NO116207B - - Google Patents

Description

Apparat til magnetisk opptegning og/eller gjengivelse.

Oppfinnelsen angår magnetiske opptegnings- og/eller gjengiverapparater av den art hvor et ark av magnetisk opptegningsmateriale beveges gjentagne ganger i sluttet bane, f.eks. ved hjelp av drivvalser for arket, mens et magnetisk opptegnings-og/eller gjengiverhode som samvirker med arket, beveges på tvers av dette.

Ved apparater av denne art har man i almindelighet benyttet særskilte mekaniske transmisjoner for driften av arket og av hodet fra en felles motor, noe som imidlertid ikke alltid gir en så noyaktig oyerenstemmelse mellem de relative stillinger av ark og hode som det kan være onskelig for en helt tilfredsstil-lende noyaktig gjengivelse, særlig av musikk, idet glipp eller slark i transmisjonene, toying av arket ved gjentatt avspilling etc. kan feire til unøyaktigheter i overensstemmelsen og dermed til forvrengninger i gjengivelsen.

Ved apparater hvor arket er viklet på en trommel,

har det også vært foreslått å utfore arkene med riller som hodet står i mekanisk inngrep med for å fremmates av selve arket på lignende måte som lydarmen på en grammofon. Foruten at denne løs-ning krever en kostbar særutfbrelse av arkene med riller, sikrer den ikke fullt noyaktig overensstemmelse, foruten at der, som ved grammofonplater, vil være fare for glipp og dermed for gjentatt opptegning eller gjengivelse på samme lydspor, det siste særlig efter mekanisk slitasje ved mange ganger gjentatt avspilling som i tilfellet av gjengivelse av musikk.

Den foreliggende oppfinnelse gir anvisning på en løs-ning som gir betydelig stbrre sikkerhet for noyaktig overensstemmelse enn de tidligere og består i at hodet under sitt arbeidsslag fremmates av en skruspindel drevet fra arket ved hjelp av et frittlagret kjedehjul i inngrep med perforeringer i arket. Der op-pnås således en direkte overforing av bevegelsen fra arket til spindelen og dermed til hodet, så hvilke som helst hastighets-endringer øyeblikkelig og tvungent blir overfort til hodet og forvregninger i opptegning og gjengivelse forårsaket ved manglende overensstemmelse blir unngått, idet også glipp og slark i praksis vil være udelukket.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst i for-bindelse med en utforelsesform hvor også oppfinnelsen ifølge patent nr. 110.863 er realisert, og som er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 er et grunnriss av en form for opptegnings-medium som benyttes i apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et grunnriss med deler brukket bort og viser en utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er et oppriss i større målestokk sett omtrent fra linjen 3-3 på fig. 2. Fig. 4 er et avbrudt vertikalt snitt omtrent efter linjen 4-4 på fig. 3. Fig. 5 er et vertikalt delsnitt omtrent efter linjen 5-5 på fig. 4. Fig. 6 er et perspektivriss i større målestokk av et magnetisk opptegnings- og gjengiverhode som inngår i apparatet på fig. 2. Fig. 7 er et vertikalt snitt omtrent efter linjen 7-7 på fig. 8. Fig. 8 er et lengdesnitt med visse deler brukket bort, og tatt omtrent efter linjen 8-8 på fig. 9. Fig. 9 er et loddrett delsnitt tatt omtrent efter linjen 9-9 på fig. 8 og viser innføringen av et ark i opptegnings-og gjengiverapparatet. Fig. 10 er et lengdesnitt og viser arket med forkanten drevet til anlegg mot dets bakre kant, og Fig. 11 er et vertikalt delsnitt tatt omtrent efter linjen 9-9 på fig. 8 og viser en port i åpen stilling for å tillate utkastning av et ark fra apparatet. Fig. 2 og 7 viser en bunnplate 60 med et par på-monterte bærende vertikale sidevegger 62 og 64 som er gjennemhullet ved henholdsvis 62' og 64' (se fig.3og 4). En foring 66 strekker seg mellem sideveggene og er fastgjort til disse. Som best vist på fig. 7 omfatter føringen 66 en stasjonær ytre føringsvegg 67 som har et par fingeråpninger 67' (fig.2), og en stasjonær indre føringsvegg 68. Veggene 67 og 68 strekker seg i avstand fra hverandre og består i den viste utførelse av stort sett halvsirkelformede endepartier og mellemliggende hovedsakelig' flate og paral-lelle øvre og nedre partier og inngrenser en sluttet vei for et opptegnings- og gjengivermedium i form av et flatt ark 70. Således vil det ses at ytterveggen 67 omfatter øvre og nedre partier henholdsvis 71 og 72 og halvsirkelformede endepartier 73 og 74, mensinnerveggen 68 omfatter øvre og nedre partier henholdsvis 75 og 76 og halvsirkelformede endepartier 77 og 78. I den foreliggende ut-førelsesform er veggene 67 og 68 laget av gjennemsiktig plast.

