NO155525B - Beholder til oppsamling av urin og/eller fekalier. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved oppskj æring av porøse, halvplastiske og for etterfølgende dampherdning beregnede lettbetonglegemer, ved hjelp av tråder.

Ved fremstilling av lettbetongproduk-ter er det vanlig først å støpe forholdsvis

store legemer av lettbetong, idet disse gjø-res porøse, og deretter dele opp eller skjære

opp disse legemer i ønskede stykker mens

massen enda befinner seg i halvplastisk,

uherdnet tilstand. Denne oppdeling eller

oppskj æring utføres vanligvis ved hjelp av

tråder, f. eks. ståltråder eller tynne stål-liner, som for tilveiebringelse av rett gjennomgående snitt i betonglegemet, bringes

til å passere dette i en forutbestemt retning i vinkel med sin egen lengderetning.

Denne fremgangsmåte byr på betyde-lige fordeler sammenlignet med en like-ledes kjent fremgangsmåte hvor det støpte

og porøse lettbetonglegeme først sages opp

etter herdningen, men resultatet av tråd-skjæringsteknikken, slik den er anvendt

hittil, er tross alt ikke tilfredsstillende fra

alle synspunkter. Således får man ved tråd-skjæringen i den hittil anvendte form, en

forholdsvis grov eller ujevn struktur i snittflatene, hvilket begrenser de fremstilte lett-betongproduktenes anvendelighet i den

moderne bygningsindustri, og den gir fremfor alt betydelig risiko for at de ved snittet

adskilte deler skal kunne sige sammen etter

skjæringen og sammenføyes igjen under

den etterfølgende dampherdningsprosess,

slik at de må skilles fra hverandre ved

kraft, hvilket lett resulterer i en betydelig

vrakprosent. Dertil kommer at produktene

etter sin dampherdning vanligvis har en

sterk støvavgivende overflate som gjør det mindre tiltalende å håndtere disse.

En annen ulempe ved anvendelse av tråder for oppskj æringen av de ofte meget store lettbetonglegemer er faren for at snittene ikke skal kunne fullføres i en og samme skjæreoperasjon, på grunn av alt for ofte opptredende brudd av skjæretråd-ene som jo utsettes for betydelig belast-ning, dels ved sitt arbeide og dels ved den spenning de må tåle for å utføre sin opp-gave og gi rette snitt.

Det har nå vist seg at begge disse ulem-per kan fjernes effektivt ved at ifølge oppfinnelsen minst to tråder bringes til å følge tilnærmet samtidig og nært etter hverandre i samme retning gjennom hvert snitt idet den første tråd tjener som skjæretråd og hver etterfølgende tråd tjener som glattingstråd for snittflatene. Dette bidrar til å minske tilbøyeligheten til sammenbin-ding under den etterfølgende damherdning av det oppskårede legeme, samtidig som denne etterfølgende tråd står til rådighet som reserve for fullføring av snittet ved eventuelt brudd på den foregående tråd.

Fortrinnsvis velges forskjellig tykkelse av de i ett og samme snitt passerende tråder, idet skjære tråden etterfølges av en tilnærmet like tykk, tynnere eller tykkere tråd som imidlertid helst ikke bør være mere enn høyst dobbelt så tykk som den nærmest foregående tråd. Herved oppnås nemlig en meget tydelig og ofte fordelaktig komprimering av snittflatene. Alternativt kan allikevel to eller flere tråder av samme tykkelse anvendes i samme snitt, i og med at den første tråd i snittet ved sin passering av det hålvplastiske legeme, alltid etterlater et snitt hvis frie bredde på grunn av de ovenfor nevnte ujevnheter i flatene, er mindre enn tråddiameteren.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan med særlig fordel utføres ved hjelp av tråder som beveges i sin lengderetning samtidig som de passerer gjennom det hålvplastiske legeme i skjæreretningen. Trådene kan være forsynt med sagtannlignende fremspring, men dette er ikke noen nød-vendighet, fordi selv med helt glatte tråder oppnås tilfredsstillende resultat ved den nevnte kombinasjon av bevegelsene.

