknikker kan anvendes for å bestemme de konsentrasjoner som er nødvendige for å oppnå det ønskede mål.
Foreliggende oppfinnelse illustreres ved hjelp av følgende eksempler. Det skal imidlertid forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de spesielle detaljene i disse eksempler. De illustrerer også den videre omdannelse av de fremstilte forbindelser.
Eksempel 1
Pivaloyloksymetyl- 2- metyl- l- oksokarbapen- 2- em- 3- karboksylat
I en standard Pyrex-kolbe ble pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (124 mg, 0,35 mmol) oppløst i 124 ml metylenklorid, avkjølt til -78°C og bestrålt med en sol-lampe i totalt 25 minutter, mens reaksjonen styres til den er fullført med IR spektralanalyser. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet i vakuum for å gi rått pivaloyloksymetyl-l-okso-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2): 1815, 1750, 1720 cm-<1>].
Alternativt omrøres blandingen efter fullført reaksjon med 1,24 g Raney-nikkel ved -78°C i 30 minutter, filtreres og filtratet inndampes i vakuum for å gi det samme produkt med større renhet.
Eksempel 2
Pivaloyloksymetyl- 2- metyl- l- oksokarbapenam- 3- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okspkarbapen-2-em-3-karboksylat, nyfremstiit fra 50 mg pivaloyloksymetyl-l-beta-okso-2-diazo-3-metylcef-3-em-4-karboksylat ved hjelp av metoden fra eksempel 1 (ved å anvende det alternative Raney-nikkel-trinnet), ble opptatt i ca. 0,25 ml tetrahydrofuran og tilsatt til en oppslemming av 500 mg sinkpulver, spesielt aktivert ved hjelp av metoden til Rieke og Uhm [Synthesis, 452 (1975)], i 15 ml eddiksyre-30%ig tetrahydrofuran ved 0°C. Efter omrøring i 1 time ved denne temperatur ble reaksjonsblandingen fortynnet med toluen, inndampet i vakuum og residuet behandlet flere ganger med toluen. Den vakuum-pumpede rest ble opptatt i overskudd metylenklorid, sink fjernet ved filtrering og filtratet gjenfordampet i vakuum for å gi i hovedsak homogent pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-oksokarbapenam-3-karboksylat
(tic: Rf 0,45 med 18:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel; IR 1780, 1760 cm-<1>).
Eksempel 3
Pivaloyloksymetyl- l- hydroksy- 2- metylkarbapenam- 3- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-oksokarbapenam-3-karboksylat
(70 mg, 0,23 mmol) ble oppløst i 3 ml metylenklorid og avkjølt til -78°C. Tetrabutylammoniumborhydrid (15 mg, 0,06 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved -78°C, ved hvilken tid tic (silikagel: 4:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel; fremkalling med alkalisk permanganatspray) indikerte at det ikke var noe startmateriale igjen. Eddiksyre (1 ekvivalent, 0,24 mmol) ble tilsatt og blandingen så hellet i
vann. Den organiske fasen ble fraskilt, vasket med ytterligere porsjoner vann og så saltløsning, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. Det resulterende råprodukt ble kromatografert på silikagel (4:1 metylenklorid:etylacetat-elueringsmiddel) for å gi renset pivaloyloksymetyl-l-hydroksy-2-metylkarbapenam-3-karboksylat (tic: Rf 0,14 med 4:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel).
Eksempel 4
Pivaloyloksymetyl- l- hydroksy- 2- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-l-betaoksocef-3-em-4-karboksylat (150 mg, 0,42 mmol) ble omdannet til en metylen-kloridløsning av pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-karbapen-2-em-3-karboksylat ved hjelp av metoden fra eksempel 1. Uten isolasjon, og mens temperaturen fortsatt ble holdt på -78°C ble tetrabutylammoniumborhydrid (26,4 mg, 0,092 mmol) tilsatt og blandingen omrørt i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt med eddiksyre (0,58 ekvivalent), ekstrahert to ganger med vandig buffer (pH 7), tørket over vannfritt natriumsulfat og filtrert for å gi en metylenkloridløsning av pivaloyloksymetyl-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2)
1780, 1745 cm"<1>; Rf 0,25 (4:1 kloroform-etylacetat)].
Eksempel 5
Pivaloyloksymetyl- l- acetoksy- 2- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Til den nyfremstilte metylenkloridløsningen av pivaloyloksymetyl-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat fra eksempel 4, avkjølt til -78°C ble tilsatt eddiksyreanhydrid (0,170 ml, 1,68 mmol), pyridin (0,144 ml, 1,68 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (10,5 mg, 0,086 mmol) i to alikvoter i løpet av 2 timer. Reaksjonen ble styrt med tic (3:1 kloroform: etylacetat). Efter å ha holdt reaksjonsblandingen på tørris-temperatur i ca. 16 timer ble ytterligere 4-dimetylamino-
pyridin (0,5 mg) tilsatt og reaksjonen fortsatt i 2 timer ved
-78°C. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert to ganger med vandig buffer (pH 7), tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet i vakuum. Residuet ble kromatografert på 8 g silikagel (6:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel, styrt
ved hjelp av tic eller IR spektralanalyse) for å gi pivaloyloksymetyl-l-acetoksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [15 mg; IR (CH2CI2) 1780, 1740 cm-<1>; Rf 0,75 (3:1 kloroform:etylacetat)].
Eksempel 6
Benzhydryl- 2- metyl- l- oksokarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 1 (30-50 minutters bestrålingstid, innføring av en 500 mg Raney-nikkel-behandling) ble benzhydryl-2-diazo-3-metyl-l-betaoksocef-3-em-4-karboksylat (50 mg) i 50 ml metylenklorid omdannet til benzhydryl-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2) 1810 cm-<1>].
Eksempel 7
Benzhydryl- 2- metyl- l- oksokarbapenam- 3- karboksylat
Det nyfremstilte benzhydryl-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat fra eksempel 6 ble redusert ved hjelp av den detaljerte fremgangsmåte fra eksempel 2 for å gi benzhydryl-2-metyl-l-oksokarbapenam-3-karboksylat [37 mg, 86%; Rf 0,59
(18:1 kloroform:etylacetat); omkrystallisasjon fra metylenklorid/heksan ga produktet med sm.p. 132-133°C].
En røntgen-krystallografisk analyse anga at dette produkt hadde følgende struktur og relative stereokjemi:
Eksempel 8
Benzhydryl- l- hydroksy- 2- metylkarbapenam- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåtene fra eksempel 3 ble benzhydryl-2-metyl-l-oksokarbapenam-3-karboksylat (53 mg i 3 ml metylenklorid ved å anvende bare de 10 mg reduksjonsmiddel som opprinnelig ble tilsatt) omdannet til renset benzhydryl-l-hydroksy-2-metylkarbapenam-3-karboksylat [53 mg, Rf 0,30 (4:1 kloroform: etylacetat)].
Eksempel 9
Benzhvdryl- l- acetoksy- 2- metylkarbapenam- 3- karboksylat
Nyfremstilt benzhydryl-1-hydroksy-2-metyl-karbapenam-3-karboksylat (53 mg, 0,15 mmol) ble oppløst i 5 ml metylenklorid og avkjølt til -10°C. Pyridin (12 mg, 0,15 mmol), eddiksyreanhydrid (15,4 mg, 0,15 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (18,4 mg, 0,15 mmol) ble tilsatt og blandingen omrørt i 1 time ved -10°C, ved hvilken tid tic (4:1 kloroform:etylacetat indikerte ren omdannelse til acetatesteren. Reaksjonsblandingen ble kromatografert på silikagel (9:1 metylenklorid:etylacetat-elueringsmiddel) for å gi renset benzhydryl-l-acetoksy-2-metylkarbapenam-3-karboksylat [Rf 0,65 (4:1 kloroform:etylacetat)].
Eksempel 10
l- acetoksy- 2- metylkarbapenam- 3- karboksylsyre
Benzhydryl-l-acetoksy-2-metylkarbapenam-3-karboksylat
(26 mg) ble oppløst i 3 ml etylacetat. Hydrogenkatalysator (10% palladium-på-karbon, 26 mg) ble tilsatt og reaksjonsblandingen hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk i 1 time, ved hvilken tid tic (4:1 kloroform:etylacetat) indikerte at det ikke var noe utgangsmateriale igjen. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og filtratet inndampet i vakuum for å gi l-acetoksy-2-metylkarbapenam-3-karboksylsyre [15 mg; Rf 0,0
(4:1 kloroform:etylacetat); IR (CH2CI2) 1770, 1730 cm"<1>].
Trietylammoniumsaltet av produktet ble fremstilt ved å oppløse det i metylenklorid, tilsette en ekvivalent trietylamin og inndampe til tørrhet. Andre farmasøytisk godtagbare aminsalter fremstilles på samme måte.
Eksempel 11
2, 2, 2- trikloretyl- 2- metyl- l- oksokarbapen- 2- em- 3- karboksylat
2,2,2-trikloretyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat ble omdannet til 2,2,2-trikloretyl-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat ifølge fremgangsmåten fra eksempel 1, idet reaksjonen styres ved hjelp av IR spektralanalyse. I en 10 mg skala krevdes 15 minutter for å avslutte reaksjonen, mens det i en 100 mg skala krevdes 40 minutter.
Produktet ble isolert ved inndampning av reaksjonsblandingen i vakuum, uten Raney-nikkel-behandling.
Eksempel 12
2, 2, 2- trikloretyl- l- hydroksy- 2- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Nyfremstilt 2,2,2-trikloretyl-2-metyl-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat, fremstilt av 100 mg (0,317 mmol) av forløperoksydet ifølge eksempel 11, ble opptatt i 2 ml metylenklorid og avkjølt til -78°C. Tetrametylammoniumborhydrid (23 mg, 0,079 mmol) ble tilsatt. Efter 30 minutter indikerte spektralanalyse (1775 cm-<1>) en tilfredsstillende reduksjon. Reaksjonen ble avsluttet med eddiksyre (0,58 ekvivalent, 10 mikrol.), ekstrahert to ganger med vandig bufferløsning (pH 7), tørket over vannfritt magnesiumsulfat og filtrert for å gi en løsning av 2,2,2-trikloretyl-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat. Om ønsket isoleres dette produkt ytterligere ved inndampning til tørrhet i vakuum ved redusert temperatur.
Eksempel 13
2, 2, 2- trikloretyl- l- acetoksy- 2- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Til en nyfremstilt løsning av 2,2,2-trikloretyl-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat i metylenklorid, fremstilt fra 100 mg (0,317 mmol) av 1-beta-oksydet ved hjelp av metoden i eksemplene 11 og 12, ble tilsatt 24 mikroliter (0.317 mmol) pyridin, 29 mikroliter (0,317 mmol) eddiksyreanhydrid og 4 mg 4-dimetylaminopyridin. Infrarød spektralanalyse indikerte ren omdannelse til det ønskede acetat. Efter vasking med vann og tørking ga inndampning til tørrhet 2,2,2-trikloretyl-l-acetoksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2) 1780, 1725,
1700 cm"<1>; Rf 0,7-0,75 (4:1 kloroform:etylacetat)].
Eksempel 14
Natrium- l- acetoksy- 2- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Selektiv, mild spaltning av 2,2,2-trikloretylesteren ble oppnådd ved å følge metoden til Just og Grozinger. [Synthesis,
457 (1976)]. 2,2,2-trikloretyl-l-acetoksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat (46 mg) ble oppløst i 0,812 ml tetrahydrofuran og avkjølt til 0°C. Sinkpulver (85 mg) ble tilsatt, fulgt av
vandig fosfatbuffer (0,162 ml, pH 5,5). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 30 minutter, ved hvilken tid tic (4:1 kloroform:etylacetat) indikerte at det ikke foregikk noen vesentlig reduksjon. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur. Langsom reaksjon ble indikert ved tic. Efter 15 minutter ble ytterligere sinkpulver (85 mg) tilsatt og omrøring fortsatt i 3 timer, ved hvilken tid tic indikerte at reaksjonen var i hovedsak fullstendig. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og tetrahydrofuran ble fordampet fra filtratet i vakuum. Den vandige rest ble justert til pH 7,0 med natriumbikarbonat og frysetørket for å gi natrium-l-acetoksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [Rf 0,0 (4:1 kloroform:etylacetat)].
Eksempel 15
Pivaloyloksymetyl- 2- acetoksymetyl- l- oksokarbapen- 2- em- 3-karboksylat
Pivaloyloksymetyl-2-diazo-l-beta-oksocefalosporanat (25
mg) ble oppløst i 25 ml metylenklorid, avkjølt til -78°C og bestrålt med en sol-lampe. Denne reaksjon ble styrt ved hjelp av infrarød spektralanalyse ved å følge forsvinning av diazo-båndet. Reaksjonen var i det vesentlige fullstendig efter 1
time og resulterte i en metylenkloridløsning av pivaloyloksymetyl-2-acetoksymetyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2) 1810, 1740 cm-<1>].
Produktet ble isolert som en olje ved inndampning i vakuum.
Ved å vedlikeholde en lav temperatur under isolasjonen ble unødvendig nedbrytning hindret.
Eksempel 16
Pivaloyloksymetyl- 2- metyl- l- okso- 6-( 2- fenoksyacetamido) karbapen-2- em- 3- karboksylat
Ved å følge en av de alternative metoder i eksempel 1 ble pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido) cef-3-em-4-karboksylat (5 mg) i 5 ml metylenklorid (anvendelse av 30 minutters bestrålingstid) omdannet til pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)karbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2) 1805, 1740, 1715, 1680 cm"<1>].
Eksempel 17
Pivaloyloksymetyl- 2- metyl- l- okso- 6-( 2- fenoksyacetamido) karbapenam-3- karboksylat
Nyfremstilt pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-{2-fenoksyacetamido) karbapen-2-em-3-karboksylat (fremstilt fra 200 mg pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido) cef-3-em-4-karboksylat , innføring av en 2 g Raney-nikkel-behandling i isolasjonstrinnet) ble opptatt i 1 ml tetrahydrofuran og tilsatt til en omrørt oppslemning av 2 g spesielt aktivert sinkpulver (eksempel 2), i 6 ml eddiksyre inneholdende 30% tetrahydrofuran holdt ved 0-5°C. Efter omrøring i 1 time ved denne temperatur ble reaksjonsblandingen fortynnet med toluen og inndampet til tørrhet i vakuum for å gi pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)karbapenam-3-karboksylat [Rf 0,34 (9:1 kloroformretylacetat;
IR (CH2CI2) 1790, 1750, 1680 cm"<1>].
