NO156099B - Element for forbindelse av forskalingsplater. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et element for forbindelse av forskalingsplater, særlig i området for avsatsdannelser på

et byggverk, idet forskalingsplatene ved sine endeflatedannende kanter oppviser steg e.l. som har angrepssteder for festeanordninger, særlig uttagninger for bolter med på tvers av boltene anordnede anslagsfremspring e.l., og idet forbindelseselementet har en side som oppviser en forskalingshud.

Fra DE-AS 19 02 568 er det tidligere kjent en innretning for forbindelse av forskalingsplater i området for avsatsdannelser på et byggverk. I den kjente innretning blir det med de av avstivningsrammer dannede frontsider av forskalingsplatene forbundet skinner som oppviser innbyrdes tilsvarende, i hverandre passende formdeler og kan danne en også strekkfast not- og fjærforbindelse. Denne forbindelse tillater da den ønskede høydeforskyvning av de i hverandre passende formdeler i forhold til hverandre og dermed også

av de med disse forbundne forskalingsplater. For denne not-og fjærforbindelse, som også skal være strekkfast, er det imidlertid nødvendig med tilsvarende dyre tilkoplings- eller anslutningsdeler som dessuten gjør krav på en forholdsvis stor bredde av forskalingsflaten. Det er videre fare for at de i hverandre innstukne formdeler, særlig i området for denne stikkforbindelse, på grunn av forurensninger som hyppig kan forekomme ved betonering, ofte bare med vanskelighet kan løsgjøres fra hverandre.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et element av den innledningsvis angitte type med hvilket forskalingsplater kan forbindes innbyrdes forskjøvet med hverandre, idet antall nødvendige deler skal holdes lite og løsgjøringen av forbindelsen heller ikke i tilfelle av til-smussing er brakt i fare. Samtidig skal lagerholdet være så lite som mulig.

For oppnåelse av det angitte formål er forbindelseselementet ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at det på minst én av to motsatte sidevegger som er tilpasset til å festes til forskalingsplatenes steg, har en gjennomgående sliss som strekker seg i forbindelseselementets lengderetning for å oppta de nevnte festeanordninger i inngrep med sideveggenes ryggflate for fastgjøring av en forskalingsplates steg til forbindelseselementet.

Med dette forbindelseselement kan man med et eneste forbindelseselement og ved anvendelse av de samme festeanordninger med hvilke ellers innbyrdes tilstøtende forskalingsplater kan festes til hverandre, nå også forbinde innbyrdes forskjøvne forskalingsplater. Ved anvendelse av en langsgående sliss f remkonrter det da på ønsket måte en trinnvis stillbarhet. Forbindelseselementet kan være forholdsvis smalt og kan innpasses godt innenfor en forskaling da det selv oppviser en forskalingshud.

Fortrinnsvis har hver sidevegg av elementet en langsgående sliss for å kunne "fordele" en forskyvning av to forskalingsplater på begge sider av forbindelseselementet. Langsslissens avstand fra den mot betongen vendende kant av forbindelseselementet kan svare til avstanden mellom feste-stedene på forskalingsplatenes steg e.l. og disses forskalingshud. På denne måte oppnås at forbindelseselementets forskalingshud i funksjonsstilling flukter med forskalingshuden til de tilsluttende, fortrinnsvis i et plan anordnede forskalingsplater.

Det er særlig fordelaktig at forbindelseselementets utstrekning i rett vinkel på forskalingshuden, særlig utstrekningen av elementets slissede sidevegger, svarer til bredden av steget e.l. ved kanten av forskalingsplatene?.-Derved, og ved anvendelse av forbindelsesbolter, som har på tvers av sitt forløp stående fremspring som anslagsmidler, kan en forbindelse av de forskjøvne forskalingsplater ut-føres uten at det er for hånden på forskalingsvegg-ryggsiden utragende deler som kan vanskeliggjøre anordningen av bommer, bærere e.l.

