NO157083B

NO157083B - Kaldtvannsherdbart ortopedisk bandasjemateriale.

Info

Publication number: NO157083B
Application number: NO83832539A
Authority: NO
Inventors: Kenneth S Baron; David W Wood
Original assignee: Hexcel Corp
Priority date: 1981-11-18
Filing date: 1983-07-12
Publication date: 1987-10-12
Also published as: NO832539L; DK316883D0; AU1103582A; IE822744L; EP0093780A1; US4427002A; ZA828510B; FI832589A0; WO1983001736A1; IE54493B1; DK316883A; NO157083C; FI832589A; JPS58501936A; EP0093780B1; ATE37139T1; DK159097C; AU561738B2; DK159097B; EP0093780A4

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et kaldtvannsherd-

bart ortopedisk bandasjemateriale.

Ortopediske strukturer finner hurtig anvendelse ved immobilisering av lemmer som skal helbredes. Ved fastholdin<g >eller fiksering av brukne ben, immoblisering av betente eller skadede ledd, når det gjelder sykdommer eller trauma, og for under-støttelse og immobilisering av ligament og muskelstrukturer når det gjelder belastninger eller forstrekninger, er det nødvendig å omhylle lemmet i en partielt eller helt omgivende stiv form.

Det immobiliserte lem kan være omhyllet i en slik stiv struktur

i lange tidsrom og hyppig opp til 6 uker og mere.

For et slikt bandasjemateriale er det to hovedbe-betraktninger. Den første angår dannelse av materialer. Et til-fredsstillende bandasjemateriale bør være lett å behandle, må ikke ha egenskaper som på ugunstig måte påvirker lemmet, spesielt huden, bør ha en rimelig herdetid eller arbeidslevetid, slik at man har en rimelig tid til å forme bandasjenraterialet rundt lemmet, det bør være fleksibelt under påføring, slik at det lett inntar lemmets form, bør være fritt for aggressive eller giftige oppløsnings-midler, eller andre slike kjemikalier, og bør herde i løpet av relativt kort tid under relativt milde betingelser. I tillegg er det ønskelig at en minimal mengde utstyr er involvert ved danning av bandasjemateriale. Videre er det ønskelig at materialet under danning av bandasjen ikke gir noen ubehagelig eksoterm reaksjon og at det ved tørking, herding eller avbinding har en neglisjer-bar krympingsfaktor.

Den andre betraktning angår egenskapene for bandasjematerialet etter forming. Fortrinnsvis bør det være et lett-vektsmateriale for å minimalisere bærerens ubehag, porøst for å tillate den underliggende hud å puste, og ikke blir maoerert eller irritert på annen måte, bandasjematerialet bør ha tilstrekkelig strukturstyrke til å bibeholdes i en struktur under vanlig bruk, være tilstrekkelig stivt til å holde leddet eller lemmet i den-.immobiliserte stilling, og å beskyttet lemmet eller leddet fra støt og det må være lett å fjerne. Et optimalt bandasjemateriale bør også være vanntett, det vil si at det belagte tekstilmateriale i seg selv ikke absorberer og holder på vann,

og bør være så røntgentransparent som mulig, og være meget slag-

og slitasjefast.

I denne henseende beskriver US-PS 2 711 168 et ban-das jedanningselement omfattende en basis av varmstrikket tekstil og gips belagt derpå; US-PS 3 048 169 beskriver dannelsen av bandasjemateriale ved omsetning av bestanddeler i et impermeabelt omslag for å danne en termoplastisk harpiks, og deretter forme harpiksen rund lemmet;

US-PS 3 301 252 beskriver dannelsen av bandasjemateriale ved sprøyting av et skumbart preparat over det angjeldende området av lemmet for deretter å tillate dannelse av et skum;

US-PS 3 630 194, beskriver bandasjefremstilling ved bruk av et bandasjemateriale som bærer en fast, vannoppløselig vinylmonomer. dypping av dette i vann i nærvær av en polymeriseringskataly-sator, omhylling av lemmet med bandasjen, hvoretter man lar poly-meriseringen skje;