Eksempel 18
Pivaloyloksymetyl- l- hydroksy- 2- metyl- 6- 2-( fenoksyacetamido)-karbapenam- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåtene fra eksemplene 3 og 6 ble pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapenam-3-karboksylat (102 mg, 0,23 mmol) i 3 ml metylenklorid redusert ved innvirkning av tetrabutylammoniumborhydrid (15 mg, 0,06 mmol) og isolert for å gi renset pivaloyloksymetyl-1-hydroksy-2-metyl-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapenam-3-karboksylat [68 mg, Rf 0,26 (4:1 kloroform:etylacetat; IR (CH2CI2) 1775,
1750, 1675 cm-<1>].
Eksempel 19
Pivaloyloksymetyl- l- acetoksy- 2- metyl- 6-( 2- fenoksyacetamido)-karbapenam- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 18 ble pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapenam-3-karboksylat (135 mg, 0,3 mmol) redusert med tetrabutylammoniumborhydrid, og isolasjonen fortsatt til det stadium hvor en vasket, tørket og filtrert løsning av pivaloyloksymetyl-1-hydroksy-2-metyl-6-(2-fenoksyacetamido)karbapenam-3-karboksylat i metylenklorid forelå. Denne løsning ble avkjølt til -10°C. Pyridin (24 mg, 0,3 mmol), eddiksyreanhydrid (31 mg, 0,3 mmol)
og 4-dimetylaminopyridin (4 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt i rekkefølge. Efter omrøring i 1 time ved -10°C indikerte tic (4:1 kloroform:etylacetat) fullstendig acetylering. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen og inndampet til tørrhet i vakuum med toluen-tilsetninger. Kromfatografi på silikagel (20:1 metylenklorid:etylacetat) ga pivaloyloksymetyl-l-acetoksy-2- metyl-6-(2-fenoksyacetamido)karbapenam-3-karboksylat [10 mg, Rf 0,36 (4:1 kloroform:etylacetat); IR (CH2CI2) 1780, 1750, 1685 cm-<1>].
Eksempel 20
Benzhydryl- 2- metyl- l- okso- 6- 2-( fenoksyacetamido) karbapen- 2- em-3- karboksylat
Benzhydryl-2-diazo-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido) cef-3-em-4-karboksylat (200 mg) i 200 ml metylenklorid ved -78°C i en Pyrex-kolbe ble bestrålt med en sol-lampe i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet for å
gi benzhydryl-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2) 1810, 1720, 1690 cm"<1>].
Eksempel 21
Benzhydryl- 2- metyl- l- okso- 6-( 2- fenoksyacetamido) karbapenam- 3-karboksylat
Benzhydryl-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)karbapen-2- em-2-karboksylat (nyfremstilt fra 200 mg benzhydryl-2-diazo-3- metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat ifølge fremgangsmåten fra eksempel 20), ble opptatt i den minimale, nødvendige mengde tetrahydrofuran og tilsatt til en blanding av 2 g spesielt aktivert sinkpulver (eksempel 2) oppslemmet i en blanding av 4 ml eddiksyre og 2 ml tetrahydrofuran ved -10°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved -10°C, fortynnet med toluen, inndampet til tørrhet i vakuum med toluentilsetninger, opptatt i toluen, sink og sinksalter fjernet ved filtrering og gjenfordampet for å gi benzhydryl-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)karbapenam-3-karboksylat [140 mg, IR (CH2CI2) 1790, 1745, 1680 cm"<1>].
Eksempel 22
Benzhydryl- l- hydroksy- 2- metyl- 6-( 2- fenoksyacetamido)- karbapenam-3- karboksylat
Ifølge de fremgangsmåter som er angitt i detalj i eksempel
3 ble benzhydryl-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapenam-3-karboksylat (138 mg, 0,28 mmol) i 15 ml metylenklorid redusert med tetrabutylammoniumborhydrid (18 mg, 0,07 mmol) ved -78°C, styrt og isolert som en vasket, tørket metylenkloridløsning av benzhydryl-l-hydroksy-2-metyl-6-(2-fenoksyacetamido)karbapenam-3-karboksyiat [Rf 0,24 (4:i kloroform:etylacetat)]. Om ønsket isoleres produktet ytterligere ved inndampning til tørrhet.
Eksempel 23
Benzhydryl- l- acetoksy- 2- metyl- 6-( 2- fenoksyacetamido) karbapenam-3- karboksylat
Den vaskede, tørrede metylenkloridløsning av benzhydryl-1-hydroksy-2-metyl-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapenam-3-karboksylat, som var nyfremstilt ifølge eksempel 22, ble avkjølt til -10°C. Pyridin (22 mg, 0,28 mmol) eddiksyreanhydrid (29 mg, 0,28 mmol) og 4-dimetylaminopyridin (3,4 mg, 0,028 mmol) ble tilsatt i rekkefølge. Efter omrøring i 1 time ved -10°C indikerte tic
(4:1 kloroform: etylacetat) fullstendig acetylering. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet i vakuum med toluen-tilsetninger. Kromatografi på silikagel ved bruk av metylenklorid-etylacetat-gradient (0 til 7,5% etylacetat) ga benzhydryl-l-acetoksy-2-metyl-6-(2-fenoksyacetamido)karbapenam-3-karboksylat [18 mg, Rf 0,56 (4:1 kloroform:etylacetat; IR (CHCla) 1780,
1730, 1680 cm-<1>].
Eksempel 24
l- acetoksy- 2- metyl- 6-( 2- fenoksyacetamido) karbapenam- 3-karboksylsyre
Benzhydryl-l-acetoksy-2-metyl-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapenam-3-karboksylat (18 mg) ble oppløst i 3 ml etylacetat. Hydrogeneringskatalysator (18 mg av 10% palladium-på-kull) ble tilsatt, og blandingen hydrogenert ved atmosfærisk trykk og romtemperatur i 1 time. Når tic (4:1 kloroform:etylacetat) indikerte at det ikke var noen forandring, ble en andre alikvot katalysator (18 mg) tilsatt. Ifølge tlc-forsøk forekom en viss omdannelse i løpet av den nærmeste time, ved hvilken tid en tredje alikvot katalysator (18 mg) ble tilsatt. Ved slutten av ytterligere en times hydrogenering indikerte tlc-forsøk at reaksjonen var fullstendig. Katalysator ble fjernet ved filtrering med vasking med etylacetat. Kombinasjonen av filtrat og vaskevæske ble inndampet til tørrhet i vakuum for å gi l-acetoksy-2-metyl-6-(2-fenoksyacetamido)karbapenam-3-karboksylsyre [Rf 0,77 (18:1 aceton:vann );
IR (CH2CI2) 1775, 1725, 1675 cm"<1>].
Eksempel 25
Pivaloyloksymetyl- 6- metoksy- 2- metyl- l- okso- 6-( 2- fenoksyacetamido) karbapen- 2- em- 3- karboksylat
Metode A.
Ved å følge eksempel 1 ble pivaloyloksymetyl-2-diazo-7-metoksy-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat (15 mg) i 15 ml metylenklorid bestrålt med en sol-lampe ved -78°C i 10 minutter, ved hvilken tid IR-analyse indikerte fullstendig omdannelse. Raney-nikkel (150 mg) ble tilsatt og omrøring fortsatt i 30 minutter ved -78°C. Raney-nikkel ble fjernet ved filtrering og filtratet inndampet i vakuum for å gi pivaloyloksymetyl-6-metoksy-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2) 1810, 1750, 1715, 1690 cm"<1>].
Metode B.
Ved å følge eksempel 1 ble pivaloyloksymetyl-2-diazo-7-metoksy-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat (50 mg) i 50 ml metylenklorid bestrålt med en sol-lampe ved -78°C i 15 minutter, ved hvilken tid IR-analyse indikerte at omarrangeringen var fullstendig. Inndampning av reaksjonsblandingen i vakuum ga pivaloyloksymetyl-6-metoksy-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)-karbapen-2-em-3-karboksylat, som var egnet for viderebehandling.
Eksempel 26
Pivaloyloksymetyl- 6- metoksy- 2- metyl- l- okso- 6-( 2- fenoksyacetamido)-karbapenam- 3- karboksylat
Det nyfremstilte pivaloyloksymetyl-6-metoksy-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)karbapen-2-em-3-karboksylat fra metode B, eksempel 25, ble oppløst i den minimale nødvendige mengde tetrahydrofuran og tilsatt til en oppslemming av spesielt aktivert sinkpulver (eksempel 2; 500 mg) i en blanding av 1 ml eddiksyre og 0,5 ml tetrahydrofuran som ble holdt ved 0°C. Efter omrøring i 1 time ved 0°C ble reaksjonsblandingen fortynnet med toluen, inndampet til tørrhet i vakuum og tilsatt flere toluenporsjoner. Resten ble gjenoppløst i metylenklorid, sink fjernet ved filtrering og filtratet konsentrert igjen til tørrhet i vakuum. Resten ble opptatt i eter, uløselige forurensninger fjernet ved filtrering og filtratet inndampet til tørrhet i vakuum for å gi pivaloyloksymetyl-6-metoksy-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido)karbapenam-3-karboksylat [20 mg; Rf 0,70 (4:1 kloroform:etylacetat)].
Eksempel 27
Pivaloyloksymetyl- l- hydroksy- 6- metoksy- 2- metyl- 6-( 2- fenoksyacetamido) karbapenam- 3- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-6-metoksy-2-metyl-l-okso-6-(2-fenoksyacetamido) karbapenam-3-karboksylat (79 mg, 0,17 mmol) i 10 ml metylenklorid ble redusert ved -78°C med tetrabutylammoniumborhydrid (11 mg, 0,04 mmol), reaksjonen styrt og råproduktet isolert ifølge eksempel 3. Kromatografi på silikagel (3:1 metylenklorid:etylacetat som elueringsmiddel), styrt ved IR, ga pivaloyloksymetyl-l-hydroksy-6-metoksy-2-metyl-6-(2-fenoksyacetamido) karbapenam-3-karboksylat [9,8 mg, 12%; Rf 0,3 (4:1, kloroform:etylacetat); IR (CH2CI2) 1770, 1750, 1670 cm"<1>].
Eksempel 28
Pivaloyl oksymetyl- 2- metyl- l- okso- 6-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2,3-dioksopiperaz in- l- karboksamido) acetamido] karbapen- 2- em- 3-karboksylat
Ved å følge eksempel 1 ble pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-okso-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat (10 mg) oppløst i 10 ml metylenklorid, avkjølt til -78°C og bestrålt med en sollampe i 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet i vakuum for å gi pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-karbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2) 1815, 1750, 1700 cm-<1>].
Eksempel 29
Pivaloyloksymetyl- 2- metyl- l- okso- 6-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2,3-diokso- piperazin- l- karboksamido) acetamido] karbapenam- 3- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-[2 - fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]karbapen-2-em-3-karboksylat (nyfremstilt ifølge eksempel 28 fra 127 mg (0,19 mmol) av cef-3-em-forløperen) ble opptatt i et minimum av tetrahydrofuran og tilsatt til en oppslemning av aktivert sinkpulver (1,27 g) i en blanding av 26 ml eddiksyre og 12 ml tetrahydrofuran ved 0°C. Omrøring ved 0°C ble fortsatt i 1
time. Produktet ble isolert ifølge de detaljerte fremgangsmåtene i eksempel 2, fulgt av utgnidning med eter for å gi pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-1-karboksamido)acetamido]karbapenam-3-karboksylat [30 mg; Rf 0,91 (etylacetat)]. Ytterligere 13 mg av mindre rent produkt ble oppnådd ved inndampning av eterutgnidning til tørrhet.
Eksempel 30
Pivaloyloksymetyl- l- hydroksy- 2- metyl- 6-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3-dioksopiperazin- l- karboksamido) acetamido] karbapenam- 3- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-2-metyl-l-okso-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]karbapenam-3-karboksylat (103 mg, 0,16 mmol) i 10 ml metylenklorid ble omsatt med tetrabutylammoniumborhydrid (11 mg, 0,04 mmol) ved -78°C.
Efter 15 minutter indikerte tic (etylacetat) at reduksjonen var fullført. Isolasjon ifølge eksempel 3, bortsett fra bruk av 1:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel ved kromatograf eringen, ga pivaloyloksymetyl-l-hydroksy-2-metyl-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-karbapenam-3-karboksylat [15 mg, 15%; IR (CH2CI2) 1775, 1760, 1720, 1690 cm-<1>; Rf 0,0 (etylacetat)].
Eksempel 31
2- naftylmetyl- 2- metyl- 4- okso- 6-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- karboksamido) acetamido] karbapen- 2- em- 3- karboksylat
Ved å følge fremgangsmåten fra eksempel 1 (uten Raney-nikkel-behandling) ble 2-naftylmetyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-okso-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)-acetamido]cef-3-em-4-karboksylat (237 mg) omdannet til 2-naftylmetyl-2-metyl-l-okso-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-karbapen-2-em-3-karboksylat.
Eksempel 32
2- naftylmetyl- 2- metyl- l- okso- 6-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- karboksamido) acetamido]- karbapenam- 3- karboksylat
2-naftylmetyl-2-metyl-l-okso-6-[2-fenyl-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-karbapen-2-em-3-karboksylatet fra eksempel 31 ble opptatt i et minimum av tetrahydrofuran, og tilsatt til en oppslemning av aktivert sink (2,37 g) i 5 ml eddiksyre-30% tetrahydrofuran ved 0°C. Efter 1 time ved 0°C ble produktet isolert ifølge detaljerte fremgangsmåter fra eksempel 2. Det resulterende produktet ble opptatt i eter, uløselige stoffer fjernet ved filtrering og filtratet inndampet til tørrhet i vakuum for å gi 2-naftylmetyl-2-metyl-1- okso-6- [2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-diokso-piperazin-l-karboksamido)-acetamido]-karbapenam-3-karboksylat [36 mg, 16%; Rf 0,48 (etylacetat)].
Eksempel 33
2- naftylmetyl- l- hydroksy- 2- metyl- 6-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3-dioksopiperazin- l- karboksamido) acetamido] karbapenam- 3- karboksylat
2-naftylmetyl-2-metyl-l-okso-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-karbapenam-3-karboksylat (36 mg, 0,056 mmol) i 3,6 ml metylenklorid ved -78°C ble redusert med tetrabutylammoniumborhydrid (3,6 mg, 0,014 mmol). Efter 1 times reaksjonstid ved -78°C indikerte tic (etylacetat)
at omdannelsen var fullstendig. Isolasjon ifølge eksempel 3
(uten kromatografering) ga 2-naftylmetyl-l-hydroksy-2-metyl-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-karbapenam-3-karboksylat [36 mg; Rf 0,13 (etylacetat)].