Det er her å betrakte som særlig fordelaktig at et eneste forbindelseselement er tilstrekkelig og det ikke må

anordnes på formtilpasset måte i hverandre passende deler på de mot hverandre vendende kanter av de forskalingsplater som skal forskyves i forhold til hverandre. De for forbindelse av forskalingsplatene i og for seg allerede anordnede festeanordninger, nemlig særlig bolter med tverrstifter eller eventuelt også med muttere eller innslagbare kiler, kan i forbindelse med det på begge sider slissede forbindelseselement muliggjøre en gjensidig høydeforskyvning.

Ved en utførelse av oppfinnelsen er det mulig at den side av elementet som ligger motsatt av forskalingshuden, har en glatt, sammenhengende lukkeflate som kan tjene som en andre forskalingshud. På denne måte kan da elementet anbringes med vilkårlig orientering, altså også dreid 180° om sin lengdeakse, hvilket kan forsterke montasjen og øke elementets levetid. Særlig ved et slikt i hovedsaken lukket forbindelseselement er det som festeanordninger hensiktsmessig med bolter som ved sin frie ende har utragende tverrstifter eller liknende anslag som passer gjennom nøkkelhull-liknende gjennomhullinger og kan låses ved dreining.

Den foran nevnte, vilkårlige montering av elementet begunstiges når langsslissene befinner seg på midten av forbindelseselementets sidevegger. Dette er av fordel når det er anordnet en eneste sådan langssliss. Eventuelt kunne det også være anordnet flere parallelle langsslisser når det på forskalingsplatene er anordnet parallelle hullrekker for den gjensidige befestigelse.

Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen, særlig med hensyn til langsslissen, forbindelseselementets forsterkning og anordningen av spennsteder, er gjenstand for ytterligere krav.

Selv ved en lukket utførelsesform tillater forbindelseselementet ifølge oppfinnelsen en god rengjøring gjennom de langsgående slisser. Dersom bare én side er lukket av en forskalingshud, er rengjøringsmulighetene enda bedre. En ytterligere vesentlig fordel består i at forbindelseselementet også kan festes på samme måte på horisontale kanter av tilsvarende forskalingsplater, og det deretter kan festes f.eks. tverrliggende forskalingsplater, som altså da i sin breddeutstrekning ikke lenger svarer til de under-liggende forskalingsplater. Når forbindelseselementet da oppviser spennsteder, kan på denne måte de på begge sider av elementet anordnede forskalingsplater avstives eller spennes. Dessuten fremkommer det som en betydelig fordel

ved forbindelseselementet at det kan dekke over stumskjøter av forskalingsplater som er orientert på tvers av elementets forløp, slik at det får en ekstra forsterkende virkning for hele forskalingen. Dette kan utnyttes både ved en vertikal og ved en horisontal anordning av forbindelseselementet for forskalingsskjøter som da forløper henholdsvis horisontalt eller vertikalt. Elementet får altså funksjonen til en ekstra bærer eller bom uten å rage utenfor forskalingsplatenes omriss. For denne forsterkende virkning blir for-bindelseselementene i løpet av forskalingen enten alle for-skjøvet i forhold til forskalingsplatene eller anordnet i tilsvarende forskjellige lengder, slik at de kan krysse og overlappe stumskjøter av forskalingsplater som er orientert på tvers av elementenes forløp. Også forskalingshjørner kan eventuelt forskjøvet forbindes med forskalingsplater.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, deri f dg:L :■ ■ <1 ■ i 'i pérspektivisk fremstilling viser et riss mot sidevegg og bakside av et forbindelseselement for forbindelse av forskalingsplater som kan være forskjøvet i forhold til hverandre, fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom et forbindelseselement ifølge fig. 1 i forstørret målestokk, idet en tilkoplet forskalingsplate er antydet i redusert målestokk, fig. 3 viser i skjematisk fremstilling forbindelsen mellom tre forskalingsplater som er høydeforskjøvet i forhold til hverandre, og fig. 4 viser en anvendelsesform av oppfinnelsen ved hvilken et forbindelseselement strekker seg over høyden av to forskalingsplater og danner bro over den tverrgående skjøt, og hvor det videre for en øvre fortsettelse av forskalingsveggen er anordnet ytterligere forbindelseselementer for tilkopling av smalere eller tverrliggende forskalingsplater.

