NO153291B - Permanentmagnetskinnebremse. - Google Patents

Description

Fullmektig: A/S Bergen Patentkontor Patentingeniør Thor Ringvold.

Bildebærer.

Denne oppfinnelse vedrører bildebærer i ett stykke hvori

det kan dannes et bildemønster som fremtrer som lysspredende irregulariteter ved en indre grenseflate ved å deformere denne grenseflate til et mønster av vekslende topper og forsenkninger.

Bildedannelse ved deformasjon, og da særlig elektrostatisk, er en forholdsvis ny teknikk som er blitt frembrakt i det siste tiår etter at det ble oppdaget at et latent elektrostatisk bildé kunne frembringe en temmelig høyt oppløsende deformasjon i et materiale med lav viskositet. De tidligste deformasjonsprosesser hadde en meget begrenset anvendelse da de ikke ga muligheter for kontinuerlig toning, og de var meget vanskelige å anvende idet de vanligvis krevde innviklete optiske projeksjonssystemer for å omdanne deformasjonsmønsteret til bilder med kontrastlyskarakteri-stikk.

Et stort fremskritt innen teknikken med elektrostatisk deformasjon ble oppnådd temmelig nylig da det ble oppdaget at det med visse begrensninger med hensyn til materialer og prosesstrinn var mulig å oppnå et deformasjonsbilde med de findiffuse egenskaper som vanligvis sees i mattert glass og liknende. Denne nye type av bildedannelse ved elektrostatisk deformasjon er blitt benevnt matteringsdeformasjon (Prost deformation) og er særlig verdifull når det gjelder å frembringe kontinuerlige toner i et umiddelbart synlig og brukbart bilde som resultatet av lyskontrasten mellom lysspredende områder, det vil si de deformerte områder, og bak-grunnområdene som er ikke-lysspredende. Ved deformasjons-bildedannelse er det således blitt fremstilt de første virkelig gode kontinuerlig tonete bilder elektrostatisk. Ytterligere en fordel ved denne prosess er at det er unødvendig å ha noe fremkallingsmateri-ale som må tilsettes for å oppnå det synlige bilde. Siden deformerbare materialer lett kan fremstilles som bøyelige baner eller bånd, er det umiddelbart innlysende at man her kan ha et egnet middel til bildekopiering på kontinuerlige bånd eller ruller av bånd hvor bildet kan lagres og brukes etter ønske. Av ytterligere interesse i denne forbindelse er det faktum at slike deformasjons-bilder lett utviskes ved oppvarming, slik at den deformerbare del kan brukes om igjen stort sett på tilsvarende måte som, et magne-tisk bånd hvor lydregistreringen kan slettes for nye opptak. Når man imidlertid forsøker å tilpasse deformerbare materialer slik at de gjentatt kan brukes om og om igjen, er det funnet at en hovedvanskelighet består i tilbøyeligheten hos disse materialer til å samle opp støv og fremmedpartikler fra atmosfæren, hvilket ødelegger materialets bruksegenskaper og frembringer defekter i de bilder som dannes. Dette problem vil bli mer iøynefallende når man betenker at i det vanlige deformasjonsmateriale er det nødven-dig å mykne materialet ved oppvarming eller innvirkning av løs-ningsmiddel for å muliggjøre deformering. Denne mykning eller oppvarming frembringer generelt sett en klebrig tilstand som opp-fanger og fastholder fibre og andre fremmedstoffer, slik at enhver effektiv rengjøring hindres. Hvis et bånd av matterbart materiale skal spoles opp på en spole for å lagres med eller uten bilder, er det dessuten nødvendig at det deformerbare sjikt er fast og ikke-klebrig når det spoles opp og mens det lagres, for å hindre deformerbart materiale på en del av båndet fra å hefte ved baksiden av båndet eller til noen annen del av banen. Dette betyr at materialene som brukes for opparbeidelse må ha en høy viskositet og en forholdsvis ikke-klebrig overflate når de spoles opp på en spole og mens de lagres. Etter at et bilde er dannet ved mykning av materialet, må således materialet herdes tilstrekkelig innen oppspoling. Dette hindrer anvendelsen av lawiskøse materialer som aldri herdner fullstendig til en tørr, ikke-klebrig overflate, dersom de skal oppspoles og lagres på en spole. Dessuten kan spoler ikke lagres under slike betingelser hvor de deformerbare materialer kan nå en myknet tilstand.

