NO154995B

NO154995B - Flaske med skrukapsel.

Info

Publication number: NO154995B
Application number: NO832072A
Authority: NO
Inventors: Alexander Wolkonsky
Original assignee: Stericric Sa
Priority date: 1982-06-10
Filing date: 1983-06-08
Publication date: 1986-10-20
Also published as: NO154995C; IE831276L; DK160479C; DE3320676C2; DK255883D0; ES281980U; FR2528393B1; ZA834175B; GB2122979B; JPS594447A; IE54298B1; DK160479B; GB2122979A; SE8303248D0; GB8315494D0; IT8321548A0; CA1221056A; NL8302056A; IT1194265B; AU1539183A

Description

Trykkfarve for trykking på produkter av vinyliden-klorid-sampolyraerisater.

Foreliggende oppfinnelse angår en

trykkfarve for gjenstander av vinyliden-blorM-sampolymerisateT, som- f. eks. filmer,

filmilignende produkter og andre formede

gjenstander, og angår mer spesielt en

trykkfarve som er i stand til å frembringe

en trykket overflate med god holdfasthet

på filmer eller filmilignende produkter

fremstilt ved smelteekstrudering av blandingen erholdt ved å tilsette 6—10 vektprosent av et modifiserende middel e. 1. til

en sampolymer av vinyliden-klorid, særlig

til den sampolymer (i det følgende benevnt

«polyvinyliden-sampolymer») som består

av 70—90 vektprosent vinyliden-klorid og

30—10 vektprosent vinylklorid.

Det har vist seg at filmlignende produkter fremstilt fra de kjente blandinger

av vinyliden-klorid-sampolymer er bemerkelsesverdig mindre gassgj ennomtrenge-lige og har god vanntetthet og motstandsevne mot kjemikalier, og de har følgelig

funmiet en utstrakt anvendelse til forskjel-lige emballasjematerialer. Da disse blandinger imidlertid fremviser slike egenskaper, har det tidligere vært umulig å fremstille trykkfarve som er i stand til å gi en

overflatebetrykning med god holdbarhet.

Dvs. at vinyliden-kloridfilmer eller filmlignende produkter, på hvilke trykkingen

er blitt utført ved anvendelse av vanlig

trykkfarver som fåes i handelen, har for-skjellige mangler, nemlig når materialet

etter trykkingen i lengre tid utsettes for

folding, vil det forekomme avsmitting av

farven, og i spesielle tilfeller vil den trykkede overflaten skrelles av ved lett gnid-

ning. For å hindre avskrellingen og av-smittingen, ble det påført pulvere på de trykkede overflater for å forhindre sam-menklistring av overflatene, eller trykkingen ble utført mellom ark av filmene. Imidlertid medfører disse prosesser ikke bare at trykkeoperasjonen blir komplisert, men de resulterer også i økte omkostninger.

Foreliggende oppfinnelse har til hen-sikt å overvinne de nevnte mangler, og å fremskaffe en forbedret trykkfarve som er i stand til å gi trykk med stor bestandhet på produkter av en sampolymer av vinyliden-klorid, og det særegne ved trykkfarven i henhold til oppfinnelsen er at den i hovedsaken består av 80—99,5 vektprosent av en terpolymer, erholdt ved polymerisering av en monomer-blanding bestående av 50— 80 vektdeler vinyl-klorid, 45—15 vektdeler vinylidenklorid og mindre enn 10 vektdeler av andre høyt polariserte monomerer, som maleinsyreanhydrid, akrylnitril og vinyliden-cyanamid som er sampolymeriserbare med de nevnte kloridmonomerer, og 20—0,5 vektprosent mykningsmiddel, fortrinnsvis av ftalsyreestertypen, tilblandet en oppløsningsmlddelblanding som består av ketoner, alifatiske syreestere og/eller aromatiske forbindelser, som hver har kokepunkt mellom 60 og 120°C og er i stand til å oppløse den nevnte terpolymer, og på kjent måte blandet med et pigment. I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det således muliggjort å fremstille og sikre trykkoverflater med god motstandsevne mot slitasje og ikke-avskrellende egenskaper på vinyliden-kloridprodukter, f. eks. filmer eller filmlignende produkter av dette material.

