NO155783B - Fremgangsmaate for anbringelse av en offshore-plattform paa soeyler. - Google Patents

Description

Ekkoloddapparat.

Ved ekkoloddapparater for utsendelse og mottagning av lydbølger under vann består det problem å registrere ekkodetaljer så som lagdannelser i sjøbunnen, henholdsvis fisk som står tett over sjøbunnen. Årsaken er at det i praksis meget bekvemme elektrisk følsomme papir for avlesbar eller registrerbar opptegning av ekkodetaljer bare er i stand til å gjengi et forholdsvis lite antall gråtoner, mens derimot de tilsvarende forskjeller i forløpet av den omfattende eller totale ekkospenning, forår-saket av strukturen av det objekt som.loddes, er vesentlig større, slik at detaljer eller Jeinkeltheter i ekkoet, og dermed også i objektet, blir overdekket eller maskert av bunnekkoet og derfor går tapt som info-rmasjoner.

Man kunne tenke seg å innstille forsterkningen så svakt at bare spissene av det totale ekkosignal kommer inn i papirets svertningsområde. Derved vil imidlertid nødvendigvis andre deler av det totale ekkosignal gå tapt, henholdsvis bli undertrykket, hvilke deler også oppviser detaljer, slik at - som også omfattende forsøk med endring av forsterkningen for hånd har vist - en tilfredsstillende oppløsning eller registrering av nettopp de detaljer ved objektet som er av interesse, ikke er mulig. Det ; kan derfor heller ikke være til nytte å anordne en innretning til automatisk regulering av forsterkningen, slik det f.eks. blir anvendt i kringkastingsmottagere for utligning av amplitude-variasjoner i det_ innkommende bærebølgesignal.

Det er videre kjent å nedsette papirets gråtonetrinn i avhengighet av skrivespenningen, ved innsettelse av en seriemot-stand mellom forsterkerens sluttrinn og papiret. På denne måte kan denne stigning avflates tilnærmet vilkårlig, og utstyringsområdet utvides;'men antallet av gråtonetrinn blir dermed ikke endret. Ulempen med denne anordning består i at da kan ikke lenger små åmplitudeforskjeller i ekkosignalet oppfattes som intensitetsforskjeller.

Videre er det kjent innretninger som komprimerer ekko-spenningene over en terskelverdi, eller ved hjelp av en motspen-ning mer eller mindre^reduserer ekkospenningen til verdien null. Ennvidere er det Jcjent en anordning ved hvilken en monostabil multivibrator påvirkes etter overskridelse av terskelverdien og sperrer forsterkeren under varigheten av sin puls. Heller ikke disse utførelser muliggjør tilstrekkelig detaljert opptegning, fordi det ved disse typer regulering skjer en komprimering av hele ekkosignalet, eirer det oppstår en dødtid i-forsterkeren, under hvilken ekkoer overhodet ikke blir forsterket og derfor heller ikke kan bli opptegnet eller registrert..

