NO153063B - Toeymykningspreparat - Google Patents

Description

Anordning ved magnetisk lydopptegnings- og/eller gjengiver-apparater.

Ved magnetiske lydopptegnings- og/eller

gjengiverapparater hvor et magnethode samvirker med et i sluttet bane fremmatet folieformet

magnetisk opptegningsmedium, er det av betyd-ning ved spillingens opphør automatisk og øye-blikkelig å bevirke rask tilbakeføring av magnethodet, særlig med sikte på en mest mulig uav-brudt spilling, f. eks. når det dreier seg om opptegning og gjengivelse av musikk.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en

anordning til å bevirke en slik rask omskiftning,

som hensiktsmessig også kan være kombinert

med en automatisk arkutkastning, i forbindelse

med en mekanisme hvor magnethodet har vekselvis drift fra en fremførings- og en tilbake-førings-spindel som drives med forskjellige hastigheter på tvers av foliets bevegelsesretning, på

tilsvarende måte som det fra tidligere er kjent

i forbindelse med spillehoder som samvirker med

lydspor.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er i første rekke karakterisert ved at der på en vogn som bærer magnethodet, er lagret en vektstang i form av en vippe som ved hver av sine to ender danner et føleorgan innrettet til vekselvis å komme i inngrep med henholdsvis fremførings- og tilbakeførings-spindelen, samtidig som der på vognen er anbragt et påvirkningsorgan og på apparatets faste del er lagret et påvirkbart organ slik plasert at det blir påvirket av påvirkningsorganet ved enden av hodets spilletur for å innlede omkobling av vektstangen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil frem-gå av den nærmere beskrivelse av en hensiktsmessig utførelsesform som er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 er et loddrett snitt omtrent etter linjen 1—1 på fig. 3 av et magnetisk opptegnings- og gjengiverapparat utført i overensstem-melse med oppfinnelsen. Fig. 2 er et grunnriss av opptegnings- og gjengiverapparatet på fig. 1 med dettes øvre del svunget til åpen stilling for bedre å anskuelig-gjøre arkdrivorganene i apparatets nedre del og de motsvarende trykkvalser og lignende som er lagret i dets svingbare øvre del. Fig. 3 er et loddrett snitt, tatt omtrent etter linjen 3—3 på fig. 1. Fig. 4 er et delsnitt som er tatt omtrent etter linjen 4—4 på fig. 3 og anskueliggjør lagringen av en magnetisk opptegningshode-anordning i forbindelse med en skruespindel til å drive hodet på tvers over et ark og en annen spindel med større stigning til å føre hodet tilbake, og an-skueliggjør ennvidere en følgeanordning til å koble hodet for samvirkning enten med den første eller den annen skruespindel. Fig. 5 er et avbrudt oppriss, sett omtrent fra pilene 5—5 på fig. 4. Fig. 6 er et delsnitt som omtrent svarer til nedre høyre hjørne av fig. 3 og viser stillingen av det magnetiske opptegnings- og gjengiverhode ytterst til høyre etter fullstendig passering av et ark, samt en mekanisme til automatisk å åpne en port for å tillate utkastning av arket fra apparatet. Fig. 7 er et detalj oppriss, sett omtrent fra pilene 7—7 på fig. 6. Fig. 8 er et avbrudt enderiss, sett omtrent fra pilene 8—8 på fig. 3. Fig. 1 og 3 viser en kapsel med et par side-vegger 20 og 21, en bunnvegg 22 og et par endevegger 23 og 23'. Apparatet har en overdel 24 som innbefatter en toppvegg 26 og visse komponenter som bæres av denne ( og som vil bli beskrevet mer fullstendig senere), og er lagret svingbart på en-deveggene 23, 23' ved en hengslingsaksel 27 (best vist på fig. 2), slik at overdelen kan svinges til åpen stilling, som vist på fig. 2, for å gjøre det indre av apparatet tilgjengelig. En arkføring, som er betegnet generelt med 30 på fig. 1, omfatter en stasjonær yttervegg 32 og en stasjonær innervegg 34. Veggene 32 og 34 strekker seg i innbyrdes avstand og omfatter i den viste utførelses-f orm stort sett halvsirkelf ormede endepartier og stort sett flate mellomliggende partier for å inn-grense en sluttet bevegelsesbane for et oppteg-ningsark 36. I den spesielle utførelsesform som er vist, er føringsveggene 32 og 34 ikke sammenhengende, men det vil forstås at de kan være hovedsakelig sammenhengende unntagen ved åpninger til å tillate innføring og fjernelse av ark, samt åpninger til å tillate friksjonsdrivruller og trykk- eller støtteruller å komme i inngrep med arket. Som vist på fig. 1—3 dannes det øvre mellomparti av den ytre føringsvegg 32 av en hovedsakelig flat plate 38 som bæres av apparatets overdel 24 og har åpninger til å gi plass til en rekke trykkruUer. F. eks. viser fig. 2 et par åpninger 40 for et tilsvarende par trykkruller 42 og 43, og en langstrakt åpning 44 for en trykk-rulle 46 som strekker seg over størsteparten av lengden av gjengiverapparatet. Det vil også sees på fig. 1 at et parti 48 av kapselen tillike med partier av føringsveggene 32 og 34 er utført som et eget helt stykke som kan fjernes for å gjøre delene i det indre av apparatet fullstendig til-gjengelige. Kapselen 48 bærer en klaff 50 som er lagret svingbart ved tapper 52 ved hver ende. Klaffen 50 er på fig. 1 vist i ytterstillingen i retning mot urviseren, hvor den lukker og inngår i forløpet av den ytre føringsvegg 32. Den kan svinges et lite stykke med urviseren til en åpen stilling hvor et ark 36 som løper i føringen 30 i retning mot urviseren, vil bli kastet ut gjennom den således dannede åpning i den ytre føringsvegg 32. Sideveggen 21 av kapselseksjonen 48 har en åpning 54 som strekker seg hovedsakelig i hele lengden av apparatet for å slippe ut arket 36. Videre har denne sidevegg 21 en lignende åpning 56 som er plasert et stykke ovenfor åpningen 54 og gjør det mulig å føre inn et ark 36 i gjengiverapparatet. Fig. 2 viser et par parallelle aksler 58 og 60 som ved endene er lagret i lagre 59 (fig. 3) i kapselens endevegger 23 og 23'. Akselen 58 bærer et par fastsittende gummiruller 62 og 64 plasert i innbyrdes avstand, og akselen 60 bærer et par ruller 66 og 68 anordnet på lignende måte. Som vist på fig. 1 er der til undersiden av kapselens svingbare toppvegg 26 festet bærebraketter 70 for lagring av aksler med trykkruller 42 (fig. 3) og 43 for samvirkning med rullene henholdsvis 60 og 64 i lukket stilling av apparatet, samt av aksler med lignende trykkruller 72 for samvirkning med drivrullene 62 og 66. De fire trykkruller som er lagret i kapselens overdel, kan være fjærbelastet mot de motsvarende drivruller, og også den langstrakte trykk-rulle 46 er fortrinnsvis fjærbelastet. F. eks. viser fig. 3 måten hvorpå trykkrullene 42 og 43 tvin-ges ned mot drivrullene 62 og 64. Således rager en aksel 69 ut fra hver ende av rullen 42, og en vertikalt forskyvbar del 71 i braketten ligger an på oversiden av akselendene. Et par trykkf jærer 73 er innsatt mellom delen 71 og husets toppvegg 26 for å belaste rullen 42 mot drivrullen 62.

