NO154600B - Bindemaskin. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en bindemaskin og mer

spesielt en bindemaskin for stram ombinding av en eller flere gjenstander som skal ombindes ved hjelp av en tape så som et enkeltsidig limbånd, pressheftetape e.l. Oppfinnelsen ved-rører spesielt en bindemaskin som øker stramheten av ombindingen ved å lukke gapet mellom de pressheftede partier av den omviklede tape og gjenstanden.

En typisk konvensjonell bindemaskin som tidligere har vært fore-slått har en bæreflate for å understøtte gjenstandene som skal ombindes og en bindearm som er innrettet til å svinges mot og bort fra bæreflaten for å vikle et limbånd rundt gjenstandene på bæreflaten. Endene av limbåndet som vikles rundt gjenstandene pressheftes så til hverandre og kappes for å fullføre ombindingen av gjenstandene.

I denne type bindemaskin dannes det imidlertid et lite gap mellom de pressheftede partier av den omviklede tape og gjenstandene,

og som et resultat av dette minskes ombindingskraften når press-heftingen av tapeendene utføres i en stilling som befinner seg et lite stykke bort fra gjenstandene.

Dette problem er alvorlig, spesielt ved ombinding av relativt stive stanglignende gjenstander så som tulipanstilker, stilker av grønne soyabønner, blyanter, pølser o.l. Når en konvensjonell bindemaskin benyttes for ombinding av disse relativt stive gjenstander, erfarer man ofte at gjenstandene faller ut på grunn av at ombindingen blir løsere.

Det er således et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en bindemaskin som er i stand til å overkomme ovennevnte mangel ved teknikkens stand.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en bindemaskin som er i stand til å minske gapet mellom de pressheftede partier av ombindingstapen og gjenstandene for fullstendig å eliminere gapet mellom tapen og gjenstandene ved å vikle overskuddstapen til en taperull etter omvikling av tapen rundt gjenstandene.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en bindemaskin som opp-viser de i kravene angitte trekk.

Ovennevnte og andre formål, samt fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå klarere av følgende beskrivelse av de ut-førelseseksempler som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 er et sideriss av en bindemaskin som representerer et første utførelseseksempel på oppfinnelsen.

Fig. 2 er et frontriss av bindemaskinen på fig. 1.

Fig. 3A, 3B og 3C er forstørrede vertikale snitt av apparatet vist på fig. 2 i forskjellige funksjonstilstander. Fig. 4 er et høyre sideriss av bindemaskinen i den tilstand som er vist på fig. 3C. Fig. 5 er et frontriss av en vesentlig del av en bindemaskin som viser detaljer ved en tapetilbakespolingsinnretning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 er et snitt langs linjen A-A på fig. 5.

Fig. 7 er et frontriss av bindemaskinen vist på fig. 5 i funksjonsstilling. Fig. 8 er et frontriss av en vesentlig del av en bindemaskin som er et ytterligere utførelseseksempel på oppfinnelsen. Fig. 9 er et frontriss av en vesentlig del av enda en utførelse av oppfinnelsen. Fig. 10 er et snitt langs linjen B-B på fig. 9 med de enkelte deler vist adskilt. Fig. 11 er et frontriss av en bindemaskin som utgjør enda et ytterligere utførelseseksempel på oppfinnelsen. Fig. 12 er et frontriss av en bindemaskin som er enda et ut-førelseseksempel på oppfinnelsen.

Fig. 13 er et snitt langs linjen C-C på fig. 12.

Fig. 14 er et kamfunksjonsdiagram som viser den aksiale stilling (kamkonturen) av en skiveformet kam vist på fig. 12 i forhold til kammens rotasjonsvinkel. Fig. 15 er et frontriss av en vesentlig del av bindemaskinen vist på fig. 12 i funksjonsstilling.

Fig. 16 er et snitt langs linjen D-D på fig. 15.

Fig. 17 er et frontriss av en vesentlig del av en bindemaskin som er enda en ytterligere utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 18 er et grunnriss av bindemaskinen vist på fig. 17.

Fig. 19 er et frontriss av en bindemaskin som er enda et ytterligere utførelseseksempel på oppfinnelsen. Fig. 20 er et grunnriss av bindemaskinen vist på fig. 19. Figurene 21,22 og 23 er frontriss av en ytterligere utførelse av oppfinnelsen og viser spesielt partiet rundt dens klem-innretning i forskjellige funksjonstilstander.

På fig. 1 og 2 angir henvisningstall 1 en basis, og et bord 2 for opptagelse av de gjenstander som skal ombindes er montert sentralt på basisen 1 slik at dets høyde fritt kan justeres. Basisen 1 bærer ved sin ene ende en taperull 5 med tape 6 som i dette tilfelle er et enkeltsidig limbånd. En ombindingsarm 3

er ved sitt basisparti dreibart lagret på basisen 1

mellom rullen 5 og bordet 2 ved hjelp av en aksel 4, idet armen fritt kan utføre en svingende bevegelse, dvs. heves og senkes slik at endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 beveger seg mot og bort fra den andre ende av basisen 1.

Ombindingsarmen 3 er forsynt med styremidler for å styre et limbånd som trekkes av fra rullen 5 mot endepartiet 3A, idet lim-flaten av båndet vender utad. Styremidlene består i dette tilfellet av ruller 7 som er anordnet med egnet avstand langs ombindingsarmen.

Henvisningstall 8 angir en fjær som tvinger endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 i retning bort fra basisen 1.

