NO148598B - Raaoljepreparat tilsatt additiv for forbedring av koldstroemningsegenskapene. - Google Patents

Description

Apparat til magnetisk opptegning og/eller gjengivelse.

Oppfinnelsen angår magnetiske opptegnings- og gjengiverapparater av den art hvor opptegningsmediet har form av et flatt ark med mange lydspor.

Vanlige magnetiske opptegnings- og gjengiverapparater er innrettet til å opptegne på eller gjengi fra et magnetisk medium i form av et bånd. Båndet er normalt lagret på en spole, og på- og avspilling skjer ved at båndet passerer et magnetisk opptegnings- resp. gjen-giverhode og vikles på en annen spole. Efter opptegning eller gjengivelse er apparatet innrettet til å spole båndet tilbake på dets opprinnelige spole for å stå klart til fornyet på-eller avspilling.

Da spoler med bånd er forholdsvis bry-somme å lagre sammenholdt med opptegnings-plater, har der ikke vært utviklet mekanismer til kontinuerlig og automatisk spilling av det ene bånd efter det annet, slik man gjerne gjør med grammofonplater. Ved konvensjonelle båndopptegnings- og gjengiverapparater er der derfor nødvendig å skifte båndspole manu-elt når båndet er spilt. Den samlede tid apparatet kan spille uten inngrep, er bestemt ved den samlede tid som kreves for spilling av en båndspole.

Der har vært konstruert magnetiske opptegnings- og gjengiverapparater hvor der brukes et magnetisk opptegnings- og gjen-givermedium i form av et flatt ark. Arket kan festes til en trommel med endene like ved hverandre eller overlappende, og trommelen kan dreies for lydopptegning og -gjengivelse. Apparater av denne type anvendes normalt til opptegning og gjengivelse av diktert stoff og benyttes ikke til opptegning og gjengivelse av musikk. Følgelig har apparater av denne art ikke oppfylt de krav til kvalitet av lyd-gjengivelsen som vanligvis stilles til grammo-foner. F. eks. har slike apparater ikke vært utstyrt med anordninger til å forebygge et hørlig klikk når opptegnings- eller gjengiver-hodet passerer skjøten ved endene av det magnetiske medium. Et slikt hørlig klikk ville ikke bli tolerert i apparater til gjengivelse av musikk.

Hensikten med den foreliggende oppfin-nelse er å skaffe et magnetisk opptegnings-og/eller gjengiverapparat som egner seg til å arbeide med et magnetisk medium i form av et flatt ark og til å opptegne lyd på, resp. gjengi lyd fra dette kontinuerlig uten hørlig avbrytelse.

Det foreliggende apparat er av den type hvor et ark av magnetisk opptegningsmateriale med butt-liggende endekanter beveges gjentagne ganger i sluttet bane, f. eks. ved hjelp av valser, mens et dermed samvirkende opptegnings og/eller avspillings-magnethode beveges henover det på tvers, og apparatet ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at arket påvirkes av to efter hinannen anbrakte fremmatningsanordninger, hvorav den forreste er innrettet til å løpe med litt høyere hastighet enn den bakre, men er istand til å slure i forhold til denne, slik at den hver gang gapet mellom bakre kant og forkanten av arket har passert den, vil presse forkanten av arket til anlegg mot dets bakre kant innen gapet passerer magnethodet.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en magnetisk opptegnings- og gjen-giverinnretning som er innrettet til å arbeide i med et magnetisk medium i form av et ark, i og hvor et opptegnings/gjengiverhode forsky- i ves på tvers av arkets løperetning ved hjelp av en drivanordning som reagerer på bevegelse i av arket og dermed sikrer koordinering av j hodets og arkets bevegelser.

Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i den følgende mer detaljerte beskrivelse i forbin-deise med tegningen. Fig. 1 er et sideriss av en utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen med visse sløyfet. Fig. 2 er et grunnriss sett omtrent fra linjen 2—2 på fig. 1. Fig. 3 er et grunnriss av hele apparatet på fig. 1. Fig. 4 er et grunnriss av en form for opp-tegningsmedium som benyttes i apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 er et del-grunnriss i større målestokk av opptegningsmediet og viser styringen av opptegningshodet i forhold til kantene av opptegningsarket. Fig. 6 er et grunnriss med deler brukket bort og viser en avvikende utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 er et oppriss i større målestokk sett omtrent fra linjen 7—7 på fig. 6. Fig. 8 er et avbrudt vertikalt snitt omtrent efter linjen 8—8 på fig. 7. Fig. 9 er et vertikalt delsnitt omtrent efter linjen 9—9 på fig. 8. Fig. 10 er et perspektivriss i større målestokk av et magnetisk opptegnings- og gjen-giverhode som inngår i apparatet på fig. 6. Fig. 11 er et vertikalt snitt omtrent efter linjen 11—11 på fig. 12. Fig. 12 er et lengdesnitt med visse deler brukket bort, og tatt omtrent efter linjen 12— 12 på fig. 13. Fig. 13 er et loddrett delsnitt tatt omtrent efter linjen 13—13 på fig. 12 og viser innføringen av et ark i opptegnings- og gjen-giverapparatet. Fig. 14 er et lengdesnitt og viser arket med forkanten drevet til anlegg mot dets bakre kant, og

fig. 15 er et vertikalt delsnitt tatt omtrent efter linjen 13—13 på fig. 12 og viser en port i åpen stilling for å tillate utkastning av et. ark fra apparatet.

I den utførelsesform som er vist på fig. 1—3, omfatter apparatet ifølge oppfinnelsen et konvensjonelt magnetisk avspillingshode 10 glidbart montert i en blokk 11 forsynt med en sliss 12 for føring av hodet 10 under dettés bevegelse opp og ned. I blokken 11 kan der være anbrakt en fjærende anordning 14 til å presse magnethodet ned.

Et magnetisk opptegnings- og gjengiver-medium i form av et flatt ark 15 holdes i en føring som omfatter en yttervegg 16 og en innervegg 17. Det vil bemerkes at veggene 16 og 17 befinner seg i avstand fra hverandre så veggen 16 har større samlet lengde enn veggen 17. På grunn av denne anordning av inner- og ytterveggen i forhold til hverandre har arket. 15 fri anledning til å bevege seg mellom disse f. eks. i retning mot urviseren.

I egnede lagre 20 kan der være dreibart lagret en medbringervalse 18 som ved hver ende har en krans av tenner 19 som samvirker med motsvarende hullrader 21 i arket 15.1 den

foreliggende utførelsesform drives valsen 18 av en motor 23 over en remskive 24 på motorakselen, en rem 25 og en remskive 26 på akselen 27 for valsen 18. Til å holde og føre arket 15 i inngrep med tennene 19 på valsen 18 er

der anordnet et par plater 29 og 29a som inngrenser en spalte 30 som hodet 10 rager igjennom, så polstykker 31 på hodet kan få tett anlegg mot arket 15. Platene 29 og 29a har opphøyde tunger 32 i plan med valsens tann-kranser for å føre arket til inngrep med tennene og inn under platen 29. Et lignende par føringsplater 34 bæres av knekter 35 like under platene 29, 29a og i en kort avstand fra disse, så arket 15 kan bevege seg mellom fø-ringsplatene og vende en flat overflate mot hodet 10. Knektene 35 kan være festet til innerveggen 17 på vilkårlig måte.

I stillingen på fig. 1 og 2 skal bakre kant 36 av arket 15 til å passere medbringervalsen

18. Til å fremmate forkanten 37 av arket 15

til drivinngrep med valsen 18 er der anordnet et par valser 39 og 40 som sitter like ved endene 41 og 42 av veggene henholdsvis 16 og 17. Valsen 39 kan være lagret i egnede lagre

43 og forsynt med en skive 44 (fig. 3) i friksjonsinngrep med en skive 45 som er anbrakt på medbringervalsens aksel 27 og drives av denne. Valsen 40 kan være lagret i et par

egnede lagre 46 og fjærbelastet til anlegg mot arket 15 ved hjelp av et par fjærer 47 som virker mellom lagrene 46 og en overliggende bro 48. Lagrene 46 kan være forsynt med føringstapper 49 som rager inn i broen 48 som

vist på fig. 1. På denne måte tjener valsen 39 sammen med valsen 40 til å drive forkanten 39 av arket 15 til anlegg mot dettes bakre f kant 36 så snart forkanten 37 ved hjelp av

medringervalsen er skjøvet frem til inngrep med valseparet. Det vil uten videre forstås at forkanten 37 vil følge arkets bakre kant 36 til inngrep med tennene 19 på valsen 18 så j denne vil- fortsette å drive arket 15.