Til grunn for denne oppfinnelse ligger den erkjennelse at en tilstrekkelig detaljert opptegning på elektrisk følsomt papir meget vel er mulig ved hjelp av en i og for seg kjent automatisk reguieringsinnretning hvis styre- eller regulerings-størrelse styrer forsterkningsgraden og hvis tidskonstant for avledning av reguleringsstørrelsen er stor i forhold til varigheten av ekkodetaljene. Dette blir i ekkoloddapparatet ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at det i tillegg anvendes *ån annen reguleringsinnretning for forsterkningsgraden, hvis tidskontant for avledning av en egen reguleringsstørrelse er liten i forhold tfl den førstnevnte, og videre at avledningen av regulerings-størrelsen i den annen reguleringsinnretning utføres slik at den leverer den egne reguleringsstørrelse med motsatt fortegn av den førstnevnte reguleringslnnretnings reguleringsstørrelse, ;eller forsinker avledningen av reguleringsstørrelsen i den første reguleringsinnretningen, og at begge reguleringsinnretninger innvirker slik på forsterkeren at den annen reguleringsinnretning ;med den mindre tidskonstant motvirker den første reguleringsinnretning i et tidsintervall svarende til de ekkodetaljer som skal fremheves. ;Resultatet av den ifølge oppfinnelsen angitte forholds- ;regel eller metode er at ekkoene for detaljene ved objektet blir lite eller slett ikke berørt av den automatiske regulering, ;og blir gjengitt med større forsterkning enn det generelle for- ;løp av det totale ekkosignal på skriveinnretningen. Det videre resultat er en forbedring av kontrasten av detaljer, hvorved det ved det i og for seg for begrensede kontrastområde for papi- ;ret i sammenheng med den automatiske regulering av forsterkningsgraden fremkommer en tilfredsstillende oppløsning. Omfattende forsøk har vist at med denne anordning kan nå eksempelvis muslinglag som er dekket av sandlag, slik det forekommer langs kysten av USA, ettersøkes, hvilke sandlag kan brukes til vei-, ;bygning, samt også slamlag innesluttet i bunnen, henholdsvis adskilt ved ett eller flere leireskikt fra en større slamfore- ;komst, hvilket uten vanskelighet kan registreres. ;Ytterligere trekk ved denne oppfinnelse vil fremgå av beskrivelsen av et utførelseBeksempel i tilknytning til tegningene, samt av patentkravene. ;i ■ ;Pig. 1 viser et forsterket, ukorrigert, totalt eller omfattende ekkosignal, ;Pig. 2 er et prinsippskjema for en utførelse i henhold ;til denne oppfinnelse, ;Pig. j5 er en forsterkerkarakteristikk anvendt i forbindel- ;se med denne oppfinnelse, ;Pig. 4 er et i henhold til oppfinnelsen korrigert forløp ;av ekkosignalet på fig. 1, og Pig. 5 er et annet utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen. ;Med henvisningstallet 1 blir på fig. 1 spenningsforløpet av et ekkosignal omfattende flere enkelte ekkoer fra forskjellige objektdeler, vist, slik det eksempelvis opptrer ved skrålodding og/eller ved en bunn med flere lag eller skikt, hvilket signal oppstår i mottagersvingeren og fremkommer i forsterket form ved forsterkerutgangen. Med' henvisningstallene 2 til 6 er det betegnet slike enkeltekkoer, henholdsvis ekkodetaljer som trer lite frem i den totale ekkospenning og oppviser i forhold til hverandre en større amplitudeforskjell, slik at de på grunn av det meget begrensede svertningsområde for det elektrisk følsomme papir ikke samtidig kan oppløses eller registreres tilstrekkelig godt. Disse enkeltekkoer er imidlertid nettopp representative for bunnfisk og de enkelte lag eller skikt av bunnen, dvs. nettopp de objekter .ved sjøbunnen som man vil registrere eller identifi-sere. Ved anvendelse av denne oppfinnelse kan dette spennings-forløp korrigeres, eksempelvis "slik som vist på fig. 4, slik at de korrigerte og kontråstrikere enkeltekkoer 2<+> til 6<+> trer vesentlig sterkere frem av det generelle forløp av den totale ekkospenning 1<+> og ligger i et amplitudeområde som svarer til området for gråtonetrinnene i papiret, hvorved de ved opptegningen alle samtidig kan gjøres avlesbare eller oppløsbare. ;På fig. 2 er det skjematisk vist et ekkoloddapparat som ;er forsynt med en i og for seg kjent tilbakevirkende regulering av f orsterkningsgraden,-,og som er kombinert med et eksempel på den ytterligere reguleringsinnretning ifølge denne oppfinnelse. Med I er"senderen antydet, som på den ene side avgir energi til sendesvingeren II og på den annen side blir styrt eller koblet ved hjelp av taktgiveren III, ved hjelp av hvilken tidsavstanden . mellom og varigheten av de enkelte loddeperioder blir bestemt. ;.Taktgiveren er eksempelvis en mekanisk koblingsinnretning som er sammenkoblet med skriveinnretningen VI og samme1 nbygget med denne. Taktgiveren III kobler også mottager-inngangstrinnet IV, slik at de av mottagersvingeren V under utsendelsen av den sterke sende-puls innfallende signaler ikke blir forsterket. Med rørene Rø 1, Rø 3 og Rø 4 er ytterligere forsterkertrinn i mottageren betegnet. Det gjennom disse tilstrekkelig forsterkede ekkosigi|ial blir innskrevet på det elektrisk følsomme papir a i skriveinnretningen VI. Dette er eksempelvis et papir som består av et ledende kullskikt over hvilket det er lagt e.t ugjennomsiktig """dekk ski kt, hvilket dekkskikt blir mer eller mindre bortbrent undér skriveproses- ;sen, slik at det sorte kullskikt blir avdekket mer eller mindre sterkt. En skrivestift g påtrykkes skrivespenningen, hvorved skrivestrømmen flyter over denne stift til motelektroden b på bak-siden av papiret, Motelektroden b er utformet med stor over-flate qg tjener eksempelvis samtidig som bord for papiret. Vanligvis er papiret anordnet i form av en forrådsrull c, slik som antydet på figuren. Papiret blir ført over motelektroden b og oppviklet på en annen rulle dv. Denne papirtransport skjer meget langsomt, mens skrivestiften g under hver loddeperiode blir ført på tvers over papiret med konstant hastighet og opptegner ekkoene svarende til dybden, og skrivestiften er f.eks. montert på en båndformet, kontunerlig og jevnt omløpende bærer f, som også er forsynt med koblingsknaster. ;Den båndformede bærer f føres over to remskiver e og drives av en motor med konstant omdreiningstall. Skrivestiften g har på sin høyre side en kontaktfjær som ligger på strømskin-nen h og fører den til denne skinne avgitte forsterkerutgangs-spenning Vj. over skrivestiften til papiret. Denne fremvisningsinnretning VI innbefatter også den tidligere nevnte taktgiver III på grunn av de av båndet styrte koblingsknaster i forbindelse med faste kontakter. ;Den i forsterkeren IV forsterkede ekkosignalspenning V^ ankommer så til den forsterkningsregulerte hovedforsterker med rørene Rø 1 til Rø 4. - I Rø 1 blir spenningen ytterligere forsterket" (V2) og til-føres de to rør Rø 2 og Rø 3. Røret Rø 2 arbeider som regulerihgsforsterker, hvis funksjon skal beskri-ves nærmere nedenfor. Den i røret Rø 3 ytterligere forsterkede spenning (V^) blir til slutt tilført forsterkerens sluttrinn med røret Rø 4. Dette trinn er utformet som effekttrinn. Trans-formatoren Tr 1 tjener til motstandstilpasning mellom røret Rø 4 og papirmotstanden i fremvisningsinnretningen VI. Parallell-kondensatoren C 10 tjener til optimal avstemning på ekkofrekven-sen« Katodekomplekset R 10 og C 14 frembringer den nødvendige katodeforspenning for riktig innstilling av rørets arbeidspunkt. Seriemotstanden R 8 skal ved steile sluttrør