Det vil bemerkes at veggene befinner seg i avstand fra hverandre så ytterveggen har storra samlet lengde enn Inner-veggen. På grunn av denne anordning av inner- og ytterveggen i forhold til hverandre har arket 70 fri anledning til å bevege seg mellem disse f.eks. i retning mot urviseren.

Arket 70 kan være rektangulært som vist på fig. 1 og være laget av eller dekket med et passende vanlig magnetisk medium. Hvis det bnskes, kan forreste og bakerste kant skråne så arket danner et parallellogram. For å danne et sammenhengende opp-tegningsspor med umiddelbart på hinannen fdlgende vindinger på arket 70 når det er montert som vist på fig. 7, kan der ved tverr-bevegelse av et magnetisk opptegnings- og avspillingshode som vil bli beskrevet senere, opptegnes informasjon magnetisk på arket i form av linjer 52 som forloper parallellt i avstand fra hverandre og i vinkel i forhold til arket som vist på fig. 1. Når arket 70 er anbragt i mekanismen på fig. 7, vil endene av hver opptegnings-linje ved arkets bakre kant 36 stote til den motsatte ende av neste linje ved forkanten 37, så der effektivt fås et sammenhengende lydspor.

Det ovre parti 71 av ytterveggen 67 har an stort sett flat horisontal forlengelse 80, og veggens halvsirkelformede endeparti 74 slutter i avstand fra forlengelsen 80-for å levne en inn-lbpsåpning 82 for innsetning av opptegingsarket 70. Ytterveggen 67 har også en bevegelig port eller ddr 84 for å tillate utkastning av arket fra foringen 66. Porten 84 strekker seg omtrent over hele bredden av foringen 66, og ved hver ende av porten sitter et bre 86 som er hengslet til den respektive sidevegg. Således viser fig. 7 et bre 86 montert på sideveggen 64 ved en svingetapp 87, og det vil forstås at et tilsvarende bre er festet til den motsatte ende av porten 84 og lagret svingbart på sideveggen 62. En arm 88 er lagret dreibart på undersiden av det nedre parti 72 av ytterveggen 67 ved en skrue 90, og det vil forstås at porten 84 kan beveges

for hånden til lukket stilling og armen 88 derefter dreies til den stilling som er vist på fig. 7, hvor et endeparti 91 av armen står rett under en tunge 92 på porten for å låse denne i lukket stilling, Når armen 88 dreies så endepartiet 91 forlater tungen 92, vil porten 84 bli åpnet ved sin tyngde. Når porten er lukket, kan arket 70 drives rundt i den sluttede bane som dannes av fbringen 66, i gjentatte omlbp, og når porten åpnes, vil arket bli kastet ut som det vil bli forklart mer fullstendig senere.

