NO155083B - Soetningsmiddelblanding. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en søtningsmiddel-blanding som oppviser synergisme når det gjelder søtsmaken.

Sakkarin, enten som sådant eller som et av dets salter, anvendes mye som syntetisk erstatning for sukrose. Særlig anvendes sakkarin f.eks. i søtningssirup, alkoholfrie drikker, dietetiske- og andre matvarer, samt i farmasøytika. Sakkarin anses vanligvis for å ha en søthet på ca. 280 ganger sukroses søthet ved sammenlikning med en 7 prosentig (vekt/volum) vandig løsning av sukrose, selv om søthetsverdien noen ganger vil av-henge av den type materiale sakkarinet anvendes i.

Det er velkjent at sakkarins søte smak ofte er ledsaget

av en bitter smak. For dets forskjellige anvendelser formuleres sakkarin vanligvis med andre ingredienser som er innrettet til å modifisere og bedre sakkarins bitre smak og derved det sakkarinholdige materiale som helhet. Eksempler på slike smaks-modifiseringsmidler som maskerer den bitre smak omfatter karbo-hydrater og vinstein.

Vanligvis blir det kjent at noen andre søtningsmidler

ikke bare har en søt smak, men også en ledsagende bitter smak. Den bitre smak merkes vanligvis omtrent samtidig som den søte smak, selv om den ikke er den dominerende smak. Virkningen har blitt iakttatt hos atskillige andre søtningsmidler, f.eks. steviosid (det søte diterpenglykosid som ekstraheres fra bladene av Stevia rebaudiana), og noen av oksatiazinondi-oksydene (f.eks. acesulfam K som er 6-metyl-l,2,3-oksatiazin-4-(3K)-on-2,2-dioksyd).

Det har ifølge den foreliggende oppfinnelse overraskende vist seg at det eksisterer søtningsmidler som når de anvendes sammen med sakkarin eller et annet søtningsmiddel som har bitter smak, kan gi større søthet enn den som ville forutsies ved enkel summering av søtheten som hvert søtningsmiddel bidrar med. På sin side betyr denne iakttagelse at mindre søtningsmiddel er nødvendig for å oppnå en gitt søthet.

Nærmere bestemt har det ifølge oppfinnelsen vist seg at en synergistisk søtningsvirkning kan oppnås ved anvendelse av en blanding av forskjellige søtningsmidler hvor det ene har bitter smak og det andre et klordeoksysukker.

Eksempler på søtningsmidler med en ledsagende bitter smak er allerede gitt. Eksempler på søtningsmidler som er klordeoksysukker omfatter de søte klordeoksysukroser og klordeoksygalakto-sukroser, slik som beskrevet i GB-patentskrift 1.544.167. Klor-deoksysukkerene ifølge nevnte GB-patentskrift er typisk atskillige hundre ganger søtere enn sukrose, men gir en liknende smaksfølelse som den som gis av sukrose.

Andre eksempler på søte klordeoksysukker omfatter de søte, klorsubstituerte disakkarider ifølge britisk patentsøknad 8034666 samt andre søknader som krever prioritet fra denne, såsom britisk patentsøknad 8131110, publikasjon nr. 2088855. Forbindelsene ifølge publikasjon nr. 2088855 er 4-klor-4-deoksy-a -D-galakto-pyranosyl-1,4,6-triklor-l,4,6-trideoksy-e-D- hexulofuranosider hvor 3'- og 4 *-substituentene har en transkonfigurasjon i forhold til hverandre. Slike forbindelser omfatter 1,4,6-triklor-l,4,6-trideoksy-8-D-fruktofuranosyl- 4-klor-4-deoksy-a -D-galakto-pyranosid og kan lettvint fremstilles ved direkte klorering av et sukrosederivat som er blokkert i 6-stillingen (f.eks. ved for-estring), men som er fritt i 4'—stillingen og i 4-, 1'- og 6'-stillingen. Ved kloreringen anvendes det fortrinnsvis sul-furylklorid sammen med pyridin og kloroform.

Søtningsmiddelblandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at den består av minst ett av de bittert smakende søtningsmidler sakkarin, steviosid, acesulfam K og b) klordeoksysukkeret 4-klor-4-deoksy- a<->D-galaktopyranosyl-1, 6-diklor-l,6-dideoksy-B-D-fruktofuranosid, og at forholdet mellom søthetsbidraget fra det eller de bittert smakende søtningsmidler og klordeoksysukkeret er fra 4:1 til 1:4.

Det var overraskende å iaktta at søtheten til klordeoksysukkeret ikke påvirkes ufordelaktig ved inkorporeringen av søtningsmidler som har bitter smak. Tilsynelatende er der en eller annen egenskap hos klordeoksysukkeret som gjør det i stand til ikke bare å maskere den bitre smak, men også å gjøre de bittert smakende søtningsmidlene i stand til bedre å utvikle en sann søt smak. Som et resultat av denne uventede iakttagelse er søtningsmiddelblandingen ifølge oppfinnelsen merkbart søtere enn det som ville forutsies på en enkel, additiv basis fra kjennskapet til søtningsstyrken hos det enkelte søtningsmiddel i blandingen.