På fig. 1 er vist et element 1 for forbindelse av forskalingsplater som kan være innbyrdes forskjøvet i den ene eller den andre form, slik det på fig. 3 som eksempel er vist en høydeforskyvning og det på fig. 4 som eksempel er vist en forskyvning med hensyn til forskalingsplatenes dimensjoner, og hvor forbindelseselementet 1 passer

mellom steg 2a som danner endeflatekanter av forskalingsplater 2. Forbindelseselementet 1 er på sine to sidevegger 3 som vender mot endeflatekantene av de forskalingsplater 2 som skal forbindes, forsynt med i elementets lengderetning forløpende, langsgående slisser 4 for angrep av festeanordninger, og oppviser en f orskalingshud 5 på en i rett vinkel med de slissede sidevegger 3 beliggende flate. Som festeanordninger er det i utførelseseksemplet anordnet bolter 6 med på tvers av boltene anordnede anslagsfremspring 7 som rager gjennom nøkkelhull-liknende gjennomhullinger i stegene 2a og som kan sikres eller låses ved dreining. I gjennomstiknings-stillingen passer boltene også gjennom de langsgående slisser 4, mens de i den dreide stilling med sine anslagsfremspring 7 fra baksiden griper over langsslissenes 4 kanter (se fig. 2). Bredden av langsslissene 4 er derved valgt i overensstemmelse med boltens 6 diameter.

Langsslissenes 4 avstand fra den mot betongen v/end-ende kant 8 au forbindelseselementet 1 svarer til avstanden mellom festestedet hhv. gjennomhullingen for boltene B på forskalingsplatenes 2 steg 2a og platenes forskalingshud 9. Av fig. 2 fremgår at forbindelseselementets 1 forskalingshud 5 i funksjonsstilling flukter med forskalingshuden 9 til de tilsluttende, i utførelseseksemplenc ifølge fig. 3 og 4

i et plan anordnede forskalingsplater 2. Eventuelt kunne

det også tilkoples f.eks. forskalingshjørner, avfasings-anordninger eller liknende.

Forbindelseselementets 1 bredde fra overflaten av

den ene slissede sidevegg 3 til den andre tilsvarer hensikts-

messig tilnærmet rasterdimensjonen for murtykkelser og be-løper seg fortrinnsvis til ca. 5 eller 6 cm.

Forbindelseselementets 1 utstrekning vinkelrett

på forskalingshuden 5, og særlig utstrekningen av elementets slissede sidevegger 3, tilsvarer i utførelseseksempelet bredden av stegene 2a ved kanten av forskalingsplatene 2. Dette gir også ved anvendelse av disse forbindelseselementer 1 en glatt forskalingsvegg, ikke bare på den mot betongen vendende side, men også på den fra betongen vendende bakside. Heller ikke festeanordningene, nemlig boltene 6, rager bakover utenfor forskalingens omriss, da de forsvinner i dennes forsterkning.

I utførelseseksempelet er det sørget for at langsslissene 4 befinner seg i midten av forbindelseselementets 1 sidevegger 3. Dette er hensiktsmessig for forskalingsplater ved hvilke gjennomhullingene for festeanordningene 6 likeledes er anordnet i midten av stegene 2a. Dersom disse gjennomhullinger er anordnet utenfor midten, må også langsslissene 4 anordnes tilsvarende.

I utførelseseksempelet er det på særlig enkel og hensiktsmessig måte sørget for at det spesielt på begge sider av forbindelseselementet 1 er anordnet en respektiv, fra den nedre til den øvre ende gjennomgående langssliss 4. Eventuelt kunne det også være anordnet flere med hverandre fluktende langsslisser, som imidlertid er avbrutt av mellom-steg, for å øke forbindelseselementets 1 stabilitet. På de steder hvor disse langsslisser da ville være avbrutt, kunne det imidlertid da ikke innsettes noe festeelement 6. Den gjennomgående anordning av en langssliss 4 ifølge utførelses-eksempelet er derfor særlig hensiktsmessig for en trinnløs omstilling og vilkårlig forskyvning av forskalingsplater som skal forbindes med hverandre.

