NO153171B - Moertel av uorganiske bindemidler, fremgangsmaate til dens fremstilling og dens anvendelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører med alkylerte fenolkondensater modifisert mørtel med et innhold av uorganiske bindemidler som videre dessuten kan inneholde tilslagsstoffer, tilsetningsstoffer og/eller tilsetningsmidler.

Ved fremstilling av bygningsdeler, som gulv, veggplater, murer, tak osv. tilblandes vanligvis uorganiske bindemidler som anhydrit (naturlig og syntetisk), gips, sem-

ent, delvis umagret, vanligvis imidlertid i forbindelse med tilslagsstoffer som sand og kis, eventuelt under anvendelse av tilsetningsmidler som luftporedannere og flytendegjørere og forarbeides således. Por å få gode egenskaper av de med disse blandinger fremstilte bygningsdeler må der påses at det arbeides med lite vann-bindemiddel-faktor (WBF), dvs. med minst mulig vann referert til anvendt bindemiddel. Derved blir mørtelen imidlertid ofte seigtflytende. Ved ytterligere nedsettelse av vanninnholdet taper den sin plastisitet og dermed også sin gode fortettbarhet.■ For av en slik mørtel å kunne fremstille høyverdige bygningsdeler er det nødvendig med en intens mekanisk fqrtetning med rysting og/eller pres-sing. Da dette ikke er mulig respektivt ikke er tilstrekkelig for mange formål må det ofte anvendes forhøyede bindelmiddel-mengder for å oppnå de ønskede egenskaper som høye fastheter, tidlig gåbarhet og tidlig avskallbarhet, tetthet osv.

Alle nevnte forholdsregler er forbundet med

øket arbeid og dermed også forhøyede omkostninger. Det kan også opptre tekniske vanskeligheter ved forhøyede bindemiddel-deler. Ofte sees det derfor bort fra disse forholdsregler og ved økning av WBF avtvinges en lettere forarbeidbarhet av mørtelen. Således fremstilte bygningsdeler er imidlertid kvalitativt ikke så høyverdige.

Derfor ble det forsøkt å forbedre forarbeid-elsesevnen av mørtel ved kjemiske tilsetninger. Det er kjent å anvende såkalte flytendegjørere for uorganiske bindemidler. Slike flytendegjørere tilsettes til bindemiddel for det meste

i relativt små mengder. Større tilsetningsmengder gir ingen vesentlig økning av flytendegjøringseffekten, imidlertid om-trent alltid en betraktelig negativ påvirkning av egenskapene til mørtel, fremfor alt en nedsettelse av avbindingshastigheten

og økning av luftporeinnholdet og senkning av fastheten.

I østerrisk patent 263 607 foreslås tilsetning

av en modifisert amino-S-triazin-harpiks til uorganiske bindemidler. Denne tilsetning skal gi bygningsstoffer gode klebe-,strekk- og trykkfastheter og en høy overflatekvalitet.

I DE-OS 2 204 275 omtales et fenol-formaldehyd-polykondensasjonsprodukt som flytendegjøringsmiddel for mørtel, respektiv betong på basis av mineralsk bindemiddel. Dette kon-densasjonsprodukt er sulfonert ved kjernen og foretres i en etter-reaksjon med flerverdige alkoholer over ikke omsatte metylolgrupper.

I DE-OS 2 405 ^37 omtales kondensasjonsprodukter av formaldehyd med fenol som inneholder sulfo- og/eller sulfo-metylrester i det de sure hydrogenatomer er erstattet med natrium, kalium eller kalsium som tilsetninger for ! keramiske masser og betong.

Videre omtales i DE-OS 2 421 222 et kondensasjons-produkt av formaldehyd med flerverdig fenoler som er sulfonert ved kjernen, som flytendegjører for bindemidler.

