NO155624B - Nye fosfonometylglycin-derivater og herbicide eller plantevekstregulerende preparater inneholdende slike derivater. - Google Patents

Nye fosfonometylglycin-derivater og herbicide eller plantevekstregulerende preparater inneholdende slike derivater. Download PDF

Info

Publication number
NO155624B
NO155624B NO814149A NO814149A NO155624B NO 155624 B NO155624 B NO 155624B NO 814149 A NO814149 A NO 814149A NO 814149 A NO814149 A NO 814149A NO 155624 B NO155624 B NO 155624B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
plant
plants
phosphonomethylglycine
derivatives
mol
Prior art date
Application number
NO814149A
Other languages
English (en)
Other versions
NO155624C (no
NO814149L (no
Inventor
George Blackmore Large
Original Assignee
Stauffer Chemical Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US06/212,921 external-priority patent/US4315765A/en
Publication of NO814149L publication Critical patent/NO814149L/no
Priority claimed from US06/324,283 external-priority patent/US4384880A/en
Priority claimed from US06/324,284 external-priority patent/US4376644A/en
Application filed by Stauffer Chemical Co filed Critical Stauffer Chemical Co
Publication of NO155624B publication Critical patent/NO155624B/no
Publication of NO155624C publication Critical patent/NO155624C/no