Som det er vel kjent, består trykkfarver av et oppløsningsmiddel, en bærer som f. eks. naturlige eller syntetiske harpikser, pigmenter og andre tilsetningsmidler. Av disse komponenter er den mest viktige harpiksen for bæreren1, hvilken spesielt influerer på egenskapene av den resulterende trykkfarve. De nødvendige egenskaper for harpiksen som skal anvendes som en bærer for trykkfarven: 1. Harpiksen må være oppløselig i det alminnelige anvendte oppløsningsmid-del, 2. Harpiksen må ha sterk klebende evne overfor det material som skal trykkes, 3. Mykningstemperaturen bør være så høy som mulig.

I henhold til oppfinnelsen er det ved å anvende en multikomponent-polymer som bærer, blitt mulig å fremstille en trykkfarve med god bestandighet, hvilket ikke hittil har vært mulig å oppnå p. g. a. det forhold at det for filmer eller filmlignende produkter av vinyliden-klorid, ikke har vært mulig å skaffe et industrielt bruk-bart passende oppløsningsmiddel, eller det har ikke vært mulig å oppnå tilstrekkelig klebestyrke til tross for god oppløselighet.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan oppløsningsmiddelblan-dingen bestå av metyletylketon, metylisobutylketon, etylacetat, propylacetat, butylacetat, benzen og toluen, eventuelt med til-setning av tetrahydrofuran. Hvis kokepunktet ligger under 60°C, vil flyktigheten av oppTøsningsmiddelblandingen være for høy ved værelsestemperatur til å opprett-holde konstant konsentrasjon av trykkfarven, og videre vil trykkfarven noen gan-ger stivne på trykkplaten, og følgelig kan slike oppløsningsmidOer ikke anvendes for trykkfarven. Hvis derimot kokepunktet ligger over 120°C, er tørrehastigheten for lav til å oppnå den tilstrekkelige bearbeid-barhet, og videre vil holdbarheten av trykket nedsettes p. g. a. at oppløsningsmidlet holdes tilbake i den trykte overflate. På den annen side, da alkoholiske oppløsnings-midler nesten ikke utviser noen svelle-evne overfor vinyliden-klorid-sampolymerer kan slike oppløsningsmidler ikke med fordel anvendes for denne slags trykkfarver.

Harpiksen eller bæreren for trykkfarven, som er et vesentlig trekk ved oppfinnelsen, bør tilfredsstille de følgende krav: Som henvist til i det foregående, er det nødvendig med en sterk og kraftig klebeevne mellom underlagsmaterialet og trykkfarvebæreren, for å frembringe den holdbare trykkoverflate på det underlig-gende polyvinyliden-sampolymerprodukt. Bæreharpikser som har den sterkeste klebing til produktene av polyvmyliden-klorid-sampolymerer, er de som har den samme basis-sammensetning som disse sam-poiymerer. En polymer som beskrevet i første avsnitt av beskrivelsen, er helt uopp-løselig i de hittil anvendte oppløsnings-miidler, og de kan følgelig ikke anvendes som en bærer for denne slags trykkfarver. Den harpiks som anvendes i henhold til oppfinnelsen har sterk klebeevne og er videre oppløselig i handelsvanlige oppløs-ningsmidler, er en terpolymer, erholdt ved sampolymerisering av en monomerblanding inneholdende 50—80 vektdeler vinyl-klorid, 15—45 vektdeler vinyliden-klorid og mindre enn 10 vektdeler av en annen høyt polarisert monomer, som er sampoly-meriserbar med de nevnte kloridmonomerer. Som høyt polariserte monomerer som kan anvendes, skal det nevnes maleinsyre-anhydirid, akrylnitril og vinyliden-cyanamid. Polymerer som er fremstilt med den nevnte sammensetning, er ytterst lettopp-løselige i et oppløsningsmiddel som f. eks. metyletylketon, butylacetat, toluen og har en meget sterk klebeevne til polyvinyliden-sampolymerproduktene.

