NO156041B - Fremgangsmaate og innretning for fremstilling av en materialbane - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved fremstilling av en materialbane ifølge innledningen til patentkrav 1, og en innretning for utførelse av fremgangsmåten.

Det er kjent en rekke metoder for forming av

en materialbane ved avsetning av fibrer eller andre partikler på en løpende bane. Oppfinnelsen refererer seg til de metoder der fiberstrømmen tilføres formingsstasjoner suspendert i en gass , vanligvis luft. Ifølge en kjent metode tilføres fibrene til et dispergeringshode som er forsynt med perforeringer gjennom hvilke fibrene bringes til å passere ved hjelp av roterende børster eller vinger. SE - patentskrift 203 373 kan anføres som et eksempel på et slikt anlegg. En ulempe ved denne fremgangsmåte er at fibrene lett tetter igjen hullene i dis-pergeringsorganet, hvilket medfører ujevn fiberfordeling. Videre er det vanskelig å tilpasse driften for forskjellige typer av fibrer eller styre anlegget dersom fiberkvaliteten endres.

Et annet prinsipp for fordeling av fibrer er beskrevet i US - patentskrift 3 071 822. Ifølge dette patentskrift tilføres fibrene til en pendeldyse som ved hjelp av et mekanisk arrangement bringes til å pendle frem og tilbake over fiberbanen. Også dette arrangement oppviser flere ulemper. Således begrenses pendeldysens svingning i praksis til ca. én svingning pr. sekund hvilket ved ujevn materialstrøm gir en ujevn bane. Kompliserte mekaniske arrangementer kreves for å gi pendeldysen ønsket svingebevegelse, og denne er vanskelig å tilpasse etter skif-tende kvaliteter. Videre er det alltid fare for tiltetting av pendeldysens munnstykke med driftsforstyrrelse som resultat.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for fordeling av i et gassformig medium dispergerte fibrer eller partikler, og som ikke oppviser de ulemper som er til stede ved ovennevnte fremgangsmåter.

Dette formål oppnås ved hjelp av en fremgangsmåte som er kjennetegnet ved de i de etterfølgende fremgangsmåtekrav angitte særtrekk. Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås en effektiv fordeling av fibrene, og fremgangsmåten muliggjør effektiv styring av materialbanens tykkelse langs dennes bredde Då enkel måte. Det er videre lett å tilpasse driften til forskjellige fiberkvaliteter. Da ingen mekaniske deler finnes anordnet i fiberstrøm-men, er faren for tilstopninger og herav frembrakte drifts-forstyrrelser eliminert.

Oppfinnelsen har også som formål å tilveiebringe en innretning for utførelse av fremgangsmåten, og dette oppnås ved hjelp av en innretning som er kjennetegnet ved de i de etterfølgende innretningskrav angitte særtrekk.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det føl-gende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et tverrsnitt av en formingsstasjon ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en liknende formingsstas jon, fig. 3 viser et snitt på tvers av innretningen for definisjon av noen viktige parametere fig. 4a - d viser forskjellige utførelser av blåsekasser, fig. 5 viser et blåsekassearrangement, fig.

6 viser et annet blåsekassearrangement, fig. 7 viser et ytterligere blåsekassearrangement, fig. 8 er et diagram som viser trykkforholdet i en blåsekasse, fig. 9 er et diagram som også viser trykkforholdet i en blåsekasse, fig. 10

viser en fluidistor,og fig.Ila - b viser en■fluidistorkombi-nasjon -

På fig. 1 er vist et fordelingskammer 1 til hvilket partikler, fibrer eller liknende tilføres via en distribusjonsledning 2 gjennom et munnstykke 3. Fibrene,