Det er således et formål med oppfinnelsen å frembringe en bildebærer,

hvor bildemønsteret fremkommer i en indre grenseflate.

Ifølge oppfinnelsen kan dette skje ved en bildebærer som omfatter to varmestabile bæresjikt hvorimellom det ligger et fotoledende sjikt, et isolerende sjikt og et elektrisk ledende sjikt i nevnte rekkefølge, idet en av de to grenseflater mellom disse tre sjikt er varmedeformerbar og at det ene bæresjikt på flaten som vender mot det ene deformerbare sjikt er belagt med et ikke-deformerbart, ledende belegg, hvorunder alle sjiktene medregnet bæresjiktene er permanent sammenføyet, og i det minste alle sjikt på en side av det fotoledende sjikt er transparente og sjiktene på de to sider av den deformerbare grenseflate har forskjellige re f raks j"ons indekse r.

Ytterligere formål og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå

ved gjennomgåelse av den etterfølgende beskrivelse i samband med tegningene, hvor like henvisningstall brukes til å vise til like elementer gjennom det hele. Fig. 1 viser en skjematisk illustrasjon av en utførelses-form for oppfinnelsen under anvendelse av corona-opplading.. Fig. 2 viser en skjematisk illustrasjon av en utførelses-form ifølge oppfinnelsen under anvendelse av opplading med ledende elektroder.

Bildedannelse ved deformasjon, som er beskrevet i norsk patent nr. 118.346, er en prosess hvori en utvendig overflate på et termoplastisk sjikt selektivt underkastes elektrostatiske spenningskrefter og deretter myknes, slik at de områder som er påkjent rynkes til en finkornet lysspredende tekstur. En tilsvarende type av bildedannelse kan i samsvar med den foreliggende oppfinnelse dannes i en indre flate som rettere kan betegnes en grenseflate. Idet man for eksempel betrakter fig. 1, kan det dannes et deformasjonsbilde ved grenseflaten mellom et isolerende termoplastisk sjikt 11 og et lavviskøst ledende sjikt 12 i fler-sjiktdelen 10. Delen 10 omfatter dessuten et isolerende, fotoledende sjikt 13, et første bæresjikt 15, et annet bæresjikt 16 og et ledende sjikt 17. Av årsaker som vil bli forklart senere, er det å foretrekke at hvert av disse sjikt er stort sett'gjennomsiktig.

Bæresjiktene 15 og 16 kan lages av et massivt, elektrisk isolerende materiale med hard overflate, såsom plast. Når bøye-lighet ønskes, kan det brukes en plast, såsom polyetylen-teref-talat eller annet polyetylenmateriale eller akrylplast. Ethvert annet isolerende gjennomsiktig materiale som er i stand til å bibeholde dimensjonal stabilitet opptil temperaturer på omtrent

66°C eller høyere og fortrinnsvis over 93°C, kan brukes. Den nød-vendige varmestabilitet vil til en viss grad være bestemt av den varme som må tilføres for å fremkalle eller slette deformasjonsbildet, siden det kreves at de bærende plastsjikt skal holde seg stort, sett uforandret under denne oppvarming. Et ledende sjikt 17 er belagt på den gjennomsiktige bæredel 15. Dette ledende sjikt må være slik at det muliggjør en elektrisk forbindelse gjennom det. Siden dette sjikt bør være gjennomsiktig, er et av de vanlige gjennomsiktige ledende sjikt såsom tinnoksyd eller

kobberjodid egnet. Disse sjikt kan påføres på enhver av de måter som er kjent innen denne gren av teknikken, for eksempel ved fordampning, idet tynne tinnoksydfilmer er gjennomskinnelige. Sjik-tets tykkelse er ikke kritisk. Det andre bæresjikt 16 av samme art som sjiktet 15 belegges med et isolerende, gjennomsiktig fotoledende materiale. Dette isolerende fotoledende materiale kan for eksempel være en organisk fotoleder, såsom en av dem som er beskrevet i de canadiske patenter nr. 568.707 og 611.852. Dypping, hvirvling, påsprøyting eller andre beleggingsprosesser såsom beskrevet i de to nevnte canadiske patenter kan brukes. Tykkelsen for de to fotoledende isolrende sjikt er fortrinnsvis omtrent 2 til 5 mikron, og det kan arbeides innenfor området fra omtrent en halv mikron til 25 mikron. I utførelsen ifølge fig. 1 vil det være klart ut fra diskusjonen av teorien for virkemåten i det etterfølgende,at det ikke er viktig at det fotoledende sjikt forblir isolerende når det oppvarmes. Normalt bør det foto-