Eksempel 34
Natrium- l- hydroksy- 2- metyl- 6-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- karboksamido) acetamido]- karbapenam- 3- karboksylat
2-naftylmetyl-l-hydroksy-2-metyl-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-karbapenam-3-karboksylat (36 mg, 0,056 mmol) ble oppløst i 2 ml dioksan. Vann (1 ml), natriumbikarbonat (4,7 mg, 0,056 mmol) og hydrogeneringskatalysator (36 mg av 10% palladium-på-kull) ble tilsatt og blandingen ble hydrogenert ved 3,52 kg/cm<2> og romtemperatur i 30 minutter. Styring ved hjelp av tic (9:1 aceton:vann og 90:10:2 kloroform:etanol:eddiksyre) indikerte at hydrogenering var ufullstendig. Ytterligere 36 mg 10% palladium-på-kull ble tilsatt og hydrogenering under samme betingelser gjenopptatt i 30 minutter, ved hvilken tid tlc-kontroll indikerte at reaksjonen var fullstendig. Katalysator ble gjenvunnet ved filtrering og filtratet frysetørret for å gi natrium-l-hydroksy-2-metyl-6-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-karbapenam-3-karboksylat [10 mg, 34%, Rf 0,3 (9:1 aceton:vann;
Rf 0,3 (90:10:2 kloroform:etanol:eddiksyre); IR (nujol mull)
1770, 1750, 1710 cm-<1>].
Eksempel 35
Pivaloyloksymetyl- 2- metyl- 6-( 5- metyl- 3- fenylisoksazol- 4-karboksamido)- l- oksokarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Ved å anvende metoder som er beskrevet i detalj i eksempel
1 ble pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-7-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-1-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (222 mg) bestrålt, reaksjonen styrt og produktet isolert (uten Raney-nikkel-behandling) for å gi pivaloyloksymetyl-2-metyl-6-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat [IR (CH2CI2) 1810, 1750, 1710, 1680 cm"<1>.
Eksempel 36
Pivaloyloksymetyl- 2- metyl- 6-( 5- metyl- 3- fenylisoksazol- 4-karboksamido)- 1- oksokarbapenam- 3- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-2-metyl-6-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylatet fra eksempel 35 ble redusert med sink (2,22 g) i 5,3 ml eddiksyre-30% tetrahydrofuran, ved hjelp av metoder som er beskrevet i detalj i eksempel 2, og isolert ifølge metoder som er beskrevet i detalj i eksemplene 2 og 32 ga pivaloyloksymetyl-2-metyl-6-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-1-oksokarbapenam-3-karboksylat [100 mg, 50% totalt; IR (CH2CI2) 1790, 1750,
1670 cm-1].
Eksempel 37
Pivaloyloksymetyl- l- hydroksy- 2- metyl- 6-( 5- metyl- 3- fenylisoksazol-4- karboksamido)- karbapenam- 3- karboksylat
Ved hjelp av de metoder som er beskrevet i detalj i eksempel 33 ble pivaloyloksymetyl-2-metyl-6-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-1-oksokarbapenam-3-karboksylat (100 mg, 0,2 mmol) i 10 ml metylenklorid ved -78°C redusert med tetrametylammoniumborhydrid (13 mg, 0,05 mmol), reaksjonen styrt og produktet isolert. Sluttrensning ved hjelp av kromatografi på silikagel (3:1 metylenklorid:etylacetat) ga pivaloyloksymetyl-l-hydroksy-2-metyl-6-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamid)-karbapenam-3-karboksylat [18 mg, IR (CH2CI2)
1775, 1750, 1660 cm"<1>].
Eksempel 38
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-2- metyl- l- oksokarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 1 ble pivaloyloksymetyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (120 mg) bestrålt i 41 minutter i 120 ml metylenklorid ved -55°C. Inndampning til tørrhet ga pivaloyloksymetyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksy)-etyl]-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat i kvantitativt utbytte [IR (CH2CI2) 1810 cm"<1>].
Eksempel 39
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-l- hydroksy- 2- metylkarbapen- 2- em- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 4 ble det nyfremstilte pivaloyloksymetyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat fra det foregående eksempel redusert til pivaloyloksymetyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat. Råproduktet ble kromatografert på silikagel med 20:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel og tlc-styring; utbytte 62,5 mg, Rf 0,25 (4:1 kloroform:etylacetat) ; Rf 0,75 (etylacetat).
Eksempel 40
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa-( 1- hydroksyetyl)- l- hydroksy- 2- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 10 ble nyfremstilt pivaloyloksymetyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat (62,6 g) hydrogenolysert over 30 mg 5% Pd/C for efter silikagelkromatografi med etylacetat som elueringsmiddel å gi renset pivaloyloksymetyl-6-alfa-(1-hydroksyetyl)-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [21,1 mg; Rf 0,6 (etylacetat); Rf 0,0 (4:1 kloroform:etylacetat)].
Eksempel 41
Benzyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]- 2- metyl-l- oksokarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Ved hjelp av metoden fra eksempel 1 og ved å bruke en bestrålingstid på 31 minutter og uten behandling med Raney-nikkel omdannes benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (100 mg) til benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat i hovedsakelig kvantitativt utbytte; IR (CH2CI2) 1810 cm-<1>.
Eksempel 42
Benzyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-1-hydroksy- 2- metylkarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten i eksempel 4 reduseres det nyfremstilte benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat fra det foregående eksempel til benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy ) etyl]-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat, kromatograf eres på 5 g silikagel rr.ed 20:1 klorof orm: etylacetat som elueringsmiddel; utbytte 52,2 mg, Rf 0,5 (3:1 kloroform:etylacetat) .
Eksempel 43
Benzyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]- 1-acetoksy- 2- metylkarbapen-2-em-3- karboksylat
De to foregående eksempler ble gjentatt til det trinn ved hvilket det ble oppnådd en tørket metylenkloridløsning av rått benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-1-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat. Den sistnevnte ble avkjølt til -78°C, og eddiksyreanhydrid (18,7 mikrol.), pyridin (15,8 mikrol.) og 4-dimetylaminopyridin (4 mg) ble tilsatt. Efter omraring i 1 time ved -78°C ble reaksjonsblandingen ekstrahert med vann, tørket over vannfritt natrium-sulf at, filtrert og inndampet til tørrhet. Residuet ble kromatografert på silikagel med 10:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel; utbytte 32 mg.
Rf 0,7 (3:1 kloroform:etylacetat).
Eksempel 44
Natrium- 6- alfa-( 1- hydroksyetyl)- l- hydroksy- 2- metylkarbapen- 2-em- 3- karboksylat
Benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-1-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat (30 mg) i 6 ml tetrahydrofuran og 6 ml vann ble hydrogenolysert over 150 mg 5% Pd/C i nærvær av 5,1 mg natriumbikarbonat ifølge eksempel 34. Efter fjerning av katalysator ble tetrahydrofuran fjernet ved vakuumfordampning. Den vandige rest ble ekstrahert med etylacetat og frysetørret for å gi natrium-6-alfa-(1-hydroksy-etyl )-l-hydroksy-3-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [20 mg;
Rf 0.9 (9:1 aceton:vann); Rf 0,0 (4:1 kloroform:etylacetat)].
Eksempel 45
Natrium- 6- alfa-( 1- hydroksyetyl)- l- acetoksy- 2- metylkarbapen- 2-em- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra det foregående eksempel ble benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-1-acetoksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat (10 mg) omdannet til natrium-6-alfa-(1-hydroksyetyl)-l-acetoksy-2-metylkarbapen-2- em-3-karboksylat [12 mg; Rf 0,0 (4:1 kloroform:etylacetat);
Rf 0,0 (etylacetat)J.
E ksempel 46
Benzyl- 6- alfa-( 1- acetoksyetyl)- 2- metyl- l- oksokarbapen- 2- em- 3-karboksylat
Metode A
Ved hjelp av metoden fra eksempel 1 ble benzyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (40 mg) bestrålt i 34 minutter. Raney-nikkel (0,4 g) ble tilsatt, og blandingen omrørt ved -78°C i 30 minutter. Raney-nikkel ble gjenvunnet ved filtrering. Inndampning av moderluten til tørrhet ga benzyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat, alt brukt uten veiing i det neste trinn [IR (CH2CI2) 1805 cm"<1>].
Metode B
Metode A ble gjentatt på 90 mg startmateriale med utelatelse av behandling med Raney-nikkel. Det samme produkt ble oppnådd i det vesentlige i kvantitativt utbytte
[IR (CH2CI2 ) 1805 er»].
Eksempel 47
Benzyl- 6- alfa-( 1- acetoksy etyl)- l- hydroksy- 2- metylkarbapen- 2- em-3- karboksyl. at
Hele satfea av bsnsyl-6-alfa-(1-acetoksyatyl)-2-inetyl-l-oksokarbcfpen-2-(>v.æ-3-k£>rbo!r.sylat fra metode A i det foregåeuda
eksempel ble opptatt i 10 ml metylenklorid, avkjølt til -78°C
og omsatt med tetrabutylammoniumborhydrid ifølge eksempel 4 og kromatografert på silikagel med 1:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel for å gi renset benzyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat [21 mg; PNMR/CDCI3/ delta inkluderer 1,5 (d, 3H, J=6), 2,0 (s, 3H) og 5,4 ppm (s, 2H) ] .
Eksempel 48
Benzyl- 6- alfa-( 1- acetoksyetyl)- l- acetoksy- 2- metylkarbapen- 2- em-3- karboksylat
Ved hjelp av metoden fra eksempel 43, ved å gjenta metoden
B fra eksempel 46 og eksempel 47, ble en tørket løsning av rått benzyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat acetylert til benzyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-1-acetoksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat, kromatografert på silikagel med 4:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel; utbytte 12,7 mg; PNMR/CDCls/delta 3,5 ppm (q, 1H).
Eksempel 49
Natrium- 6- alfa-( 1- acetoksyetyl)- l- hydroksy- 2- metylkarbapen- 2-em- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten i eksempel 44 ble benzyl-6-alfa-(1-acetoksy)-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat (5,3 mg) i 2 ml dioksan og 1 ml vann hydrogenert over 10,6 mg 5% Pd/C i nærvær av natriumbikarbonat (1,24 mg). Utbyttet av natrium-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-l-hydroksy-2-metylkarbapen-2-em-3~karboksylat var i det vesentlige kvantitativt, og produktet viste de antimikrobielle egenskaper som er angitt i tabell I.
Eksempel 50
Natrium- 6- alfa-( 1- acetoksyetyl)- l- acetoksy- 2- metylkarbapen- 2-em- 3~ karboksylat
Ved hjelp av samme fremgangsmåte som i det foregående eksempel ble benzyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-l-acetoksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat (4 mg) omdannet i det hoved-sakelige i kvantitativt utbytte til natrium-6-alfa-(1-acetoksy-etyl)-l-acetoksy-2-metylkarbapen-2-em-3-karboksylat, med de antimikrobielle egenskaper som er angitt i tabell I.
Eksempel 51
Benzyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 2- metyl-l- oksokarbapen- 2- em- 3- karboksylat
Ved hjelp av metoden i eksempel 1 ble benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-2-diazo-3-metoksy-l-beta-oksocef-3-em (31 mg) i 30 ml metylenklorid bestrålt ved -50°C i 10 minutter. Inndampning til tørrhet i vakuum ga benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy]etyl-2-metoksy-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat i kvantitativt utbytte [IR (CH2C12) laio cm-M.
Eksempel 52
Benzyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-l- hydroksy- 2- metoksykarbap en- 2- em- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten i eksempel 4 ble det nyfremstilte benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-2-metyl-l-oksokarbapen-2-em-3-karboksylat fra det foregående eksempel redusert til benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-l-hydroksy-2-metoksykarbapen-2-em-3-karboksylat, kromatograf ert på silikagel med 100:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel; utbytte 5,8 mg; IR (CH2CI2) 1780 cm"<1>.
Eksempel 53
Natrium- 6- alfa-( 1- hydroksyetyl)- l- hydroksy- 2- metoksykarbapen- 2-em- 3- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 44 ble benzyl-6-alfa-(1-hydroksyetyl)-l-hydroksy-2-metoksykarbapen-2-em-3-karboksylat (5,8 mg) hydrogenolysert over 17,4 mg 5% Pd/C i 3 ml 1:1 dioksan:vann i nærvær av natriumbikarbonat (1 mg). Utbytte av faststoffer var 8 mg som inneholdt 2,6 mg produkt. Produktet hadde de antimikrobielle egenskaper som angitt i tabell I.
Fremstilling 1
Pivaloyloksymetyl- 3- metylcef- 3- em- 4- karboksylat
3-metylcef-3-em-4-karboksylsyre [12,9 g, 65 mmol; Kemp et al., Tetrahedron Letters, 3785 (1979)] ble oppløst i 100 ml dimetylformamid. Trietylamin (6,6 g, 65 mmol) ble tilsatt (mild eksoterm notert) og blandingen omrørt i 0,5 time ved romtemperatur. Kaliumbikarbonat (13 g, 130 mmol) ble tilsatt og omrøring fortsatt i ytterligere en time. Endelig ble klormetylpivalat (10,8 g, 70 mmol) tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt i ca. 16 timer, ved hvilken tid tic (silikagel, 4:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel; fremkalling ved hjelp av alkalisk permanganat-spray) indikerte at reaksjonen var fullstendig. Reaksjonsblandingen ble hellet i 1,5 1 eter,
vasket med flere porsjoner vann, så med IN saltsyre, igjen med vann og til slutt saltløsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet i vakuum med metylenklorid-tilsetninger for å gi pivaloyloksymetyl-3-metylcef-3-em-4-karboksylat [15,8 g, 79%; IR (CH2CI2) 1770, 1750 cm"<1>].
Fremstilling 2
Pivaloyloksymetyl- 3- metyl- l- beta- oksocef- 3- em- 4- karboksylat
Pivaloyloksymety 1 — 3—mety 1 — 3—em—4—karboksy 1 at (15,4 g,
49 mmol) ble oppløst ill metylenklorid og avkjølt til 0°C.
Mens denne temperatur ble bibeholdt, ble 80%ig m-klorperbenzoesyre (10,6 g, 49 mmol) tilsatt i fem like porsjoner i løpet av 1 time. Efter at tilsetningen var avsluttet ble reaksjonen fortsatt inntil tic (metode og elueringsmiddel som i Fremstilling 1) indikerte at det var inntrådt fullstendig omdannelse til de tilsvarende alfa- og beta-oksyder (ca.
0,5 time). Reaksjonsblandingen ble vasket flere ganger med vann, så mettet bikarbonatløsning, så vann og endelig med saltløsning, tørket over magnesiumsulfat og løsningsmidlet fjernet i vakuum. Det resulterende produkt ble kromatografert på silikagel (20 vektdeler) med etylacetat-10% metanol som elueringsmiddel for å gi pivaloyloksymetyl-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (4,0 g; tic: Rf 0,14 med 4:1 kloroform: etylacetat som elueringsmiddel).
