NO155741B

NO155741B - Anordning ved oppblaasbare tetninger.

Info

Publication number: NO155741B
Application number: NO801032A
Authority: NO
Inventors: Bruno J M De Sivry; Daniel Josien
Original assignee: Petroles Cie Francaise
Priority date: 1979-04-11
Filing date: 1980-04-10
Publication date: 1987-02-09
Also published as: CA1145374A; DE3014013A1; JPS6039910B2; NL8002100A; NL176097B; FR2454029B1; AU522391B2; NO801032L; ES490418A0; GB2047356B; DE3014013C2; JPS5673265A; BR8002250A; FR2454029A1; ES8101964A1; NO155741C; NL176097C; US4305591A; GB2047356A; AU5721180A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en oppblåsbar tetning som er beregnet for anvendelse på en lekkasjetett måte på en vegg nær hvilken den er anordnet.

I sin mest alminnelige anvendelse er en tetning av denne type beregnet på å tette en linje eller en overflate som er felles for to konstruksjoner som er i kontakt med hverandre, idet selve tetningen således danner linjen eller flaten. En tetning som er anordnet på denne måte, må være istand til å tåle trykkdifferanser opptil en hvilken som helst ønsket størrelse som foreligger på den ene eller den annen side av linjen eller flaten med kontakt, idet disse differanser er spesielt merkbare i det tilfellet hvor der er et meget høyt vakuum på en side av tetningen.

En annen anvendelse av en slik tetning kan medføre grep på en lekkasjetett måte av en sylindrisk konstruksjon, såsom f.eks. et rør eller en stang med tilnærmet sirkulært tverrsnitt. Spesielt, hvis en slik konstruksjon er ført gjennom et lukket kammer avgrenset av lekkasjetette skille-vegger, vil to slike tetninger som hver er anordnet slik at den blokkerer den tilsvarende åpning i veggen av kammeret og påført mot konstruksjonen, gjøre det mulig å sikre lekkasjetetthet for kammeret. Ennå mer spesielt er det således mulig å sikre lekkasjetetthet for et vakuum som hersker inne i et sveisekammer, når kammeret helt omgir skjøten mellom to rør-formede konstruksjoner som skal forbindes med hverandre ved sveising, f.eks. to seksjoner av en undervannsrørledning for petroleumsprodukter, under utlegging av denne, idet den an-vendte skjøteprosess er elektronstrålesveising langs det tilnærmet sirkulære spor for skjøten mellom de to rørformede konstruksjoner. En annen anvendelse kan medføre tetning av et kammer, inne i hvilket der hersker et visst trykk som er større enn atmosfæretrykket.

En av de vanskeligheter som det er vanlig å støte på

i tilfeller av denne art, ligger i det faktum at konstruk-sjonene benyttes direkte fra kjeleverkstedet og de uunngåelige overflateruheter og ujevnheter gjør det således umulig å an-vende konvensjonelle typer av tetninger. Der er en annen vanskelighet i det ovennevnte tilfelle med utlegging av rør-ledning,og denne består i at det etter sveisingen av en ytter-

ligere seksjon til den frie ende av rørledningen som legges ned, er det nødvendig å senke den neddykkede del av rørled-ningen en bestemt lengde som inkluderer den ytterligere seksjon som er blitt skjøtt på, for å skjøte på en ytterligere seksjon på rørledningen. Alle forholdsregler har vært tatt for å unngå noen fare for å skade de innretninger som foreligger, særlig innstillings- og sveiseutstyret som alltid er følsomt og skjørt. Det er av denne grunn at tetninger som er anordnet ved åpningen av kammeret for konstruksjonen som går gjennom sveisekammeret, må være istand til å frembringe et fritt rom rundt den gjennomførte konstruksjon, idet diameteren av dette rom må kunne nå en største verdi på omkring det dobbelte av diameteren av selve konstruksjonen.