ledende sjikt i mørke og uten at det tilføres varme for fremkalling eller sletting, ha en motstand på 10 1 3 ohm-cm eller høyere, idet det viktigste trekk er så å si fullstendig mangel på ledningsevne i sideretningen. Over det fotoledende sjikt er det belagt et deformerbart sjikt 11. Det deformerbare sjikt er fortrinnsvis en termoplast eller annet lett oppmykbart materiale som normalt er elektrisk isolerende og fast ved værelsestemperatur. En delvis oppramsing av egnete materialer kan finnes i det forannevnte utlegningsskrift. Særlig egnete materialer for sjiktet 11

i utførelsesformen ifølge fig. 1 er funnet å være "Staybelite-ester 5" og "Staybelite-ester 10" og "Pliolite" (type 5-7). Det deformerbare materiale bør kunne myknes til en viskositet på omtrent 10^ til 10^ pois ved temperaturer mellom 38°C og 93°C. Det foretrukne temperaturområdet bestemmes ved sin nedre grense av at det er nødvendig å bibeholde stabiliteten under lagring og gjen-givelse, og ved den øvre grense av ønsket om å bruke så lite varme som mulig både når det gjelder ønsket om effektivitet og det krav at man skal holde seg innen det temperaturområde som ikke vil gi deformasjon eller annen skade på de øvrige sjikt. Det deformerbare sjikt 11 belegges over det fotoledende sjikt 13 ved hjelp av en vanlig beleggirgsprosess som beskrevet foran, såsom dypping, hvirvling eller påsprøyting. Som det vil bli forklart senere hen, bør tykkelsen for dette sjikt i fig. 1 være vesentlig mindre enn tykkelsen for det fotoledende sjikt. Tynnere sjikt gir generelt sett bedre oppløsningsevne enn tykkere sjikt, men maksimal bildetetthet begynner å falle under omtrent en tykkelse på en mikron. Mellom det deformerbare sjikt 11 og det ledende sjikt 17 påføres det et sjikt 12 av et materiale som er godt elektrisk ledende sammenliknet med materialet i det fotoledende sjikt 13 når det befinner seg i mørket og som fortrinnsvis har en motstandsevne lavere enn 10 1 2 ohm-cm, siden høyere motstander er tilbøyelige til å senke eksponeringshastigheten for materialet. Sjiktet 12 bør ha lav viskositet eller iallfall være oppmykbart ved den temperatur som kreves for å senke viskositeten hos sjiktet 11

til det som kreves for deformering, til en viskositet som fortrinnsvis er av samme størrelsesorden eller lavere enn viskositeten for sjiktet 11 når det oppvarmes til deformeringstemperåtur. Egnete materialer er funnet å være væsker såsom vann, alkohol, glycerin, sucroseacetat-isobutyrat eller et ikke-jonisk fukte-middel såsom "Glim", og materialer som er faste ved værelsestem-

peratur såsom visse faste' polyetylenglycoler som for eksempel noen som fåes under navnet "Carbowax" og myke eller lett oppmykbare plaster eller materialer på b^is av petroleum egnet for det mat-te rbare sjikt. Videre forskjellige voksaktige materialer såsom parafin hvortil det er blitt tilsatt et ledningsevnebefordrende middel. Selv om mange tilsetninger kan gi den nødvendige ledningsevne, er en særlig fordelaktig for plastmaterialer en som ikke vil redusere gjennomsikten for materialet, funnet å være tinnklorid. Isolerende væsker kan også brukes under tilsetning av ledningsevne f remmende midler. Disse flytende materialer kan fortrinnsvis være siliconolje, såsom "DC 200"-siliconolje, petroleumsolje eller liknende materiale som kan velges å ha en viskositet under arbeids-betingelsene for delen, slik at det blir mulig å opprettholde den ønskete tykkelse for sjiktet 12 uten innføring av noen vesentlig ujevnhet i tykkelsen under de forskjellige arbeidstrinn som fore-kommer i arbeidsprosessen. Et annet egnet materiale er funnet å være polymerisert etylenimin 50$ vandig oppløsning med molekyl-vektområde på 30.000 til 40.000.

