NO120461B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved ekkolodning på skrå for

kontrastfremhevelse av forskjellige eller

flerlags objekter i ekkofremvisningen, samt

koblingsanordning for utførelse av fremgangsmåten.

Denne oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte ved ekkolodning på skrå for kontrastfremhevelse av forskjellige eller flerlags objekter i ekkofremvisningen, ved hvilken det ekkosignaltog som inneholder de enkelte ekkopulser bevirket av en sendepuls og reflektert fra objektene eller lagene i et objekt, efter demodulasjon blir utsatt for påvirkning av sitt spennings-forløp.

Hvert enkelt objekt såvel som deler av et utstrakt objekt reflekterer nemlig hver sin ekkopuls som alle skriver seg fra den ene felles sendepuls for alle objekter og objektdeler, og disse ekkopulser setter seg sammen til et totalt eller omfattende ekkosignal. Herunder adderes amplitudene av de samtidig inntreffende ekkopulser. Dessverre reflekterer nettopp ofte de objekter som er av interesse, bare med liten ekkopulsamplitude, slik at ved sammensetningen til det totale ekkosignal sammen med i og for seg uinteres-sante objekter med stor reflektert ekkopulsamplitude blir den relative andel av tidsforløpet av det totale ekkosignal meget liten for de objekter som er av interesse. Derved kan disse mest på grunn av den begrensede oppløsnings-evne for fremvisningsinnretningen ikke lenger eller ikke lenger tilstrekkelig detaljert registreres.

Den samtidige ankomst av ekkopulser fra forskjellige objekter og/ eller objektdeler skyldes følgende forhold. Ekkolodding skjer ved utsendelse av lyd- eller ultralydbølger hvis bølgetog er begrenset. I henhold til lovene for bølgeutbredelsen kan utbredelsen av en slik sendepuls bare skje med en endelig åpningsvinkel, hvis størrelse og eventuelt også form avhenger av den anvendte bølgelengde og formen av omformer- eller svinger-overflaten. Uten større vanskeligheter er det mulig å oppnå åpningsvinkler på ca. 10°. Mindre-åpningsvinkel krever vesentlig større omkostninger for fremstilling av inn-retningen såvel som for driften av denne. Bølgelengden bestemmes nemlig av refleksjonsegenskapene for de objekter som loddes, og videre av demp-ningsegénskapene for det medium som overfører bølgene, slik at det bare kan oppnås en nedsettelse av åpningsvinkelen ved forstørrelse av de geome-triske dimensjoner, derimot ikke ved vilkårlig forhøyelse av frekvensen for lydimpulsene. Dette medfører større vekt av og større omkostninger for hol-deinnretninger, henholdsvis dreieinnretninger. Under bruk har imidlertid den smale stråle som er oppnådd ved større omkostninger den ulempe at skipets slingre- og stampebevegelser lett medfører at det objekt som loddes, går tapt, slik at det må anordnes en automatisk, utlignende dreie- eller svingeinnretning for den store og tunge omformer og svinger. Som følge av den smale stråle kan bare en forholdsvis liten flate treffes eller undersøkes, hvorved lodding for ettersøkning må gjentas ofte. Til troes for disse ulemp-er er slike loddeanlegg med liten åpning svinkel nødvendig når man vil regi-strere objekter hvis ekkopulser som skyldes en sendepuls, må bli mottatt samtidig og derfor overdekker hverandre på grunn av åpningsvinkelens stør-relse eller vidde ved skrålodning eller ved vertikal lodding på grunn av den krumme utbredelsesflate eller på grunn av hellende bunnstrekninger, f. eks. ved "bakken" eller kontinentalsokkelens kant, selv om disse ekkopulser skriver seg fra forskjellige objekter eller forskjellige sjikt av det samme objekt. For dette forhold er det ikke til noen hjelp med innretninger som nedsetter eller begrenser amplituden av det mottatte ekkosignal for å unngå en over-styring i fremvisnings- eller registreringsinnretningen.

Til grunn for denne oppfinnelse ligger derfor den oppgave å unngå eller i det minste nedsette de store omkostninger som den sterke konsentrer- ing eller samling av lydstrålen eller -kjeglen forårsaker, og til tross for dette angi eller fremvise forskjellige objekter eller sjikt tydelig nok til at disse kan avleses detaljert i registreringen, skjønt deres resulterende ekkopulser som skyldes en enkelt sendepuls, inntreffer samtidig eller tilnærmet samtidig. >

Som konkret eksempel skal omtales det meget ofte inntredende tilfelle hvor det skal registreres fisk som står tett over bunnen, ved hjelp av såkalt "forutlodding". Denne forutlodding er nødvendigvis en lodding på skrå. Ved skrålodding er imidlertid som kjent bunnekkoet sterkt uttrukket, og ekkoet av fisk som står over det bunnområde som det loddes på, vil derfor inntreffe ett eller annet sted mellom begynnelsen og slutten av bunnekkoet. Disse fiskeekkoer ville uten forholdsreglene ifølge denne oppfinnelse bare fremtre som en svak variasjon eller modulasjon av bunnekkoet i ekkogram-met. Tilfeller som er ekvivalente med ovenstående forekommer ved horisontal- eller vertikallodding med skrått stigende henholdsvis fallende bunn.

Oppfinnelsen er basert på følgende erkjennelse: Tidsforløpet av det demodulerte ekkosignal som omfatter de enkelte ekkopulser, kan man tenke seg oppdelt i avsnitt som hensiktsmessig omtrent tilsvarer varigheten av en ekkopuls, henholdsvis den felles sendepuls. Tenker man seg disse avsnitt i henhold til Fourier, oppspaltet i harmoniske frekvenser, vil de steilere og/eller kantede avsnitt få en større andel av frekvenser av høyere orden enn de mer flate og/eller jevne eller kantløse avsnitt. Det ble i forbindelse med denne oppfinnélse fastslått at de ekkoer som er av interesse, må til — forordnes avsnitt i tidsforløpet av det demodulerte ekkosignal som oppviser frekvenser av høyere orden. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er derfor i hovedsakenkarakterisert vedat det demodulerte ekkosignaltog på vei til fremvisningsinnretningen blir ført over en første kanal som fremhever dets andel av høyere frekvenser og parallelt med denne blir ført over en annen kanal som fremhever dets andel av lavere frekvenser, og at utgangs spenningen fra den annen kanal blir brukt til å påvirke utgangs spenningen av den førs-te kanal, henholdsvis dennes virkning i f remvisningsinnretningen i reduserende retning.