forhindre kortbølge-svingninger og overbelastning av røret ved for stor gitterstrøm. Motstanden R 9 er gitteravledningsmotstand. Røret blir ikke regu-lert, mens de øvrige rør reguleres automatisk. ;Som kjent ved reguleringskoblinger i kringkastingsmot-tager- og forsterkerteknikken har rørene Rø 1 og Rø 3 tilbakevirkende regulering. I dette øyemed blir en del av anodevekselspenningen fra røret Rø 4 ført over kondensatoren C 11 til-' likeretternettverket A. I dette blir det frembrakt en negativ styre-, eller reguleringsspenning ved hjelp av likeretteren med dioden D 3 i forbindelse med ladekondensatoren C 12, hvilken reguleringsspenning videre blir sterkt glattet ved hjelp av den etterfølgende: motstand R 11 og tverrkondensatoren C 13, slik at en eventuell amplitudemodulasjon av ekkosignalene som følge av den valgte store tidskonstant = R 11 x G 13, praktisk talt forsvinner. Denne negative reguleringsspenning blir over-lagret en negativ grunnforspenning U,_ som er innstillbay ved hjelp av et potensiometer P 4, slik at den sammensatte negative spenning u\ føres til styregittere i de to rørene Rø 1 og Rø 3 over seriemotstandene R 12 og R 1, henholdsvis R 7, R"6 og R 5-Kondensatorene C 8, henholdsvis C 7 og C 6 tjener i forbindelse med seriemotstandene til vekselstrømmessig avkobling av de to rør. Med potensiometeret P 3 blir den minste negative gitterforapen-ning innstilt, som blir uttatt ved P 4 for oppnåelse av høyeste forsterkning, eksempelvis omtrent i en størrelsesorden fra -2 volt. Den laveste forsterkning blir oppnådd med størst negativ gitter- . spenning ved P 4, eksempelvis i området -20 til -40 volt.. Den reguleringsspenning som overlagres grunnspenningen Ug| er direkte proporsjonal méd anodevekselspenningen på røret Rø 4 og er dessuten avhengig av Innstillingen av potensiometeret P 2 (spenningen Vg/V^). Ved hjelp av potensiometeret P 2 kan graden av automatisk nedregulering mellom null og den av koblingsdimensjoneringen. betingede maksimalverdi innstilles kontinuerlig. Ved hjelp av den automatisk av ekkoet styrte tilbakevirkende reguleringskrets blir forsterkningen automatisk tilpasset den opptredende midlere ekkoamplitude. ;Ifølge oppfinnelsen blir det med denne tilbakevirkende reguleringskrets kombinert en motsatt virkende reguleringsinnretning. I dette øyemed avgir røret Rø 2 en forsterket ekkospenning !3om tilføres likeretternettverket B. I dette blir ved hjelp av dioden D 1 i forbindelse med kondensatoren C 5 en positiv styre- eller reguleringsspenning frembrakt. Den etter-følgende RC-kombinasjon tjener til ytterligere glatting av den med ekkosignalets modulasjon varierende reguleringsspenning. Tidskonstanten Tp = R3 x Cg er imidlertid vesentlig mindre enn den ;nevnte tidskontant T 1, slik at variasjonen eller rippelen i reguleringsspenningen U"2 er betydelig større enn i reguleringsspenningen U^. Ekkodetaljene 2-6 i det totale ekkosignal blir ;således bare lite utlignet og bibeholdes som amplitudeendringer ;i reguleringsspenningen U^. Virkningen av nettverket B er omtrent sammenlignbar med demodulasjonen av /bærebølgen ved kring-kastingsmottagning for å gjenvinne den modulerende lavfrekvens. Over kondensatoren C 7 blir - likeledes på tilsvarende måte som ved demodulasjon i kringkastingsmottagere - bare endringene i reguleringsspenningen U^ ført til motstandene R 7 og R 6. Disse spennlngsendringer overlagres den tidligere beskrevne reguleringsspenning U^, som bevirker den automatiske tilbakevirkende regulering. Ved økning av ekkoamplituden på grunn av en av ekkodetaljene 2-6 blir følgelig gitteret i røret Rø 3 under varigheten av ekkodetaljen, mindre negativ enn spenningen Uj. fra den tilbakevirkende