NO156666B - Anlegg for temperering av et rom. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et anlegg for temperering av

et rom i en bygning, idet rommet er avgrenset av en vegg som omfatter et ytre lag som vender mot rommet, et indre lag som vender bort fra rommet, og en avstandsanordning mellom det indre og det ytre lag som avgrenser et mellomrom, idet anlegget omfatter en langstrakt oppvarmings- eller avkjølingsanordning som er anordnet i mellomrommet og er i varmeledende forbindelse med et første overflateavsnitt av en varmeledende plate, mens et andre overflateavsnitt av denne plate er avdekket mot luften i mellomrommet og har en overflateutstrekning som er i det minste det dobbelte av overflateutstrekningen av det første overflateavsnitt.

Uttrykket "temperering" skal forstås slik at det omfatter enten oppvarming eller avkjøling, selv om oppfinnelsen særlig angår oppvarming av et rom. Den romavgrensende vegg i hvilken oppfinnelsen kan være anordnet, er særlig gulvet, men oppfinnelsen kan også være anordnet i én eller flere vegger av et rom eller i taket.

Tidligere var mellomrommet for opptagelse av oppvarmings- eller avkjølingsanordningen konstruert med en sådan bredde mellom de indre og ytre lag av veggen at luft kunne sirkulere over eller under anordningens langstrakte oppvarmings- eller avkjølingsledning. En sådan konstruksjon gjorde det på den ene side nødvendig å benytte holdeanord-ninger, og den var vanskelig å montere og hadde bare liten effektivitet, og den krevde på den annen side omtrent det dobbelte av høyden av oppvarmings- eller avkjølingsledningen i retning fra det indre til det ytre lag. En typisk konstruksjon av denne type er vist i CH-A-266 038. Da sådanne instal-lasjoner er plasskrevende og har forholdsvis dårlig effektivitet, har de en ganske begrenset anvendelse.

Tidligere ble det dessuten antatt at den vesent-

lige oppgave til en varmeledende plate er å transportere varmen (eller kulden) fra den langstrakte ledning til det ytre lag og derfra til rommet.

Det faktum at bare en liten del av varmen kan transporteres ved ledning, fører åpenbart til varmeakkumu-lering, og dermed til nødvendigheten av å operere med en høyere tilførselstemperatur, f.eks. når det dreier seg om varmtvanns-gulvoppvarming. Dette resulterer på sin side i mindre effektivitet, dvs. reduserer hele systemets økonomi på grunn av at en høyere tilførselstemperatur fører til høyere tap.

I prinsipp gjelder det samme for den konstruksjon som er kjent fra FR-A-1 553 142. Selv om det i denne konstruksjon ikke er noen lag i veggen, har mellomrommet en vesentlig høyde. Det er anordnet en forholdsvis tung plate som delvis innhyller tempereringsrøret og har et stort avsnitt av sin overflate avdekket mot luften som transporteres i den kanal som er dannet i mellomrommet. I dette tilfelle er konstruksjonen også meget uhåndterlig, da benyttelsen av tunge plater gjør installasjonsarbeidet og transporten av platene til installasjonsstedet meget vanskelig. Videre er det åpenbart mer kostbart å fremstille tunge plater med en spesiell utforming for hver spesiel størrelse av tempe-reringsrør, enn å bøye en varmeledende, tynn plate. Med tynne plater, slik som i det ovennevnte CH-patentskrift 266 038, foreligger det imidlertid et visst statisk problem - også under installasjonsarbeidet - som enten gjør installasjonsarbeidet problematisk (når platen må avbalan-seres på røret, i overensstemmelse med fig. 1 i dette patentskrift), eller fører til nødvendigheten av et antall holde-elementer (som på fig. 3 i patentskriftet), eller også til at man omgår alle disse problemer ved å sløyfe en sådan tynn plate (se fig. 2 i patentskriftet).

Problemet med den lille effektivitet eller virk-ningsgrad ved ren varmeledningsoppvarming, og de tidligere kjente, plassødslende anlegg er allerede blitt erkjent.

Slik som vist i FR-A-2 373 026, er det derfor blitt fore-slått et anlegg hvor det i stedet for en varmeledende, tynn plate benyttes et rent konveksjonssystem. I dette kjente anlegg går imidlertid ikke luftstrømretningen langs den kanal som opptar den langstrakte tempereringsanordning,

men på tvers av oppvarmingsrørene. Med denne foranstaltning forventet man kanskje en bedre varmetransport, men i virkeligheten fører det store antall kurver som passeres

av luftstrømmen, til høy strømningsmotstand og dårlige strøm-ningsforhold, slik at det alltid gjenstår noen steder som ikke nås av luftstrømmen, og varmetransporten er derfor dårlig selv om energibehovene med henblikk på ventilasjon er forholdsvis høye. Blåsing på tvers av rørene krever dessuten konpliserte former på rørene og/eller spesielle holde-anordninger som tillater luften å strømme over og under rørene. Når sådanne rør er montert på det indre lag og et lag av plaststrimler er lagt på disse, helles betong ned på rørene. Vekten av betongen kan selvsagt lett deformere plaststrimlene som skal opprettholde mellomrommet.

Det er et formål med oppfinnelsen å forbedre et anlegg av den beskrevne type med hensyn til økonomi, og å redusere de mulige varmetap og blåseenergien ved å forbedre fordelingen og utnyttelsen av varmen (eller kulden). Det er også et formål å forbedre varmetransporten og å redusere energitap i den retning som leder bort fra rommet,

ved å forbedre de aerodynamiske forhold og dermed redusere anleggets konstruksjonshøyde, ved hjelp av hvilken foranstaltning varmeoverføringsstrekningene forkortes og anlegget også kan benyttes i tilfeller hvor det tidligere var umulig som følge av de begrensede plassforhold.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål ved hjelp av de særtrekk som er angitt i den karakteriserende del av krav 1. Ved å forme det mellomrom som opptar oppvarmings- eller avkjølingsanordningen, som en kanal for transport av luft, forbedres de aerodynamiske forhold og den nødvendige blåseenergi reduseres. Ved kombinasjonen av de tre særtrekk, dvs. varmetransport ved hjelp av konveksjon og ledning, og direkte til rommet, økes effektiviteten i vesentlig grad. Alle de problemer som tradisjonelt oppsto med varmeledende anordninger, såsom plater eller tynnplater, kan unngås ved hjelp av det siste særtrekk i krav 1.

En ytterligere fordel er at anleggets konstruk-sjonshøyde kan holdes på et minimum, og at fremstillingen lettes og installasjonsarbeidet reduseres. Anleggets eller installasjonens lille konstruksjonshøyde forbedrer på sin side i ytterligere grad varmeoverføringen til rommet og

anleggets økonomi.

Den varmeledende plate omfatter fortrinnsvis en anordning som avgrenser en kasseseksjon som har i hovedsaken rektangulært tverrsnitt og avgrenser i det minste delvis den nevnte kanal som opptar den langstrakte oppvarmings-eller avkjølingsanordning, idet den rektangulære kassesek-sjons største dimensjon er parallell med de indre og ytre lag. På denne måte kan det oppnås prefabrikkerte kapper,

slik at den varmeledende plate sammen med avstandsanordningen danner en selvbærende konstruksjon. En konstruksjon med et kasseavsnitt er i virkeligheten allerede kjent, men i dette tilfelle var det ikke selve varmeledningsplaten som dannet kasseavsnittet. Oppvarmingsledningen var anordnet forholdsvis langt utenfor kasseavsnittet, slik at varmeover-føring bare kunne skje via forholdsvis tynne varmeoverfø-ringsplater og varmetapene til den fra rommet bortvendende side var forholdsvis høye. Konstruksjonshøyden svarte dessuten ikke bare til høyden av kasseavsnittet, men dessuten til høyden av oppvarmingsledningens tverrsnitt pluss en avstand gitt av varmeoverføringsplatene.

Varmeoverføringen til kanalen eller kanalene nær varmeledningen, og dermed også effektiviteten, blir dessuten også forbedret på denne måte. Endelig kan også installasjonen forenkles på grunn av at de plateliknende kasseavsnitt kan prefabrikkeres sammen med den installerte varmeledning, og på konstruksjons- eller byggestedet må da bare tilkoplingen ut-føres .

Det er å foretrekke at kasseavsnittet som rommer varmeledningen, i sitt indre består i sin helhet av varmeledende materiale, særlig av aluminium, hvorved spesielt fremstillingen, håndteringen og installasjonen lettes. På den annen side er det derunder normalt anordnet en isolasjon, f.eks. en isolerende plate, som eventuelt kan være utnyttet dersom selve kasseavsnittet på den side som vender bort fra rommet, består av et annet materiale, særlig et isolerende materiale, enn på den side som vender mot rommet, på hvilken side kasseavsnittet kan bestå av et varmeledende og/eller varmebevarende materiale.

Ikke bare i dette tilfelle, men også av andre grunner har det vist seg å være hensiktsmessig for visse anvendelser at kasseavsnittet består av flere deler som kan sammenstilles, f.eks. av en nedre og en øvre del som kan tas fra hverandre og settes sammen. Slik det skal vises senere, kan den nedre del og den øvre del bestå av det samme materiale, hensiktsmessig av et varmeledende og/eller varmebevarende materiale,

og evnetuelt også for forenkling av fremstillingen være av lik konstruksjon og deretter monteres sammen som f.eks. sammenpassende, identiske par. På den annen side er det tilstrekkelig at bare den øvre del består av en varmeledende plate som kan plasseres på den nedre del og i det minste delvis omhylle varmeledningen. Den nedre del kan da bestå av plast eller et annet isolasjonsmateriale.