Bærerharpikser som består av en sampolymer bestående av vinylklorid, vinylidenklorid og andre høyt polariserte monomerer som ligger utenfor den angitte ram-me for den nevnte sammensetning, kan ikke anvendes, p. g. a. at oppløseligheten i oppløsningsmidlet er nedsatt og klebe-evnen er redusert. På den annen side, kan trykkoverflater med god holdbarhet ikke oppnås ved sampolymerer eller multipoly-merer, som består av andre komponenter som f. eks. vinylklorid-vinylacetat-sampolymer, p. g. a. deres dårlige klebeevne til produktene av polyvinyliden-sampolymer.

Den nevnte trykkfarve som er fremstilt ved hjelp av oppløsningsmidlet, harpiksen og pigmentet, er ennå ikke en til-fredsstillende trykkfarve for alle forhold.

Bærerharpiksen av denne type kan fremstilles ved hjelp av emulsjons-, opp-løsnings- eller suspensjons-polymerisa-sjonsprosesser med godt utbytte.

Generelt, så lenge det angår polymer-sammensetninger, som skal bearbeides ved

f. eks. smelteekstrudering, er det vanlig

praksis å tilsette et smøremiddel til den resulterende sammensetning, og av denne grunn har holdbarheten av trykket ten-dens til å minske. For å unngå denne ten-

dens, blandes 80—99,5 vektprosent av harpiksen for bæreren med 20—0,5 vektprosent av et vanlig anvendt mykningsmiddel, f. eks. et estermykningsmiddel, spesielt ftalsyre-ester-mykningsmiddel, f. eks. dioktylftalat og butylftalat-butylglykolat, og derved kan disse mangler overvinnes.

Som et pigment som skal blandes til trykkfarven, behøves det ikke noe særskilt sådant, og alle pigmenter som er vanlig anvendt for trykkfarver og ikke bevirker noen konturutflyting, kan anvendes. Ved hjelp av trykkfarven i henhold til oppfinnelsen, kan det oppnås trykte flater med bemerkelsesverdig bra utseende og med stor holdbarhet.

Oppfinnelsen beskrives videre mer de-taljert i de følgende eksempler.

Eksempel 1.

Det ble blandet sammen 60 vektdeler blandet oppløsningsmiddel, bestående av 30 vektprosent metyletylketon, 40 vektprosent metylisobutylketon og 30 vektprosent toluen som opplløsningsmiiddel, 20 vektdeler av en terpolymer bestående av 57 vektprosent vinylklorid, 38 vektprosent vinylidenklorid, og 5 vektprosent av maleinsyreanhydrid som harpiks for bæreren, og 20 vektdeler titanhvitt av rutiltypen som et pigment, og den resulterende blanding ble ytterligere tilblandet dioktylftalat i en mengde av 10 vektprosent, basert på vekten av harpiksen. Deretter ble den således fremstilte blanding grundig omrørt eller malt i en hermetisk lukket beholder, for å frembringe den ferdige trykkfarve.

Ved prøve av denne trykkfarven, ble trykkingen utført på en film av 0,04 mm tykkelse, fremstilt av en sampolymer bestående av 90 vektprosent vinylidenklorid og 10 vektprosent vinylklorid, på vanlig måte. Den resulterende trykte overflate viste meget god motstandsevne mot abra-sjon og hadde ikke avskrellende egenskaper etter tørring ved hjelp av en varm luft-strøm utført i 30 sekunder ved 80°C. Det ble ikke påvist noen farve-avsmitning fra den trykte overflate, selv etter folding i 10 timer under et trykk av 0,3 kg pr. cm2 ved 60°C. Dertil forekom det ingen klebing av filmene til hverandre.

Eksempel 2.

Det ble fremstilt en trykkfarve bestående av 70 vektdeler av et oppløsningsmid-del, bestående av en blanding av slike omfattende 10 vektprosent tetrahydrofuran,

40 vektprosent metyletylketon og 50 vektprosent butylacetat, og som en harpiks 20 vektdeler av en terpolymer bestående av 75 vektprosent vinylklorid, 20 vektprosent

vinylidenklorid og 5 vektprosent akrylnitril, og som et pigment, 10 vektdeler ftalocyaninblått idet disse ble blandet sammen og den resulterende blanding ble ytterligere tilsatt butylftalyl-butylglykolat i en mengde tilsvarende 0,8 vektprosent av harpiksen, og trykkfarve ble fremstilt fra blandingen ved en lignende metode som i eksempel 1.