reguleringskrets A. Dermed stiger forsterkningen i røret Rø 3 for denne ekkodetalj og den tilhørende amplitude av skrivespenningen V,- likeså. Når den på grunn av ekkodetaljen bevirkede spenningsøkning i det totale ekkosignal er avslut-tet, endres heller ikke reguleringsspenningen U 2 mer, og dermed faller den ytterligere positive reguleringsspenning U2 på gitteret av røret Rø 3 til null, og rørets forsterkning går tilbake og følgelig også skrivespenningen V^. Hvis nå amplituden av ekkodetaljen i det totale ekkosignal synker ytterligere, blir det ;■over kondensatoren C 7 ført en ytterligere negativ spenning til gitteret på røret Rø 3> og forsterkningen blir ytterligere redu-sert. Er ekkodetaljen.og dermed nedsettelsen avBluttet, synker også denne spenning til null, slik at forsterkningen nå bfare avhenger av reguleringsspenningen U 4 ved den kjente tilbakevirkende reguleringskrets A og den innstilte faste forspenning U^. Da tidskonstanten T 1 for den negative reguleringsspenning' U 4 er valgt så.stor at spenningen i praksis ikke oppviser noen rippel, har denne, spenning ingen innflytelse på den kortvarige endring av forsterkningen. Resultatet av denne forholdsregel er en forskjellig forsterkning for ekkodetaljene 2-6 og for det totale ekkosignal (fig. l), hvilket betyr en tilsvarende kontrastforbedring (fig. 4). ;I tillegg til dette er det mulig å tilpasse kontrastforbedringen etter de foreliggende driftsbetingelser. Det kan anordnes en diode D 2 ved hjelp av hvilken den ovenfor beskrevne forsterkningsnedsettelse ved amplitudenedsettelse i ekkodetaljen blir nesten fullstendig forhindret. En annen mulighet til på-virkning av kontrastforbedringen er følgende: Ved hjelp av potensiometeret P 1 kan den negative, grunnforspenning for røret Rø 2 innstilles mellom 0 volt og en maksimalverdi U , f.eks. omkring -20 til - 40 volt. Med tiltagende negativ forspenning nedsettes forsterkningen i røret og dermed også den positive reguleringsspennings innflytelse på forhøyelsen av amplitudefor-skjellene i et ekko. Katodekomplekset med R 2 og C 3 tjener til fastleggelse av arbeidspunktet for maksimalforsterkning ved en grunnforspenning på 0 volt til gitteret. Likeledes kan forsterkningen i røret Rø 2 påvirkes til skarpere fremhevning av enkelt-ekkoene ved valg av tidskonstanten T 3 - R2 x C3-for rørets katodeledd, idet denne tidskonstant T 3 velges så liten at en større eller mindre fremhevning av ekkodetaljene fremkommer ved forsterkningen av den del av ekkospenningen som avledes for den fremadvirkende regulering'. ;Ved denne kombinasjon av de to reguleringsmåter blir altså detaljene i et ekkosignal betydelig forsterket. Det som omhyl-ningskurve opptegnede spenningsforløp for et omfattende eller totalt ekkosignal på fig. 1 og fig. 4 tjener til å illustrere virkningen. Forskjellene mellom amplitudemaksima og -minima, f.eks. i punktene 2, 3, 4 osv. opp til 6, er på f'ig._l forholdsvis små, • mens de på fig. 4 er vesentlig større. Dessuten er det samtidig blitt mindre forskjell mellom det høyeste amplitudemaksimum og det laveste amplitudeminimum. Ved denne omforming blir videre det mulige utstyringsområde for papiret fullt utnyttet, og den mangel ved papiret at det har et begrenset kontrastområde, blir utlignet ved denne kontrastforbedring eller -forsterkning. ;Til ytterligere forklaring av virkemåten tjener fig. 3» Linjen 14 betegner forløpet av utgangsspenningen U. i avhengighet av inngangsspenningen Ug innenfor det lineære forsterkninsområde uten noen som helst regulering. Kurven 15 viser utvidelsen av utstyringsområdet (3tørre inngangsspenning ved samme utgansspen-ning) ved tilbakevirkende regulering med en negativ styre- eller