Anordningen til å drive opptegningsarket i gjentatte omløp i foringen 66 omfatter et par valser 94 og 95 (fig.2) anbragt på en aksel 96 som strekker seg i hele lengden av foringen og rager gjennem sideveggene 62 og 64. Disse valser 94 og 95 kan utgjøres av slangestykker av gummi eller lignende, som er fast anbragt på akselen 96 i betydelig innbyrdes avstand langs denne. Det øvre parti 71 av den ytre føringsvegg 67 har åpninger 98 og

99 som valsene 94 og 95 rager ned gjennem for å komme i inngrep med arket 70. På denne måte kan arket fremmates gjennem føringen ved dreining av akselen 96 i retning med urviseren på fig. 7, 9

og 10.

Der henvises fremdeles til fig. 2. Til sideveggen 62 er der festet en lagringsplate 100 hvori der er montert et lager for akselen 96. På lignende måte bærer den motsatte sidevegg 64 en lagringsplate 102 med et lager for den motsatte ende av akselen. Platene 100 og 102 kan festes til de respektive sidevegger ved skruer eller lignende som går gjennem loddrette slisser i platene, så høydestillingen av disse og dermed av valsene 94 og 95 kan stilles inn efter ønske.

Som vist på fig. 2 og 4 bærer akselen 96 ved sin

venstre ende en remskive 104 og ved sin høyre ende et forholdsvis stort svinghjul 106. Fig. 2 viser også en motor 107 med aksel 108.'Til bundplaten 60 er der festet en bukk 109 som bærer et par sam-menleddede leddstenger 110, 111. Leddstangen 111 bærer ett frittlagret hjul 112 som er forsynt med en bane av gummi, og som i stillingen på fig. 3 ligger an mot omkretsen av både motorakselen 108 og svinghjulet 106, så motoren vil drive svinghjulet, som i sin tur vil dreie akselen 96 med de påsittende valser 94 og 95-

En annen aksel 114 strekker seg ved siden av akselen 96 og stort sett parallelt med denne og bæres ved endene av lagre 115 og ll6 (fig. 4) montert i lagerplatene henholdsvis 100 og 102. Som vist på fig. 2 og 4 rager høyere ende 117 av akselen 114 bare et kort stykke utenfor lagringsplaten 102, mens venstre ende 118 av akselen strekker seg betydelig lengre utenfor lagringsplaten 100 og bærer en remskive 120. Det vil ses at endepartiene 117 og 118 av akselen 114 har redusert diameter for å danne avsatser for anlegg mot innsiden av de respektive lagringsplater 100, 102 og dermed fiksere akselen aksialt. Akselen 96 holdes på plass aksialt på lignende måte.

På akselen 114 er der anbragt et par valser 122 og 124 i innbyrdes avstand og omtrent rett overfor valsene henholdsvis 94 og 95. Valsene 122 og 124 er maken til de sistnevnte og kan således bestå av slangestykker av gummi eller lignende, fast anbragt på akselen 114. Det bvre parti 71 av den ytre forings-■regg 67 har et par åpninger 125 og 126 som valsene 122 og 124 rager ned igjennem for å kunne komme i inngrep med opptegningsarket 70. Det vil ses at arket, når det fores inn gjennem innlopet 82, forst vil komme til anlegg mot valsene 122 og 124 og derefter mot drivvalsene 94 og 95.

Pig. 2 viser en remskive 128 med forholdsvis stor diameter anbragt på linje med remskiven 120, og en annen remskive 130 med forholdsvis liten diameter anbragt på linje med remskiven 104. Remskivene 128 og 130 kan v*re utfort i ett og bæres av en stang eller tapp 131 (fig. 3) som rager ut fra sideveggen 62. Mellem denne sidevegg"og remskiven 130 bærer akselen et avstands-stykke 132. En endelos rem 134 er anbragt på skivene 104 og 130 og en annen endelos rem 135 på skivene 120 og 128, så akselen 114 vil bli drevet av remmene 134 og 135 når akselen 96 dreies. Da driften i begge tilfeller skjer fra en storre til en mindre remskive, vil akselen 114 dreie seg med storre hastighet enn akselen96.