På akselen 4 er det anordnet en tannhjulssektor 9 som er låst sammen med ombindingsarmen 3. Dette arrangement er slik at når

ombindingsarmen 3 svinges ned eller roteres mot urviserne på

fig. 2, overføres dreiemomenter fra tannhjulssektoren 9 til understøttelsesaksen 5A for taperullen 5 for å bevirke en til-bakespolende rotasjonsbevegelse av taperullen 5 ved hjelp av tannhjulene 10, 11, skiven 12, remmen 13 og skiven 14.

På fig. 2 og fig. 3A er et nedre presselegeme 15 montert utragende på den andre ende av basisen 1. En tapeholder 17 bæres roterbart av en aksel 18 for ensrettet rotasjon i retning med urviserne på tegningen og er anordnet utenfor det nedre presselegeme 15 med et rom 16 derimellom.

I ytterflaten av tapeholderen 17 er det utformet flere (seks i den viste utførelse) jevnt adskilte, aksialt forløpende spor som hver har et buet tverrsnitt. En tapeklemmearm 19 som har et endeparti 19A som kan bringes til anlegg mot sporene 17A, er anordnet i rommet 16 for bevegelse til og ut av inngrep med tapeholderen 17, og tvinges av en fjær 20 mot tapeholderen 17. Tapeklemmearmen 19 og tapeholderen 17 danner i kombinasjon en klemmeinnretning. Henvisningstall 21 angir en tapp som holder en ende av fjæren 20. Enden av tapen 6 som trekkes fra endepartiet 3A av bindearmen 3, klemmes mellom sporene 17A på tapeholderen 17 og endepartiet 19A av tapeklemmearmen 19.

Til innersiden av det nedre presselegeme 15 er det festet en motholdsplate 22 som er innrettet til å forhindre at gjenstandene hopper ut. Motholdsplaten strekker seg til begge sider av det nedre presselegeme 15 og har en høyde som er større enn sistnevntes.

Som det vil ses av fig. 1 og også av fig. 4, er det dannet et hakk 22A i den sentrale del av motholdsplaten 22, hvilket hakk strekker seg nedad til et nivå stort sett likt nivået for bunnen av det nedre presselegeme 15., Hakket 22A har en bredde som er noe større enn bredden av tapen 6. Motholdsplaten 22 er innrettet til å forhindre at gjenstander som omvikles rager inn i rommet mellom gjenstanden og de pressheftede partier av den omviklede tape hvor tapeendene skal pressheftes til hverandre.

På fig. 3A er det vist et øvre presselegeme 23 som er innrettet til å støte mot det nedre presselegeme 15. Disse to presselegemer utgjør et par, hvorav det øvre presselegeme er fjærende understøttet i aksial retning i endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 ved hjelp av en fjær 23A.

En understøttelsesdel 24 er fjærende understøttet i aksialretningen på endepartiet 3A utenfor det øvre presselegeme 23

ved hjelp av en fjær 25. En tapeskyveinnretning eller tapeskyvearm 26 med en ende 26A som kan samvirke med sporet 17A på tapeholderen 17, er roterbart festet til understøttelsesdelen 24 ved hjelp av en aksel 27. Tapeskyvearmen 26 tvinges i retning med urviserne av en fjær 28. En rulle 29 innrettet til å

treffe tapeholderen 17 er ved hjelp av en aksel 30 festet til enden av understøttelsesdelen 24. Akselen 30 er også innrettet til å forhindre forskyvning av tapeskyvearmen 26 i retning med urviserne. En skrådd kamflate 31 som kan kontakte tapeklemmearmen 19 er utformet på endepartiet 3A av ombindingsarmen 3.

En vertikal kamflate 32 er utformet kontinuerlig fra innside-enden av den skrådde kamflate 31. Disse to kamflater utgjør i kombinasjon en klemmekontrolleringsinnretning.

Den skrådde kamflate 31 er innrettet til å trekke tapeklemmearmen 19 bort fra sporet 17A på tapeholderen 17, mens den vertikale kamflate 32 er innrettet til å holde tapeklemmearmen 19 i stilling når armen 19 trekkes bort fra tapeholderen 17.

Enden 3A av ombindingsarmen 3 bærer videre en skjæreegg 33 som kan føres inn i rommet mellom tapeholderen 17 og endepartiet 19A av tapeklemmearmen 19. Til endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 er det også festet en tapefrigjøringsarm 34 som kan bevege seg inn i rommet mellom endepartiet 19A av tapeklemmearmen 19

og tapeholderen 17.

På fig. 3A og 4 angir henvisningstall 35 en tapehefteanordning som i forbindelse med bevegelsen av endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 mot og bort fra basisen 1, er innrettet til å hefte sammen delene 6B, 6C av tapen 6 som strekker seg mellom det parti av tapen 6 som skal pressheftes og gjenstanden A som skal ombindes. I den beskrevne utførelse har tapehefteanordningen 35 en øvre utragende del 36 som understøttes på endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 ved hjelp av en styredel 37 og tvinges av en fjær 38 i utragningsretningen slik at den kan rage nedad til et nivå under den øvre ende av det nedre presselegeme langs innerflaten av det nedre presselegeme 15 når tapen 6 pressheftes av de to presselegemer 15, 23.

Bindemaskinen med den beskrevne konstruksjon funksjonerer på følgende måte.

Tapen trekkes fra endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 mens endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 befinner seg i avstand fra basisen 1 som vist på fig. 2.

Enden av tapen klemmes mellom bunnen av sporet 17A på tapeholderen 17 og endepartiet 19A av tapeklemmearmen 19. Gjenstandene A som skal ombindes presses mot den ytre klebeflate på tapen 6 slik at de anbringes på bordet 2 mellom endepartiet 3A og basisen 1.