Virkningen av den i følge oppfinnelsen foreslåtte løsning skal forklares eksempelvis i forbindelse med adskillelse av fiske- og bunnekkoer: De riktignok svake, men steile fiskeekkopulser som således inneholder høye frekvenser, blir fremhevet i den første kanal, dvs. overført med aksentuering. I den annen kanal derimot som fremhever de lave frekvenser, blir fiskeekkoene sterkt svekket, dvs. overført undertrykket. I overensstem-melse med dette er utgangs spenningen i den annen kanal i dette tilfelle meget liten, slik at dennes reduserende virkning på fiskeekkoene er neglisj.erbart liten.

Ved de riktignok sterke, men flate bunnekkoer som derfor overveiende inneholder lave frekvenser, er forholdene stikk motsatt. Bunnekkoene blir overført med undertrykning i den første kanal og med fremheving eller aksentuering i den annen kanal. Dette betyr at disse efter at de allerede er blitt svekket i den første kanal, dessuten i sterk grad blir kompensert som følge av den i dette tilfelle høye utgangs spenning i den annen kanal.

Den tydeligere fremvisning av fiskeekkoer som er formålet med denne oppfinnelse, blir således oppnådd på den måte at fiskeekkoene blir fremvist eller opptegnet sterkt overdrevet i forhold til bunnekkoet.

Det er allerede kjent en fremgangsmåte ved hvilken det ved hjelp av differensiering av den likerettede mottager spenning blir frembragt en spenning som anvendes til å gjøre pulsfronten av ekkosignalet steilere (tysk pa-tent 1 03Z 130). Denne fremgangsmåte tar sikte på ved opptegning av ekkosignaler på strømfølsomt papir alltid å opptegne bare pulsbegynnelsen med full sværtning, mens derimot den resterende del av pulslengden skal skrives med den svakeste nødvendige gråtone, for å unngå enhver unødig røkutvikling og tæring av skrivestiften. Gråtonen blir oppnådd ved hjelp av amplitudebe-grensning av signalspenningen.

Den oppgave som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse, kan imidlertid ikke løses ved hjelp av denne kjente fremgangsmåte, fordi den bare gir steilere fiskeekkoer når disse ikke inntreffer samtidig med bunnekkoet, men forut for dette. Et fiskeekko som inntreffer samtidig med bunnekkoet ville ved den kjente fremgangsmåte tvangsmessig ligge over begren-serverdien eller -terskelen og følgelig drukne i gråtonen.

Ved hjelp av denne oppfinnelse kan de betydelige omkostninger for nedsettelse av åpningsvinkelen i det minste reduseres betraktelig. Foruten reduksjon av disse fremstillingsomkostninger blir det også oppnådd en for-enkling og forbedring av betjeningen ved at det ikke lenger forekommer at objektet vandrer ut eller tapes på grunn av skipets bevegelser, uten at det i denne hensikt er nødvendig med ekstra og kostbare styringsinnretninger. Videre blir det ved en slik anvendelse på grunn av den i forbindelse med oppfinnelsen mulige mindre konsentrasjon av svingningene oppnådd et oversiktsbilde med en enkelt lodding, slik at eksempelvis korreksjoner av trålens stilling kan skje, hvorved det videre er mulig å innvirke på fangstresultatet i vesentlig grad. Ved lodding med særlig skarp konsentrasjon eller smelt strålingsdiagram kan derimot dette oversiktsbilde av foran nevnte grunner Jjare bli oppnådd ved hjelp av flere loddinger.

Den reduserende påvirkning av utgangs spenningen fra den første kanal ved hjelp av utgangs spenningen fra den annen kanal blir i det enkleste tilfelle oppnådd ved at utgangs spenningene fra begge kanaler tilføres fremvisningsinnretningen med innbyrdes motsatt polaritet.

En koblingsanordning egnet for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at de to kanaler omfatter RC-nettverk, hvis tidskonstanter er forskjellige og forøvrig slik valgt at tidskonstanten for det nettverk som er anordnet i den annen kanal er større enn i den første kanal.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av ek-sempler. Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom vannet til forklaring av de loddeforhold som foreligger ved skrå lodding.

Fig. 2 viser det ekkosignal som fremkommer ved loddeforholdene

på fig. 1.

Fig. 3 viser det i henhold til oppfinnelsen korrigerte ekkosignal fra fig. 2. Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom vannet til forklaring av de forhold som foreligger ved vertikal lodding. Fig. 5 viser det ekkosignal som svarer til loddeforholdene på fig. 4. Fig. 6 viser det korrigerte ekkosignal i henhold til oppfinnelsen svarende til signalet på fig. 5. Fig. 7 viser ekkosignalet på fig. 2 angitt på skjermen av et katode-strålerør. Fig. 8 viser det ifølge oppfinnelsen korrigerte ekkosignal fra fig. 3, likeledes fremvist på skjermen av et katodestrålerør. Fig. 9 viser en anordning for å avstedkomme et oscillogram i henhold til fig. 8. Fig. 10 viser et videre utførelseseksempel i sammenheng med fremvisning på elektrisk følsomt registreringspapir. Fig. 11 viser et ytterligere utførelseseksempel med ekstra spenningsfordobling og tilbakeregulering, og

fig. 12 viser en ytterligere utførelse av anordningen ifølge fig. 10.

På fig. 1 er det fremstilt et snitt gjennom vannet, som fra skipet 1 skal loddes ved hjelp av ultralydbølger 2. Med henvisning stallene 3 og 4 er begrensningene av lydkjeglen betegnet, innenfor hvilken lydbølgene brer seg ut. 5 er havoverflaten, 6 havbunnen, på hvilken det ofte kan foreligge et slam-lag 6' som ligger over selve bunnen, mens 7, 8 og 9 betegner fiskestimer.

Loddeprosessen skjer som kjent slik at det fra skipet 1 blir utsendt

.en sendepuls, dvs. et bølgetog med forholdsvis kort varighet. Treffer disse

lydbølger på et senere tidspunkt objekter, blir en del av energien reflektert som ekkopulser og ankommer på et enda senere tidspunkt igjen til skipet.