Valsene 122 og 124 har til oppgave å drive forkanten av arket 70 frem til inngrep med arkets bakre kant for og under kantenes passasje forbi et opptegnings- og gjengiverhode, som det vil bli forklart mer fullstendig senere. Imidlertid skal det her bemerkes at de tre remskiver 104, 130 og 120 alle har flenspartier som bidrar til å gripe de endelSse remmer, mens remskiven 128 har en svakt konveks glatt omkretsflate som lettere tillater remmen 134 å slure. Efter at forkanten av arket 70 er drevet til anlegg mot den bakre kant av arket ved hjelp av valsene 122 og 124, vil remmen 134 derfor slure på skiven 128 for å tillate dé sistnevnte valser å drives med hovedsakelig samme omkretshastighet som valsene 94 og 95.

Med hver av de fire valser 94, 95, 122 og 124 samvirker en fjærbelastet stottevalse. En lagringsdel 137 (best vist på fig. 4 og 5 ) for disse er montert på undersiden av det ovre parti 75 av den indre foringsvegg 68 og festet til den med et par . skruer 138 og 139*Dessuten er delen 137 på sin underside avstaget mot den nedre del 76 av den indre foringsvegg ved strevere l4l. De ovre ender av skruene 138 og 139 rager ikke gjennem foringsveggen og forstyrrer således ikke passasjen av arket 70 gjennem foringen. Lagringsdelen 137 har på oversiden et par langsgående spor 140 og 142 med stort sett halvsirkelformet tverrsnitt til å oppta et par aksler 144 og 146.

På akselen 144 er der anbragt et par stottevalser 147 og 148 som sitter rett under valsene henholdsvis 94 og 95. På tilsvarende måte bærer akselen 146 et par stottevalser 149 og 150 plasert rett under valsene henholdsvis 122 og 124. Det ovre parti 75av den indre foringsvegg 68 har åpninger 147' 148', 149',og 150<*>som stbttevalsene rager opp igjennem for å få anlegg mot opptegningsarket 70. Som vist på fig. 4 og 8 strekker den ovre del 152 av lagringsdelen 137*hvor sporene 140 og 142 er utformet, seg over nesten hele lengden av mellemrummene i stbttevalseparene 147, 149 og 148, 150 for å gi god stotte for akselene 144 og 146.

Fig. 4 og 5 viser hvorledes stottevalsene er fjærbelastet i retning oppover for å trykke arket 70 mot de tilsvarende overliggende drivvalser. Lagringsdelen 137 har et par vertikale hull rett overfor akselen 146, og i disse er der anbragt et par korte tapper 154 og 156 som påvirkes oppover av trykkfjærer henholdsvis 157 og 158. Et par skruer 159 og I60 er skrudd inn nedenfra i lagringsdelen for å stotte fjærene 157 og 158 og holde dem i stilling. Derved blir valsene 149 og 150 trykket efter-gVende oppover mot valsene 122 og 124, og fjærtrykket kan stilles inn ved dreining av skruene 159 og 160. Det vil ses at tappen 154 griper inn i et j3£©r l62 i akselen 146 for å holde denne på plass aksialt.

Stottevalsene 147 og 148 presses opp mot drivvalsene 94 og 95 på hovedsakelig samme måte som beskrevet i det foregående avsnitt. Fig. 5 viser en kort tapp 164, en trykkfjær 165 og en skrue 166 til å presse akselen 144 eftergivende oppover, og en lignende anordning er anbragt ved den motsatte ende av akselen 144 hvor stbttevalsen 147 sitter.