US-PS 3 631 854 beskriver bandasjefremstilling ved bruk av en oppblåsbar dobbelvegget mansjett, som anbringes rundt lemmet, fylt med en flytende, herdbar sammensetning som deretter tillates å herdes:, US-PS 3 787 272 beskriver en luftpermeabel glassfiber-tekstil for bruk i ortopediske bandasjer:, US-PS 3 882 857 beskriver en ortopedisk bandasje omfattende en indre beskyttende mansjett og en ytre avstivningsstruktur; US-PS 4 105 025 beskriver en fremgangsmåte for bandasjefremstilling en bandasje impregnert med et larystalliserbart polyuretan oppvarmes til over smeltepunkt for polyuretanet, omhylling av den legemsdel som skal behandles med bandasje og deretter tillate bandasjen avkjølt,

og derved krystalliserer eller herder; US-PS 4 131 114 beskriver en bandasjefremstilling ved bruk av en pakning inneholdende et bærermateriale og i separate rum.. de reaktive bestanddeler som er nødvendig for å danne en herdbar harpiks der ved anvendelsen, der de reaktive bestanddeler brinqes sammen, impregneres i bandasjen, overskudd fjernes og bandasjen må påføres på lemmet og tillates herding; US-PS 4 215 684 beskriver en nettbandasje omfattende elastiske og ikke-elastiske fibre; og DE-OS 2 651 089 beskriver et bandasjemateriale omfattende en tekstil som er impregnert og/eller belagt med en forpolymer som er reaksjonsproduktet av minst et aromatisk polyisocyanat og minst en polyol-

inneholdende tertiært aminnitrogen.

På grunn av de tallrike og varierte krav til ortopediske bandasjematerialer, tilveiebringer ingen av de i dag kjente umiddelbart tilgjengelige bandasjematerialer alle eller i det vesentlige alle de egenskaper som er angitt ovenfor.

Det foreligger derfor fremdeles et behov for et bandasjemateriale som er sterkt og tynt, som ikke sliter på huden, som er lett formbart og lett å skjære, har lav eksoterm reaksjon, viser god pusteevne, er røntgenstråletransparent og har pakningslevetid.

I henhold til dette er en gjenstand for oppfinnelsen å tilveiebringe et bandasjemateriale for på stedet å fremstille en ortopedisk bandasje som er sterk og tynn, lett omhyll-bcix, har høy siitasjemotstandsevne, lett å skjære, har lav eksoterm reaksjonsvarme ved avbinding, viser god pustbarhet, er rønt-genstråletransparent og har god pakningslevetid.

En annen gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe et bandasjemateriale for forming på stedet av en ortoped bandasje som har god lagringslevetid, lite eksoterm ved avbinding, og som viser høy porøsitet, god styrke og god slagfasthet.

Ytterligere en gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe et bandasjemateriale for forming på stedet av en orto-.. pedisk bandasje, som avveier de konkurrerende behov for høy po-røsitet, og interlaminerte bindingsoverflatearealer; rimelig herdetid som krever meget reaktive systemer, med lav eksoterm reaksjonsvarme og lang lagringslevetid; og høy slagfasthet med en høy Young modul.

I henhold til dette har foreliggende oppfinnelse

til hensikt å forbedre den kjente teknikk, og angår således et bandasjemateriale for på stedet å danne en ortopedisk bandasje, omfattende en elastisk tekstilbærcr med store åpninger, tildannet fra et strikkemateriale av et garn med høy styrke og høy modul, og med lavt fuktighetsopptak, og dette bandasjemateriale karakteriseres ved at tekstilbæreren har åpninger som er store nok til at polymerpreparatet i den stivnede bandasje i det vesentlige ikke danner luftugjennomtrengelige vinduer over åpningene, og er belagt med en polymerblanding som består av en kaldtvannsherdbar polyuretanforpolymer bestående av reaksjonsproduktet

av en polyalkyleneterdiol, en polyalkylenetertriol, og et diisocyanat, idet forholdet mellom diol og triol ligger mellom 1:9 og 9:1, og at polymerblandingen videre omfatter en aminkatalysator og et pH-justeringsmiddel for å øke surhetsgraden i blandingen.