Links

Landscapes

  • Agricultural Chemicals And Associated Chemicals (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår nye fosfonometylglycin-derivater
og herbicide eller plantevekstregulerende preparater inneholdende slike derivater. Oppfinnelsen vedrører således midler for den kjemiske behandling av planter med sikte på
å forandre deres naturlige vekst eller utvikling for det for-
mål å fremme forskjellige agrikulturelle eller hortikulturelle trekk hos plantene, og også å bekjempe uønsket vegetasjon. Oppfinnelsen er angitt i kravene, og det vises til disse.
Det er velkjent blant fagfolk på det agrikulturelle og hortikulturelle område at forskjellige trekk ved plantevekst kan modifiseres eller reguleres for oppnåelse av en rekke gunstige virkninger.
Eksempelvis kan visse behandlingstyper frembringe bladfall hos en plante på en gunstig måte, dvs. inhibere ytterligere bladvekst og samtidig tillate ytterligere utvikling av de produktive plantedeler. De produktive deler viser da en ekstra vekst, og de senere innhøstningsoperasjoner lettest. Defolianter (midler som bevirker bladfall) anvendes særlig fordelaktig for lin-, bomull- og bønneavlinger, samt andre avlinger av lignende natur. Skjønt bladfall resulterer i at bladene drepes, dreier det seg her ikke i og for seg om en herbicid virkning, da planten forøvrig er ubeskadiget. Dreping av den behandlede plante er i virkeligheten uønsket når bladfall tilstrebes, da bladene fortsatt vil bli hengende på en død plante.
En annen virkning som oppvises av plantevekstregulerende midler er en generell hemning av planteveksten. Denne virkning oppviser en rekke forskjellige gunstige trekk. Hos visse planter bevirker den en nedsettelse eller eliminering av den normale apikale dominans og fører således til en kortere hovedstamme og øket sideveis grendannelse. Denne forandring av den naturlige vekst eller utvikling frembringer lavere, mer busklignende planter som ofte oppviser øket resistens mot tørke og skadedyr-angrep. Hemningen av plantevekst er spesielt ønskelig når det gjelder torvgress. Når den vertikale veksthastighet hos slike gressarter nedsettes, fremmes rotutviklingen, og en tettere og mer robust torv frembringes. En slik veksthemning hos torvgress tjener også til å øke intervallet mellom klippingene av plener, golfbaner og lignende gressbevokste områder.
Hos mange plantetyper, såsom silo-for, poteter, sukker-rør, roer, vinranker, meloner og frukttrær, resulterer hemningen
av planteveksten i en økning i plantenes karbohydrat-innhold
ved innhøstningen. Det antas at hemningen eller undertrykkelsen av sådan vekst på det gunstige stadium av utviklingen medfører at mindre av det tilgjengelige karbohydrat forbrukes for planteveksten og resulterer i et øket stivelses- og/eller sukrose-innhold. Hemning av plantevekst hos frukttær gir seg utslag i kortere grener og en fyldigere utformning og resulterer ofte i en nedsatt vertikal forlengelse. Disse faktorer bidrar til å lette tilgjengeligheten i frukthagen og å forenkle frukt-innhøstningen.
U.S. patent 3 1G1 265 beskriver en fremgangsmåte til å hindre uønsket plantevekst. Det anvendes trialkylsulfonium-salter, hvor anionet er gitt en meget omfattende definisjon. Fosfonometylglycin-gruppen inngår imidlertid ikke. Ifølge kravene foretrekkes klorider, bromider og tiocyanater.
U.S. patent 3 652 255 angår en fremgangsmåte til å hemme veksten av planter. Det anvendes dimetylsulfoniumsalter hvor en tredje gruppe bundet til svovelatomet er kloretyl, brometyl, hydroksyetyl eller metylallyl. Anionet tillegges ifølge patent-skriftet ikke større vekt. Halogenider er fremhevet, og ifølge kravene foretrekkes jodider. Fosfonometylglycin er ikke nevnt.
U.S. patent 3 853 530 angår en fremgangsmåte til å regulere den naturlige vekst og utvikling av planter. Det anvendes N-fosfonometylglycin-derivater. Definisjonen av disse er meget bred, men omfatter ikke trialkyl-sulfonium- eller trialkyl-sulf oksonium-salter av fosfonometylglycin.
U.S. patent 3 977 860 angår et fytotoksisk middel inneholdende en effektiv mengde av et N-fosfonometylglycin-derivat. Også her er definisjonen av dette meget bred, men omfatter ikke trialkyl-sulfonium- eller trialkyl-sulfoksonium-salter av fosfonometylglycin. Ifølge kravene er de foretrukne forbindelser metyl-N-fosfonometylglycinat, etyl-N-fosfonometylglycinat og kloretyl-N-fosfonometylglycinat.
U.S. patent 3 988 142 angår en fremgangsmåte til å øke karbohydrat-avsetningen i planter. De midler som anvendes er de samme som i ovennevnte U.S. patent 3 853 530.
Kort beskrivelse av oppfinnelsen
Det ble nå oppdaget at nye trialkylsulfonium-salter av N-fosfonometylglycin er godt egnet både ved regulering av den naturlige vekst eller utvikling av planter og ved bekjempelse av uønsket plantevekst. Disse salter har formelen
12 3
hvor R^ representerer R , R og R , som betyr like eller forskjellige alkylgrupper med 1-6 karbonatomer, og n er null eller 1.
Nedenfor er det beskrevet fremgangsmåter til å regulere den naturlige vekst eller utvikling av planter, og fremgangsmåten går ut på at man tilfører plantene en effektiv, planteregulerende, ikke-dødelig mengde av de ovenfor nevnte forbindelser, såvel som en fremgangsmåte til bekjempelse av uønsket vegetasjon, hvilken fremgangsmåte går ut på at en herbicid effektiv mengde av forbindelsene påføres nevnte vegetasjon når denne er i et etter-oppkomst-stadium.
Uttrykket "naturlig vekst eller utvikling" betyr i det foreliggende en plantes normale livssyklus i henhold til plantens genetikk og miljø, i fravær av kunstige ytre på-virkninger. En foretrukken anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er deres anvendelse for oppnåelse av et øket sukroseutbytte av frilands-dyrkede sukker-rør og sorghum. Uttrykket "regulerende" anvendes i det foreliggende for å betegne tilveiebringelse, ved kjemiske midler, av hvilken som helst midlertidig eller varig modifikasjon eller variasjon fra plantens normale livssyklus, dog ikke slik at planten drepes.
Uttrykket "herbicid effektiv mengde" betegner hvilken som helst mengde av de her beskrevne forbindelser som vil drepe en plante eller en del av denne. Med "planter" menes her spirende frø, oppkommende frøplanter og etablert vegetasjon, innbefattende røtter og overjordiske deler. Herbicide virkninger, herunder dreping, bladfall, uttørking, utviklingshemning, blad-sviing og forkrøpling. Herbicide virkninger oppnås i alminnelighet ved større bruksmengder enn vekstregulerende virkninger.
Uttrykket "alkyl" anvendes i det foreliggende slik at det innbefatter både alkylgrupper med uforgrenet kjede og alkylgrupper med forgrenet kjede. Karbonatom-området er ment å inn-befatte øvre og nedre grense.
Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen
I henhold til den foreliggende oppfinnelse oppnåes regulering av den naturlige vekst eller utvikling av planter ved direkte tilførsel av en forbindelse som faller innenfor den ovenfor angitte formel, eller et preparat av en sådan forbindelse, til plantene eller på hvilket som helst av deres overjordiske deler ca. 4-10 uker før innhøstning. Ved riktig regulert anvendelse kan en vekstregulerende effekt oppnås uten herbicide resultater. Den mengde som utgjør en effektiv mengde, varierer ikke bare med det spesielle materiale som velges for behandlingen, men også med den regulerende effekt som skal oppnås, den planteart som behandles, og dennes utviklings-stadium, og om en permanent eller forbigående virkning tilstrebes. Andre faktorer som er medbestemmende for den riktige planteregulerende mengde, innbefatter påføringsmåten og vær-messige betingelser, såsom temperatur og regn. Vekstreguler-ingen kan skyldes virkningen av forbindelsen på fysiologiske prosesser eller på plantens morfologi, eller begge disse i kombinasjon eller etter hverandre. Morfologiske forandringer vil i alminnelighet være merkbare ved observerbare forandringer i størrelsen, formen, fargen eller teksturen av den behandlede plante eller deler av denne, såvel som i kvantiteten av frukt eller blomster som frembringes.