Der vil nu bli beskrevet en mekanisme til å forskyve -

et opptegnings- og gjenglverhode på tvers av arkets bevegelsesretning og med en hastighet avpasset efter arkets. En horisontal skruespindel 168 som strekker seg omtrent i hele lengden av foringen 66, er anbragt innenfor den indre foringsvegg 68 (se fig.4 og 7) og bæres ved sine ender av lagre innsatt i lagringsplater 170 og 171 som er festet til sideveggene henholdsvis 62 og 64. Til sideveggen 62 er der envidere festet en knekt 172 med en påmontert bbssing 173 som bærer en gjengetapp 174 i anlegg mot den til-støtende ende av spindelen 168. Til den motsatte sidevegg 64 er der festet en knekt 175 som ligger an mot den motsatte ende av spindelen 168. Det vil således forstås at knektene 172 og 175 bestemmer den aksiale stilling av spindelen 168, og at det er mulig å foreta små innstillinger av denne stilling ved å dreie gjengetappen 174.

Fig. 6 viser en hodeenhet for magnetisk opptegning og gjengivelse, omfattende en stort sett U-formet vogn 177 med et par oppragende ben 178 og 180 og et åkeparti l8l. Benene 178 og l80

har hull som opptar et rørformet mutterstykke 182 som er innrettet til å anbringes utenpå skruespindelen 168 for å drives langsefter spindelen når denne dreies. Røret 182 kan i dette øyemed være forsynt med innvendige gjenger, skjønt der i den viste utfbrelsesform bare er benyttet et kort stykke metalltråd 183 hvis ene ende er festet til benet 178 med en klemskrue 184, og hvis annen ende 185 rager gjennem en åpning 186 i rbrveggen. Det vil således ses at endepartiet 185 av tråden 183 vil lbpe i gjengene på spindelen 168 for å ta med seg vognen 177 langsefter spindelen når denne dreies.

En stort sett U-formet brakett 187 med et par ben 188, 189 og et åk 190 er lagret svingbart på en tapp 192 mellem benene 178 og 180. Et magnetisk opptegnings- og gjenglverhode 194 er anbragt på en tapp 195 mellem benene 188 og 189, og en torsjonsfjær 196 er montert på enden av tappen 192 med sin ene ende forankret til benet 178 ved 198 og med sin annen ende i anlegg mot tappen 195. Fjæren 196 virker således på braketten 187 med hodet 194 i retning mot urviseren om tappen 192. En lignende torosjonsfjær kan anbringes på den motsatte side av hodet. Fig. 7 viser stillingen av hodet med vogn anbragt på spindelen 168 for å drives av denne på tvers av bevegelsesbanen for arket 70. Det vil ses at kantene av benene 178 og l80 stbter til en sideflate av en fbringsskinne 200 som er festet til undersiden av det ovre parti 75 av den indre foringsvegg. En lang tapp 202 (se fig.6) rager opp fra åket l8l til nær underkanten av fbringsskinnen 200. Fig. 2 viser-en tynn messingstrimmel 204 som er anbragt i en utskjæring i det ovre parti 75 av den indre foringsvegg og strekker seg omtrent over hele lengden av foringen 66. Strimmelen 204 har en langsgående spalte 206 som den ovre ende 207 av opptegningshodet rager igjennem, så hodet kan komme i intim berbring med arket 70 idet dette drives gjennem foringen. Det vil forstås at hodet 194 blir presset eftergivende mot arket av torsjonsfjæren 196.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse blir bevegelsen av arket 70 utnyttet til å forskyve hodet 194 på tvers av arkets bevegelsesretning. Dette gir forbedret innbyrdes avpasning av arkets og hodets hastighet og forer tLl forbedret gjengivelse av \ yå fra opptegningsarket. I den viste utfbrelsesform er et kjedehjul 210 fast anbragt på enden av spindelen 168 i en slik stilling at det rager opp gjennem en åpning i den indre foringsvegg 68 og messingstrimmelen 204 for å komme i inngrep med motsvarende hull 70' (se fig. 1 og 8) i arket og derved drives av dette. Når arket 70 béveges i foringen 66, vil det således selv bevirke dreining av spindelen 168 og dermed forskyvning av hodet 194 på tvers av arkets bane.