I det indre av det i hovedsaken hule forbindelseselement 1 er det i utførelseseksempelet anordnet på tvers av elementets lengderetning anordnede forsterkningsplater 10 som ved fremstilling av forbindelseselementet 1 av metall-hhv. blikkstrimler kan bestå av forsterkningsblikkplater. Fremstilling av elementet 1 ved hjelp av sveising er da mulig.

I området for langsslissene 4 oppviser disse for-

i

sterkningsplater TO en utsparing 11 huis omriss i det minste svarer til projeksjonen au den i forbindelseselementet 1 innragende del au forbindelsesbolten 6 eller en annen festeanordning. Denne anordning fremgår av fig. 2 hvor utsparingen 11

er noe større enn den i denne innragende del au bolten 6 med dennes anslagsfremspring 7. På denne måte'passer slike bolter 6 også umiddelbart inn i langsslissene 4 i området for forsterkningsplatene 10.

Det er særlig fordelaktig at forbindelseselementet 1 oppviser spennsteder slik at de til elementet tilkoplede forskalingsplater 2 muligens straks kan spennes eller austiues sammen med dette forbindelseselement 1 hhu. uia dette forbindelseselement 1. Det er da særlig gunstig at forbindelseselementet 1 på minst én sideflate 3 som spennsted oppviser minst én kantutsparing 12 som strekker seg ouer sideflaten,

og i tillegg til denne eller i stedet for denne oppviser minst én gjennomhulling 13 (se særlig fig. 2) i sin forskalingshud 5, idet den fra betongen vendende bakside av forbindelseselementet 1 fortrinnsvis er åpen. Dersom denne, bakside er lukket, har den likeledes en gjennomgang for et spennelement overfor gjennomhullingen 13. Den åpne bakside tillater her også en noe hellende anordning av et forskalingsstrekkanker som er ført gjennom gjennomhullingen 13.

I utførelseseksempelet ifølge fig. 3 fremgår det at det i det nedre område' au forbindelseselementet 1 kan være anordnet flere ved siden av hverandre beliggende spennsteder som er dannet av minst én gjennomhulling 13 i forskalingshuden 5 og minst én særlig på samme høyde beliggende kantutsparing 12 på en sideflate, i utførelseseksempelet til og med au to sådanne på sammen høyde beliggende kantutsparinger 12. Disse i det ene endeområde anordnede kantutsparinger 12 opp-uiser her et tilnærmet halusirkelformet tuerrsnitt som med en tilsvarende kantutsparing 14 i en tilstøtende forskalingsplate 2 ved tilsvarende overensstemmende posisjon suppleres til et rundt spennsted for et forskalingsstrekkanker, hvilket er antydet i den venstre del av fig. 3. Et forskalingsstrekkanker 15 er der antydet ved hjelp av en strekkpunktert linje.

I den høyre del av fig. 3 passer forskalingsplatenes kantutsparinger 14 ikke sammen med forbindelseselementets kantut-

sparinger 12, slik at gjennomhullingen 13 der kan benyttes for innføring au et forskalingsstrekkanker 15.

Au fig. 1 og 3 fremgår videre at det ved den ene

ende av forbindelseselementet 1, i dette tilfelle ved den øvre ende, i overgangsområdet mellom sideflatene 3 og ende-flaten 16 på minst én side, i utførelseseksempelet igjen på begge sider, er anordnet en fortrinnsvis kvartsirkelformet kantutsparing 17 hvis krumningsradius, slik som ved de halv-sirkelformede kantutsparinger, svarer til radien av et forskalingsstrekkanker 15. I den venstre del av fig. 3 fremgår at det ved forbindelse med en tilsvarende utformet forskalingsplate 2, som i sitt hjørneområde likeledes har en kuartsirkel-formet kantutsparing 18, på denne måte oppstår en halvsirkel-formet utsparing som mdd tilsvarende, ytterligere utsparinger igjen kan suppleres til et spennsted. Derved er det også i endeområdet nær de kvartsirkelformede kantutsparinger 17 som spennsted anordnet en gjennomhulling 13 'som >går gjennom forbindelseselementets 1 forskalingshud 5. Denne kan komme til anvendelse når det skjer en høydeforskyvning av forbindelseselementet 1 slik som vist i høyre del av fig. 3,

ved hvilken altså de kvartsirkelformede kantutsparinger 17 ikke suppleres til et spennsted, med det i detta endeområde au forbindelseselementet 1 imidlertid er hensiktsmessig med anordning au et forskalingsstrekkanker 15. Fremfor alt ued en stor høydeforskyvning er det nemlig fornuftig at forbindelseselementet ■ 1 strekker seg over en tilnærmet like stor lengdeandel au de innbyrdes tilgrensende, men imidlertid innbyrdes høydeforskjøune forskalingsplater.