som holdes svevende i transportluft, strømmer ned i for-

delingskammeret som en partikkelstrøm 4 og avsettes på en avlegningsflate i form av et løpende transportbånd eller såkalt vire 5. Transportbåndet er endeløst og løper rundt passende ruller. På det løpende bånd 5 dannes således en fibermatte 9 hvis tykkelse suksessivt øker alt etter som båndet nærmer seg fordelingskammerets uttaksåpning. Under transportbåndet 5 er det på konvensjonell måte anordnet en sugekasse 6 til hvilken det er tilkoplet en vifte (ikke vist) for bortføring av transportluften og tilveiebringelse av ønsket undertrykk i sugekassen. Blåsekasser 11, 12 er anordnet inntil munnstykkets 3 munning, og disse er forsynt med åpninger 13, 14 for distri-busjon av en styregasstrøm 15, 16 som er rettet mot fiberstrøm-men 4. I fiber- hhv. materialstrøm innbefattes her og i det følgende også bæregassen. Blåsekassene 11, 12 er via distri-busjonskanaler 17, 18 forbundet med en reguleringsanordning 19 som på sin side er forbundet med en gasskilde som f.eks. utgjøres av en vifte 20. Reguleringsanordningens 19 funksjon er å tilveiebringe variabel impuls for den styregassstrøm 15, 16 som distribueres via blåsekassene 11, 12. Impulsend-ringen tilveiebringes ved at gasstrømmen fra viften 20 ved hjelp av reguleringsanordningen vekselvis distribueres til kanalen 17 hhv. 18. Vekslingene skjer med en frekvens som varieres mellom 2 og 20 Hz. Styregasstrømmene 15 og 16, som på denne måte vekselvis får sin maksimale impuls, er rettet mot materialstrømmen 4 som oppviser en fra munnstykkets 3 munning nedadrettet impuls. De periodisk vekslende impulser fra blåsekassene påvirker de nedadstrømmende fibrer og gir disse en siderettet bevegelse som medfører at fibrene spres over hele banens bredde. Det har vist seg at man får en meget jevn fordeling av fibrene, hvilket blant annet beror på den i denne forbindelse forholdsvis høye frekvens med hvilken styrestrømmens impuls varierer.

Fordelingskammerets 1 vegger består av to deler

71a og 71b med en mellomliggende luftinntaksspalte 72. Slik det fremgår av figurene, kan innretningens munnstykke 3, blåsekassene 11, 12 og veggdelene 71a betraktes som en fluidistor der materialstrømmen gjennom munnstykket 3 styres av styre-

gasstrømmene fra respektive blåsekasser. Innretningen ifølge fig. 1 med veggdelene 71a anordnet på forholdsvis stor avstand fra munnstykkets 3 senterlinje, vil her fungere som en analog fluidistor, dvs. materialstrømmen gjennom munnstykket 3 vil fordeles i sideretning avhengig av størrelsen på styregasstrøm-mens impuls. På denne måte kan en ansamling av fibrer oppnås ved midten av banen, slik det fremgår av den viste tverrsnitts-profil av materialbanen som er vist med i vertikal retning forstørret målestokk. Den tilsvarende innretning på fig. 2

vil, på grunn av at veggdelene 71a her er anordnet forholdsvis nær munnstykkets 3 senterlinje, fungere som et bistabilt flui-distorsystem, dvs. materialstrømmen gjennom munnstykket 3

vil på grunn av coandaeffekten i stor utstrekning strømme langs hver av veggdelene 71a. Dette resulterer i en ansamling av fibrer ved materialbanens kanter, slik det fremgår av figuren. Oppfinnelsen tilbyr således her en ytterligere metode for styring av fiberfordelingen.

Styregasstrømmens påvirkning på materialstrømmen beror selvsagt ikke bare på dens størrelse, men også på dens avstand til og retning i forhold til materialstrømmen. På

fig. 3, som skjematisk viser et tverrsnitt.av innretningen eller anlegget, er noen av anleggets dimensjoner definert. Banens bredde er betegnet med b og munnstykkets 3 høyde over banen er betegnet med h. Blåsekassene 11, 12 er forsynt med åpninger som kan være fordelt over blåsekasseplanet på forskjellige måter, hvorfor åpningen 13 her markerer utløpsstillingen for styregass-strømmens resultant. Utløpsåpningens stilling i forhold til munnstykkets 3 munning er angitt ved c, hhv. d. Slik det fremgår av figuren, skjærer styregasstrøtrmen material-strømmens loddlinje under en vinkel a. Innfallsvinkelen er således skråttstilt i forhold til loddlinjen, men den kan også være vinkelrett slik som vist på fig. 1 og 2. Den viste strektegnede linje markerer en vinkel a som be-

mm

stemmes av banens bredde og utløpsåpningens 13 stilling.