Trådenes bevegelse i lengderetningen kan enten være kontinuerlig eller frem- og tilbakegående. I begge tilfeller bør bevegelsesretningen være avpasset til den hastig-het med hvilken trådene passerer gjennom legemet i skjæreretningen. Fortrinnsvis er de etter hverandre i snittet følgende trå-ders bevegelse samordnet på sådan måte at hvis den i skjæreretningen forreste tråd passerer et bestemt snittparti ved longi-tudinell bevegelse i én retning, bør den nærmest etterfølgende tråd under sin passering av samme snittparti bevege seg lon-gitudinelt i motsatt retning. I praksis kan imidlertid en slik ordning ikke alltid oppnås når trådene har frem- og tibakegående bevegelse, og en slik ordning er heller ikke nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende resultat, hvilket har vist seg ved praktiske forsøk.

Det har vist seg at anvendelsen av to tråder i samme snitt ifølge oppfinnelsen muliggjør en økning av skjærehastigheten sammenlignet med den tidligere teknikk, og anvendelse, f. eks. av tre tråder i stedet for to, gir en ytterligere økning av skjærehastigheten, uten at snittflatenes kvalitet forringes.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under hen-visning til tegningen. Fig. 1 viser i perspektiv og sterkt skje-matisk oppskj æringen av et halvplastisk, uherdnet lettbetonglegeme ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et grunnriss av en del av et lettbetonglegeme som gjennomskjæres av to tråder. Fig. 3, 4, 5 og 6 viser alle et snitt gjennom snittflaten i betonglegemer som gjennomskjæres av de to tråder ifølge oppfinnelsen, idet trådenes bevegelse på de en-kelte figurer er frembrakt for forskjellige måter.

På samtlige figurer er et halvplastisk legeme av f. eks. porøs, enda uherdnet lettbetong, betegnet med B, hvilket legeme deles opp eller skjæres opp ved at det forskyves i forhold til to vertikalt utspente tråder 1 og 2 som er anordnet hovedsake-lig parallelt med hverandre og etter hverandre i skjæreplanet. Selvsagt kan oppskj æringen også skje ved at trådene 1 og 2 som forutsettes å være innspent i en ram-me, bøyle eller lignende holdeanordning, forskyves i skjæreretningen i forhold til legemet B. De to tråder 1 og 2 frembrin-ger da et felles snitt 3, idet den i skjæreretningen forreste tråd 1 utfører det egent-lige skjærearbeid, mens den etterfølgende tråd 2 tjener til jevning av snittflatene, som av den forreste tråd etterlates som vist ved 4 på fig. 2, nemlig en meget grov og ujevn struktur som nærmest kan be-traktes som skjellbekledt eller tagget.

Tykkelsen av tråden 2 kan enten være den samme som for tråden 1 eller helst være noe tykkere. Forskjellen i tykkelse bør imidlertid ikke overdrives fordi det oppnådde resultat da kan forringes. Den etterfølgende tråd 2 bør således velges høyst dobbelt så tykk som den forreste tråd 1, og i hvert fall hvis man arbeider med runde tråder uten sagtenner av noen art, bør diameteren av en etterfølgende tråd ikke velges mer enn 50 % større enn den nærmest foregående tråd i snittet.

Trådene 1 og 2 kan gjerne være forskjellige deler av en sammenhengende trådlengde eller en endeløs trådslynge. I så fall kan som vist på fig. 3 denne trådslynge løpe over to trinser 5 og 6 av hvilke i det minste den ene drives, slik at trådens, deler 1 og 2 bibringes en bevegelse i sin lengderetning under passeringen av lettbetonglegemet B. Herved vil naturligvis den forreste tråddelen 1 alltid bevege seg i motsatt retning i forhold til den etterfølgende del 2, hvilket har vist seg formålstjenlig for oppnåelse av såvel god .snittflatejevnhet som minsket risiko for at snittflatene skal klebe seg sammen igjen.