Forandringer i fysiologiske prosesser finner derimot sted inne i den behandlede plante og er vanligvis skjult for iakttagerens øye. Forandringer av denne type gjør seg oftest gjeldende i produksjonen, lokaliseringen, lagringen eller anvendelsen av kjemikalier som naturlig fprekommer i planten, såsom hormoner. Fysiologiske forandringer kan være visuelt påviselige når de følges av en morfologisk forandring. For fagfolk på området vil det ennvidere være kjent mange ana-lytiske metoder for bestemmelse av arten og størrelsen av forandringer i de forskjellige fysiologiske prosesser.
Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse tjener til
å regulere den naturlige vekst eller utvikling av behandlede planter på flerec forskjellige måter, og det vil forståes at de enkelte forbindelser ikke nødvendigvis frembringer identiske regulerende virkninger på alle plantearter eller ved enhver påføringsmengde. Som nevnt ovenfor vil virkningene variere med forbindelsen, mengden, planten, etc.
Herbicide virkninger oppnås på lignende måte, og påførings-mengden kan varieres i henhold til det resultat som ønskes.
Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse lar seg lett fremstille ut fra N-fosfonometylglycin ved at dette omsettes med sølvoksyd under dannelse av sølvsaltet eller med natriumhydroksyd under dannelse av natriumsaltet, hvoretter sølvsaltet eller natriumsaltet behandles med et trialkylsulfonium- eller -sulfoksonium-halogenid. Alternativt kan glycinet omsettes direkte med trialkylsulfonium- eller -sulfoksonium-halogenidet i nærvær av propylenoksyd. N-fosfonometylglycin er et kommersielt tilgjengelig materiale som er kjent under navnet "glyfosat". Det kan fremstilles ved fosfonometylering av glycin, omsetning av etylglycinat med formaldehyd og dietylfosfitt, eller oksydasjon av N-fosfinometylglycin. Slike metoder er beskrevet i US-patent nr. 3 799 758 (Franz, 26. mars 1974).
Som illustrert ved de nedenstående eksempler kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen enten regulere den naturlige vekst eller utvikling av planter eller drepe ugress. Regulerings-virkninger er ofte ønskelige i seg selv, men deres avlings-økonomiske følger er i regelen av størst betydning. Øket avkastning fra individuelle planter, øket avkastning pr. areal-enhet og reduksjoner i omkostningene ved innhøstningen og/eller den senere opparbeidelse må således tas i betraktning ved vurderingen av følgene av en individuell reguleringseffekt under en plantes vekst eller utvikling.
De spesielle eksempler som følger nedenfor, vil ytterligere belyse oppfinnelsen, fremstillingen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, samt deres effektivitet ved regulering av veksten av planter og ved bekjempelse av uønsket vegetasjon.
Eksempel 1 Mono- trimetylsulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
Det ble fremstilt en oppløsning bestående av 80 ml tetrahydrofuran og 20 ml vann. Til denne oppløsning ble det tilsatt 1,7 g (0,01 mol) N-fosfonometylglycin (levert av Monsanto Agricultural Products, Co., St. Louis, Missouri) og 0,4 g
(0,01 mol) pulverisert natriumhydroksyd. Deretter ble 2,0 g (0,01 mol) trimetylsulfonyl-jodid tilsatt, hvilket resulterte i en klar oppløsning. Oppløsningen ble deretter strippet for flyktige stoffer, dispergert i etanol og oppvarmet til 60°C. Filtrering og tørking resulterte i 1,8 g av et hvitt pulver, hvis molekylstruktur ved hjelp av karbon-13 og proton-kjerne-magnetisk resonans ble bekreftet å være strukturen av mono-trimetylsulf onium-saltet av N-fosfonometylglycin.
Eksempel 2
Mono- trimetylsulfoksoniumsalt av N- fosfonometylglycin
En reaksjonsbeholder ble tilsatt 50 ml vann, 4,2 g (0,025 mol) N-fosfonometylglycin og 5,5 g (0,025 mol) trimetylsulf-oksonyljodid. Beholderen ble svakt oppvarmet i et vannbad, og 15 ml propylenoksyd ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1
time og deretter vasket med eter, hvoretter fasene ble skilt. Den vandige fase ble fjernet, hvorved det erholdtes 5,8 g av et hvitt pulver med et smeltepunkt i området 184-186°C. Produktets molekylstruktur ble ved hjelp av karbon-13 og proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være strukturen av mono-trimetyl-sulf oksonium-saltet av N-fosfonometylglycin.
Andre forbindelser som faller innenfor rammen av den ovenfor angitte generiske formel, kan fremstilles ved hvilken som helst av disse metoder med egnede utgangsmaterialer.
Eksempel 3
Dette eksempel illustrerer anvendelsen og virkningen av
den i eksempel 1 fremstilte forbindelse for regulering av veksten av søt-sorghum (vitenskapelig navn: Sorghum vulgare).
Den følgende testmetode ble anvendt:
En rekke hvite plastpotter, diameter 19,0 cm, ble hver fylt med 4,54 kg sandholdig leirjord inneholdende 100 deler pr. million (ppm) cis-N-[(triklormetyl)tio]-4-cykloheksen-l,2-dikarboksimid (et kommersielt tilgjengelig fungicid) og 150 ppm 17-17-17-gjødning (dvs. at den inneholder 17 vekt% av hver av bestanddelene N, P2°5 °9 K20^' Atte sorghum-frø ble plassert i hver potte, og pottene ble plassert i et drivhus hvor tempera-turen ble holdt ved 27°C om dagen og ved 21°C om natten. I løpet av de neste fem uker ble de oppkommende planter uttynnet til en plante pr. potte. Pottene ble gjødslet periodisk med 17-17-17-gjødning.
Plantene ble 114 dager etter såingen dusjet med en oppløsning bestående av testforbindelsen oppløst i like andeler av aceton og vann. Dusjesystemet var satt under karbondioksyd-trykk og montert på et sykkellignende apparat. Testoppløsningen ble dusjet i mengder på 750 liter pr. hektar. Oppløsningens konsen-trasjon ble bestemt på forhånd med sikte på oppnåelse av den ønskede påføringsmengde i kg pr. hektar (kg/ha) når plantene ble dusjet med ialt 750 liter pr. hektar. Konsentrasjonen ble således valgt slik at den tilsvarte en påføringsmengde på
0,2 8 kg pr. hektar).
Etter behandlingen ble plantene plassert i drivhuset i ytterligere 3 9 dager. Herunder ble graden av frøhode-oppkomst (seedhead emergence) og pollen-avkastning nedtegnet periodisk. Plantene ble så høstet. Stenglene ble kuttet i nivå med jorden, og frøhodet og stilken ble fjernet. For hver stengel ble frø-hodet tørket og deretter veiet, og stilklengden ble målt. På resten av stengelen ble så alle blader og bladbalger fjernet, og dens lengde og vekt ble bestemt. Stenglene ble deretter opp-kuttet i små segmenter og presset i en hydraulisk presse ved et trykk på 1406 kp/cm 2 (13 800 N/cm 2). Mengden av utpresset saft ble målt, såvel som dennes kvalitet med hensyn til samlet mengde av oppløste faste stoffer. Sistnevnte ble målt ved hjelp av et saft-refraktometer og uttrykkes som vektprosent av saften.
Fem parallell-forsøk ble utført ved hver påføringsmengde. Dessuten ble fem ubehandlede planter tatt med som kontroll-planter for sammenligningsformål. Resultatene er angitt i
tabellene I og II.
Tabell J viser data vedrørende frøhode-oppkomst og pollen-avkastning. De angitte data er gjennomsnittsverdier for hvert sett på fem parallell-forsøk. Det vil sees at både graden av frøhode_oppkomst og pollen-avkastning ble redusert i samtlige tilfeller når testoppløsningene ble anvendt. Denne reduksjon i blomstring er en indikasjon på en økning i utbyttet/effektivi-teten av sukrose-produksjonen og -lagringen.
Tabell II viser gjennomsnitt av målinger utført på frøhodet, stilken, stengelen og utpresset saft etter innhøstningen av plantene. Disse data indikerer en reduksjon i frøhode-tørr-vekten, stilkens lengde og høyden og vekten av stengelen, sammenlignet med kontrollplante-gjennomsnittsverdiene.