Den overliggende bro 48 bærer blokken 11 r og avspillingshodet 10 i en stilling i vinkel til i endene av arket 15, som vist på fig. 1—3. Hensikten med vinkelforskyvningen av hodet i forhold til endene av arket er å forhindre lydforvrengning idet kantene 36 og 37 av arket 15 beveger seg under hodet, slik det vil bli forklart. Blokken 11 kan være glidbart lagret i broen 48 ved hjelp av en svalehaleformet 'sleide 50 med føring i et motsvarende spor 51.

Arket 15 kan være rektangulært som vist på fig. 4 og være laget av eller dekket med et passende vanlig magnetisk medium. Hvis det ønskes, kan forreste og bakerste kant skråne så arket danner et parallellogram. For å danne et sammenhengende opptegningsspor med umiddelbart på hinannen følgende vin-dinger på arket 15 når det er montert som vist på fig. 1, kan informasjon opptegnes magnetisk på arket i form av linjer 52 som for-løper parallelt i avstand fra hverandre og i vinkel i forhold til arket som vist på fig. 4. Når arket 15 er anbrakt i mekanismen på fig. 1, vil således endene av hver opptegningslinje ved arkets bakre kant 36 støte til den motsatte ende av neste linje ved forkanten 37, så der effektivt fås et sammenhengende lydspor.

For å bringe hodet 10 til å følge det skrueformede lydspor er der anordnet en skrue-spinde-1 53 som går gjennom blokken 11, som vist på fig. 1 og 3. Spindelen 53 kan drives av motoren 23 over en skive 54 i friksjonsinngrep med skiven 45. Det vil forstås at diametrene av skivene 45 og 54 kan velges for å avpasse hastighetene av arket 15 og hodet 10 slik at magnetpolstykkene 31 vil følge det skrueformede lydspor på arket. En annen utførelses-form av oppfinnelsen, hvor en slik avpasning oppnås ved at arkets bevegelser utnyttes til å forskyve hodet, vil bli beskrevet senere.

I den viste utførelse er hodet 10 og polstykkene 31 anordnet i en vinkel forskjellig fra 90° i forhold til det skrueformede lydspor på arket 15. Derved vil polstykkene 31 krysse gapet mellom forreste og bakre kant henholdsvis 37 og 36 av arket 15 uten merkbar lydforvrengning (fig. 5).

Det tidsrom hvorunder hodespalten, altså spalten mellom polstykkene 31, krysser fugen mellom kantene 36 og 37, altså fugen i det magnetiske medium, holdes under 200 millisekunder. Dette er gjort mulig fordi fugen i det magnetiske medium kan holdes innenfor 0,25 mm og hastigheten av det magnetiske medium som passerer hodespalten, har en ri-melig verdi for å gi et gjennomsnittlig nivå av høyfrekvens-følsomhet. Under disse forhold blir synkningen i overføringsnivået for informasjonen mens de to spalter krysser hverandre, ikke oppfattet av menneskelige ører, hvis karakteristikk er slik at endringer i styrkenivået med en varighet mindre enn 200 millisekunder ikke kan oppfattes.

Som vist på tegningen, må lengden av den skråttstilte hodespalte i opptegningsarkets

eller magnetmediets bevegelsesretning være større enn bredden av spalten mellom de butt-liggende ender av magnetmediet. Denne til-stand er nødvendig for at hodespalten ikke på noe tidspunkt skal miste fullstendig kontakt med magnetmediet. Skjønt hodespalten ikke har full kontakt med den magnetiske del av magnetmediet når den krysser fugen i dette, vedlikeholder den allikevel en sammenhengende magnetisk krets som utelukker slike plutselige strømstøt i magnethodets viklinger som ville opptre om hodespalten hadde vært parallell med spalten i magnetmediet.

Skråningen av hodespalten avhenger av spaltens lengde, bredden av spalten i magnetmediet, den tillatelige svekkelse i avspillingen av informasjonen mens spaltene krysser hverandre, tapet i avspillingsnivået under anvendelse av tilgjengelige hoder av standard ut-førelse som følge av minskningen i det areal av magnetmediet som dekkes av hodespalten, i forhold til det areal som dekkes når hodet ikke står på skrå, samt små variasjoner i fre-kvensfølsomhet. Graden av skråstilling er ikke kritisk, da frekvensfølsomheten og in-formasjons- og opptagelsesnivået bare for-andrer seg lite opp til en vinkel på 45°, hvorefter disse taktorer varierer raskere. Under normale forhold behøver ikke hodespalten å stilles mere enn 30° på skrå. Det vil forstås at man, hvis det ønskes, kan la arkets forreste og bakre kant skråne i forhold til dets bevegelsesretning, slik at spalten i magnetmediet skråner mer enn spalten i hodet, og i så fall kan hodet og polstykkene plaseres omtrent loddrett på lydsporet. 1 praksis vil det dog under anvendelse av oppfinnelsen kunne være unødvendig å la hodet eller kantene av arket skråne, fordi kantene av arket ligger tett inntil hverandre, så det vil forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til at hodet eller arkkanten skråner.