Når ombindingsarmen 3 deretter svinges nedad, dvs. mot urviserne, vikles tapen 6 rundt gjenstandene A, mens overskuddstape opptas av taperullen 5.

Når endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 er ført ned til den stilling som er vist på fig. 3A, kommer endepartiet 26A av tapeskyvearmen 26 i inngrep med sporet 17A på tapeholderen 17, og endepartiet 19A av tapeklemmearmen 19 kommer i kontakt med den skrå kamflate 31.

Samtidig støter det øvre presselegeme 23 an mot det nedre presselegeme 15 for å presshefte endepartiene av tapen 6 som er viklet rundt gjenstandene A. Som et resultat av denne press-hefting dannes et gap 39 mellom to partier 6B, 6C av tapen 6

som strekkes mellom det pressheftede parti 6A og de omviklede gjenstander A. Når enden 3A av ombindingsarmen 3 senkes til den stilling som er vist på fig. 3B, presses tapeklemmearmen 19 av den skrådde kamflate 31 og beveges bort fra tapeholderen 17 slik at enden av tapen 6 frigjøres. På den annen side senkes tapeskyverarmen 26 og holder kontakt med sporet 17A på tapeholderen 17 slik at sistnevnte roteres med urviserne. I mellom-

tiden beveges den øvre utragende del 36 nedad langs sideveggen av det nedre presselegeme 15 slik at det øvre tapeparti 6B presses ned mot det nedre tapeparti 6C.

Når endepartiet 3A av ombindingsarmen 3 senkes ytterligere til den stilling som er vist på fig. 3C, holdes tapeklemmearmen 19 bort fra tapeholderen 17 ved hjelp av den vertikale kantflate 52, slik at eggen 33 kan komme inn i rommet derimellom for å kappe tapen 6 ved den ytre ende av det pressheftede parti 6A. Deretter kommer tapefrigjøringsarmen 34 inn i gapet mellom tapeklemmearmen 19 og det nedre presselegeme 15 for å trekke enden av det pressheftede parti 6A av tapen 6 ut av rommet mellom tapeholderen 17 og tapeklemmearmen 19. Derfor vil det ikke skje at enden av det pressheftede parti 6A av tapen 6 feilaktig klemmes på nytt mellom tapeholderen 17 og tapeklemmearmen 19

ved ombindingens fullførelse.

På den annen side, i den stilling som er vist på fig. 3C, sammen-trykkes fjæren 23A for å bevirke at presslegemene 15, 23 presses med stor kraft mot hverandre. Samtidig senkes den øvre utragende del 36 ytterligere ned langs innerflaten av det nedre presselegeme 15 for å hefte tapepartiene 6B og 6C til hverandre. Dermed elimineres gapet 3 9 mellom tapepartiene 6B, 6C (se fig. 3A og 3B) slik at løsning av ombindingstapen forhindres.

Det er naturligvis mulig å justere den lengde den øvre utragende del 36 rager ut og heftekraften av tapepartiene 6B, 6C forårsaket av den øvre utragende del 36 ved å velge en egnet lengde og fjærkonstant for fjæren 38.

Når ombindingsarmens ende 3A heves, føres de inngående elementer fra den tilstand som er vist på fig. 3C tilbake til den tilstand som er vist på fig. 3B. Siden tapeholderen 17 forhindres fra å rotere mot urviserne, føres imidlertid tapeskyverarmen 26 tilbake til øvre stilling og etterlater den nye ende av tapen 6 heftet til sporet 17A. Deretter føres tapeklemmearmen 19 inn i sporet 17A for å fastholde den nye ende av tapen 6. Bindemaskinen føres tilbake til den stilling som er vist på fig. 2 etter at den nye tapeende fastholdes på den beskrevne måte.

Fig. 5 og 6 viser i detalj tapetilbakespolingsinnretningen for de beskrevne utførelseseksempler. I disse tegninger er samme henvisningstall benyttet til å angi samme deler som på fig. 1-4. Likeledes er partier som er utelatt på fig. 5 og 6, konstruert på samme måte som i de tidligere beskrevne utførel-seseksempler.

Denne utførelse har til hensikt å ombinde gjenstandene stramt med en tape 6 ved jevnt å trekke tilbake og spole opp tapen ved hjelp av taperullen 5 når ombindingsarmen 3 svinges ned.

I henhold til denne utførelse blir derfor gapene mellom de to tapepartier stukket mellom gjenstandene og presselegemene redusert for ytterligere å fylle ut og eliminere gapet mellom tapepartiene for å sikre sterkere ombindingskraft.

På fig. 5 og 6 er en understøttelse 102 festet til den ene

ende av basisen 1. Understøttelsesakselen 5A for taperullen 5 er roterbart understøttet av understøttelsen 102. Taperullen 5 er roterbart lagret på understøttelsesakselen 5A. Taperullen 5 har en kontinuerlig oppvikling av tape 6. Vanlig enkeltsidig tape og pressheftende tape kan benyttes som tape 6'. Taperullen 5 og understøttelsesakselen 5A er operativt forbundet med hverandre ved hjelp av en friksjonsclutch 105. Friksjonsclutchen 105 er justerbar for endring av overføring av dreiemoment til taperullen 5 og akselen 5A.

En understøttelse 106 er festet til det midlere parti av

basisen 1. Understøttelsen 106 opptar roterbart akselen 4

til hvilken ombindingsarmens 3 basisende er festet. En roterbar aksel 109 understøttes også av understøttelsesdelen 106.

Akslene 4 og 109 er forsynt med hhv. en tannhjulssektor 9 og

et tannhjul 11. Disse tannhjul 9, 11 er forbundet med hverandre via et mellomliggende tannhjul 10, slik at når ombindingsarmen 3 svinges ned, vil akselen 109 roteres i en vinkel som ikke overskrider 360°.