reguleringsspenning. Kurven 16 angir forholdene ved en fremad-vLrkende regulering med positiv styre- eller reguleringsspenning. Ved økning av ekkospenningen blir følgelig utgangsspenningen hevet maksimalt til en verdi under kurven 16. Ved konstant-ekko- ;spenning synker utgangsspenningen til en verdi omtrent på kur- ;ven 15. Uten dioden D 2 synker denne spenningsverdi ved ekko-amplitudens tilbakegang videre under kurven 15 for igjen ved konstant ekkoamplitude å stige omtrent til en verdi på kurven 15. ;En ytterligere fordel ved den ovenfor beskrevne koblings-anordning på fig. 2 består i at når det gjelder den kontrast-forsterkende positive reguleringsspenning som forhøyer forsterkningen ved økning av ekkoamplituden, foreligger det en fremadvirkende regulering som ikke virker tilbake på.frembringelsen ;av reguleringsspenningen. På den annen side skjer den andre-regulering som utvider utstyringsområdet, med en negativ reguleringsspenning som blir frembrakt med en tilbakevirkende reguleringskrets, og dermed forhindres en eventuell overstyring på ;grunn av kontrastforhøyelsen eller -forsterkningen. Da det ved ;en slik tilbakevirkende regulering prinsipielt kan bli oppnådd en konstant utgangsspenning til tross for varierende inngangsspenning, kan med sikkerhet overstyringer forhindres, idet slike .overstyringer ville kunne opptre ved tilstedeværelse av en fremadvirkende regulering alene. ;Pig. 5 viser et ytterligere utførelseseksempel etter det . prinsipp som ligger til grunn for oppfinnelsen, og som utmerker ;seg ved en meget enkel oppbygning. ;Forforstérkerrøret Rø 5 tilsvarer røret Rø 3 på fig. 2 ;og sluttrinnet Rø 6 tilsvarer trinnet med røret Rø 4. Innkob-.lingen av den allerede forforsterkede ekkospenning (forfortster-keren IV på fig. 2) skjer over kondensatoren C 17» Den i regu-■leringsrøret Rø 5 videre forsterkede ekkospenning blir over kob-'• lingskandensatoren C 18 tilført gitteret på røret Rø 6. Trans-. ;formatoren Tr 2 tilsvarer Tr 1 på fig. 2 og tjener til utkob- ;ling eller overføring av skrivespenningen til den her bare skjematisk inntegnede fremvisningsinnretning 7j svarende til innretningen VI på fig» 2. ;Over kondensatoren C 19 og potensiometeret P 5- blir en del av anodevekselspenningen tilført likeretternettverket C. Zenerdioden Z kan først tenkes1 f jernet. Den negative reguleringsspenning opptrer over motstanden R 14, som utgjør en del av den ;totale gitteravledningsmotstand for røret Rø 6.. Med. venderen ;S 1 kan valgvis de to kondensatorer C 15 og C 16 kobles parallelt med motstanden R 14. I forbindelse med seriemotstanden R 16 ;.kan dermed tidskohstanten for reguleringsspenningen velges. ;Den negative reguleringsspenning kommer sammen med den over kondensatoren C 18 innførte vekaelspenning til gitteret på røret Rø 6. Med tiltagende ekkospenning blir gitterforspenningen mer negativ, og dermed nedsettes steilheten for røret. Virknin- ;gen av den tilbakevirkende regulering blir derved forsterket ved at den negative reguleringsspenning over motstanden R 17 og portdioden D 5 blir ført til gitteravledningsmotstanden R 18 for reguleringsrøret Rø 5. Portdioden tillater dessuten en regulering av grunnforsterkningen ved hjelp av en med potensiometeret P 6 lnnstillbar negativ forspenning. Over en ytterligere port-diode D 6 kan dessuten en med tiden avtagende negativ puls føres til gitteret på røret Rø 5 for å styre forsterkningen i avhengighet av måleavstanden, slik som i og for seg kjent. ;Foruten denne generelle regulering av forsterkningen er ;det imidlertid sørget for en kontrasthevning eller -forsterk- ;ning hvilket blir oppnådd ved at det som følge av valget av den lille tidskonstant T 3 for