NO123073B - - Google Patents

Description

Anordning til mottakelse av ekkoloddpulser.

Oppfinnelsen vedrører en anordning til. mottakelse av ekkoloddpulser, som arbeider under benyttelse av en mottakerforsterker, som er forsynt med tidsavhengig volumstyring (TVC) og/eller automatisk volumstyring (AVC), særlig for anvisning av avstanden til interesserende gjenstander ved hjelp av et stoppet telleverk, under benyttelse av i og for seg kjente grunnkoblinger fra elektroteknikken til pulsamplityde- og -breddefiltrering i løpet av signalbehandlingen mellom mottakerforsterkeren og stoppeanordningen for telleverket.

Uttrykket "TVG" betegner i det etterfølgende tidsavhengig volumstyring,og uttrykket "AVC" betegner automatisk volumstyring, og disse uttrykk er innarbeidet på det foreliggende område til å betegne visse vanlige koblinger på-mottakersiden for å utlikne dempningen av lydenergien under lydens forplantning i vannet. Ved TVC blir inngangsforsterkningen forandret tidsavhengig, slik at den logaritmiske reduksjon for- det tidsmessige forløp til lydenergiens dempning i vannet blir

akkurat utliknet. Ved AVC blir den mottatte ekkospenning regulert til en, tidsmessig konstant amplitydeverdi for den viderebehandles, uten at det tas hensyn til de fysikalske forhold.'

Telleverk tilhører den gruppe av anvisningsapparater som til enhver tid bare kan bringe til anvisning en måle-størrelse, i motsetning for eksempel til skrivende måleapparater, som er i stand til å bringe til anvisning de måle-verdier med forskjellig størrelse som opptrer innenfor en enkelt måleperiode i tidsmessig rekkefølge etter hverandre i praktisk talt vilkårlig antall. Foreligger derfor, som det ved ekkolodding regelmessig, er tilfelle,, en tidsmessig etter hverandre følgende rekke ekko-mottakerspenninger innenfor et loddeforløp, går det derfor an å utforme anordningen slik at telleverket ved hver måling utløses bare av et av de mer eller mindre flertallige.ekkosignaler som kommer inn i løpet av måleperioden, hvilket stammer fra den til enhver tid aktuelle reflekterende gjenstand. Ved den vertikale ekkolodding i vann vil dette være det regelmessige ekko som stammer fra havbunnen. I andre tilfelle kan man imidlertid også ønske å undertrykke bunnekkoet og å bringe frem de eventuelt innkommende ekko fra fisker som svømmer over bunnen eller fra andre legemer som flyter i vannet. Ved benyttelse av telleverk eller andre måleapparater som- innstiller seg på en bestemt måleverdi kommer det derfor an på å utforme mo.ttakeranordningen så selektivt, at telleverket til enhver tid bare utløses av ett av eventuelt en hel gruppe ekkosignaler.

Så vel ved vertikal lodding som ved horisontal lodding opptrer ved siden av ekkoene fra havbunnen og eventuelle interesserende legemer som flyter mellom havbunnen og over-flaten tallrike mer eller mindre sterke forstyrrelsespulser, og til og med forstyrrelsesekko fra ikke interesserende reflekterende gjenstander, som danner et mer eller mindre vedvarende forstyrrélsesnivå, hvis tidsmessige forløp kan anta forskjellige former avhengig av de foreliggende forhold.

Fra disse f orstyrrelsesekko skiller nytteekkoene, det . vil

si bunnekkoet og ekkoene fra eventuelle interesserende flytelegemer, seg for det første ved sin amplityde. Det er derfor vanlig å skille nytteekkoene fra forstyrrelses-ekkoene, særlig de f orstyrrelsesekkoejne som ligger i det alminnelige forstyrrélsesnivå, ved hjelp av et amplitydefilter med en fast eller foranderlig utløse terskel. En slik amplityde filtre ring er likevel -utilfredsstillende eller upå-litelig når det foreligger ekkosignaler som stammer fra forskjellige avstander og som overstiger det alminnelige forstyrrelse sni vå vesentlig, og den svikter fullstendig når det ekkosignal som tilhører det interesserende objekt oppviser en mindre amplityde enn det tidligere inntreffende ekko fra et ikke interesserende objekt. Er avstanden til et .slikt forstyrrelse sob jekt kjent, kan man forhindre dets anvisning ved å.avblende dets a.vstandsområde. For dette formål har man benyttet innstillbare tidsblendere.

