NO156705B - Oppvarmingsanlegg for et medium i gassform, saerlig et toerkeanlegg. - Google Patents

Description

Armeringsbånd for ilegging i en roterbar gjenstand, f. eks. et slipehjul.

Foreliggende oppfinnelse angår roterbare stopte artikler, såsom smergelskiver og lignende, nærmere bestemt et armeringsbånd for f.

eks. slipehjul for hoy hastighet og stor påkjenning, hvilket armeringsbånd omfatter fiberlokker som er anordnet slik at det oker kon-struksjonsenheten og reduserer faren for tilfeldig frigjoring av lSsnede fragmenter.

Både indre og ytre armeringer i varierende former har vært utnyttet tidligere under fremstilling av visse typer smergelhjul og -skiver. Disse armeringer er generelt anvendt ganske enkelt for styrkekompensasjon når man mener at den stopte slipedel alene vil vise seg å være så mekanisk svak at den ikke uten videre kan motstå store påkjenninger, og for det annet som en sikkerhetsforanstaltning for å sperre inne og hindre farlig unnslipping av bruddstykker som kan ha en tendens til å utskille seg tilfeldig fra det noe spro slipehjul mens det roterer hurtig.

Vevet netting, skiver, stenger og kordeller har vært fore-slått som forsterkninger, og noen av disse har omfattet så forskjellige materialer som hårdé og blote metaller, glassfibre, nylon og papir. Geometrisk har forsterkningsanordningene antatt de forskjelligste former, såsom konsentriske ringer, polygoner og skrueformede eller spiralformede viklinger. En fabrikasjonsteknikk som ofte anvendes under fremstilling av stopte slipehjul, omfatter binding av slipepartikler eller korn inne i en matrise av harpiks eller tilsvarende bindemateriale, som kan slipes av og forbrukes ettersom hjulet pro-gressivt slites på grunn av dets kontakt med arbeidsstykkene.- Når man skaffer tilveie innvendig armering for gjenstander som er laget på denne måte, er det viktig at armeringsmaterialet fordeles slik at det gjor sin nytte i alle kritiske posisjoner, er sterkt sammenbundet mekanisk med slipeblandingen, er anordnet slik at det tillater maksimal overflate av slipesubstansen når hjulet slites ned til redusert storrelse, er beskyttet mot svekkende skade under stopeprosessen, og at det er i en form som i seg selv egner seg for hurtig og okonomisk installasjon med de vanlige dyktighetsnivåer.

Tilfellet med armeringer laget av vevede toylignende masker illustrerer godt visse av vanskelighetene. Hvis veven er laget tett med det formål å gi nettingen maksimal styrke, så vil ikke relativt store partikler i en grusslipeblanding trenge inn i mellomrommene hvor det er nodvendig for best mulig mekanisk sammenlåsing og for den mest ensartede fordeling av slipemidlet, og hvis på den annen side veven er laget grovere eller losere, kan armeringsstyrken som nettingen gir reduseres i hoy grad. Langstrakte kordeller eller tråder av kordeller gir stor strekkstyrke, men man har funnet det vanske-lig å forme disse til de riktige monstre som vil gi den best mulige armering i et slipehjul, spesielt et som har et monterings- eller senterhull og som samtidig gir maksimal blottleggelse av slipepartiklene ettersom slitasjen inntreffer.

Fra U.S. patent nr. 3«123• 94-8 er det kjent et armeringsbånd oppbygget av tråder som er formet til et nettverk anordnet i et ringformet område som begrenses av indre og ytre, konsentriske sylinder-flater, og nettverket er symmetrisk med hensyn til det ringformede områdes sentrum. Båndet er oppbygget ved hjelp av flere triangler. Oppfinnelsen tar utgangspunkt i et slikt armeringsbånd, og det som kjennetegner oppfinnelsen er at nettverket omfatter et antall runde lokker som er eksentriske om det ringformede områdes sentrum i den grad at eh del av hver lokke er delvis lagt om den nevnte indre sylinderflate. Hensiktsmessig kan hver lokke ha sirkelform eller oval form. Ifolge oppfinnelsen kan hver lokke videre være utformet av separate tråder.

Med oppfinnelsen oppnår man et ferdig produkt som er sterkt armert om det sentrale monteringshull, på grunn av det store antall trådlokker som blir liggende i nærheten av monteringshullet, og de andre deler av lokkene er ellers vel fordelt og vel sammenbundet med slipeblandingen, slik at hjulstyrken okes med hensyn til boying og stot. Samtidig hindres i stor grad adskillelse av fragmenter hvis hjulet skulle sprekke under voldsomme dynamiske operasjonsforhold. Oppfinnelsen gir også optimal fri slipeblandingsflate, da armeringsbåndet slites ned mer punktvis i overflaten enn ellers er tilfelle, f. eks. hvis man skulle anvende konsentriske lokker. Fig. 1 er en perspektivfremstilling av et delvis gjennom-skåret slipehjul. Fig. 2 viser et sideriss delvis i snitt av et armert slipehjul som det på fig. 1. Fig. 3 viser en delvis oppviklet endelos lokke av glassfibre som er anvendt i fremstillingen av armeringsbåndet. Fig. 4 viser et armeringsbånd for innvendig forsterkning av hoy-hastighetsroterbare ringformede artikler som har store innven-dige diametre. Fig. 5 viser en delvis fylt ringformet form vist i snitt, hvori et 4-lokkers armeringsbånd er pakket sammen med slipeartikler og bindematerialer for stopingen av et slipehjul. Fig. 6 viser et armeringsbånd hvor svopingen rundt en indre periferi på en ringformet armert artikkel er oket som et resultat av en stort sett elliptisk form på båndlokkene. Fig. 7 viser et båndformeapparat hvormed en alternativ form av båndet kan dannes, idet visse deler er skåret bort for å vise konstruksjonsdetaljer. Fig. 8 er et planriss av et alternativt fullfort armeringsbånd med en fullfort lokke vist morkere for å fremheve dens form. Fig. 9 viser i forstørrelse en del av båndformeapparatet på fig. 7» roed en fullstendig lokke vist fullt opptrukket, og lokkene som er dannet på de to etterfølgende omdreininger av apparatet vist ved stiplede linjer.