Det er også særlig hensiktsmessig at flere kasseavsnitt som er anordnet ved siden av hverandre, er forenet med hverandre ved hjelp av et arrangement som kan danne f.eks. en sikker forbindelse og kan bestå av foldinger, utbulinger eller liknende på den respektive, lengste smalside av kasseavsnittet. Sammenføyningsarrangementet kan samtidig danne sammenføyningsanordning for en tilsvarende formet, øvre del.

For å oppnå det gitte overflatearealforhold på den varmeledende plate og å sirkulere luften i hovedsaken hind-ringsfritt ved siden av ledningen som er innhyllet av den varmeledende plate, foretrekkes det at det i tillegg til den kanal som rommer ledningen og er begrenset av den varmeledende plate, er anordnet minst én ytterligere luftkanal som har en varmeledende forbindelse med den varmeledende plate og gjennom hvilken det strømmer sirkulert luft, og som eventuelt også er forbundet med kanalen som rommer ledningen, idet den nevnte luftkanal fortrinnsvis er forbundet med det rom som skal tempereres .

Dersom den varmeledende plate strekker seg over hele lengden av ledningen, danner dens fordypning som rommer ledninqen, den ene kanal. På yttersiden av denne fordypning kan imidlertid minst én ytterligere kanal være anordnet som en luftkanal som enten bare sørger for ensartet fordeling av varmen inne i rommets avlukke, eller også er forbundet med rommet, i hvilket tilfelle en vifte hensiktsmessig er forbundet med luftkanalen. Som følge av det faktum at en separat kanal er tildelt for luftsirkulasjonen, blir under alle omstendigheter varmetransporten kraftig begunstiget. Den varmeledende plate kan imidlertid også være avbrutt, slik at det indre av dens fordypning som opptar ledningen, er forbundet med luftkanalen.

I det omfang ledningen ligger i et spor som strekker seg i en vinkel med luftkanalen, har det imidlertid vist seg å være hensiktsmessig at tverrsnittet av en kanal er for-størret i det punkt i hvilket den skjæres av ledningen, da en del av dette tverrsnittsareal etter installasjon av systemet er opptatt av ledningen som strekker seg på tvers. Kanalgulvet kan således f.eks. oppvise et trau. Etter installasjonen er det frie tverrsnitt som er tilgjengelig for luftsirkulasjonen, nesten konstant over luftkanalens lengde. Trauet under overkryssingsledningen i kanalgulvet som for størstedelen består av et isolerende materiale, reduserer isolasjonsvirkningen på dette sted, men bare så lite at denne reduksjon kan tolereres.

Da en oppvarmingsledning av serpentinform, slik det vil bli vist senere, vanligvis danner bendsoner i retning mot de begrensende ender av det avlukke som skal oppvarmes, men iblant også i forbindelse med installasjon av flere varme-regulatorer (heating registers) i midten av avlukket, påtreffes det problem at luften fra kanalrommene mellom de varmeledningsavsnitt som er forbundet ved hjelp av en bendsone, bare kan trekkes ut av eller blåses inn i rommet dersom spesielle for-holdsregler taes, på grunn av at luften ellers ville bli fan-get mellom en eventuelt isolerende bunnplate og et eventuelt tilstedeværende, ytre lag.

Den enkleste løsning på dette problem er nok å

dekke bendsonene, i den grad de strekker seg langs veggen,

med et inntaks- eller et utløpsgitter. En annen mulighet til-bys ved tilveiebringelsen av en kollektiv kanal med større tverrsnitt enn varmeledningen, ettersom denne kollektive kanal kan anbringes under bendsonen, eller varmeledningens bendsone bøyes inn i den kollektive kanal som strekker seg innenfor bunnplaten, slik at luften kan passere over denne sone på den side som vender mot det rom som skal oppvarmes.

Nettopp i det tilfelle når et fritt rom, nemlig en luftkanal, er anordnet på siden av en ledning, særlig når anlegget ifølge oppfinnelsen er under installering, er det fare for glidning, slik at man stadig må ha sin oppmerksomhet rettet mot riktig plassering av ledningen, hvilket forårsaker en sløsing med tiden. Av denne grunn, og av hensyn til forbedret belastningsfordeling, er det ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen fordelaktig at det er anordnet minst én holdeanordning for den ledning som er innhyllet av den varmeledende plate og strekker seg nær en luftkanal, og at et fremspring - som fortrinnsvis er tilnærmet linseformet sett ovenfra - er anordnet i en kanal med et spor for opptagelse :av ledningen, mens en luftkanal er anordnet på minst én side av fremspringet. Fremspringet kan være dannet av den isolerende plate eller montert på denne, eller det kan bestå av varmebevarende materiale. Den foretrukne, linseformede konfigurasjon tilveiebringer en strømlinjeform for strømmen i luftkanalen.

Ved hjelp av oppfinnelsen tilveiebringes en type av "undergulv-konvektor".

Denne betegnelse er enda mer berettiget i det tilfelle at den varmeledende plate som innhyller ledningen, er utstyrt med minst én ribbe, fortrinnsvis på det sted hvor den oppvarmede luft strømmer inn i rommet, for å oppnå det tilsiktede overflatearealforhold for den varmeledende plate, idet den nevnte ribbe fortrinnsvis strekker seg frem til det neste avlukke og særlig i et . plan på tvers av planet for den isolerende plate eller for det ytre lag. Ved hjelp av forlengel-sen av ribben frem til det neste avlukke antar den nemlig en tilleggsfunksjon og understøtter også den varmeledende plate mekanisk mot dette avlukke. Dette kan gjøres for å sikre den varmeledende plates stilling i en forholdsvis bred kanal av den isolerende plate, eller - dersom den strekker seg i et plan på tvers av planet for den isolerende plate - for å øke styrken av den varmeledende plate i det tilfelle at det romsavlukke i hvilket den er installert, er belastet, særlig der hvor gåstyrke er nødvendig, dvs. for gulv.

Den således dannede "undergulv-konvektor" tilveiebringer høy varmeutstråling på det sted hvor det spesielt ønskes, f.eks. i tilfelle av gulvoppvarming under vinduer, hvorved det forårsakes naturlig konveksjon via luftkanalene, slik at en vifte som ellers er nødvendig eller fordelaktig for å sirkulere luften, under visse omstendigheter kan sløy-fes.

Et sådant systera er også særlig velegnet for av-kjøling. I dette tilfelle "faller" først den varme luft ned på konvektoren hvor den avkjøles og avsetter sin fuktighet som kondensasjonsvann som lettvint kan oppsamles i et fat under konvektoren og fjernes. Derved unngås problemer med kondensasjonsvann som danner seg i kanalene.

Ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen kan det hule indre av ledningen være forbundet med en luftsirku-lasjonsvifte, såvel som med en varmeveksler, idet ledningen fortrinnsvis har minst én åpning som munner ut i rommet, eventuelt minst ett perforeringshull som munner ut i en luftkanal. Varmeveksleren tjener enten til å varme opp eller å-avkjøle den luft som blåses gjennom denne. Varmen eller kulden avgis til den varmeledende plate og fordeles derved ensartet over romsavlukket. Det er allerede blitt nevnt at det kan være fordelaktig å sirkulere luften i luftkanalen ved tvang ved benyttel-se av en vifte, og dette er særlig tilfellet dersom luften også direkte utgjør varmetransportmediet, slik at viften da utfører en dobbeltfunksjon (varmetransport og luftsirkulasjon). Denne dobbeltfunksjon gjør seg særlig gjeldende når ledningens hule indre har forbindelse med selve rommet. Dersom denne forbindelse tilveiebringes via en luftkanal, utgjør dette en ytterligere foranstaltning for forbedret fordeling av varmen inne i romsavlukket. Dette system er også særlig velegnet for avkjøling på grunn av at kondensatvannet kan oppsamles og fjernes på samme måte som foran omtalt.

Ved gjentatt intern resirkulasjon av luften nærmer dennes temperatur seg meget nær til ledningens temperatur og fordeler dermed varmen enda bedre. Dette betyr imidlertid at ledningens tilførselstemperatur, når det dreier seg om et oppvarmingssystem, er meget lav, og kan holdes forholdsvis høy når det dreier seg om avkjøling.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med u.tførelsesekserapler som er skjematisk vist

på tegningene, der fig. 1-4 illustrerer en første utførelse, idet fig. 1 viser et grunnriss, fig. 2 viser et perspektivriss av den isolerende plate som benyttes, og fig. 3 og 4 viser snitt etter linjene III - III henholdsvis IV - IV på fig. 1; fig. 5-8 viser .en ytterligere utførelse, idet fig. 5 på analog måte viser<t>et grunnriss, fig. 6 viser et perspektivriss av den isolerende plate og fig. 7 og 8 viser snitt etter linjene VII - VII hhv. VIII - VIII på fig. 5; fig. 9 viser en annen utførelse forut for eller under installasjon av ledningen, fig. 10 viser en modifikasjon av fig. 9 i grunnriss,

fig. 11 viser et snitt etter linjen XI - XI på fig. 10, fig.

12 viser eri modifikasjon av fig. 4 for å oppnå en spesielt lav byggehøyde, fig. 13 viser et perspektivriss av en ytterligere utførelse, fig. 13A viser en kasseavsnittsliknende konstruksjon sammen med to utførelser av tilhørende, prefabrikkerte plater som er anordnet mot kanten av oppvarmingsled-ningsinstallasjonen eller av rommet, fig. 13B viser to ytterligere utførelser av platene på fig. 13A, og fig. 13C viser et perspektivisk delriss av en annen utførelse; fig. 14 viser konstruksjonen i området for bendsonen av oppvarmings- og/eller avkjølingsledningen ifølge en ytterligere modifikasjon, fig. 15 - 18 viser forskjellige versjoner av tverrsnittsformen av kasseavsnittene som rommer oppvarmings- og/eller avkjølings-ledningen og som spesielt er av metall, såsom aluminium, idet to utførelser er vist ved den venstre og den høyre side av fig. 17 og 18; fig. 19 viser et aksonometrisk riss av en varmeledende plate for installasjon av oppvarmingsledningen i en av de utførelser som svarer til den venstre side av fig. 17, og fig. 20 viser en ytterligere modifikasjon i tillegg til de som er vist på fig. 15 - 18.