dikarboksimid (et kommersielt tilgjengelig fungicid) og 150 ppm 17-17-17-gjødning (dvs. at den inneholder 17 vekt% av hver av bestanddelene N, P2°5 °9 K20^ * Atte sorghum-frø ble plassert i hver potte, og pottene ble plassert i et drivhus hvor tempera-turen ble holdt ved 27°C om dagen og ved 21°C om natten. I løpet av de neste fem uker ble de oppkommende planter uttynnet til en plante pr. potte. Pottene ble gjødslet periodisk med 17-17-17-gjødning. ;Plantene ble 114 dager etter såingen dusjet med en oppløsning bestående av testforbindelsen oppløst i like andeler av aceton og vann. Dusjesystemet var satt under karbondioksyd-trykk og montert på et sykkellignende apparat. Testoppløsningen ble dusjet i mengder på 750 liter pr. hektar. Oppløsningens konsen-trasjon ble bestemt på forhånd med sikte på oppnåelse av den ønskede påføringsmengde i kg pr. hektar (kg/ha) når plantene ble dusjet med ialt 750 liter pr. hektar. Konsentrasjonen ble således valgt slik at den tilsvarte en påføringsmengde på ;0,28 kg pr. hektar). ;Etter behandlingen ble plantene plassert i drivhuset i ytterligere 3 9 dager. Herunder ble graden av frøhode-oppkomst (seedhead emergence) og pollen-avkastning nedtegnet periodisk. Plantene ble så høstet. Stenglene ble kuttet i nivå med jorden, og frøhodet og stilken ble fjernet. For hver stengel ble frø-hodet tørket og deretter veiet, og stilklengden ble målt. På resten av stengelen ble så alle blader og bladbalger fjernet, og dens lengde og vekt ble bestemt. Stenglene ble deretter opp-kuttet i små segmenter og presset i en hydraulisk presse ved et trykk på 1406 kp/cm 2 (13 800 N/cm 2). Mengden av utpresset saft ble målt, såvel som dennes kvalitet med hensyn til samlet mengde av oppløste faste stoffer. Sistnevnte ble målt ved hjelp av et saft-refraktometer og uttrykkes som vektprosent av saften. ;Fem parallell-forsøk ble utført ved hver påføringsmengde. Dessuten ble fem ubehandlede planter tatt med som kontroll-planter for sammenligningsformål. Resultatene er angitt i ;tabellene I og II. ;Tabell J viser data vedrørende frøhode-oppkomst og pollen-avkastning. De angitte data er gjennomsnittsverdier for hvert sett på fem parallell-forsøk. Det vil sees at både graden av frøhode-oppkomst og pollen-avkastning ble redusert i samtlige tilfeller når testoppløsningene ble anvendt. Denne reduksjon i blomstring er en indikasjon på en økning i utbyttet/effektivi-teten av sukrose-produksjonen og -lagringen. ;Tabell II viser gjennomsnitt av målinger utført på frøhodet, stilken, stengelen og utpresset saft etter innhøstningen av plantene. Disse data indikerer en reduksjon i frøhode-tørr-vekten, stilkens lengde og høyden og vekten av stengelen, sammenlignet med kontrollplante-gjennomsnittsverdiene. ;i w/ J U i H-Eksempel 4 ;Dette eksempel illustrerer den herbicide aktivitet av ;de i eksempler 1 og 2 fremstilte forbindelser anvendt etter at plantene var kommet opp av jorden. ;Aluminium-plantetrau med dimensjonene 15,2 x 22,9 x 8,9 cm ble til en dybde på 7,6 cm fylt med leirholdig sandjord som inneholdt 50 deler pr. million (ppm) av hvert av de kommersielle fungicider cis-N[(triklormetyl)tio]-4-cykloheksen-l,2-dikarboksimid (Captan® ) og 17-17-17-gjødning (prosentvis innhold av N-P20g-I<20) . Et antall furer ble tilberedt i hvert trau, og forskjellige frø av både gress og bredbladede ugressarter ble sådd, en art pr. fure. De anvendte ugressarter er angitt nedenfor : ;De bredbladede arter ble sådd først, og gressplantefrøene ble sådd fire dager senere. Av hver art ble det anvendt tilstrekkelige mengder med frø til å gi 20-50 frøplanter pr. fure etter oppkomst, avhengig av størrelsen av hver plante. ;Ti dager etter såingen av gressplantefrøene ble de oppkommende frøplanter av alle arter sprøytet med vandige opp-løsninger av testforbindelsene. Oppløsningene ble fremstilt i slike fortynninger at en utsprøytet mengde på 750 liter pr. hektar ga fra 0,56 til 4,48 kg pr. hektar etter ønske av hver test. Ytterligere trau som ikke ble underkastet noen behandling, ble anvendt som standarder for måling av graden av ugressbekjempelse i de behandlede trau. ;Nitten dager senere ble forsøkstrauene sammenlignet med standardene, og ugressplantene i hver fure ble bedømt visuelt med henblikk på den prosentvise bekjempelse regnet fra 0 % til 100 %, hvor 0 % representerer den samme grad av vekst som i den samme fure i standarden, og 100 % representerer fullstendig dreping av alle ugressplanter i furen. Alle typer av plante-beskadigelse ble tatt i betraktning. Resultatene er vist i tabell III. ;Eksempel 5 ;Mono- trietylsulfonium- salt av glyfosat ;En reaks jonsbeholder ble tilsatt 100 ml vann, 4 ,*2 g
(0,025 mol) N-fosfonometylglycin og 6,2 g (0,025 mol) trietyl-sulfoniumjodid. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 50°C
og omrørt ved denne temperatur i en time. Den ble så kjølt til 15°C, og 15 ml propylenoksyd ble tilsatt. Den resulterende
blanding ble omrørt ved romtemperatur i to timer, deretter vasket med eter, og fasene ble skilt. Den vandige fase ble så strippet, på ny oppløst i etanol, tørket med natriumsulfat og igjen vasket med eter. Det endelige utbytte var 7,5 g av en væske med en brytningsindeks på nD 30 = 1,5197. Produktets molekylstruktur ble bekreftet ved hjelp av karbon-13, proton-kjerne-magnetisk resonans og infrarød spektroskopi som strukturen av mono-trietylsulf onium-saltet av N-fosfonometylglycin.
Eksempel 6
Dette eksempel illustrerer den herbicide aktivitet av den
i eksempel 5 fremstilte forbindelse anvendt etter at plantene var kommet opp av jorden. Fremgangsmåten i eksempel 4 ble anvendt med de følgende modifikasjoner: arten Amaranthus sp. ble ikke tatt med; gressartene ble sådd tre dager etter de bredbladede arter; behandlingen av de oppkommende frøplanter med testforbindelsen ble utført elleve dager etter såingen av gressplantene; og bedømmelsen av beskadigelsen ble utført 21 dager etter behandlingen. Resultatene er angitt i tabell IV.
Eksempel 7
Di- n- butylmetyl- sulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
En reaksjonsbeholder ble tilsatt 50 ml vann, 5,1 g (0,03 mol) N-fosfonometylglycin og 8,65 g (0,03 mol) di-n-butylmetyl-sulf oksonyljodid . Beholderen ble ytterligere tilsatt 2,2 g (0,0375 mol) propylenoksyd. Hele reaksjonsblandingen ble hen-satt ved romtemperatur natten over. Deretter ble reaksjonsblandingen ekstrahert tre ganger med dietyleter, og fasene ble skilt. Den vandige fase ble strippet og gav 11,1 g. Dette produkt ble triturert med tetrahydrofuran (2 x 10 ml), deretter en gang med 10 ml aceton og strippet, hvilket gav 11,0 g produkt. Dette produkt ble ytterligere triturert med 20 ml aceton og deretter med 10 ml dietyleter og strippet. Det ble oppnådd et lavt-smeltende fast stoff, utbytte 9,8 g. Produktets molekylstruktur ble ved hjelp av proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være den i overskriften angitte forbindelse.
Eksempel 8
Dietylmetyl- sulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
Ved en lignende fremgangsmåte som den i eksempel 7 ble
50 ml vann, 6,76 g (0,04 mol) N-fosfonometylglycin, 9,3 g (0,04 mol) dietylmetyl-sulfoksonyljodid og 2,9 g (0,05 mol) propylenoksyd omsatt ved romtemperatur natten over, ekstrahert 3 ganger med dietyleter, hvoretter den vandige fase ble strippet for flyktige stoffer (utbytte 12,3 g). Etter triturering med aceton og dietyleter og stripping av flyktige stoffer erholdtes 12,0 g av den i overskriften angitte forbindelse (spaltes ved 60-65°C). Produktets molekylstruktur ble ved hjelp av proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være den i overskriften angitte forbindelse.
Eksempel 9
Dimetylisopropyl- sulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