I bruk kan et opptegningsark av den form som er vist på fig. 4, føres inn gjennom åpningen 55 mellom ytterveggen 16 og platen 29a. Ved innføring av arket mellom valsene 39 og 40 vil det bli fremmatet til inngrep med medbringervalsen 18. Det vil forstås at avspillingshodet 10 opprinnelig vil være plasert ved den ene kant (overkanten på fig. 2) av bpptegningsarket, og at opptegning eller gjengivelse vil skje idet medbringervalsen 18 fremmater arket på tvers av avspillingshodets bane.

Veggene 16 og 17 styrer forkanten 37 av arket rundt til det sted hvor arkets bakre kant 36 allerede vil ha passert mellom valsene.39 og 40, og forkanten 37 vil bli tvunget inn mellom disse valser. På dette sted vil der foreligge et gap mellom kantene 36 og 37, fordi veggen 16 er litt lengre enn veggen 17. Så snart valsene 39 og 40 oppfanger forkanten 37, vil den bli trukket frem til anlegg mot den bakre kant 36, og platene 29a og 34 vil styre den til inngrep med medbringervalsen 18. Det vil forstås at valsen 39 skal drives med til-strekkelig fart til å skyve forkanten 37 til anlegg mot den bakre kant 36 og holde disse kanter i anlegg mot hverandre inntil de passerer hodet 10 og valsen oppfanger forkanten 37 og kommer i drivinngrep med den, hvorefter der vil inntre sluring i driften av valsen 39 så denne kan dreie seg med omtrent samme omkretshastighet som medbringervalsen.

Som tidligere forklart vil opptegningslinjene på arket 15 danne et skrueformet opptegningsspor når kantene 36 og 37 ligger butt i butt. Følgelig beveger skruespindelen 53 hodet 10 på tvers av arket 15 for å holde polstykkene 31 i riktig magnetisk forbindelse med opptegningslinjene så hodet opptegner eller avspiller kontinuerlig, idet arket 15 drives rundt gjentagne ganger av medbringervalsen 18.

Av den foregående beskrivelse av en ut-førelsesform av oppfinnelsen vil det fremgå at oppfinnelsen skaffer apparatur som er egnet til å opptegne og gjengi lyd ved hjelp av et magnetisk medium i form av et flatt ark. Det vil likeledes være klart at et flatt opptegningsark kan håndteres og oppbevares meget mer økonomisk enn en 'båndspole. Videre kan et flatt ark meget lettere tilpasses apparatur til automatisk skiftning av opptegnings-medium, mens båndspoler må håndteres ma-nuelt for skiftning av spole. Ennvidere skaffer oppfinnelsen en anordning av det magnetiske opptegnings- og avspillingsapparat hvor det er mulig å la det flate ark gjennomgå gjentatte operasjonssykluser uten at dette in-fluerer på kvaliteten av opptegningen resp. gjengivelsen.

Der henvises nu til fig. 6—15, som an-skueliggjør en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 6 viser en bunnplate 60 med et par påmonterte bærende vertikale sidevegger 62 og 64 som er gjennomhullet ved henholdsvis 62' og 64' (se fig. 7 og 8). En føring 66 strekker seg mellom sideveggene og er fast-gjort til disse. Som best vist på fig. 11 omfatter føringen 66 en stasjonær ytre førings-vegg 67 som har et par fingeråpninger 67'

(fig. 6), og en stasjonær indre føringsvegg 68. Veggene 67 og 68 strekker seg i avstand fra hverandre og består i den viste utførelse av stort sett halvsirkelformede endepartier og mellomliggende hovedsakelig flate og pa-rallelle øvre og nedre partier og inngrenser en sluttet vei for et opptegningsark 70. Således vil det ses at ytterveggen 67 omfatter øvre og nedre partier henholdsvis 71 og 72 og halvsirkelformede endepartier 73 og 74, mens

innerveggen 68 omfatter øvre og nedre partier henholdsvis 75 og 76 og halvsirkelformede endepartier 77 og 78. I den foreliggende ut-førelsesform er veggene 67 og 68 laget av gjennomsiktig plast.