Ut fra den kjente lydhastighet i vann kan det ut fra løpetiden fra utsendelsen til mottagelsen av lydpulsene bestemmes avstanden til de enkelte objekter, forutsatt at de tilsvarende ekkopulser kan fremvises eller registreres atskilt fra hverandre. Som det nemlig fremgår av fig. 1, inntreffer eller ankommer på samme tid ekkopulser fra forskjellige objekter og/eller fra forskjellige sjikt, henholdsvis deler av samme objekt. Dette skal ytterligere forklares i detalj og likeledes vises mer tydelig på fig. 2. Tykkelsen av den i form av en strek antydede lydpuls eller bølgetog 2 på fig. 1 skal også an-skueliggjøre lengden eller varigheten av det utsendte bølgetog. Skjønt dette bølgetog er forholdsvis kort, oppstår det på grunn av at de enkelte deler av et utstrakt objekt blir truffet eller nådd etter hverandre i tid, et langtrukket totalt ekkosignal som omfatter de enkelte ekkopulser fra de forskjellige objekter og/eller objektdeler, slik det eksempelvis er illustrert på fig. 2. Den fiskestim 7 som først treffes, frembringer en ekkopuls 10 i tidspunktet t-^, som derfor opptrer atskilt alene og følgelig også kan gjøres godt avlesbar i fremvisningsinnretningen, fordi det på samme tidspunkt ikke blir truffet eller nådd noe ytterligere objekt av sendepulsen. Ekkopulsen 10 er på figuren tegnet med overdreven høyde for å gjøre forløpet av pulsen tydelig. Treffes så på tidspunktet den øverste begrensning av bunnen, blir sendepulsen for det første reflektert fra overflaten og noe senere også fra dypereliggende deler, henholdsvis lag av havbunnen. Dertil kommer videre de likeledes på senere tidspunkter av bølgetoget trufne, til siden liggende punkter av havbunnen og de underliggende sjikt, slik at det fremkommer et totalt ekkosignal med relativt stor amplitude og lang varighet og omfattende de enkelte ekkopulser. I tillegg til dette ankommer imidlertid ytterligere i tidspunktene

*4 °^ *5e^coPu^ser H°g 12 fra de to fiskestimer 8 og 9, hvilke ekkopulser blir overlagret de hittil nevnte ekkopulser. Deres amplitude er imidlertid forholdsvis liten i forhold til bunnekkopulsene, slik at de med de kjente frem-visningsapparater ikke kan registreres atskilt fra bunnen, spesielt ikke når man ønsker å se disse i sammenheng med ekkopulsen 10. På fig. 2 er disse senere fiskeekkopulser tegnet sterkt overdrevet. I virkeligheten fremkommer de med vesentlig ugunstigere forhold.

For å oppnå en tydeligere fremvisning av fiskeekkoene 10, 11 og 12, tenker man seg i henhold til denne oppfinnelse at omhyllingen av det totale ekkosignal, dvs. det demodulerte ekkosignal, blir oppdelt i enkelte avsnitt. Disse avsnitt er for oversiktens skyld ikke inntegnet på figuren. Med hensyn til lengden av disse avsnitt består det et visst spillerom. For enkelhets skyld kan man tenke seg at avsnittene har omtrent samme lengde som de enkelte ekkopulser, f. eks. pulsene 10, 11 eller 12. Den i og for seg kjente metode til Fourier-analyse av en kurve til en harmonisk grunnfrekvens og heltallige multipla av denne, dvs. harmoniske over svingninger, henholdsvis de såkalte frekvenser av høyere orden, anvendt på tenkt måte på de enkelte avsnitt, gjør det tydelig at disse avsnitt som inneholder de ekkopulser 10, 11 og 12 som er av interesse, på grunn av deres steilere og/eller med et vendepunkt forbundet tidsforløp inneholder en større andel av frekvenser av høyere orden enn de avsnitt av ekkosignalet som er tilforordnet bunnen. Denne i første omgang utelukkende tenkte spektralanalyse blir ved utførelse av denne oppfinnelsen ved hjelp av de senere eksempelvis beskrevne elek-triske hjelpemidler utført med større eller mindre styrke, og utnyttes til en korreksjon av tidsforløpet av ekkosignalet. Eksempelvis korrigeres derved ekkosignalet på fig. 2 slik at de interesserende ekkopulser 10, 11 og 12 blir sterkt fremhevet, omtrent slik som anskueliggjort på fig. 3. Endog den overflate av den faste havbunn 6 som blir nådd ved tidspunktet t^, fremheves av ekkosignalet ved fremspringet 13, slik at til og med dybden av slamlaget 6' kan avles.es ved skrå lodding.

På fig. 4 er de forhold illustrert som foreligger ved vertikal lodding. Forholdene på fig. 1 fremkommer når det ved dreining av omformeren eller svingeren blir loddet på skrå, eller når havbunnen ikke forløper horison-talt, men på skrå, f. eks. ved kanten av kontinental sokkel sen. Det lydbølge-tog 2 som tilsvarer en sendepuls, er på figuren antydet å ha kort varighet og kuleformet bølgefront. Derved blir også ved vertikallodding dé enkelte punkter av havbunnen ikke nådd på samme tid, selv når aksen 14 står vinkelrett på havbunnen. Dertil kommer videre havbunnens forskjellige lag 6' og fiskestimer 15, 16 og 17, slik at det også her fremkommer et langtrukket totalt ekkosignal som omfatter de enkelte ekkopulser, noenlunde svarende til det som er vist på fig. 5. Den til fiskestimen 17 hørende ekkopuls 18 på fig. 5 lar seg fremdeles fremvise, men i praksis ikke ekkopulsene 19 og 20 for fiskestimene 15 og 17. I forsterket grad er dette tilfelle når man ønsker å se alle tre ekkopulser samtidig. Derved kan det forekomme at en fiskestim 17 ved kanten 3 av loddekjeglen blir oversett, skjønt det er meget usannsyn-lig at akkurat den lett avlesbare eller registrerbare fiskestim samtidig også er den som har størst fangstverdi.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir tidsforløpet på ekkosignalet på fig. 5 korrigert slik som antydet på fig. 6. Fiskeekkoene 18, 19 og 20 blir da tydelig fremhevet, og videre kan bunnlaget også fremtre som ekko 21.