Dersom vinkelen otm^n underskrides, er i prinsipp styregasstrøm-mens impuls ikke tilstrekkelig til å fordele fibcier like ut til banens ytterkanter dersom man betrakter et tenkt tilfelle der fordelingen skjer i lufttomt rom og man også ser bort fra partiklenes nedadrettede impuls og fra tyngde-kraftens innvirkning. De nedadstrømmende fibrer har imidlertid en slumpartet bevegelse slik at disse fibrer alltid påvirkes sterkere av styregasstrømmen enn andre, og en videre spredning i tverretningen vil bli oppnådd. Vinkelen a kan også være større enn 90°, dvs. styregasstrømmen kan også peke i retning oppover mot munnstykkets munning. Styregass-strømmen får sin største virkning dersom avstanden mellom åpningen 13 og materialstrømmen er forholdsvis liten. Det er mulig å anbringe åpningene meget nær munnstykkets 3 munning, hvilket gir god spredning av fibrene. Av oven-stående fremgår at det i avhengighet av banens bredde,

som er bestemt for den aktuelle anvendelse, ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen finnes store muligheter til å variere parametrene c, d, h og a avhengig av fiberkvaliteten, slik at det i hvert tilfelle finnes mulighet til å oppnå ønsket fiberfordeling. Andre parametere som kan varieres, er f.eks. materialstrømmens hastighet, blandingsforholdet mellom fibrer og luft, og munnstykkets

3 utforming.

Oppfinnelsen tilbyr også andre muligheter til å påvirke resultatet. Således kan styregasstrønmens karak-ter tilpasses etter den aktuelle anvendelse. Dette oppnås ved hjelp av forskjellige former på blåsekassene og disses åpninger. På fig. 4a - d er skjematisk vist noen forskjellige former på blåsekasser. På fig. 4a er vist en blåsekasse 11 der åpningene for styregasstrømnen utgjøres av munnstykker 21 hvis retning og utstrømningsareal kan varieres individuelt. På denne måte er det stor mulighet til å regulere styregasstrøiTmens karakteristikk. Fig. 4b viser en blåsekasse 11 der åpningene er anordnet i to rekker av hull 22 og 23, mens åpningene på fig. 4c utgjøres av en sliss 24.

På fig. 4d er vist en blåsekasse 11 som oppviser åpninger 25 som er forbundet med en variable gasskilde via en forbindelse 26, mens åpninger 27 er forbundet med en gasskilde med konstant trykk via en forbindelse 28. Den oppnådde styregasstrøm utgjøres her således av en konstant grunnstrøm og en variabel strøm. Også andre former for blåsekasser er tenkbare,og disse kan utformes som varianter eller kombina-sjoner av de her viste blåsekasser. I begrepet blåsekasse innbefattes også andre former av fordelingsorganer for styre-gasstrømmen, såsom eksempelvis dyserør, rør eller slanger som er forsynt med munnstykker etc.

Blåsekassene kan også være ,utført med seksjons-inndeling av åpningene for styregasstrømmen. På fig. 5 er skjematisk vist to motstående blåsekasser 28 og 29 som hver er inndelt i seksjoner DQ som er uten åpninger, og D^ som er forsynt med åpninger 30 for styregasstrørrmen, og der seksjonene Dq i hver blåsekasse befinner seg like foran seksjonene D^

i den motstående blåsekasse. Materialstrømmen som strømmer nedover i retning mot papirets plan midt mellom blåsekassene, vil således bli oppdelt i to materialstrømmer som fordeles i hver sin retning. Dette arrangement av blåsekassene har vist seg å være særlig egnet for visse typer av fibrer.

Et annet arrangement av motstående blåsekasser er vist på fig. 6. Blåsekassene 31 hhv. 32 er hver forsynt med en eller flere rekker av åpninger 33 hhv. 34, hvor disse åpninger er sideforskjøvet i forhold til hverandre. På denne måte vil en styrestråle fra åpningen 33 bli rettet midt mellom to motstående åpninger 34 og omvendt. Denne utførelses-form er særlig egnet for fordeling av en fiberstrøm som består av fibrer som har en tendens til å klumpe seg sammen. Styregasstrøirmens stråler vil i dette tilfelle ha en utpreget sønderrivende virkning av de sammenklumpede fibrer. Denne oppløsende funksjon er særlig viktig for visse typer av fibrer.