Det øvre parti 71 av ytterveggen 67 har en stort sett flat horisontal forlengelse 80, og veggens halvsirkelformede endeparti 74 slut-ter i avstand fra forlengelsen 80 for å levne en innløpsåpning 82 for innsetning av opptegningsarket 70. Ytterveggen 67 har også en bevegelig port eller dør 84 for å tillate utkastning av arket fra føringen 66. Porten 84

strekker seg omtrent over hele lengden av

føringen 66, og ved hver ende av porten sitter

et øre 86 som er hengslet til den respektive

sidevegg. Således viser fig. 11 et øre 86 montert på sideveggen 64 ved en svingetapp 87,

og det vil forstås at et tilsvarende øre er festet til den motsatte ende av porten 84 og lagret

svingbart på sideveggen 62. En arm 88 er lagret dreibart på undersiden av det nedre parti

72 av ytterveggen 67 ved en skrue 90, og det vil forstås at porten 84 kan beveges for hån-den til lukket stilling og armen 88 derefter dreies til den stilling som er vist på fig. 11, hvor et endeparti 91 av armen står rett under en tunge 92 på porten for å låse denne i lukket stilling. Når armen 88 dreies så endepartiet 91 forlater tungen 92, vil porten 84 bli åpnet

ved sin tyngde. Når porten er lukket, kan arket 70 drives rundt i den sluttede bane som dannes av føringen 66, i gjentatte omløp, og

når porten åpnes, vil arket bli kastet ut som det vil bli forklart mer fullstendig senere.

Anordningen til å drive opptegningsarket i gjentatte omløp i føringen 66 omfatter et par valser 94 og 95 (fig. 6) anbrakt på en aksel 96 som strekker seg i hele lengden av føringen og rager gjennom sideveggene 62 og 64. Disse valser 94 og 95 kan utgjøres av

slangestykker av gummi eller lignende, som

er fast anbrakt på akselen 96 i betydelig innbyrdes avstand langs denne. Det øvre parti 71 av den ytre føringsvegg 67 har åpninger

98 og 99 som valsene 94 og 95 rager ned igjennom for å komme i inngrep med arket 70. På denne måte kan arket fremmates gjennom

føringen ved dreining av akselen 96 i retning med urviseren på fig. 11, 13 og 14.

Der henvises fremdeles til fig. 6. Til sideveggen 62 er der festet en lagringsplate 100 hvori der er montert et lager for akselen 96. På lignende måte bærer den motsatte sidevegg 64 en lagringsplate 102 med et lager for den motsatte ende av akselen. Platene 100 og 102 kan festes til de respektive sidevegger ved skruer eller lignende som går gjennom lodd-rette slisser i platene, så høydestillingen av disse og dermed av valsene 94 og 95 kan stilles inn efter ønske.

Som vist på fig. 6 og 8 bærer akselen 96 ved sin venstre ende en remskive 104 og ved sin høyre ende et forholdsvis stort svinghjul 106. Fig. 6 viser også en motor 107 med aksel 108. Til bunnplaten 60 er der festet en bukk 109 som bærer et par sammenleddede ledd-stenger 110, 111. Leddstangen 111 bærer ett frittlagret hjul 112 som er forsynt med en bane av gummi, og som i stillingen på fig. 7 ligger an mot omkretsen av både motorakselen 108 og svinghjulet 106, så motoren vil drive svinghjulet, som i sin tur vil dreie akselen 96 med de påsittende valser 94 og 95.

En annen aksel 114 strekker seg ved si-den av akselen 96 og stort sett parallelt med denne og bæres ved endene av lagre 115 og 116 (fig. 8) montert i lagerplatene henholdsvis 100 og 102. Som vist på fig. 6 og 8 rager høyre ende 117 av akselen 114 bare et kort stykke utenfor lagringsplaten 102, mens venstre ende 118 av akselen strekker seg betydelig lenger utenfor lagringsplaten 100 og bærer en remskive 120. Det vil ses at endepartiene 117 og 118 av akselen 114 har redusert diameter for å danne avsatser for anlegg mot innsiden av de respektive lagringsplater 100, 102 og dermed fiksere akselen aksialt. Akselen 96 holdes på plass aksialt på lignende måte.