Ved en lignende fremgangsmåte som i eksempel 7 ble 50 ml vann, 6,76 g (0,04 mol) N-fosfonometylglycin, 9,3 g (0,04 mol) dimetylisopropyl-sulfoksonyljodid og 3,5 g (0,06 mol) propylenoksyd omsatt natten over ved romtemperatur, ekstrahert 2 ganger med dietyleter, og den vandige fase ble strippet (utbytte 11,8 g). Etter triturering med aceton (2 ganger, 10 ml hver gang) ble produktet igjen strippet, hvilket ga 11,2 g, no 1,5232. Produktets molekylstruktur ble ved proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være strukturen av den i overskriften angitte forbindelse.
Eksempel 10 Dimetyl- n- butyl- sulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
Ved en lignende fremgangsmåte som i eksempel 7 ble 5 0 ml vann, 6,8 g (0,04 mol) N-fosfonometylglycin, 10,0 g (0,04 mol) dimetyl-n-butyl-sulfoksonyljodid og 3,5 g (0,06 mol) propylen-oskyd omsatt natten over ved romtemperatur, ekstrahert 2 ganger med dietyleter, fase-separert og strippet for flyktige stoffer (utbytte 12,4 g). Etter triturering med aceton (2 ganger, 10 ml hver gang) og stripping erholdtes 12,9 g av et hygroskopisk hvitt fast stoff. Produktets molekylstruktur ble ved hjelp av proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være strukturen av den i overskriften angitte forbindelse.
Andre forbindelser som faller innenfor rammen av den ovenfor angitte generiske formel, kan fremstilles ved hvilken som helst av disse metoder med egnede utgangsmaterialer.
Dette eksempel illustrerer den herbicide aktivitet av de i eksempler 7 og 8 .fremstilte forbindelser anvendt etter at plantene var kommet opp av jorden.
Aluminium-plantetrau ved dimensjonene 15,2 x 22,9 x 8,9 cm ble til en dybde på 7,6 cm fylt med leirholdig sandjord som inneholdt 50 deler pr. million (ppm) av det kommersielle fungicid cis-N[(triklormetyl)tio]-4-cykloheksen-l,2-dikarboksimid ("Captan") og 50 ppm av 17-17-17-gjødning (prosentvis innhold av N-P205~K20 på vektbasis). Et antall furer ble tilveiebrakt i hvert trau, og forskjellige frø av både gressarter og bredbladede ugressarter ble sådd, en art pr. fure. De anvendte plantearter er angitt nedenfor:
Eksempel 7 Di- n- butylmetyl- sulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
En reaksjonsbeholder ble tilsatt 50 ml vann, 5,1 g (0,03
mol) N-fosfonometylglycin og 8,65 g (0,03 mol) di-n-butylmetyl-sulf oksonyljodid . Beholderen ble ytterligere tilsatt 2,2 g (0,0375 mol) propylenoksyd. Hele reaksjonsblandingen ble hen-satt ved romtemperatur natten over. Deretter ble reaksjonsblandingen ekstrahert tre ganger med dietyleter, og fasene ble skilt. Den vandige fase ble strippet og gav 11,1 g. Dette produkt ble triturert med tetrahydrofuran (2 x 10 ml), deretter en gang med 10 ml aceton og strippet, hvilket gav 11,0 g produkt. Dette produkt ble ytterligere triturert med 2 0 ml aceton og deretter med 10 ml dietyleter og strippet. Det ble oppnådd et lavt-smeltende fast stoff, utbytte 9,8 g. Produktets molekylstruktur ble ved hjelp av proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være den i overskriften angitte forbindelse.
Eksempel 8
Dietylmetyl- sulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
Ved en lignende fremgangsmåte som den i eksempel 7 ble
50 ml vann, 6,76 g (0,04 mol) N-fosfonometylglycin, 9,3 g (0,04 mol) dietylmetyl-sulfoksonyljodid og 2,9 g (0,05 mol) propylenoksyd omsatt ved romtemperatur natten over, ekstrahert 3 ganger med dietyleter, hvoretter den vandige fase ble strippet for flyktige stoffer (utbytte 12,3 g). Etter triturering med aceton og dietyleter og stripping av flyktige stoffer erholdtes 12,0 g av den i overskriften angitte forbindelse (spaltes ved 60-65°C). Produktets molekylstruktur ble ved hjelp av proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være den i overskriften angitte forbindelse.
Eksempel 9
Dimetylisopropyl- sulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
Ved en lignende fremgangsmåte som i eksempel 7 ble 5 0 ml vann, 6,76 g (0,04 mol) N-fosfonometylglycin, 9,3 g (0,04 mol) dimetylisopropyl-sulfoksonyljodid og 3,5 g (0,06 mol) propylenoksyd omsatt natten over ved romtemperatur, ekstrahert 2 ganger med dietyleter, og den vandige fase ble strippet (utbytte 11,8 g). Etter triturering med aceton (2 ganger, 10 ml hver gang) ble produktet igjen strippet, hvilket ga 11,2 g, nø<30> 1,5232. Produktets molekylstruktur ble ved proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være strukturen av den i overskriften angitte forbindelse.
Eksempel 10 Dimetyl- n- butyl- sulfoniumsalt av N- fosfonometylglycin
Ved en lignende fremgangsmåte som i eksempel 7 ble 5 0 ml vann, 6,8 g (0,04 mol) N-fosfonometylglycin, 10,0 g (0,04 mol) dimetyl-n-butyl-sulfoksonyljodid og 3,5 g (0,06 mol) propylen-oskyd omsatt natten over ved romtemperatur, ekstrahert 2 ganger med dietyleter, fase-separert og strippet for flyktige stoffer (utbytte 12,4 g). Etter triturering med aceton (2 ganger, 10 ml hver gang) og stripping erholdtes 12,9 g av et hygroskopisk hvitt fast stoff. Produktets molekylstruktur ble ved hjelp av proton-kjerne-magnetisk resonans bekreftet å være strukturen av den i overskriften angitte forbindelse.
Andre forbindelser som faller innenfor rammen av den ovenfor angitte generiske formel, kan fremstilles ved hvilken som helst av disse metoder med egnede utgangsmaterialer.
Dette eksempel illustrerer den herbicide aktivitet av de i eksempler 7 og 8 fremstilte forbindelser anvendt etter at plantene var kommet opp av jorden.
Aluminium-plantetrau ved dimensjonene 15,2 x 22,9 x 8,9 cm ble til en dybde på 7,6 cm fylt med leirholdig sandjord som inneholdt 50 deler pr. million (ppm) av det kommersielle fungicid cis-N[(triklormetyl)tio]-4-cykloheksen-l,2-dikarboksimid ("Captan") og 50 ppm av 17-17-17-gjødning (prosentvis innhold av N-P2O5-K2O på vektbasis). Et antall furer ble tilveiebrakt i hvert trau, og forskjellige frø av både gressarter og bredbladede ugressarter ble sådd, en art pr. fure. De anvendte plantearter er angitt nedenfor:
De bredbladede arter ble sådd først, og gressplantefrøene ble sådd 4 dager senere. Det ble anvendt tilstrekkelige frø-mengder av hver art til å gi 20-50 frøplanter pr. fure etter plantenes oppkomst, avhengig av størrelsen av hver plante.
Ti dager etter såingen av gressplantene ble de oppkommende frøplanter av alle arter sprøytet med vandige oppløsninger av testforbindelser. Oppløsningene ble fremstilt i slike fortynninger at en sprøytemengde på 750 liter pr. hektar gav 4,48 kg testforbindelse pr. hektar etter ønske for hver test. Ytterligere kontrolltrau som ikke ble underkastet noen behandling, ble anvendt som standarder for sammenligningsformål og måling av graden av ugressbekjempelse i de behandlede trau.
Nitten dager senere ble forsøkstrauene sammenlignet med standardene, og ugressplantene i hver fure ble bedømt visuelt med henblikk på den prosentvise bekjempelse regnet fra 0 % til 100 %, hvor 0 % representerer den samme grad av vekst som i den samme furen i standarden, mens 100 % representerer fullstendig dreping av alle ugressplanter i furen. Alle typer av plante-beskadigelse ble tatt i betraktning. Resultatene er angitt i tabell V nedenfor.
Anvendelsesmåter
Både ved anvendelse som plantevekstregulerende midler og
som herbicider er forbindelsene ifølge oppfinnelsen spesielt nyttige når de påføres direkte på plantene etter at disse er kommet opp av jorden. Ved anvendelse på friland blir forbindelsene i alminnelighet inkorporert i egnede preparater inneholdende ytterligere ingredienser og fortynnende bærere som letter spredningen. Eksempler på slike ingredienser
eller bærere er vann, organiske løsningsmidler, puddere, granuler, overflateaktive stoffer, vann-i-olje- og olje-i-vann-emulsjoner, fuktemidler, dispergeringsmidler og emulgeringsmidler. Preparatene anvendes vanligvis i form av pudder, løsninger, emulgerbare konsentrater eller fuktbare pulvere.