Den mangelfulle fremvisnings- eller registreringsmulighet av ekkoene i henhold til fig. 2 og 5 er anskueliggjort på fig. 7. Det er der vist en skjerm 22 på et katodestrålerør. Tidsavbøyningen forløper ovenfra og nedad og er innstilt slik at først i det interesserende tidsavsnitt hvor det kan ventes ekkoer, blir ekkoene vist eller registrert ved horisontal av-bøyning. De enkelte svingningsperioder for det ikke demodulerte ekkosignal blir fremvist enkeltvis, slik at de frembringer en opplyst flate hvis kantforløp skal angi de loddede objekter.

De på fig. 2 og 5 med forstørret høyde inntegnede ekkoer 10 og 18 får bare i slike tilfelle en avlesbar størrelse når forsterkningen i loddeforsterkeren er skrudd tilstrekkelig høyt opp. Ved denne nødvendige høye forsterkning forsvinner kantene av den ekkopuls 23 som skriver seg fra bunnen, helt ut av skjermen 22. Derved kan de på fig. 2 og 5 likeledes med forstørret høyde inntegnede fiskeekkoer 11 og 12, henholdsvis 20, ikke lengre avleses. Blir forsterkningen innstilt slik at randen av bunnekkopulsene fremdeles blir liggende innenfor skjermen 22, ville de forannevnte ekkopulser 11, 12 og 20 til tross for dette ikke fremheves tydelig fra bunnekkopulsene. i

Den forbedring som er muliggjort ved hjelp av denne oppfinnelse,

er fremstilt på fig. 8. Det ville i og for seg være mulig å bruke den direkte fremvisning av det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen korrigerte spen-ningsforløp for ekkosignalet på fig. 3 og 6. F. eks. blir i dette øyemed det korrigerte spenningsforløp påtrykket de horisontale plater i et katodestråle-rør. På skjermen 22 blir bare den venstre eller høyre halvdel av oscillogrammet på fig. 8 synlig. Da de ekkoer 10, 11, 12, henholdsvis 18, 19 og 20, som er av interesse, opptrer med sammenlignbare amplituder på grunn av korreksjonen, kan de i fellesskap gjøres avlesbare på skjermen 22. Dessuten fremhever de seg godt også fra de avsnitter av ekkosignalet som er til-for ord.net bunnen. Videre beskriver lysflekken i katodestrålerøret bare omhylningskurven, og dette skjer med vesentlig lavere hastighet enn de vanlig-vis beskrevne, enkelte lydamplituder, slik at det kan oppnås et vesentlig lyssterkere bilde. Dette er særlig viktig ved bruk på en skipsbro, hvor det også må arbeides i dagslys.

Ved en videre utvikling blir det totale ekkosignal, som omfatter de enkelte ekkopulser, først demodulert, deretter påvirket av frekvensavheng-ige korreksjonsmidler og til slutt påtrykket katodestrålerøret, slik at to demodulerte og gjennom båndpassfiltret korrigerte ekkosignaler på speil-bildelignende måte stilles overfor hverandre og blir fremvist på skjermen.

Ved vertikalt tidsforløp ovenfra og nedad fremkommer bildet på fig. 8.

Dermed er for det første fordelene ved det korrigerte spennings - forløp ifølge fig. 3 og 6 oppnådd. Disse fordeler blir forent med den vanlige fremvisning på skjermen av et katodestrålerør ifølge fig. 7. Dessuten blir imidlertid i forhold til fig. 7 bare omhylningskurven for ekkospenning-ene opptegnet, og hastigheten av lysflekken, henholdsvis begge lysflekkene, er lavere enn ved opptegning av ekkosignalet uten demodulasjon. Som følge av denne lavere hastighet blir lysstyrken av oscillogrammet fysiologisk for-høyet på grunn av den høyere flatelysstyrke. Dessuten er variasjonene i tids-forløpet av ekkosignalet mindre på grunn av demodulasjonen og glatningen, og opptegningen synes å være "roligere". På grunn av den enklere kurve-form blir markeringsevnen forhøyet, da en enklere figur fester seg bedre i erindringen enn en mer komplisert figur. Disse fordeler, nemlig større lysstyrke og bedre markeringsevne, er særlig av stor betydning for kato-destrålefremvisning ved lodding på større dyp eller i overveiende horisontal retning, da loddehyppigheten her er forholdsvis lav og iakttagelse av større loddedybder eller -avstander og også på den oftest forholdsvis godt belyste skipsbro er ønskelig.

I det følgende skal anordninger til gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, henholdsvis til korreksjon av tidsforløpet av ekkosignalet forklares nærmere. Det skal først bemerkes at på fig. 3 og 6 er ekkosignalet allerede demodulert, hvilket fremgår av den utelukkende som rand-kurve inntegnede kurve. Videre fremgikk det tydelig av fig. 2 og 5 at rand-forløpet av det der ikke demodulerte ekkosignal er oppdelt i avsnitt som i henhold til en Fourier-analyse sammensettes av frekvenser hvis hoveddeler tilhører forskjellige frekvensordener. Omhylning skurven h representerer i det minste sammenlignet med de andre deler forholdsvis lave frekvenser, fra hvilken ekkoene 11 og 12 og i videre forstand også ekkoet 10 rager frem på forholdsvis korte strekninger og med steilere fremvisning eller angivelse, hvorved den høyere frekvensandel av disse avsnitt blir forståelig. Også i forløpet av overflaten av hardere havbunn 6 i forhold til slamlaget 6' kan det bestemmes en sterkere stigning i det tilhørende avsnitt av ekkosignalet, og dermed et steilere forløp av den omhyllende kurve.

