NO153615B - Vevet tau med i tauets lengderetning forloepende garnstrenger. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et vevet tau omfattende flere

i tauets lengderetning forløpende garnstrenger, hvorav i det minste de ytterste strenger danner varpstrenger som er sammenvevet ved hjelp av i det minste én kontinuerlig veftstreng som forløper skruelinjeformet i varpstrengenes lengderetning.

Angående den kjente teknikk skal det henvises til US-patentskrift 2 526 738 hvorfra et bånd er tidligere kjent, bestående av et antall i båndets lengderetning forløpende garnstrenger, hvorav de innerste utgjør kjernestrenger og de ytterste utgjør omhyllingsstrenger og samtidig danner varpstrenger. Et enkelt bindegarn eller en veftstreng forløper skruelinjeformet rundt varpstrengene og er sammenvevet med disse. Ved dette kjente bånd forløper veftstrengens vindinger rundt kjernestrengene og danner slynger som vekselvis forløper utvendig og innvendig i forhold til de utvendig anbragte varpstrenger. Derved dannes der en vevet omhylling eller et vevet hylster rundt kjernestrengene. Disse kjente bånd benyttes til fremstilling av stoffstrimler hvori de inngår som varpstrenger som er sammenvevet med veftstrenger. Flere, på denne måte sammenvevede stoffstrimler sammenlimes med gummimasse for deretter å brukes som transportbånd eller drivremmer, idet båndene som utgjør strimlenes varpstrenger bibringer slike transportbånd eller drivremmer stor styrke i lengderetningen som følge av at varpstrengene og kjernestrengene forløper i de angjeldende transportbånds eller drivremmers lengderetning.

Slike kjente bånd er imidlertid ikke egnet til bruk som

tau, fordi veftstrengen danner slynger som vekselvis forløper utvendig og innvendig i forhold til varpstrengene og hvor de utvendig forløpende slynger er bløtlagte. De utvendig for-løpende veftstrengløkker vil hvis båndet skulle brukes til tau, i høy grad utsettes for slitasje og dette gjør disse kjente bånd uanvendelige som tau. De har imidlertid stor strekkstyrke og kan derfor brukes således som foreslått i det omtalte US-patentskift 2 526 738.

Hensikten med denne oppfinnelse er å tilpasse den fra

nevnte US-patentskrift kjente teknikk på en slik måte at det dannede bånd er velegnet som tau og dette er oppnådd ifølge oppfinnelsen ved at veftstrengen er sammenvevet med varpstrengene på en slik måte og er under så stor strekkspenning at de av

varpstrengene som befinner seg innenfor hver skruevinding av veftstrengen er trukket radialt innover slik at de er anbragt innenfor en av den angjeldende veftstrengvinding dannet sirkel, og at hver veftstrengvinding er fullstendig dekket av de av varpstrengene som befinner seg utenfor den angjeldende veftstrengvinding. Derved oppnås at veftstrengen beskyttes av de utvendig forløpende deler av varpstrengene hvorved slitasje av veftstrengen unngås i høy grad slik at et bånd av den art som kjennes fra nevnte US-patentskrift blir godt egnet til bruk som tau. Herunder bevares de styrkemessige fordeler som er oppnådd i og med de i lengderetningen forløpende garnstrenger. Det forhold at veftstrengen er dekket og beskyttet av varpstrengene, bevirker dessuten at veftstrengen kan være tynn slik at tauet blir lett bøyelig.

For, på en lett måte å oppnå den tilstrebede strekkspenning i veftstrengen, kan denne etter veving av tauet underkastes en krympeoperasjon.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjeldannelsesdiagram til fremstilling av en utførelse av tauet ifølge oppfinnelsen,

fig. 2-5 viser tverrsnitt av en utførelse av tauet ifølge oppfinnelsen, hvor det kan sees etter hverandre følgende veft-strenginnlegg før det skjer en stramming av veftstrengen,

fig. 6-9 viser tverrsnitt av tauet etter stramming av veftstrengen,

fig. 10 viser et taustykke ifølge fig. 6 sett nedenfra, fig. 11 viser et taustykke ifølge fig. 6 sett fra venstre,

fig. 12 viser et bilde av et taustykke ifølge 6 sett ovenfra, og

fig. 13 viser taustykket ifølge fig. 6 sett fra høyre.

Fig. 14 viser et lengdesnitt langs linje XIV - XIV på fig. 6, og

fig. 15 viser et lengdesnitt gjennom en annen utførelse av tauet ifølge oppfinnelsen.