Fig. 10 viser en del av båndformeapparatet.

Fig. 11 viser en annen del av båndformeapparatet.

Fig. 12 er et forstorret detaljriss av delen i fig. 11. Fig. 13 er et detaljtverrsnitt etter snittlinjen 13 - 13 Fig. 14 viser de samme elementer som på fig. 13 i en annen

bevegelsestilstand.

Fig. 15 er et detaljriss som viser sammenvevingen eller sammenbindingen av kordellene i punktene hvor de overlappende lokker skjærer hverandre, idet sammenvevingen kommer istand ved å gjenta den baneformede prosess to, tre eller flere ganger. Fig. l6 viser et ferdig hjul delvis med deler skåret bort,

med den alternative form for bånd anbragt inne i det.

Det stopte ringformede slipehjul 7 som er vist i fig. 1 og 2 er av en type som ofte brukes under grovfjerningen av overflate-, ujevnheter fra stopegods eller stopejernsblokker eller lignende, og det er beregnet på rotasjon med hoye hastigheter om aksen 8 - 8 på et passende nav på en svingramme eller annen type rensesliper, hvor hjulet ofte er utsatt for meget kraftige stot mot arbeidsstykket under hoye trykkforhold. Et slikt slipehjul har ofte en relativt stor ytre radius 9» og er utstyrt med et sentralt monteringshull 10 som har en relativt stor radius 11, idet disse forhold resulterer i en innsparing av det stopte slipemateriale 12, slik at man unngår hjul-dannelse hvor det ikke er virkelig nodvendig for optimale slipeformål. Man har likevel funnet at rotasjonspåkjenninger i slipelegemet oker med dkningen i forholdet mellom det indre hulls diameter og hjulets totaldiameter. Man har funnet at de beste blandinger for slipeformål ikke har tilstrekkelig mekanisk styrke til med sikkerhet å til-late de okede operasjonshastigheter som er onskelige i den hensikt å fremme hurtigere fjernehastigheter, kaldere sliping, forbedret over-flatebehandling, friere skjæring og redusert metallbelastning.

Ennvidere har slipehjul som har store lageråpninger en tendens til å utvikle sprekker og lignende svakheter nær deres indre periferier når rotasjons- eller totalpåkjenningene okes i nevneverdig grad. Disse feil kan bli storre og resultere i farlig frigjoring av fragmenter. Det er av disse grunner at man har tydd til anvendelse av indre armeringer som de som er nevnt tidligere ovenfor, skjont uten de fordeler som man har fått med det- forbedrede armeringsbånd 13.

I oppfinnelsens enkleste form for armerte hjul ligger dette ringformede bånd i stort sett ett plan i et sentralt tverrgående forhold til hjulaksen 8 - 8 og er nedsenket i og forbundet med den stopte slipeblanding 12. Det omfatter seks sammenhengende viklede sirkelformede lokker 14 - 19 av et materiale med hoy strekkstyrke, såsom glasskordeller. De enkelte lokker 14 - 19 nar alle stort sett samme diameter lik ca. summen av radiene 9 °S H» er alle eksentrisk anbragt i forhold til rotasjonsaksen 8-8, og er alle ytterligere anbragt i nesten tangensialt forhold til både den indre og den ytre periferi på det ringformede hjul. Disse lokker overlapper med hverandre som et resultat av tett stabling i den samme sekvens som de er nummerert (dvs. 14 til og med 19) med de etterfolgende lokker i sta-belen vinkelforskjovet fra hverandre om aksen 8-8 med stort sett den samme vinkel, 60°. Båndet 13 ligger således symmetrisk om aksen 8-8 for å hindre at det bringes ut av balanse, hvilket kunne skade den dynamiske balansering av slipehjulet. På flere steder (tredve i det viste bånd), såsom punktene 20 - 22, ligger lokkene tett over hverandre og relativt store og symmetrisk fordelte mellomrom (tredve i det viste bånd), såsom mellomrommene 23 - 25, er formet mellom lokkene. Slipeblandingen som fyller disse mellomrommene er således fast sikret av de omfattende deler av de overlappende lokker.