Disse avsnitt av ekkosignalet med frekvenser av høyere orden blir ved denne oppfinnelse fremhevet og/eller avsnittene med frekvenser av lavere orden.blir senket, henholdsvis mer eller mindre redusert ved hjelp av en eller flere kompensasjonsspenninger. I de følgende figurer 9-12 skal ut-førelseseksempler for den dertil egnede anordning beskrives og forklares. Fig. 9 illustrerer en anordning til gjennomførelse av fremgangs måten ifølge oppfinnelsen med fremvisning på et katodestrålerør. Med henvisning stallet 22 er igjen skjermen på katodestrålerøret betegnet, hvilket i dette utførelseseksempel er et dobbeltstrålerør 24. Det er også mulig å anvende andre i og for seg kjente innretninger til samtidig fremvisning av to hendelser, f. eks. elektroniske brytere, ved hvilke riktignok de to oscillo-grammer blir beskrevet etter hverandre, men på grunn av etterlysnings-tiden kan avleses eller ses samtidig. 25 og 26 er plateparet i det ene system til horisontal avbøyning, og 27 og 28 det tilsvarende platepar i det annet system. 29 og 30 er plateparet i det første system til vertikal avbøyning, og 31 og 32 det tilsvarende platepar i det annet system. De to avbøynings-systemer er på fig. 9 anordnet over hverandre. Det er selvsagt også mulig å anordne disse ved siden av hverandre i horisontalplanet, men ved den viste anordning oppnår man en enklere styring.

På fig. 9 tjener katodestrålerøret 24 ikke bare til fremvisning, men også samtidig til påvirkning av ekkosignalet ved hjelp av kompensasjons spenningen. I dette øyemed blir det ifølge oppfinnelsen tatt i bruk de horisontale avbøyningsplater, idet det positivt demodulerte ekkosignal blir påtrykket den ene plate (25, henholdsvis 26) og den positive kompensasjonsspenning påtrykkes den annen plate (26, henholdsvis 27).

Som vanlig blir det brukt fremvisningsinnretninger med den ene av sine to inngangsklemmer jordet, mens den spenning som skal fremvises, legges på den annen inngangsklemme. På fig. 11 og 12 blir det ifølge oppfinnelsen korrigerte ekkosignal likeledes påtrykket f remvisningsinnretningen på den vanlige måte. Derimot skjer i det på fig. 9 viste utførelseseksempel korreksjonen av ekkosignalet i fremvisningsinnretningen selv. Den annen inngangsklemme på fremvisningsinnretningen blir nemlig ikke jordet, men påtrykkes en annen spenning, nemlig korreksjonsspenningen. Som følge av dette blir bare differansen mellom de to spenninger, dvs. et korrigert ekkosignal, fremvist.

Ekkosignalspenningen blir på kjent måte demodulert på forhånd. I dette øyemed er det anordnet et ventilelement 33 i tilknytning til et nettverk 34, slik at den demodulerte ekkosignalspenning opptrer på utgangsklemmen 40 fra nettverket 34 i forhold til jord. Spenningen blir lagt over inngangs-klemmen 40a på fremvisningsinnretningen.

Kompensasjons spenningen blir avledet fra ekkosignalspenningen. Ved utførelseseksemplet på fig. 9 blir en del av ekkosignalspenningen etter ven-tilelementet 33 avgrenet og tilført et nettverk 35, slik at dettes utgangsklem-me 37 oppviser kompensasjonsspenningen ifølge oppfinnelsen i forhold til jord. Denne blir påtrykket den annen inngangsklemme 36 på fremvisnings innretningen. Ved hjelp av motstanden 38a kan den fra signalspenningen av-ledede del innstilles.

For å utføre korreksjonen av ekkosignalspenningen i henhold til oppfinnelsen blir de to spenninger som refereres til jord, den demodulerte ekkosignalspenning og kompensasjonsspenningen påtrykket hver sin av de to inngangsklemmer på fremvisningsinnretningen, slik at den demodulerte ekkosignalspenning i fremvisningsinnretningen ikke refereres til jord, men til kompensasjonsspenningen.

For eksempelvis gjennomføring av denne fremgangsmåte er det para!» leit med et nettverk 34 til utfiltrering av bærefrekvensen, hvilket nettverk er anordnet etter et ventilelement for demodulasjon av ekkosignalet, anordnet et annet nettverk 35 som leverer en kompensasjons spenning for de avsnitt av det demodulerte ekkosignal som overveiende inneholder frekvenser av lavere art.

Videre består det parallellkoblede, ytterligere nettverk 35 av en mot-stand 38 og en kondensator 39, som er parallellkoblet med hverandre og hvis tidskonstant er større enn tidskonstanten for nettverket 34 for utfiltrering av bæref rekvensen.

Videre er de horisontale avbøyningsplater 25-28 i et dobbeltstråle-katodestrålerør 24 vekselvis forbundet med de to fra begge nettverk 34 og 35 frembrakte spenninger, og de vertikale avbøyningsplater 30 og 32 påtrykkes en sagtannspenning.

Virkemåten er følgende: Det i dioden 33 demodulerte ekkosignal blir i det som integrator virkende nettverk 34 befridd for sin bærefrekvens, og på utgangen 40 av nettverket opptrer omhylning skurven for ekkosignalet. Dette spenningsforløp ligger over de diametralt eller vekselvis anordnede plater 25 og 28 i de to platepar for amplitudefremvisningen. I nettverket 35 oppstår en kompensasjons spenning for bunndelene av ekkosignalet, som opptrer over de to andre vekselvis anordnede plater 26 og 27 i de to avbøynings-systemer for amplitude-fremvisning.

På platepar ene 25, 26 og 27, 28 virker nå differansen mellom de to spenningsforløp i punktene 40 og 37. Ved hjelp av sagtannspenningen på platene 30 og 32 blir de to lysflekker på skjermen 22 beveget på den vertikale diameter ovenfra og nedad. Denne bevegelse, dvs. som altså svarer til sagtannspenningen, blir startet samtidig med sendepulsen eller på et senere innstillbart tidspunkt, slik at bare den interesserende del eller omhylning av ekkosignalet blir synlig. Dénne forsinkede utløsning eller trigging av sagtannspenningen kan eksempelvis skje i fast avstand fra senderstarten ved hjelp av en multivibrator. Sagtannspenningen alene ville bevege begge lys flekker langs den vertikale diameter av skjermen 22 ovenfra og nedad. Ved hjelp av plateparene 25, 26 og 27,28 blir imidlertid begge lysflekker avbøy-et til siden, slik at eksempelvis bildet på fig. 8 fremkommer. Betraktes detøyeblikk da platene påtrykkes et fiskeekko som opptrer på eller i bunnekkoet, kan følgende bemerkes: For dette avsnitt av ekkosignalet oppstår i nettverket 35 ikke hurtig nok en motspenning, slik at den ene lysflekk ved hjelp av platen 25 blir avbøyet fra den vertikale diameter mot venstre, og den andre lysflekk blir avbøyd til høyre ved hjelp av platen 28, mens det ikke ved hjelp av platen 26, henholdsvis 27, blir oppnådd tilsvarende inn-virkning på avbøyningen. Betraktes et avsnitt av ekkosignalet, som er til - forordnet bunnekkoet, slipper nettverket 35 en spenning gjennom som motvirker den gjennom nettverket 34 førte spenning. Denne ankommer nemlig på platene 26, 27 og motvirker den foran beskrevne avbøyning ved hjelp av platene 25, 28 og spenningen i punktet 40, slik at på skjermen 22 fremkommer det bare en avbøyning fra den vertikale diameter, tilsvarende differansen mellom de to spenninger 37 og 40. Derved blir de andeler som til-hører bunnekkoet, svekket eller undertrykket i vesentlig grad. Dermed inn-trer den i henhold til oppfinnelsen tilsiktede virkning bestående i en frem-hevning av fiskestimer som står over havbunnen.