På akselen 114 er der anbrakt et par valser 122 og 124 i innbyrdes avstand og omtrent rett overfor valsene henholdsvis 94 og 95. Valsene 122 og 124 er maken til de sistnevnte og kan således bestå av slangestykker av gummi eller lignende, fast anbrakt på akselen 114. Det øvre parti 71 av den ytre føringsvegg 67 har et par åpninger 125 og 126 som valsene 122 og 124 rager ned igjennom for å kunne komme i inngrep med opptegningsarket 70. Det vil ses at arket, når det føres, inn gjennom innløpet 62, først vil komme til anlegg mot valsene 122 og 124 og derefter mot drivvalsene 94 og 95.

Fig. 6 viser en remskive 128 med forholdsvis stor diameter anbrakt på linje med remskiven 120, og en annen remskive 130 med forholdsvis liten diameter anbrakt på linje med remskiven 104. Remskivene 128 og 130 kan være utført i ett og bæres av en stang eller tapp 131 (fig. 7) som rager ut fra sideveggen 62. Mellom denne sidevegg og remskiven 130 bærer akselen et avstandsstykke 132. En endeløs rem 134 er anbrakt på skivene 104 og 130 og en annen endeløs rem 135 på skivene 120 og 128, så akselen 114 vil bli drevet av remmene 134 og 135 når akselen 96 dreies. Da driften i begge tilfelle skjer fra en større til en mindre remskive, vil akselen 114 dreie seg med større hastighet enn akselen 96.

Valsene 122 og 124 har til oppgave å drive forkanten av arket 70 frem til inngrep

med arkets bakre kant før og under kantenes passasje forbi et opptegnings- og gjengiver-hode, som det vil bli forklart mer fullstendig senere, imidlertid skal det her bemerkes at de tre remskiver 104, 130 og 120 alle har flenspartier som bidrar til å gripe de endeløse remmer, mens remskiven 128 har en svakt konveks glatt omkretsflate som lettere til-later remmen 134 å slure. Efter at forkanten av arket 70 er drevet til anlegg mot den bakre kant av arket ved hjelp av valsene 122 og 124, vil remmen 134 derfor slure på skiven 128 for å tillate de sistnevnte valser å drives med hovedsakelig samme omkretshastighet som valsene 94 og 95.

Med hver av de fire valser 94, 95, 122 og 124 samvirker en f jærbelastet støttevalse. En lagringsdel 137 (best vist på fig. 8 og 9) for disse er montert på undersiden av det øvre parti 75 av den indre føringsvegg 68 og festet til den med et par skruer 138 og 139. Dess-uten er delen 137 på sin underside avstaget mot den nedre del 76 av den indre føringsvegg ved strevere 141. De øvre ender av skruene 138 og 139 rager ikke gjennom føringsveggen og forstyrrer således ikke passasjen av arket 70 gjennom føringen. Lagringsdelen 137 har på oversiden et par langsgående spor 140 og 142 med stort sett halvsirkelformet tverrsnitt til å oppta et par aksler 144 og 146.

På akselen 144 er der anbrakt et par støttevalser 147 og 148 som sitter rett under valsene henholdsvis 94 og 95. På tilsvarende måte bærer akselen 146 et par støttevalser 149 og 150 plasert rett under valsene henholdsvis 122 og 124. Det øvre parti 75 av den indre føringsvegg 68 har åpninger 147', 148', 149' og 150' som støttevalsene rager opp igjennom for å få anlegg mot opptegningsarket 70. Som vist på fig. 8 og 12 strekker den øvre del 152 av lagringsdelen 137, hvor sporene 140 og 142 er utformet, seg over nesten hele lengden av mellomrummene i støttevalseparene 147, 149 og 148, 150 for å gi god støtte for akslene 144 og 146.

Fig. 8 og 9 viser hvorledes støttevalsene er f jærbelastet i retning oppover for å trykke arket 70 mot de tilsvarende overliggende driv-valser. Lagringsdelen 137 har et par vertikale hull rett overfor akselen 146, og i disse er der anbrakt et par korte tapper 154 og 156 som påvirkes oppover av trykkfjærer henholdsvis 157 og 158. Et par skruer 159 og 160 er skrudd inn nedenfra i lagringsdelen for å støtte fjæ-rene 157 og 158 og holde dem i stilling. Derved blir valsene 149 og 150 trykket ettergivende oppover mot valsene 122 og 124, og fjærtrykket kan stilles inn ved dreining av skruene 159 og 160. Det vil ses at tappen

154 griper inn i et spor 162 i akselen 146 for å holde denne på plass aksialt.