Utførelsesformen ifølge fig. 1 er egnet for anvendelse hvor det brukes corona-opplading og har den særlig fordelaktige egen-skap at når det latente elektrostatiske bilde dannes, innesluttes det på godt isolerende overflate, slik at elektrisk ledningsevne som frembringes i de fleste gjennomsiktige fotoledende materialer ved oppvarming ikke virker skadelig, og slikt fotoledende materiale kan brukes. Under bruk ifølge fig. 1 blir således delen 10 plassert i mørket og en corona-oppladningsanordning 18 brukes til å opplade overflaten på det gjennomsiktige bæresjikt 16 til en spenning på omtrent 100 til 2000 volt. Denne oppladningsspenning kan være enten positiv eller negativ, men er illustrert i fig. 1 som en positiv spenning i forhold til det ledende sjikt 17. Eor dette formål er det ledende sjikt 17 på passende måte elektrisk forbundet med jord eller med en referanseside av kraftkilden for drift av corona-oppladingsanordningen 18. Etter opplading eksponeres delen 10 med et lysbilde av et mønster som skal kopieres. Por å forenkle illustrasjonen er dette vist skjematisk under anvendelse av tverrskravering 20 som viser mørke områder i et pro-jisert bilde. Etter eksponeringen bringer oppladingsanordningen overflaten på det gjennomsiktige bæresjikt 10 tilbake til et jevnt potensial. Denne eksponering kan foretas enten gjennom det gjennomsiktige bæresjikt 16 eller gjennom det gjennomsiktige bæresjikt 15, og om dette ønskes, kan oppladning foretas samtidig med eksponering, slik at særskilt opplading før og etter eksponering ikke er nødvendig. Etter oppladingstrinnene og eksponerings-trinnet oppvarmes delen 10 inntil det fremtrer et deformasjonsbilde ved grenseflaten mellom det deformerbare sjikt 11 og det i forhold hertil ledende sjikt 12. Den nødvendige temperatur vil variere med graden av påtrykt elektrisk ladning, graden av eksponering og varmeegenskapene for det deformerbare sjikt 11.

Den ytterligere faktor som innvirker på deformasjonstemperaturen er den relative overflatespenning mellom det deformerbare mate-rialsjikt og det relativt godt ledende materiale i sjiktet 12* siden deformasjon åpenbart er knyttet til overflatespenningsef-fekter. Valg av materiale for disse to sjikt for å senke overfla-tespenningen vil likeledes senke deformeringstemperaturen, slik at et deformasjonsbilde kan fremkalles med høyere viskositeter, lavere elektriske felter eller begge deler. En viss grenseflate-spenning er nødvendig for å muliggjøre sletting, imidlertid synes de fleste ikke-blandbare materialer å gi tilstrekkelig spenning. Eor eksempel kan overflatespenning senkes vesentlig ved å bruke

et materiale såsom "Staybelite-ester 5" for sjiktet 11 og siliconolje, "Dow Corning Type DC 200" for sjiktet 12 med tilsatte ledningsevneøkende midler etter som det er nødvendig. Den varme som kreves for å fremkalle et deformasjonsbilde vil som regel være i området fra 38°C til 93°C og må tilføres inntil viskosi-3 6 teten for sjiktet 11 er senket til omtrent området 10 til 10 pois. Etter at deformasjonsbildet er dannet, avkjøles delen 10

for å fiksere bildet og deretter kan bildet observeres med lys som sendes gjennom delen. Det kan observeres direkte med lys som passerer gjennom den motsatte side av delen eller med en proji-sjonslampe og linser. Deformasjonsbildet kan projiseres over på

en projisjonsskjerm. Siden de gjennomsiktige bæresjikt 15 og 16 fortrinnsvis ikke har noen lysspredende egenskaper, kan det lysspredende bilde betraktes fra den samme side som delen belyses fra, det vil si den side hvor alle sjikt er gjennomsiktige ned til bildegrenseflaten, men et slikt diffust reflekterende bilde er forholdsvis ineffektivt når det gjelder forbruket av lys. Eølgeligjforetrekkes gjennomfallende lys for projeksjon, og som følge derav er det ønskelig at alle sjikt i bildedelen er gjennomsiktige.