Særlig hvis man ønsker å anvende forskjellig tykkelse av trådene 1 og 2, er det nødvendig å gripe til andre forholdsregler for å bibringe trådene deres ønskede bevegelse i lengderetningen. Fig. 4 viser et eksempel på hvorledes to tråder kan inn-spennes mellom to vektstanglignende fes-ter 7 som er anbragt på parallelle vippe-aksler 8, slik at de kan bibringes en frem-og tilbakegående rotasjonsbevegelse, slik at den forreste tråd 1 kommer til å bevege seg oppover når den bakre tråd 2 beveger seg nedover og omvendt. Fig. 5 viser et annet arrangement hvor de to tråder 1 og 2 er fullstendig individuelt bevegelige ved at de er innspent mellom hvert sitt par av på egnet måte drevne vippearmer 9 resp. 10. Med denne anordning kan naturligvis trådene 1 og 2, alt etter ønske, bringes til å bevege seg vertikalt enten i motsatte retninger, som vist på fig. 4, eller samtidig opp og ned gjennom legemet B. Også mel-lomliggende bevegelsesformer er tenkbare.

Fig. 6 viser sluttelig hvorledes trådene 1 og 2 kan bibringes en bevegelse i sin lengderetning ved at de under oppskj æringen mates kontinuerlig mellom hvert sitt par forrådsruller 11 resp. 12 over egnede trinser 13.

Selv på fig. 6 er det naturligvis mulig å bevege trådene 1 og 2 enten i motsatt retning eller i samme retning, idet bevegelsesretningen til forskjell fra fig. 5 bibeholdes uforandret under hele oppskj æringsforlø-pet. Tilbakespolingen av trådene kan naturligvis skje mellom skjæreoperasjonene, hvis man ikke foretrekker å la hver og en av trådene løpe i en bestemt retning under en første skjæreoperasj on og siden i motsatt retning under neste skjæreoperasj on, slik at tilbakespolingsproblemet da bort-faller.

Hvilken bevegelsesretning som i hvert enkelt tilfelle er mest fordelaktig for trådene på fig. 3 og 6, er avhengig av flere fak-torer, fremfor alt av hvilken understøttel-se lettbetonglegemet B kan gis under oppskj æringsoperasj onen. I alminnelighet bør den forreste tråd 1 løpe i samme retning som skulle være valgt hvis trådene hadde vært alene i snittet. I visse tilfeller er allikevel bevegelsesretningen likegyldig, og da kan man hvis flere snitt skal foretas i legemet B, la de forreste skjæretråder i to til hverandre grensende snitt løpe i motsatte retninger. Denne anordning kan også til-lempes ved utnyttelse av frem- og tilbakegående bevegelse av trådene ifølge fig. 4 og 5.

Naturligvis kan også andre mekaniske anordninger enn de som er vist på figurene 3—6 anvendes for å oppnå samme resultat med hensyn til trådenes bevegelse i deres lengderetning under skjærearbeidet.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved oppskjæring av porøse, halvplastiske og for etterfølgende dampherdning beregnede lettbetonglegemer, ved hjelp av tråder som for tilveiebringelse av rett gjennomgående snitt i legemet, bringes til å passere legemet i vinkel med sin egen lengderetning, karakterisert ved at minst to tråder bringes til å følge tilnærmet samtidig og nært etter hverandre i samme retning gjennom hvert snitt, idet den første tråd tjener som skjære tråd og hver etterfølgende tråd tjener som glattingstråd for snittflatene.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at hver etter-følgende tråd i snittet har tilnærmet samme tykkelse som den nærmest foregående tråd.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at hver etterføl-gende tråd er tynnere enn den nærmest foregående tråd.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at hver etter-følgende tråd er tykkere enn den nærmest foregående tråd, og høyst dobbelt så tykk.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at forskjellige deler av en sammenhengende trådlengde bringes til å følge etter hverandre gjennom snittet.