RC-leddet med motstanden R 16 og kondensatoren C 15, henholdsvis C 16, blir oppbygget en negativ reguleringsspenning som.er akkurat så meget forsinket i forhold til de enkelte ekkodetaljer 2-6 at det for varigheten av en av ekkodetaljene 2-6 ikke oppbygges noen reguleringsspenning i rørene Rø 5 og Rø 6, mens det meget vel etter vedkommende ekkodetalj, henholdsvis enkeltekko, legges en reguleringsspenning i det minste på røret Rø 6, slik at enkeltekkoet hever seg sterkere fra den øvrige del av det totale ekkosignal. Arbeidspunktforskyv-ningen i røret Rø -6 til det mer negative og mindre steile karakter! stikkpmråde sk-jer derfor også forsinket. Skrivespenningen vil derfor først stige tilnærmet proporsjonalt med inngangsspenningen, noenlunde svarende til.krakteristikken ifølge kurve 14 på fig. 3- Etter at reguleringsspenningen etter ekkodetaljen 2-6 har bygget seg opp, synker imidlertid rørforsterkningen og dermed også skrivespenningen til en verdi mellom kurvene 14 og 15. Beholder ekkoamplituden denne verdi videre, blir nå på grunn av den større tidskonstant R 17 x C 17 den negative reguleringsspenning for f orf o.rsterkerrøret Rø 5 virksom, og utgangsspenningen synker til en verdi tilnærmet svarende til kurven 15. Tids-forsinkelsen for innsettelsen av denne annen regulering avhenger av tidskonstanten T 4 = R 17 x C 17, mens den kortere tidsfor-sinkelse av forsterkningsnedsettelsen på grunn av røret Rø 6 er gitt av den vesentlig mindre tidskonstant T^ = R 16 x C 15, ;henholdsvis C 16. Omkoblingen av tidskonstanten ved hjelp av C 15 og C 16 tillater tilpasning etter de lokale målebetingelser. ;Por ren vertikalmålinjT foretrekkes vanligvis en minst mulig tidskonstant, eksempelvis med verdier for C 15 fra omkring 1 til 5 nP og R 16/17 fra omkring 50 til 100 kiloohm, mens det for skrå- eller horisontalmåling, særlig av fiskestimer meget nær bunnen eller i tilfelle av bunnujevnheter, er passende med en større tidskonstant. Verdien avhenger imidlertid i vesentlig grad av lengden av sendepulsen og er vanligvis fra omkring 20 til 300 ganger større enn for vertikalmåling (C 16 ca. 20 til 300 ;x C 15). Por at den tilbakevirkende regulering ikke allerede skal sette inn ved forholdsvis små signalstyrker, blir reguleringsspenningen ytterligere elektrisk forsinket, nemlig ved at reguleringsspenningen kan fremkomme først når en terskelverdi overskrides. I utførelseseksemplet på fig. 5 blir forsinkélsen oppnådd ved hjelp av den i serie med motstanden R 16 koblede zenerdiode Z. Som gunstig verdi er funnet et område mellom 6 ;og 25 volt for forsinkelsespotensialet. ;Videre kan ved hjelp av potensiometeret P 5 nedregulein- ;gen innstilles med forskjellig virkning. Hvis potensiometer- ;skyveren befinner seg i nedre.stilling, dvs. liggende til jord, ;er den tilbakevirkende reguleringen og kontrastforsterkningen utkoblet. ;Virkningen kan forsterkes når-det anordnes flere terksel-verdier. I en på fig. 2 ikke inntegnet utførelsesform er det anordnet en terskelverdi for reguleringsinnretningen for tilbakevirkende regulering og også en terskelverdi for reguleringsinnretningen for fremadvirkende regulering. Hensiktsmessig er den førstnevnte tilforordnet utgangsspenningen og den sistnevnte inngangsspenningen. ;Por også å kunne arbeide med rent tilbakevirkende regu- ;lering, uten samtidig å heve kontraBten,blir det valgt en meget ;stor tidskon$tant, eksempelvis ved at venderen Sli venstre ;stilling innkobler den meget store kondensator C 20, slik at reguleringsspenningen nesten ikke oppviser noen rippel, og ;antar en spenning som tilsvarer den omtrentlige sum av alle ekkospenning*r,som vanligvis bare endres meget lite innenfor noen loddeperioder.