En bedre forståelse av oppfinnelsen og mange av de medfølgende fordeler vil lett kunne oppnås under henvisning til den følgende detaljerte beskrivelse sett i forbindelse med de ledsagende tegninger der: Fig. 1 er et delriss av en strikket bærer før impregnering med harpiksen ifølge oppfinnelsen: Fig. 2 er et forstørret partialriss av den foretrukne strikkede bærer ifølge oppfinnelsen;

Det tilveiebringes ifølge oppfinnelsen et meget for-delaktig materiale for fremstilling av ortopediske bandasjer. En tekstilvevnad benyttes som har relativt store åpninger og relativt tykke strenger. Fortrinnsvis er strengene av en løs veving eller strikking, for å tillate i det minste partiell, impregnering, så vel som belegning, av polymermateriale. Vevnadbæreren tjen-

er som et strukturelt element i det ferdige produkt, belagt med polymer-sammensetningen.

Under beskrivelsen av oppfinnelsen vil elementene i oppfinnelsen beskrives som følger: (i) bærermateriale; (2) polymersammensetning; (3) en fremgangsmåte for fremstilling av den ortopediske bandasje; og (4) den ortopediske bandasje.

Under henvisning til fig. 1 er bærermaterialet en fleksibel tekstil, fortrinnsvis strikket, med store åpninger (3). De minste dimensjoner for åpningene vil generelt være minst

2 2 2

0,1 cm og fortrinnsvis minst 0,15 cm , 0,22 cm og generelt ikke over 1,6 cm 2 , vanligvis ikke over 0,3 2 cm^9. Åpningene lean ha en hvilken som helst konfigurasjon og være kvadratiske, rek-tangulære, polygonaleeller lignende. Å<p>ningene er store nok tu at i det ferdige produktet polymerpreparatet fortrinnsvis ikke danner luftugjennomtrengelige vinduer og åpningene. Strengene 2 i bæreren som definerer åpningene er relativt tungt garn med 400 til 1500 denier, fortrinnsvis 500 til 1000, og helst 840 til 1000 denier.

Materialer som kan benyttes inkluderer polyester, nylon og polypropylen. Fortrinnsvis benyttes polyester og aller helst polyetylentetraphtalatfibre (f.eks. "dacron"). Disse materialer benyttes i form av en enkel fiber bestående av et antall filamenter viklet for å gi den ønskede denier. Noen vesentlige faktorer i forbindelse med materialet er at det gir struk-turstabilitet til det ferdige produkt, at det tillater form-

ing av den ortopediske struktur, at den er fuktbar av polymerpreparatet, at den er stabil under vanlig bruk, og at den har en lav vannabsorbsjon. Som et mere spesielt eksempel gir et materiale av Raschel-typen et meget fleksibelt bærermateriale. Et slik foretrukket strikket materiale er vist i fig. 2, der tekstilet består av parallelle maskekjeder, og fylltråder eller vefttråder med sinus-konfigurasjon i sløyfer mellom kjedene eller varptråden idet fylltrådens løkker dannes rundt et ledd av en av nevnte kjeder, og deretter rundt et ledd i en annen av nevnte kjeder, hvorved hver løkke for hver fylltråd i et skift er forskjellig fra det skift der de andre løkker av tråden foreligger, og løkkene av forskjellige fylltråder i samme skift peker i samme retning, hvorved tekstilen i det vesentlige er ustrekkbar i varpretningen, men vesentlig strekkbar i retningen loddrett derpå, idet tekstilen ikke inneholder mer enn 8 varp pr. cm. bredde, fortrinnsvis 2 til 8 pr. cm. bredde, og ikke mer enn 10 veft pr. cm. lengde, fortrinnsvis 4 til 8 veft pr. cm. lengde, og med en vekt av tekstilen fra 12,4 til 44,6 g. pr. lineær meter ved bredder på 5 til 15 cm.