De i ovennevnte publikasjoner oppførte forbindelser forsinker imidlertid avbindingen av uorganiske jord-alkaliholdige bindemidler som f.eks. sement eller kalsiumsul-fat, meget sterkt. De forbindelser som faller under denne klasse, og som direkte er sulfonert ved kjernen, har dessuten mer eller mindre sterke tenside egenskaper hvorved produktet i vandig oppløsning tenderer til skumming, og dermed medfører den fare å innføre luftporer i bindemiddelmassen, hvilket ikke er ønskelig i det minste for de fleste anvendelsesmuligheter.

Det er nå funnet at de nevnte ulemper ikke opptrer når fenolgruppen er foretret og sulfogruppen er bundet direkte eller fortrinnsvis over en Cf^-gruppe til kjernen.

Oppfinnelsens gjenstand er følgelig med alkylerte fenolkondensasjonsprodukter modifiserte mørtler med et innhold av uorganiske bindemidler og eventuelt tilslagsstoffer, tilsetningsstoffer og/eller tilsetningsmidler, i det mørtelen er karakterisert ved at mørtelen, referert til anvendt bindemiddel , Inneholder 0,05-5 vekt-* delvis sulfonerte,fortrinnsvis, delvis sulfometylerte kondensater av fenol eller fenolderivater med formaldehyd, hvor de fenoliske OH-grupper er foretret med 0,6 til 0,9 ekvivalente alkyleringsmidler.

Videre vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte

til fremstilling av mørtler som inneholder uorganiske bindemidler, eventuelt tilslagsstoffer, tilsetningsstoffer og/eller tilsetningsmidler, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at til den med vann blandede mørtel tilsettes delvis sulfonerte og fortrinnsvis sulfometylerte kondensater av fenol eller fenolderivater, hvor den fenoliske OH-gruppe er foretret med 0,6 til 0,9 ekvivalente alkyleringsmidler i mengder fra 0,05 til 5 vekt-%, referert til anvendt bindemiddel.

Med uorganiske bindemidler innen oppfinnelsens ramme forstås ååvel alle gipatyper med de forskjellige vann-innhold og i de forskjellige modifikasjoner (også anhydritt■ kalk og keramiske masser som også sement, som såvel kan' forarbeides til mørtel som også til betong.

De nevnte forbindelser er i det minste delvis sulfonerte, fortrinnsvis delvis sulfometylerte kondensater av fenol eller fenolderivater som delvis eller fullstendig er foretret med den fenoliske hydroksylgruppe med alkyleringsmidler. Disse konsensater betegnes i det følgende som alkylerte fenolkondensater.

Alkyleringsmidler er alkylhalogenider som

f.eks. metylklorid, etylklorid, benzylklorid eller de tils svarende bromidén eller jodider, videre svovelsyreestere og fosforsyrestere som f.eks. trimetyl- eller trietyl-

fosfat og formaldehyd samt epiklorttydrin. Fortrinnsvis anvendes som alkyleringsmiddel alkylenoksyd, f.eks. etylenoksyd eller 1.2-propylenoksyd.

De alkylerte fenolkondensater inneholder fortrinnsvis følgende strukturelementer (I):

I denne formelen har bokstavene følgende be-tydning : R = H, C1_g-alkyl, c 7_8 -aralkyl, C1_^-mono- eller dihydroksy- alkyl, C^_^-hydroksy-kloralkyl,

idet mindre enn 40% av gruppene R er likcH, R er fortrinnsvis 2-hydroksy-alkyl, spesielt foretrukket 2-hydroksy-etyl.

X = H, CH^-SO^M, CH2-0H, CH2-R'

fdet M betyr:

Na, K, Ca/2, Mg/2, NR' ^ med R' = H, C-^-alkyl, ^ 2-^~ hydroksyalkyl, fortrinnsvis Na, K, Ca/2, Mg/2.

R' betyr et ytterligere strukturelement I, idet ikke mindre

enn halvparten av gruppene X er lik CH„-S0„M

n = kondensasjonsgraden,

den er minst 3» fortrinnsvis minst 8, normalt 10 til 200.

