NO154783B - Reolanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en reolanordning som omfatter i det minste en stender som har et steg, samt en utliggerbjelke for å bære gjenstander, idet utliggerbjeiken er festet til stenderen ved hjelp av gjengede elementer skrudd gjennom hull i utliggerbjelken, slik at det dannes en klemforbindelse.

Reolanordninger er beskrevet i flere patentskrifter, f.eks. US-PS nr. 3.371.798, 3.251.478, 3.489.291, 3.918.590, 3.689.566, 2.163.635, 1.786.004 og 2.447.228. Ved disse an-ordninger, der en flens på en stender gripes av en bærebrakett, tåles mindre belastninger. Under større belastninger vil imidlertid flensen på stenderen deformeres, slik at stillingen av bærebjelken forandres og reolens bæreevne ned-settes. Flere avstivere og forsterkninger, særlig innrettet til å motvirke deformasjoner i en flens på en stender, har ikke gitt noen løsning på dette problem.

En reolanordning som angitt innledningsvis er kjent fra DE-utlegningsskrift 1554376. Reolanordnmgen omfatter en stender med et meget spesielt tverrsnitt tilpasset den utliggerbjelke som benyttes. Ved belastning av utliggerbjelken vil stenderen belastes på en ugunstig måte, idet utliggerbjelken er fast-klemt på elementer med svalehale- tverrsnitt som rager mot hverandre fra kantene på en buet, tosidig flens.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en reolanordning som medfører at stenderen belastes på en vesentlig gunstigere måte, og at det kan benyttes en stender med standard profilform, nemlig en T- eller H- bjelke.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette med en reolanordning som angitt innledningsvis, og som kjennetegnes ved at utliggerbjelken omfatter en stiv, horisontal forbindelsesplate av C-form, hvor C'ens armer omslutter en tosidig flens på stenderen, idet de gjengede elementer som er anordnet på armene er rettet mot overgangen mellom steget og flensen, og trykker mot baksiden av flensen, mens bunnen av C'en ligger an mot forsiden av flensen, når de gjengede elementer er trukket til.

Dette medfører at de gjengede elementer trykker mot det sterkeste punkt på stenderen, og fastgjøring på dette sted er funnet å gi sikkerhet mot deformasjon eller bøyning ved store belastninger. Derved overvinnes vanskeligheter på grunn av deformasjon som oppstår når en utliggerbjelke understøttes ved anlegg mot mindre sterke partier av flensen på stenderen.

Oppfinnelsen samt ytterligere formål og fordeler ved denne vil fremgå av en utførelsesform vist på de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv en reolanordning i henhold til oppfinnelsen .

Fig. 2 viser, sett ovenfra, en utliggerbjelke.

fig. 3 viser en utliggerbjelke, sett ovenfra, med en innstillingsplate.

Fig. 4 viser en utliggerbjelke sett fra siden.

Fig. 4a viser et vertikalt tverrsnitt gjennom en utliggerbjelke, etter linjen 4a-4a i fig. 4, sett i retning av pilene.

Fig. 5 viser en av skrådd utliggerbjelke sett fra siden.

Fig. 5a viser et vertikalt tverrsnitt etter linjen 5a-5a i fig. 5, sett i retning av pilene. Fig. 6 viser, sett ovenfra en utliggerbjelke som griper om en vertikal, H-formet stendermed en forsterkningslist. Fig. 7 viser, sett ovenfra, en utliggerbjelke som griper om en stender med en bred forsterkningslist.

Reolanordningen i henhold til oppfinnelsen omfatter i de viste eksempler en stiv, horisontal forbindelsesplate med C-form 11, fortrinnsvis omtrent 2,5 cm tykk. Denne dimensjon er ikke avgjørende, men avhenger av vekten som skal bæres av utliggerbjelken. For reoler beregnet for mindre belastninger på ut-liggerb jelkene kan platen være tynnere, og for større belastninger kan platen være tykkere. Platen virker til å feste utliggerbjelken til en hovedsakelig vertikal stender. Platen er utstyrt med stive armer 12, som rager mot hverandre, og avgrenser et langstrakt rom. Et gjenget hull 13 er anordnet nær enden av hver arm 12. Et tilsvarende gjenget element 14, f.eks. en bolt, er anbragt i hvert av de gjengede hull 13.