I denne forbedrede strukturtype strekker alle lokkene seg nesten på tvers av de radiale retninger, i hvilke hjulsprekker har en tendens til å utvikle seg, og armeringen som man har fått er således meget nær det optimale. I denne forbindelse er det anerkjent at konsentriske sirkelformede lokker selvfølgelig også gir bedre armering for undertrykking av radial strekking, men disse konsentriske lokker kommer til stadighet til syne rundt slipehjulets periferi når det slites, og reduserer derved i uonsket grad mengden av slipeblanding som ligger an mot arbeidsstykket. Det vil altså si at de overlappende vinkelforskjovne eksentriske lokker 14 - 19 ikke på samme måte vil legges kontinuerlig åpne når slitasje inntreffer, slik at altså relativt store områder av slipeblandingen vil bringes i kontakt med arbeidsstykket.

Med fordel er den stopte blanding, som befinner seg i den ringformede posisjon 26, nær hjulets indre periferi 27, helt og tett omgitt av de radiale indre deler av de overlappende lokker 14-19» som hver gir onskelig stort omsvop. Denne indre perifere armering i en stort sett sirkelformet bane er spesielt verdifull når det gjelder å hindre dannelse og spredning av hjulsprekker.

Relativt tykke hjul omfatter fortrinnsvis mere enn ett armeringsbånd, og tre slike bånd, 13, 28 og 29 er derfor vist i fig.

2. I det viste arrangement er lokkene i båndene 28 og 29 vinkelfor-sk jovet i forhold til de i båndet 13, for å bedre deres kombinerte holdeeffekt på materialet som er festet mellom dem, idet båndene ellers fortrinnsvis har ens struktur.

Enkelte lokker, såsom lokken 14 som er vist i fig. 3> fremstilles ved å vikle flere omganger av en kontinuerlig flerfib-ret kordell 14a i en sirkelbane, fortrinnsvis om en rund form med passende diameter 30 sa det dannes en relativt tykk og kontinuerlig rund tråd med stor styrke. I anvendelse av glassfiberaiaterialet, som har hoy strekkstyrke og er metallurgisk inert og lett brytes vekk når det stoter på arbeidsstykket som slipes, kan ca. seksti "ender" 14b, som hver omfatter ca. etthundreogfemogtyve stort sett kontinuerlige enkelte glassfibre, typisk danne en enkel "kordell" 14a. Seks av disse tvundne kordlignende kontinuerlige lokker som hver omfatter flere fibre, overlappes i det eksentrisk vinkelfor-sk jovede arrangement som er vist i fig. 4» så de danner et enkelt symmetrisk og avbalansert bånd 13, idet de viste lokker er stablet i nummerorden fra 14 til 19.

Som et hjelpemiddel for håndtering og pakking av båndene i en form er de overlappende lokker festet til hverandre på flere

steder hvor de overlapper. Det er vist metallklemmer 31 - 3& som binder sammen de overlappende lokker på disse steder og tjener til å hindre at de glir vekk fra deres inntegnede stillinger i det ringformede arrangement.

Alternativt kan forskjellige kjente former for knoper eller holdeanordninger anvendes, og fortrinnsvis kan bindingen utfores ved hjelp av en harpiks eller et annet bindemateriale i disse punkter. Den siste praksis er spesielt hendig når lokkene i båndet som et he-le stives kunstig ved påforing og herding av et harpiksbelegg som er forenlig med og som vil bli forbundet i ett med harpiksbindemid-let som er anvendt med slipepartiklene i stopeblandingen. Flytende harpiks kan anvendes til å belegge kordellene fSr de vikles til kordlokker, eller korden kan impregneres etter viklingen og fortrinnsvis for de fjernes fra formene hvor de er laget, eller begge deler. Den valgte harpiks er fortrinnsvis den samme som eller i det minste forenlig med den som anvendes for binding av slipepartiklene i den påtenkte slipen julstrulctur, slik at korden som ligger inne i slipeblandingen vil bli bundet sammen til ett med denne.

Et eksempel omfatter en fenolformaldehydharpiks i pulverform som er opplost i alkohol. Påforingen av den flytende harpiks kan utfores ved å stryke kordellene når de vikles eller ved hjelp av pensling eller sproyting av kordene etter at de er dannet. Ennvidere kan ytterligere mengde av den samme type harpiks påfbres i over-lappingspunktene 31 - 36 for å feste lokkene sammen. Herding av harpiksen, f. eks. ved baking i en ovn eller ved enkel torking eller ved strom av oppvarmet luft over de belagte overflater får lokkene til å bli stive og de egner seg således, enten enkeltvis eller i et bånd, for håndtering. Herding eller i det minste delvis herding av de enkelte lokker letter deres stabling i et arrangement slik som det i fig. 4» og herding av det ferdige bånd i sin tur letter dets plaser-ing i 'riktig orientering inne i en form for fremstilling av et slipehjul.

Det siste arrangement er anvendt i fig. 5» hvor en form 37 .inneholder en ringformet hulning 38 hvori en torr blanding 39 av slipekorn og pulverisert bindeharpiks er pakket sammen med en eller flere harpiksbelagte armeringsbånd, slik som båndet 40. Blandingen fyller mellomrommene mellom båndets fire overlappende lokker 41 til 44» og formen fylles så båndet dekkes, hvoretter den sammensatte enhet herdes ved f. eks. varmpressing for å skape den onskede kompakte og enhetlige armerte ringformede gjenstand. Alternativt kan gjenstanden koldpresses i en form uten baking, i henhold til kjent teknikk. Den resulterende koldpressede "gronne" struktur kan så behandles eller bearbeides på en vanlig måte for å gi den en onsket type ru overflate, og kan herdes og utstyres med en innvendig bossing eller lignende i den sentrale åpning. En hvilken som helst annen vanlig bindeteknikk kan anvendes, således en som anvendbar harpiks som herdes ved romtemperatur.