Strukturelementene (I) er middelgrupper av alkylerte fenolkondensater, endegruppene har prinsipiélt samme struktur, kan imidlertid dessuten i tillegg være substituert med H, (CHg-SO^M) eller metylolgrupper. Middelgruppene (I) er bare til en liten del substituert med metylolgrupper.

De alkylerte fenolkondensater fremstilles som følger: I et første trinn fremstilles kondensater av sulfonerte eller sulfometylerte fenoler eller tilsvarende fenolderivater med formaldehyd. De sulfonerte forbindelser fremstiller man f.eks. ved omsetting av fenol eller fenolderivater med H2S0^, klorsulfonsyre, oleum o.l. De sulfometylerte forbindelser er kondensater av fenol eller fenolderivater, formaldehydavgivere respektiv formaldehyd og sulfitter eller bisulfitter i det i strukturelementene (I) er R = H.' Disse kondensater omsettes deretter i et annet reaksjonstrinn i fortrinnsvis alkalisk miljø med ovennevnte alkyleringsmidler.

Som fenoler respektiv fenolderivater, anvendes fenol selv, videre C-L_10-alkylfenoler, klorfenoler, bisfenoler, som bis-(hydroksyfenyl)-propan, bis-(hydroksyfenyl)-sulfon,

o- og p-oksybisfenyl, fortrinnsvis imidlertid fenol. Som sul-fitteranvendes natriummetabisulfit, fortrinnsvis NaHSO^ eller Na2SO^, samt blandinger av begge. Sulfittene kan anvendes som fast-stoffer eller i form av deres vandige oppløsninger. Av alkyleringsmidlene er metylklorid, etylenoksyd og 1,2-propylenoksyd foretrukket, spesielt foretrukket er etylenoksyd. Foretrukket er videre formaldehyd i vandig 10 til 40 %- ig opp-løsning.

De av fenoler, formaldehyd og sulfitt v fremstilte kondensater omsettes deretter i vandig medium, ved pH 7 til 13 med alkyleringsmidlene, fortrinnsvis med etylenoksyd, til de strukturelement (I) holdige alkylerte fenolkondensater. Omsetningen foregår ved 20 til 150°C med 0,4 til 2 mol, fortrinnsvis med 0,5 til 1,2 og spesielt foretrukket med 0,7 til 1,0 mol alkyleringsmiddel pr. mol fenolisk forbindelse. Alkyleringsmiddelet reagerer fortrinnsvis med den fenoliske hydroksylgruppe, som også kan foreligge som fenol-atgruppe til tilsvarende alkoksyforbindelse. Denne lar seg f.eks. analytisk påvise ved kondensatets UV-spektra i alkalisk vandig medium før og etter alkyleringen. En del av alkyl-eringsmidlet reagerer likeledes med det i reaksjonsblandingen nærværende vann, respektiv hydroksydanion. Foretringsgraden er altså lavere enn den anvendte mengde av alkyleringsmiddel teoretisk ville tilsvare. I følge oppfinnelsen fåes kondensater hvor den fenoliske OH-gruppe er foretret med 0,4 til 1,0, fortrinnsvis 0,5 til 0,955 spesielt foretrukket 0,6 til 0,9 ekvivalenter alkyleringsmiddel.

De således fremstilte alkylerte fenolkondensat-

er anvendes referert til anvendt bindemiddel, i mengder fra 0,05 til 5 vekt-#, fortrinnsvis fra 0,1 til 3 vekt-#, spesielt foretrukket fra 0,2 til 2 vekt-%.