Mere spesielt viser i fig. 2 referansetallet 10 til en serie parallelle kjeder oppnådd med konvensjonelt utstyr. Hver kjede 10 består av en serie nåleløkker 11, tredd gjennom de andre i rekkefølge. Knuter eller tråd 12 forbinder enden av en nåleløkke med begynnelsen av det neste. Hver rekke samtidig tildannede og motsatt hverandre anordnede nåleløkker i tverr-retninger i tekstilen, er angitt med uttrykket "skift". Det vil si at det i fig. 2 er vist 5 skift av nåleløkker. Det skal påpekes at hver av nåle-løkkene i fig. 2 er tildannet i samme retning, dvs. ved å bevege tråden fra venstre mot høyre over nålen.

Sinusformede vefttråder eller fylltråder er ført som løkker mellom kjedene i tekstilet, idet løkkene er for-met rundt et ledd i et av kjedene og rundt et ledd i en annen av kjedene, idet hver løkke 16 i hver fylltråd 15, er i et skift forskjellig fra det skift der de andre løkker opptrer. I den konfigurasjon som er vist i fig. 2, beveger fyll-tråden seg etter å gå i løkke rundt et ledd i en kjede over til leddet i neste skift i den ved siden av liggende kjede, deretter tilbake til den første kjede to skift fra det foregående ledd i den første kjede. Ved å bevege seg fra bunnen til toppen av figuren, skal man videre merke seg at den fremre del 17 av hver trådløkke 16, er bundet inn mellom en trådløkke og en tråddeler 12 i dette skift. Den etterfølgende del 18 av den samme tråd-løkke, er bundet inn mellom trådløkken i det følgende skift i samme kjede. Punktet man skal fokusere på, for trådløkken 16

i en kjede er derfor punktet 20 der to kjedeløkker møtes.

Når tekstilen i fig. 1 strekkes i varpretningen, vil kjedeløkkene stramme seg og er relativt uutvidelig. Hvis imidlertid tekstilen strekkes på tvers, vil trådløkkene som peker mot høyere, tendere til å flytte punktene 2 0 mellom ved siden av hverandre liggende kjedeløkker mot venstre. Trådløkkene som peker mot venstre vil imidlertid virke på kjedepunktene 21, et skift fra rekken av kjedepunktet 20, og punktene 21 i samme skift over hele bredden av tekstilen vil tvinges mot høyre. Enhver gitt kjede vil derfor innta en sik-sak form, først til venstre på grunn av løkkene som peker mot høyre, og et skift lenger til høyre på grunn av trådrekkene som peker mot venstre. Den totale virkning vil bli en strekning av tekstilen i bredden og en viss lengdekontraksjon.

Spesielt gode resultater er oppnådd ved å benytte

et mønster som vist i fig. 2, bestående av polyetylenterephtalat-garn med høy styrke, høy modul og lavt fuktighetsopptak, og med 1000 denier (kommersielt tilgjengelig under betegnelsen "dacron" type 68, med 6 var<p> pr. 2,5 cm bredde, og 13 veft pr. 2,5 cm lengde. Dette materialet har en vannabsorbsjon på mindre enn 0,5 vekt%, etter tørking og etterfølgende eksponering til 65 % relativt fuktighet ved romtemperatur.

En signifikant fordel ved den strikkevare som er

vist i fig. 2, kommer på grunn av det faktum at fylltrådene 15

er bundet inn av i kjeden som beskrevet ovenfor. Når tekstilene skjæres, enten på langs, på tvers eller diagonalt, vil opptrev-

ling som er så karakteristisk for vevede eller vanligvis strikkede varer, minimaliseres eller helt være fraværende på grunn av dette innbindingstrekk.