Fig. 3 viser en lignende mekanisme for fjærbelastning av trykkrullen 43 mot drivrullen 64.

Som vist på fig. 2 og 8 er der på den ene ende av akselen 58 anbragt et svinghjul 74 med drift fra en skive 76 på akselen for en motor 77 over en drivrem 78 av O-ringtypen. På den motsatte ende av akselen 58 er der festet en liten remskive 80, og ved siden av den sitter en liten remskive 82 på enden av akselen 60. En drivrem 84 av O-ringtypen forbinder skivene 80 og 82, så skiven 82 drives av skiven 80. Diameteren av remsporet er noe mindre i skiven 82 enn i skiven 80, og det førstnevnte har stort sett halvsirkel-formet tverrsnitt, mens sporet i skiven 80 er flatt i bunnen. Akselen 60 vil derved bli drevet med høyere hastighet enn akselen 58. Hensikten med dette er å bringe skivene 66 og 68 til å mate frem forkanten av arket 36 til anlegg mot dettes bakre kant og dermed redusere fugen i arket under passasjen under opptegningshodet til et minimum. Når fugen er lukket på denne måte, vil remmen 84 slure på skiven 82, og akslene 58 og 60 vil deretter bli drevet med samme hastighet. Denne virkemåte av innhentningsrullene 66 og 68 er beskrevet mer fullstendig i fremstillin-gen til norsk patent nr. 110 863.