Det tilsvarende 1-alfa-oksyd med lavere polaritet oppstår også ved kolonnekromatograferingen, men i mindre ren form.
Fremstilling 3
Pivaloyloksymetyl- 2- diazo- 3- metyl- l- beta- oksocef- 3- em- 4-karboksylat
Pivaloyloksymetyl-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (674 mg, 2,05 mmol) ble oppløst i 75 ml metylenklorid og avkjølt til 0°C. Diisopropyletylamin (397 mg, 3,08 mmol) og kalium-tert-butoksyd (345 mg, 3,08 mmol) ble tilsatt, fulgt efter noen få minutter av pikryl-azid [1,04 g, 4,1 mmol; E. Schrader, Ber. 50, 777 (1917)]. Efter omrøring i 30 minutter indikerte IR-spektralanalyse nærvær av et sterkt diazobånd. Trifluoreddiksyre (2 ekvivalenter) ble tilsatt, blandingen filtrert og filtratet inndampet til en gummi. Gummien ble kromatografert på silikagel med 3:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel for å gi pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat [384 mg; IR (CH2CI2) 2080, 1790, 1725 cm-<1>].
Fremstilling 4
Benzhydryl- 3- metylcef-3- em- 4- karboksylat
3-metyl-3-em-4-karboksylsyre (7,56 g, 38 mmol) ble oppløst i 100 ml metylenklorid. Difenyldiazometan (ca. 16,6 g, 85 mmol) ble tilsatt dråpevis inntil tic (4:1 kloroform:etylacetat) indikerte at reaksjonen var fullstendig. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet, residuet opptatt i 50% vandig etylacetat og pH justert til 2,5. Etylacetatskiktet ble fraskilt, vasket flere ganger med vann, blandet med et like stort volum vann og pH justert til 7,8. Etylacetatskiktet ble igjen fraskilt, vasket flere ganger med vann og så med salt-løsning, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og inndampet for å gi benzhydryl-3-metylcef-3-em-4-karboksylat [11,4 g, 82%; tic: Rf 0,75 med 4:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel, IR (CH2CI2) 1775, 1725 cm"<1>].
Fremstilling 5
Benzhydryl- 3- metyl- l- beta- oksocef- 3- em- 4- karboksylat
Benzhydryl-3-metylcef-3-em-4-karboksylat (11,4 g, 31 mmol) ble oksydert med 85%ig m-klorperbenzoesyre (7,0 g, 34 mmol,
idet de 10% overskudd ble brukt for å fullføre reaksjonen) og en blanding av alfa- og beta-oksydene isolert ifølge fremgangsmåtene i Fremstilling 2. Råproduktet ble omkrystallisert fra etylacetat for å gi benzhydryl-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat [2,63 g, 22%; sm.p. 180-181°C (spaltn.);
tic: Rf 0,05 (4:1 kloroform:etylacetat elueringsmiddel)]. Filtratet ble inndampet til tørrhet og kromatografert på silikagel (samme elueringsmiddel) for å gi 3-metyl-l-alfa-oksocef-3-em-4-karboksylat [2,7 g, 22%; sm.p. 163-165°C (spaltn.); tic: Rf 0,15 (samme elueringsmiddel)] og ytterligere 0,8 g (7%) av 1-beta-oksydet.
Fremstilling 6
Benzhydryl- 2- diazo- 3- metyl- 1- beta- oksocef- 3- em- 4- karboksylat
Benzhydryl-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat
(1,5 g, 4 mmol) i 160 ml metylenklorid, diisopropyletylamin (568 mg, 4,4 mmol), kalium-tert-butoksyd (493 mg, 4,4 mmol) og pikryl-azid (2,03 g, 8 mmol) ble omsatt ifølge metodene i Fremstilling 3. Reaksjonen ble styrt ved hjelp av tic (18:1 kloroform:etylacetat). Efter omrøring i 1 time ved 0°C var det bare spor av startmateriale igjen. Trifluoreddiksyre (2 ekvivalenter) ble tilsatt, reaksjonsblandingen filtrert og filtratet inndampet til en gummi. Residuet ble utgnidd flere ganger med eter og residuet tørket i høyvakuum i 10 minutter. Residuet ble krystallisert fra 3:1 metylenklorid:etylacetat for
å gi benzhydryl-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat [1 g, 62%; Rf 0,4 (4:1 kloroform:etylacetat); IR (CH2CI2) 2080, 1805, 1745, 1680 cnr» ] .
I en annen fremstilling hvor produktet ikke krystalliserte, ble råproduktet kromatografert på silikagel (3:1 metylenklorid: etylacetat som elueringsmiddel), hvorved det oppnåddes et produkt i samme utbytte. Produktet fremstilles alternativt ved hjelp av den lignende fremgangsmåten til Ebbinghaus et al. [J. Org. Chem. 44, 4697 (1979)].
Fremstilling 7
2, 2, 2- trikloretyl- 3- metylcef- 3- em- 4- karboksylat
3-metylcef-3-em-4-karboksylsyre (4 g, 20 mmol) ble oppløst
i 200 ml metylenklorid som inneholdt pyridin (2,05 g, 26 mmol). 2,2,2-trikloretanol (3 g, 20 mmol) ble tilsatt, fulgt av dicykloheksylkarbodiimid (4,5 g, 22 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i ca. 16 timer ved romtemperatur. Utfelte faststoffer ble fjernet ved filtrering og filtratet inndampet til tørrhet i vakuum. Residuet ble opptatt i etylacetat og gjeninndampet, residuet utgnidd med heksan og filtrert for å gi 2,2,2-trikior-etyl-3-metylcef-3-em-4-karboksylat [IR (CH2CI2) 1775, 1730 cm"<1>].
Fre mstilling 8
2, 2, 2- trikloretyl- 3- metyl- l- beta- oksocef- 3- em- 4- karboksylat
2,2,2-trikloretyl-3-metylcef-3-em-4-karboksylat (3,1 g,
9 mmol) i 300 ml metylenklorid med 85%ig m-klorperbenzoesyre (1,9 g, 9 mmol) og en blanding av de alfa- og beta-oksyder som ér isolert ifølge de metoder som er angitt i detalj i Fremstilling 2. Omkrystallisasjon av råproduktet ga 2,2,2-trikloretyl-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (539 mg, sm.p. 166-170°C). Filtratet, inndampet til tørrhet og kromatografert på silikagel (9:1 etylacetat:metanol) ga ytterligere 1-beta-oksyd [482 mg; sm.p. 169-170°C; Rf 0,10 (4:1 kloroform: etylacetat)].
Fremstilling 9
2, 2, 2- trikloretyl- 2- diazo- 3- metyl- l- beta- oksocef- 3- em- 4-karboksylat
2,2,2-trikloretyl-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (1,04 g, 3 mmol) i 75 ml metylenklorid ble omsatt med diisopropyletylamin, kalium-tert-butoksyd og pikryl-azid, ved å
bruke de ekvivalenter og fremgangsmåter som er angitt i Fremstilling 3. Isolasjon og rensing ved hjelp av metoder som er identiske med dem som ble anvendt i nevnte Fremstilling 3 ga 2,2, 2-trikløretyl-2~di3ZQ-3-irietyX-l-beta-oksocef-3-ero-4-
karboksylat [659 mg, 58%, Rf 0,4 (4:1 kloroform:etylacetat)
IR (CH2CI2) 2080, 1790, 1730 cm"<1>].
Fremstilling 10
7- bromcefalosporansyre
7-aminocefalosporansyre (54,4 g, 0,20 mmol) ble suspendert
i en blanding av 1 liter vann og 0,25 liter metanol og avkjølt til 0-5°C. Under omrøring og bibehold av dette temperaturområde ble hydrobromsyre (48%ig, 338 ml, 0,20 mmol) tilsatt dråpevis, fulgt av porsjonsvis tilsetning av natriumnitritt (20,7 g,
0,30 ml). Rikelig gassutvikling ble notert. Efter ytterligere 60 minutters omrøring ved 0-5°C ble reaksjonsblandingens metanol fjernet i vakuum, og produktet ekstrahert med åtte 250 ml porsjoner kloroform. Kloroformekstraktene ble kombinert, tilbakevasket med saltløsning, tørket over vannfritt natrium-sulf at, filtrert og filtratet inndampet i vakuum for å gi 7-bromcefalosporansyre [25,2 g; lysegult skum;
PNMR (CDCI3/TMS/delta) inkluderer 2,0 (s, 3H); 3,0-4,0 (m, 2H)].
Fremstilling 11
Cefalosporansyre
Hydrogeneringskatalysator (25,2 g av 5% palladium-på-kalsiumkarbonat) ble forhåndsredusert i 25 ml vann på en Paar rystemaskin. 7-bromcefalosporansyre ble opptatt i en blanding av 50 ml tetrahydrofuran og 50 ml vann og tilsatt til katalysator-oppslemningen. pH ble justert til 4,5 og blandingen hydrogenert inntil hydrogenopptaket opphørte. Katalysatoren ble gjenvunnet ved filtrering på diatoméjord og tetrahydrofuran fjernet fra filtratet i vakuum. Til den vandige resten ble det tilsatt et like stort volum etylacetat og pH justert til 1,5. Etylacetatskiktet ble fraskilt og det vandige skiktet ekstrahert med fire ytterligere porsjoner etylacetat. Etylacetatekstraktene ble kombinert, tilbakevasket med saltløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet i vakuum for å gi cefalosporansyre [13,2 g; skum; PNMR (CDCI3/TMS/delta): inkluderer 2,0 (s, 3H); 2,5-4,2 (m, 4H)].
Fremstilling 12
Pivaloyloksymetyl- cefalosporanat
Cefalosporansyre (5,0 g, 19,4 mmol), oppløst i 50 ml dimetylformamid, ble omsatt med trietylamin (1,96 g, 19,4 mmol), kaliumbikarbonat (3,89 g, 38,9 mmol) og klormetylpivalat (3,21 g, 3,07 ml, 21,4 mmol) ifølge de fremgangsmåter som er angitt i detalj i Fremstilling 1. Efter omrøring i ca. 16 timer ved romtemperatur indikerte tic at reaksjonen var ufullstendig. Ytterligere kaliumkarbonat (1,95 g) og klormetylpivalat (3,21 g) ble tilsatt og reaksjonen fortsatt i ytterligere 6 timer, ved hvilken tid bare en liten mengde startmateriale var igjen. Isolasjon som også foregikk som i Fremstilling 1, ga pivaloyloksymetylcefalosporanat [5,31 g; olje; IR (CH2CI2) 1775, 1750 cm-<1>; Rf 0,7 (4:1 kloroform:etylacetat) ] .
Fremstilling 13
Pivaloyloksymetyl- l- beta- oksocefalosporanat
Pivaloyloksymetyl-cefalosporanat (5,31 g, 14,3 mmol) i
50 ml kloroform ble omsatt med 85%ig m-klorperbenzoesyre (2,46 g, 12,2 mmol) ved 0°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble filtrert, filtratet vasket i rekkefølge med mettet natriumbikarbonat, vann og saltløsning, tørket over vannfritt natrium-sulf at, filtrert og filtratet inndampet i vakuum for å gi produktet i form av en olje (4,97 g). Oljen ble kromatograferL på 150 g silikagel med oppsamling av 12 ml fraksjoner av etylacetat-elueringsmidlet. Fraksjoner 38-64 ble kombinert og inndampet i vakuum for å gi pivaloyloksymetyl-l-alfa-oksocefalosporanat (625 mg). Fraksjoner 110-183 bie kombinerl uy inndampet i vakuum for å gi pivaloyloksymetyl-l-beta-oksocefalosporanat [984 mg; IR (CH2CI2) 1790, 1745 cm"<1>].
Fremstilling 14
Pivaloyloksymetyl- 2- diazo- l- beta- oksocefalosporanat
Ved i hovedsak å følge fremgangsmåten til Ebbinghaus et al. [J. Org. Chem. 44, 4697 (1979)], ble pivaloyloksymetyl-1-b©ta-okso-2-diasocefalosporanat (120 mg, 0,31 mmol) oppløst i 12 ml metylenklorid og avkjølt til -10°C. Pikrylazid (158 mg,
62 mmol) og diisopropyletylamin (80 mg, 62 mmol) ble tilsatt,
og blandingen omrørt ved -10°C i 90 minutter, ved hvilken tid tic (4:1 kloroform:etylacetat) indikerte at reaksjonen var fullstendig. Reaksjonsblandingen ble inndampet for å fjerne løsningsmiddel i vakuum og kromatografert på silikagel (3:1 metylenklorid:etylacetat som elueringsmiddel) for å gi pivaloyloksymetyl-2-diazo-l-beta-oksocefalosporanat [89 mg, 61%; Rf 0,2 (4:1 kloroform:etylacetat); IR (CH2CI2) 1795, 1750 cm"<1>].
Fremstilling 15
Pivaloyloksymetyl- 3- metyl- 7-( 2- fenoksyacetamido) cef- 3- em- 4-karboksylat
3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylsyre (69,6 g, 0,2 mol) ble oppløst i 300 ml dimetylformamid og omsatt i rekkefølge med trietylamin (20,2 g, 0,2 mol), kalium-bikarbonat (40 g, 0,4 mol) og klormetylpivalat (33 g, 0,22 mol) ifølge fremgangsmåten i Fremstilling 1. For å isolere produktet ble reaksjonsblandingen fortynnet med 3 1 eter, og den organiske løsning vasket, tørket og inndampet til tørrhet, som angitt i detalj i Fremstilling 1, for å gi pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [75,5 g, 82%;
IR (CH2CI2) 1776, 1750, 1685 cm"<1>].
Fremstilling 16
Pivaloyloksymetyl- 3- metyl- l- beta- okso- 7-( 2- fenoksyacetamido)-cef- 3- em- 4- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat (76,5 g, 0,16 mol) i 2 1 metylenklorid, holdt ved 0-5°C, ble oksydert med 85%ig m-klorperbenzoesyre (32,5 g,
0,16 mol) tilsatt i to porsjoner i løpet av ca. 1 time. Reaksjonen ble styrt ved hjelp av tic (metode og elueringsmiddel som i Fremstilling 1). Så snart reaksjonen var ferdig fulgte isolasjon efter de fremgangsmåter som er angitt i Fremstilling 2 for å gi pivaloyloksymetyl-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido) -cef-3-em-4-karboksylat (41 g, 54%, sm.p. 138-140°C) med en slik renhet at kolonnekromatografering var unødvendig.