I utførelsen ifølge fig. 1 - 4 er det anordnet en plate 207 som kan bestå av varmeisolerende eller varmebevarende (varmeoppdemmende) materiale. Mot det rom som skal tempereres (i det foreliggende tilfelle spesielt det rom som skal avkjøles), er det anordnet et ytre lag 106 (fig. 3 og 4) som kan bestå av en varmeledende eller varmeoppdemmende plate av gips eller liknende. Et kanalliknende, avdelt hulrom 204 for opptagelse av en avkjølingsledning 1, eventuelt også en oppvarmingsledning, er anordnet mellom den isolerende plate 207 og det ytre lag 106. Ledningen 1 kan være tilkoplet til en varmeveksler som i overensstemmelse med årstid og ønsket romstemperatur benyttes for oppvarming eller avkjøling. For dette formål er ledningen 1 konstruert som et hult rør med sirkulært tverrsnitt for befordring av. et flytende, varmetransporterende medium. Andre tverrsnittsformer er imidlertid selvsagt også mulige.

En varmeledende tynnplate 717 med en fordypning 26 som opptar ledninqen 1, er anordnet mellom det ytre laq 106 og den isolerende plate 207. Den varmeledende plate mottar derfor sin varme eller kulde fra ledningen 1 med hvilken den har direkte varmeledende forbindelse, og fordeler denne over et større område. Avhengig av temperaturgradienten eller av "tilførselstemperaturen", dvs. den temperatur som tilføres via ledningen 1, mottar den varmeledende plates sidepartier eller vinger 37 som strekker seg horisontalt på fig. 3 og 4, den tilførte temperatur og utstråler denne til omgivelsene. Man kan anta at temperaturkurven som strekker seg fra en tenkt midtlinje mellom fordypningen 26 til sidekantene av de to vinger 37, svarer tilnærmet til en ^e-funksjon. Slik det er kjent, oppviser en e-funksjonskurve en bratt og en flatere gren som er forbundet med hverandre via en jevn overgang.

Det ble nå påvist at den bratteste gren (i hvilket område varmeoverføringen skjer raskere og mer effektivt)

kan utnyttes best dersom eksempelvis overflaten av den varmeledende plate 717, som er fullstendig avdekket mot luftstrøm-men, fortrinnsvis er minst dobbelt så stor som overflatearea-let av den varmeledende plate som direkte innhyller ledningen 1, dvs. i hovedsaken aralet av fordypningen 26 hvis tverrsnitt har sirkulær bueform.

Oppvarmingsledningene 1 som vanligvis er installert parallelt ved siden av hverandre i et romsavlukke, strekker seg i ved siden av hverandre beliggende, varmeledende plater 717. Disse plater kan enten overlappe hverandre for å unngå avbrytelse, eller for brodannelse kan en strimmel av varmeledende materiale, f.eks. en al.uminiumplate (ikke vist), anbringes over de to vinger 37 av to tilgrensende, varmeledende plater 717. Varmeoverføringen for en sådan overlap-ping kan forbedres ved forbindelse av denne ved hjelp av en

varmeledende masse (f.eks. emalje).

Slik det fremgår av fig. 2 og 4, kan det også på grunn av kanalen 304 og 212 være anordnet en varmeledende plate 38, 238 som leder varmen enda bedre bort fra varmeledningen 1 og gir luften som strømmer gjennom kanalen 12, mer overflateareal for varmeoverføringen. Sådanne varmeledende deler 38 kan også ha en understøttende virkning, slik det skal vises senere i forbindelse med fig. 13 hvor det benyttes understøttende deler i form av ribber 214, 314 og 414.

Den isolerende plate 207 er utstyrt med fremspring 118, 131 (fig. 1, 2) som mellom seg etterlater hulrommet 204 fritt til å oppta ledningen 1 og den varmeledende plate 717. Dette hulrom 204 er dimensjonert forholdsvis bredt, slik at når systemet installeres, vil ledningen 1 med den varmeledende plate 717 inne i hulrommet 2 04 som sådan ikke ha noen sikret stilling. Av denne grunn er fremspringene 118 som er utstyrt med spor 304, anordnet med forutbestemte mellomrom som støtter inne i hulrommet 204. Sporene 304 er anordnet slik at ledningen 1 inntar stillingen rundt midten av hulrommet 2 04 som vist på fig. 3 og 4. Dette hulrom 204 er derfor inndelt i tre kanaler av hvilke den ene kanal som opptar ledningen 1, er dannet av fordypningen 26 i selve den varmeledende plate 717, mens det på utsiden av den varmeledende plate 717 på begge sider av ledningen 1 er dannet en luftkanal 12. På denne måte kan man lettvint oppfylle den betingelse at

det totale overflateareal av den varmeledende plate 717 som er avdekket mot luftstrømmen, er minst dobbelt så stort som det sirkulære bueareal (sett i tverrsnittsriss) som direkte innhyller ledningen 1 og hvis utside er avdekket mot luft-s trømmen.

Fig. 1, 2 og 3 illustrerer at luftkanalene 12 er avledet eller omdirigert i området for fremspringene 118.

For å unngå en stør økning av luftmotstanden, har hvert fremspring fått en i hovedsaken strømlinjet form eller linseform. Begge luftkanaler 12 (eventuelt også det indre av fordypningen 26) er hensiktsmessig forbundet med en vifte eller blåsemaskin 133, som antydet på fig. 1. Med denne blåsemaskin 133 kan den varme eller kulde som fjernes fra yttersiden av den varmeledende plate 717, blåses direkte inn i det rom som skal tempereres. Når det dreier seg om romsavkjøling, kan det viste system være installert i taket fra hvilket den avkjølte luft synker jevnt ned mot gulvet. En sådan installasjon av-henger imidlertid også av de gitte muligheter.

Ifølge fig. 1 er blåsemaskinens inntaksside forbundet med luftkanalene 12. Eventuelt kan det imidlertid også være utløpssiden som er forbundet med luftkanalene 12. Hvilken side av blåsemaskinen 133 som velges, er også avhengig av hvor den største mengde av avsetningsstøv må forventes. 3ærlig i store byer er rommet vanligvis utsatt for større støvbelastning og bør derfor (i motsetning til illustrasjonen på fig. 1) være forbundet med inntakssiden for å hindre hev-ning av støvet. På ledningsstrekningen kan det også være anordnet en støvseparator, dvs. vanligvis et støvfilter, for også å sørge for en rensevirkning.

Utførelsen ifølge fig. 5-8 likner på den som er beskrevet foran, og er forskjellig i hovedsaken bare ved typen av og formen på kanaldirigeringen, og følgelig også formen på fremspringene. Denne utførelse tillater at de parallelle ledninger 1 kan installeres noe nærmere hverandre. Mens den varmeledende plate 717 i utførelsen ifølge fig. 1-4 er fullstendig innhyllet av isolerende materiale inne i frem-springenes 118 spor 304, og følgelig er hindret fra overføring av varmen på disse steder, er de linseformede fremspring 218

i utførelsen på fig. 5-8 oppsplittet og forskjøvet, slik at det på de steder hvor det er et fremspring 218 på den ene side, er den varmeledende plate på den andre side av luftkanalen 12 avdekket mot luftstrømmen (kfr. særlig fig. 6 og 7). Av fig. 5 kan det imidlertid ses at for å oppnå sikker fastholdelse av ledningen 1 eller av den varmeledende plate 717, kan fremspringshalvdelene 218 delvis overlappe hverandre,

selv om dette ikke er nødvendig i alle tilfeller. Endelig blir overflaten av den varmeledende plate som er avdekket mot luftstrømmen, derved også noe redusert. Med en utførelse ifølge fig. 1 - 4 er et så tett arrangement av understøttel-sene ikke nødvendig. I stedet kan fremspringene 118 der eventuelt være anordnet med forholdsvis store mellomrom,

hvilket følgelig øker det areal av den varmeledende plate 717 som er avdekket mot luftstrømmen. Under alle omstendigheter er arrangementet slik at luftkanalenes tverrsnittsareal også i området for støttene eller fremspringene 118, 218 forblir i hovedsaken konstant for å unngå luftopphopninger, og for å være i stand til å dimensjonere blåsemaskinen 133 med et forholdsvis lavt effektbehov og høy effektivitet.

Det skal her bemerkes at ledningen 1 på fig. 1-4

representerer et rør som opptar et varmetransporterende fluidum, og at den på fig. 5-8 ikke er vist i det hele tatt, og at det i stedet for et rør på kjent måte kan benyttes kabler, varmetråder, etc.

Selv om utførelsene ifølge de figurer som er omtalt foran, er termisk fordelaktige og derfor foretrekkes, vises det på grunnlag av fig. 9 at andre konstruksjoner med kanaler 311 som strekker seg normalt på ledningen 1, også er tenkbare. En sådan kanal 311 oppsamler derfor varmen fra flere tilgrensende ledninger 1 og kan derfor betegnes som en kollektiv-eller samlekanal. Da ledningen 1 og den varmeledende plate 717 i denne utførelse er fastspent mellom fremspring 231, slik at utstråling av varmen tillates bare via sidepartiene eller vingene 37, blir den viste tverrventilasjon vanligvis ikke benyttet over hele overflaten av et romsavlukke, men fortrinnsvis i området for kantene av dette avlukke, eller i området for luf tkanalenes 12 utløp (kfr. fig. 1-8) til rom.^. met, hvilke utløp da hensiktsmessig er forbundet på ikke vist måte med samlekanalen 311.