Det ferdige slipehjul er funnet å være i besittelse av særdeles store styrkeegenskaper når det gjelder tverrboying under stot, og når det gjelder nedsettelse av tapet av sprukne deler. Slipingen kan utfores sikrere og med hoyere hastigheter både på overflatene og sidene av slipehjul som er armert på denne måte. De tallrike overlappinger gir en vel fordelt armering, som er effektiv selv etter at hjulene er meget slitte, og den store omsvoping rundt mon-teringshullene på hjulene gjor det mulig at hjulene kan brukes med sikkerhet selv under store påkjenninger.

I fig. 6 er det vist en alternativ båndutforelse 47 som omfatter fire kordlokker 48 - 51 > som nar en noe langstrakt oval eller elliptisk form. Disse lokker har alle en indre endekurvatur som er nesten noyaktig lik kurvaturen på den sentrale åpning i hjulet som skal formes, og gir således en onskelig stor omsvoping for formål som allerede er nevnt ovenfor, uten at det er nodvendig å anvende et stort antall lokker. Ytterendene på disse lokker er vist med den samme kurvatur, skjont de kan være formet noe forskjellig og ha en kurvatur med storre eller mindre radius, eller kan til og med være noe tilspisset eller f. eks. formet på annen måte hvis onsket.

Båndfremstillingsapparatet som er vist i fig. 7 er en ukomplisert og billig type som er konstruert for manuell regulering av lokkevelgingen av glassfiber eller andre egnede fibre med hoy strekkstyrke som trekkes fra roterbart anbragte forsyningsruller 109 og 110 over på de slissede styreanordninger 111 på en båndforme-innretning 112. Innretningen 112 er fortrinnsvis generelt i form av et sammensatt hjul, og er anbragt for langsom rotasjon med en navak-sel 113 om en stort sett horisontal akse 114 - 114-

Hastighetsreduksjonsgir-enheter 115 og 116 som er drevet

av en elektrisk motor 117 og forbundet ved hjelp av en kjedekobling ll8, tjener til å dreie den båndformende innretning langsomt mot urviseren, som vist i fig. 7» under overoppsyn av en operator som kontrollerer en elektrisk fotbryter 119 under benken 120. Rullene 109 og 110 er anbragt roterbare på benkforlengelsen 121, slik at de samtidig frigir to kontinuerlige taulignende kordeller 122a og 122b, som hver fortrinnsvis omfatter flere "ender", som i sin tur er laget av flere sammenhengende fibre. I det foretrukne tilfelle med glass-fibermateriale, kan f. eks. etthundreogfemogtyve sammenhengende individuelle glassfibre typisk utgjore en enkel "ende<1*> med seksti slike "ender" dannende en enkel "kordell" i form av "forspinning". Ettersom kordellene 122a og 122b trekkes mot båndformeinnretningen

ved hjelp av motorens 117 bevegelseskraft, slås de forst sammen til et enkelt bånd 122, ved deres felles passasje delvis rundt et styre-hjul 123 som er roterbart festet til en vertikal benkbrakett 124.

Et annet slikt hjul 125 er anbragt under det forste i en stilling lavere ned, hvor det tvinger båndet 122 til å folge seg og gå gjennom en væskedam 126 av bindeharpiks i en beholder 127 som er åpen oventil. Nok en vinkelbrakett 128 holder hjulet 125 ut fra benkbraketten 124 bak den, slik at det henger direkte ned i harpiksbadet i den omgivende beholder 127. En regulerbar plattform 129 holder harpiksbeholderen på benken i den onskede stilling for harpiks-impregnering av glassfiberbåndet. Det impregnerte bånd bringes ut av harpiksbadet over et tredje brakettanbragt hjul 130, og overskuddet av flytende harpiks fjernes av en avstryker 131» hvorigjennom båndet må gå. Avstrykeren kan passende være anbragt over beholderen og omfatte en enkel brakettanbragt holder som er foret med filt eller lignende, for å utove en lett klemming som får overskuddshar-piksen til -å samle seg og på grunn av tyngdekraften falle tilbake ned i beholderen. Harpiksen som brukes er -fortrinnsvis den samme som den som brukes til å binde sammen slipepartiklene i den påtenkte slipehjulstruktur. Et eksempel består av fenolformaldehydharpiks i pulverform, som er opplost i alkohol.

Dannelsen av armeringsbåndet fremmes ved at man anvender en rorformet, metallstyrehylse 132 som operatoren kan manovrere for å legge det noe klebrige impregnerte bånd 122 i de riktige slisser i de radiale styreanordninger 111 på den langsomt roterende innretning 112. Til å begynne med strekkes den frie ende 122c på båndet til periferien på den båndformende innretning, forbi viklestyreanord-ningenes 111 radiale rekkevidde. Når båndet er fullfort og går inn i et ferdig hjul, kan denne ende etterlates, slik at den stikker ut av hjulets periferi, og tjene som en uskadelig fremstikkende markor, som uten tvil angir at et ferdig hjul er et som inneholder den indre armeringsbane. Ettersom dannelsen av banen fortsetter, styres båndet inn i bestemte styreslisser i henhold til en på forhånd bestemt plan eller monster, for å sikre den endelige dannelse av flere lokker som ligger over hverandre, og som skaper et symmetrisk og stort sett avbalansert bånd etter at innretningen 112 har rotert et på forhånd bestemt antall ganger.