Fremstilling 17
Pivaloyloksymetyl- 2- diazo- 3- metyl- l- beta- okso- 7-( 2- fenoksyacetamido) - cef- 3- em- 4- karboksylat
Pivaloyloksymetyl~3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat (4,78 g, 10 mmol) i 400 ml metylenklorid ble omsatt ved 0°C med diisopropylamin (1,9 g, 15 mmol), kalium-tert-butoksyd (1,7 g, 15 mmol) og pikryl-azid (5,08 g,
20 mmol) ifølge fremgangsmåter som er angitt i Fremstilling 3. Reaksjonen ble styrt ved hjelp av tic (metode og elueringsmiddel som i Fremstilling 1). Tredve minutter efter tilsetning av azidet indikerte tic at alle startmaterialer var forbrukt. Råprodukt, isolert ifølge Fremstilling 1, ble kromatografert på silikagel (4:1 metylenklorid:etylacetat som elueringsmiddel)
for å gi pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [1,5 g, 29%; Rf 0,33 (4:1 kloroform:etylacetat; IR (CH2CI2) 2080, 1800, 1725, 1720, 1690 cm-1].
Fremstilling 18
Benzhydryl- 3- mety1- 7-( 2- fenoksyacetamido)- cef- 3- em- 4- karboksylat
3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylsyre (17,75 g, 51 mmol) ble oppløst i 100 ml metylenklorid. Difenyldiazometan (ca. 75 mmol) ble tilsatt dråpevis under omrøring inntil en fiolett farve holdt seg i reaksjonsblandingen. Efter ytterligere 30 minutters omrøring ved romtemperatur ble metylenkloridet fordampet i vakuum. Residuet ble opptatt i en blanding av 100 ml vann og viderebehandlet ifølge Fremstilling 4 for å gi benzhydryl-3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [5,03 g; PNMR (CDCls/TMS/delta): inkluderer 2,0 (s, 3H), 3,2 (m, 2H), 4,5 (s, 2H), 6,9-7,6 (m, 11H)].
Fremstilling 19
Benzhydryl- 3- metyl- l- beta- okso- 7-( 2- fenoksyacetamido)- cef- 3- em-4- karboksylat
Benzhydryl-3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat (18,0 g, 35 mmol) ble oppløst i 100 ml kloroform, avkjølt til 0-5°C og 85%ig m-klorperbenzoesyre (7,1 g, 35 mmol) tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 1 time, ved hvilken tid tic indikerte at reaksjonen var ufullstendig. Ytterligere 85%ig m-klorperbenzoesyre (0,71 g, 3,5 mmol) ble tilsatt, og omrøring fortsatte i 1,5 timer, ved hvilken tid det ikke var noen startmaterialer igjen ved tlc-kontroll. Isolasjon ifølge fremgangsmåten fra Fremstilling 3 ga benzhydryl-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [14,0 g; PNMR (CDCla/TMS/delta): inkluderer 2,0 (s, 3H), 3,3 (m, 2H), 6,1 (dd, 1H, J=5, 12)].
Fremstilling 20
Benzhydryl- 2- diazo- 3- metyl- l- beta- okso- 7-( 2- fenoksyacetamido)-cef- 3- em- 4- karboksylat
Benzhydryl-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat (5,3 g, 10 mmol) i 250 ml metylenklorid ble omsatt med reagenser og reagensmengder som i Fremstilling 17,
som angitt i detalj i Fremstilling 3. Tredve minutter efter tilsetning av azid ble råprodukt isolert ifølge Fremstilling 3. Kromatografering ifølge Fremstilling 17 ga benzhydryl-2-diazo-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [1,1 til 1,7 g; IR (CH2CI2) 2080, 1800, 1700 cm"<1>].
fr emstiiiing 21
Pivaloyloksymetyl- 7- metoksy- 3- metyl- 7-( 2- fenoksyacetamido)-cef - 3- em- 4- karboksylat
Metode A
Ved å følge en fremgangsmåte analog med den hos Koppel og Koehler [J. Am. Chem. Soc. 95, 2403 (1973)], ble en fenyl-litium-løsning (4,76 ml 2,IM i benzen-eter, 10 mmol) tilsatt til 80 ml tørt tetrahydrofuran ved 0°C. Metanol (8,5 ml) ble tilsatt og oppløsningen omrørt i 2 min. ved 0°C, så avkjølt til
-46°C, ved hvilket punkt pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat (924 mg, 2 mmol) ble tilsatt fulgt efter 1 minutt av tert-butyl-hypokloritt (0,286 ml, 2,4 mmol), og efter ytterligere 2 minutter, en blanding av 8,5
ml eddiksyre og 8,5 ml tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen fikk varme seg opp til romtemperatur, ble fortynnet med toluen
og inndampet til tørrhet i vakuum. Residuet ble opptatt i toluen, vasket i rekkefølge med 10%ig, vandig natriumbisulfitt, vandig fosfatbuffer (pH 8) og saltløsning, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert til tørrhet i vakuum. Det resulterende råprodukt ble kromatografert på silikagel ved
å bruke en metylenklorid-etylacetat-gradient (0-10% etylacetat) for å gi pivaloyloksymetyl-7-metoksy-3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido) -cef-3-em-4-karboksylat [316 mg; Rf 0,67 (etylacetat); IR (CH2CI2) 1775, 1740, 1690 cm"<1>].
Metode B
Metode A ble gjentatt ved å erstatte fenyl-litium med n-butyllitium (0,65 g, 20 mmol). Utbyttet fra kolonnen var 416 mg (42%).
Fremstilling 22
Pivaloyloksymetyl- 7- metoksy- 3- metyl- l- beta- okso- 7-( 2- fenoksyacetamido) - cef- 3- em- 4- karboksylat
Ifølge fremgangsmåten i Fremstilling 2 ble pivaloyloksymetyl-7-metoksy-3-metyl-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat (316 mg, 0,64 mmol) i 9 ml metylenklorid ved 0°C oksydert med 80%ig m-klorperbenzoesyre (138 mg, 0,64 mmol) tilsatt i 10 like porsjoner i løpet av 1 time. En blanding av alfa- og beta-oksyder ble isolert ifølge Fremstilling 2 og kromatografert på silikagel (3:1 metylenklorid:etylacetat) for å gi pivaloyloksymetyl-7-metoksy-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [52-64 mg, 16-20%; Rf 0,1 (4:1 kloroform: etylacetat)] og pivaloyloksymetyl-7-metoksy-3-metyl-l-alfa-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [65-67 mg, 20-21%: Rf 0,2 (4:1 kloroform:etylacetat)].
Fremstilling 23
Pivaloyloksymetyl- 2- diazo- 7- metoksy- 3- metyl- l- beta- okso- 7-( 2-fenoksyacetamido)- cef- 3- em- 4- karboksylat
Ifølge metoder angitt i detalj i Fremstilling 3 ble pivaloyloksymetyl-7-metoksy-3-metyl-l-beta-okso-(2-fenoksyacetamido) -cef -3-em-4-karboksylat (136 mg, 0,27 mmol) i 12 ml metylenklorid ved -10°C omsatt med diisopropylamin (52 mg, 0,4 mmol), kalium-tert-butoksyd (45 mg, 0,4 mmol) og pikryl-azid (136 mg, 0,54 mmol). Reaksjonsblandingen ble holdt på -10°C og infrarød spektralanalyse indikerte at omdannelse til azid var ufullstendig 0,5 time efter azidtilsetningen, men at omdannelsen var fullstendig i løpet av 1 time derefter. Råproduktet ble isolert og kromatografert, også ifølge Fremstilling 3, for å gi 2-diazo-7-metoksy-3-metyl-l-beta-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [65 mg, 45%;
IR (CH2CI2) 2080, 1790, 1725, 1690 cm"<1>].
Fremstilling 24
Pivaloyloksymetyl- 2- diazo- 7- metoksy- 3- metyl- l- alfa- okso- 7-( 2-fenoksyacetamido)- cef- 3- em- 4- karboksylat
Ved å følge den fremgangsmåte som er angitt i Fremstilling 23 ble pivaloyloksymetyl-7-metoksy-3-metyl-l-alfa-okso-(2-fenoksyacetamido) -cef-3-em-4-karboksylat (178 mg, 0,35 mmol) i 15 ml metylenklorid ved -10°C omsatt med diisopropyletylamin (68 mg, 0,525 mmol), kalium-tert-butoksyd (59 mg, 0,525 mmol) og pikrylazid (178 mg, 0,7 mmol). Efter 1 time ved -10°C indikerte IR spektralanalyse betydelig omdannelse til diazo-forbindelsen. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur, ved
hvilken tid IR og tic (4:1 kloroform:etylacetat) indikerte fullstendig omdannelse. Isolasjon og kromatografering ifølge Fremstillingene 3 og 23 ga pivaloyloksymetyl-2-diazo-7-metoksy-3-metyl-l-alfa-okso-7-(2-fenoksyacetamido)-cef-3-em-4-karboksylat [54 mg, 29%; IR (CH2CI2) 2075, 1795, 1750, 1700, 1690 cm"<1>].
Fremstilling 25
3- metyl- 7-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- karboksamido)-acetamido]- cef- 3- em- 4- karboksylsyre
Cefaleksin (696 mg, 2 mmol) ble oppløst i 10 ml vann ved 5°C ved innvirkning av kaliumkarbonat (304 mg, 2,2 mmol). Etylacetat (5 ml) ble tilsatt, og så ble 4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karbonyl-klorid (450 mg, 2,2 mmol) tilsatt i løpet av en periode på 15 minutter ved 0-5°C. Efter at tilsetningen var ferdig ble reaksjonsblandignen omrørt i ytterligere 30 minutter, ved hvilken tid etylacetatskiktet ble fraskilt og den vandige fasen vasket med en tilleggsporsjon av etylacetat. Den vandige fase ble justert til 2,5 og produktet ekstrahert med flere porsjoner ny etylacetat. De sure etylacetat-ekstraktene ble kombinert, tilbakevasket med vann, vasket med saltløsning, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, inndampet til tørrhet i vakuum, og residuet krystallisert fra metylenklorid for å gi 3-metyl-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)-acetamido]-cef-3-em-4-karboksylsyre (568 mg, sm.p. 199-200°C).
Fremstilling 26
Pivaloyloksymetyl- 3- metyl- 7-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- karboksamido) ac etamido]- cef- 3- em- 4- karboksylat
3-metyl-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido]-cef-3-em-4-karboksyisyre (3,5 g, 6,8 mmol) i 15 ml tørt dimetylformamid, trietylamin (0,69 g, 6,8 mmol), kalium-bikarbonat (1,36 g, 13,6 mmol) og klormetylpivalat ble både omsatt og produktet isolert ifølge fremgangsmåtene i Fremstilling 1, hvilket resulterte i pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)-acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat [1,62 g; Rf 0,48 (etylacetat)].
Fremstilling 27
Pivaloyloksymetyl- 3- metyl- l- beta- okso- 7-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3-dioksopiperazin- l- karboksamido)-acet amido]- cef- 3- em- 4- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat ble oppløst i 60 ml metylenklorid og avkjølt til 0°C. m-klorperbenzoesyre (80%ig, 720 mg, 3,3 mmol) ble tilsatt i 7 like porsjoner i løpet av en periode på 1 time idet temperaturen ble holdt på 0°C. Efter den siste tilsetningen indikerte tic (etylacetat) at oksydasjonen var fullstendig. Isolasjon utført som i Fremstilling 2 (kromatografering unødvendig) ga pivaloyloksymetyl-3-metyl-l-beta-okso-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat [1,5 g, 70%; Rf 0,19 (etylacetat)].
Fremstilling 28
Pivaloyloksymetyl- 2- diazo- 3- metyl- l- beta- okso- 7-[ 2- fenyl- 2-( 4-etyl- 2, 3- dioksopiperazin- l- karboksamido) acetamido]- cef- 3- em- 4-karboksylat
Pivaloyl-3-metyl-l-beta-okso-7-[2-fenyl-2-{4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat (1,3 g, 2 mmol) i 130 ml metylenklorid ble omsatt med diisopropyletylamin (387 mg, 3 mmol), kalium-tert-butoksyd (336 mg, 3 mmol) og pikrylazid, ved å følge fremgangsmåtene som er angitt i Fremstilling 3. Isolasjon av råprodukt og kromatografering på silikagel (etylacetat som elueringsmiddel) ga pivaloyloksymetyl-2-diazo--3-mety1-1-beta-okso-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat [750 mg; Rf 0,25 (etylacetat)].
Fremstilling 29
2- naftylmetyl- 3- metyl- 7-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3- dioksopiperazin-1- karboksamido) acetamido]- cef- 3- em-4- karboksylat
3-metyl-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylsyre (4,48 g, 8,7 mmol) ble oppløst i 30 ml dimetylformamid. Trietylamin (8,79 mg, 8,7 mmol) ble tilsatt og blandingen omrørt i 30 minutter. Kaliumbikarbonat (1,74 g, 17,4 mmol) ble tilsatt og omrøring fortsatt i 1 time. Endelig ble natriumjodid (1,3 g, 8,7 mmol) og 2-(brommetyl)-naftalen (2,11 g, 9,6 mmol) tilsatt (en svak varmeutvikling ble observert), og blandingen ble omrørt i ca.
16 timer ved romtemperatur. Siden tic (9:1 aceton:vann) styring av reaksjonsblandingen i de neste 8 timer indikerte at reaksjonen var avsluttet før fullstendig omdannelse til esteren, ble en tiendedel av mengdene av kaliumbikarbonat, natriumjodid og 2-(brommetyl)naftalen tilsatt, og reaksjonen
fikk fortsette i ytterligere 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 1:1 etylacetat:vann, og det organiske skiktet ble fraskilt og tilbakevasket flere ganger med vann. Den organiske fase ble skiktet med nytt vann, pH senket til 2,5 og det organiske skiktet fraskilt, vasket med flere porsjoner vann, vasket med saltløsning, tørret over vannfritt magnesiumsulfat,
filtrert og inndampet i vakuum for å gi 2-naftylmetyl-3-metyl-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)-acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat [4,8 g, 84%; Rf 0,39 (etylacetat) ] .
Fremstilling 30
2- naftylmetyl- 3- metyl- l- beta- okso- 7-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl- 2, 3-dioksopiperazin- l- karboksamido)- acetamido]- cef- 3- em- 4- karboksylat
2-naftylmetyl-3-metyl-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat (4,8 g, 7,3 mmol) i 480 ml metylenklorid ble omsatt ved 0°C med 80%ig m-klorperbenzoesyre (1,6 g, 7,3 mmol) tilsatt i 5 like porsjoner i løpet av 1 time. tic (etylacetat) indikerte at startmaterialet var forbrukt. Isolasjon ifølge Fremstilling 27 ga 2-naftylmetyl-3-metyl-l-beta-okso-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat [3.3 g, 67%, Rf 0,13 (etylacetat)].