4-klor-4-deoksy-a-D-galaktopyranosyl-l,6-diklor-l,6-dideoksy-6-D-fruktofuranosid er også kjent som 4,l',6'-tri-klor-4,1',6<1->trideoksygalaktosukrose som her benevnes "TGS".

I praksis og som antydet ovenfor er der en uventet synergisme mellom klordeoksysukkeret og søtningsmidlene som har en bitter smak, med det resultat at den totale søthet faktisk er større enn den forutsagte verdi. Opprinnelsen til denne virkning er uklar, særlig på grunn av at det ikke kunne finnes noe bevis for synergisme mellom TGS og andre søtningsmidler, såsom sukrose.

Fortrinnsvis er søtheten som leveres av søtningsmidlet med den bitre smak og av det søte klordeoksysukker i forholdet fra 4:1 til 1:4, helst fra 2:1 til 1:2. Dersom søthetsstyrken til søtningsmidlet med bitter smak er x i forhold til en 5 prosentig sukroseløsning, og dersom søthetsstyrken til klordeoksysukkeret er y, inneholder søtningsmiddelblandingen ifølge den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis søtningsmidlet med bitter smak og det søte klordeoksysukker i vektforholdet fra l/x til 4/x av søtningsmidlet med bitter smak til fra l/y til 4/y av klordeoksysukkeret.

Fortrinnsvis er søthetsbidraget fra søtningsmidlet med bitter smak og klordeoksysukkeret omtrent like store, og mengdene av de to er omtrent i vektforholdet y:x for forholdet mellom mengden av søtningsmiddel med bitter smak og mengden av klordeoksysukkeret.

Søtningsmidlet ifølge oppfinnelsen kan anvendes i et svelgbart produkt, et munnhuleprodukt eller et søtgjørende

produkl:.

I)<: svolgbarc produkt omfat, l or produkter soni skri I svelges, l.oks. cl næringsmiddel cl lor en drikkevare eller el: farma-søytisk preparat: som administreres orn It.

Svelcjbiire produkt omfatlcr produkter .som skol t «is inn i tiiunnen men som ikke sk;j I fordøyes, f.eks. tannpasta, tnnn-

lol ion, l ygg i cjuinm i. c II er . gurg I cv<inn .

De søtgjørende produkter omfattc-:r produkter som er tenkt •i anvendes Tor søtgjøring av iindre produkter, sa som sve I gburo produkter og munnliu leprodukter. De søtg jørende produkter kan besta av en blandLng ;iv det søte klordeoksysukker og søtnings-midlet som hiir en .ledsagende bitter siruik, men vil vanligvis dessuten .inncho.lde en fasl: eller r Lyt ende b;i:rcr eller fyll-stofT. De søtgjørendo produkter kan f.eks. v.i-re i form av granulater, tabletter eller drops.

F.ksistonsen av den synergi st i ske virkning som den foreliggende oppfinnelse er basert pa er v.ist ved hjelp av de etterfølgende forsøk. I. disse forsøk henvises det Lii de medfølgende tegn i nger, hvor: Fig. 1 visor hvordan søthetsstyrken Tor TdS og andre søtningsmidler varierer med konsentrasjonen. Fig. 2 viser den synergistiske virkning mellom TdS og sakkar i.n.

Forsøkene ble utført under anvendelse: av el smakspnno I . Alle panel deltakere var erfarne og vel fortrolig med metoder Tor vurdering av søthetsstyrkc.

Søthctsstyrko ble vurdert ved hjeLp av en enkel av-stcmningsmetode. Ved denne metode forelegges fem sukrose-løsningcr med økende konsentrasjon som refcranseprøver og hver panelde]taker anmodes om å" angi hvilken av disse referanso-prøver som er like søt som en enkelt prøve Løsn ing med kjent konsentrasjon. Denne metode gjentas derctLor med forskjellige; konsentrasjoner for a bestemme forholdet mellom søl he I* ss I yrke og konsentrasjon. Denne metode ble utført, med TdS, sakkarin og aspartam.

Forsøk 1

Fig. 1 viser hvordan søthetsstyrken for TGS og sakkarin varierer med konsentrasjonen. Av denne figur kan den mengde søt-ningsmiddel som er nødvendig i en blanding for å oppnå en søthet som er like stor i styrke som en gitt sukroseløsning finnes.

Således skal på enkel additiv basis en løsning som inneholder 0,008% TGS eller 0,014% sakkarin hver ha en søthet som svarer til en 5 prosentig sukroseløsning, og en blandet løsning som inneholder 0,008% TGS og 0,014% sakkarin skulle være så søt som en 10 prosentig sukroseløsning.