Med de oppblåsbare tetninger som er kjent på det nåværende tidspunkt, er det umulig samtidig å oppnå en god lekkasjetetthet i den virksomme posisjon av tetningene og å anordne en stor klaring i den tilbaketrukne uvirksomme posisjon .

I samsvar med oppfinnelsen er der skaffet til veie en oppblåsbar tetning, omfattende en virksom del som, når den utsettes for et oppblåsingstrykk, anbringes i en virksom posisjon hvor den virksomme del er i bruk, trykket på en lekkasjetett måte mot en vegg, og som, når den utsettes for et tilbaketrekningsvakuum, anbringes i en tilbaketrukket, uvirksom posisjon borte fra veggen, hvor den virksomme del omfatter et sammensatt materiale som inneholder minst ett elastisk materiale, hvormed er inkorporert minst ett utstyr bestående av et nett av brede og deformerbare masker av fibre med liten strekkbarhet, idet den oppblåsbare tetning er kjennetegnet ved at fibrene er sammenføyet ved maskenes toppunkter og hvor maskene er anordnet og orientert i forhold til den virksomme og den uvirksomme posisjon slik at, grunnet maskenes avlange form, den virksomme del er i stand til å tåle utvendige differensialtrykk når den virksomme del befinner seg i den virksomme posisjon, og hvor den i tillegg får en tilstrekkelig elastisitet til å kunne innta den tilbaketrukne, uvirksomme posisjon.

Uttrykket "brede og deformerbare masker" skal for-stås i betydning av masker som er temmelig romslige slik at deres form kan forandres fullstendig, særlig ved å strekke vekselvis i den ene eller annen av to innbyrdes vinkelrette retninger.

I mangel av et oppblåsningstrykk og et sammentrek-ningsvakuum er hvilestillingen eller den avspente posisjon som inntas av den virksomme del av den oppblåsbare tetning, fortrinnsvis meget nær den virksomme posisjon eller i det minste nærmere denne virksomme posisjon enn den sammentrukne uvirksomme posisjon. Dette trekk er viktig for oppnåelsen av god lekkasjetetthet på grunn av at den virksomme del av den oppblåsbare tetning da kan være avstivet men i virkeligheten udeformert i den virksomme posisjon. I det spesielle tilfellet med en oppblåsbar tetning som omgir en sylindrisk vegg kan således unngås dannelsen av folder i den virksomme del av den oppblåsbare tetning når den er i sin avspente posisjon.

På en fordelaktig måte omfatter nevnte tetning en stiv del som fortrinnsvis i bruk er parallell med veggen og er forenet med den virksomme del for å lukke den virksomme del i området overfor veggen og sammen med denne avgrenser et hermetisk tettet kammer. Et bestemt trykk som er større enn atmosfæretrykket, eller et bestemt vakuum eller underatmosfær-isk trykk frembringes i nevnte kammer og det er også mulig å bringe det indre av nevnte kammer til direkte forbindelse med atmosfæren. Det første tilfellet representerer nevnte virksomme posisjon av tetningen, det annet tilfelle representerer nevnte sammentrukne, uvirksomme posisjon og det tredje tilfelle representerer nevnte hvilestilling av tetningen.