Forskjellige andre dreiemomentoverføringer enn tannhjul kan benyttes for dreiemomentoverføringen mellom akslene 4 og 109.

En første og en andre skive 113, 114 er festet hhv. til under-støttelsesakselen 5A for taperullen 5 og den roterbare aksel 109 og er operativt forbundet med hverandre ved hjelp av en rem 115 som er løst strukket mellom disse. Som rem 115 kan det benyttes flate, runde eller V-remmer.

En roterbar kam 116 som har en ytre overflatekamkontur 117 er festet til bosset 114A på den andre skive 114 koaksialt med denne og er festet til denne ved hjelp av bolter 118. Kammen 116 kan være dannet i ett med den andre skive 114. Det er også mulig å understøtte kammen 116 ved hjelp av en aksel som er uavhengig av akselen for den andre skive 114 og som er operativt forbundet med kammen 116 og skiven 114 ved hjelp av en momentoverføringsinnretning.

Kamflaten 117 på kammen 116 har et bueformet parti 117A med relativt liten radius, et annet bueformet parti 117B med forholds-vis større radius og midlere partier 117C, 117C som forbinder de bueformede partiene 117A, 117B.

En understøttelsesarm 119 er festet til understøttelsen 102.

En remstrammedel 12 0 er dreibart festet ved sin ene ende til endepartiet av understøttelsesarmen 119 ved hjelp av en tapp 121. Til den andre ende av remstrammedelen 120 er det roterbart festet en kamrulle 122, mens en remstrammerulle 123 er roterbart anordnet på et midlere parti av remstrammedelen 120. Delene 120, 122 og 123 utgjør i kombinasjon en avbruddstyreinnretning.

Ovennevnte konstruksjon funksjonerer på følgende måte. Når ombindingsarmen 3 befinner seg i den hevede stilling som vist på fig. 5, holdes kamrullen 12 2 i kontakt med det bueformede parti 117A med mindre radius. I denne tilstand befinner remstrammerullen 123 seg i en stilling hvor den ikke utøver noen strammende kraft mot remmen 115. I denne tilstand er derfor remmen 115 løs, og forbindelsen mellom understøttelsesakselen 5A og den roterende aksel 109 er derfor brudt.

Som i det utførelseseksempel som er beskrevet i det foregående, blir gjenstander som skal ombindes innsatt mellom endepartiet av ombindingsarmen 3 og klemmeinnretningen på basisen 1 ved å presse mot tapen 6. Når tapen 6 presses av gjenstandene som skal omvikles, utøves en strekkraft i tapen 6. I denne tilstand tillates taperullen 5 å rotere sammen med understøttelses-akselen 5A, og taperullen 5 roteres på grunn av strekkraften som utøves i tapen 6 av gjenstandene, slik at tape 6 trekkes ut av strekkraften. Det vil således ikke skje at tapen 6 unn-slipper fra tapeholdeseksjonen på grunn av tapens 6 strekkraft.

Etter at gjenstandene er plassert på bordet, begynner kammen 116 å rotere sammen med den roterbare aksel 109 i retning med urviserne på fig. 5, når den nedadgående svingning av ombøyningsarmen 3 begynnes, slik at kamrullen 122 raskt løftes og roteres mot urviserne om tappen 12 0 av det midlere parti 117C av kammen 116. Samtidig forskyves også remstrammerullen 123 oppad for å presse mot remmen 115 på den måte som er vist på fig. 7 for å stramme remmen 115. Derfor overføres dreie-momentet av den roterbare aksel 109 til understøttelsesakselen 5A via remmen 115, slik at taperullen 5 roteres med urviserne på fig. 7 for å trekke tilbake og spole opp tapen 6. Det er mulig å justere stramningen av tapen 6 ved å justere friksjons-forbindelseskraften i friksjonsclutchen 105 mellom rullen 5

og understøttelsesakselen 5A. Nærmere bestemt reduseres tapens 6 stramming når friksjonskraften reduseres, mens tapens 6 stramming økes for å redusere forannevnte gap mellom de to tapepartier når friksjonskraften i clutchinnretningen økes.

Omkretslengden av det bueformede parti 117B med større diameter på kammen 116 er valgt slik at kamrullen 122 ikke forlater partiet 117B når ombindingsarmen 3 er bragt ned på basisen 1.

Siden remstrammerullen 123 presser remmen 115 fra sistnevntes utside i det beskrevne utførelseseksempel, økes omkretslengden av partiene av skiven 113, 114 i kontakt med remmen 115 for å minske tendensen til uønsket sluring mellom remmen 115 og disse skiver 113, 114.