De samme forhold foreligger også ved fiskestimer som står like under vannoverflaten 5, slik at også i dette tilfelle vil oppfinnelsen medføre en bedre registrerbarhet for slike fiskestimer.

De øvrige deler av ekkoloddanlegget er ikke inntegnet da de er ut-formet på kjent måte. F. eks. blir ekkosignalet mottatt i en omformer eller svinger som samtidig også tjener til sending. Videre blir ekkosignalet selek-tivt forsterket til signalet over skillekondensatoren 41 påtrykkes diodene 33a og 33b og deretter underkastes fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. De dertil nødvendige nettverk er vist på fig. 9 i sammenheng og i forbindelse med et katodestrålerør. Det ligger imidlertid også innenfor oppfinnelsens ramme å bruke andre anordninger, eksempelvis mellom katodestrålerøret og i det minste et nettverk å anordne et eller flere rør eller transistorer; videre kan det for fremvisning anvendes andre kjente innretninger, f. eks. skriveinnretninger. Dette skal anskueliggjøres i det utførelseseksempel som eir vist på neste figur.

På fig. 10 ér 42 en skriveinnretning for elektrisk følsomt papir 43.

Dette består som kjent av et ledende svertet sjikt 44 som er dekket med et ugjennomsiktig dekksjikt 45. Skrivespissen 46 blir ført over papiret i takt med loddeprosessen og utfører således en opptegning på det sted som svarer til avstandene. Ligger det nemlig en tilstrekkelig spenning på skrivespissen 46, flyter det over motkontakten 47 en strøm, og skrivespissen brenner gjennom dekksjiktet 45 på dette sted, slik at den mørke papirdel eller -bak-grunn blir gjort synlig. Skrivestrømmen leveres av et sluttrør 48 som kan være slik koblet at det på den ene side har en liten dynamisk utgangsmot-stand, men på den annen side ved hjelp av den ikke avkoblede katodemotstand 49 forhindrer en for sterk forbrenning.

Dannelsen av differansen av de to demodulerte og ved hjelp av de to som integratorer virkende nettverk 34 og 35 påvirkede og motsatt rettede ekkosignaler, skjer herunder i en transformator 50, 51. Det forsterkede ekkosignal blir ført til primærsiden 50 av transformatoren. De to dioder

52, 53 likeretter signalspenningen. Over motstanden 54 oppstår det en positiv likespenning (målt i forhold til midtuttaket på sekundær siden) og over motstanden 55 en negativ likespenning. Punktet 56 er forbundet med gitteret på røret 48 i likestrømssluttrinnet, og det annet punkt 57 er over RC-kombi-nasjonen 58, 59 forbundet med katoden med røret 48. Den eventuelt innstillbare katodemotstand 49 begrenser den maksimale strøm i røret og bevirker en avflatning av gråtegningen eller graderingen av papirregistreringen. Motstanden 60 er koblet parallelt med motstanden mellom skrivespissen 46 og registreringspapiret, og sørger for at katodestrålerøret 48 ved hevet skrive spiss er forbundet med jord. For innstilling av grunnkatodestrømmen tjener en innstillbar, negativ forspenning 61 mellom gitter og katode på røret 48.

I nettverket 35 bestemmer motstanden 55, kondensatoren 62 og formotstanden 63 tidskonstanten. Herunder blir denne på ønsket måte forhøyet ved hjelp av motstanden 63. Dessuten tjener formotstanden 63 til innstilling av spenningsinnstillingen. Den totale tidskonstant for dette nettverk 35 blir valgt slik at spenningen i punktet 57 bare langsomt følger endringene i det demodulerte ekkosignal, slik at i det vesentlige de avsnitt som er tilforordnet bunnekkoet, føres gjennom.

I nettverket 34, som likeledes virker som integrator, blir tidskonstanten bestemt av motstanden 54 og den i øyeblikket innkoblede kondensator av kondensatorene 64. Denne tidskonstant er slik dimensjonert at den er mindre enn tidskonstanten for nettverket 35, dessuten er den innstillbar ved valg av en av de nevnte kondensatorer 64. Den positive retnings spenning som passerer dette nettverk 34, følger det demodulerte ekkosignal mer eller mindre treghetsløst, og i alle fall mindre forsinket enn den negative retningsspenning som passerer det annet nettverk 35.

Mellom katode og gitter på sluttrøret 48 virker summen av de to retningsspenninger, henholdsvis differansen mellom deres absoluttverdi. Dess uten er også den faste forspenning 61 innkoblet i serie. Ved konstant inn-gangsspenning på transformatoren 50, 51 avhenger den resulterende spenning (mellom gitter og katode) bare av den manuelt innstillbare forspenning 61. Ved enøkning i inngangs spenningen, eksempelvis på grunn av et fiskeekko, stiger den øvre, positive retnings spenning hurtigere enn den nedre, relativt negative, og den resulterende momentanspenning er positiv, og dermed oppstår ved utgangen av sluttrøret en positiv spenning som bevirker en sterk papirsvertning.