Den nevnte virksomme del av tetningen er laget av et materiale som er både fleksibelt og sterkt, f.eks. en elastomer gummi, som gjør det mulig å sikre lekkasjetetthet for tetningen i kontakt med en ru overflate på en konstruksjon, ved tilpasning til ujevnhetene i denne overflate, og som gjør det mulig for den virksomme del av tetningen å innta den ønskede uvirksomme posisjon. På grunn av formen av nevnte tetning må elastisiteten av den virksomme del av tetningen være anisotropisk og forskjellig. I tilfellet av en tetning med form av et omdreiningslegeme må denne elastisitet fortrinnsvis bare tilsynelatende være i omkretsretningen og må øke fra omkretsen mot senter. Den må i virkeligheten være null i den radiale retning. På denne måte kan den virksomme del av tetningen best tåle oppblåsningstrykket som tetningen utsettes for i sin virksomme stilling og kan tåle de påkjen-ninger som den virksomme del utsettes for når et redusert trykk eller vakuum frembringes inne i tetningen for å bringe den til dens sammentrukne, uvirksomme posisjon. Da imidlertid materialer av typen elastomer gummi ikke har egnede mekaniske egenskaper i denne henseende, anvendes et sammensatt materiale som beskrevet ovenfor, for å danne den virksomme del av tetningen. Det nevnte materiale omfatter fortrinnsvis et antall på hverandre anbragte lag av en elastomer med innskutte nett eller tekstiler laget av sterke fibre med liten strekkbarhet, idet nevnte nett eller tekstiler har en viss geometrisk deformerbarhet i sine masker som danner materialet, hvilket gjør det mulig å sikre den mekaniske styrke i den virksomme del av tetningen under de betingelser som er nevnt . ovenfor, uten at fibrene som danner maskene i nettet, må gjen-nomgå noen forlengelse i seg selv.

Lagene av elastomert materiale kan være laget av naturgummi eller av et hvilket som helst egnet materiale såsom nitrilgummi, polykloroprengummi, butylgummi, klorsulfon-ert polyethylen eller lignende. Nettet eller tekstilmaterialet som er innskutt mellom to vilkårlige lag kan være knyttet sammen med knuter av typen "båtmannsknop" eller like gjerne være av tvunnedeeller sammenvevede multippelfibre. Disse fibre kan f.eks. være naturfibre, syntetiske fibre, stålfibre eller lignende. I toppen av maskene kan fibrene være knyttet eller skjøtt sammen ved hjelp av andre midler, såsom en sveis. Det sammensatte utstyr vulkaniseres til sist i former i en autoklav, og da ved en temperatur som gir en god utnyttelse av egenskapene for de forskjellige bestand-deler som inngår i det utstyr som er sammensatt på denne måte, under arbeidsbetingelser som tilsvarer de to ekstreme posisjoner av tetningen, nemlig den virksomme posisjon, hvor det indre av tetningen kan være utsatt for et relativt trykk som f.eks. kan være i størrelsesordenen 1 bar, på den side av veggen i tetningen som er i direkte kontakt med kammeret, i hvilket forefinnes et høyt undertrykk, f.eks. i størrelses-ordenen lo mm Hg, og en tilbaketrukket, uvirksom posisjon, hvori et undertrykk betydelig lavere (mindre) enn det trykk som finnes i kammeret, frembringes inne i tetningen mens det trykk som hersker utenfor tetningen er atmosfæretrykket. Det må vises spesiell omhu når den virksomme del av tetningen forenes med den stive del. Delene forenes fortrinnsvis under anvendelse av gjengede bolter som låses ved hjelp av egnede skiver og muttere. For å hindre eventuell oval form på hullene for boltene gjennom veggen av den nevnte virksomme del av tetningen, kan nettet med maskene erstattes i sonen for nevnte huller med en kraftigere forsterkning som f.eks. kan være laget av nylon, idet forsterkningen forbindes med nevnte nett. Som et rent eksempel og ennskjønt strekkbar-heten for nettet kan nå opp til 140-150%, kan den for forsterkningen i virkeligheten være null. Skjøten mellom nettet og forsterkningen fremstilles under vulkanisering av hele utstyret.

Hullene for boltene gjennom veggen av den virksomme del er fortrinnsvis laget ved stansing eller lokking.

Det må bemerkes at de to deler av tetningen kan forbindes med hverandre ved hjelp av andre egnede organer eller midler, spesielt ved klebing, når bare lekkasjetett-heten av skjøten derved ikke reduseres.