Fig. 8 viser et alternativt arrangement hvor remstrammedelen 120 er roterbart festet ved sitt midtparti til understøttelses-armen 119 ved hjelp av en tapp 121, og en kamrulle 122 og en remstrammerull 123 er roterbart festet til endene av remstrammedelen 120, idet remstrammerullen 123 er anordnet på innsiden av remmen 115. Når kamrullen 122 er plassert mot det bueformede parti 117B med større diameter på kammen 116, strammes remmen 115 i dette tilfelle av remstrammerullen 123 som presser mot remmen 115 fra dettes innside. Fig. 9 og 10 viser en annen modifikasjon av remstrammedelen 120, idet samme henvisningstall er benyttet for å angi samme deler som på fig. 5 og 6. I dette eksempel er remstrammedelen 120 roterbart festet ved sitt midlere parti til understøttelses-armen ved hjelp av en tapp 121. Partiet 120A av remstrammedelen 120, ved hjelp av hvilken dreietappartiet er forbundet med remstrammerullen 123, er laget av et f jasrmateriale. Videre er remstrammerullen 12 3 slik anordnet at den presser remmen 115 mot omkretsflaten av den første skive 113. I dette tilfelle er det mulig å oppnå konstant remstrammekraft på grunn av bruk av fjærdelen 120A. Samtidig blir det støt som overføres til taperullen 5 ved begynnelsen av tilbakespolingen på hensiktsmessig måte absorbert av fjærdelen 12OA slik at en jevn om-viklingsoperasjon sikres. Fig. 11 viser enda et eksempel på tapetilbakespolingsinnretningen. På denne tegning er samme henvisningstall benyttet for å angi samme deler som på fig. 5. I dette eksempel er remstrammedelen 12 0 roterbart festet ved sin ene ende til endepartiet av understøttelsesarmen 119 ved hjelp av en tapp 121. I tillegg er en remstrammerulle 123 festet til den andre ende av remstrammedelen 120. Remstrammerullen 123 er plassert slik at den presser remmen 115 mot omkretsflaten av den første skive 113. En skruefjær 124 er festet med sin ene ende til det midlere

parti av remstrammedelen 120, mens den andre ende av skruefjæren 124 er forbundet med en ende av en wire 125. Den andre ende av wiren 125 er forbundet med og viklet rundt en spole 126 som en kam festet til bosset 114A av den andre skive 114.

Når ombindingsarmen 3 svinges ned blir i dette tilfelle spolen 126 rotert med urviserne sammen med den andre skives aksel 109. Dette medfører at wire 125 tas opp på spolen 126 og strekker skruefjæren 124, slik at remstrammedelen 120 trekkes av skruefjæren 124 slik at den roteres med urviserne. Som et resultat av dette presser remstrammerullen 123 remmen 115 mot omkretsflaten av den første skive 113. I dette tilfelle dempes støtet som dannes ved oppspolingens begynnelse av skruefjæren før det overføres til taperullen 105, for således å sikre en jevn ombindingsoperasjon.

Den andre skive og kammen kan være anordnet på omdreiningsakselen (understøttelsesakselen 4) for ombindingsarmen. Ved å gjøre dette elimineres tannhjulssektoren 9, det midlere tannhjul 10

og tannhjulet 11 for således å forenkle maskinens konstruksjon.

Fig. 12 og 13 viser et ytterligere eksempel på tapetilbakespolingsinnretningen. I dette eksempel er et andre kjedehjul 213 som et andre roterbart legeme festet roterbart til under-støttelsesakselen 5A, mens et første kjedehjul 214 som et første roterbart legeme er festet til den roterbare aksel 109 ved hjelp av en skrue 215. Det andre kjedehjul 213 og det første kjedehjul 214 er operativt forbundet med hverandre ved hjelp av en kjede 216. Det første og andre roterbare legeme kan utgjøres av andre deler så som remskiver eller tannhjul bortsett fra kjedehjulet.

En buet skivekam 217 er anordnet langs bosset 214A på det første kjedehjul 214. Denne skiveformede kam 217 er festet til ende-flaten 214B på det første kjedehjul 214 ved begge dens ende-partier ved hjelp av tapper 218, 219.

Fig. 14 viser konturen av kammen 217, som når den roteres for-årsaker forønsket operasjon av sistnevnte arm (følger).

Som det vil ses av fig. 14, er skivekammen 217 forsynt med en første kamflate 217A, en andre kamflate 217B som er adskilt i aksialretningen fra den første kamflate 217A, og en skrådd kamflate 217C gjennom hvilken den første og andre kamflate 217A, 217B forbindes med hverandre.

Henvisningstall 220 betegner en avbruddsstyreinnretning som

er operativt forbundet med skivekammen 217 for når ombindingsarmen 3 er svinget nedad å koble understøttelsesakselen 5A og det andre kjedehjul 213 til hverandre slik at de ikke kan roteres i forhold til hverandre, for således å drive taperullen 5 under tilbakespolingen. Avbruddsstyreinnretningen 220 har i dette tilfelle et glidelegeme 221 festet til understøttelses-akselen 5A for fri aksial bevegelse, og en arm 222 har en ende i inngrep med glidelegemet 221 og den andre ende 222B i inngrep med skivekammen 217. Ved en ende av glidelegemet 221 er det utformet resesser 221A i egnede intervaller langs omkretsen for opptagelse av et fremspring. Disse fremspringopptagende resesser 221A er innrettet til å oppta fremspringet 223 som er festet til det andre kjedehjul 213. På den ytre omkretsflate av glidelegemet 221 er det også utformet et ringformet spor 221B. Armen 222 har en gaffelende 222A hvis grener strekker seg langs begge sider av glidelegemet 221, og fremspringene 224, 225 utformet på grenene opptas i det ringformede spor 221B.

Armen 222 understøttes ved hjelp av akselen 227 ved en under-støttelsesarm 226 som i sin tur er festet til understøttelses-legemet 102. En fjær 228 tvinger armen 222 mot urviserne på

fig. 13.

I dette eksempel er en ensrettet clutchinnretning 229 anordnet mellom understøttelsesakselen 5A og glidelegemet 221. Nærmere bestemt er glidelegemet 221 festet til understøttelsesakselen 5A for fri aksial bevegelse ved hjelp av den ensrettede clutch 229 .

I funksjon, når ombindingsarmen 3 befinner seg i den hevede stilling som vist på fig. 12, plasseres enden 222B av armen 222

i kontakt med den første kamflate 217A på skivekammen 217.