De iakttatte søthetsstyrker for blandinger av TGS og sukrose, sakkarin eller aspartam ble bestemt. Fem referansesukrose-løsninger med økende konsentrasjon ble forelagt og overensstem-melse for en eneste prøveløsning med én av disse sukroseløsninger ble forlangt. På denne måte var det mulig å bestemme om der fore-lå noen synergisme mellom søtningsmidlene eller ikke.

Resultatene er angitt i tabellene 1 og 2, som henholdsvis viser teoretisk og aktuell søthet (tabell 1) og søthetsforskjel-len og synergismen (tabell 2).

Av tabell 2 fremgår det klart at synergisme foreligger mellom TGS og sakkarin, men ikke mellom TGS og aspartam eller TGS og sukrose.

En mer inngående undersøkelse av søtheten hos blandinger av TGS og sakkarin ble utført. Resultatene er angitt i tabell 3 og vist grafisk i fig. 2.

Særlig av fig. 2 er det klart at det foreligger en sterk synergisme mellom TGS og sakkarin, noe som resulterer i en økning av søtheten med opp til 16%.

På tilsvarende måte til forsøkene med TGS og sakkarin ble egenskapene til TGS med acesulfam K og TGS med steviosid under-søkt. Resultatene er angitt i tabell 4 og 5 på tilsvarende måte som i tabell 3.

Av tabell 4 og 5 er det åpenbart at det foreligger en sterk synergisme mellom TGS og acesulfam K eller steviosid, noe som resulterer i økninger i søtheten på opp til 10% for acesulfam K og med opp til 17% for steviosid.

Ved å anvende informasjonen som fremgår av tabellene og figurene vil en fagmann ikke ha noen vanskelighet med å formulere søtningsmidler som utnytter synergismen fordelaktig.

Eksempler på produkter som inneholder den foreliggende oppfinnelse vil bli gitt nedenfor. Disse eksempler viser synergismen mellom TGS og sakkarin, men andre søtningsmidler kan anvendes istedenfor. F.eks. kan sakkarinet erstattes med to ganger dets vekt av steviosid eller acesulfam K i følgende eksempler:

Eksempel 1

Søtningstabletter.

Til en blanding av 97 g laktose og 3 g gummi, arabicum ble det tilsatt tilstrekkelig (12-13 g) 20 prosentig gummi arabicum-løsning inntil det kunne fremstilles kuler av den pastaformete blanding. Etter grundig blanding ble blandingen granulert og granulatene tørket. 42 g av denne basis ble blandet med 5 g sakkarin, 2 g TGS, 1 g gummi arabicum . samt 3 g natriumstearat. Av denne blanding ble det deretter fremstilt tabletter som hver veide ca. 65 mg.

Kk:;i'iii|><' I Å

I,, i v k, i I 11 r i 11 < > I (I i 11 , kul I :. y i i ■ h c > I (I i 11 111' i k I; .

I)(■ I h 11 > I ri mn: ; I i I I ei i k ii I I :; y rc' 11« i I (I i < i < 11 i k k nn ■< I i •( > I . i -: ;ni, i k i >< i mk '(I I ø 1 11i ul (li • :;. imiiii • 11: ;< ■ I 11 i n 11 :

Kk: ;< "iii| x ■ I i

I,. i v ki i lori 11 < 11 < I i 111 • 11 * i i - I y I I i li 11 < ■ r .

I)(■ I ble , i v fø I 11< ■ ii( It ■ I' i '< ■ in r; I i I I imi I y I I i rn i ru r - c I :-; i I r < >i i: ;in,i k :

Claims (4)

1. Søtningsmiddelblanding som oppviser synergisme når det gjelder søtsmaken, karakterisert ved at den består av a) minst ett av de bittert smakende søtnings-midlene sakkarin, steviosid og acesulfam K og b) klordeoksysukkeret 4-klor-4-deoksy-a-D galaktopyranosyl-1,6-diklor-l,6-dideoksy-3-D-fruktofuranosid, og at forholdet mellom søthetsbidraget fra det eller de bittert smakende søtningsmidlene og klordeoksysukkeret er fra 4:1 til 1:4.

2. Søtningsmiddel i samsvar med krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom søthetsbidragene er fra 2:1 til 1:2.

3. Søtningsmiddel i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at forholdet mellom søtnings-midlet med bitter smak og klordeoksysukkeret er i forholdet l:x til'4:x av søtningsmidlet med bitter smak, til fra l:y til 4:y av klordeoksysukkeret, hvor x er søthetsstyrken i forhold til en 5 prosentlig sukroseløsning og y er søthetsstyrken for klordeoksysukkeret i forhold til en 5 prosentlig sukroseløsning.

4. Søtningsmiddel i samsvar med krav 3, karakterisert ved at søtheten som søtningsmidlene med bitter smak og klordeoksysukkeret bidrar med er omtrent like stor, og at mengden av de to er omtrent i vektforholdet y:x for forholdet mellom mengden søtningsmiddel med bitter smak og mengden av klordeoksysukkeret.