Tauet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på forskjellige vevstoler. Til fremstilling foretrekkes det imidlertid en nålevevstol, fordi den er billig og forholdsvis lett å betjene. Varpstrengene kan da anbringes i form av bunter på en spolehekk slik at varpstrengene ikke behøver å vikles opp på spoler. Det benyttes f.eks. nylon på 10.080 denier. Hver varpstreng består av et antall enkelte fibre. Varpstrengene tas av fra vevstolens spolehekk og tilføres vevhovlene som er anbragt på

en slik måte i et vanlig vevskaft at det fremkommer det valgte bindingsmønster, hvorav ett er beskrevet i det følgende. Ved den i det følgende beskrevne vevstolinnstilling benyttes det seks vevskafter som vekselvis beveges opp og ned for å føre utvalgte varpstrenger oppover hhv. nedunder nålen som beveges frem og tilbake gjennom varpstrengene.

Av fig. 2-9 fremgår at der finnes ialt 25 varpstrenger 1-25. Fem ytterligere garnstrenger 26 - 30 skal anbringes i tauets midte som innlegg og som derfor ikke sammenveves med varpstrengene 1-25. I skjeldannelsesdiagrammet ifølge fig. 1 er det til de enkelte varpstrenger 1 - 25 og de garnstrenger 26 - 30 som ikke skal sammenveves, benyttet de samme nummere som på fig. 2-13. I det illustrerte vevmønster foretas der fireveftstrenginnlegninger som gjentas. Tegnet "X" i skjeldannelsesdiagrammet markerer underliggende varpstrenger.

Ifølge fig. 1 og 2 ligger alle strenger unntatt strengene

1, 4, 8, 12, 16, 20 og 24 ved den første innlegning (A) under det område hvori veftstrengen 35 innlegges i løkkeform ved hjelp av en ikke vist nål. Veftstrengen 35 føres gjennom mellom de ovenfor beliggende varpstrengene 1, 4, 8, 12, 16, 20 og 24 og de nedenfor beliggende øvrige varpstrenger. Når nålen har beveget seg gjennom varpstrengene føres en ikke vist spole med et spolegarn 3 7 gjennom veftstrengens 35 løkke.

Under den andre innlegning (B) som er vist på fig. 1 og 3 befinner bare varpstrengene 3, 7, 11, 15, 19 og 23 seg nedenfor, mens alle de øvrige strenger befinner seg ovenfor. Nålen beveger seg igjen tvers gjennom varpstrengene og danner veftstrengens 35 løkke som spolen med spolegarnet 37 beveges gjennom.

Under den tredje innlegning (C), som er vist på fig. 1 og

4, er alle strengene unntatt strengene 2, 6, 10, 14, 18 og 22 anbragt nedenfor. Videre har strengene 1, 4, 8, 12, 16, 20 og 24, som under den første innlegning befant seg oventil, skiftet stilling med strengene 2, 6, 10, 14, 18 og 22 som under den tredje innlegning befant seg oventil. Der vil altså skiftevis bli anbragt forskjellige grupper garnstrenger utvendig.

Det samme gjelder for den fjerde innføring (D) ifølge

fig. 1 og 5. Her befinner strengene 5, 9, 13, 17, 21 og 25

seg nedentil, mens alle øvrige strenger befinner seg oventil.

I forhold til innlegningen B ligger strengene 3, 7, 11, 15, 19 og 23 ovenfor veftstrengen 35. Også strengene 1 og 25 har endret sin stilling. Disse strenger 1 og 25 virker altså

som kantstrenger. Strengene 26 - 30 har uavhengig av "over" eller "under" hele tiden den samme relative stilling, idet de nemlig forblir i midten av de fire strenggrupper. I et tau med en diameter på minst 8 mm utgjør taustrengene 26 - 30 som nevnt et innlegg, og dette bevirker at tauet føles fast. Derved forenkles også vevmønsteret. Så fremt det er ønskelig,

kan trådstrengene 26 - 30 imidlertid også veves inn eller de kan som vist på fig. 15, utelates helt.

Etter hver veftstrenginnlegning beveger vevstolens skje seg i tauets lengderetning for å slå vevningen sammen. Herunder er avstanden mellom vevbladets mellomrom større enn under vevning av et vanlig bånd, og der føres flere varpstrenger gjennom hvert mellomrom, og der benyttes et mindre antall mellomrom. Veftstrengen og også spolegarnet føres videre kontinuerlig i tauets lengderetning.