De ovenfor omtalte alkylerte fenolkondensater viser en meget god flytendegjørende virkning, uten uheldig å påvirke avbihdingsegenskapene, spesielt avbindingstiden av det uorganiske bindemiddel slik det er tilfellet med de ikke alkylerte fenolkondensater med formaldehyd. På den annen side har mørtel- eller bindemiddel-slammene i følge oppfinnelsen hvortil produktene i følge oppfinnelsen settes som flytende-gjører ingen hurtig stivning. Videre har de en ordentlig god oppslutningsvirkning på bindemiddelet. Dette uttrykker seg på den ene side i den "fete" meget plastiske konsistens, og på den andre side i den meget gode og stabile homogenitet av de dermed fremstilte betonger og mørtler.

Overraskende har tilsetningen av de alkylerte fenolkondensater i følge oppfinnelsen ingen tensid virkning, som forøvrig er egenartet for alkyleterne respektiv deres polymerer. En slik virkning ville vise seg meget tydelig i en betraktelig luftporeinnføring (se eks. 4).

Med tilsetningen av alkylerte fenolkondensater til de uorganiske bindemidler fåes bygningsdeler respektiv formlegemer som har meget gode tidlige fastheter.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er den med alkyleringsmidlene utførte foretring av den fenoliske OH-gruppe, i det mengden av foretringsmolekyler pr. fenol-enhet er avgjørende. Det ble funnet at en meget god virkning oppnås spesielt med en omsetning med 0,5 til 1,2 mol, spesielt foretrukket 0,7 til 1,0 mol alkyleringsmiddel pr. mol fenolforbindelse. Mindre mengder fjerner forsinkningseffekten ikke tilstrekkelig, større mengder gir en tensid virkning og fører dermed til innføring av luftporer ved mørtel- respektiv betong-forarbeidelse og nedsetter flytendegjøringseffekten. I følge oppfinnelsen fåes spesielt gode resultater når ikke alle fenoliske OH-grupper er foretret, men 0,1-0,4 ekvivalenter av den samlede mengde ikke foreligger foretret.

En spesiell egenskap av produktet i følge oppfinnelsen viser seg ved de ovennevnte uorganiske bindemidler, spesielt også ved forarbeidelse av keramiske masser. Med de alkylerj^e f enolkondensater lar, keramiske gytjer seg utmerket flytendegjøre. Videre har de flytendegjorte suspensjoner en fremragende bære-evne og viser ved de vanlige standtidene praktisk talt ingen avsetningsforeteelser. Disse resultater var overraskende da tilsvarende ikke alkylerte forbindelser riktignok virker flytendegjørende, imidlertid medfører betrak-telige sedimentasjoner, hvorved det ikke er mulig med en hen-siktsmessig anvendelse av et slikt produkt.

Mørtlene i følge oppfinnelsen kan forarbeides med de vanlige kjente tilsetningsmidlene, som forsinkere, akseler-atorer, avskummere, skumningsmidler, tetningsmidler, hydro-foberende stoffer, kunstharpiksdispersjoner og deres pulvere, flytendegjørere, luftporedannere og flytemidler, samt de vanlige kjente tilslagsstoffer som f.eks. sandA kis, stenmel, flyveaske, perlitter, vermiculitter, ekspandert leire, skummet eller blåste kunststoffer og tilsetningsstoffer som FeSO^. 7H20, AlgCSO^)^. 18H20, KAl(SOij)2. 12H20 etc. hver gang enkeltvis eller i ønskelig kombinasjon med hverandre.

Ved fremgangsmåten i følge oppfinnelsen til fremstilling av de med de alkylerte fenolkondensater modifiserte mørtler, kan de ovennevnte tilsetningsmidler og/eller tilslagsstoffer såvel settes til de uorganiske bindemidler som også

de allerede med alkylerte fenolkondensater blandede vandig blanding i en annen rekkefølge i blandingen av bestanddeler er imidlertid også mulig. Foretrukket er tilsetning av flytende-gjørere til de med vann dannede mørtler.