På fig. 7 er vist et ytterligere arrangement

av blåsekasser 11, 12. Dette er særlig egnet for de tilfeller da materialstrømmen tilføres som en meget bred strøm

eller et antall innbyrdes tilgrensende strømmer, eventuelt med forskjellige fiberkvaliteter i den respektive strøm for dannelse av en sjikt- eller lagdelt fiberbane. Blåsekassene 35 er forbundet med separate forbindelser 36 for styregassen, hvilket muliggjør individuell regulering av styregasstremmenes størrelse, frekvens og eventuell faseforskyvning i tid av frekvensen for tilstøtende blåsekasser. Ved hjelp av en sådan faseforskyvning oppnås meget god spredning av fibrene, hvilket medfører at også materialbanen blir av høy kvalitet.

I det viste tilfelle er rekken av blåsekasser anordnet parallelt langs banens transportretning, men ;man kan også an-ordne blåsekassene på skrå mot banens transportretning.

Dette kan være passende i de tilfeller da banen er meget bred, og man.sikrer ved hjelp av dette arrangement at fibrene avsettes over hele banens bredde.

I tilslutning til fig. 8 og 9, som viser trykket på blåsekassene som funksjon av tiden T, skal nærmere be-lyses hvordan styregasstrømmens impuls varierer med tiden.

I det fortsatte resonnement forutsettes at to motsatt rettede blåsekasser anvendes i overensstemmelse med en av de foran beskrevne utførelsesformer, men arrangementet er i til-pasningsbare deler også anvendbart på en anordning med bare én blåsekasse anordnet ved siden av materialstrømmen. Det kan imidlertid konstateres at arrangementet med to blåsekasser gir den overlegent beste fiberspredning, og dette er av flere grunner den mest attraktive utførelsesform av oppfinnelsen. På fig. 8 er således den ene blåsekasses trykk angitt langs aksen P^, mens den motstående blåsekasses trykk er angitt langs aksen P^. Aksen T angir tiden. Da utstrøm-ningsåpningens areal på blåsekassene er konstant, er styre-strålens impuls proporsjonal med blåsekassetrykket, hvorfor dette, slik det fremgår, er angitt i diagrammet i stedet for impulsen. Impulsvariasjonene følger således trykkvariasjonene i blåsekassen. Av diagrammet fremgår at når trykket i den ene blåsekasse har oppnådd sin maksimalverdi, har trykket i den motstående blåsekasse sunket til null. Dette trykkfor-løp, og dermed styregasstrørmiens impulsvariasjon, gir en meget effektiv spredning av fibrene i materialstrømmen. Det viste forløp er også det naturlige, da samme gasskilde anvendes for via en omkasteranordning å fordele gasstrømmen til den respektive fordelingskasse. For at effektiv spredning av fibrene skal tilveiebringes, bør trykkforløpets frekvens overstige 2 Hz, men ingen nevneverdig forbedret spredning oppnås for frekvenser over 20 Hz. Den optimale frekvens for flertallet av fibrer er ca. 5 - 15 Hz, men varia-sjoner rundt denne verdi forekommer således, avhengig av fiberkvaliteten og parametrene forøvrig, såsom blåsekasse-trykk etc. På figuren er trykkforløpet vist som en tilnærmet ideell sinusform, men i praksis kan avvikelser fra dette opptre uten at effekten derved påvirkes i negativ retning.

På fig. 9 er vist tilsvarende kurver med den forskjell at blåsekassetrykket her aldri 'synker til null, og at grunntrykket PQ hele tiden er til stede. Dette medfører at styregasstrømmens impuls aldri underskrider en gitt minimums-verdi. Fordelen med dette er at det oppnås en kraftigere virkning av de motsatt rettede styregasstrømmer, hvilke strømmer da er bedre i stand til å desintegrere eller oppløse klumper av fibrer.

For å tilveiebringe den variable impuls for styregasstrømmen, kan forskjellige arrangementer velges. I de tilfeller da motstående blåsekasser anvendes, er det således fordelaktig, slik som ovenfor nevnt, å benytte seg av samme

i

gasskilde og ved hjelp av ett eller annet ventilarrangement å styre gasstrømmen til den ene eller den andre blåsekasse.. Dette kan eksempelvis tilveiebringes ved hjelp av mekaniske ventilarrangementer eller en eller annen type av mekanisk omkasterspjeld. På fig. 10 er imidlertid vist en reguleringsanordning som er særlig fordelaktig for utførelse av oppfinnelsen. Reguleringsanordningen, som er betegnet med 19 på fig. 1, utgjøres av en fluidistor'hvis utløpskanaler 37, 38 via distribusjonskanalene 17, 18 er<1> forbundet med blåsekassene (fig. 1). Fluidistorens innløpskanal 39 er