Videre viser figurene 1—3 en magnethode-anordning 86 som innbefatter et magnethode 88 1 og bæres på en matespindel 90 slik at denne kan bevege hodet 88 tvers over innsiden av et ark 36 for opptegning på eller avspilling fra dette.

Denne bevegelse skjer fra høyre mot venstre på i fig. 3. Et kjedehjul 92 har et drev 93 med mindre diameter fastgjort til sin ytterside, og det således dannede dobbelte hjul er lagret dreibart på en tapp 94 på innsiden av kapselens endevegg 23. Kjedehjulet 92 rager inn i bevegelsesbanen for arket 36 og er innrettet til å komme i inngrep med motsvarende medføringshull i arket (best vist på fig. 3), hvorved bevegelsen av arket, når dette fremmates gjennom føringen 30 ved hjelp av drivrullene 62 og 64, vil bli overført til kjedehjulet 92 og dermed til drevet 93. Drevet 93 står i inngrep med et tannhjul 96 (fig. 1) som sitter på enden av matespindelen 90, for å drive denne og dermed forskyve hodeanordningen 86 tvers over arket. Det vil således sees at selve arket driver hodet så dettes bevegelse over arket blir synkronisert med arkets bevegelse i føringen 30. Den langstrakte fjærbelastede trykkvalse 46 strekker seg langs banen for hodet 88 for å trykke arket 36 mot hodet uansett stillingen av dette.

Det vil nu forstås ved betraktning av fig. 1 at et flatt ark 36 kan føres inn i gjengiverapparatet gjennom åpningen 56 i kapselens sidevegg 21 inntil dets forkant kommer inn mellom opp-fangningsrullene 66 og 68 og de motsvarende trykkruller 72. Rullene 66 og 68 mater arket inn mellom drivrullene 62 og 64 og de motsvarende trykkruller 42 og 43, og arket blir dermed drevet gjennom føringen 30 i en sluttet bane, som i den viste utførelsesform er noe avlang. Arket løper således kontinuerlig mellom den utvendige og den innvendige føringsvegg henholdsvis 32 og 34, og oppfangnings- eller innhentningsrullene 66 og 68 skyver forreste og bakerste kant sammen så de ligger butt i butt når arket passerer hodet 88. Arket 36 driver matespindelen 90 på den tidligere beskrevne måte, og hodeanordningen 86 blir dermed beveget tversover arket fra sin utgangsstilling, dvs. omtrent stillingen på fig. 2, til den motsatte ende av matespindelen. Når den så skal kaste ut arket 36 fra gjengiverapparatet, blir klaffen 50 svunget litt mot urviseren og arket drevet ut gjennom den således dannede åpning i den ytre føringsvegg 32, så det kan fjernes gjennom åpningen 54 i sideveggen 21.

Hode- tilbakeføringsmekanisme.

Figurene 1—5 viser en skruespindel 98 som ved endene er lagret i lagre i kapselens sideveg-ger 23 og 23'. På enden av spindelen (se fig. 3 og 8) er der anbragt en remskive 100 som drives

kontinuerlig av motorens remskive 76 over en drivrem 102 av O-ringen. Spindelen 98 tjener til å føre hodeanordningen 86 tilbake til dens opprinnelige stilling etter at avspillingen av et ark er fullført. Spindelen dreies derfor i motsatt retning av matespindelen 90 og har slik stigning at den forskyver med betydelig større fart enn matespindelen.

Fig. 4 viser en vogn som har noe avlangt tverrsnitt og har et par sylindriske åpninger til å oppta henholdsvis matespindelen 90 og til-

oakeføringsspindelen 98. Vognen 104 er således jpplagret på matespindelen og tilbakeførings-spindelen, slik at den kan gli på disse. En brakett 106 er festet til vognen 104 med skruer eller lignende (ikke vist) og har et oppbøyet ben 107 som magnethodet 88 er festet til med et par skruer 107' (fig. 3).