De ovenfor omtalte alkylerte fenolkondensasjonsprodukter kan anvendes meget bredt ved anvendelsen i følge oppfinnelsen som flytemidler for uorganiske bindemidler (innebe-fattende " keramiske masser), spesielt for fugeløse gulv-masser, betong og/eller fyllmasser. I motsetning til andre sammenlignbare produkter kan de alkylerte fenolkondensasjonsprodukter fremstilles eksempelvis i meget stabile høykonsent-rerte vandige oppløsninger som dessuten ennå er flytende homo-gene ved relativ lav temperatur. Således er også en 45% vandig oppløsning ennå homogen ved 0°C, godt hell- og pumpbar og beholder disse egenskaper ennå inntil -5°C, mens sammenlignbare produkter med fri fenoliske OH-grupper allerede ved 0°C

i det minste delvis utkrystalliserer. Spesielt ved lagring og forsendelse respektiv forarbeidelse av de omtalte kondensater i kaldere omgivelser, er dette forhold en betydelig for-del da det f.eks. opptrer færre vanskeligheter med feil doser-inger, tilstopninger etc. Fordelaktig lar de alkylerte fenol-kondensasj onsprodukter seg anvende ved legging av fugeløse

gulv. Mørtler, respektiv betong fremstilles med de alkylerte fenolkondensasjonsprodukter som flytendegjørere bevirker ikke utblomstring, respektiv avsetning, °g er godt homogent fremstillbar og forarbeidbar.

Fremgangsmåten i følge oppfinnelsen skal for-klares nærmere ved hjelp av følgende eksempler og tabeller.

Eksempel 1 (Fremstilling av prøve A)

376 g fenol og 36 g 45 %- ig natronlut ble opp-varmet sammen til 80°C, deretter tildryppet 800 g 30 %- ig formaldehydoppløsning. Etter fullstendig tilsetning av form-aldehydoppløsningen ble det omrørt i 10 minutter ved 80 til 90°C, deretter ble det langsomt tilsatt 1 040 g 40 %- ig NaHSO^-oppløsning og deretter omrørt 6 timer ved en temperatur på 140°C. Deretter ble prøven fortynnet til J>0% faststoff-innhold.

Eksempel 2 (Fremstilling av prøve B)

500 g av en i følge eksempel 1 fremstillet prøve ble omsatt i en oksetyleringsautoklav ved 80°C i 2 timer med 32,5 g etylenoksyd.

Bygningsteknisk undersøkelser

Som grunnblanding tjente en betong av 350 kg PZ 35 F/m^ betong, som ble fremstilt med et vann-sement-faktor (WZF) på 0,56 under anvendelse av tilslag 0 til 16 mm. Null-betongen (uten tilsetning) var innstillet på en utbredningsgrad (i følge DIN 1164) på 40 cm (etter sjokking). Økningen av utbredelsesgraden (likeledes angitt i cm) refererer seg til denne størrelse.

Som tilsetningsmiddel ble det anvendt:

A = fenol polykondensert med formaldehyd og sulfonert over

metylolgrupper,

B = som A, imidlertid er fenollsk OH-gruppe til 70-80% foretret

med etylenoksyd, dvs. produktet er ifølge oppfinnelsen,

C - handelsvanlig flytemiddel på basis av ditolyleter,

D = handelsvanlig flytemiddel på basis av amino-s-triazin-harpiks.

Den flytendegjørende virkning angis i utbredel-sesgrad-økningen.

Påvirkningen av avbindingstidene ved forskjellige tilsetninger ble for bedre demonstrasjon fastslått på umagrede prøver. Spesielt tydelig fremtrådte herved en over-ordentilig sterk forsinkelsesvirkning av prøve A.

Tilsetningen var tilsatt til fremstillingsvannet. Avbindingstidene ble fastslått med Vicat-nål.

I tabell 3 tydeliggjøres gode avbindingsforhold av sement etter tilsetning av produkter i følge oppfinnelsen i motsetning til de ikke alkylerte fenolkondensater A.

Prøven ble gjennomført som følger:

I et kalorimeter med tilsluttet temperaturskriver ble det opptatt en termokurve som karakteriserte stivningsfor-holdet.