For å fremstille den spesielle båndstruktur 113 som er vist i fig. 8 omfatter den båndformende innretning 112 tyve av de radialt anbragte styreanordninger 111, og disse er plasert med iik vinkelavstand om den horisontale rotasjonsakse 114 - 114 (dvs. ca. l8°). Hver av styreanordningene stikker utover gjennom og stort sett per-pendikulært på den radialt slissede frontplate 134»°g hver av dem omfatter seks stort sett horisontale slisser som skråner noe nedover bakover mot rotasjonsaksen som vist i fig. 9«

To uregelmessige slissemonstré inngår i de alternative styreanordninger som en hjelp under viklingen av de enkelte bånd-lokker i den foretrukne stort sett sirkelrunde form. De tilstotende styreanordninger 111c og Uld på fig. 9» 13 °S 14 viser de forskjellige slissemonstré. Hvis slissemonsteret på fig. 13 kalkeres på tynt papir og legges over slissemonsteret som er vist på fig. 14» vil variasjonen i slissenes radiale stilling i de respektive monstre lettere sees.

Viklingen fortsetter ved at man plaserer båndet i den

forste radialt ytterste slisse på begge styreanordningene Illa og 111b, og så i slisser nr. 2 på styreanordningene 111c og Uld, osv. ettersom innretningen 112 roteres mot urviseren (fig. 7 og 9) inntil de radialt innerste slisser på styrestykkene Ulk til Ulm er nådd. ' Båndet er plasert i den innerste slisse på alle tre av disse styreanordninger, og avtrappes deretter radialt utover ett hakk for hver to etterfølgende styreanordninger, inntil den ytterste slisse er nådd, i den stilling for styreanordningen 111b som er forskjovet fra begynnelsesstyreanordningen Illa med en vinkelavstand på en sektor mellom tilstotende styreanordninger. Den forste fulle lokke 135 er nu fullfort. Innoveravefrapping for dannelsen av den etterfølgende lokke begynnes ikke for båndet forst er plasert i de ytterste slisser på tre styreanordninger (111b, 111c og Uld). Deretter gjentas det samme program inntil et på forhånd bestemt antall etterfølgende lokker, som hver er vinkelforskjovet i forhold til den nest fore-gående lokke ved en vinkelavstand på'en sektor, er dannet.

For å fremme symmetri og balanse som er onskelig i det ferdige slipehjul, fortsetter viklingene inntil monsteret på lokken 135 skal til å gjentas, enten for den annen, tredje eller i noen tilfeller nok en gang.

Ved'å anvende den ovenfor nevnte vikling, hvori den sammensatte rbåndstruktur formes ved å styre de klebrige kordeller 122a og 122b slik at de ligger over .hverandre når båndet bygges opp, frem-kommer en struktur hvor en flerhet av kontinuerlige glassfibre trekkes stramt nok rundt styreanordningene til å danne en tilsynelatende i ett gående flat eller båndlignende form som de gis av de noe flat-sidede slisser i styreanordningene. Når flerlagslokkene er dannet, vil glassfiberkordellene i en lokke legges fast over kordellene som danner de andre lokker i forskjellige slisser i styreanordningene. Disse frie krysningsposisjoner, såsom posisjonene 136a til og med 136t, i tilfellet med lokken 135 som er vist med tykkere linjer på fig. 8, blir til steder hvor de overlappende lokker er fast sammen-vevet eller sammenlåst som vist på fig. 15, når harpiksen enten er torr, blitt hård eller delvis eller til og med fullstendig herdet.

Krysningspunktene fordeles forholdsvis ensartet og symmetrisk over hele båndet, og på grunn av uregelmessige avstander mellom slissene i styreanordningene kommer også fordelaktige store mellomrom 137 tilsyne symmetrisk over hele banen. Senere, når man stoper hjulet med båndet innvendig, fyller stopematerialet disse mellomrom og blir derved vel låst inne i armeringsbåndene, og viser fremdeles ganske store slipearealer mot et arbeidsstykke når hjulet er ganske bra slitt. Det er ganske åpenbart ut fra den beskrevne viklings-fremgangsmåte og fra inspeksjon av banen på fig. 4» at de enkelte lokker nærmer seg sirkelform, men i virkeligheten er mangekantede og noe avlange. Vinkelformene hjelper til å danne små, men fast sammentvinnede eller sammenlåste krysningspunkter, hvilke krysningspunkter danner åpningene 137 ved hjelp av hvilke banen er grundig sammenlåst med den sammenbundne slipeblanding.

Hver lokke er eksentrisk i forhold til banesentrum 114'

med sin radialt innerste del (såsom delen 138 på lokken 135) i et forhold tett opp til og i utstrakt grad svopt rundt banens indre periferi. Når slipematerialet stopes rundt banen for å forme et stort slipehjul som har en stor indre diameter, såsom et rensehjul f.eks., gir disse nær omsvopte deler en meget fordelaktig sterk armering om dets sårbare indre periferi. Denne radiale bredde 139 på den ringformede armeringsbane er vanligvis konstruert slik at den er'kun noe mindre enn den radiale bredde 140 på hjulet 141>

som skal stopes rundt den, se fig..18 og 16.