Polymersammensetningen som belegges på bæreren som er beskrevet ovenfor, omfatter en polyuretanforpolymer som er fuktighetsherdbar, d.s.v. reagerer med vann ved romtemperatur for å danne et herdet produkt. Polymersammensetningen må lett kunne belegges på tekstilen, dog ikke deretter flyte av denne,

må ha god hyllelevetid, katalyseres av vann, reagere hurtig, uten eksoterm reaksjon for å gi fysikalske fenomener slik som høy klebrighet fulgt av hurtig herding til en meget sterk og seig polymer.

Det er nå funnet at en polymersammensetning med de riktige egenskaper kan oppnås ved bruk av en polyuretanforpolymer som er reaksjonsproduktet av en polyalkyleneterdiol, en polyalkylenetertriol og et modifisert diisocyanat.

Spesielt foretrukket som dioler og trioler er de som er basert på polypropyleneter, d.v.s. polypropyleneterdiol; og

polypropylenetertriol, hvori n, x, y og z antyder polymeriserings-graden. Egnede dioler og trioler er kommersielt tilgjengelige under betegnelsen "Pluralcol" P-1010 og "Niax polyol" LG 650.

Det modifiserte diisocyanat er en blanding av 4,4'-metyldifenyldiisocyanat, MDI, og MDI-modifiserte karbodiimider. Reaksjonen skjer som følger: hvori R er

Blandingen av A og B utgjør det modifiserte diisocyanat. Et slikt.modifisert diisocyanat er kommersielt tilgjengelig under betegnelsen "isonat" 143-L. Polypropyleneterdiolen kan ha en ekvivalent vekt på 250 til 1500, og fortrinnsvis ca. 500. Polypropylenetyltriolen kan ha en ekvivalent vekt på 84

til 1000, og fortrinnsvis ca. 84. Forholdet mellom diol og triol kan variere fra 1:9 til 9:1, er fortrinnsvis ca. 6:4. Forholdet mellom isocyanat og hydroksyl kan være 5:1 til 1,8:1, fortrinnsvis ca. 3:1. En foretrukket forpolymer oppnås ved å omsette polypropyleneterdiol, polypropylenetertriol og modifisert diisocyanat i en mengde på 0,6:0,4:3,0, alle de ovenfor angitte forhold på ekvivalent basis.

Reaksjonen mellom de ovenfor angitte komponenter i

et forhold på 1 ekvivalent totalt polyol (diol+triol) til mer enn 2 ekvivalenter modifiserte diisocyanater gir en NCO-terminert forpolymer. Viskositeten for forpolymeren kan reguleres ved teknikker som er velkjent på områder, for å oppnå en forpolymer som kan belegges på substratet. En mykner kan benyttes for å lette beleggbarheten men bør ikke være tilstede i mengder mer enn 25 vekt% av polyuretanforpolymer-sammensetningen. Egnede myknere er kommersielt tilgjengelige, f. eks. under betegnelsen "Rucoflex" DOA.

Med en gang forpolymerdannelsen er ferdig, blir forpolymeren blandet med en aminkatalysator, spesielt en tertiær aminkatalysator, som vil reagere hurtig og danne den herdede poly-uretanpolymer ved etterfølgende eksponering til vann. Herde-reaksjonen vil ved eksponering til vann skje som følger:

Egnede katalysatorer er velkjente i polyuretan-teknikken og er kommersielt tilgjengelige. Spesielt foretrukket som katalysatorer er forbindelsen /"(CH3)2NCH2CH2_720,

kommersielt tilgjengelig som en amin-glykol-blanding under betegnelsen "Niax" katalysator A-I. Katalysatoren settes i en mengde på 0,1 til 1,0 vekt%, beregnet på forpolymersammensetningen. Helst tilsettes katalysatoren i en mengde på mindre enn 0,4 vekt% av forpolymersammensetningen.

Additiver til forpolymersammensetningen er også funnet brukbare, ved kontrollering av egenskapene for å oppnå en optimal formulering for belegning og støpeforming.