En stort sett U-formet brakett 108 med et åk-parti 112 og ben 109 og 110 (fig. 3, 4 og 5) griper over vognen 104 på begge sider. Braketten 108 er lagret på vognen med en svingetapp 114 som går gjennom vognen og benene 109 og 110. I ett med benet 109 er der utformet en inn-greps- eller følgerplate 116 som er stort sett pa-rallel med oversiden av vognen 104 og har til-strekkelig lengde til å strekke seg henover både matespindelen 90 og tilbakeføringsspindelen 98. Følgerplaten 116 har på undersiden nær sin ene ende en tann eller lignende 117 som vender mot matespindelen 90 og kan komme i inngrep med denne for å skaffe drivforbindelse mellom hodeanordningen 86 og matespindelen. På lignende måte har platen 116 på undersiden nær sin motsatte ende en tann 118 som vender mot tilbake-føringsspindelen 98 og kan komme i inngrep med denne for å skaffe drivforbindelse mellom hodeanordning og tilbakeføringsspindel.

Det vil nu forstås at følgerplaten 116 kan svinge om tappen 114, og at den, når den er svunget med urviseren, som vist på fig. 4, vil gripe med tannen 117 inn i matespindelen 90, mens tannen 118 vil være frakoblet tilbakefør-ingsspindelen 98. Når følgerplaten er svunget mot urviseren, vil tannen 118 på lignende måte gripe inn i tilbakeføringsspindelen 98, mens tannen 117 vil komme til inngrep med matespindelen 90. Som tidligere beskrevet, drives matespindelen 90 alltid når et ark 36 fremmates gjennom gjengiverapparatet, og tilbakeføringsspindelen 98 drives kontinuerlig av motor-remskiven 76 når denne roterer. Under disse forhold vil altså hodet 88, hvis følgerplaten 116 er svunget med urviseren, bli matet frem tvers over arket fra høyre mot venstre på fig. 3 for å avspille arket, mens hodet, når følgerplaten er svunget mot urviseren, vil bli beveget på tvers i den motsatte retning med større fart på grunn av den større stigning på tilbakeføringsspindelen 98. Ved venstre ende av tilbakeføringsspindelen 98 (betraktet på fig.

3) er der et tomløpsspor 98', så hodet 88 etter å

være ført tilbake til sin opprinnelige stilling vil bli stående der inntil følgerplaten 116 svinges for påny å bevirke fremmatning av hodet over arket.

Fig. 2 viser et føleorgan 120 som er lagret svingbart på akselen 60 mellom rullen 68 og endeveggen 23 av kapselen. Organet 120 har et stort sett rørformet nav 121 og en bakover utragende finger 122. Et lignende føleorgan 124 med et nav 125 og en finger 126 er lagret på den motsatte ende av akselen 60 mellom rullen 66 og endeveggen 23' av kapselen. Fig. 1 viser arkføle-organet 120 med tilhørende mekanisme i oppriss, og det vil sees at det også har en bakover utragende arm 128, forbundet med den øvre del av en stort sett vertikal leddstang 130. En vektstang 132, svingbart lagret på en tapp 133 på endeveggen 23, har en bakover utragende arm

134, som er forbundet med den nedre del av leddstangen 130, og en forover utragende arm 136, som bærer en påvirkningsstang 137. Stangen 137 strekker seg i nesten hele lengden av gjengiverapparatet (som best vist på fig. 3), og det vil forstås at en mekanisme i likhet med vektstangen 132 og leddstangen 130 står i forbindelse med føleren 124 ved den motsatte ende av stangen.

Fig. 4 viser hvorledes stangen 137 bestem-mer stillingen av følgerplaten 116. Således er der til hodevognen 104 ved en befestigelse 139 fastgjort en arm 138, og mellom endene av denne og den ene ende av følgerplaten 116 er der innsatt en strekkfjær 140 som påvirker følgerplaten med urviseren, så den søker å bevirke drift av hodeanordningen 86 fra matespindelen 90. Når imidlertid vektstangen 132 svinges med urviseren, vil stangen 137 legge seg mot braketten 108 nedentil og svinge denne mot urviseren, så følgerplaten 116 omkobler hodeanordningen 86 for drift fra tilbakeføringsspindelen 98. Det vil bemerkes at påvirkningsstangen 137, da den strekker seg i nesten hele lengden av gjengiverapparatet, vil være istand til å samvirke med den U-formede brakett 108 uansett stillingen av hodeanordningen 86 innenfor lengden av apparatet.