Tilstotende styreanordninger Illa til Ult er slisset forskjellig når det gjelder deres respektive forste (radialt ytterste) og sjette (radialt innerste) slisser, i omtrent de samme radiale avstander fra aksen 114 - 114» mens mellomliggende slisser (såsom den annen til og med femte) er radialt forskjovet eller avtrappet i forhold til hverandre-, slik at slissene i en befinner seg i radiale stillinger som er mellom slissene i den andre. En sammenlig-ning av styreanordningene 111b og 111c på fig. 13 og 14 viser at et slikt avtrappet forhold eksisterer. Som et resultat av disse forskjeller i slissingen bringes det viklede bånd forst til et trinn radialt innover og så radialt utover på en gradvis måte, ettersom hver lokke dannes, selv om den litt etter litt vikles opp på to av slissene med det samme nummer (annen til og med femte) i tilstotende styreanordninger.

Den sammensatte bane, som har fordelte krysningspunkter

og mellomrom, og som har en spesiell hoy grad av armering svopt rundt sin indre periferi, har det utseende og de styrkeegenskaper

som man kunne vente bare i en sammenknyttet eller vevet konstruksjon, skjont fremstillingsvanskelighetene og omkostningene for de siste er unngått. Arbeidsslukende fastklemming, stifting eller separat liming av de mange krysspunkter er unddvendig, i og med at de klebrige fibre i kordellene blir fast forenet så de i virkeligheten danner et bånd når deres harpiksbelegg, stivner. Den spesielle innretning 112 med tyve styreanordninger som er valgt for be-skrivelsen, frembringer en helt symmetrisk og avbalansert bane når elleve lokker er fullfort i henhold til den ovenfor beskrevne vik-lingsfremgangsmåte. Når hele banen er fremstilt en, to eller flere ganger, kan den lett tas av og beholder formen av en selvbærende gjenstand som egner seg for lagring og er lett å håndtere under senere hjulfremstillingsoperasjoner.

I denne forbindelse er fibrenes harpiksbelegg viktig, i og med at det avstiver de båndlignende baner når det er tilstrekkelig tort eller herdet. Ellers ville glassfibrene som har enestående styrkeegenskaper når det gjelder strekk, henge noe, og banen ville ikke bevare den faste form som er onsket for å forenkle og forbedre nøyaktigheten ved hjulstopeoperasjonene. Avstivning og sammenbinding av krysspunktene kan lett oppnås ved å plasere den ferdigviklede banedannende innretning 112 i en ovn etter at den er tatt av akselen 1131 og ved at man så baker harpiksen.. Alternativt kan banen torkes eller herdes i luft, fortrinnsvis ved hjelp av en varm luftstråle, og fortrinnsvis mens båndet vikles.

Styreslissenes skråstilling fremmer den best mulige vikling av banen og hindrer at lokkene ved et uhell glir av den roterende innretning 112. Dog er den stivede sammensatte bane låst sammen og ikke lett å lofte av innretningen, hvis ikke styreanordningene hindres fra inngrep. Det er for å kunne ta av denne bane at styreanordningene ikke er ubevegelig festet på frontplaten 134» og istedenfor er anbragt på en bakre bæreplate 142, og er radialt glidbare i en viss utstrekning i de radiale slisser 143^ til 143^

i frontplaten, hvorigjennom de stikker.. Styreanordningene Illa -

Ult er individuelt anbragt for begrenset radial glidende bevegelse på fronten av en bakplate 144 som stort sett har den samme diameter som frontplaten, og som er anbragt koaksialt med denne på den drevne aksel 113 om aksen 114 - 114. Den sentrale navdel 145 (fig. 10) tjener som et avstandsstykke og som en forankring for innerendene på de radialt anbragte fjærer 146a - 146t som er forbundet med styreanordningene Illa til Ult, og tjener til å trekke dem radialt innover.

Når platene er festet tett sammen på den måte som er vist på fig. 7, 9 og 13, er alle styreanordningene Illa til Ult spredt radialt utover ved hjelp av kamvirkningen fra den bakover- og inn-overskrånende perifere overflate 147a Pa en sentral kamplate 147»

som er festet på forsiden av frontplaten 134 ved hjelp av flere bolter 147b. Styreanordningene fremstilles passende i rettvinklet form med deres flate basis Illa' til Ult' alle holdt flatt mot bakplaten 144 ved hjelp av et par bolter med store hoder, såsom boltene 148 og 149 på fig. 13 og 14. Radialt anordnede langstrakte slisser, såsom slissene 148a og 149a,holder de fjærbelastede styreanordninger i radial innretning. Når de to platene 134 og 144 tvinges sammen, tvinger kamoverflaten 147a alle de radialt innerste opprettstående kanter på styreanordningene radialt utover til stillingene som de skal innta under viklingen av armeringsbanen.

Såsnart den fulle bane er formet og gjort stiv på styreanordningene, loftes kamfrontplaten 134 fra bakplaten, og kamoverflaten 147a hindrer ikke lenger forspenningsfjærene 146a til 146t i å trekke styreanordningene innover til stillingene hvor de kan frigjore banen. Skråningen på kammen 147a er valgt i henhold til skråningen på slissene i styreanordningen 11, slik at den fullforte bane kan loftes fri fra de slissede styreanordninger når styreanordningene er helt trukket tilbake. Utlosningsaksjonen er åpenbar når man sammenligner forholdene som er vist i fig. 13 og 14. De viklede deler 122d av båndet 122 heves i fig. 14, og frigjores fra styreslissene ved at man lofter frontplaten 134 mens styreanordningene ikke er hindret av kamoverflaten 147a °S trekkes radialt innover av fjærene.