Støttevalsene 147 og 148 presses opp mot drivvalsene 94 og 95 på hovedsakelig samme måte som beskrevet i det foregående avsnitt. Fig. 9 viser en kort tapp 164, en trykkfjær 165 og en skrue 166 til å presse akselen 144 ettergivende oppover, og en lignende anordning er anbrakt ved den motsatte ende av akselen 144 hvor støttevalsen 147 sitter.

Der vil nu bli beskrevet en mekanisme til å forskyve et opptegnings- og gjengiver-hode på tvers av arkets bevegelsesretning og med en hastighet avpasset efter arkets. En horisontal skruespindel 168 som strekker seg omtrent i hele lengden av føringen 66, er anbrakt innenfor den indre føringsvegg 68 (se fig. 8 og 11) og bæres ved sine ender av lagre innsatt i lagringsplater 170 og 171 som er festet til sideveggene henholdsvis 62 og 64. Til sideveggen 62 er der ennvidere festet en knekt 172 med en påmontert bøssing 173 som bærer en gjengetapp 174 i anlegg mot den til-støtende ende av spindelen 168. Til den motsatte sidevegg 64 er der festet en knekt 175 som ligger an mot den motsatte ende av spindelen 168. Det vil således forstås at knektene 172 og 175 bestemmer den aksiale stilling av spindelen 168, og at det er mulig å foreta små innstillinger av denne stilling ved å dreie gjengetappen 174.

Fig. 10 viser et hode for magnetisk opptegning og gjengivelse, omfattende en stort sett U-formet vogn 177 med et par opp-ragende ben 178 og 180 og et åkparti 181. Benene 178 og 180 har hull som opptar et rør-formet mutterstykke 182 som er innrettet til å anbringes utenpå skruespindelen 168 for å drives langsefter spindelen når denne dreies. Røret 182 kan i dette øyemed være forsynt med innvendige gjenger skjønt der i den viste utførelsesform bare er benyttet et kort stykke metalltråd 183 hvis ene ende er festet til benet 178 med en klemskrue 184, og hvis annen ende 185 rager gjennom en åpning 186 i rørveggen. Det vil således ses at endepartiet 185 av trå-den 183 vil løpe i gjengene på spindelen 168 for å ta med seg vognen 177 langsefter spindelen når denne dreies.

En stort sett U-formet brakett 187 med et par ben 188, 189 og et åk 190 er lagret sving.bart på en tapp 192 mellom benene 178 og 180. Et magnetisk opptegnings- og gjen-giverhode 194 er anbrakt på en tapp 195 mellom benene 188 og 189, og en torsjonsfjær 196 er montert på enden av tappen 192 med sin ene ende forankret til benet 178 ved 198 og med sin annen ende i anlegg mot tappen 195. Fjæren 196 virker således på braketten 187 med hodet 194 i retning mot urviseren om tappen 192. En lignende torsjonsf jær kan anbringes på den motsatte side av hodet.

Fig. 11 viser stillingen av hodet med vogn

anbrakt på spindelen 168 for å drives av denne på tvers av bevegelsesbanen for arket 70. Det vil ses at kantene av benene 178 og 180 støter til en sideflate av en føringsskinne 200 som er festet til undersiden av det øvre parti 75 av den indre føringsvegg. En lang tapp 202 (se fig. 10) rager opp fra åket 181 til nær under-kanten av føringsskinnen 200.

Fig. 6 viser en tynn messingstrimmel 204 som er anbrakt i en utskjæring i det øvre parti 75 av den indre føringsvegg og strekker seg omtrent over hele lengden av føringen 66. Strimmelen 204 har en langsgående spalte 206 som den øvre ende 207 av opptegningshodet rager igjennom, så hodet kan komme i intim berøring med arket 70 idet dette drives gjennom føringen. Det vil forstås at hodet 184 blir presset eftergivende mot arket av tor-sjonsfjæren 196.