På fig. 1 er der vist en strekkfjær 142 som ved sin ene ende er forbundet med en fast tapp 143 som rager inn fra kapselens endevegg 23, og ved sin annen ende er forbundet med vektstangen 132 ved 144 for å påvirke vektstangen med urviseren og dermed søke å svinge påvirkningsstangen 137 oppover til inngrep med braketten 108. Imidlertid vil det sees at fingeren 122 på arkføleren 120 er plasert like under bevegelsesbanen for arket 36, og fjæren 142 i fravær av ark i apparatet vil bringe fingeren 122 til å rage opp i arkbanen. Når et ark føres inn i apparatet, vil det således legge seg mot fingeren 122 og bevege den ned, og arkføleren 120 vil da bli svunget mot urviseren og via leddstangen 130 bevirke svingning av vektstangen 132 mot urviseren, så påvirkningsstangen 137 svinges bort fra braketten 108. Arkføleren 124 ved den motsatte ende med den tilhørende vektstang og leddstang vil bli påvirket på lignende måte av et ark i apparatet og bevirke en tilsvarende funksjon ved den motsatte ende av stangen 137. Virke-måten av tilbakeføringsmekansimen vil nu bli kort resymert. Står der ikke noe ark 36 i gjengiverapparatet, vil arkfølerfingrene 122 og 126 stå i sine øvre stillinger for å rage inn i arkbanen, og fjæren 142 vil holde vektstangen 132 svunget med urviseren, og stangen 137 vil ligge an mot braketten 108. Stangen 137 vil således holde braketten svunget mot urviseren, så føl-gerplaten 116 står med tannen 118 i funksjons-inngrep med tilbakeføringsspindelen 98. Det an-tas at motorremskiven 76 løper, og spindelen 98 vil da rotere og hodet 88 dermed stå i sin utgangsstilling omtrent som vist på fig. 2. Når et ark 36 føres inn i åpningen 56 i kapselveggen 21, vil det passere over innhentnings-drivrullene 66, 68 og deretter legge seg mot følerfingrene 122 og 126. Arket vil trykke disse fingre ned og derved bevirke at vektstangen 132 og den tilsvarende (ikke vist) vektstang ved den motsatte ende blir svunget med urviseren. Påvirkningsstangen 137 blir således svunget ned for å fjerne seg fra braketten 108, så denne vil bli svunget med urviseren, som vist på fig. 4, av strekkfjæ-ren 140 for å skaffe drivforbindelse mellom hodeanordningen 86 og fremmatningsspindelen 90, som drives av arket 36 som tidligere beskrevet.

Det vil nu forstås at hodeanordningen 86 når som helst et ark 36 befinner seg i arbeidsstilling i gjengivermekanismen, vil bli drevet tversover arket av matespindelen 90, og at hodeanordningen når som helst et ark er fjernet fra apparatet eller delvis kastet ut gjennom åpningen 54 så dets bakre ende ikke lenger virker på følerfin-grene 122 og 126, automatisk vil bli ført tilbake til sin opprinnelige stilling av tilbakeførings-spindelen 98. Det bør bemerkes at arkfølerorgan-ene 120 og 124, skjønt de er vist lagret på akselen 60 som bærer innhentningsrullene 66 og 68, kan være lagret på en særskilt aksel eller svingetapp, en anordning som undertiden kan være å.fore-trekke for å redusere belastningen på lagrene for akselen 60.

Automatisk arkutkastning.

Der henvises til fig. 5, hvor det vil sees at den tidligere omtalte svingetapp 114 har en for-lengelse 114', som rager ut til siden fra vognen 104 og har en konisk spiss 146. Som vist på fig. 3 strekker tappforlengelsen 114' seg i retning mot høyre innervegg 23' av kapselen og på linje med en åpning 148 i denne vegg. Fig. 7 viser en vektstang 150 som er lagret på en tapp 151 festet til endeveggen 23' av kapselen. Vektstangen 150 har en arm 152 som strekker seg bakover under åpningen 148, og en annen arm 154 som strekker seg forover fra svingetappen og er utformet med en stort sett horisontal sliss 155. Armen 152 er bøyet ved sin overkant for å danne et kamparti 156 (fig. 6) som spissen 146 av tappforlengelsen 114' kan legge seg imot når hodeanordningen 86 når enden av sin bane. Videre bærer klaffen 50 i den ytre føringsvegg 32 en liten stift 158 som rager ut til siden fra enden av klaffen og strekker seg såvel gjennom en sliss 159 i veggen 23' som gjennom slissen 155 i armen 154. Klaffen 50 vil normalt stå i sin nedre eller lukkende stilling som vist på fig. 1, så arket 36 i gjengiverapparatet vil løpe kontinuerlig i føringen 30. Klaffen vil således være belastet mot lukkestilling av sin tyngde, skjønt der selvsagt også kan anordnes en fjærbelastning (ikke vist) til dette formål. Når hodeanordningen 86 når enden av sin bane, vil spissen 146 av tappforlengelsen 144' komme ut gjennom åpningen 148 i kapselveggen 23' og legge seg mot kamflaten 156 for å svinge armen 150 i retning med urviseren, betraktet som på fig. 7. Følgelig vil armen 154 av vektstangen bevege seg oppover og derved løfte stiften 158 for å svinge klaffen 50 opp til åpen stilling.