Som et eksempel kan veggen av den virksomme del av tetningen omfatte følgende: Et sentralt lag fremstilt av naturgummi eller en elastomer og med en tykkelse på omkring 7/10 mm, to ytre lag, ett på hver side av den midtre del, med en enhetstykkelse på omkring 14/10 mm, to lag nett med masker hvert anordnet mellom et av de ytre lag og det midtre lag og med en enhetstykkelse på omkring 3 - 4/10 mm, og to forsterkninger i forlengelsen av ovennevnte nett med masker, med tilnærmet samme tykkelse som nevnte nett. Nettene med masker kan være lukket for å danne en kontinuerlig struktur med overlappende endemasker, eller et lukket nett kan være utført fortløpende.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse av utførelser av oppfinnelsen gitt som rene eksempler, med henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et skjematisk perspektivriss av en utførelse av en tetning i samsvar med oppfinnelsen, i sin virksomme stilling, fig. 1a er et skjematisk perspektivriss av tetningen ifølge fig. 1 i sin sammentrukne, uvirksomme stilling, fig. 2 er et skjematisk perspektivriss av en annen utførelse av en tetning i samsvar med oppfinnelsen, fig. 3 er et perspektivriss av den virksomme del av en annen utførelse av en tetning i samsvar med oppfinnelsen, fig. 4 er. et skjematisk vertikalt halvsnitt av den virksomme del av tetningen på fig. 3 i sin virksomme stilling, fig. 5 er et skjematisk vertikalt halvsnitt av den virksomme del av tetningen på fig. 3 i sin sammentrukne, uvirksomme stilling, fig. 6 er et perspektivriss av en del av et utstyr som anvender en utførelse av en tetning i samsvar med oppfinnelsen og for sammenskjøting av to rørformede konstruksjoner ved hjelp av elektronstrålesveising, fig. 7 er et skjematisk delsnitt av et sammensatt materiale i den virksomme del av en utførelse av en tetning i samsvar med oppfinnelsen, nær dens omkretskant, fig. 8 er et skjematisk delsnitt tatt i et plan parallelt med overflaten av den virksomme del av tetningen og viser masker av nettet i det sammensatte materiale i den virksomme del av tetningen i hvilestillingen av sistnevnte, fig. 9 er analog til fig. 8

og viser en del av det samme nett men i den virksomme stilling av den .virksomme del av tetningen, fig. 10 er analog til fig. 8 og 9 og viser en del av det samme nett men i den sammentrukne, uvirksomme stilling av den virksomme del av tetningen, fig. 11 er et vertikalt halvsnitt av en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, hvor veggen av den virksomme del av tetningen er forsterket med et antall oppblåsbare slanger og fig. 12 er et vertikalt halvsnitt av en annen utførelse av oppfinnelsen, hvor veggen av den aktive del av tetningen er forsterket med et antall stive ribber.

Fig. 1 viser en oppblåsbar tetning som omfatter en stiv del 8 og en virksom del som består av en sentral del 1 med form av et bånd og sidevegger 2, 3 ved hjelp av hvilke den midtre, sentrale del er forbundet med den stive del 8.

Den oppblåsbare tetning er vist på fig. 1 i sin virksomme stilling med sin virksomme del trykket over sin sentrale del 1 mot en plan vegg 10. Den sentrale del 1 som er parallell med den plane vegg 10, er forlenget på

hver side ved hjelp av sideveggene 2 og 3 som er forbundet med den stive del 8 ved hjelp av f.eks. bolter som er vist skjematisk ved sine akser 4. Sidestykkene eller sideveg-

gene kan imidlertid være forbundet med den stive del ved hjelp av hvilke som helst andre egnede organer. Den virksomme del 1, 2, 3 er laget av et elastisk materiale med innleirede deformerbare masker som skal beskrives nærmere. Den virksomme del og den stive del av tetningen danner tilsammen et hermetisk lukket kammer som i tilfellet av utførelsen på fig. 1