Det er klart at siden deformasjonsbildet frembringer ekvi-valente deformasjoner i både det deformerbare sjikt 11 og det relativt godt ledende sjikt 12, ville deformasjonene ikke være synlige dersom disse materialer hadde identiske refraks jonsindek-ser. Som følge herav må det i alle tilfelle eksistere en vesentlig forskjell i refraksjonsindeks mellom materialene på hver side av den deformerbare grenseflate, slik at deformasjonsbildet vil spre innfallende lys. Por å gi tilstrekkelig bildetetthet uten spesi-ell optikk, antas det å måtte foretrekkes en forskjell i abso-lutt refraksjons indeks på 0,2 eller høyere. Imidlertid kan mindre forskjeller i refraksjonsindeks tillates når et optisk system kan brukes for å øke kontrasten.

Uten at man kan hevde det med sikkerhet antas teorien for den foreliggende oppfinnelse slik denne foreligger i utførelses-formen i fig. 1 å være følgende: Når corona-oppladingsanordningen først arbeider under overflaten på sjiktet 16, påtrykker den en jevn tetthet av elektrostatiske ladninger som antydet med den første rekke av "+"-tegn som er illustrert like ved overflaten på sjiktet 16. Som reaksjon på feltet utviklet av corona-r-utla-dingsanordningen og ladningene som påtrykkes på overflaten av sjiktet 16, vil ladninger av motsatt polaritet som passerer gjennom forbindelsen til referansepotensialet tiltrekkes gjennom det ledende sjikt 17 og det relativt godt ledende sjikt 12 hen til grenseflaten mellom det relativt godt ledende sjikt 12 og det isolerende deformerbare sjikt 11. Disse sistnevnte ladninger er antydet med en første rekke "-"-tegn like ved grenseflaten mellom sjiktene 11 og 12. Det vil sees at ladningene som påtrykkes overflaten av sjiktet 16 er innesluttet av det isolerende sjikt 16

og kan ikke lett vandre annet steds. Ved eksponering med et lysbilde vil nå de elektriske ladninger som av naturen fører til det fotoledende sjikt 13 bli forholdsvis mobile i de belyste områder. Under denne tilstand vil ladninger av én polaritet på overflaten av sjiktet 16 i de belyste områder tiltrekke bevegelige ladninger av den motsatte polaritet fra massen av det fotoledende sjikt 13 til grenseflaten mellom sjiktet 13 og bæresjiktet 16. I disse områder vil likeledes ladninger på overflaten av sjiktet 16 fra-støte mobile ladninger av motsatt polaritet fra hovedmassen av det fotoledende sjikt 13 til grenseflaten mellom sjiktet 13 og det isolerende sjikt 11. Denne bevegelse av ladninger senker spenningen som opptrer mellom'overflaten på sjiktet 16 og grenseflaten mellom sjiktene 11 og 12. Når man ser på det på en annen

måte, kan delen 11 betraktes som en kondensator hvori platene ten-kes å være overflaten av sjiktet 16 på den ene side og det relativt ledende sjikt 12 på den annen side med et dielektrikum mellom dem i form av sjiktene 11, 13 og 16. Kapasiteten for denne konden-KA

sator vil være bestemt av formelen C = ^1d hvor C er kapasiteten, K er dielektrisitetskonstanten for sjiktene, A er flaten for platene og d er tykkelsen for dielektrikumet. Ved eksponering med lys blir de eksponerte områder av det fotoledende sjikt 13 forholdsvis godt ledende, senker den effektive tykkelse for dielektrikumet og øker følgelig kapasiteten, slik det vil fremgå