via en kanal 40 forbundet med utløpet fra en vifte 41 som drives av en motor 42. Henvisningstallet 43 betegner det reguleringssystem som benyttes for å styre motorens turtall og derved til slutt trykket i blåsekassene og styregasstremmens impuls. Fluidistoren, som er en såkalt bistabil fluidistor,

er på kjent måte forsynt med styrekanaler 44, 45 som er tilkoplet til et styresystem 46. Under drift vil luft-

strømmen automatisk velge utløpskanalen 37 eller 38, og ved at den via styresystemet 46 gir en styreimpuls i form av et luftstøt via den ene eller den andre styrekanal 44 eller 45, slår fluidistoren om og distribuerer strømmen til den andre utløpskanal. Omslagsfrekvensen kan således enkelt styres ved hjelp av styresystemet 46. Fludistoren kan også utføres selvstyrende hvilket oppnås ved at styrekanalene 4 4 og 4 5 kortsluttes, eller med andre ord at styresystemet 46 ganske enkelt utgjøres av et sammenkoplingsorgan for begge kanaler. Fluidistoren vil herved på kjent måte selv slå om med en viss frekvens som blant annet avhenger av kanalenes 44, 45 lengde. Ved å variere disse kan således fludistorens omslagsfrekvens endres. Denne form for selvsvingende fluidistor er særlig egnet for oppfinnelsens praktiske anvendelse.

Fluidistoren kan også tjene som styrefluidistor for en annen kjent type av fluidistorer, nemlig hvirvelflui-distorer. Fig. Ila og 11b viser i snitt to hvirvelfluidis-torer 50 og 51 som er tilkoplet til fluidistorens 19 utløps-kanaler. Disse er via forbindelsene 52, 53 fortrinnsvis forbundet med en gasskilde, og utløpsforbindelsene 54 og 55

er på sin side forbundet medden respektive blåsekasse. Inne i hvirvelfluidistoren er det på kjent måte anordnet en skive 56. På figuren er med piler'vist det tilfelle da styref luidistoren

19 har sin utløpsstrøm gjennom den høyre utløpskanal, hvilket er vist med en pil 57. I fluidistoren 51 dannes det da en gasshvirvel 58 som gir opphav til stor strømningsmotstand gjennom fluidistoren, hvilket resulterer i en liten utløps-strøm som er markert med en pil 59. Ved fluidistoren 50 strømmer derimot gassen radialt mot utløpsåpningen i overensstemmelse med pilene 60. hvilket resulterer i en stor ut-løpsstrøm som er markert med en pil 61. Ved hjelp av

dette arrangement kan det oppnås en vesentlig forsterkning av trykkpulsene til blåsekassene. Det er også mulig å plas-sere hvirvelfluidistorene nær eller i blåsekassene, og hver blåsekasseåpning kan også forsynes med en hvirvelfiuidistor.

Oppfinnelsen gir også mulighet til å tilføre ønskede tilsatser til styregasstrømmen. Disse tilsatser, som kan være i form av pulver, fibrer, væske eller av annen art, vil bli effektivt innblandet i den gjennom munnstykket 3 tilførte materialstrøm. På fig. 1 er vist tilførsel av tilsatsmateriale gjennom en irijektor 80

fra en beholder 81 foran viftens 20 innløp. Den tilførte materialmengde kan reguleres med et spjeld eller ventilarrangement 82. På fig. 2 er vist en alternativ metode for tilførsel av tilsatsmateriale til styregasstrømmen. I dette tilfelle er en eller annen form av skrueinnmater 83 eller liknende anordnet ved distribusjonskanalene 17, 18, slik at ønsket mengde av tilsatsmateriale kan tilføres fra beholderne 84.

Det er foran omtalt en del av de parametere som oppfinnelsen tilbyr for å styre spredningsforløpet for fibrene. Ved å øke eller minske styregasstrønmens maksimale impuls er det selvsagt også mulig å påvirke soredningsfor-løpet. Det kan nevnes at styregasstrømmens maksimalhastighet ved passasjen gjennom åpningene i blåsekassene passende bør beløpe seg til mellom 50 og 150 m/s for at fullgod virkning skal oppnås. Slik som ved andre formingsstasjoner kan sugekassen under fiberbanen stå under et visst undertrykk, hvilket medvirker til jevn fordeling av fibrene, i

En mulighet som oppfinnelsen tilbyr takket Være de store reguleringsmuligheter, er ved hjelp av passende måléorganer å måle den dannede fiberbanes tykkelse og jevnhet, og siden tilbakeføre disse måleverdier til et reguleringssystem for påvirkning av de for fiberfordelingen viktige parametere som nevnt ovenfor.