har en hovedsakelig rettlinjet avlang hovedform. I en modi-fikasjon kan den sentrale del 1 være innvendig forsterket med en stiv plate, etter valg i form av en flat ring som er parallell med veggen 10 og med tetningens stive del 8. Tetningen inkluderer en tilkobling 8a for å sette det inneluk-kede kammer under trykk eller frigi trykk i kammeret. Av hen-syn til forenklet oversikt vil denne tilkobling ikke bli vist på noen av de øvrige figurer. Fig. 1a viser tetningen på

fig. 1,men med sin virksomme del i sin tilbaketrukne, uvirksomme posisjon. I tetningens uvirksomme posisjon forblir den stive del 8 av tetningen uforandret i posisjonen i forhold til veggen 10 men på grunn av det vakuum som er dannet inne i det lukkede kammer avgrenset av tetningen, er den sentrale

del trukket tilbake til en posisjon meget nær den stive del 8 og har således frigjort en bred spalte mellom veggen 10 og tetningens stive del.

Tetningens hvilestilling er ikke vist, siden den sentrale del 1 da inntar en tilnærmet identisk posisjon som den vist på fig. 1, med unntagelse av at delen 1 ikke utøver noe anleggstrykk mot veggen 10; kontakten er derfor ikke fullstendig lekkasjetett.

Fig. 2 viser en utførelse av en tetning som er lik den vist på fig. 1 og la med unntagelse av at i stedet for å være rettlinjet er tetningens generelle form i det vesentlige sirkulær. Den stive del 8 av tetningen er ringformet og befinner seg i et plan parallelt med veggen 10. I denne form kan tetningen f.eks. anvendes til å avgrense et lekkasjetett sirkulært kammer mellom to parallelle vegger 10 og 10a, idet sistnevnte vegg er vist med brutte linjer.

Et fordelaktig karakteristisk trekk ved den ovenfor beskrevne tetning er at veggen såsom veggen 10, mot hvilken tetningen trykkes, kan bevege seg litt i sitt plan om en inn-ledende posisjon, mens den beholder tetningens lekkasjetet-tende egenskaper. Bevegelse av veggen deformerer tetningen som på grunn av fleksibiliteten og elastisiteten av dens virksomme del fortsetter å bli presset fast mot veggen 10. Denne oppførsel av tetningen er særlig markert hvis formen av den sentrale del nærmer seg den for en sirkel som på fig. 2, snarere enn en rektangulær form som på fig. 1 og la.

Fig. 3 viser den virksomme del av en tetning som er beregnet for anvendelse til å gripe på en lekkasjetett måte en sylindrisk konstruksjon såsom f.eks. et rør eller en stang med tilnærmet sirkulært tverrsnitt. Den virksomme del har nærmet form av en spole eller snelle med en sylindrisk sentral del 1 og to tverrgående sidevegger 2 og 3. Disse sidevegger kan ha tilnærmet stumpkjegleformede overflater og f.eks. være innbyrdes symmetriske hvorved de konvekse partier, eller de tilsvarende konkave partier, er rettet mot hverandre .

Den stive del 8 av tetningen på fig. 3 og som er

vist på fig. 4 og 5, skal beskrives nærmere i det følgende, idet denne har en tilnærmet sylindrisk form og omslutter utvendig den virksomme del og er forenet med sistnevnte på en lekkasjetett måte ved hjelp av egnede flenser forsynt med huller som samsvarer med aksene 4 på fig. 3, i hvilke huller bolter er anbragt for å forbinde den virksomme del med den stive del av tetningen, som det skal beskrives nærmere.

Fig. 3 viser også et av nettene som omfattes av det materiale som danner den virksomme del, idet fibrene som danner selve maske- eller rutenettet er betegnet med 5, hvor maskene eller rutene er gitt henvisningstallet 6, og den spisse vinkel i rutenettet er antydet med henvisningstallet 6b.