Tydelig er, ved de tidligere kjente fenolprod-ukt A, ved bestemmelsen av avbindingstiden i følge Vicat å se den falske stivning, mens på den annen side, termokurven viser de ekte stivningstider. I motsetning hertil viser produkt B

i følge oppfinnelsen normale avbindingsforhold.

I tabell 4 sees en sterk forsinkende virkning av den tidligere kjente fenolforbindelse A i motsetning til produkt B i følge oppfinnelsen med hjelp av fastheter etter forskjellige tider. Dertil viser denne tabell den utmerkede fly-tendegjørende virkning av produktet i følge oppfinnelsen på en sementmørtel som ble fremstilt magret med sand av korn-størrelse 0 til 8 mm. Bemerkelsesverdig er også fasthetene som på tross av sterk flytendegjordt mørtel praktisk talt ikke har noen minskning sammenlignet med ikke flytendegjordt 0-mørtel.

Den positive virkning av produktet i følge oppfinnelsen viser seg også ved anvendelse i forbindelse med gips. På tross av meget god flytendegjøring ble det her også dessuten oppnådd en forbedring av fastheten.

Det ble anvendt en 3-gips.

Eksempel 3

For å fastslå innvirkningen av alkyleringsgraden på flytendegjøring og avbindingstider ble det gjore':" følgende forsøk: 500 g av en i følge eksempel 1 fremstilt prøve ble omsatt i en etoksyleringsautoklav ved 80°C med: f</;>>For virkningsprøvingen er bestémmelsen av utbredningsgrad, sportid og avbindingstid ved anvendelsen av produktene for anhydritt,en meget god indikator. Herover gir tabell 6 opplysninger. 1 kg anhydrittog 250 g vann og 4 g av den hver gang angitte prøve ble blandet godt, deretter fastslått utbredelsesgraden og i en skål bestemt sportiden samt i en ring avbindingstiden i følge Vicat. Som sportid ble det derved angitt den tid som gikk inntil i utgangsblandingen trukket spor ikke mer fløt sammen.

Som det sees av tabell 6 er produktene 3c) og 3d) spesielt godt egnet.

Ved samme forsøk med umagret sement får man et tilsvarende resultat:

Ved en blanding av 1 kg sement, 300 g vann og eventuelt 5 g flytendegjører viser det seg følgende: Uten tilsetning av flytendegjører utgjør utbredelsesgraden 10 cm og avbindingstiden 5 timer. Ved anvendelse av produktet i følge eksempel 1, altså uten omsetning med etylenoksyd øket utbredningsgraden til 33 cm, imidlertid var avbindingstiden for lang, nemlig 14 timer. Med produkt i følge eksempel 3g), altså etter omsetning med 2 mol etylenoksyd pr. mol fenol, er utbredningsgraden bare 11,5 cm meget liten, når også avbindingstiden med 4 timer og 4 0 minutter er god. best egnet er igjen produktet i følge eksempel 3c) og 3d), altså med. 0,8 henholdsvis 0,99 mol etylenoksyd pr. mol fenol omsatt, som ga en høy utbredningsgrad på 30 cm og sam-tidig en god avbindingstid på 6,5 time, altså bare litt høy-ere en prøven uten tilsetning av flytendegjører.

Eksempel 4

Dette eksempel viser ele fremragende egenskaper av flytendegjører i følge oppfinnelsen med hensyn til luft-inntak og derved forårsakede uønskede nedgang av romtettheten.

800 g sement, 4 kg sand, 4 60 g vann og 4 g av den nedenfor angitte flytendegjØrer ble blandet, brakt i et måleapparat med egnet volum, kort fortettet og deretter veid. Derved fremkom følgende tettheter:

Romtetthetene forble inntil eksempel 3é) praktisk talt uforandret sammenlignet til blanding uten flytende-gjører-tilsetning således at det ikke foregikk noe luftinn-tak. Ved større mengder av omsatt etylenoksyd (eksempel 3f og 3g) avtok romtettheten tydelig, da luft ble trengt inn.

