NO154543B - Tannkrem. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en tannkrem for å fremme munnhygienen. Tidligere er tannkremer blitt anvendt som inneholder et enkelt fluorgivende middel, som natriumfluorid, toverdig tinnfluorid eller natriummonofluorfosfat (det vil forstås at en mindre andel av kommersielt natriummonofluorfosfat omfatter natriumfluorid).

Nylig, f.eks. i britisk patentskrift 1435624 og

US patentskrift 4152 419, er tannkremer for å fremme munnhygienen blitt beskrevet som inneholder to adskilt til-

satte fluorgivende midler, dvs. natriumfluorid og natrium-monof luorfosfat. Tannkremer som inneholder to slike fluorgivende midler og et siliciumholdig poleringsmateriale som omfatteren liten mengde av kombinert aluminiumoxyd, er imidlertid ikke blitt beskrevet.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en . tannkrem som inneholder natriumfluorid og natriummonofluorfosfat og som fremmer munnhygienen, f.eks. ved å nedsette tannråtedannelse og bevirke remineralisering av tennene.

Det tas ved oppfinnelsen dessuten sikte på å tilveiebringe en tannkrem med siliciumdioxydholdig slipemiddel og med høy fluorstabilitet.

Oppfinnelsen angår således en opak tannkrem som er særpreget ved at den omfatter 0,5-2 vekt% av et opasifiseringsmiddel, et binært fluorgivende system som gir 750-1225 ppm fluor fra natriummonofluorfosfat og 50-1000 ppm fluor fra separat tilsatt natriumfluorid, idet den samlede mengde av natriumfluorid er 0,01-0,2 vekt% separat tilsatt natriumfluorid og 0-0,015 vekt% natriumfluorid som er tilstede som forurensning i natriummonofluorfosfatet, og 15-20 vekt% av et poleringsmiddel som i det vesentlige består av et syntetisk siliciumdioxyd som inneholder opp til 1 vekt% aluminiumoxyd innbyrdes bundet med dette.

Natriummonofluorfosfat anvendes i en mengde slik at 750-1225 ppm fluor fås i tannkremen. Dette svarer til 0,5-1 vekt% natriummonofluorfosfat i tannkremen. Den fore-trukne mengde er ca. 0,76% som gir ca. 1000 ppm fluor i tannkremen.

Natriummonofluorfosfat, Na^PO^F, av handels-kvalitet kan ha en sterkt varierende renhet. Det kan anvendes med en hvilken som helst egnet renhet, forutsatt at eventuelle forurensninger ikke i vesentlig grad uheldig vil påvirke de ønskede egenskaper. Renheten bør i alminnelighet være minst 80%. For å oppnå de beste resultater bør den være minst 85 vekt%, fortrinnsvis minst 90 vekt%,

natriummonofluorfosfat, idet resten hovedsakelig utgjøres av forurensninger eller biprodukter fra fremstilling, som natriumfluorid og vannoppløselig natriumfosfatsalt. Uttrykt på en annen måte bør det anvendte natriummonofluorfosfat ha et samlet fluoridinnhold over 12%, fortrinnsvis over 12,7%, et innhold av ikke over 1,5%, fortrinnsvis ikke over 1,2%, fritt natriumfluorid og et natriummonofluorfosfatinn-hold av minst 12%, fortrinnsvis minst 12,1%, hele tiden be-regnet som fluor.

Natriumfluorid tilsettes separat slik at det fås en ytterligere fluormengde av 50-1000 ppm, f.eks. 50-100 ppm. Dette svarer til 0,01-0,2% natriumfluorid.

Poleringsmaterialet er et syntetisk, utfelt siliciumdioxyd som inneholder opp til 1 vekt% aluminiumoxyd innbyrdes bundet med dette. Slike poleringsmaterialer kan også betraktes som aluminiumsilikater, spesielt natriumaluminium-silikater. Typiske eksempler er beskrevet i US patentskrifter 3906090, 4015996, 4105757 og 4122160. Handelstilgjengelige kvaliteter av disse materialer er f.eks."ZEO 49"og"ZEO 49B" og Tixosil<®>53. Poleringsmidlet anvendes i en mengde av 15-20 vekt%.