En eller flere av de stivede avbalanserte baner kan anvendes under fremstilling av et slipehjul eller en annen stopt gjenstand. Vanlig praksis under stoping av et slipehjul omfatter den stort sett ensartede blanding av kornslipepartikler med et tort pulverisert bindemiddel, såsom en harpiks, hvoretter blandingen plaseres i en passende form og oppvarmes for å bringe istand sammensmeltning og dannelse av en enhet ved hjelp av harpiksen. Det er åpenbart at en hvilken som helst annen vanlig blanding kan anvendes i en halv- eller helflytende tilstand for å danne ett stykke med den ovenfor beskrevne bane. Man kan anvende en stort sett tilsvarende teknikk som anvender armeringsbanene, hvori et lag blanding anbringes i formen, og en av-stivningsbane plaseres så oppå laget og dekkes fullstendig med ytter-

ligere mengder av blandingen, slik at mellomrommene er godt fylt.

En annen eller flere andre baner kan så legges oppå og på tilsvarende måte dekkes og fylles, hvoretter den sammensatte enhet herdes ved hjelp av varmpressing, f. eks. så det dannes en kompakt ringformet artikkel, fortrinnsvis med de ytre viklingsender, såsom enden 22c, stikkende ut i det fri.

Alternativt kan gjenstanden presses eller på annen måte formes kold i en form med armeringsbanen på plass, og deretter ut-settes for en kjent herdeoperasjon. Det varm- eller koldpressede og helt herdede hjul kan så behandles eller overflatebehandles på vanlig måte for å gi det en onsket ru overflate, og kan utstyres med en innvendig foring eller lignende.

Som i den forste utforelse er harpiksene som brukes under fremstillingen av armeringsbanen eller -banene og i stopeblandingen fortrinnsvis den samme (såsom fenolformaldehyd), eller er av andre typer, såsom epoksyharpikser, som er forenlige med kornbindeharpiksen slik at banen er sterkt sammenbundet med slipepartiklene og deres bindemiddel.

Man vil finne at det ferdige hjul har enestående styrkeegenskaper når det gjelder tverrforbinding ved stot og innenfor grensene for vevet stoffs strekk- og fjærstyrke når det gjelder å hindre tap av losrevne stykker i en langt storre grad enn det tidligere har vært mulig. Disse egenskaper er spesielt fordelaktige i rensehjul med stor diameter og hoy hastighet, som har store sentrale åpninger og som er beregnet på meget hårdhent behandling, hvori inngår voldsomme stot. Sliping kan utfores sikrere og med h5yere hastigheter både på overflatene og kantene av slipehjul som er armert på denne måte. Ettersom hjulet slites ut under bruk, vil man finne at de slitte fiberbånd som man stoter på på dets overflate, er av-brutt i sliperetningen, og derfor alltid etterlater tilstrekkelig slipeoverflater for kontakt med arbeidsstykket.

De tynne glass (eller nylon, bomull, polyester etc) fibre

i armeringsbåndet eller tråden hvorfra banen kan formes i begge ut-førelser, er fortrinnsvis metallurgisk inert, og har en tendens til å gå i stykker eller slites vekk lett når det berorer arbeidsstykket, og samtidig har de ikke-avdekkede indre fibre eller trådbaneelementer meget store strekkstyrker og oker i h6y grad styrken.på slipeblandingen, hvori de er sammenbundet og som når den er alene, bare har en relativt lav elastisitetsmodul. Tallrike fordelte krysspunkter,

hvor alle kordellene er vel sammenlåst og bundet, bevarer tilsvarende armeringsstyrker i de slitte hjul, selv når de ytre deler av båndet kan være slitt vekk. Knusing av fibrene bor unngås under fremstillingen av det armerte hjul hvis den onskede styrke skal be-vares, og i denne forbindelse har harpiksen, gummi eller andre vel-kjente belegg som måtte påfores fibrene for viklingen, en tendens til å isolere dem fra slik knusing, spesielt av de ru slipepartikler som de kommer i kontakt med under varme- eller koldpressoperasjonen.

I tillegg medforer lokkens stort sett sirkelomriss og den relativt grunne boying over de slissede styrestykker i den andre utforelse, ikke skarpe stramme boyninger som kan skade eller bryte kordellene eller fibrene. Kordellen eller fiberen som båndet er dannet av kan være i form av garn eller tråd, som er laget av natur-lige eller syntetiske fibre eller glassfibre, eller til og med me-talltråd .