På omkretsen av den virksomme del er nettet med masker forsterket ved hjelp av en forsterkning 7, hvis mekaniske styrke er større enn den for nettet. Av den måte veggen av den virksomme del i tetningen er utformet på, vil det ses at elastisiteten av sistnevnte er forskjellig i de ulike retninger, at den hovedsakelig forefinnes i omkretsretningen, og at den øker fra omkretsen mot sentrum av de to sidevegger. Elastisiteten er tilnærmet lik null i radial retning.

Fig. 4 viser en tetning som inkluderer den virksomme del vist på fig. 3, i sin virksomme stilling. Således viser figuren den virksomme del av tetningen som omfatter den sentrale del 1 som i dette tilfelle er sylindrisk, og de to sidevegger 2 og 3, idet det hele er sammenhengende. Omkretsen av sideveggene 2, 3 er forbundet med kantflenser 9 på nevnte stive del 8 ved hjelp av bolter (ikke vist) som gri-per inn i åpningen med akser 4. De ringformede motflenser 15 og 16 er anordnet for å forsterke de øvre og nedre lekkasjetette forbindelser mellom den virksomme del av tetningen og den stive del av tetningen.

I sin virksomme posisjon ligger den sentrale del 1 av tetningen fast an mot den tverrgående konstruksjon, veggen 10,under virkningen av et overtrykk frembragt inne i et ringformet rom 13 avgrenset av tetningen, idet overtryk-ket f.eks. kan være i størrelsesordenen 1 bar som tilsvarer et absolutt trykk på omkring 2 bar. Den stive del 8 av tetningen kan f.eks. være festet, eventuelt ved sveising, til en ende av en sylindrisk vegg 14 som er koaksial til den tverrgående vegg 10, og en annen tilsvarende tetning kan være festet til den annen ende av veggen 14 på en identisk måte. Et ringformet kammer 12 som i sideretning er avgrenset mellom veggen 10 og veggen 14 og over og under begrenset mellom de to tetninger, kan danne et sveisekammer som an-gitt ovenfor, innenfor hvilket det er foreslått å danne et meget høyt vakuum f.eks. i størrelsesordenen 10 _ o mm Hg slik at elektronstrålesveising på veggen 10 kan utføres inne i kammeret 12.

Fig. 5 viser tetningen på fig. 4 i sin tilbaketrukne uvirksomme posisjon, hvori profilet av den virksomme del av tetningen er forandret på grunn av frembringelsen av et delvis vakuum inne i rommet 13 og på grunn av den resulterende virkning av atmosfæretrykket på den virksomme del.

Det vil bemerkes at på grunn av elastisiteten i veggen i den virksomme del har det frie rom som holdes klart ved hjelp av tetningen, i sin sammentrukne uvirksomme posisjon, en radial utstrekning som er i samme størrelsesorden som den for den sylindriske konstruksjon. Fig. 6 viser en komplett del av et komplekst utstyr som er beregnet på anvendelse til skjøting av to rørformede seksjoner til hverandre ved sveising, idet seksjonene etter skjøtingen danner den tverrgående konstruksjon nevnt ovenfor, og utstyret benytter to tetninger som beskrevet ovenfor. Apparatet er festet til en nedre rørformet seksjon 17 som skal forbindes med en øvre rørformet seksjon 18. To ende-stykker 19, 20 som hvert har tre armer, er forbundet ved hjelp av tre løftesylindre 21 som hver svinger om to aksler 22 og 23. Utstyret inkluderer et elektronstråle-sveisekammer med en utvendig sylindrisk vegg 14 som er koaksial til de rørformede seksjoner 17, l8,og to endevegger 14a som avgrenser kammeret ved toppen og bunnen. En tetning som beskrevet ovenfor er festet på hver av disse endevegger. Biare den øvre tetning er synlig på fig. 6, særlig dens stive del 8, kantflensen 9 av den stive del og det øvre sidestykke 2 av den virksomme del av tetningen. Et høyt vakuum er frembragt inne i sveisekammeret 12 gjennom rørledninger 24, 25. For enkelhets skyld er tilsvarende rørledninger som mulig-gjør overtrykk og vakuum etter tur inne i det ringformede rom 13 i hver av tetningene, ikke vist. Fig. 7 er et riss av strukturen for et sterkt elastisk tekstilmateriale som beskrevet ovenfor og benyttet for den virksomme del av en hvilken som helst av de ovenfor beskrevne tetninger. Tekstilmaterialet omfatter et sentralt lag 26 f.eks. laget av naturgummi eller en elastomer, og to ytre lag, 27, 28 laget av et analogt materiale. To nett 29, 30 med vide deformerbare masker av fibre med liten strekkbarhet, er innskutt mellom de ovennevnte lag. Forsterknin-gene 31, 32 som er forbundet med nettene 29 hhv. 30- og danner omkretsdelen av sidestykkene for tetning, er også vist. Som allerede forklart, er hullene som fortrinnsvis fås ved stansing, beregnet på å oppta gjengede festebolter antydet med de viste akser 4, idet låsemuttere og bolter er anordnet på toppen av motflensene 15.