Det kan innses at når det dreier seg om en perpen-dikulært forløpende samlekanal 311, danner den varmeledende plates 717 fordypning 26 en hindring i strømningsbanen. For å holde denne hindring så liten som mulig, er to foranstalt-ninger realisert i den viste utførelse. På den ene side har den isolerende plate 40 7 en trauliknende fordypning 39 som ligger i et felles symmetriplan med det spor som opptar ledningen 1, idet den nevnte fordypning tillater luften å strøm-me rundt fordypningen 26 i den varmeledende plate 717. Fordypningen 39 svekker selvsagt den isolerende virkning av den isolerende plate 407, hvilket ikke er særlig besværlig når det dreier seg om en lav dybde på fordypningen eller trauet 3 9. For imidlertid å holde dette så grunt som mulig, kan samlekanalen 311 som et alternativ eller i tillegg forsynes med en utvidelse 40 i området for krysningen med ledningen 1. Det ble overraskende påvist som gunstig at trauet 3 9 er avgrenset av to svake bunnkorrugeringer 41. Sammen med samtidig spredning av luftstrømmen til siden (svarende til ut-videlsen 40) oppnås det på denne måte en strømningsbane som vist ved hjelp av pilen 42.

Fig. 10 og 11 viser en modifikasjon for en utførelse ifølge fig. 9 hvor det i samlekanalen 411 er anordnet en understøttelse i form av et strømlinjet fremspring 318. Sporet 4 04 passerer derved gjennom ikke bare fremspringene 2 31, men også støttefremspringet 318. Vanligvis er dette imidlertid ikke helt nødvendig for å gi ledningen 1 sikker under-støttelse. Det er ganske sannsynlig at en sådan konstruksjon vil bli benyttet der hvor sporet 4 04 etter passering gjennom støttefremspringet 318 ikke fortsetter i en rett linje på den motsatte side, men er forbundet med et bend av ledningen som forbinder to parallelle ledningsavsnitt.

Her påtreffes igjen problemet med tilveiebringelse av hindringsfri luftstrøm i samekanalen 411, hvilket er løst på den ene side ved hjelp av trauet 39 og på den annen side ved hjelp av samlekanalen 411 som er avgrenet ved støttefrem-springet 318, i hvilket tilfelle begge kanalgrener 511 kan ha f.eks. den samme bredde som samlekanalen 411 i dens videre fortsettelse for å øke tverrsnittsarealet av kanalen 411. Slik som klart vist på fig. 11, hvor korrugeringene 41 og trauet 39 er antydet med en stiplet linje, blir tverrsnittsarealet av samlekanalen 411 i hovedsaken konstant etter inn-føring av den varmeledende plate 717 med dens fordypning 26, nemlig også i områdene for samlekanalens grener 411 som går utenom støttefremspringet 318.

Ikke alle bygninger har den nødvendige plass for installasjon av et tempereringssystem, særlig et gulvoppvar-mingssystem. Det er følgelig iblant et formål å spare konstruksjons- eller byggehøyde for likevel å være i stand til å installere et sådant system i sådanne bygninger eller rom. Selv om utførelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse allerede gir en meget lav byggehøyde som omfatter praktisk talt bare høyden av selve ledningen 1 som vist på fig. 3, 4, 7,

8, 9 og 11, illustrerer fig. 12 hvordan byggehøyden kan reduseres ytterligere.

For dette formål er et forholdsvis grunt trau 42 som opptar en del av den varmeledende plates 717 fordypning 26, anordnet i den isolerende plate 607. På den ene side er svekkelsen av platens 607 isolasjonsvirkning lav, og på den annen side er den spesielt neglisjerbar når det tilstøten-de rom under alle omstendigheter også må temperereres og den varme som tapes til det ene rom, vinnes av det andre.

Det skal imidlertid bemerkes at reduksjonen i kon-struks jonshøyde ofrer tverrsnittsareal av luftkanalene 12,

og av denne grunn blir kanalene fortrinnsvis utvidet eller fremspringene 131 gjort smalere. Det er mulig at dette - i det spesielle tilfelle med gulvoppvarmingssystemer - vil føre til redusert gåstyrke, hvilket kan kompenseres ved å forsterke den varmeledende plate 717 tilsvarende. Denne forsterkning kan utføres enten ganske, enkelt ved hjelp av en større mate-rial tykkelse, eller ved å benytte avstivningsribber slik det er beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 13. Forsterk-ningen med ribber (på tross av muligens høyere fremstillings-omkostninger) er å foretrekke forsåvidt som dette samtidig resulterer i en ytterligere økning av de varmeutstrålende overflater av den varmeledende plate.

Et problem med den utførelse som omfatter en redusert konstruksjonshøyde ifølge fig. 12, kan innses ved at nettopp på det sted hvor platens 607 isolerende virkning er redusert, er passeringen av varme fra ledningen 1 eller fra den varmeledende plate 717 som omslutter eller kontakter ledningen, til luftkanalene 12 dårligst, og en varmeakkumulasjon vil derfor opptre på dette sted.

For å forbedre virkningen av varmen, er det derfor

i det minste i området mellom ledningen 1 og den varmeledende plate 717 som ligger overfor trauet 42, anordnet en varmeledende masse 4 3 (f.eks. emalje) som tilveiebringer en god varmeledningsforbindelse mellom delene 1 og 717, slik at

varmeakkumulasjon i området for trauet 42 unngås. Det spalte-område som er tilveiebrakt med den varmeledende emalje 4 3, strekker seg i det minste noe lenger enn det som ville svare til trauets dimensjoner, og en sådan masse 43 kan også være anordnet f.eks. i tilfellet på fig. 4 i den grad de kondensat-vannkanaler som er dannet av vulstene eller kantene 38, ikke er nødvendige, f.eks. når en varmeledende plate med sådanne vulster 38 benyttes for et oppvarmingssystem.

Det ble allerede nevnt at tverrsnittsformen på ledningen er uvesentlig for den foreliggende oppfinnelse. Dersom det eksempelvis benyttes en ledning 101 med firkantet tverrsnitt, har følgelig fordypningen 126 i den varmeledende plate 817 en tilsvarende tverrsnittsform.

For ytterligere å redusere systemets konstruksjons-eller byggehøyde, kan et flatt, rektangulært tverrsnitt også benyttes for ledningen, men det skal bemerkes at i begge tilfeller, selv om en forholdsvis stor, rektangulær overflate er tilgjengelig for utstrålingen av varme til det ytre lag 106 (ikke vist på fig. 13), vender en like stor, rektangulær overflate mot den isolerende plate 607. For å unngå varmeakkumulasjon på dette sted, bør en varmeledende emalje være anordnet i spalten eller mellomrommet, mellom den varmeledende plate og ledningen, og/eller et mellomrom er anordnet mellom den varmeledende plate 817 med dennes fordypning 12 6 og den isolerende plate 60 7. Dette kan oppnås f.eks. ved hjelp av korte ribber som adskiller fordypningens 126 bunn 44 fra den isolerende plate, idet ribbene tjener ikke bare som avstandsstykker, men også som varmeutstrålingsplater.

Når det dreier seg om et avkjølingssystem, kan det rom som forblir fritt under fordypningens 126 bunn 44, også benyttes til å fjerne kondensatvannet. Det kan imidlertid ikke over-ses at i det minste en del av byggehøyden går tapt som følge av dette mellomrom. En annen mulighet for å danne en kanal for fjerning av varmen fra fordypningens 126 bunn 44 ville være å tilveiebringe langsgående trau i den isolerende plate 6 07, hvilket trau er dekket av bunnen 44. Dersom det ønskes, kan det ut fra dette langsgående trau også dannes en forbindelse til luftkanalene 12, slik at trauet strekker seg på

serpentinlikhende måte over lengden av hulrommet 304.

I det tilfelle som er vist på fig. 13, er hulrommet 304 gjort forholdsvis bredt, og det er allerede blitt nevnt foran at det i et sådant tilfelle kan være anordnet ribber 214 normalt på planet for den-isolerende plate 607 eller diagonalt i form av et gitterverk, for å øke styrken eller gåstyrken. Disse ribber tjener også til å øke den varmeutstrålende overflate og kan f.eks. være T-formet eller dobbelt T-formet. I det førstnevnte tilfelle er ribbene hensiktsmessig fastsveiset til den varmeledende plate 817. I det andre tilfelle kan det være tilstrekkelig bare å plassere ribbene på bunnen av hulrommet 304 og å dekke dem med den varmeledende plate.

For å fastgjøre den varmeledende plate 817 i sin sidestilling mellom luftkanalene 12 og innsiden av hulrommet 304, er det ikke nødvendig å anordne støttefremspring slik som i de foran beskrevne utførelser, og som på grunn av sin isolasjonsvirkning forringer varmeoverføringen. I stedet kan f.eks. en L-formet ribbe 314 være anordnet på hver eller bare den ene side av den varmeledende plate 817, og/eller en tverrgående ribbe 414 kan strekke seg fra en T-ribbe 214 til veggen av det tilgrensende fremspring 131. I stedet for en isolasjon slik som med støttene 118, 218, oppnås det på denne måte under alle omstendigheter en betydelig forøkelse av den varmeutstrålende overflate, slik at betegnelsen "undergulv-konvektor" her er spesielt passende. /Antallet av ribber 214 er selvsagt valgfritt.