I denne utførelsesform utnyttes bevegel-sen av arket 70 til å forskyve hodet 194 på tvers av arkets bevegelsesretning. Dette gir forbedret innbyrdes avpasning av arkets og hodets hastighet og fører til forbedret gjengivelse av lyd fra opptegningsarket. I den viste utførelsesform er et medbringerhjul 210 fast anbrakt på enden av spindelen 168 i en slik stilling at det rager opp gjennom en åpning i den indre føringsvegg 68 og messingstrimme-len 204 for å komme i inngrep med motsvarende hull 70' (se fig. 12) i arket og derved drives av dette. Når arket 70 beveges i førin-gen 66, vil det således selv bevirke dreining av spindelen 168 og dermed forskyvning av hodet 194 på tvers av arkets bane.

Fig. 7 og 8 viser en mekanisme til å føre hodet tilbake til utgangsstillingen efter full-førelse av en opptegnings- eller avspillings-operasjon. En vinkelvektstang 212 er lagret på sideveggen 64 ved en tapp 213 og bærer på enden av sin ene arm en rulle 214 som har til-strekkelig lengde til å ligge an samtidig mot omkretsen av såvel svinghjulet 106 som det gummibelagte hjul 216, som er fast anbrakt på den ytre ende av spindelen 168. Når den motsatte arm 217 av vinkelvektstangen beveges nedover, vil rullen 214 dermed legge seg mot svinghjulet 106 og hjulet 216 og skaffe drivforbindelse mellom svinghjulet og spindelen 168 i motsatt retning til den bevegelse den får fra opptegningsarket. Når arket 70 er kastet ut av føringen 66 og det ønskes å føre hodet 194 tilbake til dets opprinnelige stilling, behøver man således bare å trykke armen 217 ned. En krok 220 er anordnet for innhekt-ning på knekten 175, om det skulle ønskes å låse vinkelvektstangen 212 i virksom stilling.

I bruk blir et opptegningsark 70 innført i føringen 66 gjennom åpningen 82 så forkanten gripes mellom drivvalsene 122 og 124 og de motsvarende støttevalser 149 og 150 og derved blir ført inn mellom drivvalsene 94, 95 og de motsvarende støttevalser 147, 148. Med porten 84 i lukket stilling vil arket 70 bli drevet kontinuerlig i den sluttede bane som dannes av føringen 66, og ved sin samvirkning med medbringerhjulet 210 dreie dette og spindelen 168 for å forskyve hodet 194 på tvers av arkets bevegelsesretning.

Idet forreste og bakerste kant av arket når drivvalsene 122 og 124, vil der foreligge et gap mellom dem som antydet på fig. 11. Men idet forkanten beveger seg under valsene 122, 124, vil den bli drevet frem til anlegg mot den bakre kant fordi disse valser drives med større omkretshastighet enn valsene 94 og 95, så spalten i det magnetiske medium vil bli redusert til et minimum inntil de nevnte kanter av arket har passert hodet 194. Efter at forkanten er drevet til inngrep med den bakre kant vil remmen 135 slure på skiven 128 for å tillate valsene 122 og 124 å dreie seg med hovedsakelig samme omkretshastighet som valsene 94 og 95.

Fig. 13 viser arket under innføring i fø-ringen, fig. 11 viser gapet mellom kantene av arket, og fig. 14 viser arket efter at forkanten er drevet frem til anlegg mot dets bakre kant. Når det ønskes å kaste arket ut, svinger man armen 88 for å tillate porten 84 å åpne seg ved sin tyngde, hvoretter opptegningsarket vil bli drevet ut av føringen, som vist på fig. 15. Efter at arket er kastet ut fra føringen,

svinger man vinkelvektstangen 212 for å skaffe drivforbindelse mellom svinghjulet 106 og det gummibelagte hjul 216 på spindelen 168, så hodet 194 vender tilbake til sin opprinnelige stilling ved venstre ende av spalten 206 på fig. 6.

Claims (1)

1. Apparat til magnetisk opptegning og/eller gjengivelse, hvor et ark av magnetisk opptegningsmateriale med butt-liggende endekanter beveges gjentagne ganger i sluttet bane, f. eks. ved hjelp av valser, mens et dermed samvirkende opptegnings- og/eller avspillingsmagnet-hode beveges henover det på tvers, karakterisert ved at arket påvirkes av to efter hinannen anbrakte fremmatningsanordninger, hvorav den forreste (39) er innrettet til å løpe med litt høyere hastighet enn den bakre (18), men er istand til å slure i forhold til denne, slik at den hver gang gapet mellom bakre kant og forkanten av arket har passert den, vil presse forkanten av arket til anlegg mot dets bakre kant innen gapet passerer magnethodet.