I denne tilstand er glidelegemet 2 21 plassert i avstand fra

det andre kjedehjul 213 ved hjelp av armen 222, og fremspringene 223 holdes ut av inngrep med de fremspringopptagende utsparinger 221A. I denne stilling tillates derfor det andre kjedehjul 213

og understøttelsesakselen 5A å rotere fritt i forhold til hverandre. Som nevnt i det foregående, blir gjenstandene som skal ombindes

i denne tilstand plassert mellom endepartiet av ombindingsarmen 3 og kleminnretningen på basisen 1 slik at tapen 6 presses innad.

Når tapen 6 presses innad av gjenstandene på denne måte, roteres taperullen 5 fordi sistnevnte er roterbar sammen med under-støttelsesakselen 5A, slik at tape 6 trekkes ut. Derfor unngås i stor grad problemer med unnslippelse av tapen 6 fra kleminnretningen.

Når ombindingsarmen svinges ned etter plassering av gjenstanden på bordet, begynner skivekammen 217 å rotere med urviserne på fig. 12 sammen med det første kjedehjul 214. Siden armen 222 tvinges mot urviserne av fjaren 228 på fig. 13, beveges enden 222B av armen 222 fra den første kamflate 217A til den andre kamflate 217B via den skrå kamflate 217C, som i sin tur bevirker rotasjon mot urviserne av armen 222 som er sentrert om det omdreiningspunkt som utgjøres av akselen 227. Som et resultat av dette beveges glidelegemet 221 av armen 222 mot det andre kjedehjul 213, slik at fremspringene 223 på det andre kjedehjul 213 bringes til inngrep med utsparingene 221A på glidelegemet 221. Dermed sammenkobles det andre kjedehjul 213 og glidelegemet 221 slik at de ikke kan roteres i forhold til hverandre.. Siden den ensrettede clutchinnretning 229 bevirker til å feste glidelegemet 221 til understøttelsesakselen 5A når glidelegemet 221 roteres med urviserne på fig. 12, roteres dertil understøttelsesakselen 5A og taperullen 5 med urviserne sammen med det andre kjedehjul 213 på fig. 12 slik at overskuddslengde av tape 6 trekkes tilbake og spoles opp.

Dersom en friksjonsclutchinnretning er innskutt mellom under-støttelsesakselen 5A og taperullen 5 istedenfor skruen 205, reduseres festekraften for tapen 6 når clutchinnretningens friksjonskraft reduseres. Omvendt økes tapens 6 strammekraft når clutchinnretningens friksjonskraft økes for å bevirke øket strammekraft av tapen 6. Fig. 15 og .16 vis.er- ombindingsarmen 3 i en tilstand hvor den er blitt svinget ned på tapen 6 for å presshefte endepartiene av tapen 6 som er viklet rundt gjenstandene, ved hjelp av et par presslegemer.

Når ombindingsarmen 3 roteres oppad til utgangsstillingen, roteres skivekammen 217 fra den stilling som er vist på fig. 15 mot urviserne sammen med det første kjedehjul 214, slik at det andre kjedehjul 213 og glidelegemet 221 roteres mot urviserne. Siden den ensrettede clutchinnretning 229 bevirker frikobling

av glidelegemet 221 og understøttelsesakselen 5A, vil under-støttelsesakselen 5A og taperullen 5 ikke roteres i denne tilstand. Tapen 6 trekkes derfor ikke ut i denne tilstand. Resultatet

av dette er at enden av 222B av armen 222 glir langs kamflaten av skivekammen 217 fra den andre kamflate 217B til den første kamflate 217A. Derved frigjøres glidelegemet 221 fra det andre kjedehjul 213 og bringes tilbake til utgangsposisjon.

Ytterligere modifikasjoner av tapetilbakespolingsinnretningen

er sammenfattet i det følgende.

1. Som vist på fig. 17 og 13, er lengdeaksen Y for armen 222 anordnet i rett vinkel med linjen X som forløper gjennom sentrum av den roterbare aksel 109 og det punkt hvor armen 222

er i kontakt med skivekammen 217. Siden ingen kraft utøves på armen 222 i retning perpendikulært på dennes lengdeakse, utjevnes armens 222 bevegelse i stor grad i dette tilfelle.

Videre utjevnes glidningen mellom armen 222 og skivekammen 217 fordi kontaktpunktet for den andre ende 222B av armen 222 er gitt sirkulær form. 2. Som vist på fig. 19 og 20, kan armen 222 utgjøres av en enkelt wire. I dette tilfelle bøyes begynnelsesenden av wiren 222 til form av et fremspring 224, og etter å ha gjort en tørn rundt akselen 227 er wiren 222 ført til skivekammen 217 for dannelse av et sammentrekkende parti 222B. Det sammentrekkende parti 222B er bøyet til U-lignende form og er igjen viklet rundt akselen 227. Endelig er sluttenden av wiren 222 bøyet til form av et fremspring som utgjør armen.

I dette tilfelle er armens konstruksjon forenklet og antall

deler er redusert.

3. Skivekammen 217 kan være festet til bosset av det første kjedehjul 214 eller den kan være festet direkte til den roterbare

aksel 109. Alternativt kan et kamspor som har en kamkarakteri-stikk som vist på fig. 14, være utformet i den ytre omkretsflate av bosset 214A på det første kjedehjul 214 og benyttes istedenfor skivekammen. I dette tilfelle opptas armens ende i dette kamspor. 4. Den ensrettede clutchinnretning kan være anordnet mellom taperullen og understøttelsesakselen, eller den kan utelates. 5. Det andre roterbare legeme kan være festet direkte til understøttelsesakselen 4.