Et ytterligere viktig trekk for å skjelne nytteekkoet er dets varighet, som kan avledes fra sendepulsens varighet. Det er kjent å benytte et pulsbreddefilter for å utnytte denne erkjennelse, hvilket bare slipper igjennom til anvisning slike mottakersignaler, hvis varighet er lik eller større enn varigheten av sendepulsen. En slik pulsbreddefiltrering er imidlertid bare egnet til å undertrykke forstyrrelsespulser som er vesentlig kortere enn varigheten av sendepulsen. En slik pulsbreddefiltrering blir benyttet i tillegg til ampli-tydefiltreringen. Som det fremgår av en betraktning i fig.

2, hvori et karakteristisk forløp av mottakerspenningen ved et vertikal-ekkolodd er fremstilt,er pulsvarigheten til en og samme ekkopuls sterkt avhengig av høyden på amplityde-terskelen til det benyttete amplitydefilter og pulsbredae-filtrering synes ved antakelse av en bestemt amplitydeterskel å være nyttig til skilling- bare når denne amplitydeterskel ■ ligger tett over det alminnelige forstyrrélsesnivå, ■ hvor forstyrrelse stoppen har kort varighet i området for den inn-stilte terskel leilighetsvis kan rage opp over denne amplitydeterskel.

Oppfinnelsen går nå ut fra den målsetning å benytte pulsbreddens avhengighet av mottakeramplityden til skilling av ekkoer fra forskjellige objekter. Viktig for benyttelsen av en slik fremgangsmåte er den kjensgjerning, at ekkopulsene fra alle mulige reflekterende objekter begynner regelmessig med en bratt og høy begynnelsesflanke,. for deretter å falle av mer eller mindre hurtig, men alltid mindre bratt enn begynnelsesflanken. Når man går ut fra denne betraktning, må derfor ved pulslengdefiltrering ulikt høye amplitydeterskier komme til anvendelse for den stigende forflanke og. for den synkende bakflanke.

Den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved en kombinasjon av i og for seg kjente grunnkoblinger fra elektroteknikken :til pulsamplityde- og -breddefiltrering i løpet av signalbehandlingen mellom mottakerforsterkeren og stoppeanordningen for telleverket, karakterisert ved en kombinasjon av i og for seg kjente amplitydefilterkoblinger til et såkalt trapespulsfilter, bestående av et spenningsstyrt kipptrinn (Schmitt-trigger), som styres av likerette te, mottatte signaler fra mottakerforsterkeren, og hvis utløserterskel ligger høyere enn dets utkoblingsterskel, med etterkoblet lavpass-filter, ved hvilket den fallende flanke i en puls kan omformes fra et relativt flatt forløp til.et relativt steilt forløp etter at nullyden er avsluttet i en vilkårlig loddeperiode, samt ved et amplitydefilter (Schmitt-trigger) som er koblet etter lavpassfilteret og som innvirker på telleverkets stoppeånordning.

Ved hjelp av i og for seg kjente grunnkoblinger har

man ifølge oppfinnelsen bygget opp en filterkobling som er spesielt tilpasset problemene med de mottatte pulser ved ekkolodding og som heri er kalt "trapespulsfilter".

Ved et slikt amplitydefilte r lar det seg for anvisningen avlede pulser, hvis varighet stadig er karakteristisk for arten av de reflekterende objekter. Særlig lar en klar skjelning mellom bunnekko og ekko fra flytelegemer som ligger over bunnen seg oppnå-ved en slik amplitydefiltrering.