Fig. 8, 9 og 10 viser et nett med deformerbare masker som er en del av det tekstilmateriale som danner den virksomme del av tetningen. Nettet er laget av filamenter av fibre 5 som krysser hverandre og danner ruter eller masker 6 med en vinkel 6a eller 6b, idet vinkelen 6b er spiss på

fig. 8 og 9, hvilket svarer til hvilestillingen og den virksomme stilling av den virksomme del av tetningen, mens den tilsvarende vinkel 6a som vist på fig. 10, er en stump vinkel og svarer til den tilbaketrukne uvirksomme stilling av den virksomme del av tetningen. I den virksomme stilling og i hvilestillingen er den korte diagonal av ruten som dannes av hver maske 6, fortrinnsvis orientert i den retning hvori den største deformering av den virksomme del finner sted,

når denne er i sin tilbaketrukne uvirksomme posisjon. Når det gjelder fig. 3, i den sylindriske del 1, blir således den lange diagonal i ruten parallell med aksen for nevnte del.

De ovenfor beskrevne tetninger kan forbedres ved å skyte inn et antall aksialt fordelte, massive hjelpetetnin-ger mellom den virksomme del av den oppblåsbare tetning og veggen av den tverrgående konstruksjon, mot hvilken tetningen skal ligge an, idet hjelpetetningene vulkaniseres sammen med den oppblåsbare tetning eller forenes med sistnevnte ved hjelp av hvilke som helst kjente midler, f.eks. ved klebning. Hjelpetetningene kan være av en hvilken som helst egnet type, såsom f.eks. O-ringtetninger.

Endelig kan to andre modifikasjoner foretas med tetningen på fig. 4/som vist på fig. 11 og 12.

På fig. 11 er de eneste tilføyelser oppblåsbare slanger 33 med et tverrsnitt såsom 34 og er beregnet på å øke anleggskraften for veggen av den virksomme del av tetningen mot veggen av den tverrgående konstruksjon.

For det samme formål kan stive ribber såsom 35 vist på fig. 12, forbindes i de samme punkter.

Disse slanger 33 og ribber 35 kan være festet til veggen av den virksomme del av tetningen ved hjelp av hvilke som helst kjente midler.

Hvis det viser seg nødvendig å redusere ampli-tuden for sammentrekningen av den virksomme del av tetningen, er det mulig å skyte inn mellom den virksomme del og den stive del et tilnærmet plant element som har en hensikts-messig kontur, er parallell med den stive del og er stiv i seg selv. Sistnevnte element kan forbindes med den stive del av tetningen uten på noen som helst måte å skade eller true effektiviteten av den lekkasjetetthet som skaffes av tetningen.