Fig. 3 og 4 viser en mekanisme til å fore hodet tilbake til utgangsstillingen efter fullfbrelse av en opptegnings-eller avspillingsppBrasjon. En vinkelvektstang 212 er lagret på sideveggen 64 ved en tapp 213 og bærer på enden av sin ene arm en rulle 214 som har tilstrekkelig lengde til å ligge an samtidig mot omkretsen av såvel svinghjulet 106 som det gummibelagte hjul 216, som er fast anbragt på den ytre ende av spindelen 168. Når den motsatte arm 217 av vinkelvektstangen beveges nedover, vil rullen 214 dermed legge seg mot svinghjulet 106 og hjulet 216 og skaffe drivforbindelse mellem svinghjulet og spindelen 168 i motsatt retning til den bevegelse den får fra opptegnigsarket. Når arket 70 er kastet ut av føringen 66 og det ønskes å føre hodet 194 tilbake til dets opprinnelige stilling, behøver man således bare å trykke armen 217 ned. En krok 220 er anordnet for innhektning på knekten 175, om det skulle ønskes å låse vinkelvektstangen 212 i virksom stilling.

I bruk blir et opptegningsark 70 innført i føringen 66 gjennem åpningen 82 så forkanten gripes mellem driwalsene 122 og 124 og de motsvarende støttevalser 149 og 150 og derved blir ført inn mellem driwalsene 94, 95 og de motsvarende støttevalser 147, 148. Med porten 84 i lukket stilling vil arket 70 bli drevet kontinuerlig i den sluttede bane som dannes av føringen 66, og ved sin samvirkning med medbringerhjulet 210 dreie dette og spindelen 168 for å forskyve hodet 194 på tvers av arkets bevegelsesretning.

Idet forreste og bakerste kant av arket når drivvalsene 122 og 124, vil der foreligge et gap mellem dem som an-tydet på fig. 7. Men idet forkanten beveger seg under valsene 122, 124, vil den bli drevet frem til anlegg mot den bakre kant fordi disse valser drives med større omkretshastighet enn valsene 94 og 95, så spalten i det magnetiske medium vil bli redusert til et minimum inntil de nevnte kanter av arket har passert hodet 194. Efter at forkanten er drevet til inngrep med den bakre kant, vil remmen 135 slure på skiven 128 for å tillate valsene 122 og 124 å dreie seg med hovedsakelig samme omkretshastighet som valsene 94

og 95*

Fig. 9 viser arket under innføring i føringen, fig.7 viser gapet mellem kantene av arket, og fig. 10 viser arket efter at forkanten er drevet frem til anlegg mot dets bakre kant. Når det ønskes å kaste arket ut, svinger man armen 88 for å tillate porten 84 å åpne seg ved sin tyngde, hvorefter opptegningsarket vil bli drevet ut av føringen, som vist på fig. 11. Efter at arket er kastet ut fra foringen, svinger man vinkelvektstangen 212 for å skaffe drivforbindelse mellem svinghjulet 106 og det gummibelagte .

hjul 216 på spindelen 168, så hodet 194 vender tilbake til sin opprinnelige stilling ved venstre ende av spalten 206 på fig. 2.

Claims (1)

1. Apparat til magnetisk opptegning og/eller gjengivelse, hvor et ark av magnetisk opptegningsmateriale beveges gjentagne ganger i sluttet bane, f.eks. ved hjelp av drivvalser for arket, mens et dermed samvirkende magnetisk opptegnings- og/eller gjengiverhode beveges på tvers av det,karakterisertved at hodet under sitt arbeidsslag fremmates ved skruespindel-drift fra arket ved hjelp av et frittlagret kjedehjul i inngrep med perforeringer i arket.