Fremstilling 31
2- naftylmetyl- 2- diazo- 3- metyl- l- beta- okso- 7-[ 2- fenyl- 2-( 4- etyl-2, 3- dioksopiperazin- l- karboksamido]- cef- 3- em- 4- karboksylat
2-naftylmetyl-3-metyl-l-beta-okso-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-dioksopiperazin-l-karboksamido)acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat (382 mg, 0,57 mmol) i 38 ml metylenklorid ved -10°C ble omsatt med diisopropyletylamin (110 mg, 0,86 mmol), kalium-tert-butoksyd (96 mg, 0,86 mmol) og pikryl-azid (290 mg, 1,14 mmol) ifølge fremgangsmåter angitt i Fremstilling 3. Efter 0,5 time ved -10°C indikerte IR- og tic- (etylacetat) analyser at omdannelsen var fullstendig. Produktet ble isolert og kromatografert på silikagel (etylacetat-elueringsmiddel) ifølge Fremstilling 3 for å gi 2-naftylmetyl-2-diazo-3-metyl-l-beta-okso-7-[2-fenyl-2-(4-etyl-2,3-diokso-piperazin-l-karboksamido)-acetamido]-cef-3-em-4-karboksylat [237 mg, 60%; IR (CH2CI2)
2080, 1800, 1760, 1740 cm"<1>; Rf 0,25 (etylacetat)].
Fremstilling 32
3- metyl- 7-( 5- metyl- 3- fenylisoksazol- 4- karboksamido)- cef- 3- em- 4-karboksylsyre
7-aminodesacetoksycefalosporansyre (7-amino-3-metyl-cef-3-em-4-karboksylsyre; 21,4 g, 0,1 mmol) ble oppløst i 800 ml vann ved innvirkning av natriumbikarbonat (27,9 g, 0,33 mmol). Løsningen ble fortynnet med 800 ml aceton og avkjølt til 0°C. 5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karbonylklorid (27,7 g, 0,33 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt i 2 timer ved 0°C og så holdt ved kjøleskaptemperatur i ca. 16 timer. Aceton ble fjernet ved inndampning i vakuum, den vandige rest ekstrahert flere ganger med etylacetat. Skikting av den vandige fase med etylacetat og justering av pH til 2,0 felte ut det ønskede produkt. Filtrering med etylacetatvasking ga 3-metyl-7-(5-metyl-fenylisoksazol-4-karboksamido)-cef-3-em-4-karboksylsyre [27,5 g, PNMR (TMS/DMSO-de) delta: inkluderer 2,0 (s, 3H); 2,4 (s, 3H); 3,4 (m, 2H); 7,2-7,8 (m, 5H)].
Fremstilling 33
Pivaloyloksymetyl- 3- metyl- 7-( 5- metyl- 3- fenylisoksazol- 4-karboksamido)- cef- 3- em- 4-karbok sylat
3-metyl-7-(5-metyi-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-cef-3-em-4-karboksylsyre (25,9 g, 65 mmol) ble oppløst i vannfritt dimetylformamid (150 ml). Trietylamin (19,7 g, 195 mmol), kalium-bikarbonat (19,5 g, 195 mmol), natriumjodid (29,3 g,
195 mmol) og klormetylpivalat (29,3 g, 195 mmol) ble tilsatt. En varmeutvikling ble observert idet temperaturen steg til ca. 35°C. Efter omrøring i 6 timer ved omgivelsestemperatur indikerte tlc-undersøkelse (4:1 kloroform:etylacetat) at det var igjen betydelige mengder startmateriale. Ytterligere klormetylpivalat (8,4 g, 65 mmol) ble tilsatt og omrøring ved omgivelsestemperatur fortsatt i 16 timer. Isolasjon som angitt i Fremstilling 1 ga pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-cef-3-em-4-karboksylat [25,3 g, 76%; Rf 0,8 (4:1 kloroform:etylacetat; IR (CH2CI2) 1780, 1750, 1670 cm-1].
Fremstilling 34
Pivaloyloksymetyl- 3- metyl- 7-( 5- metyl- 3- fenylisoksazol- 4-karboksamido)- 1- beta- okso- cef- 3- em- 4- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-cef-3-em-4-karboksylat (24,6 g, 48 mmol) i 1200 ml metylenklorid ved 0°C ble omsatt med 80%ig m-klorperbenzoesyre (10,4 g, 48 mmol). Efter 1 time ga isolasjon ifølge Fremstilling 2 (uten kromatografering) pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-1-beta-oksocef -3-em-4-karboksylat [10,9 g, 43%; Rf 0,4 (4:1 kloroform: etylacetat)].
Fremstilling 35
Pivaloyloksymetyl- 2- diazo- 3- metyl- 7-( 5- metyl- 3- fenylisoksazol-4- karboksamido)- 1- beta- okso- cef- 3- em- 4- karboksylat
Ifølge den fremgangsmåte som er angitt i Fremstilling 3
ble pivaloyloksymetyl-3-metyl-7-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-1-beta-okso-cef-3-em-4-karboksylat (2,1 g, 4 mmol) i 200 ml metylenklorid ved -10°C omsatt med diisopropyletylamin (774 mg, 6 mmol), kalium-tert-butoksyd (672 mg, 6 mmol) og pikrylazid (2,0 g, 8 mmol), reaksjonen styrt og produktet isolert (bortsett fra at 3:1 metylenklorid: etylacetat ble anvendt som elueringsmiddel i silikagelkromatograferingen), hvilket ga pivaloyloksymetyl-2-diazo-3-metyl-7-(5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido)-1-beta-okso-cef-3-em-4-karboksylat [1,09 g, 49%; IR (CH2CI2) 2080, 1800, 1750, 1680 cm"<1>].
Fremstilling 36
" xvaloyloksymetyl C, G dxbrompenicillanat
6,6-dibrompenicillansyre [Clayton, J. Chem. Soc. C, 2123
(1969); 10 g, 30 mmol] i 200 ml dimetylformamid ble omsatt med trietylamin (4,17 ml, 30 mmol), kaliumbikarbonat (3,0 g, 30 mmol) og klormetylpivalat (4,3 ml, 30 mmol). Efter omrøring i 5 timer ved romtemperatur indikerte tic (18:1 aceton:vann) betydelige mengder startmateriale. Ytterligere porsjoner av klormetylpivalat (4,3 ml, 30 mmol) og kaliumbikarbonat (3,0 g, 30 mmol) ble tilsatt, og reaksjonen fikk lov å fortsette i ytterligere 16 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet i vakuum og residuet kromatografert på silikagel med 30:1 metylenklorid:etylacetat som elueringsmiddel, styrt ved tic- og IR-analyse. Det oppsto pivaloyloksymetyl-6,6-dibrom-penicillanat [1,73 g, Rf 0,77 (18:1 aceton:vann); IR (CH2CI2) 1790, 1750 cm-<1>].
Fremstilling 37
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa- brom- 6- beta-( 1- hydroksyetyl)-penicillansyre
Under en nitrogenatmosfære og i en flammetørket, 50 ml trehalskolbe ble pivaloyloksymetyl-6,6-dibrompenicillansyre (1,0 g, 2,33 mmol) oppløst i tørt, nydestillert tetrahydrofuran og avkjølt til -78°C. tert-butyl-magnesiumklorid-løsning (1,03 ml, 2,7M, 2,79 mmol) i eter ble tilsatt med en sprøyte og reaksjonsblandingen omrørt i 1 time ved -78°C. Acetaldehyd (0,29 ml, 5,23 mmol) ble så tilsatt, og reaksjonen fikk lov å fortsette i ytterligere 1 time ved -78°C. Reaksjonsblandingen ble tilsatt eddiksyre (0,22 ml, 3,9 mmol), fikk varme seg opp til romtemperatur og ble inndampet til tørrhet i vakuum.
Residuet ble fordelt mellom like volumer kloroform og vann.
Den vandige fase ble ekstrahert med to nye porsjoner kloroform. Klorof ormf asen og vaskeiøsningene ble koiiibinex i;, tilbakevaskeL med vann, vasket med saltløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet for å gi pivaloyloksymetyl-6-alfa-brom-6-beta-(1-hydroksyetyl)-penicillansyre [1,01 g; olje; IR (CH2CI2) 1775, 1750 cm"<1>].
Fremstilling 38
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa-( 1- hydroksyetyl)- penicillanat
Hydrogeneringskatalysator (1,01 g 10% palladium-på-karbon) ble oppslemmet i 10 ml vann og forhydrogenert i 10 minutter
(3,5 kg/cm<2>, romtemperatur). Pivaloyloksymetyl-6-alfa-brom-6-beta-(1-hydroksyetyl)-penicillanat (1,01 g) i 10 ml tetrahydrofuran ble tilsatt, og hydrogenering gjenopptatt i 1,5 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og vasket med vandig tetrahydrofuran. Tetrahydrofuranet ble inndampet i vakuum fra det kombinerte filtrat og vaskevæskene. Produktet ble ekstrahert
fra den vandige rest med 4 porsjoner etylacetat, og etylacetat-ekstraktene ble kombinert, vasket med saltløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi pivaloyloksymetyl-6-alfa-(1-hydroksyetyl)-penicillanat (249 mg). Katalysatorkaken ble oppslemmet i ca. 100 ml tetrahydrofuran, katalysatoren gjenvunnet ved filtrering og filtratet inndampet i vakuum for å gi ytterligere 278 mg av det ønskede produkt [IR (CH2CI2) 1770, 1760 cm-<1>; Rf 0,48 (4:1 kloroform: etylacetat)].
Fremstilling 39
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa-( 1- acetoksyetyl)- penicillanat
Pivaloyloksymetyl-6-alfa-(1-hydroksyetyl)-penicillanat
(468 mg, 1,49 mmol) og diisopropyietyiamin (0,30 ml) ble oppløst i 50 ml metylenklorid. Løsningen ble avkjølt til 0°C, 4-dimetylaminopyridin (18,7 mg) og eddiksyreanhydrid (0,17 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt i 30 minutter ved romtemperatur, ved hvilken tid tlc-analyse indikerte at acetyleringen var fullstendig. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med vandig buffer (pH 7,0), tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi det ønskede produkt. Kromatografering (30:1 kloroform:etylacetat) ga renset pivaloyloksymetyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)penicillanat [120 mg; IR (CH2CI2) 1770, 1750 cm"<1>; Rf 0,35 (30:1 kloroform: etylacetat; 0,80 (15:1 metylenklorid:etylacetat)].
Fremstilling 40
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa-( 1- acetoksyetyl)- 1- beta- oksopenicillanat
Pivaloyloksymetyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-penicillanat
(120 mg, 0,31 mmol) ble oppløst i 10 ml metylenklorid og avkjølt til -78°C. m-klorperbenzoesyre (85%ig, 62 mg, 0,31 mmol) ble tilsatt i tre porsjoner i løpet av 1 time. Efter 2,5 timers omrøring ved -78°C indikerte tlc-analyse (15:1 kloroform: etylacetat) at oksydasjonen var fullstendig. Isolasjon ifølge Fremstilling 2 (unødvendig med kromatografering) ga pivaloyloksymetyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-1-beta-oksopenicillanat [91 mg; IR (CH2CI2) 1780, 1750 cm-<1>; Rf 0,22 (15:1 metylenklorid: etylacetat)].
Fremstilling 41
Pivaloyloksymetyl- 7- alfa-( 1- acetoksyetyl)- 3- metylcef- 3- em- 4-karboksylat
Ved å følge fremgangsmåten som er analog med metoden til Morris et al. [J. Am. Chem. Soc. 85, 1896 (1973)], pivaloyloksymetyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-1-beta-okso-penicillansyre (90,5 mg) oppløst i 20 ml tørt dioksan ble plassert i kolben i et Soxhlet-ekstraksjonsapparat under nitrogen, med en 50/50 blanding av 4A molekylsikter og nøytralt aluminiumoksyd i fingerbøll. Pyridin (2 dråper) og 80%ig fosforsyre (1 dråpe) ble tilsatt og blandingen tilbakeløpsbehandlet i 23 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet i vakuum til en olje som ble opptatt i 50/50 metylenklorid/vann. Det ble observert pH på
ca. 2,5. Metylenkloridfasen ble fraskilt, tilbakevasket med vann, fortynnet med ytterligere vann og pH justert til 7-7,5. Metylenkloridfasen ble igjen fraskilt, vasket med nytt vann og så saltløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet i vakuum for å gi det ønskede produkt (61 mg). Preparativ tynnskiktkromatografi (250 mikron tykkelse på silikagelen), utviklet med 30:1 metylenklorid:etylacetat, idet hovedbåndet ble ekstrahert med aceton og inndampet til tørrhet for å gi pivaloyloksymetyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metylcef-3-em-4-karboksylat [15,6 mg; IR (CH2CI2) 1770, 1745 cm"<1>].
Fremstilling 42
Pivaloyloksymetyl- 7- alfa-( 1- acetoksyetyl)- 3- metyl- l- beta-oksocef- 3- em- 4- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten i Fremstilling 40 ble pivaloyloksymetyl-7~(1-acetoksymetyl)-3-metylcef-3-em-4-karboksylat (15,6 mg, 0,04 mmol) oksydert og isolert for å gi en blanding av pivaloyloksymetyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat og pivaloyloksymetyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metyl-l-alfa-oksocef-3-em-4-karboksylat [16 mg; IR (CH2CI2) 1780, 1745 cm"<1>].
Fremstilling 43
Pivaloyloksymetyl- 7-( 1- acetoksyetyl)- 2- diazo- 3- metyl- l- beta-oksocef- 3- em- 4- karboksylat
Blandingen av pivaloyloksymetyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat og pivaloyloksymetyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metyl-1-alfa-oksocef-3-em-4-karboksylat (16 mg, 0,039 mmol) fra Fremstilling 42 ble oppløst i 2 ml metylenklorid og avkjølt til -10°C. Diisopropyletylamin (13 mikroliter, 0,078 mmol) og så pikryl-azid (19,9 mg, 0,078 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 5 timer idet temperaturen ble holdt på mellom 0 til -10°C, ved hvilken tid IR-analyse indikerte uLslxdkL uidzo-uciinieise. Ef Ler opphold ved kjøleskaptemperatur i ca. 16 timer ble reaksjonsblandingen inndampet til tørrhet for å gi en blanding av pivaloyloksymetyl-7-(1-acetoksyetyl)-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat [IR (CH2CI2) 2080, 1785, 1750 cm-<1>]
og uomsatt pivaloyloksymetyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metyl-l-alfa-oksocef-3-em-4-karboksylat.