Generelt er det fordelaktig å anvende to eller flere med mellomrom adskilte stort sett plane baner under fremstilling av et tykkere hjul istedet for en enkelt tykk bane, så meget desto mere som en tykkere bane ellers kunne ha en tendens til å omgi så stort isolerte seksjoner av slipesammensetningen innenfor dens mellomrom at disse vide seksjoner eller splinter av slipemasse kan ha en tendens til å bli forskjovet når hjulet er slitt. I noen hjulkonstruk-sjoner kan formen avvike fra en stort sett plan form, og kan f.eks. være konisk. I slike tilfeller kan armeringsinnlegget også ha tilsvarende form. Det koniske innlegg kan fremstilles på den måte som er beskrevet for den annen utforelse, f. eks. idet man anvender en konisk formet vikleinnretning istedet for den som er stort sett flat. Andre variasjoner inkludert et sylindrisk og/eller ikke-rundt monster kan lages for å imotekomme spesielle behov. Hjulstorrelsene og styrkene man onsker for dem vil å hoy grad bestemme antall lokker som man anvender i de forskjellige baner, og antall fibre som brukes når man tilvirker viklingsbåndene.

Det er åpenbart at baner- konstruert for st orre eller mindre hjul kan lages, og i den annen utforelse kan flere eller færre enn tyve styreanordninger brukes i apparatet. Antallet av radiale styreanordninger og det spesielle slissemellomromsmonster og antallet av slisser som er formet i hver styreanordning kan varieres for å skaffe tilveie en bane som har på forhånd bestemte styrkeegenskaper, avhen-gig av konstruksjonskravet.

Istedet for slissede viklingsstyreanordninger kan pinner eller lignende anvendes. Styrehylsebevegelsene kan kontrolleres automatisk, eller alternativt kan hylsen forbli i en fast stilling mens den roterende baneformende innretning roteres eksentrisk i forhold til den faste hylse. For siste formål kan man anvende en sol-og planetgirmekanisme og bevegelser, slik at de onskede lokker tres i banen til en satelitt som dreier seg i en stort sett konstant avstand (dvs. i en stort sett sirkelformet sirklingsbane) rundt en planet, som i sin tur dreier seg med en stort sett konstant avstand fra en sol, idet satelittens rotasjonsperiode er hurtigere enn planetens.

Armeringsbåndene ifolge oppfinnelsen har vært laget for

et " J10 w™ hjul, som vist her, idet monsteret var formet av kordeller 122a og 122b av glassfiberforgarn, som hadde en strekkstyrke på ca. 136 kg/kordell. Kordellene ble trukket av en rull som vist i fig.

7, og kjort gjennom et harpiksfernisseringsbad som var laget ved at man opploste pulverisert fenolformaldehydharpiks i alkohol for å fremstille en fernitt på 700 centistokes viskositet. Kordellene ble viklet på det båndformende hjul som ovenfor beskrevet, og fernissen ble torket in situ for å fjerne det meste av alkoholen for å stive fernissen for å.gjore banen håndterbar, og for å få kordellene til å gå i ett i krysspunktene. Styreanordningene 111 på platen 144 ble så frigjort fra den ferdige bane ved å skille platene 144 og 134' Et antall baner som var fremstilt på denne måte har vært inn-lagt i rensehjul på kjent måte ved å plasere banen eller banene i en onsket stilling i hjulmassen.

Denne konstruksjon har vært anvendt i rensehjul for tungt arbeide som var utsatt for meget hårde driftsforhold. Disse hjul ble laget ved varmpressingsfremgangsmåten, hvori den reaktive fenolformaldehyd-pulveriserte harpiks ble grundig blandet med slipemidlet, blandingen ble så plasert i en form og presset mens harpiksen ble oppvarmet til en herdningstemperatur på ca. 175°C - dampoppvarmede presser ble brukt. Hjulene som ble produsert på denne måte hadde en meget lav porositet på 2 % eller mindre. De vanlige fyllmidler inn-gikk også i blandingen.

Skjont man her har beskrevet bruken av armeringsbåndet i et rensehjul, er det åpenbart at det kan inngå i en hvilken som helst annen type armert hjul eller kan fremstilles i en form som er egnet til å plaseres på utsiden av tynne skjærehjul. Det kan også anvendes inne i massen på eller på overflaten av et konisk hjul, eller til å forsterke et sylindrisk hjul på en åpenbar måte. Alle hjulene som armeringsbåndet er konstruert til å brukes sammen med kan her-

des på kjent måte, som f. eks. ved varmpressing eller ved hjelp av koldpressing og etterfølgende ovnsherding eller lignende.

Man kan med sikkerhet få hoyere overflatehastigheter på hjul som har armeringsbånd av denne konstruksjon inne i seg, og disse hoyere hastigheter gir koldere sliping, friere skjæring og forbedret sluttbehandling.

Claims (4)

1. Armeringsbånd for ilegging i en roterbar gjenstand av en sammenbundet blanding, f. eks. et slipehjul, hvilket armeringsbånd omfatter tråder som er formet til et nettverk anordnet i et ringformet område som begrenses av indre og ytre, konsentriske sylinder-flater, hvilket nettverk er symmetrisk om det ringformede områdes sentrum, karakterisert ved at nettverket omfatter et antall runde lokker (14 - 19, 48 - 51, 135) som er eksentriske om det ringformede områdes sentrum i den grad at en del av hver lokke er delvis lagt om den nevnte indre sylinderflate.

2. Armeringsbånd ifolge krav 1, karakterisert ved at hver lokke (14 - 19) har sirkelform.

3» Armeringsbånd ifolge krav 1, karakterisert ved at hver lokke (48 - 51) har oval form.

4. Armeringsbånd ifolge krav 2 eller 3, karakterisert ved at hver lokke (14 - 19, 48 - 51) er utformet av separate tråder.