Fig. 21 viser en modifikasjon av tapeklemmeinnretningen og tilhørende deler ifølge oppfinnelsen. I dette tilfelle benyttes samme tapehefteanordning som i det første eksempel vist på

fig. 1-4, men er utelatt på fig. 21. Klemmeanordningen ifølge denne modifikasjon er innrettet til å forlate det nedre presselegeme og frigjøre tapeenden og tilbakeføres til stillingen nær det nedre presselegeme etter klemming av den nykappede ende av tapen.

Nærmere bestemt er det anordnet et presselegeme 2 3 på ombindingsarmen 3 for fri frem- og tilbakegående bevegelse, hvilket presselegeme kan bringes i kontakt med det nedre presselegeme 15 og tvinges mot basisen 1 ved hjelp av fjæren 23A. På utsiden av presselegemet 23 er det til ombindingsarmen 3 festet en tapekniv 33. En understøttelsesdel 412 som har en tapepresse-rull 411 er anordnet på utsiden av kniven 33 og tvinges av en fjær 413 mot basisen 1. Innenfor rullen 411 er det anbragt en tapeskyvearm 414 som er dreibart festet ved sin basisende til understøttelsesdelen 412. Endepartiet av tapeskyvearmen 414 bringes utad ved hjelp av fjæren 415.

På utsiden av det nedre presselegeme 15 er en oscillasjonsramme 416 dreibart festet ved sin nedre ende til basisen 1 ved hjelp av en aksel 417. Den øvre del av oscillasjonsrammen 416 er bevegelig mot og bort fra det nedre presselegeme 15 og tvinges mot sistnevnte ved hjelp av en fjær 418.

En tapeklemmestang 419 som inngår i paret av tapeklemmeinnretninger er horisontalt festet til en øvre del av den oscillerende ramme 416. En aksel 420 som bæres av oscillasjonsrammen 416

er anordnet under klemstangen 419. En tapeklemmearm 421 som inngår i paret av tapeklemmeinnretninger bæres dreibart ved sitt midlere parti av akselen 420. Klemarmen 421 tvinges mot klemstangen 419 ved hjelp av en fjær 422. En utsparing 423 som kan samvirke med klemstangen 419 er utformet i klemarmen 421. Enden av tapen 6 klemmes mellom bunnen av utsparingen 423 og klemstangen 419.

En stoppertapp 424 er festet til utsiden av klemstangen 421.

På utsiden av stoppertappen 424 bæres en aksel 425 av basisen 1

og strekker seg parallelt med tappen 424. En stopperstang 426

som har et endeparti innrettet til å kontakte tappen 424, er dreibart festet ved sitt basisparti til akselen 425. En stoppertapp 427 er festet til oscillasjonsrammen 416 for å bære den nedre side av stopperstangen 426 når oscillasjonsrammen 416

inntar sin stilling nær det nedre presslegeme 15.

En kamrulle 428 bæres roterbart av den øvre del av oscillasjonsrammen 416. Ved endepartiet av ombindingsarmen 3 er det også utformet en kamflate 429. Kamflaten 429 omfatter en skrå kamflate 429A som er innrettet til å forskyve kamrullen 428 til utsiden av presselegemet 15 når armen 3 svinges mot basisen 1,

og en vertikal kamflate 429B for å holde kamrullen 428 i maksi-malt forskjøvet stilling.

I funksjon, før ombindingsoperasjonen begynnes, blir endepartiet av tapen 6 som er trukket ut av endepartiet av ombindingsarmen 3 i hevet stilling, fastholdt av klemstangen 419 og klemarmen 421, og den øvre del av oscillasjonsrammen 416 holdes i kontakt med presselegemet 15. Endepartiet av stopperstangen 426 holdes i kontakt med stoppertappen 424 på klemstangen 421.

For ombinding av gjenstander A føres gjenstandene innad mellom ombindingsarmen 3 og basisen 1 og presser således på tapen fra utsiden, og plasseres på bordet. Deretter roteres ombindingsarmen 3 for å vikle tape 6 rundt gjenstandene A, og endepartiene av tapen som således er viklet rundt gjenstandene A pressheftes som vist på fig. 21 ved hjelp av de øvre og nedre presselegemer 15, 23. Videre opptas og elimineres klaringen mellom de to tapepartier ved hjelp av en hefteanordning som ikke er vist.

Når ombindingsarmen 3 roteres ytterligere, presser skråflaten 429A på endepartiet av ombindingsarmen 3 kamrullen 428 på oscillasjonsrammen 416 for å bevirke bevegelse av sistnevnte i retning av pilen F siden stopperstangen 426 i denne stilling hviler mot stoppertappen 424 festet til klemarmen 421, roteres klemarmen 421 om akselen 420 med urviserne bort fra klemstangen 419 for å frigjøre enden av tapen når oscillasjonsrammen 416 beveger seg i retning av pilen F. I denne stilling har klemstangen 419 blitt beveget til en stilling bort fra det nedre presselegeme 15 for å gjøre det mulig for enden av tapen 6 å komme ut gjennom åpningen mellom stangen 419 og klemarmen 421. Forskyvningen av klemstangen 419 kan bestemmes av størrelsen

av skråflaten 429A.

Som det fremgår av fig. 22 , når armen 3 beveges til en stilling hvor den vertikale flate 429B på ombindingsarmen 3 kommer i kontakt med rullen 4 28, presses skyvestangen 414 mot klem-

armen 421, og deretter beveges kniven 33 inn i rommet mellom det nedre presselegeme 15 og klemstangen 419 for å kappe tapen 6 på et parti nær det pressheftede parti. I dette utførelses-eksempel er en tapeunderstøttelsesstang 416A utformet på oscillasjonsrammen 416, mens en unnslippningsstang 34 er anordnet på ombindingsarmen 3. Denne unnslippningsstang 34 strammer tapen 6 når denne slakkes mellom det nedre presselegeme 15 og klemstangen 419, slik at kapping av tapen kan skje uten store vanskeligheter eller problemer.