Til den ende av forbindelsesplaten 11 som er motsatt av armene 12, er festet en utliggerbjelke 15, fortrinnsvis ved sveising. De gjengede hull 13 er rettet konvergerende inn i det langstrakte rom mellom armene, dvs. at lengdeaksen for hullene konvergerer mot det nevnte rom. Det langstrakte rom er dimensjonert for å gripe om et parti av en stender 16. Stenderen har et steg 17 som befinner seg mellom endene av armene 12 og forbindelsesplaten 11. En flens 18 er utformet i ett med steget i stenderen 16, og rager hovedsakelig vinkelrett på stenderen 16, langs to motsatte sider av denne. Flensen 18 passer inn i det langstrakte rom og utfyller hovedsakelig dette, mens steget 17 rager bort fra flensen. De gjengede elementer 13 ligger an mot flensen 18 like inntil steget 17.

Ettersom det langstrakte rom som avgrenses av armene 12 bare tilnærmet passer til flensen 18, vil retningen av utliggerbjelken 15 kunne variere noe i forhold til stenderen 16. En bestemt retning av bjelken 15 kan oppnås ved hjelp av en innstillingsplate 19 som er festet til den undre side av bjelken 15 og rager utover fra denne, i retning mot flensen 18. Det vil fremgå at en langt utragende innstillingsplate vil bevirke at bjelken 15 vil kunne rage oppover i retning utover fra flensen. Med en noe kortere utragende innstillingsplate 19 kan retningen av utliggerbjelken bli horisontal, mens en ennå kortere utragende innstillingsplate 19 kan medføre at utliggerbjelken rager noe nedover fra flensen 18. I de fleste til-feller gis innstillingsplaten en slik lengde at den holder bjelken 15 horisontalt, eller fortrinnsvis ragende noe oppover i retning utover fra flensen 18, slik at gjenstander som befinner seg understøttet av bjelken 15 ikke vil falle ned, men vil, dersom de sklir, skli mot stenderen 16.

For å oppnå ytterligere øket styrke i stenderen 16, dvs. for å øke dens motstandsevne mot deformasjon, kan en forsterkningslist 20 anbringes mot <fl>ensen 18. Denne list 20 kan festes til flensen langs hele den vertikale utstrekning av flensen, og kan sveises til denne. Det langstrakte rom avgrenset av armene 12 er i såfall dimensjonert tilstrekkelig stort til å kunne omgi både flensen 18 på stenderen 11 og forsterkningslisten 20'. Det kan f.eks. være en egen utsparing for for-sterknings listen.

Når det gjelder den øvre flate av forbindelsesplaten 11 og den øvre flate av utliggerbjelken 15, bør disse flater fortrinnsvis være anordnet hovedsakelig i det samme horisontalplan, slik at material som plaseres på bjelken kan bli liggende på forbindelsesplaten 11 nær inntil flensen 18. Mens sveising er foretrukket for å feste utliggerbjelken 15 til enden av forbindelsesplaten 11, er det mulig å sammenføye disse deler ved hjelp av bolter eller andre midler.

Stenderen 16 kan ha tverrsnittsform som en H, eller den kan ha tverrsnittsform f.eks. som en T. Bjelken 15 kan være et tykt, stivt element, enten med H-tverrsnitt, eller T-tverrsnitt. Bjelken 15 kan også være laget av platematerial 22 som er falset slik at det avgrenser, i det minste delvis, et hovedsakelig rektangulært rom, sett i et vertikalt tverrsnitt. Rommet som avgrenses av den falsede plate kan ha konstante dimensjoner fra den ene til den annen ende av bjelken 15, eller bjelken kan være avskrådd fra den indre ende til den ytre. (Se fig. 5 og 5A).