Et tiksotropti middel er funnet ønkselig for å eliminere harpiksstrøauueri fra den Lulay Le beinen veu ictnytidshenstand i pak-ningen. Slike tiksotrope midler er velkjente i denne teknikk og er kommersielt tilgjengelige. Spesielt foretrukket i denne henseende er dampet silisiumdioksyd, kommersielt tilgjengelig under betegnelsen M-5 "Cab-o-Sil" som kan tilsettes i mengde på 0,5 til 4,0 vekt% og fortrinnsvis 2,0 vekt%.

Et antiskummingsmiddel sikrer at harpiksen ikke blåses til et skum på grunn av sin egen C02~dannelse. Slike anti-skummingsmidler er velkjente i teknikken og er kommersielt tilgjengelige. Spesielt foretrukket er silikonbaserte antiskummings-midler, kommersielt tilgjengelige f. eks. under betegnelsen "Antifoam-A". Dette kan tilsettes i mengder på 0,25 til 2,0 vekt%, beregnet på forpolymersammensetningen, og aller helst 1,0 vekt%.

Et pH-justeringsmiddel, det vil si øket surhet, for-bedrer hullstabiliteten. Egnede syrer som tilsettes, f. eks. mineralsyrer. Spesielt foretrukket er fosforsyre. Denne kan tilsettes mengder på 0,01 til 1 vekt%, beregnet på forpolymer-sammensetning, helst mindre enn 0,3 vekt%.

Fxemstillingen av materialet ifølge oppfinnelsen skjer ved hjelp av en apparatur som omfatter en innjrøtningsstasjon der det er anord-net to ruller med den riktige strikkede vevnad. En rull mater til produksjonslinjen, mens den andre holdes i beredskap for bytte, f.eks. skjøting når den første er tem. Etter at en rull er tom, skjer skiftet til den andre og den tomme rull erstattes med en ny i avvente av neste skiftet. Dia-meterfølere, f. eks. et fotoelsektrisk system, er tilveiebragt for hver rull, for å alarmere driftspersonalet for forestående skifte En ikke vist overflatebremse eller en dansevalse, kan være an-ordnet for å dempe aksellerasjonstrekket ved gjenopptak av pro-duksjonen .

Banen passerer deretter gjennom en stasjon som holde strekket i banen, til belegningsstasjonen der katalysert polymersammensetning legges på banen. Belegningsstasjonen er en tett boks hvori atmosfæren er regulert til maksimalt 100 ppm fuktighet Innløp og utløp av banen til og fra belegningsstasjonen reguleres av tett anliqqende valser' for å minimalisere luftoverføring. Beleq-ningen oppnås ved å føre banen gjennom et sett av doserings-valser utstyrt med en enkel reversskraper for å forhindre harpiks oppbygning på valsene. Harpiks mates til valsene fra en blandebeholder utenfor belegningsstasjonen, gjennom en ledning utstyrt med en pumpe med variabel hastighet. Blandebeholderen omfatter en tett tank utstyrt med rørverk og holdt under en tørr nitrogenatmosfære hvori harpiksen omfattende polyuretanforpolymer og additiver blandes med aminkatalysatoren før belegning.

Fra belegningsstasjonen går. så den belagte bane gjennom en ytterligere strammestasjon og derfra til en trippel-valse som tilveiebringer kraften for å trekke banen gjennom mas-kineriet. Fra trippelvalsen legges den belagte bane på et drevet transportbelte og mates til en skjæreinnretning, f. eks. et kniv-blad, som skjærer banen i på forhånd bestemte lengder, eller som manuelt kan forbipasseres alt etter operatørens ønske om fremstilling av produkter for spesielle formål. De skårede lengder av belagt bane mates deretter til en andre drevet transportør son mater de skårede lengder til en oppviklingsspindel. Oppviklings-spindelen trekker de skårede lengder av banen til en tett rull ved dreining med en lineær hastighet større enn den for tran-sportøren. Når enden av den skårede lengde av banen registreres, trekkes spindelen ut, og rullen faller på en mottager. De tette ruller av belagt bane, pakkes deretter i en beholder for å beskytte banen fra atmosfærisk fuktighet, f.eks. en pakning av laminert folie eller en hermetisk lukket beholder.