A..Puddere
Puddere er tette pulverblandinger som kombinerer de aktive forbindelser ved en tett, frittløpende fast bærer. De til-siktes anvendt for påføring i tørr form og skal fortrinnsvis avsettes hurtig, slik at de ikke blåses bort med vinden til området hvor de ikke er ønsket.
Bærermaterialet kan være av mineralsk eller vegetabilsk opprinnelse og er fortrinnsvis et organisk eller uorganisk pulver med høy liter-vekt, lavt overflateareal og liten væske-absorpsjonsevne. Egnede bærermaterialer er eksempelvis glimmerholdig talk, pyrofyllitt, tette kaolin-leirer, tobakk-støv og malt kalsiumfosfat-stein.
Et pudder blir under tiden bedre egnet ved tilsetning av
et flytende eller fast fuktemiddel, av ionisk, anionisk eller ikke-ionisk karakter. Foretrukne fuktemidler innbefatter alkylbenzen- og alkylnaftalen-sulfonater, sulfaterte fettalkoholer, aminer eller syreamider, estere av langkjedede syrer og natriumisotionat, estere av natriumsulfosuksinat, sulfaterte eller sulfonerte fettsyreestere, mineraloljesulfonater, sulfonerte vegetabilske oljer og ditertiære acetyleniske glykoler. Dispergeringsmidler er også nyttige i de samme pudderblandinger. Typiske dispergeringsmidler innbefatter metylcellulose, polyvinylalkohol, lignin sulfonater, polymere alkylnaftalensulfonater, natriumnaftalensulfonat, polymetylen-bisnaftalensulfonat samt natrium-N-metyl-N-(langkjedet syre)-taurater.
Dessuten tilsettes ofte inerte absorberende male-hjelpemidler i pudderblandingen, hvilke midler letter fremstillingen av pudderet. Egnede male-hjelpemidler innbefatter attapulgitt-leire, diatomé-kiselsyre, fin syntetisk kiselsyre og syntetiske kalsium- og magnesium-silikater.
I typiske pudderblandinger anvendes vanligvis bærermaterialer i konsentrasjoner på fra ca. 30 til 90 vektprosent av hele blandingen. Male-hjelpemidlet utgjør vanligvis ca. 5-50 vekt% og fuktemidlet opp til ca. 1,0 vekt%. Dispergeringsmidlene utgjør, om de anvendes, opp til ca. 0,5 vekt%, og mindre mengder av antibakningsmidler og antistatiske midler kan også inkorpo-reres. Partikkelstørrelsen av hele blandingen er vanligvis ca. 30-50 ^um.
B. Oppløsninger
•Vandige oppløsninger av de aktive forbindelser fremstilles slik at påføring i mengder på ca. 9 til ca. 187 5 liter pr. hektar vil gi den ønskede mengde av aktivt ingrediens. En liten mengde av ikke-fytotoksisk overflateaktivt stoff, typisk mellom 0,05 og 0,5 vekt%, tilsettes vanligvis for å forbedre oppløsningens fukteevne og dermed dens fordeling over plantens overflate. Anioniske, kationiske, ikke-ioniske, amfolyttiske og zwitterioniske overflateaktive midler er egnet i denne hen-seende . Egnede anioniske overflateaktive stoffer innbefatter alkalimetall-, ammonium- og amin-salter av fettalkoholsulfater med 8-18 karbonatomer i fettalkoholkjeden og natriumsalter av alkylbenzensulfonater ved 9-15 karbonatomer i alkylkjeden. Egnede kationiske overflateaktive stoffer innbefatter kvaternære dimetyl-dialkyl-ammoniumhalogenider med alkylkjeder på 8-18 karbonatomer. Egnede ikke-ioniske overflateaktive stoffer innbefatter polyoksyetylen-addukter av fettalkoholer med 10-18 karbonatomer, polyetylenoksyd-kondensater av alkylfenoler med alkylkjeder på 6-12 karbonatomer og 5-25 mol etylenoksyd kondensert på hvert mol av alkylfenol, og polyetylenoksyd-kondensater av sorbitan-estere med 10-40 mol etylenoksyd kondensert på hvert mol av sorbitan-ester. Egnede amfolyttiske overflateaktive- stoffer innbefatter sekundære og tertiære alifatiske amin-derivater med en alifatisk substituent inneholdende 8-18 karbonatomer og en annen inneholdende en anionisk vannoppløselig-gjørende gruppe såsom et sulfat eller sulfonat. Natrium-3-dodecyl-aminopropionat og natrium-3-dodecylaminopropan-sulfonat er eksempler. Egnede zwitterioniske overflateaktive stoffer innbefatter derivater av kvaternære alifatiske ammonium-forbindelser ved en alifatisk substituent inneholdende 8-18 karbonatomer og en annen inneholdende en anionisk vannoppløselig-gjørende gruppe. Eksempler er 3-(N,N-dimetyl-N-heksadecyl-ammonio)propan-l-sulfonat og 3-(N,N-dimetyl-N-heksadecylammonio)-2-hydroksy-propan-l-sulfonat.
C. Emulgerbare konsentrater
Emulgerbare konsentrater er oppløsninger i hvilket de aktive materialer og et emulgeringsmiddel er oppløst i et med vann ikke-blandbart løsningsmiddel. Før anvendelsen fortynnes konsen-tratet med vann under dannelse av en suspendert emulsjon av små løsningsmiddel-dråper.
'Typiske løsningsmidler til bruk i emulgerbare konsentrater innbefatter ugress-oljer, klorerte hydrokarboner og med vann ublandbare etere, estere og ketoner.
Typiske emulgeringsmidler er anioniske eller ikke-ioniske overflateaktive stoffer eller blandinger av disse to. Eksempler er langkjedede merkaptan-polyetoksy-alkoholer, alkylaryl-polyetoksy-alkoholer, sorbitan-fettsyre-estere, polyoksyetylen-etere med sorbitan-fettsyre-estere, polyoksyetylenglykol-
estere med fettsyrer eller kolofoniumsyrer, alkylol-amid-kondensater, kalsium- og amin-salter av fettalkoholsulfater, oljeoppløselige mineraloljesulfonater eller fortrinnsvis blandinger av disse emulgeringsmidler. Slike emulgeringsmidler ut-gjør vanligvis ca. 1-10 vekt% av hele blandingen.
Typiske emulgerbare konsentrater inneholder ca. 15-50 vekt% aktivt materiale, ca. 40-82 vekt% løsningsmiddel og ca. 1-10 vekt% emulgeringsmiddel. Andre additiver så som sprednings-midler og klebemidler kan også tilsettes.
D. Fuktbare pulvere
Fuktbare pulvere er vann-dispergerbare blandinger inneholdende det aktive materiale, en inert fast ekstender og ett eller flere overflateaktive stoffer for oppnåelse av hurtig fuktning og for å hindre flokkulering ved suspendering i vann.
Egnede faste ekstendere innbefatter både naturlige mineraler og materialer fremstilt syntetisk fra slike mineraler. Eksempler er kaolinitter, attapulgitt-leire, montmorillonitt-leire, syntetiske kiselsyre-materialer, syntetisk magnesium-
silikat og kalsiumsulfat-dihydrat.
Egnede overflateaktive stoffer innbefatter både ikke-ioniske og anioniske typer og funksjonerer som fuktemidler og dispergeringsmidler. Vanligvis blir en av hver inkorporert. Foretrukne fuktemidler er alkylbenzen- og alkylnaftalen-sulfonater, sulfaterte fettalkoholer, aminer eller syreamider, estere og langkjedede syrer og natriumisotionat, estere av natrium-sulfosuksinat, sulfaterte eller sulfonerte fettsyre-estere, mineralolje-sulfonater, sulfonerte vegetabilske oljer, samt ditertiære acetyleniske glykoler. Foretrukne dispergeringsmidler er metylcellulose, polyvinylalkohol, ligninsulfonater, polymere alkylnaftalensulfonater, natrium-naftalensulfonat, polymetylen-bisnaftalensulfonat, samt natrium-N-metyl-N-(lang-kjedet syre)-taurater.
Typiske fuktbare pulvere inneholder 25-90 % aktivt materiale, 0,5-2,0 % fuktemiddel, 0,25-5,0 % dispergeringsmiddel og fra 9,25 til 74,25 vekt% inert ekstender. Ofte erstattes 0,1-1,0 % av ekstenderen ved en korrosjonsinhibitor og/eller et anti-skummingsmiddel.
E. Generelt
I alminnelighet kan hvilken som helst konvensjonell an-vendelses/påførings-metode anvendes, herunder vanlig pudrings eller spredningsutstyr. Den mengde aktivt ingrediens som er effektiv for oppnåelse av det ønskede resultat, når enten det gjelder herbicid eller vekstregulerende virkning, avhenger av den planteart som skal bekjempes og de herskende betingelser. Herbicide effekter oppnåes vanligvis ved 0,11-56,1 kg/ha
aktivt ingrediens, fortrinnsvis 1-10 kg/ha, mens plantevekst-regulering vanligvis oppnås ved 0,11-22,44 kg aktivt ingrediens pr. hektar, fortrinnvis 0,56 til 5,6. Det vil være klart for fagfolk på området at forbindelser med lavere aktivitet vil kreve høyere dosering enn mer aktive forbindelser for oppnåelse av den samme grad av bekjempelse.