En ytterligere foranstaltning for å forøke overflaten av den varmeledende plate 817, kan bestå i konstruksjon av forholdsvis korte, vulstformede, tverrgående ribber 45 som også kan strekke seg i lengderetningen av hulrommet 304, men som imidlertid ved sin (foretrukne) tverrgående retning i stedet bidrar til styrken av den varmeledende plate. I stedet for tverrgående ribber 4 5 kan puteliknende fordypninger 46 være fordelt over hele overflaten av vingene 37 av den varmeledende plate (bare to er vist).

Ifølge fig. 13 er ledningen 101 forbundet både med en blåsemaskin 233 og med en varmeveksler av kjent type (ikke vist) for passering av luft som varmetransportmedium. Det er på den ene side hensiktsmessig at denne oppvarmede luft blåses direkte inn i det rom som skal oppvarmes, slik at tap ikke forårsakes av selve varmeoverføringen. På den annen side er det ikke alltid hensiktsmessig å installere flere ledningsrør som er åpne ved enden, slik at de munner ut i rommet. Endelig fordeles varmen ensartet over avlukket, selv om luft tvinges gjennom luftkanalene 12 som som sådanne vil kreve en ytterligere blåsemaskin 133 (se fig. 1).

For at en eneste blåsemaskin skal være tilstrekkelig og fremdeles sørge for god varmefordeling, kan derfor en avstand etterlates fri mellom to varmeledende plater 817. Innenfor denne avstand kan det i ledningen 101 være anordnet minst én perforering 4 7 for transport av luften og som er utformet enten på den viste måte som et boret hull, eller også som et avsnitt som er utskåret av ledningens sidevegg. Særlig med borede hull kan imidlertid hulltverrsnittet lettvint dimensjoneres slik at bare en del av varmen strømmer inn i et mellomrom med avstanden a, og en annen del dirigeres opp til den neste avstand a. Dersom sådanne perforeringer 47 er anordnet, er det også særlig hensiktsmessig at luftkanalene 12 er forbundet med rommet, f.eks. via en samlekanal som strekker seg nær kanten av rommets avlukke. Med en ledning 101 med kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt lettes spesielt boringen av perforeringer 4 7 gjennom den flate overflate, og en sådan ledning har mindre tendens til å vri seg ved installasjon, slik at etter boringen av perforeringene 47

er disses retning til den respektive side definitivt sikret. Hullene kan eventuelt også bores noe diagonalt i forhold til luftstrømretningen for å lette utstrømningen av oppvarmet luft til luftkanalene 12.

På fig. 13A er oppvarmingsledninger 1 som er antydet ved strekprikkede linjer (med strøm eller et fluidum som energimedium), installert i et kasseavsnitt 2. Denne profilerte plate 2 består av en bunnplate 7 av isolerende materiale, såsom hardskum av polystyrol eller polyuretan. Platen 7 har slisser 8 som er anordnet med forutbestemte mellomrom og i hvilke en metallstrimmel eller metall-list 9 kan innføres. De bøyde ender av profilerte, varmeledende plater 17, som i en fordypning 26 opptar en oppvarmingsledning 1, kan innføres i spor 10 i disse metallstrimler 9. Varme overføres derved direkte fra oppvarmingsledningen 1 til den varmeledende plate 17 hvorfra varmen går til den ene av kanalene 12 som er dannet mellom den varmeledende plate 17 og bunnplaten 7, og derfra strømmer via den sirkulerte luft inn i det rom som skal oppvarmes.

Ved hjelp av dette arrangement dannes ikke bare en plassbesparende og termisk effektiv konstruksjon, men man kan eventuelt også sløyfe et dekke ved hjelp av en overliggende plate som frem til dette tidspunkt var nødvendig på den ene side for bedre fordeling og utstråling av varmen inn i rommet, og på den annen side for forbedret fordeling av gulvbelast-ning v,ed gulvoppvarmingssysterner, da det viste kasseavsnitt kan ha en tilstrekkelig stiv og selvbærende konstruksjon. I tilfelle en ytterligere avstivning er nødvendig, kan det i ytterligere slisser 112 i bunnplaten 7 installeres T-formede støtte- eller bærestrimler 114 som eventuelt kan være utstyrt med avstivningsribber 12 7 for å forbedre deres egen bærevirk-ning og å begrense deres inntrengningsdybde i slissene 112.

For å lette installasjonen av kasseavsnittet 2, kan det være ønskelig å fremstille bunnplaten 7 ikke av et eneste stykke, men av strimler med en bredde som er tilnærmet lik bredden av de varmeledende plater 17, og som da til sammen danner panelliknende plater 2. Disse strimler kan være forbundet, f.eks. med plugger, mellom bunnplatestrimlene.

Som et supplement til kasseavsnittene 2 kan det ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen være anordnet en prefabrikkert plate 3, 3a eller 3b som blant annet skal oppta bendene la av oppvarmingsledningen 1. Med henblikk på klarhet er gulvoppvarmingssystemet vist utspilt på fig. 13A, men i praksis er platene 3, 3a eller 3b selvsagt installert i kontakt med profilene 2.

Hver plate 3 har minst ett spor 4 eller 4a for å oppta oppvarmingsledningens 1 bend la. Dette spor 4 eller 4a overtar konveksjonsluften til eller for tilgrensende kanaler i hvilke de varmeledningsavsnitt som er forbundet med hverandre, er installert, og betjener disse to kanaler som en samlekanal. Slik det kan innses ved sammenlikning av sporene 4 eller 4a, kan de ha hvilken som helst gitt tverrsnittsform, dvs. rund slik som sporene 4, eller trauformet med et ytterligere spor 4b som strekker seg på innsiden for å oppta bendet la. Kvadratiske eller rektangulære tverrsnitt eller V-formede tverrsnitt er også mulige.

Sporene 4, 4a eller 4b kan også dannes bare under installasjonsarbeidet i de punkter i hvilke bendene la installeres. Kantplatene 3, 3a eller 3b er imidlertid fortrinnsvis allerede fremstilt i den viste form, slik at fremstillingen blir billigere.

Sporene 4 eller 4a ligger i hovedsaken på linje med fordypningene 26 i kasseavsnittet 2. Det frembringes derved en luftkanal som også er bøyd i området for bendene la.

Dette kan være en fordel for visse konstruksjoner. Det respektive spor 4 eller 4a kan spesielt også tjene som en føring for å danne varmeledningens 1 bend la. Bendet for konveksjonsluften utgjør imidlertid en motstand mot strømmen, nemlig overfor kanalene 12, hvilket kunne redusere arrange-mentets effektivitet. Av denne grunn er det fortrinnsvis anordnet konveksjonsspor 5b som tilveiebringer forbindelsen med kanalene 12. For å fjerne varmen, kan dessuten spor 5,

5a utgå eksempelvis på stråleliknende måte fra sporene 4 eller 4a og munne ut ved den motsatte kant av platene 3, 3a og 3b.

For store rom kan det være hensiktsmessig å anordne to eller flere oppvarmingsledninger 1, og følgelig f.eks.

også å anordne en rekke plater 3 i midten av rommet. I dette tilfelle er det særlig hensiktsmessig at. sporet 4 som er anordnet for å oppta oppvarmingsledningens 1 bend la, og sporet 5 som er anordnet for å innta eller uttømme konveksjonsluften, har symmetrisk konstruksjon, særlig i deres kontaktsone, slik at den tilgrensende oppvarmingsledning kan installeres i disse. For dette formål er et rom med dobbel bredde svarende til to bend la i området for de tangentiale utløp av de to spor 4, 5 anordnet i midten av platen 3.

Dersom imidlertid den respektive kantplate 3, 3a eller 3b er installert i rommets kantområde, danner konvek-sjonssporehe 5 eller 5a kanaler omtrent i fortsettelsen av de varmeledende platers 17 fordypninger 26 og gjennom hvilke den oppvarmede luft i mellomrommet kan nå frem til de til-støtende avlukker, f.eks. gjennom slisser på siden. Som sådan ville det imidlertid være tilstrekkelig med en eneste kanal som eventuelt også kan være konstruert av bare ett spor 5a. Dette spor utgår på stråleliknende måte fra sporet 4. Platen kan følgelig være av symmetrisk konstruksjon.

Som vist på fig. 13B til venstre for den vertikale midtlinje, er det ikke nødvendig at en varmeledning er installert i hvert av sporene 4. Flere av disse spor eller også bare ett spor kan forbli tomt. Sporenes 4 bend kan også ha U-form med parallelle ben. Et gjennomgående spor 11 som strekker seg på tvers av sporene 4 og/eller sporene 5 over platen 3, 3a, 3b, kan videre være anordnet som en samlekanal som eventuelt opptar tilførsels-varmeledningen 1 til den forøvrig serpentin-installerte gulvoverflate. Sporet 11 kan imidlertid fortrinnsvis forbli fritt. Det samme gjelder selvsagt analogt for de utførelser som er vist på fig. 13A. Det frie spor 11 danner en ytterligere samlekanal gjennom hvilken luftstrømmen fra eller til flare spor 4 eller 4a fordeles. Sporet 11 homogeniserer derfor temperaturfordelingen fra flere bendsoner la. Dersom det ønskes for å lette tilvirkningen, kan platen i stedet for en plate 3b i ett stykke være fremstilt i to stykker, slik som vist for platene 103, 203 til høyre for midtlinjen på fig. 13B. I dette tilfelle må kanalene i platen 203 i overgangsområdet være tilstrekkelig brede til at konveksjonsstrømmen ikke opprives, selv med installasjons-toleranser.