Slik det vil være klart, holdes på grunn av den vannfølsomme art av polymersammensetningen, hele produksjonslinjen i en tett omgivelse med kontrollert lavt fuktighetsinnhold. Mens den harpiksbelagte bane kan eksponeres til 65% relativ fuktighet i ca. 1 minutt uten skadelig virkning, gir flere minutters eksponering en hud på polymeren, derfor er lavere fuktighet foretrukket, og helst et fuktighetsinnhold parallelt med det i den innelukkede belegningsstasjon, ca. 100 ppm.

I tillegg er det ønskelig å forkondisjonere tekstil-bærere for å oppnå et lavt fuktighetsinnhold i denne før inngang i bélegningsprosessen. Dette kan oppnås ved å tillate at tekstilen står i en omgivelse med kontrollert fuktighet (50% relativ fuktighet eller mindre), i ca. 1 uke eller mer. Videre kan riktig valg.av tekstilmateriale ytterligere redusere fuktighets-problemene, f.eks. har den foretrukne polyetylenteraphtalat-fiber et fuktighetsopptak på mindre enn 0,5 vekt% etter tørking og etterfølgende eksponering til 65% relativ fuktighet ved romtemperatur .

En typisk bandasje som formes av den belagte bane som er fremstilt i henhold til den prosess som er beskrevet ovenfor, kan være fra ca. 1,8 til 3,6 m lang, og 5 til 15 cm bred.

Ved bruk av bandasjen for å fremstille en ortopedisk bandasje, er det hensiktsmessig ganske enkelt å dyppe den opp-rullede bandasje i en beholder med ledningsvann i et tidsrom på ca. 2 minutter eller fortrinnsvis mindre enn 1 minutt. Andre fuktemetoder som f.eks. spraying kan benyttes, men et vann-bad er foretrukket for hurtig og enhetlig kontakt med alle arealer av bandasjen. Etter fjerning fra vannet kan bandasjen lett vikles rundt et lem der vanlige kompresser eller annet allerede er påført. Bandasjen kan belegges på alle ønskelige måter og vikles opp og vikles av igjen hvis ønskelig, det er tilstrekkelig tid for bindingen mellom ved siden av hverandre sjikt og dannelse av selve bandasjen. Tilformings- arbeidstiden (klebefri) for den som legger på bandasjen, er karakteristisk 3 til 5 minutter, imidlertid kan denne tid varieres med å variere katalysator- < innholdet i polymersammensetningen. Likeledes vil herdetid variere med katalysatorinnhold og er karakteristisk 5 til 15 minuttei Videre blir bandasjen vektstabil i løpet av ca. 30 minutter. Herdingen av bandasjen resulterer i kun en lett eksoterm reaksjon som ikke medfører ubehag for pasienten.

Den resulterende bandasje har et antall ønskede treM Den er tilstrekkelig transparent til røntgenstråler, slik at røntgenstråler av "nær huden" typen kan benyttes. Dette betyr igjen at lavere røntgenspenning kan benyttes sammenlignet med andre bandasjematerialer slik som gips. Bandasjen har liten vekt og en sterk struktur kan oppnås med helt ned til 2 sjikt av materialet. Kanaler bibeholdes slik at huden er i stand til å puste gjennom bandasjen og macerering i løpet av det normale tidsrom en slik bandasje bæres er ikke observert. Sterk binding oppnås mellom sjiktene i banen, slik at bandasjen ikke skiller seg. I tillegg kan den dyppes i vann og på grunn av bandasjens porøsitet vil vannet fordampe og huden under bandasjen vil bibeholdes sin sunne tilstand. De tunge strenger av tekstil i banen gir materialet struktur og forblir i plass når de er an-ordnet og sikrer således at det immobiliserte lem ved herding holdes i ønsket posisjon.