Det er et kjent faktum at ekko fra flytelegemer i vann vanligvis er korte, mens bunnekkoet har en vesentlig større lengde. Ekkoene fra flytelegemer som fisker eller luftblærer tilsvarer i sin lengde omtrent lengden av den utsendte lyd-puls. Bunnekkoet er derimot alltid betraktelig lenger enn det utsendte lydsignal. Dette kan føres tilbake på at lyden ikke blir utstrålt som en enkelt, skarpt.rettet stråle, men I form av en lydkjegle og at følgelig en .med dybden til-, takende stor flate av den reflekterende undergrunn er implisert ved dannelsen av ekkopulseh... Ekkoandelen fra lydkjeglens kjerne til det loddrett under senderen, liggende reflekterende bunnområde inntreffer først .og har størst amplityde, slik at den é-r ansvarlig for. dannelsen av .bunnekkoets startflankej mens -ekkoene fra de øvrige områder med avstand fra lydk jegle.soneh inntreffer, senere etter hverandre på grunn av den tiltakende større løpevei og oppviser en med avstanden fra lydkjegle sonen .avtakende amplityde; Følgelig dannes ved refleksjon av sendepulsen fra havbunnen et stort sett trapesformet forløp av ekkopulseh med avfallende amplityde fra startflanken til bakflanken. Denne trapes-puls' bredde er* som det uten videre turde, fremgå, avhengig av størrelsen av refleksjonsflaten og; fremstiller derfor et kjennemerke for utbredelsen av det reflekterende ohjekt. Benyttelsen av et amplitydefilter med høy utløseterskel og lavere utkoblingsterskel danner dermed et brukbart hjelpe-middel til pålitelig avledning av anvisningspulser-med forskjellig varighet, tilordnet arten" av . det reflekterende ob jekt, slik at en virksom atskillelse av slike trapesformige<:> ekko-pulser lar seg gjennomføre i forbindelse med et slikt amplitydefilter ved tilsvarende pulslengdeseleksjon; ;Trapespulsfilteret kan fortrinnsvis bestå av en Schmitt-trigger med tilsvarende forskjellige utløse- dg utkobllngs-terskler med et -etterfølgende, pulslengde f ilter av kjent utførelse, for eksempel med et pulslengdefilte r av et lavpass- eller intergrerende -nettverk. ' Prinsipielt kan anordningen ifølge oppfinnelsen.tjene til utfiltrering av trapespulser med både kort og'lang varighet. ■ Særlig'betydning har oppfinnelsen for utfiltreringen av. lange bunnekkoer ved den vertikale .ekkolodding med anvisning av havdybden ved hjelp av et telleverk.... ;I -den medfølgende tegning er oppfinnelsen anskuelig-gjort ved hjelp av et utf ørelsesekseinpel. - ;Fig/ 1 viser koblirigsskjemaet for et vertlkal-ekkolodd ;for digitalmåling av havdybden. ;Fig. 2 viser et pulsdiagram til forklaring av. virknings-.måten for anordningen i fig. 1. ;Den i fig. 1 fremstilte ekkoloddanordning består vesentlig av en undervanns-lydsender 1 til utsendelse av rettete sendepulser S, som er tilkoblet en pulsgenerator 2, dessuten en undervanns-lydmottaker 3 for de fra loddeområdet tilbake-vendende ekkoer E med en tilkoblet forsterker 4, et kombinert amplityde- og pulslengdefilter 5, i det følgende kalt trapespulsfilter, .ytterligere en koblingsanordning 6 til blokkering av nullyd og et anvisningsapparat 7 som tjener som løpetids-teller for anvisning av havdybden. Mellom trapespulsfilteret 5 og anordningen 6 for blokkering av nullyd kan ytterligere et amplitydefilter, fortrinnsvis i form av en andre Schmitt-trigger 8 være innkoblet. Endelig er det anordnet en omkobler 19 til omkobling av pulslengdefilterets tidskonstant. ;De av undervanns-lydsenderen 1 utstrålte sendepulser S har stort sett firkantform med den forutbestemte varigheff . ;Den etter lydutsendelsen opptredende mottakerspenning bak forsterkeren 4 har et forløp så som den for eksempel er fremstilt i fig. 2 som spenning e i avhengighet av løpetiden t eller avstanden r.- Dette spenningsforløp består regelmessig av et- første såkalt nullydområde 6 a med mer eller mindre monotont synkende mottakeramplityde eE„ t-og et etterfølgende område ' C-^, hvori en stort sett konstant f orstyrre1sesnivå-amplityde e^ er overlagret av spenningspulser E-^, Eg og E^ som. overrager.dette forstyrrélsesnivå ulikt mye. Disse spenningspulser blir, såfremt de ikke er frembrakt av elek-triske forstyrrelser, frembrakt ved refleksjon av sendepulsen fra forskjelligartete, og i forskjellige avstander fra senderen liggende reflekterende objekter i vannet. Såvel amplityden som også formen til disse ekkoer er karakteristisk for arten av det reflekterende objekt. I det gjengitte eksempel tilsvarer ekkopulséne E-^ for eksempel ekkoet til en mer eller mindre stor fiskeansamling ved vanndybden r^, ekkopulsen Eg ekkoet fra et flytelegeme av begrenset utstrekning i vanndybden rg, for eksempel ekkoet fra grunnlinen til et fiske-garn og ekkopulsen ekkoet fra havbunnen i dybden Ty ;I det foreliggende eksempel.er det antatt, at det digitalt arbeidende anvisningsapparat 7 skal bringes til å anvise ved hjelp av ekkoloddingen havdybden iy Det foreligger derfor den oppgave, ved siden av forstyrrelsesspenningene eQ fra nullydområdet og, eb fra forstyrrelseshivå-områdetT^, også å undertrykke .ekkoene og Eg fra de ^reflekterende objekter mellom lydsenderen og havbunnen, slik at anvisningsapparatet 7 ikke utløses av disse f orstyr.relsesspenninger. Det skal dessuten bemerkes, at det i den forangående fremstilling av spenningsforløpet e = f (t) er stilltiende forutsatt, at forsterkeren 4 som ved ekkolodd vanligvis arbeider med en -TVC-og/eller AVC-regulerlng., med hvilken for-sterkningsgraden blir øket slik i avhengighet av løpetiden at ;den reduksjon av mottakeramplityden som ér avhengig av løpe-tiden eller avstanden fra. senderen blir utliknet. ;Grunnbreddene^tT-^j^g til .ekkoene E^ og Eg tilsvarer stort sett bredden eller varighe ten^til' sendepulsen S , da de tilhø.rende reflekterende objekter har en. forholdsvis liten utstrekning mens bunnekkoets E^ grunnbredde"TT^ er flere ganger ;større enn bredden eller varigheten {-tii sende pulsene. Alle tre ékkopulser E1, Eg og E^ har stort sett trapesform med bratt begynne Ises f 1-ahke , høy ^begynnelsesamplityde og slut tampli tyde som faller mer eller