Claims (7)

1. Med alkylerte fenolkondensasjonsprodukter modifisert mørtel med et innhold av uorganiske bindemidler og eventuelt tilslagsstoffer, tilsetningsstoffer og/eller tilsetningsmidler, karakterisert ved at mørtelen referert til anvendt bindemiddel inneholder 0,05-5 vekt-% delvis sulfonerte, fortrinnsvis delvis sulfometylerte kondensater av fenol eller fenolderivater med formaldehyd, hvor den fenoliske OH-gruppe er foretret med 0,6-0,9 ekvivalenter alkyleringsmidler.

2. Mørtel ifølge krav 1, karakterisert ved at alkylerte kondensasjonsprodukter som midtgrupper inneholder strukturelementer med formel (I) hvori R betyr H, C-L_g-alkyl, C7_g-aralkyl, C1_4~mono- eller di-hydroksyalkyl, C^^-hydroksy-kloralkyl, idet mindre enn 40% av gruppene R er lik H, X betyr H, CH2-S03M, CHgOH, CF^-R', idet M betyr Na, K, Ca/2, Mg/2, NRJ^ rned R' = H, C-^-alkyl, C2_4~hydroksyalkyl, R<1> betyr et ytterligere strukturelement I, idet ikke mindre enn halvparten av gruppene X er lik CHg-SOgM, n er kondensasjonsgrad, den er minst 3, fortrinnsvis minst 8, normalt 10-200.

3. Mørtel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den inneholder de alkylerte fenolkondensasjonsprodukter i mengder på 0,1-3 vekt-% referert til anvendt bindemiddel.

4. Mørtel ifølge et eller flere av kravene 1.-3, karakterisert ved at den som tilsetningsstoffer inneholder: FeS04 . 7H20, A12(S04)3 . 18H20 og/eller KA1(S04)2 . 12H20, som tilsetningsmiddel: flytendegjørere, stivningsaksele-ratorer, forsinkere, luftporedannere, fortynningsmiddel, akselereringsmidler og/eller avskummere, og som tilslagsstoffer; sand, kis, split, perlitt, pimpsten, skummede eller faste kunststofflegemer og/eller pigmenter.

5. Fremgangsmåte til fremstilling av med alkylerte fenolkondensasjonsprodukter modifisert mørrbel som inneholder uorganiske bindemidler, eventuelt tilslagsstoffer, tilsetningsstoffer og/eller tilsetningsmidler-, karakterisert ved at til den med vann blandede mørtel tilsettes delvis sulfonerte, fortrinnsvis delvis sulfometylerte kondensater av fenol eller fenolderivater med formaldehyd, hvor den fenoliske OH-gruppe er foretret med 0,6-0,9 ekvivalenter alkyleringsmidler, i mengder fra 0,05-5 vekt-% referert til anvendt bindemiddel.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det som alkylerte fenolkondensasjonsprodukter anvendes slike som midtgruppe inneholder strukturelementer med formel (I) hvori R betyr H, C1_g-alkyl, C7_Q-aralkyl, C1_4~mono- eller di-hydroksyalkyl, C^^-hydroksy-kloralkyl, idet mindre enn 40% av gruppene R er lik H, X betyr H, CH2-S03M, CHgOH, CI^-R' , idet M betyr Na, K, Ca/2, Mg/2, NR4 med R' = H, C1_4-alkyl, C2_4-hydroksyalkyl, R' betyr et ytterligere strukturelement I, idet ikke mindre enn halvparten av gruppene X er lik CP^-SO^M, n betyr kondensasjonsgraden, den er minst 3, fortrinnsvis minst 8, normalt 10-200.

7. Anvendelse av mørtelen ifølge krav 1-4 for fugeløse gulv, betong og/eller fyllmasser.