Alt etter valget av kondensatoren 64 blir flere eller færre enkelt-heter eller detaljer i ekkosignalet opptegnet. Derved er en optimal tilpasning etter de aktuelle loddeforhold mulig. Med de to tidskonstanter liggende i nærheten av hverandre, blir den resulterende differansespenning mindre, men samtidig blir oppløsningsevnen større. Absoluttstørrelsen av den positive, øvre retnings spenning bestemmer i siste instans den maksimale opp-løsningsevne.

Blir kondensatoren 64 fullstendig utkoblet (64'), arbeider anordningen med en automatisk forskyvning av arbeidspunktet for sluttrøret 48 ved hjelp av de avsnitt av det demodulerte ekkosignal som er tilforordnet bunnen. Dermed kan således over styrings effektene forhindres. Denne arbeids-måte er velgbar uten ytterligere midler. Det ligger således innenfor oppfinnelsens ramme at i det minste en tidskonstant er innstillbar fra 0 til en maksimal verdi. Likeledes ligger det innenfor oppfinnelsens ramme at i det minste et nettverk er inn- og utkoblbart. En utførelsesform for dette blir vist på den etterfølgende figur 11. Oppfinnelsen er videre av en slik art at ytterligere utførelsesformer er mulig, slik det likeledes skal vises i eksemplet på fig. 11.

På fig. 11 er for det første i det minste et av nettverkene 34 og 35 forsynt med en spenningsfordobler 70, 71. Derved blir det oppnådd en bedre utnyttelse av det demodulerte ekkosignal, samt også muligheten for ved en bestemt verdi av differansespenningen å gjøre forskjellen mellom de to tidskonstanter mindre, hvorved oppløsningsevnen blir større.

Ved en videre utvikling av koblingen blir det fra det demodulerte ekkosignal dessuten avledet en reguleringsspenning for en ekkoforsterker, som i det vesentlige påvirkes av amplituden av ekkosignalet. Derved kan eksempelvis variasjoner i ekkosignalet utlignes, hvilke variasjoner skriver seg fra skipets slingre- og stampebevegelse.

Videre er det mulig, men ikke inntegnet, å utbalansere ekkoampli-tudens avhengighet av avstanden, på i og for seg kjent måte ved hjelp av en tidsavhengig forsterkningsregulering. Det er kjent i dette øyemed å anvende koblinger med reguleringsrør ved hvilke forsterkningen ved hjelp av en negativ, med tiden avtagende impuls, først med økende tid, dvs. økende avstand til objektet, avtar og oppnår en maksimal verdi etter en innstillbar tid.

Det i en ikke inntegnet svinger mottatte ekkosignal blir først forsterket i en loddefor sterker, av hvilken på fig. 11 et rør 65 og et ytte r-ligere rør 66 er antydet. På inngangen og i anodeledningen for rørene er det anordnet resonnanskretser av hvilke bare en 67 er inntegnet. Det forsterkede ekkosignal kommer over bryteren S. som enten er i stilling a, over det beskrevne nettverk ifølge oppfinnelsen, eller i stilling b, ved ut-kobling av dette nettverk, til gitteret på sluttrøret 48. Gjennom bryteren blir i stilling b, skrivespissen 46 koblet til katodeutgangen på sluttrøret 48, og i stilling a forbikobles sluttrøret.

I stillingen a av bryteren S, føres den forsterkede ekkospenning for ekkosignalet over de to koblingskondensatorer 68 og 69 til hver sin likeret-teranordning 70 og 71. Disse inneholder dioder 72-75, som parvis 72, 73 og 74, 75 arbeider som spenningsfordoblere. Derved oppstår det over motstanden 54 igjen en positiv retnings spenning og over motstanden 55 en negativ retnings spenning, hvilke - som allerede beskrevet på fig. 10 - sammen med kondensatorene 64 og 62 er avhengige av tidskonstanten og resulterer i en differansespenning som styrer gitteret på røret 48, slik som ifølge oppfinnelsen. Gjennom diodene 73 og 75 blir imidlertid nå den dobbelte verdi oppnådd. Da oppløsningsevnen tiltar med større likhet mellom tidskonstant - ene for de to nettverk 34 og 35, men derved den resulterende-nettspenning avtar, og da på den annen side for utstyringen av fremvisningsinnretningen en viss minimal spenningsverdi må ligge over gitteret på sluttrøret 48, kan ved hjelp av denne forholdsregel å fordoble spenningen i sammenheng med nettverkene 34 og 35, forskjellen mellom tidskonstantene gjøres mindre enn det som er mulig uten spenningsfordobling. Dermed stiger oppløsningsevnen, og til tross for dette kan fremvisningsinnretningen utstyres fullt ut.

Det kan også være hensiktsmessig å foreta en spenningsfordobling i bare ett av de to nettverk 34 og 35, for derved å gjøre virkningen av nettverket større. For å utføre dette, er det nødvendig å anordne en bryter i det minste for den ene av diodene som skal bevirke spenningsfordoblingen. Dette er inntegnet for nettverket 34. Ved hjelp av bryteren er i stillingen b dioden 73 utkoblet. Derved finner det ikke sted noen spenningsfordobling i dette nettverk. Følgen av dette er at kompensasjonsspenningen fra nettverket 35 får større innflytelse. Dette er fremfor alt hensiktsmessig når de to nettverk 34 og 35 er dimensjonert for en liten kompensasjon. Ved hjelp av bryteren er således en grov omkobling til sterkere kompensasjon mulig, hvilket ytterligere kan understøttes ved valget av kondensatoren 64.

En videre mulighet for tilpasning til de forskjellige loddeforhold fremkommer ved hjelp av potensiometeret 76. Ved hjelp av dette kan den andel innstilles som av ekkosignalet tilføres hvert nettverk, og derved og-så dettes andel av den resulterende spenning.

Med potensiometeret 61 blir dessuten den resulterende spenning tilføyet en ytterligere innstillbar, men av ekkosignalet uavhengig forspenning. Anodestrømmen i sluttrøret 48 avhenger dermed av de to motsatt rettede like spenninger, som oppstår over motstandene 54 og 55 og av den faste forspenning over motstanden 58. Med potensiometeret 61 blir den faste forspenning (negativ) innstilt slik at det over katoden på sluttrøret 48 over motstanden 77 oppstår en spenning på omkring 40 volt ved hjelp

av anodestrømmen (en spenning som er positiv i forhold til jord). Ved denne spenning blir det i ekkoloddskriveren benyttede papir enda ikke svertet. . Med tiltagende amplitude av det demodulerte ekkosignal vokser den resulterende spenning over motstandene 54 og 55. Derved blir potensialet på styregitteret på sluttrøret 48 forskjøvet i positiv retning, hvorved anode-strømmen vokser slik at det i motstanden 77 fremkommer en større spenning enn 40 volt. Derved blir den nedre terskelverdi for papirsvertningen overskredet, og opptegningen skjer på i og for seg kjent måte med en mer eller mindre sterk svertning av papiret ved hjelp av den i takt med lodding-en over papiret førte skrivespiss 46.