mindre sterkt av mot bakflanken. ;For å omfatte slike trapespulsers totale bredde, må mottakeranordningen arbeide med en terskel m.som også blir ;. overraget av trapespulsenés lave bakflanke. Denne amplitydeterskel.m ligger likeyel så tett over forstyrrelsesnivået e^, at det er nyttig å tilordne -den lave : terskel m en. høyere terskel n, hvormed, alle ékkopulser som ligger under den høye terskel n-,- i det foreliggende tilfelle ekkopulsen E-^, blir undertrykket. Deretter blir da bare en ytterligere atskillelse.mellom de ékkopulser som overrager den høye terskel n, i det foreliggende tilfelle en atskillelse mellom ekkopulsene E2 og Ey nødvendig. Da ekkopulsenes ;begynnelsesflanke vanligvis er meget bratt, og ekkopulsen i begynnelsen også når.sin maksimalverdi, er trapespulsfilterét 5 slik utformet, at det blir startet av ekkopulsenes begynnelsesflanke ved overskridelsen av den høye terskel n. For puls-lengden er derimot pulsamplitydens fall under den lave terskel ;m utslagsgivende. Derfor er trapespulsfilterét 5 ytterligere ;siik utformet, at det ikke kobles ut allerede ved at den høye ;terskel n underskrides igjen, men først ved at den lave terskel m underskrides. På denne måte blir den totale pulsvarighet mellom pulsens begynnelses-flanke og bakf lanke oppdaget av trapespulsfilterét 5. I dette filteret er det for gjennom-føringen av denne funksjon anordnet en pulsomformer i form ;av en Schmitt-trigger 9, som på i og for seg kjent måte er beheftet med- stor hysterese, idet dens inngangs- og utgangs-terskel er vesentlig forskjellig fra hverandre. ;Mottakerspenningen ea o i nullyd-områdefT" ahar likeledes grunnformen av et trapes med bratt begynnelsesflanke og mot enden jevnt avtagende amplityde og ville derfor bli vurdert som ékkopulsene Eg og E., av trapespulsfilterét 5 og eventuelt brakt til anvisning. Da i det foreliggende tilfelle bare bunnekkoene E^ skal bringes til-anvisning og forøvrig null-lyden alltid er uinteressant, er koblingen utformet med nullyd-blokke ring 6. Yed hjelp av denne' blir tellekoblingen til vurdering av målingen slik påvirket at den ikke utløses av nullyd, hvilket vil bli beskrevet nærmere i det følgende. ;På utgangen til Schmitt-triggeren 9 oppstår dermed ved den beskrevne pulsomforming av ékkopulsene Eg og E^ resul-terende firkantpulser Cg o'g c^. Disse firkantpulser blir for pulslengdebestemmelse ført til et lavpass 10 i trapespulsfilterét 5. På utgangen av dette lavpass eller på trapespulsfilterét kunne man da vente signaler som tilsvarer dg og d^. Man forsyner imidlertid den' nevnte lavpass hensiktsmessig med en liten utlade-tidskonstant og dermed oppstår på utgangen i stedet for pulsene dg og d^ med symmetrisk oppgang og nedgang pulsene fg og f^ med bratt bakflanke. Disse pulser føres til den etterkoblete, som pulsomformer utformete Schmitt-trigger 8 som kan være utformet slik som pulsomformeren 9> men som ikke må ha en stor hysterese som denne, men i stedet kan arbeide med en enkelt amplitydeterskel p. På denne Schmitt-triggers 8 utgang finnes det. da bare igjen en firkantpuls c^' som er avledet av ekkopulsen E^, da pulsen fg som stammer fra ekkopulsen Eg ikke lenger når terskelen p. Denne virkning kan føres.tilbake på at det foregår en integrasjon i lavpass 10r hvorved spenningen stiger etter hvert, slik at en større sluttspenning påløper med pulsen o^ med lenger varighet enn med den kortvarige puls Cg. ;Anvisningsapparatet 7 består av det egentlige telleverk 11, som i løpet av den lydløpetid som skal måles, det vil si mellom utsendingen.av sendepulsen S og mottakelsen av ekkopulsen E-j (gj), det vil igjen, si i løpet av tidsrommet^, blir tilkoblet tellepulser fra en taktgenerator 12 over en port 13, slik at ved slutten av tidsrommet 6 de tidstellepulser z som er avgitt av taktgeheratoren i.løpet av intervallet blir telt og brakt til anvisning. Blir disse tidstellepulser avgitt i en tidsavstand, innenfor hvilken lyden i vannet tilbakelegger en strekning på 2 ganger 10 cm,, blir vanndybden r^ brakt til anvisning av telleverket 11 med en nøyaktighet på .10 cm. Den tidsfeil * L' ^ som opptrer ved omformingen av pulsen f2 ligger innenfor måletoleransene. Av en flip-flop 14 blir porten 13 åpnet i løpet av tidsrommet'^-. Por dette formål blir flip-flopen 14 koblet på tidspunktet t av pulsgeneratoren 2 over en ledning 15 og brakt i en tilstand, hvori det' over flip-flopens .14 utgang på porten 13 ligger en pulsspenning h som åpner porten. Denne spenning blir bestående inntil tidspunkt t^, da den av ekkopulsen E^ avledete firkantpuls g^ når. flip-flopen 14 fra Schmitt-triggerens 8 utgang over nullyd-blokkeringen 6 og ledningen 15-Den foran nevnte nullyd-blokkering 6 arbeider på følgende måte: I nullyd-området opptrer på trapespulsfilterets 5 utgang, som angitt ovenfor, en nullyd-puls e a, som i lavpass 10 blir omformet til en puls■f a og opptrer på Schmitt-triggerens 8 utgang som firkantpuls g a .. Denne firkantpuls g a føres, liksom den av ekkopulsen E^ avledete puls g.^, til nullyd-bl okke ringen 6. Denne nullyd-blokkering blir nå dessuten på tidspunktet t styrt av den over styreledningen 15 til anvisningsapparatet 7 førte startpuls for- telleverket over en ledning 16. Den styrte nullydblokkering er slik utformet at den slipper igjennom pulser som kommer fra Schmitt-triggeren 8 til anvisningsapparatet 7, mens nullyd-området blir undertrykket. Sendepulsen S, henholdsvis den samtidig utgående styrepruls fra pulsgeneratoren 2, setter for det første utgangsspenning i til en JK-flip-flop 17 på null. Pørst ved underskrideIse av terskelen m ved enden av nullyd-området</>£T blir utgangen til JK-flip-flopen 17, som samtidig blir styrt fra pulsgeneratoren 2 og fra Schmitt-triggerens 8 utgang, omkoblet, slik at på flip^ flopens 17 utgang nå i stedet står pulsspenningen i med L-signal. Ved hjelp av denne pulsspenning blir en ytterligere flip-flop 18 anstyrt, hvormed anvisningsapparatets 7 inngangs-flip-flop 14 blir omkoblet, straks pulsen g^ fra Schmitt-triggeren 8 kommer i tillegg til pulsen i.