Om ønsket kan en mindre mengde, som 0,5-1,0%, di-kalsiumfosfat være tilstede som et ytterligere poleringsmiddel.

Tannkremen ifølge oppfinnelsen er opak.

Da poleringsmidlet er særpreget ved at det har en brytnings-indeks som ligger nær brytningsindeksen for fuktemidler,

som glycerol og'sorbitol som er typisk anvendt i tannkremer, anvendes 0,5-2% av et opasifiseringsmiddel, som titandi-

oxyd eller et ekvivalent middel. Tannkremen inneholder typisk 50-80 vekt% fuktemiddel, f.eks. 20-30 vekt%

glycerol og 30-60 vekt% sorbitol (70% oppløsning).

Andre opasifiseringsmidler, som sinkoxyd, kan anvendes i munnpleiemessig aksepterbare mengder som ikke uheldig reagerer med andre bestanddeler i tannkremen.

Vann kan også være tilstede i små mengder, som 2-7 vekt%. Dersom det er ønsket å farve tannkremen, kan farve-stoff er oppløses i vannet.

Tannkremen inneholder også typisk et gelmiddel, som

den naturlige og syntetiske gummi og gummilignende materiale, f.eks. irsk mose, tragantgummi, natriumcarboxymethylcellulose, polyvinylpyrrolidon eller stivelse.

Natriumcarboxymethylcellulose er foretrukket. Gel-middelinnholdet er typisk 0,1-5 vekt%, fortrinnsvis 0,1-0,5 vekt%. Gelmiddelvirkningen kan suppleres med 7-8% av et fyllstoff, som pyrogent siliciumdioxyd eller en silicium-dioxydaerogel. Zeosyl 200" er et ønsket siliciumdioxyd-fyllstoff.

Et hvilket som helst overflateaktivt eller rensende materiale kan anvendes i tannpleiemidlene. Slike forenlige materialer er ønskede fordi de gir ytterligere rensende, skumdannende og antibakterielle egenskaper avhengig av den spesielle type av overflateaktivt materiale, og de velges på lignende måte. Disse rensemidler er som regel vannoppløselige forbindelser og kan ha en anionaktiv, ikke-ionogen eller kationaktiv struktur. Det foretrekkes som regel å anvende de vannoppløselige ikke-såpe eller syntetiske organiske rensemidler. Egnede rensemidler er kjente og omfatter f.eks. de vannoppløselige salter av høyere fettsyremonoglyceridmonosulfat (f.eks. natriumkokosnøttfett-syremonoglyceridmonosulfat), høyere alkylsulfat (f.eks. natriumlaurylsulfat), alkylarylsulfonat (f.eks. natrium-dodecylbenzensulfonat) eller høyere fettsyreestere av 1,2-dihydroxypropansulfonat etc.

Ytterligere overflateaktive midler omfatter de i det vesentlige mettede høyere alifatiske acylamider av lavere alifatiske aminocarboxylsyreforbindelser, som de som har 12-16 carbonatomer i acylradikalet. Aminosyredelen er i alminnelighet avledet fra de lavere alifatiske mettede mono-aminocarboxylsyrer med 2-6 carbonatomer, som regel mono-carboxylsyreforbindelsene. Egnede forbindelser er fettsyre-amidene eller glycin, sarcosin, alanin, 3-aminopropansyre eller valin med 12-16 carbonatomer i acylgruppen. Det foretrekkes imidlertid å anvende N- lauroyl-, N-myristoyl-eller N-palmitoylsarcosidforbindelsene for å oppnå optimale virkninger.