Fremstilling 44
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-penicillanat
Pivaloyloksymetyl-6-alfa-(1-hydroksyetyl)-penicillanat
(3,2 g) ble oppløst i 100 ml metylenklorid og avkjølt til 0°C. Diisopropylamin (2,19 ml), 4-dimetylaminopyridin (1,28 g) og
2,5 g p-nitrobenzyloksykarbonylklorid (p-nitrokarbobenzoksyklorid, 2,72 g) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert cg inndampet til råprodukt. Råproduktet ble kromatografert på silikagel med 15:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel for å gi renset pivaloyloksymetyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]penicillanat [5 g; Rf 0,75 (4:1 kloroform:etylacetat;
Rf 0,7 (eter); PNMR/CDCla/delta inkluderer 1,0 (s, 9H), 1,5 (d, 3H, J=7), 4,2 ppm (s, 1H)].
Fremstilling 45
Pivaloyloksymetyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksy- karbonyloksy)-etyl]- 1- beta- oksopenicillanat
Ved hjelp av fremgangsmåten i Fremstilling 2 ble pivaloyloksymetyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyl)etyl]penicillanat (5 g)
omsatt med m-klorperbenzoesyre (2,2 g) i 200 ml metylenklorid ved å anvende en reaksjonstid på 16 timer ved 0°C. Elueringsmidlet ved kromatografering var 4:1 kloroform:etylacetat. Utbyttet av pivaloyloksymetyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl] -1-beta-oksopenicillanat var 2,55 g, Rt 0,6
(4:1 kloroform:etylacetat).
Fremstilling 46
Pivaloyloksymet yl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksy karbonyloksy) etyl]-3-m etylcef- 3- em- 4- karbok sylat
Pivaloyloksymetyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl] -1-beta-oksopenicillanat (2,5 g) i 400 ml dioksan, 22 dråper 80%ig fosforsyre og 62 dråper pyridin ble omsatt ifølge Fremstilling 41. Kromatografering på en silikagelkolonne med 30:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel og tic-styring, ga 380 mg rent produkt. Fraksjoner (558 mg) som inneholder en mindre forurensning ble kromatografert på en tykkskikt-plate for å gi ytterligere 190 mg renset produkt. Totalutbyttet av pivaloyloksymetyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy ) etyl] -3-metylcef -3-em-4-karboksylat var 570 mg, PNMR/CDCls/delta inkluderer 1,5 (d, 3H, J=7), 2,0 (s, 3H), 4,8 ppm (d, 1H, J=2).
Fremstilling 47
Pivaloyloksymetyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksy- karbonyloksy) etyl]-3- metyl- l- beta- oksocef- 3- em-4- karboksylat
Pivaloyloksymetyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy ) etyl] -cef -3-em-4-karboksylat (570 mg) ble oppløst i 75 ml metylenklorid. Maursyre (0,30 ml) og 30%ig hydrogenperoksyd (0,22 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt i 2 dager ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet i vakuum. Residuet ble kromatografert på silikagel ved bruk av 1:3 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel og tlc-styring. Utbyttet av pivaloyloksymetyl-7-alfa-[1-p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat var 224 mg. Rf 0,1 (4:1 kloroform:etylacetat);
IR (CH2CI2 ) 1775 cm-1 .
Fremstilling 48
Pivaloyloksymetyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-2- diazo- 3- metyl- l- beta- oksocef- 3- em-4-k arboksylat
Ved hjelp av metoden i Fremstilling 43 ble pivaloyloksymetyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-metyl-l-beta-oksocef -3-em-4-karboksylat (49,8 mg) omsatt med pikryl-azid (77,1 mg) i nærvær av diisopropyletylamin (28,8 mikroliter) i 15 ml metylenklorid i 16 timer ved -10°C til 0°C. Ytterligere reagenser (azid, 35 mg og amin, 10,8 mikroliter) ble tilsatt i løpet av de nærmeste to dager. Efter en total reaksjonstid på 2,3 dager ble et produkt isolert ifølge samme Fremstilling 43
og råproduktet kromatografert på silikagel ved å bruke 10:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel for å gi renset pivaloyloksymetyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat [120 mg;
IR (CH2Cl2 ) 2080 cm"1 ] .
Fremstilling 49
Benzyl- 6, 6- dibrompenicillanat
Dibrompenicillansyre (50 g, 0,30 mol) ble oppløst i 150 ml dimetylformamid. Løsningen ble avkjølt til 0-5°C, trietylamin (21,3 ml, 0,30 mol) og så benzylbromid (18,2 ml, 0,30 mol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen omrørt i 16 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble hellet i is og vann og ekstrahert med fire porsjoner etylacetat. De kombinerte organiske skikt ble i rekkefølge vasket med 0,IN saltsyre, vann og saltløsning, tørret over vannfritt natriumsulfat og inndampet til tørrhet. Krystallisasjon fra eter ga benzyl-6,6-dibrompenicillanat (61 g).
Fremstilling 50
Benzyl- 6- alfa- brom- 6- beta-( 1- hydroksyetyl)- penicillansyre
Ved hjelp av metoden i Fremstilling 37 ble benzyl-6,6-dibrompenicillansyre (30 g) omdannet til benzyl-6-alfa-brom-6-beta-(1-hydroksyetyl)-penicillansyre [31,4 g; olje; PNMR/CDCla/delta inkluderer 5,2 (s, 2H), 4,5 (s, 1H)].
Fremstilling 51
Benzyl- 6- alfa-( 1- hydroksyetyl)- peniciiianat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra Fremstilling 37 ble benzyl-6-alfa-brom-6-beta-(1-hydroksyetyl)-penicillanat (31,4 g) hydrogenert over 15,7 g 5% Pd/CaC03 i 150 ml 2:1 tetrahydrofuran:vann, idet hydrogeneringen ble stanset ved bruddpunktet da i det vesentlige en molekvivalent hydrogen var forbrukt. Råproduktet (19,6 g), isolert som en olje, ble kromatografert på 400 mg silikagel med 3:2 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel. Efter et første eluat på 500 ml ble 12 ml fraksjoner oppsamlet. Fraksjonene 41-70 ble kombinert og inndampet for å gi renset benzyl-6-alfa-(1-hydroksyetyl)-penicillanat [7,72 g; PJIMR/CDCls/delt» 1.4 (s; 3H. 1.6 (s, 3H) , 4,5 (s, 1H), 5,1 (s, 1H), 5,8 (s, 1H), 7,3 ppm (s, 5H)].
Fremstilling 52
Benzyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]-penicillanat
Benzyl-6-alfa-(1-hydroksyetyl)-penicillanat (7,7 g, 0,023 mol) ble oppløst i 125 ml metylenklorid og løsningen avkjølt til 0°C. Diisopropyletylamin (4,8 ml, 0,028 mol), dimetylaminopyridin (2,8 g, 0,023 mol) og p-nitrobenzylklorformiat (6,0 g, 0,028 mol) ble tilsatt i rekkefølge og reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble vasket i rekkefølge med 100 ml IN saltsyre, 100 ml vann, 100 ml mettet natriumbikarbonat, 100 ml vann og 100 ml saltløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet i vakuum for å gi råproduktet. Kromatografering på silikagel ved bruk av 15:1 kloroform:etylacetat ga renset benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]penicillanat [11,1 g; olje;
PNMR/CDCls/delta inkluderer 4,5 (s, 1H), 5,2 ppm (s, 2H)].
Fremstilling 53
Benzyl- 6- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]- 1- beta-oksopenicillanat
Benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-penicillanat (10,95 g, 0,022 mol) ble omsatt med m-klorperbenzoesyre i 400 ml metylenklorid ved hjelp av fremgangsmåten i Fremstilling 2, ved å bruke en opprinnelig reaksjonstemperatur på -78°C fulgt av 16 timer ved 0°C. Råproduktutbyttet var 11,6 g. Silikagelkromatografi ved anvendelse av 10:1 kloroform: etylacetat som elueringsmiddel ga renset benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-1-beta-oksopenicillanat [4,1 g, IR (CH2CI2) 1770 cm"<1>].
Fremstilling 54
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 3-metylcef- 3- em- 4- karboksylat
Ved å følge fremgangsmåten i Fremstilling 41 ble benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-1-beta-oksopenicillanat omdannet til benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy ) etyl] -3-metylcef-3-em-4-karboksylat , renset ved hjelp av silikagelkromatografering under anvendelse av 30:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel [1,4 g, PNMR/CDCI3/delta inkluderer 2,0 (s, 3H) og 4,5 ppm (d, 1H, J=2 Hz)].
Fremstilling 55
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 3- metyl-l- beta- oksocef - 3- em- 4- karboksy lat
Benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-3-metylcef-3-em-4-karboksylat (1,40 g, 2,82 mmol) ble oppløst i 150 ml metylenklorid. Maursyre (0,42 ml) og 30%ig hydrogenperoksyd (0,42 ml, 3,1 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 dager. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med vann, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi en blanding av alfa- og beta-oksydene. Blandingen ble kromatografert på silikagel under anvendelse av 1:3 kloroform: etylacetat som elueringsmiddel. Det mindre polare alfa-oksydet ble først eluert [Rf 0,5 (1:3 kloroform:etylacetat)], fulgt av det mer polare beta-oksydet (Rf 0,3). Ytterligere beta-oksyd ble isolert ved tykkskikt-kromatografi av de midtre eluat-porsjoner som inneholdt begge isomerer. Totalutbyttet av renset benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat var 509 mg [IR (CH2CI2 ) 1780 cm-1 ] .
Fremstilling 56
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy) etyl]-2-diazo-3- metyl- l- beta- oksocef- 3-em-4-ka rboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten i Fremstilling 14 ble benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-metyl-l-beta-oksocef -3-em-4-karboksylat (509 mg), omdannet til benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat, renset ved kromatografi på silikagel med 10:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel. Utbytte: 318 mg; Rf 0,4 (10:1 kloroform:etylacetat);
IR (CH2CI2) 1780, 2060 cm-<1>.
Fremstilling 57
Benzyl- 6- alfa-( 1-aceto ksyetyl) penicillanat
Ved hjelp av fremgangsmåten i Fremstilling 39 ble benzyl-6-alfa-(1-hydroksyetyl)penicillanat (4 g) acetylert ved å bruke en reaksjonstid på 7 timer for å oppnå uten kromatografi, benzyl-6-alfa-(1-acetoksy-metyl)penicillanat [3,72 g; PNMR/CDCIs/delta inkluderer 5,2 (s, 2H) og 7,4 ppm (s, 5H)].
Fremstilling 58
Benzyl- 6- alfa-( 1- acetoksyetyl)- 1- beta- oksopenicillanat
Ved hjelp av samme fremgangsmåte som i Fremstilling 41 ble benzyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-penicillanat (3,72 g) oksydert til benzyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-1-beta-okso-penicillanat [3,7 g; PNMR/CDCla/delta inkluderer 2,0 ppm (s, 3H)].
Fremstilling 59
Benzyl- 7- alfa-( 1- acetoksyetyl)- 3- metylcef- 3- em- 4- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra Fremstilling 41 ble benzyl-6-alfa-(1-acetoksyetyl)-1-beta-oksopenicillanat (3,7 g) omsatt med pyridin (2,5 ml) og fosforsyre (42 dråper, 0,84 ml)
i 500 ml dioksan, og råproduktet kolonnekromatografert på silikagel med 10:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel for å gi renset benzyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metyl-cef-3-em-4-karboksylat [922 mg, PNMR/CDC13/delta inkluderer 1,4 (s, 3H, J=6), 1,9 s, 3H), 4,5 ppm (d, 1H, J=l)].
Fremstilling 60
Benzyl- 7- alfa-( 1- acetoksyetyl)- 3- metyl- l- beta- oksocef- 3- em- 4-karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten i Fremstilling 40 ble benzyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metylcef-3-em-4-karboksylat (922 mg) oksydert med m-klorperbenzoesyre i metylenklorid i 20 timer ved -78°C. Kolonnekromatografi på silikagel ga benzyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat [331 mg; PNMR/CDCla/delta inkluderer 2,0 (br. s, 6H), 5,2 ppm (s, 2H)] og, separat, det tilsvarende alfa-oksyd (265 mg).
Fremstilling 61
Benzyl- 7- alfa-( 1- acetoksyetyl)- 2- diazo- 3- mety1- 1- beta- oksocef-3- em- 4- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten i Fremstilling 3 ble benzyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (331 mg) omdannet til benzyl-7-alfa-(1-acetoksyetyl)-2-diazo-3-metyl-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat, renset ved hjelp av silikagelkromatografi med 1:1 metylenklorid:etylacetat som elueringsmiddel [130 mg; IR (CHCI3) 2080 cm"<1>].
Fremstilling 62
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy]- 3- metylen- l-beta- oksocefam- 4- karboksylat
Benzyl-6-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-1-beta-oksopenicillanat (1,0 g) ble kombinert med N-klorsuccinimid
(286 mg) i 200 ml kloroform og tilbakeløpsbehandlet i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og tinn(IV)klorid
(SnCl4; 0,24 ml) tilsatt. Efter 8 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat for å oppløse utfelte faststoffer, vasket i rekkefølge med mettet natriumbikarbonat, vann og saltløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet i vakuum. Residuet ble kromatografert på silikagel med 3:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel og tlc-styring. Fraksjoner med rent produkt ble kombinert og inndampet for å gi renset benzyl-7-alfa-1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-3-metylen-l-beta-okso-cefam-4-karboksylat (0,51 g; PNMR/CDCI3/delta inkluderer 1,5 (d, 3H, J=6), 4,7 (br. s, 1H), 5,3 (s, 1H), 5,7 ppm (s, 1H) ] .
Fremstilling 63
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 3-hydroksy- l- beta- oksocef- 3- em- 4- karboksylat
Benzyl-7-alfa-[l-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-3-metylen-l-beta-oksocefam-4-karboksylat (491 mg) ble oppløst i 50 ml metylenklorid og løsningen avkjølt til -78°C. Ozon ble boblet inn i løsningen i noen få minutter inntil en blåfarve besto. Blandingen ble gjennomblåst med nitrogen i 10 minutter og så ble dimetylsulfid (0,2 ml) tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til over 0°C, vasket med vann. Vannfasen ble tilbakevasket med metylenklorid og de to organiske skiktene kombinert, vasket med saltløsning, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-3-hydroksy-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat.
Fremstilling 64
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 3-metoksy- l- beta- oksocef- 3- em-4- karboksylat
Benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-3-hydroksy-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (300 mg) ble oppløst i 25 ml metylenklorid og avkjølt til 0°C. Diazometan (5 ekvivalenter) i eter (30 ml) ble tilsatt dråpevis og blandingen holdt ved 0°C i 1 time. Tilstrekkelig eddiksyre ble tilsatt for å ødelegge overskudd diazometan, og blandingen ble vasket med vann, vasket med saltløsning, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet i vakuum. Residuet ble kromatografert på silikagel med 10:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel og tlc-styring for å oppnå renset benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-metoksy-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat [133 mg; Rf 0,2 (4:1 kloroform: etylacetat); PNMR/CDCls/delta inkluderer 1,4 (d, 3H, 3=6), 3,4
(s, 3H), 4,4 ppm (d, 1H, J=2)].