Etter installasjonen av platene 2 og 3, 3a eller 3b og innføringen av varmeledningene 1 kan det anbringes et vanlig deksel av varmeledende materiale, f.eks. i form av en aluminiumplate 6, eller av et varmeoppdemmende materiale, f.eks. i form av en prefabrikket rbetongplate. Dette kan imidlertid også sløyfes på grunn av den selvbærende konstruksjon av profilene 2. Dersom det ønskes, kan spesielt konvek-sjonskanalene 4, 5 også være dekket av varmeopptlemmende plater 6 på hvilke gulvdekket (ikke vist) legges direkte, slik at betongstøpings-lukningen av disse spor med sikkerhet unngås.

Dersom det er nødvendig, kan dessuten sporene, slik det også fremgår av den etterfølgende beskrivelse, også romme to varmeledninger 1 som f.eks. krysser hverandre eller som grenser til eller ligger på toppen av hverandre over et kort avsnitt, særlig - men ikke utelukkende - der hvor oppvarmings-mediet tilføres eller fjernes, eller dersom det rom som skal oppvarmes, har en uregelmessig gulvplan eller nisjer oq liknende.

Slik som allerede foran nevnt, kan et qipsdekke (ikke vist) anbringes direkte på dekkplaten 6 på kasseavsnittene 2. Dersom det ønskes, kan ved dette tidspunkt prefabrikkerte elementer, såsom teglplater eller liknende, installeres.

En annen konstruksjon ifølge oppfinnelsen er vist

i to utførelsesmodifikasjoner på fig. 13C. En isolerende plate 10 7 har med regelmessiae mellomrom avsatser 31 mellom hvilke det er dannet fordypninqer i hvilke kasseavsnitt eller kasseseksioner 602 oq 702 er innført. Dette arrangement er fordelaktiq der hvor varmeledninqene på qrunn av lavere opp-varmingsintensitet skal installeres med større mellomrom. Rommene mellom avsatsene 31 har da en bredde som nettopp svarer til bredden av kasseavsnittene 6 02, 702.

Hvert av de to kasseavsnitt 602,- 702 består av varmeledende materiale, særlig av aluminium, og hvert av avsnittene rommer på innsiden et avsnitt av en varmeledninq 1 som via et bend la skal forbindes med varmeledningsavsnit-tet av det tilhørende kasseavsnitt. På denne måte forenkles installasjonen av varmesysternet forsåvidt som bare den isolerende plate 107 installeres og seksjonene eller panelene 602, 702 må innføres mellom avsatsene 31 (hvilket kan gjøres av ufaglærte arbeidere), hvoretter bare de individuelle varmeledningsavsnitt må forbindes med hverandre og med varmekilden.

Dersom imidlertid varmepanelene 602, 702 ikke allerede er blitt prefabri&kert, installeres først basisdelene 613 eller 713 av de todelte kasseavsnitt 602, 702 etter installasjonen av den isolerende plate 107, og deretter installeres det tilhørende avsnitt av varmeledningen 1. For å hindre varmeledningene fra å gli inne i kasseavsnittene, har basisdelene 613, 713 av de to kasseavsnittsprofiler 602, 702 en bølget profil som danner en fordypning 626, 726 som opptar det tilhørende avsnitt av varmeledningen. Denne fordypning 626 eller 726 kan på tvers av sin lengdeutstrekning være utstyrt med vulster eller ribber (ikke vist), eller i lengderetningen med en korrugering for å fastspenne varmeledningen 1 etter at den er blitt installert. Det skal imidlertid bemerkes at den respektive varmeledning 1 derved har en varmeledende forbindelse med kasseavsnittet eller kasseseksjonen 602 eller 702 bare via disse ribber eller korrugeringer, hvilket kan forringe varmeoverføringen.

Dette problem kan løses slik det skal forklares senere på grunnlag av fig. 19 og 20, nemlig ved at de respektive fordypninger omslutter varmeledningen 1 noe mer enn 180°, hvilket gir to fordeler: På den ene side frembringes en enda større varmeoverføringsflate, og på den annen side blir det med bare svak fjæring eller elastisk konstruksjon av denne fordypning og/eller ytterveggen av varmeledningen oppnådd en fastspenningsvirkning som letter installasjonsarbeidet.

Etter at varmeledningsavsnittene er installert i

de respektive basisdeler 613 eller 713, kan de respektive øvre deler 813 eller 713 plasseres på toppen. Når det dreier seg om kasseavsnittet eller kasseseksjonen 602, kan det innses at en høyde H svarer omtrent til diameteren eller (når det dreier seg om et kantet tverrsnitt av varmeledningen 1) høyden av varmeledningen pluss materialtykkelsen av selve kasseseksjonen 602 såvel som eventuell klaring, slik at den totale konstruksjonshøyde holdes lav. Dette resulterer også i ytterligere forbedret varmeoverføring, og fjerningen av denne varme blir ikke bare ikke hindret, men også forbedret på grunn av det forholdsvis store tverrsnitt av de gjenværen-de konveksjonskanaler 12. For på den ene side å øke bære-evnen og på den annen side sikre høyden H, kan bæresteg 14 være påsveiset inne i kasseseksjonen 602 eller være dannet sammen med seksjonen når denne valses. Det kan innses at det

ene av stegene 14 er forbundet med bunndelen eller toppdelen 613 eller 813, men begge (eller flere) kan også være forbundet med den ene av de to deler 613 eller 813, slik det vil innses på et senere punkt av beskrivelsen.

(For å feste den øvre del 813 på bunndelen 613, er den sistnevnte på sin lengste smalside utstyrt med en nese 12 9 over hvilken den riflede kant 22 9 av den øvre del på-skyves ved at den fjærer åpen og griper bak nesen. Dersom det av en eller annen grunn er ønskelig å åpne kasseseksjonen 6 02 lettvint på et senere tidspunkt, kan det i stedet for nesen 12 9 også være anordnet en rekke vorteliknende fremspring langs kasseseksjonens 6 02 smalside, over hvilken den riflede kant 229 kan trekkes mer lettvint i begge retninger.

Når det dreier seg om kasseavsnittet eller kasse-seks jonen 602, har toppdelen og bunndelen 613 hhv. 813 forskjellig konstruksjon. Med henblikk på lagring og fremstil-ling av store serier, kan det imidlertid være hensiktsmessig å sørge for like deler. Dette er realisert i kasseavsnittet eller kasseseksjonen 702 som består av likt utformede deler 713. En ytterligere, overraskende fordel realiseres ved at den like konstruksjon av de to basisdeler eller grunnleggen-de^ deler 713 av kasseseksjonen nødvendiggjør at det i begge deler 713 også er anordnet en fordypning 726 som omslutter varmeledningen 1. Den overflate som bevirker varmeoverfø-ringen fra varmeledningen til kasseseksjonen 702, forøkes derved ytterligere, hvilket resulterer i en vesentlig fordel. I et sådant tilfelle er det lettere å komme tilbake til de foran nevnte vulster, ribber eller korrugeringer for å oppnå en fastspenningsvirkning for varmeledningen 1.

I området for varmeledningens bend la er en spesiell plate 303 anordnet foran den isolerende plate 107. Denne plate har en samlekanal 111 som skal ta over den opparmede luft'- fra kanalene 12. Som følge av det faktum at kassesek-sjonenes 6 02, 702 høyde H svarer omtrent til varmeledningens 1 tykkelse, og platen 303 har en basisdel 32 med den samme høyde, slik at høyden av samlekanalen 111 svarer til bare omtrent høyden av varmeledningen 1, kan imidlertid under visse omstendigheter strømmen fra kanalene 12 eller gjennom samlekanalen 11 hindres, hvilket kan forårsake uønskede varme-akkumulasjoner. For å overvinne dette problem, er det på fig. 13C vist to forlengelser av samlekanalen 111, for å lette strømmen av den oppvarmede luft (eller av den luft som strøm-mer inn i kanalene 12).

Overfor kasseseksjonen 602 er det inne i samlekanalen i fortsettelsen av kanalene 12 anordnet konstruksjons-spor 105 som fortrinnsvis er forbundet ved hjelp av minst ett tverrgående spor 211 som eventuelt strekker seg langs hele samlekanalen 111. Slik som allerede forklart på grunnlag av fig. 13A og 13B, kan sporene 105 og 211 ha hvilket som helst gitt tverrsnitt, f.eks. kvadratisk, rektangulært, trekantet eller trapesformet, idet de sistnevnte former gir større fordeler på grunn av at de letter forming av platen 303 som består av polystyrol- eller polyuretan-hardskum, eventuelt også av betong, ekspandert leire eller liknende. Dersom det ønskes, kan platen 303 også i dette tilfelle bestå av to deler av hvilke den ene del er dannet i hovedsaken bare av basisdelen 32. Via sporene 105 og 211 kan konveksjonsluften da strømme forbi selve varmeledningsbendene la dersom en dekkplate 6 som vist på fig. 13A skal plasseres over samlekanalen 111.

I de fleste tilfeller vil tempereringssystemet ifølge oppfinnelsen være et romsoppvarmingssystem, selv om også avkjøling på denne måte er. tenkelig. Mens det for avkjøling er hensiktsmessig med et arrangement av spor 105, 211 under kasseseksjonens nivå på grunn av at den avkjølte luft under alle omstendigheter strømmer langs det nedre nivå, er det imidlertid for den oppvarmede luft av større fordel å sørge for en strømbane oppover eller på oversiden. Dette kan gjøres ganske enkelt ved at samlekanalen 111 dekkes av et gitter gjennom hvis åpninger den varme luft strømmer inn i rommet. En sådan løsning er mulig i ethvert tilfelle uan-sett om tempereringssystemet er anordnet for gulvet, en ver-tikal vegg eller for taket. For gulv kan det imidlertid også være anordnet en gitterboks 122 som på minst én av sine overflater har et ventilasjonsgitter 120 eller sjalusiventiler, og hvis innside fortrinnsvis utnyttes for å oppta en tverr-strøm-blåsemaskin hvis rotor 33 er antydet bare skjematisk på fig. 13C.