Spennstedene på forbindelseselementet 1 har her

den uesentlige fordel at spennkreftene kan overføres fra disse også til de umiddelbart tilkoplede forskalingsplater, slik at spennsteder eventuelt innspares.

Av fig. 1 fremgår videre at i området for de på forbindelseselementet 1 anordnede spennsteder er rundt spennstedene anordnede austivningsplater 10 også anordnet som anlegg for spennmutterne på den fra betongen vendende bakside av forbindelseselementet 1. Det fremgår tydelig at det i de områder hvor sådanne spennsteder 12 hhu. 17' og 13 er anordnet, er forsterkningsplatene 10 anordnet nærmere hverandre hhv.nærmere den øvre avslutningsplate 16 i det øvre område. På denne måte økes på den ene side stabiliteten av disse spennsteder, og på den annen side tilveiebringes et godt anlegg for mutterne som påskrues på forskalingsankrene.

Det skal også nevnes at forbindelseselementet 1 i utførelseseksempelet er sammensveiset av blikkplatestrimler, idet hver av sideveggene 3 eventuelt kan være dannet av to i lengderetningen parallelle og med sine overflater innbyrdes fluktende strimler som mellom seg frilegger den langsgående sliss A.

På fig. 4 er vist ytterligere fordelaktige anvendelsesmuligheter av oppfinnelsen. På figuren er vist et vertikalt forbindelseselement 1 som strekker seg over en større høyde enn de enkelte forskalingsplater 2. Det over-lapper eller overspenner altså den horisontale skjøt 19

mellom de på hverandre stående forskalingsplater 2. På denne måte blir dette område bedre avstivet, slik at forbindelseselementet 1 på grunn av sin ekstra avstivende virkning også kan oppfylle funksjonen til en ekstra bjelke eller bærer.

På fig. A er dessuten vist hvordan sådanne forbindelseselementer 1 ved hjelp av en horisontal anordning kan overspenne og avstive de vertikale skjøter 20 mellom ved siden av hverandre stående forskalingsplater 2. Samtidig er det vist at det derved også fremstår en mulighet for tilkopling, på oversiden av i seg selv likt dimensjonerte forskalingsplater, av ytterligere forskalingsplater 21 som har avvikende dimensjoner. Av fig. A fremgår hvordan det er påsatt to tverrliggende, rektangulære forskalingsplater som i sin horisontale lengdeutstrkening er større enn bredden av de derunder beliggende forskalingsplater. Det oppstår altså også her en forskyvning av forskalingsplatene og disses kanter i forhold til hverandre, hvilken forskyvning imidlertid overspennes ved hjelp av forbindelseselementet 1. For-bindelseselementene 1 kan her ha forskjellige lengder for å tilpasses til forskjellige forskalingsplatedimensjoner.

Da de imidlertid kan støte umiddelbart opp til hverandre, kan den ønskede hensikt oppnås også med en eneste lengde.

En ekstra fordel med en sådan horisontal anordning au for-bindelseselementene 1 som danner en fortsettelse au hverandre, består i at det oppstår en god avstivning også i området for loddrett på disse deler påtreffende skjøter 20,

slik at denne anordning i det minste delvis kan oppfylle den ytterligere hensikt med en bom. Både ved en horisontal og ved en vertikal anordning av disse forbindelseselementer 1

er dether gunstig at disse deler ikke rager utenfor forskalingens omriss og kan tilkoples med de samme festeelementer med hvilke forskalingsplatene 2 ellers kan festes til hverandre, slik at heller ikke disse festeelementer rager ut på baksiden av forskalingsplatene. De utgjør altså ingen hind-ring for eventuelt ytterligere nødvendige bærere, bommer, konsoller og liknende deler som må tilkoples på baksiden av forskalingsveggen.