Det skal til slutt nevnes at oppfinnelsen ikke er begrenset til bare fibrer av tre, men$n kan på effektiv måte tilpasses for spredning og avsetning av andre fiber-typer eller andre partikler. Dette er mulig takket være de store reguleringsmuligheter av spredningsforløpet som oppnås ved tilpasning av oppfinnelsen. Videre kan oppfinnelsen tilpasses for avsetning av materialbaner på forskjellige typer av avlegningsflater. Slik det fremgår av figurene, kan disse utgjøres av løpende bånd eller virer, men også andre tran-sportanordninger kan tenkes, såsom en trommel eller liknende. For visse anvendelser kan banen også være intermitterende bevegelig i stedet for kontinuerlig bevegelig. Banens bredde kan ved tilpasning av oppfinnelsen være stor sammenliknet med hva som er vanlig ved konvensjonelle anlegg, og som eksempel kan nevnes at fremstilling av 2,5 m brede trefiberplater er mulig. Dersom ekstremt brede eller tykke fiberbaner skal fremstilles, kan det innenfor oppfinnelsens ramme anordnes flere formingsstasjoner eller fordelingskamre i bredden eller etter hverandre langs banens transportretning. Det bør videre nevnes at oppfinnelsen er særlig velegnet for å kombineres med metoder for orientering av fibrenes retning under avsetningen på banen. Denne orientering kan eksempelvis skje ved at fibrene utsettes for et elektrostatisk felt under sprednings- og avsetningsforløpet.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en materialbane ved avsetning av en i et fordelingskammer innstrømmende, i et gassformig medium fordelt partikkelstrøm, særlig en fiberstrøm, som ved hjelp av minst to inne i fordelingskammeret anordnede og i hovedsaken motsatt rettede styregasstrømmer av et gassformig medium fordeles periodisk over bredden av en i for-de lingskammeret anordnet avlegningsflate, idet det til fordelingskammeret tilførte, gassformige medium bortføres ved hjelp av under avlegningsflaten anordnede sugekasser, karakterisert ved at styregasstrømmene tilføres ved hjelp av et antall delstrømmer eller grupper av delstrømmer hvis impuls størrelsesmessig og med en frekvens i området 2 - 20 Hz endres vekselvis på en slik måte at partikkelstrømmen får den tilsiktede fordeling over avlegningsflatens bredde, og at styregasstrømmene bibringer partikkelstrømmen en sådan strømning at en coandaeffekt oppstår ved samvirke mellom partikkelstrømmen og veggdeler i fordelingskammeret.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k terisert ved. at den ene styregasstrøm inntar sin maksimalverdi når den motsatt rettede styregasstrøm inntar sin mini-malverdi, og omvendt.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at styregasstrømmens impuls endres mellom null og en maksimalverdi.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at styregasstrømmens impuls består av en konstant grunnstrøm og en variabel delstrøm.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 4, k a r akterisert ved at motsatt rettede delstrømmer eller delstrømgrupper rettes forbi hverandre.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 5, karakterisert ved at styregasstrømmen tilføres ved hjelp av et antall delstrømgrupper hvor impulsen for tilgrensende delstrømmer oppnår sin maksimalverdi med tidsforskyvning.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 6, karakterisert ved at styregasstrømmen er regulerbar med hensyn til størrelse og retning.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 7, karakterisert ved at banens jevnhet måles og måleverdien tilbakeføres til et reguleringssystem for påvirkning av en eller flere parametre som styrer spredningsforløpet.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 8, karakterisert ved at en regulert mengde av tilsatser i form av pulver, fibre eller liknende tilføres til styregass-strømmen for innblanding i partikkelstrømmen.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-9, hvor partikkelstrømmen består av langstrakte partikler eller fibre, karakterisert ved at partiklene under sprednings-og avsetningsforløpet i fordelingskammeret utsettes for et elektrisk felt for orientering av partiklenes retning.

11. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 10, karakterisert ved at avsetningen skjer på en kontinuerlig eller diskontinuerlig bevegelig avlegningsflate.

12. Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende et fordelingskammer (1) og en i dette anordnet avlegningsflate (5), et i fordelingskammeret. utmunnende munnstykke (3) for tilførsel av en i et gassformig medium fordelt partikkelstrøm (4), særlig en fiberstrøm, periodisk arbeidende organer for fordeling av partikkelstrømmen over avlegningsflatens (5) bredde, og omfattende en på to sider av partikkelstrømmen anordnet tilførselsanordning (11, 12) for styregasstrømmer (15, 16), hvilken anordning er tilkoplet til en gasskilde (20), og sugekasser (6) som er anordnet under avlegningsflaten (5) for å bortføre det til fordelingskammeret (1) tilførte, gassformige medium, karakterisert ved at gasskilden (20) omfatter en reguleringsanordning (19) for vekselvis endringi av styregasstrømmenes (15, 16) impuls størrelsesmessig og med en frekvens i området 2 - 20 Hz, idet tilførselsanordningen består av blåsekasser som er forsynt med mot partikkelstrømmen (4) rettede utstrømningsåpninger (13, 14) eller munnstykker i fordelingskammeret (1), og at det i fordelingskammeret (1) utmunnende munnstykke (3), tilførsels-anordningen (11, 12) for styregasstrømmene og nærliggende veggdeler (71a) av fordelingskammeret (1) er slik utformet at de virker som en fluidistor hvis karakteristikk er analog, bistabil eller en variant derimellom.

13. Innretning ifølge krav 12, karakteris ert ved at veggdelene (71a) er anordnet innstillbare med hensyn til stilling og/eller helling.

14. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at utstrømningsåpningene (13, 14) består av hull-rekker (22, 23).

15. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at utstrømningsåpningene (13, 14) består av slisser (24).

16. Innretning ifølge krav 12,karakterisert ved at utstrømningsåpningene består av munnstykker (21) som er individuelt innstillbare med hensyn til retning og/eller utløpsareal.

17. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 16, karakterisert ved at utstrømningsåpningene (13, 14) er anordnet i plan som er parallelle med avlegningsflatens (5) bevegelsesretning.

18. Innretning ifølge ett av kravene 12-16, karakterisert ved at utstrømingsåpningene (13, 14) er anordnet i plan som er skråttstilt i forhold til avlegningsflatens (5) bevegelsesretning.

19. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 16, karakterisert ved at utstrømningsåpningene (13, 14) er anordnet i plan hvis skråstillinger i forhold til vertikal-planet er innstillbare.

20. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 19, karakterisert ved at blåsekassene, (11, 12) er anordnet i én eller flere rekker med forskjellig høyde over avlegningsflaten.

21. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 20, karakterisert ved at blåsekassene ,(11, 12) inneholder både åpninger som er forbundet med en gasskilde som er forsynt med midler for å gi styregasstrømmen en variabel impuls, og åpninger som er forbundet med en gasskilde for konstant impuls.

22. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 21, karakterisert ved at utstrømningsåpningene (30 og 33, 34) i motstående blåsekasser (28, 29, og 31, 32) er anordnet forskjøvet i forhold til hverandre.

23. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 22, karakterisert ved at blåsekassene (28, 29) omfatter både seksjoner (D^) med utstrømningsåpninger og seksjoner (DQ) uten åpninger, og at motstående seksjoner er av forskjellig art.

24. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 23, karakterisert ved at reguleringsanordningen som gir styregasstrømmene en variabel impuls, består av en fluidistor (19) eller en kombinasjon av fluidistorer (19; 50, 51).

25. Innretning ifølge krav 24,karakteri sert ved at minst én fluidistor er selvstyrende ved hjelp av egensvingning.

26. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 23, karakterisert ved at reguleringsanordningen som gir styregasstrømmene en variabel impuls, består av ventiler av mekanisk, elektrisk, pneumatisk eller kombinert type.

27. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 26, karakterisert ved at avlegningsflaten (5) består av en kontinuerlig eller diskontinuerlig bevegelig transport-anordning, f.eks. et bånd eller en vire.

28. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 27, karakterisert ved at det er anordnet organer (80 - 84) for tilførsel av tilsatsmateriale til styregasstrømmene.

29. Innretning ifølge ett av kravene 12 - 28, karakterisert ved at to eller flere fordelingskamre (1) er anordnet langs avlegningsflatens (5) lengde og/eller bredde.