Claims (4)

1. Kjemiske forbindelser, karakterisert ved at de har formelen 12 3 hvor R^ representerer R , R og R , som betyr like eller forskjellige alkylgrupper med 1-6 karbonatomer, og n er 0 eller
1.
2. Forbindelser ifølge krav 1, karakterisert ved at R er metyl og n er 0.
3. Herbicid eller plantevekstregulerende preparat, karakterisert ved at det omfatter en effektiv mengde av en forbindelse med formelen 12 3 hvor R^ representerer R , R og R , som betyr like eller forskjellige alkylgrupper med 1-6 karbonatomer, og n er 0 eller 1, og en inert fortynnende bærer.
4. Preparat ifølge krav 3,karakterisert ved at R betyr metyl og n er 0.
NO814149A 1980-12-04 1981-12-04 Nye fosfonometylglycin-derivater og herbicide eller plantevekstregulerende preparater inneholdende slike derivater. NO155624C (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/212,921 US4315765A (en) 1980-12-04 1980-12-04 Trialkylsulfonium salts of n-phosphonomethylglycine and their use as plant growth regulators and herbicides
US06/324,283 US4384880A (en) 1980-12-04 1981-11-25 Trialkylsulfonium salts of N-phosphonomethyl-glycine and their use as plant growth regulators and herbicides
US06/324,284 US4376644A (en) 1980-12-04 1981-11-25 Tri-mixed alkylsulfonium salts of N-phosphonomethylglycine and their use as plant growth regulators and herbicides