Amidforbindelsene kan anvendes i form av den frie

syre eller fortrinnsvis ± form av de vannoppløselige salter av denne, som alkalimetall-, ammonium-, amin- eller alkylol-aminsaltene. Spesielle eksempler på disse er natrium- og kalium-N-lauroyl-, -myristoyl- eller -palmitoylsarcosider, ammonium- eller ethanolamin-N-lauroylsarcosid, N-lauroyl-sarcosin eller natrium-N-lauroylglycid eller alanin.

Det overflateaktive middel anvendes typisk i en

mengde av 1-5 vekt%, fortrinnsvis 1-3 vekt%. Natriumlaurylsulfat er foretrukket.

Et hvilket som helst egnet smaksgivende materiale eller søtningsmiddel kan anvendes for å sette smak på tannkremen ifølge oppfinnelsen. Eksempler på egnede smaksgivende bestanddeler omfatter de smaksgivende oljer, f.eks. oljer av grønn mynte, peppermynte, vintergrønt, sassafran, krydder-nellik, salvie, eucalyptus, merian, kanel, sitron eller appelsin, og dessuten methylsalicylat. Egnede søtningsmidler omfatter sucrose, lactose, maltose, sorbitol, natriumcyclamat eller natriumsaccharin. Natriumsaccharin er foretrukket. Det smaksgivende middel er typisk tilstede i en mengde av 0,5-15 vekt%, fortrinnsvis ca. 1 vekt%, og søtningsmidlet i en mengde av 0,1-0,2 vekt%.

Om ønsket kan synlige partikler av perlemorlignende flak, som glimmerflak som er belagt med titandioxyd, være fordelt i tannkremen, typisk i en mengde av 0,1-0,3 vekt%. Tannkremen kan likeledes være stripet.

Tannkremen kan fylles i vanlige tuber, som forede eller uforede aluminiumtuber eller voksforede blytuber.

Tannkremene bør ha en pH som er praktisk for bruk.

Et pH-område av 5-10 er spesielt ønsket. Denne henvisning til pH gjelder pH som bestemt direkte på tannpastaen.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i de nedenstående eksempler. I disse er alle mengder basert på vekt' dersom intet annet er angitt.

E ksempel 1

Den følgende tannkrem fremstilles på vanlig måte:

Eksempel 2

En ytterligere tannkrem fremstilles, igjen på vanlig måte, med samme sammensetning som ifølge eksempel 1, bortsett fra at 0,25 deler av glimmerflak belagt med titandioxyd tilsettes og at vanninnholdet senkes med den samme mengde.

I den nedenstående tabell 1 er gjengitt sammensetninger for tre tannkremer som ble fremstilt på vanlig måte, hvorav tannkremen angitt som eksempel 3 er ifølge oppfinnelsen. Det fremgår at tannkremen ifølge eksempel 3 oppviser et øket fluornivå og en øket fluorbeholdelse i løpet av forsøks-perioden sammenlignet med vanlige ugjennomsiktige tannkremer som eksemplifisert.ved sammenligningstannkremene A og B.

Fluorinnholdet ble bestemt ved den standard metode

som er beskrevet av Cropper og Puttnam^på side 533 i vol.21

(1970) av The Journal of the Society of Cosmetic Chemists of Great Britain.

Claims (2)

1. Opak tannkrem, karakterisert ved at den omfatter 0,5-2,0 vekt% av et opasifiseringsmiddel, et binært fluorgivende system som gir 750-1225 ppm fluor fra natriummonofluorfosfat og 50-1000 ppm fluor fra separat tilsatt natriumfluorid, idet den samlede mengde av natriumfluorid er 0,01-0,2 vekt% separat tilsatt natriumfluorid og 0-0,015 vekt% natriumfluorid som er tilstede som forurensning i natriummonofluorfosfatet, og 15-20 vekt% av et poleringsmiddel som i det vesentlige består av et syntetisk siliciumdioxyd som inneholder opp til 1 vekt% aluminiumoxyd innbyrdes bundet til dette.

2. Tannkrem ifølge krav 1, karakterisert ved at det separat tilsatte natriumfluorid gir 50-100 ppm fluor.