Etter kapping av tapen, når ombindingsarmen 3 svinges ytterligere nedad, kommer skyvestangen 414 inn i utsparingen 423 i klemarmen 421 som vist på fig. 23, slik at den kappede ende av tapen 6 trekkes inn i rommet mellom klemstangen 419 og klemarmen 421. 1 denne stilling er stopperstangen 426 plassert som vist med strekprikket linje. Når rullen 411 presser mot klemarmen 421 for å rotere klemarmen 421 likt med urviserne om akselen 420, beveges stoppertappen 424 bort fra stopperstangen 426 og tillater sistnevnte å falle (heltrukken linje på tegningen) slik at klemarmen 421 blir ført tilbake til utgangsposisjon nær klemstangen 419 på grunn av kraften fra fjæren 422.

Når ombindingsarmen 3 deretter heves, løftes rullen 411 og skyvestangen 414 for å bringe klemarmen 421 til kontakt med klemstangen 419 for å fastklemme tapeenden. Når ombindingsarmen 3 deretter heves ytterligere, returneres klemstangen 419 til den stilling som er vist på fig. 21, sammen med oscillasjonsrammen 416, på grunn av kraften fra fjæren 418. I denne stilling er stopperstangen 426 løftet av understøttelsestappen 427 og ført tilbake til den stilling som er vist på fig. 21.

Denne konstruksjon gjør det på en hensiktsmessig måte mulig å redusere lengden av det kappede endeparti av tapen som er viklet rundt gjenstandene, og sikre en sikker fastklemming av den kappede ende åv tapen. Det er derfor mulig å fylle og eliminere gapet mellom de to tapepartier mellom det pressheftede parti av tapen og de ombundne gjenstander.

Claims (4)

1. en basis (1) som ved sin ene ende er forsynt med en taperull (5) for heftetape og ved sin andre ende med en tape-klemmeinnretning (17,19:419,421) for å klemme den andre ende av tapen, hvilken basis på sitt sentrale parti videre er forsynt med et bord (2) for opptagelse av gjenstander (A) som skal ombindes; en ombindingsarm (3) dreibart forbundet med et punkt på basisen (1) mellom klemmeinnretningen (17,19 ;419,421) og taperullen (5), hvilken ombindingsarm (3) har styremidler (7) innrettet til å styre og føre nevnte tape (6) fra taperullen (5) til et endeparti (3A) av ombindingsarmen (3) ; et par presselegemer (15,23), av hvilke det ene er anordnet på innsiden av tapeklemmeinnretningen (17,19;419, 421) på basisen (1) mens det andre er anordnet på endepartiet (3A) av ombindingsarmen (3), hvilke presselegemer (15,23) er innrettet til å støte mot hverandre slik at de presshefter nevnte tape (6) som er viklet rundt gjenstandene (A); en kappekniv (33) anordnet på utsiden av presselegemet (23) på ombindingsarmen (3) og innrettet for kapping av tapen (6) på utsiden av presselegemene (15,23); en klemkontrollinnretning (31,32;429) innrettet for frigjøring av klemmeinnretningen (17 ,19;419 ,421) på tids-punktet for kapping av tapen (6); en tapetilbakespolingsinnretning som er anordnet mellom et dreieparti av ombindingsarmen (3) og en understøt-telsesaksel (5A) for taperullen (5) og er innrettet for å utsette taperullen (5) for et tilbakespolingsmoment når ombindingsarmen (3) svinges ned mot basisen (1); en første skive (113) som er forbundet med taperullen (5) og en andre skive (114) som er forbundet med ombindingsarmen (3), hvilke skiver er forbundet med hverandre via en rem (115) som roterer skiveparet (113,114) i samme retning ved friksjonsinngrep; og en kam (116) som er roterbar ved hjelp av ombindingsarmen (3), karakterisert ved at inngripende

   midler (120,122,123) er anordnet som kan inngripe med remmen (115) , hvilke midler er innrettet for inngrep med og frigjøring fra remmen (115) under samvirkning med kammen (116) på en slik måte at når ombindingsarmen (3) befinner seg i hevet stilling, kan taperullen (5) rotere fritt, og når ombindingsarmen (3) svinges, overføres rotasjon i tilbakespolingsret-ningen av taperullen (5) fra den andre skive (114) til den første skive (113).
2. 2. Bindemaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at de inngripende midler omfatter en remstrammedel (120) som er roterbart festet ved sin ene ende til en fast understøttelsesarm (119) , en kamrulle (122) som er festet ved den andre ende av remstrammedelen (120) og kan inngripe med kammen (116), og en remstrammerulle (123) som kan inngripe med remmen (115) og er festet til det midlere parti av remstrammedelen (120) .
3. 3. Bindemaskin ifølge krav 2, karakterisert ved at remstrammerullen (123) fritt presser remmen (115) mot den første skive (113).
4. 4. Bindemaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at de inngripende midler ytterligere omfatter en remstrammedel (120) hvis ene ende er roterbart festet til en fast understøttelsesarm (119), en remstrammerulle (123) som er festet til den andre ende av remstrammedelen (120) for fritt å presse remmen (115) , og en skruefjær (124) hvis ene ende er festet mellom de to ender av remstrammedelen (120) og hvis andre ende vikles rundt kammen (126) ved ombindingsarmens (3) svingebevegelse.