Aj

Claims (2)

1» Ekkoloddapparåt for sending og mottagning av lydbølger under vann for adskilt opptegning av ekkodetaljer på elektrisk følsomt papir og med en automatisk reguleringsinnretning, hvis styre- eller reguleringsstørrelse styrer forsterkningsgraden og hvis tidskonstant for avledning av reguleringsstørrelsen er stor i forhold til varigheten av ekkodetaljene, karakterisert ved at det i tillegg anvendes en annen reguleringsinnretning for forsterkningsgraden, hvis tidskonstant for avledning av en egen reguleringsstørrelse er liten i forhold til den førstnevnte, og videre at avledningen av reguleringsstørrelsen i den annen .reguleringsinnretning utføres slik at den leverer den egne reguleringsstørrelse med motsatt fortegn av den førstnevnte reguleringsinnretnings reguleringsstørrelse, eller forsinker avledningen av reguleringsstørrelsen i den første reguleringsinnretningen, og at begge reguleringsinnretninger innvirker slik på forsterkeren at den annen reguleringsinnretning med den mindre tidskonstant motvirker den første reguleringsinnretning i et tidsintervall svarende til de ekkodetaljer som skal fremheves,

2. Ekkoloddapparåt ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen reguleringsinnretning (B) med mindre tidskonstant er anordnet i apin^^^renen i en automatisk i^g for seg kjent tilbakevirkende regulerjing3kret3. 3o Ekkoloddapparåt ifølge krav 1, karakter! sert ved at reguleringsinnretningen (A) med den største tidskonstant bevirker dynamikk-kompresjon og reguleringsinnretningen (B) med mindre tidskonstant bevirker dynamikk-ekspansjon. 4. , Ekkoloddapparåt ifølge krav 3>karakterisert ved at de to reguleringsinnretninger (A, B) er anordnet i atskilte spenningsgrener. 5. ■ Ekkoloddapparåt ifølge krav 1 eller 3* ka r ak te ri-" sert ved at reguleringsinnretningen med mindre tidskonstant inneholder i det minste et ytterligere forsterkningstrinn (Rø 2). 6. Ekkoloddapparåt ifølge krav 3»karakterisert ved at reguleringsinnretningen med den største tidskonstant er utformet som en i og for seg kjent tilbakevirkende reguleringskrets (A), og reguleringsinnretningen med mindre tidskonstant som fremadvirkende reguleringskrets (B). 7. Ekkoloddapparåt ifølge krav 6, karakterisert ved at et katodeledd (R 2, C 3) med en tidskonstant i den fremadvirkende reguleringskrets også er utformet med mindre tidskonstant slik at det understøtter fremhevningen av ekkodetaljene. 8. Ekkoloddapparåt ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste en reguleringsinnretning er tilforordnet minst en terskelverdi. 9. Ekkoloddapparåt ifølge krav 8, karakterisert ved at terskelverdien dannes ved hjelp av en zenerdiode, (Z). 10. Ekkoloddapparåt ifølge krav 8 og 9i karakterisert ved at terskelverdien for reguleringsinnretningen med den største tidskonstant som gir tilbakevirkende regulering, er tilforordnet utgangsspenningen, og terskelverdien for den ytterligere fremadvirkende reguleringsinnretning med mindre tidskonstant er tilforordnet inngangsspenningen.