Por å danne pulsene f2 og f^ med bratt bakflanke i lavpass 10, er det anordnet en omkobler 19 for tidskonstant til denne lavpass 10. Denne omkobling skjer avhengig av stillingen til JK-flip-flopen 17. Omkoblingen til en mindre tidskonstant ved hjelp av omkobleren 19 skjer når flip-flopen 17 etter av-slutning av nullyden ved kobling av Sehmitt-triggerens 8 utgang på null, antar 1-potensial på utgangen. P"or ikke å minke opp-iadnihgstidskonstanten i løpet, av varigheten av en ekkopuls, blir imidlertid tidskonstanten for varigheten av et ekko.igjen koblet'tilbake på "stor". Denne betingelse, blir oppfylt ved •dannelsen av OG-betingelsen av de to signaler fra flip-flopen 17" og Schmitt-triggeren 8 over ledningen 15 i omkobleren 19. Veu enden av nullyd-området /ZT blir følgelig, lavpass. 10 omkoblet fra store til mindre utladnin<g>sti-dskonstaht er, mens oppladnings-tidskonstanten stadig er like stor.

OG-betingelsen for dlodeportens 20 inngang betyr at JK-flip-flopens 17 utgang og Schmitt-triggerens 9 utgang, som ved hjelp av et kobllngsélement 23 er fasedreiet 180°, begge er positive foråt en i kollektorkretsen liggende motstand 22 skal bli koblet parallelt med lavpass 10 over eri transistor 21 og utladningstidskonstanten dermed blir gjort mindre. Oppladnings-tidskonstanten blir derimot ikke påvirket fordi OG-betingelsen på diodeporten 20 ikke er oppfylt i Schmitt-triggerens 9 stilling L.