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO814149L NO814149L (no) 1981-06-07
NO155624B true NO155624B (no) 1987-01-19
NO155624C NO155624C (no) 1987-04-29

Family

ID=27395798

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO814149A NO155624C (no) 1980-12-04 1981-12-04 Nye fosfonometylglycin-derivater og herbicide eller plantevekstregulerende preparater inneholdende slike derivater.

Country Status (6)

Country Link
DD (1) DD202102A5 (no)
DK (1) DK482281A (no)
FI (1) FI70224C (no)
HU (1) HU185673B (no)
IN (1) IN154971B (no)
NO (1) NO155624C (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO155624C (no) 1987-04-29
DD202102A5 (de) 1983-08-31
DK482281A (da) 1982-06-05
FI70224C (fi) 1986-09-15
IN154971B (no) 1984-12-22
HU185673B (en) 1985-03-28
FI70224B (fi) 1986-02-28
NO814149L (no) 1981-06-07
FI813726L (fi) 1982-06-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP0053871B1 (en) Trialkylsulfoxonium salts of n-phosphonomethylglycine, production thereof, their use as plant growth regulators and herbicides and compositions containing them
EP0054382B1 (en) Triethylsulfonium salts of n-phosphonomethylglycine, production thereof, their use as plant growth regulators, herbicides and compositions containing them
NO834177L (no) Ny kjemisk forbindelse med herbicid effekt
NO822526L (no) Fosfoniumsalter av n-fosfonometylglycin og herbicider basert paa disse.
US4341549A (en) Phosphonium salts of N-phosphonomethylglycine and their use as herbicides and plant growth regulants
US4437874A (en) Tri-mixed alkylsulfonium salts of N-phosphonomethylgylcine and their use as plant growth regulators and herbicides
WO1983003608A1 (en) Tetra-substituted ammonium salt of n-phosphonomethylglycine and their uses as herbicides and plant growth regulants
US4191552A (en) Amine salts of substituted N-phosphonomethylureas and their use as plant growth regulators
US4376644A (en) Tri-mixed alkylsulfonium salts of N-phosphonomethylglycine and their use as plant growth regulators and herbicides
NO834796L (no) Tinn(iv)-n-fosfonometylglycin-forbindelser og herbicider inneholdende slike forbindelser
NO155624B (no) Nye fosfonometylglycin-derivater og herbicide eller plantevekstregulerende preparater inneholdende slike derivater.
US4328027A (en) Di-triethylamine salt of N,N&#39;-bis-carboethoxymethyl-N,N&#39;-bis-phosphonomethylurea and its use as a plant growth regulator
CA1186328A (en) Tri-mixed alkylsulfonium salts of n- phosphonomethylglycine and their use as plant growth regulators and herbicides
CA1212690A (en) Phosphonium salts of n-phosphonomethylglycine and their use as herbicides and plant growth regulants
IE52144B1 (en) Triethylsulfonium salts of n-phosphonomethylglycine and their use as plant growth regulators and herbicides

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired

Free format text: EXPIRED IN DECEMBER 2001