En annen løsning er vist i samlekanalen 111 overfor kasseseksjonen 702. I denne kanal er det anordnet en plate 403 som er skråttstilt nedover mot basisdelen 32 og som derved øker samlekanalens tverrsnitt. Avhengig av anvendelsen av tempereringssystemet ifølge oppfinnelsen for avkjølingsformål, kan et kanalrom med i hovedsaken trekantet tverrsnitt derfor gjenstå under oppvarmings- eller avkjøl-ings ledningens bend la, eller for oppvarmingsformål kan varmeledningens 1 bend la bøyes nedover på den viste måte (strekprikket linje) så langt at et overliggende, fritt rom er tilveiebrakt for konveksjonsluften.

Platene 3, 3a, 3b, 103, 203 eller 303 vil ofte være anordnet som kantplater på kanten av den flate som skal oppvarmes. Dersom arrangementet skal være slik at konveksjonskanalenes åpning mot rommet er anordnet fra eksempelvis en vegg normalt på gulvet som derfor rommer en konveksjonssjakt, vil det være nødvendig å avbryte basisdelen 32 med en utskjæring 34, slik at det dannes en forbindelse mellom samlekanalen 111 og konveksjonssjakten.

Med et ny-planlagt hus kan imidlertid arrangementet plan-legges slik at det umiddelbart under konveksjonssjakten i murverket gjenstår en slissåpning i hvilken de ferdigmonter-te varmeledningsbend innføres. I dette tilfelle må det i murverket anordnes en samlekanal fra hvilken en eller flere konveksjonssjakter eller andre åpningskanaler føres til åpninger i romsavgreningen.

Slik som også vist på fig. 14, er hver av kasse-seks jonene 102 ikke en iS ett" -tykke dannet konstruksjon, men består av en basis- eller grunndel 13 med stegplater 14 som er anordnet normalt på denne. Sidebegrensningsveggene 15 eller 16 av hver basisdel 13 er fortrinnsvis utstyrt med en sammenpassende profil, slik at solid vedhefting sikres ved installasjon. Varmeledende plater 17 hviler på basisdelene 13, og varmeledningen 1 er innført i disse platers fordypninger. De varmeledende platers 17 fordypninger 26 må fortrinnsvis dimensjoneres slik at den respektive varmeledning 1 fastklemmes i disse med et passende leie, slik at den ikke kan forskyves.

I overensstemmelse med den utførelse som er vist på fig. 13A, kan det også her være anordnet en dekkplate 6 (antydet med strekprikkede linjer). Dersom samlekanalen 111 ikke skulle være anordnet i et sådant tilfelle, utgjør varmeledningsbendene la, for hvilke det kan være anordnet puter eller halvputer 18 som danner føringer i rommet 104, en strømningshindring. Omvendt kan konveksjonsluften strømme uhindret gjennom samlekanalen 111 som er utvidet normalt på planet for varmeledningsbendet la, i overensstemmelse med de nedoverpekende piler 19.

Da selve platekonstruksjonene 102 fortrinnsvis består av metall, slik at de sørger for ensartet varmefordeling, og også danner et underlag for en vegg, et tak eller et gulvdekke, kan platen 6 være sløyfet eller gipsen direkte anbrakt, hvorved det ikke bare spares materiale, men også plass, og man dessuten oppnår en reduksjon av omkostningene. I dette tilfelle er det fordelaktig at rommet 104 og en eventuelt (særlig med en prefabrikkert plate 103) anordnet kanal 111 er forsynt med et dekke 22 som danner en samlekanal 211 som strekker seg over planet for varmeledningsbendene la og har f.eks. minst ett av de viste ventilasjons-gittere 20 eller 21. Denne løsning er fordelaktig ved at den oppvarmede luft som strømmer ut fra kanalene 12, kan stige som vist ved hjelp av de oppoverpekende piler 23 i retning av sin naturlige strømning. Den på fig. 14 viste løsning må imidlertid betraktes bare som et eksempel, da samlekanalen 211 som er beliggende over bendene la, også

kan strekke seg inne i et avlukke av rommet og f.eks. vertikalt, i hvilket tilfelle et tilsvarende ventilasjonsgitter også kan være anordnet vertikalt i veggen.

Platekonstruksjonene 102 kan selvsagt også bestå av andre metaller enn lettmetaller. Således er eksempelvis galvaniserte, tynne stålplater mulig, men bruken av lettmetaller forener fordelene med lav vekt, høy varmelednings-evne og høy stivhet og bæreevne. I betraktning av de høye temperaturer fremheves også motstand mot korrosjon som en fordel ved lettmetallplater. På dette punkt skal det imidlertid bemerkes at den viste konstruksjon på ingen måte er begrenset til oppvarmingssystemer, da det er lett å forstå

at når rør 1 benyttes, kan et kjølemedium transporteres gjennom disse i stedet for et varmemedium. I det sistnevnte tilfelle vil det imidlertid være hensiktsmessig å installere rørene 1 enten i taket av det rom som skal tempereres, hvorfra den kalde luft kan synke ned, eller å installere en blåsemaskin, eksempelvis i dekket 22 eller i en tilsvarende samlekanal i veggen, for å tilføre den kalde luft fra rommets underside.

Under henvisning til fig. 13A og 13B er det allerede blitt nevnt at kantplatene 3, 3a eller 3b ikke nødvendig-vis trenger å være installert ved kanten av et rom, eksempelvis når hvert av to varmeledningssystemer dekker en del av det rom som skal tempereres, slik at det f.eks. i midten må anordnes varmeledningsbend og fortrinnsvis kantplater. En samlekanal 111 kan også være anordnet i midten av det område som skal tempereres. Dimensjonene på denne samlekanal kan avpasses for å oppfylle de respektive krav, så mye. mer fordi det ikke er absolutt nødvendig å understøtte varmelednings-, bendene la i området for rommet 10 4 ved hjelp av basisdelen av platen 103 som er vist på fig. 14.

Det er allerede blitt referert til fordelene med platekonstruksjonen 102. En særlig enkel konstruksjon kan sees idet det refereres til platekonstruksjonen 202 på fig. 15. Anbringelsen av varmeledninger i metalliske understøt-telser er riktignok tidligere kjent, men høyden av de tidligere konstruksjoner er flere ganger høyden av varmeledningen, hvilket resulterer i et stort plassbehov. Installasjonen av varmeledningene har ofte også krevd en hel del innsats på grunn av at det for varmeledningen bare er anordnet boringer gjennom hvilke den først måtte trekkes. For dette formål var det sélvsagt nødvendig med en viss klaring mellom kla-ringshullets tverrsnitt og varmeledningens diameter, hvilket med sikkerhet ikke begunstiget varmeoverføringen. Dessuten manglet enten en flat øvre overflate og/eller en flat nedre overflate. Med platekonstruksjonene 102 - 502 ifølge fig. 14 - 18 er det derimot, dersom det ønskes, helt mulig å anordne disse den ene over den andre uten hindring av disses funksjon. Basisdelen 113 av platekonstruksjonen 202 ifølge fig. 15 kan oppnås ganske enkelt ved bøyning eller dyptrek-king av en plate. I denne basisdel 113 kan det deretter installeres en varmeledende plate 17 hvis sidestilling også kan sikres som på fig. 14 ved hjelp av bøyde eller riflede sidekanter 2 4 (dersom det for dette formål ikke er anordnet sidevegger av basisdelen 113). Over i det minste en del av sin overflate kan den varmeledende plate 17 være forsynt med korrugeringer eller vulster i lengde- eller tverretningen,

for det første for å foinbedre varmeutstrålingen, og for det andre - som vist med de tverrgående ribber 2 5 i området for fordypningen som opptar varmeledningen 1 - for å fiksere varmeledningen tilsvarende ved hjelp av fastklemming.

Platekonstruksjonen 302 ifølge fig. 16 er oppbygget i form av en kasse av to basis- eller grunndeler 213, 313 som kan holdes sammen ved hjelp av en ikke vist sneppforbindelse. I tillegg til den varmeledende plate 17 kan den kasseliknendé konstruksjon inneholde en ytterligere sådan plate 117.

Under alle omstendigheter skal de spalter eller mellomrom som er vist på fig. 15 - 18, ikke skjule det faktum at alle metalldeler ligger tett inntil hverandre for å oppnå god varmeoverføring. For forbedret understøttelse av varmeledningen 1, som her er beliggende omtrent i midten av den kasseliknendé platekonstruksjon 302, kan det være anordnet en ytterligere understøttelse 27 som kan bestå enten av en tilsvarende tilskåret og påsveiset tverrplate, eller av en tilsvarende profilert, bøyd metallstrimmel. Kanten 24 av den varmeledende plate 17 kan imidlertid også være bøyd for å danne et rektangel (sett i tverrsnitt), slik at den strekker seg ikke bare nedover, men også langs et avsnitt av basis-delens 213 bunn og oppover igjen, slik at den understøtter sin egen overside med sin kantende.