/ Innenfor rammen av. oppfinnelsen er mange modifikasjoner og andre utførelser-mulige. Særlig lar anordningen seg lett forandre med i og for seg kjente midlerj slik at ikke pulser med lang men i stedet med kortere varighet kommer til anvisning i telleren, eller slik at begge pulser blir ført til forskjellige anvisnlngsanordhinger, for eksempel atskilte telle-<y>erk, over atskilte kanaler, slik at så vel de lange som også de korte ekko blir anvist..

Claims (4)

1. Anordning til mottakelse av ekkoloddpulser, som arbeider under benyttelse av en mottakerforsterker, som er forsynt med tidsavhengig volumstyring (TVC) og/eller automatisk volumstyring (AVC), særlig for anvisning'av avstanden til interesserende gjenstander ved hjelp av et stoppet telleverk, under benyttelse av i og for seg kjente grunnkoblinger fra elektroteknikken til pulsamplityde- og -breddefiltrering i løpet av signalbehandlingen mellom mottakerforsterkeren og stoppeanordningen for telleverket, karakterisert ved en kombinasjon av i og for seg kjente amplityde-filterkoblinger til et såkalt trapespulsfilter (5), bestående av et spenningsstyrt kipptrinn (Schmitt-trigger 9), som styres av likerette te, mottatte signaler (e) fra mottakerforsterkeren (4), og hvis utløseterskel (n) ligger høyere enn dets utkoblingsterskel (m), med etterkoblet lav-passfilter (10), ved hvilket den fallende flanke i en puls kan omformes fra et relativt flatt forløpt til et relativt steilt forløp etter at nullyden er avsluttet i en vilkårlig loddeperiode, samt ved et amplitydefilter (Schmitt-trigger 8) som er koblet etter lavpassfilteret (10) og som innvirker på telleverkets (11) stoppeanordning.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at lavpassfilteret (10) under forløpet av pulsens fallendeflanker blir omkoblet til å få en liten utladningstidskonstant ved hjelp av en omkobler (19)-

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at utladningstidskonstanten blir bestemt av en parallellmotstand (22) i serie med en valgvis ledende eller ikke-ledende koblet transistor (21).

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at transistoren (21) blir gjort ledende straks en JK-flip-flop (17) etter avslutningen av null-lyden får signal (L) på sin utgang, og det dessuten samtidig ikke blir sluppet gjennom noe ekko fra trapespulsfilterét (5).