Det vil således forstås at klaffen 50 vil bli åpnet automatisk hver gang hodet 88 har passert et ark 36 fullstendig og dermed har nådd enden av sin vei, og forkanten av arket derved vil bli utmatet gjennom den således dannede åpning i den ytre føringsvegg 32 og videre gjennom åpningen 54 i kapselens sidevegg 21. Det er viktig å merke seg at arket, når klaffen 50 er åpnet, fort-satt vil bli drevet inntil dets bakre ende har

passert drivrullene 62 og 64, så forenden vil rage

ut av gjengiverapparatet, altså noe utenfor åpningen 54. Det vil også bemerkes at et ark 36 i

denne stilling ikke lenger vil være i inngrep med

arkfølerfingrene 122 og 126, så hodeanordningen

86 vil bli tilkoblet tilbakeføringsspindelen 98 og

dermed ført tilbake til sin utgangsstilling. Vektstangen 150 kan stå i forbindelse med et (ikke

vist) håndbetjent organ for å tillate manuell åpning av klaffen 50 på et hvilket som helst tids-punkt, og når klaffen således er åpnet, vil arket,

uansett stillingen av hodeanordningen 86, bli i

det minste delvis kastet ut og hodeanordningen

samtidig bli ført tilbake til utgangsstillingen.

Claims (8)

1. Anordning ved magnetisk lydopptegnings-og/eller gjengiverapparater hvor et magnethode

for samvirkning med et i sluttet bane fremmatet folieformet magnetisk opptegningsmedium er innrettet til ved vekselvis drift fra en frem-førings- og en tilbakeførings-spindel som drives med forskjellige hastigheter, å beveges i motsatte retninger på tvers av foliets bevegelsesretning, karakterisert ved at der på en vogn (104) som bærer magnethodet (88), er lagret en vektstang (108) i form av en vippe som ved hver av sine to ender danner et føleorgan 117, 118) innrettet til vekselvis å komme i inngrep med henholdsvis fremførings- og tilbake-førings-spindelen (90 resp. 98), samtidig som der på vognen er anbragt et påvirkningsorgan (114') og på apparatets faste del er lagret et påvirkbart organ (150) slik plasert at det blir påvirket av påvirkningsorganet ved enden av hodets spilletur for å innlede omkobling av vektstangen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at der til omkobling av vippen tjener en med denne sammenkoblet føler (122), som rager inn i foliets bevegelsesbane, og som ved nærvær av foliet beveger vippen til spillestilling og i fravær av foliet kobler vippen for tilbakeføring.

3. Anordning som angitt i 2, karakterisert ved en fjær (140) som belaster vippen (108) til spillestilling.

4. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at føleren er forbundet med et svingbart åk (132) som strekker seg parallelt med spindlene (90, 98) og virker på vippen (108).

5. Anordning som angitt i et av kravene 1—■ 4, karakterisert ved at der på vognen (104) er anordnet en koblingsstift (114') som ved enden av hodets spilletur beveger et organ (50) som under spillingen holder foliet ført i dets bane i apparatet, for å la foliet forlate denne.

6. Anordning som angitt i krav 2 og 5, karakterisert ved at koblingsstiften danner det nevnte påvirkningsorgan (114'), idet det nevnte påvirkbare organ (150) er mekanisk forbundet med det organ (50) som holder foliet i dets bane, og dette organ normalt lukker en ut-kastningsåpning (54) for foliet, anordnet i et krumt parti av banen.

7. Anordning som angitt i et av kravene 1— 6, karakterisert ved at foliet for sin bevegelse i sin føring (30—34) i apparatet drives av motordrevne friksjonshjul (62, 64) og ved kanten har perforeringer hvori der griper inn tenner på et hjul (92) som i sin tur over en mel-lemutveksling driver fremføringsspindelen (90).

8. Anordning som angitt i et av kravene 1— 7, karakterisert ved at vognen (104) med gjennemgående åpninger er lagret glidbart på begge spindlene (90, 98).