Med prøve med denne trykkfarven, ble trykking utført på en filmoverflate formet fra en sampolymer omfattende 85 vektprosent vinylidenklorid og 15 vektprosent vinylklorid. Den trykte overflaten som var erholdt på denne måte, vist den gode holdbarhet for trykkfarven som i eksempel 1.

Sammenlignende eksempel 1.

Det ble fremstilt en trykkfarve ved blanding av 60 vektdeler av et oppløsnings-middel i form av en blanding bestående av 20 vektprosent metyletylketon, 30 vektprosent etylacetat og 50 vektprosent metylisobutylketon, som en harpiks 20 vektdeler av en sampolymer bestående av 80 vektprosent vinylklorid, og 20 vektprosent vi-nylacetat, og som pigment 20 vektdeler av et titanhvitt av rutiltypen og fra den resulterende blanding ble det fremstilt en trykkfarve på samme måte som angitt i eksempel 1. Ved å anvende den resulterende trykkfarve under trykking på en film fremstilt fra sampolymerer bestående av 90 vektprosent vinylidenklorid og 10 vektprosent vinylklorid, og når en selvklebende tape som var festet til den trykte overflate, ble tatt opp fra denne, ble den trykte overflaten lett trukket av sammen med den selvklebende tape, selv etter tilstrekkelig tørring, og videre medførte trykkfarven farveavsmitning til en annen filmoverflate ved en prøve under et trykk av 0,3 kg pr. cm2 i 1 time ved 60°C. Følgelig var den trykte overflate erholdt ved fremgangsmå-ten og blandingen som angitt i dette eksempel, ikke til noen praktisk nytte.

Sammenlignende eksempel 2.

Det ble fremstilt en blanding av 70 vektdeler av et blandet oppløsningsmiddel

omfattende 50 vektprosent etylacetat og 50 vektprosent metølisobutylketon, som en harpiks 20 vektdeler av en terpolymer

bestående av 20 vektprosent vinylklorid,

60 vektprosent vinylidenklorid og 20 vektprosent akrylnitril, og som et pigment, 10

vektdeler benzidingult, idet disse bestand-delene ble blandet sammen slik at det

fremkom en trykkfarve av den ferdige

blanding. Ved prøve med denne trykkfarve, ved trykking på en film fremstilt

fra en sampolymerkomiposisjon, bestående

av 75 vektprosent vinylidenklorid, og 25

vektprosent vinylklorid, oppnådde man at

den resulterende trykte overflate lot seg

trekke av og smittet av på tilsvarende måte

som i det sammenlignende eksempel 1,

selv om den trykte overflate var gjennom-tørr. Videre når denne filmen var fylt med

et fiskeprodukt og desinfisert i varmt

vann i 1 time ved 80°C, lot trykkfarven seg

trekke av i flak og var således ikke til noen

praktisk nytte.

Claims

1. Trykkfarve for trykking på produkter av vinyliden-klorid-sampolymerisa-ter, som er istand til å gi trykk med stor bestandighet på polyvinyliden-sampolyme-risatproduktene, karakterisert ved at trykkfarven i hovedsaken består av 80— 99,5 vektprosent av en terpolymer, erholdt ved polymerisering av en monomerblanding bestående av 50—80 vektdeler vinyl-klorid, 45—15 vektdeler vinylidenklorid og mindre enn 10 vektdeler av andre høyt polariserte monomerer, som maleinsyreanhydrld, akrylnitril og vinyilden-cyanamid som er sampolymeriserbare med de nevnte kloridmonomerer, og 20—0,5 vektprosent myk-niingsmiddel, fortrinnsvis av ftalsyreestertypen, tilblandet en oppløsningsmiddel-blanding som består av ketoner, alifatiske syreestere og/eller aromatiske forbindelser, som hver har kokepunkt mellom 60 og 120°C og er istand til å oppløse den nevnte terpolymer, og på kjent måte blandet med et pigment.

2. Trykkfarve som angitt i påstand 1, karakterisert ved at oppløsnings-middelblandingen oestår av en blanding av to eller flere av metyletylketon, metylisobutylketon, etylacetat, propylacetat, butylacetat, benzen og toluen, eventuelt med til-setning av tetrahydrofuran.