av den foranstående formel. Med ladete kondensatorer vil spenningen over kondensatoren variere med kapasiteten forutsatt at ladningen holdes konstant slik det sees av formelen Q=CV hvor Q er lik ladningen i coulomb, C er lik kapasiteten i farad,. V er lik potensial i volt. I det foreliggende tilfelle er ladningen innesluttet på overflaten av sjiktet 16 og kan ikke variere. Når kapasiteten økes ved å senke den effektive dielektrikumtykkelse ved belysning av fotolederen, vil følgelig spenningen over enheten senkes i de belyste områder. Ved gjenopplading vil corona-oppladingsanordningen gjendanne spenningen jevnt til det samme nivå som tidligere, og ved å gjøre dette økes ladningstettheten i de belyste områder vist med en annen rekke av "+"-tegn over den første rekke ved overflaten på sjiktet 16 og med en annen rekke av tegn under den første rekke ved mellomflaten mellom sjiktene 11 og 12. Ved oppvarming av bildebæreren 10 for å fremkalle de forma-sjonsbildet ved grenseflaten mellom sjiktene 11 og 12, kan hele det fotoledende sjikt bli ledende (så lenge som det holder seg isolerende sideveis) uten noe merkbart tap av bildereaksjonen siden dette bare vil senke spenningen tversover den sammensatte del og ikke vil påvirke ladningsfordelingen. Det skal bemerkes at deformasjonsfremkalling frembringes ved variasjoner i lad-ningstetthet over flaten, ulik elektrofotografisk pulverfrem-kalling som avhenger av spenningsvariasjoner.

I et arrangement hvor egenskapene til det fotoledende materiale er meget mer kritisk, kan det relativt godt ledende sjikt som er illustert som sjiktet 12,(fig. 1), elimineres og et deformasjonsbilde kan dannes ved grenseflaten mellom det deformerbare isolasjonssjikt 11 og et deformerbart fotoledende sjikt.

(Således kan det i fig. 1 foretas en svak modifikasjon ved å anvende en deformerbar fotoleder. Det relativt godt ledende sjikt 12 kan utelates og isolasjonssjiktet 11 kan være forbundet direkte med det ledende sjikt 17). Egnete fotoledende materialer for dette formål kan fås ved å blande sammen gjennomsiktige organiske fotoledende materialer, såsom dem som er oppført i de forannevnte canadiske patenter, i oppløsninger som inneholder passende blan-dinger av isolerende og lett oppmykbare plaster, såsom polyvinyl-klorid og "Staybelite" for å gi den ønskete lave viskositet ved oppvarming og fremdeles å være godt elektrisk isolerende i fravær av lys. Varme og trykk er som regel tilstrekkelig til å oppnå forbindelse mellom de forhåndsfremstilte sjikt. Ved bruk av passende materialer og prosesstrinn for å unngå at sjiktene blander seg i beleggingsprosessen, er det dog mulig å begynne med ett av bæresjiktene og å pålegge hvert av de påfølgende sjikt etter hverandre på dette.

Med et deformerbart isolerende fotoledende sjikt er det også mulig å gjennomføre variasjoner av oppfinnelsestanken uten bruk av corona-oppladningsanordninger. I disse variasjoner gjøres det den ytterligere begrensning i den deformerbare isolerende fotoleder at denne må holde seg godt isolerende i de ueksponerte områder når delen oppvarmes for å fremkalle deformasjonsbildet. En utføreslesform for disse variasjoner er illustrert i fig. 2. I utførelsesformen i fig. 2 er det ledende sjikt 17 belagt på et gjennomsiktig bæresjikt 15 slik som i fig. 1. På det ledende sjikt .17 er det belagt et deformerbart fotoledende sjikt 25 med enhver•vanlig teknikk såsom dypping, hvirvling eller påsprøyting, eller når det brukes et sjikt av elementær fotoleder., belagt ved fordampning. Dette deformerbare fotoledende sjikt kan være laget av gjennomsiktig organisk fotoledende materiale blandet med poly-vinylklorid og "Staybelite" som foreslått foran. Imidlertid må kombinasjonen av anvendte plaster velges slik at det unngås for høyt tap av motstandsevne ved oppvarming. Således må motstanden i det tilfelle da det er oppvarmet tilstrekkelig meget til å fremkalle et deformeringsbilde og i fravær av lys, hos fotoleder-plastmaterialet være 10 1 3 ohm-cm eller høyere. Det isolerende deformerbare sjikt 11 belegges på det deformerbare fotoledende sjikt og bæresjiktet 16 forhåndsbelagt med det annet gjennomsiktige, ledende sjikt 26 påføres med den ledende side først mot overflaten på det deformerbare isolasjonssjikt 11.