På grunnlag av forbindelseselementet ifølge oppfinnelsen kan totalt sett en høydeforskyvning eller en annen forskyvning au forskalingsplater, eller også en overspenning av forskalingsskjøter med henblikk på en avstivning eller forsterkning, oppnås med en eneste del som dessuten kan tilkoples med de samme festeanordninger som de som ellers tjener til forbindelse av forskalingsplatene med hverandre.

Det skal også nevnes at en ytterligere fordel består i at det ved hjelp av boltene 6 og anslagsfremspringene 7 samt et tilsvarende dimensjonert mellomrom mellom anslagsfremspringene 7 og boltens hode 6a, eller også ved hjelp av en innskutt tallerkenfjær 6b, kan oppnås en så høy klemkraft at delene forbindes tilstrekkelig fast med hverandre til å bli stående i den innstilte posisjon. Ytterligere forholds-regler for fiksering av den innstilte høydeforskyvning kan altså bortfalle.

Den på fig. 1 viste, åpne utførelsesform av forbindelseselementet 1 letter rengjøringen av dette og tillater ved benyttelse av gjennomhullingene 13 for forskalingsstrekk-ankere også et noe skråttstilt forløp av disse i forhold til en loddrett linje på forskalingshuden 5, slik at en for-bedret tilpasningsevne for hele forskalingen og en utjevning av toleranser ved eksempelvis ikke nøyaktig overfor hverandre

beliggende spennsteder er mulig.

Totalt sett fremkommer et f orbindelseselement som er enkelt å håndtere og med hvilket innbyrdes høydeforskjøvne forskalingsplater, eller forskalingsplater som ikke er overensstemmende med hensyn til sine lengdedimensjoner eller anordningen av platenes festesteder, kan forbindes med hverandre, idet en trinnløs innstilling av vilkårlige f orsky vninc1, er er mulig. Dessuten kan også dimensjonsmessig overensstemmende forskalingsplater ved hjelp av dette element avstives eller forsterkes ytterligere i en forskalingsvegg. Ved siden av anvendelsen av de allerede beskrevne bolter som også er egnet for forbindelse av forskalingsplatene med hverandre, kan det også være anordnet andre festeanordninger, såsom bolter med muttere, med kiler eller liknende, idet det imidlertid fortrinnsvis alltid benyttes sådanne forbindelsesmidler som også ellers er anordnet i forbindelse med forskalingen. Endelig skal det også nevnes at det i stedet for forskalingsstrekk-ankere som er forsynt med muttere, også kan være anordnet strekkankere- som er forsynt med kiler, idet avstivnings-platene 10 i området for spennstedene også er fordelaktige da de også kan danne et anlegg far en kile.

Det skal også nevnes at i en noe modifisert utførel-sesform, eller som et supplement til den foran beskrevne utførelsesform, kan den fra forskalingshuden 5 vendende bakside av forbindelseselementet 1 ha en avslutning som oppviser festesteder for festeanordningene, spesielt nøkkelhull-liknende gjennomhulliger, eller i det minste en langssliss med en bredde som svarer til diameteren av forbindelsesbolter 6 eller liknende. Derved kan forbindelseselementet også benyttes som hjørnestykke eller for en rettvinklet avgang av en forskalingshud. Ved anvendelse av en langssliss er da samtidig også en høydeforskyvning mulig. Dette kan fremfor alt også være hensiktsmessig ved en horisontal anordning av elementet på overkanten av en forskaling, når en utkragning der skal forskales. Eventuelt kunne også den ene av sideveggene være helt lukket eller lukkbar for å kunne danne et innerhjørne.

Det skal videre nevnes at til forskjell fra det viste og foran beskrevne utførelseseksempel kan den ene av sideveggene 3, og fortrinnsvis den som ligger overfor den andre sideveggs langssliss A, i det minste oppvise en rekke festehull for jfesteanordningene, fortrinnsvis for forbindelsesbolter 6. For en høydeforskyvning står det da fremdeles til disposisjon en langssliss, idet dessuten en_sprangvis høydeforskyvning av elementet fra hull til hull er mulig. Dersom hullavstandene er tilsvarende valgt, vil disse trinnsprang være forholdsvis små, slik at en tilstrekkelig god overspenning av en høyde-forskyvning er mulig ved hjelp av den trinnløse stillbarhet i langsslissene.