Hvis det videre er ønskelig å være istand til å oppnå en meget hurtig delvis adskillelse mellom veggen, mot hvilken tetningen i sin virksomme posisjon ligger an, og tetningen, kan sistnevnte være utstyrt med organer som gjør det mulig å trekké sammen tetningen meget hurtig, f.eks. ved å anordne et kammer i umiddelbar nærhet og hvori et visst vakuum hersker, og ved å bringe dette kammer til direkte forbindelse med tetningen i det ønskede øyeblikk.

Claims

1. Oppblåsbar tetning, omfattende en virksom del (1,

2, 3) som, når den utsettes for et oppblåsningstrykk, anbringes i en virksom posisjon (fig. 1) hvor den virksomme del (1, 2, 3) er i bruk, trykket på en lekkasjetett måte mot en vegg (10), og som, når den utsettes for et tilbaketrekningsvakuum, anbringes i en tilbaketrukket, uvirksom posisjon (fig. la) borte fra veggen, hvor den virksomme del omfatter et sammensatt materiale som inneholder minst ett elastisk materiale (26, 27, 28), hvormed er inkorporert minst ett utstyr (29, 30) bestående av et av fibre (5) med liten strekkbarhet, nett av brede og deformerbare masker (6), karakterisert ved at fibrene (5) er sammenføyet ved maskenes (6) toppunkter og hvor maskene (6) er anordnet' og orientert i forhold til den virksomme og den uvirksomme posisjon slik at, grunnet maskenes avlange form, den virksomme del er i stand til å tåle utvendige differensialtrykk når den virksomme del befinner seg i den virksomme posisjon, og hvor den i tillegg får en tilstrekkelig elastisitet til å kunne innta den tilbaketrukne, uvirksomme posisjon.

2. Tetning ifølge krav 1, karakterisert ved en stiv del (8) forent med den virksomme del (1, 2, 3) for å lukke denne i et område motsatt veggen (10) og sammen med denne avgrense et hermetisk tett kammer.

3. Tetning ifølge krav 2, karakterisert ved at den virksomme del i området hvor den er forent med den stive del, omfatter en forsterkning (31, 32) med større mekanisk styrke enn utstyret (29, 30).

4. Tetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den virksomme del (1, 2, 3) i fravær av et oppblåsningstrykk og et tilbaketrekningsvakuum inntar en hvilestilling som er meget nær den virksomme stilling (fig. 1).

5. Tetning ifølge krav 1, karakterisert ved at det nevnte sammensatte materiale som danner den virksomme del (1, 2, 3) omfatter et antall på hverandre anordnede lag (26, 27, 28) av en elastomer med stor elastisitet og nett (29, 30) med vide og deformerbare masker laget av fibre med liten strekkbarhet, idet nettene (29, 30) er innskutt mellom lagene (26, 27, 28).

6. Tetning ifølge krav 5, karakterisert ved at fibrene (5) med liten strekkbarhet er knyttet ved toppunktene av maskene (6).

7. Tetning ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte fibre (5) med liten strekkbarhet er sveiset i toppunktene av maskene (6).

8. Tetning ifølge krav 1, karakterisert ved at i den virksomme stilling av den aktive del (1, 2, 3) har de nevnte masker (6) den generelle form av romber hvis korte diagonaler er orientert i retningen hvori den største deformering av den aktive del finner sted, når nevnte aktive del inntar sin tilbaketrukne uvirksomme stilling.

9. Tetning ifølge krav 2, for tetning mot en sylindrisk vegg, karakterisert ved at den stive del (8) er hovedsakelig sylindrisk og er forsynt med to flenser (9) og den aktive del (1, 2, 3) har form av en snelle med en sylindrisk del (1) og to sidevegger (2, 3), hvilke sidevegger er forent med flensene (9) på den stive del.

10. Tetning ifølge krav 9, karakterisert ved at de nevnte masker.i materialet i den aktive del er i form av romber hvis lange diagonaler i den sylindriske del (1) er orientert parallelle med aksen for den sylindriske del i den virksomme stilling av den aktive del.