Under bruk har bandasjen god våtstyrke, og forringes ikke ved gjentatte neddypninger i vann, slik som under svømming eller ved dusjing eller bading. I tillegg er bandasjen slitasjefast, og i stand til å motstå vesentlige slag. Bandasjen tilveiebringer beskyttelse for et skadet lem, og kan benyttes i de fleste situasjoner bæreren vanligvis kommer i. Til slutt kan bandasjen lett fjernes på konvensjonell måte ved f. eks. skjærinc med en konvensjonell vibrasjonssagtannskive. Det skal være klarl at uttrykket "ortopedisk bandasje" slik det heri er brukt, også er ment der det er anvendelig å inkludere dannelse av skinner og støtter.

Claims

1. Bandasjemateriale for på stedet å danne en ortopedisk bandasje, omfattende en elastisk tekstilbærer med store åpninger, tildannet fra et strikkemateriale av et garn med høy styrke og høy modul, og med lavt fuktighetsopptak, karakterisert ved at tekstilbæreren har åpninger som er store nok til at polymerpreparatet i den stivnede bandasje i det vesentlige ikke danner luftugjennomtrengelige vinduer over åpningene, og er belagt med en polymerblanding som består av en kaldtvannsherdbar polyuretanforpolymer bestående av reaksjonsproduktet av en polyalkyleneterdiol, en polyalkylenetertriol, og et diisocyanat, idet forholdet mellom diol og triol ligger mellom 1:9 og 9:1, og at polymerblandingen videre omfatter en aminkatalysator og et pH-justeringsmiddel for å øke surhetsgraden i blandingen.

2. Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at garnet har 400-1500 denier, fortrinnsvis 500-1000 denier og aller helst 840-1000 denier.

3. Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at garnet er en polyester, fortrinnsvis polyetylenterephtalat.

4. Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at tekstilbæreren omfatter et strikkemateriale av Rascheltypen.

5. Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at tekstilbareren består av varpvis parallelle kjeder og fylltråder med sinuskonfigurasjon i løkke mellom kjedene, idet fylltrådløkkene går rundt et ledd i en av nevnte kjeder og deretter rundt et ledd i en annen av nevnte kjeder, idet hver løkke av hver fylltråd er i ett skift, hver løkke i hver fylltråd er i et skift forskjellig fra det veft der de andre løkker opptrer og løkker av forskjellige fylltråder i samme veft peker i samme retning, hvorved nevnte tekstil i det vesentlige er ustrekkbar i varpretningen men vesentlig strekkbar i en retning loddrett derpå, hvorved tekstilen inneholder ikke mer enn 8 varp pr. cm. bredde, og ikke mer enn 10 veft pr..cm. lengde, og at vekten av tekstilen er 12,4-44,6 g/lineær meter ved bredder på 5-15 cm.

6. Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen i tekstilbæreren er 0,1 - 2 2

1,6 cm , fortrinnsvis 0,14 - 0,32 cm .

7. Bandasjemateriale ifølge krav 10, karakterisert ved at polyuretanforpolymeren omfatter reaksjonsproduktet av polypropyleneterdiol, polypropylenetertriol og diisocyanat.

8. Bandasjemateriale ifølge krav 12, karakterisert ved at det pr. ekvivalent polyol (diol og triol) inneholder mer enn 1,8 ekvivalenter isocyanat.

9. Bandasjemateriale ifølge krav 13, karakterisert ved at diisocyanatet er et modifisert diisocyanat, hvori diisocyanatet er omsatt med mindre enn en støkio-metrisk mengde karbodiimid.

10. Bandasjemateriale ifølge krav 14, karakterisert ved at det modifiserte diisocyanat er en blanding av OCN-R-NCO, og hvori R er Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at aminkatalysatoren er et tertiært amin, fortrinnsvis /"(CH-j) ^CH^CH^O.

12. Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at<;>forpolymersammensetningen videre omfatter et tiksotropt middel, fortrinnsvis dampet silisiumdioksyd.

13. Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at forpolymersammensetningen videre omfatter et antiskummingsmiddel, fortrinnsvis et silikonbasert antiskummingsmiddel.

14. Bandasjemateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at pH-justeringsmidlet er fosforsyre.