Ved hjelp av potensiometeret 76 blir - som allerede nevnt - andelen av den over motstanden 55 fremkommende kompensasjonsspenning innstilt. Står glidekontakten nesten ved den øvre ende, så fremkommer det bare en meget liten kompensasjonsspenning, slik at den over papiret liggende skri-vespenning er tilnærmet en lineær proporsjonal funksjon av det demodulerte ekkosignal. Blir glidekontakten beveget ovenfra og nedad, oppstår en negativ kompensasjonsspenning som tilsvarende reduserer den positive retningsspenning over motstanden 54 som følge av seriekoblingen. Skrive spenningen er derved ikke lengre lineært proporsjonal med det demodulerte ekkosignal, men en funksjon av differansespenningen av de to retningsspenninger, som oppstår i de integrerende nettverk 34 og 35. Ved tilsvarende innstilling av delingsforholdet for motstandene 54, 55 og 76 kan det oppnås at bare de avsnitt av det demodulerte ekkosignal som inneholder frekvenser av høyere orden, blir ført til fremvisning.

På fig. 11 blir videre i tillegg til kompensasjonsspenningen.i nettverket 35 en regulerings spenning avledet for loddefor sterkeren ved hjelp av nett verket 78. I dette nettverk blir en fra ekkosignalet uttatt delspenning like-rettet og glattet. Den tilhørende tidskonstant i integreringsleddet 79, 80

er valgt så stor, og et ytterligere glattingsledd er deretter anordnet og slik dimensjonert at det totale ekkosignal omtrent tilsvarende det på fig.

2 og 5, blir integrert. Denne retningsspenning, som under varigheten av

et ekkosignal er tilnærmet konstant, blir overlagret en grunnspenning 82

for gitteret på det som reguleringsrør utformede forsterkningsrør 65. Begge forspenninger er innstillbare, grunnfor spenningen 82 f. eks. ved hjelp av potensiometeret 83, og den negative retnings spenning ved hjelp av potensiometeret 80. Står eksempelvis glidekontakten på potensiometeret 80 i den venstre stilling, er ingen nedregulering mer virksom, men bare den faste forspenning 82.

Virkningen av reguleringen kan på kjent måte forsterkes ved at den virker på videre trinn i loddeforsterkeren. Av disse trinn er ett med for-sterkerrøret 66 antydet, som på samme, ikke inntegnede måte som for-sterkerrøret blir regulert.

Nettverket for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan være oppbygget og anordnet på mange forskjellige måter. Spesielt kan det være oppbygget av flere høypassfiltere og lavpassfiltere som henger sammen med hverandre eller også kan være atskilt ved hjelp av andre deler.

I den på fig. 12 viste videre utførelsesform er det vist et ytterligere nettverk, nemlig et høypassfilter som er anordnet i forbindelse med de to nettverk 34 og 35 på fig. 9-H. Det er etter nettverket 34 anordnet et høypass-filter 84 for utfiltrering av bærefrekvensen, som i større eller mindre grad svekker eller stopper de avsnitt av det demodulerte ekkosignal som inneholder frekvensene'av lavere orden. Derigjennom blir funksjonen av nettverkene 34 og 35 forsterket og virkningen i henhold til oppfinnelsen trer ytterligere sterkere frem.

Videre er oppfinnelsen og dennes anvendelse ikke begrenset bare

til svingere eller lydomformere med forholdsvis bred retning skarakte ri - stikk, men også anvendbar med fordel i tilfelle av skarpere lydstråler. Oppfinnelsen forbedrer også i dette tilfelle den gjennom den skarpere lydstråle allerede økte oppløsningsevne.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte ved ekkolodding på skrå for kontrastfremhevelse - av forskjellige eller flerlags objekter i ekkofremvisningen, ved hvilken

det ekkosignaltog som inneholder de enkelte ekkopulser bevirket av en sendepuls og reflektert fra objektene eller lagene i et objekt, etter demodulasjon blir utsatt for påvirkning av sitt spenningsforløp,karakterisertved at det demodulerte ekkosignaltog på vei til fremvisningsinnretningen blir ført over en første kanal som fremhever dets andel av høyere frekvenser og parallelt med denne blir ført over en annen kanal som fremhever dets andel av lavere frekvenser, og at utgangs spenningen fra den annen kanal blir brukt til å påvirke utgangs spenningen av den første kanal, henholdsvis dennes virkning i fremvisningsinnretningen i reduserende retning

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat utgangs-spenningene fra begge kanaler blir ført til fremvisningsinnretningen med innbyrdes motsatt polaritet.

3. Koblingsanordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge kravene log 2,karakterisert vedat de to kanaler omfatter RC-nettverk hvis tidskonstanter er forskjellige og forøvrig slik valgt at tidskonstanten for det nettverk som er anordnet i den annen kanal, er større enn i den første kanal.

4. Anordning ifølge krav 3,karakterisert vedat tidskonstanten for i det minste det ene av de to RC-nettverk er innstillbar fra null til en maksimal verdi.

5. Anordning ifølge krav 3,karakterisert vedat den andel av ekkosignalspenningen som tilføres ett av de to RC-nettverk, er innstillbar.

6. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge kravene 1 og 2,karakterisert vedat det i det minste i én av de to kanaler mellom demodulatoren og fremvisningsinnretningen er innsatt et båndpassfilter som fortrinnsvis består av RC-ledd, hvis passbånd ligger mellom bærefrekvensen for ekkosignalet og grunnfrekvensen for det demodulerte ekkosignal.

7. Anordning ifølge kravene 3-6,karakterisert vedat utgangs-spenningen fra den annen kanal er innkoblet i jordledningen for en motelek-trode på fremvisningsinnretningen.