Forbindelsesplaten 11 er utstyrt med stive armer 12, som gir forbindelsesplaten 11 en form hovedsakelig som en C. Enden 21 av hver arm, der de gjengede hull 13 er anordnet, kan være noe tynnere enn resten av armene 12 i nærheten av hoveddelen av platen 11, slik det fremgår av ifg. 3, 6 og 7. De gjengede hull 13, som befinner seg i tynne partier ved endene 21 av armene 12, kan utstyres med korte gjengede elementer i stedet for lange gjengede elementer, hvilket ville være nødvendig dersom endene av armene hadde samme tykkelse i hele lengden. Ettersom de gjengede hull konvergerer, er de rettet mot overgangen mellom flensen 18 på stenderen 16 og steget 17 på stenderen. Denne overgang utgjør en hulkile på stenderen 16, og anlegget for de gjengede elementer 13 i nærheten av eller i hulkilen gir den fordel at forbindelsesplaten 11 festes til stenderen 16 der stenderen har størst styrke. Dette gir en anordning der flensen 18 er meget motstandsdyktig mot vridning under belastning, slik at denne ikke deformeres eller vris, slik det ofte skjer med andre reolanordninger.

Innstillingsplaten 19, som rager ut fra bjelken 15 til anlegg mot stenderen 16, for å justere retningen av bjelken 15, kan befinne seg langs undersider, av bjelken 15, og kan utgjøre en forsterkning av bjelken 15, slik som vist i fig. 5.

De gjengede elementer 13; som er skrudd inn mot flensen 18 på stenderen 16 nær inntil steget 17, vil få triksjon mot stenderen 16, og kan også trenge noe inn i denne i anleggs-punktet, slik at bjelken 15 og stenderen 16 på en sikker måte holdes i fast innbyrdes stilling.

Når stenderen 16 har H-tverrsnitt, kan ytterligere forbind-elsesplater 11 festes på den motsatte flens av stenderen, slik at de utgjør motvekter for gjenstander som anbringes på den ene side av stenderen 16. (Se fig. 1).

Claims (9)

1. Reolanordnig som omfatter i det minste en stender som har et steg, samt en utliggerbjelke for å bære gjenstander, idet utliggerbjelken er festet til stenderen ved hjelp av gjengede elementer skrudd gjennom hull i utliggerbjelken, slik at det dannes en klemforbindelse, karakterisert ved at utliggerbjelken (15) omfatter en stiv, horisontal forbindelsesplate (11) av C-form, hvor Cens armer (12) omslutter en tosidig flens (18) på stenderen (16), idet de gjengede elementer (14) som er anordnet på armene er rettet mot overgangen mellom steget (17) og flensen (18), og trykker mot baksiden av flensen, mens bunnen av C'en ligger an mot forsiden av flensen, når de gjengede elementer er trukket til.

2. Reolanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en innstillingsplate (19), som er festet til bjelken (15) og ligger mot flensen (18) på stenderen (17), idet innstillingsplaten rager en forut bestemt avstand ut fra bjelken, hvorved retningen av bjelken i forhold til flensen bestemmes.

3. Reolanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter en for-sterknings list (20) som dekker i det minste en del av flensen (18) og er festet til denne, og at det i bunnen av Cen er en utsparing for forsterkningslisten.

4. Reolanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at innstillingsplaten (19) rager fra undersiden av bjelken (15) i en avstand som er tilstrekkelig til å gi bjelken retning oppover fra flensen når innstillingsplaten ligger mot flensen.

5. Reolanordning som angitt i krav 2-4, karakterisert ved at innstillingsplaten (19) er forlenget langs undersiden av bjelke n (15), bort fra stenderen, hvorved undersiden av bjelken forsterkes.

6. Reolanordning som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at oversiden av forbindelsesplaten (11) og oversiden av bjelken (15) ligger hovedsakelig i samme plan.

7. Reolanordning som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at stenderen (16) har H-tverrsnitt.

8. Reolanordning som angitt i krav 1-7, karakterisert ved at stenderen (16) har T-tverrsnitt.

9. Reolanordning som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at armene (12) har et tynt parti ved endene, der de gjengede hull er anordnet, for anvendelse av korte, gjengede elementer (14).