Claims (17)

1. Element for forbindelse av forskalingsplater, særlig i området for avsatsdannelser på et byggverk, idet forskalingsplatene (2) ved sine endeflatedannende kanter oppviser steg (2a) e.l. som har angrepssteder for festeanordninger, særlig uttagninger for bolter (6) med på tvers av boltene anordnede anslagsfremspring (7) e.l., og idet forbindelseselementet (1) har en side som oppviser en forskalingshud (5), karakterisert ved at forbindelseselementet (1) på minst én av to motsatte sidevegger (3) som er tilpasset til å festes til forskalingsplatenes (2) steg (2a), har en gjennomgående sliss (4) som strekker seg i forbindelseselementets (1) lengderetning for å oppta de nevnte festeanordninger (6) i inngrep med sideveggenes (3) ryggflate for fast-gjøring av en forskalingsplates steg til forbindelseselementet.

2. Element ifølge krav 1 , karakterisert ved at hver sidevegg (3) har en langsgående sliss (4).

3. Element ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den side av elementet (1) som ligger motsatt av forskalingshuden (5), har en glatt, sammenhengende lukkeflate som kan tjene som en andre forskalingshud.

4. Element ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den eller hver langsgående sliss (4) er beliggende på midten av den respektive sidevegg (3) .

5. Element ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den eller hver langsgående sliss (4) er sammenhengende fra bunnen til toppen av forbindelseselementet .

6. Element ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det er i hovedsaken hult og omfatter forsterkningsplater (10) som er anordnet på tvers av forbindelseselementets (1) lengde.

7. Element ifølge krav 6, karakterisert ved at hver av forsterkningsplatene (10) har en utsparing (11) for å tillate en festeanordning (6) å rage inn i forbindelseselementet (1) i området for den eller hver langsgående sliss (4) .

8. Element ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det på minst én sideflate omfatter minst én kantutsparing (12) som strekker seg over den nevnte sideflate, og/eller minst én gjennomhulling (13) i sin forskalingshud (5) for å virke som et spennsted for et strekkanker ( 15) .

9. Element ifølge krav 8, karakterisert ved at forbindelseselementets (1) bakside motsatt av forskalingshuden (5) er åpen.

10. Element ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at det omfatter et antall spennsteder som er beliggende ved siden av hverandre i forbindelseselementets (1) nedre område og som på den ene sideflate er dannet av minst én gjennomhulling (13) i forskalingshuden (5) og minst én kantutsparing (12) på i hovedsaken den samme høyde.

11. Element ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det ved minst én ende (16) av minst én av sideflatene (3) omfatter minst én kvadrant-formet kantutsparing (17) som er beregnet for opptagelse av et strekkanker (15).

12. Element ifølge krav 11, karakterisert ved at det i elementets (1) endeområde nær den kvad-rantformede kantutsparing (17) er anordnet en gjennomhulling (13) som passerer gjennom forskalingshuden (5) og er beregnet for et strekkanker (15).

13. Element ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det på elementet er anordnet spennsteder som har forsterkende metallplater (10) anordnet rundt disse for å virke som et anlegg for spenn-muttere på den side av forbindelseselementet som ligger motsatt av forskalingshuden (5).

14. Element ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det er dannet av sammen-sveisede metallstrimler, idet hver av sideveggene (3) er dannet av to strimler som er parallelle i lengderetningen og er innrettet med hverandre for å frilegge den langsgående sliss (4) derimellom.

15. Element ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den side av elementet (1) som ligger motsatt av forskalingshuden (5), har en lukkeflate som er forsynt med minst ett spennsted for festeanordninger.

16. Element ifølge krav 15, karakterisert ved at det nevnte minst ene spennsted omfatter nøkkelhull-formede gjennomhullinger, eller minst én langsgående sliss.

17. Element ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den ene av sideveggene (3), fortrinnsvis overfor den langsgående sliss (4) i den andre, omfatter minst én rekke festehull for festeanordninger, såsom forbindelsesbolter.