Fig. 17 viser en platekonstruksjon 402 som ved hjelp av en horisontal midtlinje 28 er oppdelt i to deler i hver av hvilke det kan være anordnet en varmeledning den ene på toppen av den andre. Dersom denne mulighet utnyttes, må

det benyttes en varmeledende plate 217 av hvilken de på

fig. 17 viste avsatser etterlater den nødvendige plass i den øvre del av platekonstruksjoen 402 til å oppta en andre varmeledning. Forøvrig kan en varmeledende plate 313 benyttes (venstre side av fig. 17). På liknende måte som basisdelen 13 på fig. 14 har delen 413 på fig. 17 vertikale steg 14 for å understøtte den varmeledende plate 217 eller 317.

I motsetning til fig. 14 er det ifølge fig. 17 fordelaktig

at de utvendige dimensjoner av den respektive varmeledende plate 217 eller 317 er slik at sidekantene 24 befinner seg inne i basisdelen.

Den på fig. 18 viste platekonstruksjon 502 er av liknende utførelse, idet den nevnte konstruksjon nemlig også er i stand til å romme en andre varmeledning 1 over midtlinjen 28. I dette tilfelle må den varmeledende plate 417 ifølge den høyre side av fig. 18 velges. Forøvrig kan den venstre varmeledende plate 517 benyttes. For å dekke den kasseliknendé platekonstruksjon 502 er det anordnet en dekkdel 613 hvis sidekanter er svakt fjærende og utstyrt med en vulst 29 som svarer til sideveggene 15 eller 16 (se fig..14), for å danne en sneppforbindelse.

På fig. 19 er den varmeledende plate 317 (se venstre side på fig. 17) vist forstørret. I området for samlekanalen 111 eller 211 kan det være fordelaktig å anordne kantinger 30 ved enden av en sådan varmeledende plate 317 for å avbøye luftstrømmen. Disse kantinger er bøyd nedover dersom luften skal tilføres til en samlekanal 111 som er beliggende i en lavere stilling (se fig. 14). Omvendt kan kantingene 30

peke oppover for samlekanalen 211.. Det skal her igjen bemerkes at den varmeledende plate ifølge fig. 19 er vist med glatte overflater, men at':den om ønsket er forsynt med ribber, vulster eller korrugeringer på minst én av sine overflater. I den viste konstruksjon oppnås imidlertid god fastklemming av varmeledningen og god varmeoverføring ganske enkelt ved at fordypningen 26 tilveiebringer en svakt fjærende omslutning over varmeledningen (ikke vist) med mer enn 180 grader. Den varmeledende plate trenger ikke å strekke seg gjennom hele platekonstruksjonen, men i stedet kan korte,

prefabrikkerte avsnitt eller seksjoner være anordnet med mellomrom. Selv om en plate foretrekkes på grunn av den større overflate, kan befestigelsen av varmeledningen 1 eventuelt også utføres med tilsvarende formede trådklemmer.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er et stort antall modifikasjoner mulige. I stedet for en kantplate 103 kan f.eks. den tilsvarende profil hamres eller freses i gulvet. De kasseliknendé platekonstruksjoner og/eller den varmeledende plate kan dessuten festes ved liming, f.eks. med en to-komponentgement. I dette tilfelle kan det være hensiktsmessig å anordne en tilgrensende, parallell vegg i området for den respektive sidevegg 15 eller 16, i det minste som en U-formet avgrening i det øvre område, i hvilket tilfelle sidekantene 2 4 eller de tilsvarende kanter av den sammenpassende basisdel innføres mellom begge vegger og limes til disse. Dessuten kan platekonstruksjonene, f.eks. de nedre basisdeler av disse, være dannet av et ikke-metallisk materiale for å isolere varmen nedover, mens metalldelen er anordnet på oversiden. Stegplatene 14 kan eventuelt være separate, instal-lerbare metalldeler for å sørge for varmeoverføringen til kanalene 12 på sidene.

Videre er det på ingen måte nødvendig å konstruere kasseavsnittene eller kasseseksjonene slik at de rommer varmeledninger bare på ett sted. Fig. 20 viser at en eneste kasseseksjon 802 også kan være konstruert for å romme to varmeledninger 1 ved siden av hverandre, i hvilket tilfelle den nedre del 813 på liknende måte som det tverrsnitt som er vist på fig. 15, har en meenderform som egner seg for frem-stilling. Omtrent på midten har den nedre del 813 en forholdsvis smal sliss 36 som her med henblilfc på klarhet er vist overdrevent bred i forhold til de andre dimensjoner, og i hvilken en vulst eller ombøyd kant 35 på den varmeledende plate 617 kan innføres. For forbedret befestigelse av den varmeledende plate 617 kan slissen 36 være utvidet nedover, og også vulsten eller den ombøyde kant kan være noe utvidet ved sin frie ende, slik at den passer inn i slissen 36 med en sneppanbringelse. Den varmeledende plates 617 fordypninger 26 er også utformet slik at de med fjærende virkning omslutter den respektive varmeledning 1 med mer enn 180 grader. Høyden H av kasseseksjonen 802 svarer på sin side tilnærmet til varmeledningens 1 tverrsnittshøyde, selv om det på fig. 15 - 18 og 20 bare med henblikk på klarhet på overdreven måte er inntegnet tydelige luftgap mellom de linjer som svarer til basisdelen og den varmeledende plate.

Ytterligere, mulige modifikasjoner kan sørge for

at kasseseksjonen omfatter to sideveis teleskopisk forskyv-bare deler i stedet for en nedre og en øvre del.

Claims (10)

1. Anlegg for temperering av et rom i en bygning, idet rommet er avgrenset av en vegg som omfatter et ytre lag (6;

106) som vender mot rommet, et indre lag (7, 107, 207, 307, 407, 507, 607; 3, 3a, 3b, 10-3, 203, 303) som vender bort fra rommet, og en avstandsanordning (9; 14-16; 114, 118, 131; 214, 218, 231; 314, 318) mellom det indre og det ytre lag som avgrenser et mellomrom (12; 112), idet anlegget omfatter en langstrakt oppvarmings- eller avkjølingsanordning (1, la;

101) som er anordnet i mellomrommet og er i varmeledende forbindelse med et første overflateavsnitt (26, 126, 626, 726) av en varmeledende plate (17; 602; 617; 702, 717), mens et andre overflateavsnitt av denne plate (17; 602; 617; 702,

717) er avdekket mot luften i mellomrommet (12, 112) og har en overflateutstrekning som er i det minste det dobbelte av overflateutstrekningen av det første overflateavsnitt (26,

126, 626, 726), KARAKTERISERT VED at a) mellomrommet (12, 112) danner en kanal for transport av luft, b) at mellomrommet (12, 112) har minst én åpning (20, 21; 120) i bygningen for luftsirkulasjon, og c) at den varmeledende plate (17; 602; 617; 702; 717) strekker seg i det minste frem til avstandsanordningen (9; 14-16; 114, 118, 131; 214, 218, 231; 314, 318) for å understøttes av det nevnte indre lag (7, 107, 207, 307, 407, 507, 607; 3, 3a, 3b, 103, 203, 303), slik at den i det minste delvis spenner over og avgrenser mellomrommet (12, 112) på den ene side.

2. Anlegg ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den varmeledende plate (17; 602; 617; 702; 717) omfatter en anordning som avgrenser en kasseseksjon som har i hovedsaken rektangulært tverrsnitt og avgrenser i det minste delvis den nevnte kanal som opptar den langstrakte oppvarmings- eller avkjølings-anordning (1, la; 101), idet kasseseksjonens største dimensjon er parallell med de indre og ytre lag (6; 106 og 7, 107, 207, 307, 407, 507, 607; 3, 3a, 3b, 103, 203, 303).

3. Anlegg ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at an-ordningen som avgrenser en kasseseksjon, er sammensatt av minst to separate deler (7-10, 17; 13, 113, 213, 313, 413, 513, 613, 713, 813 og 217, 317, 617; 726).

4. Anlegg ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at kasseseksjonen omfatter en indre del (13, 113, 213, 413, 513, 713, 813) for anbringelse nær veggens indre lag (107; 103), og en ytre del (17; 217, 317, 617; 313, 613, 713') for anbringelse nær det ytre lag (6), idet de indre og ytre deler er sammenføyd med hverandre.

5. Anlegg ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at an-ordningen som avgrenser en kasseseksjon, omfatter en sikker forbindelsesanordning (15, 16; 29; 129, 229) for forbindelse med en tilgrensende del.

6. Anlegg ifølge ett av kravene 1-5, KARAKTERISERT VED at det nevnte mellomrom (12; 112) omfatter første kanaler (12; 112) som er i det minste delvis avgrenset av den varmeledende plate (17; 602; 617; 702; 717) for å være i varmeforbindelse med den langstrakte oppvarmings- eller avkjølingsanordning (1, la; 101), mens de andre kanaler (5; 11; 111) transporterer luft og er i konvektiv varmeforbindelse med den nevnte plate (17; 602; 617; 702; 717).

7. Anlegg ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at de andre kanaler (11; 111) strekker seg over den langstrakte oppvarmings- eller avkjølingsanordning (1, la) og har et større tverrsnittsareal enn denne.

8. Anlegg ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at den langstrakte oppvarmings- eller avkjølingsanordning (1, la) er bøyd tilbake i de andre kanaler (11; 111).

9. Anlegg ifølge ett av kravene 1-8. KARAKTERISERT VED at den varmeledende plate (17; 602; 617; 702; 717) sammen med avstandsanordningen (9; 14-16; 114, 118, 131; 214, 218, 231; 314, 318) danner en selvbærende konstruksjon.

10. Anlegg ifølge ett av kravene 1-9, KARAKTERISERT VED at avstandsanordningen omfatter en anordning (7; 207; 307; 407; 507; 607) som danner et spor (4, 4a; 204, 304) for opptagelse og fastholdelse av den langstrakte oppvarmings-eller avkjølingsanordning (1, la; 101).