Hvis det nå ikke ble utøvet trekk i veftstrengen 35, ville det dannes ett i det vesentlige flatt vevprodukt. Hvis det imidlertid utøves et trekk i veftstrengen, orienterer varpstrengene 1-25 seg i en vevet vare med i det vesentlige rundt tverrsnitt som takket være sitt taulignende utseende og sine taulignende egenskaper betegnes som tau. Som følge av at varp-strenggrupper i vevtauet vekselvis ligger utvendig og innvendig vil også varpstrenger under stramming av veftstrengen vekselvis komme til å ligge utvendig og innvendig. Derved tildekker de utvendig liggende varpstrenger 1, 4, 8, 12, 16, 20, 24 veftstrengen 25 radialt utad som vist på fig. 6. Etter den neste veftstrenginnlegning tildekker varpstrengene 3, 7, 11, 15, 19 og 23 veftstrengen utad som vist på fig. 7. Ifølge fig. 8 ligger, etter den neste veftstrenginnlegning, de varpstrenger 1, 4, 8, 12, 16, 20, 24 som befant seg utvendig nå innvendig, mens de tidligere innvendig beliggende varpstrenger 2,6, 10,

14, 18, 22 tildekker veftstrengen 25. Det samme gjelder for det som er vist på fig. 9.

For oversiktens skyld er imidlertid varpstrengene på fig.

6-9 tegnet beliggende langt fra hverandre. I virkeligheten blir varpstrengene 1-25 som følge av veftstrengens strekk-

spenning snørt så tett sammen at også de varpstrenger som lig-

ger utvendig legger seg tett ved siden av hverandre og slik at veftstrengen 25 hverken er synlig utenfra eller kan nås uten-

fra .

Fig. 10 - 13 viser bilder av tauet fra forskjellige sider.

Også av disse bilder fremgår at de varpstrenger som til enhver

tid befinner seg på utsiden fullstendig tildekker veftstrengen.

I motsetning til slått eller flettet tau forløper varpstrengene

1 - 25 i et tau i henhold til oppfinnelsen i det vesentlige parallelt med tauets lengderetning og er på ny synlige etter annen hver veftstrenginnlegning.

Veftstrengen 3 5 behøver ikke å settes under strekkspenning under vevningen, hvilken strekkspenning bibringer tauet det forønskede runde eller tilnærmelsesvis runde tverrsnitt, og som dessuten sørger for en tildekning av veftstrengen ved hjelp av varp-strengen. Ved anvendelse av et materiale som kan krympe, f.eks. krympedyktig nylon, er det mulig å fremstille vevningen på den beskrevne måte med et forholdsvis svakt strekk i veftstrengen,

og hvor dette strekk ikke er tilstrekkelig til å trekke varpstrengene sammen til den ønskede runde form. Det fremkommer derved til å begynne med en løs vevet vare som er flat eller oval. Denne løse vevning behandles deretter i et krympebad f.eks. i kokende vann, hvoretter det tørkes. Derved settes veftstrengen under strekkspenning som bibringer tauet det for-ønskede runde tverrsnitt og som trekker de varpstrenger som er omsluttet av hver veftstrengomgang radialt innover.

Ved behandlingen av nylon utgjør krympingen tilnærmelses-

vis 10% og medfører at der dannes et rundt tau med den beskrevne oppbygning og de angitte egenskaper.

Claims (2)

1. Vevet tau omfattende flere i tauets lengderetning for-løpende garnstrenger (1-30), hvorav i det minste de ytterste strenger danner varpstrenger (1-25) som er sammenvevet ved hjelp av i det minste én kontinuerlig veftstreng (35) som forløper skruelinjeformet i varpstrengenes (1-25) lengderetning, karakterisert ved at veftstrengen (35) er sammenvevet med varpstrengene (1-25) på en slik måte og er under så stor strekkspenning at de av varpstrengene (henhv. 2,5,6,9,10,13,14,17,18,21,22,25 og 1,3,4,7,8,11,12, 15,16,19,20,23,24) som befinner seg innenfor hver skruevinding av veftstrengen (35) er trukket radialt innover slik at de er anbragt innenfor en av den angjeldende veftstrengvinding dannet sirkel, og at hver veftstrengvinding er fullstendig dekket av de av varpstrengene (henhv. 1,3,4,7,8,11,12,15,16, 19,20,23,24 og 2,5,6,9,10,13,14,17,18,21,22,25) som befinner seg utenfor den angjeldende veftstrengvinding.

2. Tau ifølge krav 1, karakterisert ved at den nevnte strekkspenning i veftstrengen (35) er tilveié-bragt ved at vefttrådstrengen etter veving av tauet er blitt underkastet krymping.