Eor bruken innkobles en spenningskilde mellom de ledende sjikt 26 og 17. Polariteten for denne forbindelse er ikke viktig; imidlertid er visse fotoledende sjikt mer ømfintlige under en gitt polaritet for påtrykt spenning, og i slike tilfelle anvendes den polaritet som frembringer den høyeste ømfintlighet.Spennings-kilden kan med fordel være en pulsgenerator som er i stand til å avgi en elektrisk puls i et bestemt tidsrom. Delen eksponeres med et lysbilde av et mønster som skal kopieres, for eksempel lys reflektert fra ét objekt gjennom et linsesystem 28 som projiseres på det deformerbare fotoledende sjikt 25. i delen. Eksponeringen foretas samtidig med at delen oppvarmes til deforme-ringstemperatur av en varmeangiver som fortrinnsvis er et elektrisk motstandsvarmeelement eller en annen konvensjonell varme-kilde for slike formål, og idet spenningspulsen påtrykkes. Eksponering, oppvarming og påtrykking av spenningen kan gjennom-føres inntil deformasjonsbildet er dannet eller tiden for disse kan være et fast tidsrom bestemt ved forsøk. Den påtrykte spenning kan være i området 350 til 1200 volt, og den nødvendige oppvarming bør som i de andre utførelsesformer være i området 38°C til 93°C, avhengig av den temperatur som er nødvendig for å mykne det fotoledende isolasjonsmateriale og det deformerbare isolasjonsmateriale til en viskositet på omtrent 10 5 pois som er nødvendig for å frembringe deformasjon.

Virkemåten for utførelsesformen ifølge fig. 2 er litt forskjellig fra virkemåten i fig. 1. Eor matteringsdeformering må grenseflaten som deformeres være utsatt for en oppbygning av elektriske ladninger like ved denne flaten. I fig. 2 opptrer det etter påtrykking av spenningen ingen ladninger ved grenseflaten mellom sjiktene 11 og 25 i mørket. Ved belysning med et bilde-mønster blir sjiktet 25 relativt godt ledende i de belyste områder, og ladninger vandrer hen til grenseflaten og sørger for de nødvendige deformasjonsbetingelser i disse områder.

I denne utførelsesform foregår påtrykkingen av potensialet, eksponeringen og varmetilførselen for fremkalling fortrinnsvis samtidig, siden dette vil opprettholde forskjellig ledningsevne og følgelig forskjellig ladning i de belyste områder i forhold til de ubelyste områder. Varmen for fremkallingen kan tilføres innen eksponering eller under eksponering etter ønske så lenge som de deformerbare sjikt befinner seg ved deformeringstempera-tur i noen tid under eksponeringen og mens delen er i en oppla-det tilstand.

Den foreliggende oppfinnelse er av særlig verdi når den anvendes i forbindelse med avlesningssystemer for databehandlings-maskiner eller faksimileavlesningssystemer eller under fremstil-ling av sort-hvit-filmer for anvendelse til televisjon, hvor det brukes en stor mengde bildematerialer, og/eller det er ønskelig å unngå den forsinkelse som er nødvendig for opparbeidelse- av annen fotografisk film. Fordelen ved det foreliggende bildedan-nelsessystem ligger hovedsakelig i at det er mulig å bruke det samme materiale om igjen.

Claims (2)

1. Bildebærer i ett stykke hvori det kan dannes et bilde-mønster som fremtrer som lysspredende irregulariteter ved en indre grenseflate ved å deformere denne grenseflate til et møn-ster av vekslende topper og forsenkninger, karakterisert ved at den omfatter to varmestabile bæresjikt (16, 15) hvorimellom det ligger et fotoledende sjikt (13 henholdsvis 25) (fig. 1 henholdsvis fig. 2), et isolerende' sjikt (11) og et elektrisk ledende sjikt (12 henholdsvis 26) i nevnte rekkefølge, idet en av de to grenseflater mellom disse tre sjikt er varmedeformerbar og at det ene bæresjikt (15) på flaten som vender mot det ene deformerbare sjikt (12 henholdsvis 25) er belagt med et ikke-deformerbart, ledende belegg (17), hvorunder alle sjiktene medregnet bæresjiktene er permanent sammenføyet, og i det minste alle sjikt på en side av det fotoledende sjikt (13 henholdsvis 25) er transparente og sjiktene på. de to sider av den deformerbare grenseflate har forskjellige refraksjons indekse r.

2. Bildebærer i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de deformerbare sjikts absolutte brytningsindekser skiller seg fra hverandre med minst 0,2.