Fre mstilling 65
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 3-metoksy- l- beta- oksocef- 3- em- 4- karboksylat
Ved hjelp av fremgangsmåten fra Fremstilling 14 ble benzyl-7-alfa-[1-p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-metoksy-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (134 mg, 0,24 mmol) omdannet til benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)-etyl]-2-diazo-3-metoksy-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat, renset ved kromatografi på silikagel med 30:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel. Fraksjoner med rent produkt ble kombinert og inndampet i vakuum for å gi 28 mg renset produkt [Rf 0,5 (etylacetat), IR (CH2CI2) 1800, 2090 cm"<1>]. Gjentatt kromatografering av fraksjoner som var forurenset med mer polare urenheter (19 mg) ga ytterligere 3 mg renset produkt.
Fremst illing 66
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 3-mes yloksy- l- beta- oksocef-3-em-4ka rboksylat
Benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-U J 1. „ 1 . 1 * . _ 1.. C -> A 1 1 1 1-4- M ■ \ L. "? . ~\ ^ „ L lljfuiuiisjf x JJC ta w n. o i. <^. m iiuli,viiojf xaL \ ~ ± ^ my / w^/^xy/ow i 60 ml metylenklorid og løsningen avkjølt til 0°C. Diisopropyletylamin (0,25 ml) og mesylklorid (0,15 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt ved 0°C i 8 timer, så vasket med mettet natriumbikarbonat, vasket med saltløsning og inndampet til tørrhet (0,56 g). Råproduktet ble kromatografert på silikagel med 10:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel for å gi renset benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-mesyloksy-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat [0,27 g; Rf 0,42
(1:1 kloroform:etylacetat); PNMR/CDCI3/delta inkluderer 3,1 ppm (s, 3H)].
Fremstilling 67
Ben zyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloks ykarbonyloksy)- etyl]- 3-[ 2-( p- nitrobenzyloksykarbonylamino) etyltio]- 1- beta- oksocef-3-em-4-karbpksylat
2-(p-nitrobenzyloksykarbonylamino)etylmerkaptan (23,1 mg, 0,05 mmol) og trietylbenzylammoniumklorid (11 mg, 0,04 mol) ble kombinert med en blanding av 0,IN natriumhydroksyd (0,5 ml), vann (2 ml) og metylenklorid (2,5 ml). Benzyl-7-alfa-[1-(p-nitrobenzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-mesyloksy-l-beta-oksocef-3-em-4-karboksylat (25 mg, 0,04 mmol) ble tilsatt og reaksjonen omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Skiktene ble separert og det vandige skiktet vasket med ny metylenklorid.
De organiske skiktene ble kombinert, tilbakevasket med vann, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi produktet (41 mg). Kromatografering på silikagel (10:1 klorofornuetylacetat som elueringsmiddel) ga renset benzyl-7-alfa-[1-(p-nitro-benzyloksykarbonyloksy)etyl]-3-[2-(p-nitro-benzyloksykarbonylamino) etyltio]-1-oksocef-3-em-4-karboksylat [16 mg; PNMR/CDCla/delta inkluderer 2,9 ppm (m, 2H)].
Fremstilling 68
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 3-etyltio- l-- beta- oksocef- 3- em-4-karbo ksylat
Mesyloksy-oksyd fra Fremstilling 66 (25 mg) ble tilsatt ved 0°C til en omrørt løsning av 5,5 mikroliter etylmerkaptan x en tofaseblanding av 3 ml metylenklorid, 1 ml 0,IN natriumhydroksyd og 2,5 ml vann og omrørt i 8 timer ved romtemperatur. Ytterligere 5,5 mikroliter etylmerkaptan ble tilsatt og blandingen oppbevart ved -78°C i 16 timer. Det ble så tilsatt 5,5 mikroliter etylmerkaptan, 0,5 ml natriumhydroksyd og 11 mg benzyltrietyl-ammoniumklorid som katalysator. Reaksjonen ble fullført i løpet av 1 time ved romtemperatur. Skiktene ble separert og det vandige skiktet vasket med 3 porsjoner metylenklorid. Metylenkloridskiktene ble kombinert og tilbakevasket med vann og så saltløsning, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. Residuet ble kromatografert på silikagel, med 10:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel, og tlc-styring. Utbytte 10,6 mg av tittelproduktet, Rf 0,5 (etylacetat).
Fremstilling 69
Benzyl- 7- alfa-[ 1-( p- nitrobenzyloksykarbonyloksy)- etyl]- 3-etyltio- 2- diazo- l- l- beta- oksocef- 3- em- 4- karboksylat
Tittel-etyltioforbindelsen fra Fremstilling 68 (37,5 mg) ble omrørt i 10 ml vann og 10 ml metylenklorid og avkjølt til 5°C. Makrocyklisk eter 18 "krone" 6 (17,2 mg), benzyltrietyl-ammoniumklorid (15,2 mg), kaliumhydroksyd (3,7 mg) og pikrylazid (33,7 mg) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 8 timer ved 5°C. Metylenkloridskiktet ble vasket med isvann og så kald saltoppløsning, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet. Residuet ble kromatografert på silikagel med 4:1 kloroform:etylacetat som elueringsmiddel. Utbytte av tittelforbindelsen som viste et sterkt diazo-bånd ved IR (2080 enn<1>), var 10 mg.
Fremstilling 70
Etylformamidat- hydroklorid
En blanding av formamid (4,5 g, 4,0 ml, 0,10 mol) og etanol (4,6 g, 5,8 ml, 0,10 mol) ble tilsatt dråpevis til en løsning av benzoylklorid (14,1 g, 11,7 ml, 0,10 mol) i 70 ml eter ved 10°C. Ved omrøring ble reaksjonsblandingen en oppslemning. Efter omrøring i 30 minutter ble produktet gjenvunnet ved filtrering og tørret over P2O3. Utbyttet av etylformamid-hydroklorid, oppnådd som et hvitt fast stoff, var 2,46 g.

Claims (1)

  1. Fremgangsmåte for fremstilling'av en forbindelse med formelen:
    hvor
    R 7 er hydrogen; 2-fenoksyacetamido; D-2- (4-etyl-2,3-diokso- piperazin-l-karboksamido)-2-fenylacetamido; D-2-benzyloksykarbonylamino-2-fenylacetamido; eller benzhydryl-, benzyl-eller 2-naftylmetyl-esteren av 2-karboksy-2-fenylacetamido; 5-metyl-3-fenylisoksazol-4-karboksamido; eller
    hvor
    R 5 er hydrogen, acetyl, benzyloksykarbonyl eller p-nitro- benzyloksykarbonyl; 6 12
    R er hydrogen eller (C^-C,^) alkyl og R er hydrogen eller metyl; 2
    R er hydrogen eller metoksy; med det forbehold at nar 2 R er metoksy, er 7
    R 2-fenoksyacetamido;
    R g er en konvensjonell karboksy-beskyttende gruppe; og 9 10 R er metyl, acetoksymetyl, metansulfonyloksy, OR eller SR"^, hvor R"^ er (C^-C^)alkyl, 2-benzyloksykarbonylamino-etyl, 2-acetamidoetyl eller 2-(p-nitrobenzyloksykarbonyl- amino)etyl,
    karakterisert ved lys-katalysert omleiring av en forbindelse med formelen:
    i et reaksjonsinert, organisk løsningsmiddel i temperaturområdet -100 til 35°C.
NO811628A 1980-05-14 1981-05-13 Fremgangsmaate for fremstilling av karbapen-2-em-derivater. NO157143C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US14960480A 1980-05-14 1980-05-14
US06/232,156 US4348264A (en) 1980-05-14 1981-02-09 Photocatalyzed process for producing carbapenams and carbapen-2-ems

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO811628L NO811628L (no) 1981-11-16
NO157143B true NO157143B (no) 1987-10-19
NO157143C NO157143C (no) 1988-01-27

Family

ID=26846880

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO811628A NO157143C (no) 1980-05-14 1981-05-13 Fremgangsmaate for fremstilling av karbapen-2-em-derivater.

Country Status (17)

Country Link
US (1) US4348264A (no)
EP (1) EP0040494B1 (no)
KR (1) KR840000722B1 (no)
AR (1) AR227425A1 (no)
AU (1) AU524882B2 (no)
CA (1) CA1171415A (no)
DE (1) DE3162245D1 (no)
DK (1) DK169892B1 (no)
ES (1) ES502204A0 (no)
FI (1) FI72518C (no)
IE (1) IE51268B1 (no)
IL (1) IL62848A (no)
NO (1) NO157143C (no)
NZ (1) NZ197072A (no)
PH (1) PH16363A (no)
PT (1) PT73026B (no)
YU (1) YU43031B (no)

Families Citing this family (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4429128A (en) 1981-02-09 1984-01-31 Pfizer Inc. Carbapenams and carbapen-2-ems and process therefor
EP0160876A1 (en) * 1984-04-23 1985-11-13 Merck & Co. Inc. 1-Hetero-6-/1-Hydroxyethyl/-2-SR8-1-carbadethiapen-2-EM-3-carboxylic acids
DK270685A (da) * 1984-06-29 1985-12-30 Hoffmann La Roche Carbapenemderivater
US4675186A (en) 1985-04-18 1987-06-23 Pfizer Inc. 6-(1-acyl-1-hydroxymethyl)penicillanic acid derivatives
US5138050A (en) * 1988-06-30 1992-08-11 Merck & Co., Inc. 6-amido-1-methyl carbapenems
US5395931A (en) * 1988-06-30 1995-03-07 Merck & Co., Inc. 6-amido-1-methyl-2-(substituted-thio)carbapenems
US5055463A (en) * 1989-02-02 1991-10-08 Merck & Co., Inc. Spirocyclic 6-amido carbapenems
AU2001241878A1 (en) * 2000-02-28 2001-09-12 Newbiotics, Inc Anti-infective ECTA

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3592751A (en) * 1969-04-14 1971-07-13 Lilly Co Eli Penicillin sulfoxide conversion process
US4234596A (en) * 1976-11-19 1980-11-18 Merck & Co., Inc. 3-(2-Aminoethylthio)-6-(1-hydroxyethyl)-7-oxo-1-azabicyclo[3.2.0]hept-2-ene-2-carboxylic acid
BE867227A (fr) 1977-10-31 1978-11-20 Merck & Co Inc Preparation de l'acide 6-(alpha-hydroxyethyl)-7-oxo-1-azabicyclo (3,2,0) hept-2-ene-carboxylique et derives a activite antibiotique
US4208422A (en) * 1978-10-24 1980-06-17 Merck & Co., Inc. 1-Substituted-pen-2-em-3-carboxylic acids
US4262010A (en) * 1979-12-03 1981-04-14 Merck & Co., Inc. 6-(1-Hydroxyethyl)-2-(2-aminoethylthio)-1,1-disubstituted-1-carbadethiapen-2-em-3-carboxylic acids

Also Published As

Publication number Publication date
IE51268B1 (en) 1986-11-26
FI811471L (fi) 1981-11-15
PT73026B (en) 1983-02-08
YU43031B (en) 1989-02-28
AR227425A1 (es) 1982-10-29
EP0040494A1 (en) 1981-11-25
KR840000722B1 (ko) 1984-05-24
EP0040494B1 (en) 1984-02-15
IE811070L (en) 1981-11-14
US4348264A (en) 1982-09-07
YU122181A (en) 1983-06-30
DK211381A (da) 1981-11-15
NZ197072A (en) 1983-12-16
IL62848A0 (en) 1981-07-31
CA1171415A (en) 1984-07-24
DK169892B1 (da) 1995-03-27
DE3162245D1 (en) 1984-03-22
IL62848A (en) 1984-05-31
NO157143C (no) 1988-01-27
NO811628L (no) 1981-11-16
KR830006288A (ko) 1983-09-20
PH16363A (en) 1983-09-08
ES8203373A1 (es) 1982-04-01
PT73026A (en) 1981-06-01
FI72518C (fi) 1987-06-08
FI72518B (fi) 1987-02-27
AU524882B2 (en) 1982-10-07
AU7051381A (en) 1981-11-19
ES502204A0 (es) 1982-04-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
FI60870C (fi) Foerfarande foer framstaellning av farmakologiskt vaerdefulla o-substituerade 7beta-amino-3-cefem-3-ol-4-karbonsyrafoereningar
US4997829A (en) Penem compounds, and use thereof
NO157143B (no) Fremgangsmaate for fremstilling av karbapen-2-em-derivater.
US4237051A (en) Stereospecific production of 6- or 7-carbon-substituted-β-lactams
US5461044A (en) Cephalosporin derivatives
US3799938A (en) Certain 4-thia-2,6-diazabicyclo(3.2.0)heptane derivatives
EP0061313B1 (en) Bis-esters of 1,1-alkanediols with 6-beta-hydroxymethylpenicillanic acid 1,1-dioxide and beta-lactam antibiotics
JPS6124396B2 (no)
NO146241B (no) Fremgangsmaate til fremstilling av hetacephalexin eller salter derav.
IL42429A (en) 2-alkoxycephalosporins their preparation and pharmaceutical compositions containing them
US4429128A (en) Carbapenams and carbapen-2-ems and process therefor
US4325951A (en) 1-Oxadethiacephalosporin derivatives and antibacterial use thereof
US3928336A (en) 7-{8 D-({60 -amino{60 -phenyl-, 2-thienyl- and 3-thienyl-acetamido){9 -3-(3-methyl-1,2,5-oxadiazol-4-yl)carbonylthiomethyl-3-cephem-4-carboxylic acids
EP0031509B1 (en) Penem derivatives
EP0003415A2 (en) Beta-Lactam compounds, processes for their preparation,compositions containing them and intermediates of use in their preparation
US4492693A (en) Benzothienylglycyl cephalosporin derivatives
EP0128718B1 (en) Process for 6-(aminomethyl)penicillanic acid 1,1-dioxide and derivatives thereof
US4271172A (en) 6-Amino-spiro[penam-2,4&#39;-piperidine]-3-carboxylic acids, antibacterial compositions thereof and method of use thereof
US4169833A (en) Novel phosphorane intermediates for use in preparing penem antibiotics
US4217274A (en) Methoxyethoxymethyl esters of penicillins
CA1102322A (en) Azetidinones and their production and use
Mukherjee et al. Penicillins and related antibiotics
FI58332C (fi) Foerfarande foer framstaellning av estrar av klavulansyra
JPH0260679B2 (no)
KR100229817B1 (ko) 페넴 유도체 및 그의 제조방법