NO152712B - Motmasse - Google Patents

Description

Den forelaggende oppfinnelse vedrører en motmasse lor rekylfrie våpen, omfattende minst en væskemasse som er innrettet til å bli plassert bak en drivladning som tilhører våpenets prosjektil og er innrettet til å bli skutt ut bakover fra våpenet hovedsakelig samtidig som prosjektilet skytes ut fremover, idet væskemassens oppgave er som en følge av kruttgasser fra drivladningen å bli oppdelt for derved å medvirke til slukkingen av kruttgassene.

For å komme frem til et rekylfritt våpen, har man vanligvis anordnet en ekstra kruttladning bak prosjektilet og latt den gass som dette fremskaffer, få slippe ut bakover gjennom et utstrømningsmunnstykke. Derved oppnår man en bakoverrettet bevegelsesmengde (vekt ganger hastighet) som kan tilpasses slik at den blir like stor som det fremovergående prosjektil.

Et slikt såkalt bakblåsevåpen tillater imidlertid ikke utskytning av prosjektiler av større kaliber, idet det ville medføre et for brukeren altfor besværlig høyt trykk bak våpenet .

For å øke den bakovergående bevegelsesmengde og derved muliggjøre en økning av prosjektilets vekt uten å få altfor høyt trykk bak våpenet, har man i de senere år anordnet en såkalt motmasse bak prosjektilet, idet motmassen ved prosjektilets utskytning er innrettet til å ruse ut bakover fra ild-røret. Motmassen er vanligvis slik utformet at den fordamper eller pulveriseres til et ufarlig stoff bak våpenet. Trykket bak et slikt våpen har vist seg å bli forholdsvis lavt og er ikke til ulempe for skytteren.

En ytterligere fordel med motmassevåpen i forhold til bakblåsevåpen er at ildflammen bakover blir betydelig dempet. Det gjør altså at motmassevåpenet blir vanskeligere å lokali-sere .

For å skaffe god utslukning av de bakoverrusende kruttgasser, har man ofte benyttet en væske som motmasse, vanlig-

vis en saltoppløsning. Det har imidlertid vist seg at væsken i vanlige motmassevåpen gir en altfor tidlig utslukning av kruttgassene. Det har av og til medført at væsken kastes frem-

over på nytt inn i 1 aderoirunet, noe som forringer våpenets funksj on.

En hovedhensikt med den foreliggende oppfinnelse er derfor å gi anvisning på en motmasse som gir utslukning av de bakoverrusende kruttgasser på et senere tidspunkt og derved en ut ifra et innerballistisk synspunkt mer effektiv utslukning enn det som finner sted ved anvendelse av vanlige væske-motmasser. Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen ved at gassenes utslukning er innrettet til å bli forsinket ved at en annen motmasse som er sammensatt av faste partikler og som sønderrives av kruttgassene, er anordnet mellom drivladningen og væskemassen.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et lengdesnitt delvis i sideriss av den bakre del av et rekylfritt våpen utført en med foretrukken utførel-sesform for motmassen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2-4 viser skjematisk tre modifiserte utførelses-former for en motmasse ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 er der skjematisk vist den bakre del av et granatgevær med et løp 1 hvor et vanlig, delvis vist prosjektil 2 med et belte 3 og en prosjektilhylse 4 inneholdende en drivladning i form av en kruttladning 5 er innført i sin 1adestilling, samt et sluttstykke 6 som rommer en med henvis-ningstall 7 generellt betegnet motmasse ifølge oppfinnelsen. Våpenets skyteretning er på fig. 1 markert med en pil øverst på figuren. Dersom fig. 1 ifølge internasjonale patentbestem-melser betraktes ut ifra et stående format, er granatgeværet på fig. 1 rettet oppover, mens det ved feltmessig bruk når det er støttet mot skytterens skulder, vanligvis er rettet hovedsakelig horisontalt. I og med at motmassen ifølge fig. 1 skal sammenlignes med motmassene ifølge fig. 2-4, bør i den forbindelse figurbladet med fig. 1 vendes til liggende format, slik at det på fig. 1 oppoverrettede prosjektil 2 er rettet mot venstre.

Granatgeværet oppviser på vanlig måte en ladearm 8 for åpning (dreining) resp. stenging av sluttstykket 6, slik at prosjektilet 2 med hylsen 4 og motmassen 7 kan føres inn i

løpet 1 eller i sluttstykket 6.

Bunnen av prosjektilet 2 er på kjent måte utformet som en bunnbrikke 9 som brister ved et forhåndsbestemt gasstrykk i hylsen 4.

Motmassen 7 består dels av en bakre (sett i våpenets skyteretning) motmassedel i form av en plastbeholder 10 som fortrinnsvis er helt fylt med en væske 11, f.eks. en saltopp-løsning med en densitet som fortrinnsvis er noe større enn 1,0 kg/dm 3 , f.eks. 1, 25-1, 50 kg/dm <3>, dels av en fremre motmassedel i form av en plastbeholder 13 som fortrinnsvis er helt fylt med partikler 12, passende sand og helst stålsand. Densiteten av partiklene 12 er fortrinnsvis større og helst flere ganger større enn densiteten av væskemassen 10.

Beholderne 10 og 13 er innesluttet i et felles deksel

14 som fortrinnsvis er tildannet av et metall, f.eks. alumi-nium og innvendig dekket med teflon. Den fremre del av dekselet 14, dvs. den som vender mot prosjektilet 2, står i forbindelse med en buktet stålgavl 15 hvis utbulende side er vendt mot den fremre motmassebeholder 13. Et trykkfordelende skikt 16 av celleplast er anordnet mellom gavlen 15 og motmassebeholderen 13. På samme måte er der mellom motmassebeholderne 10 og 13 anordnet et tilsvarende trykkfordelende celle-plastskikt 17.

Den kant av dekselet 14 som ligger an mot stålgavlen

15, er brettet utover for dannelse av en ringformet flens 18 som sammen med en ringformet krage 19 på en trykkopptagende ring 20 som ligger an mot dekselet 14, er ført inn i en på stålgavlen 15 anordnet fremre kant 21 som er bøyd til en U-for-met ring. Gjennom denne anordning oppnår man at dekselet 14

og gavlen 15 ligger tettende an mot prosjektilhylsen 4 når sluttstykket 6 blir stengt. Denne tettende funksjon blir for-sterket ved at ringen 20 er konisk avsmalende i retning bakover, slik at den oppviser en konisk trykkopptagende flate 22 som gassene fra kruttladningen 5 er innrettet til å utøve et trykk på.

Den bakre mantelvegg av dekselet 14 er sfærisk avrundet og forsynt med sirkelbueformede bruddanvisninger 23.

Ved avfyring av granatgeværet blir kruttladningen 5

i prosjektilhylsen 4 antent på en vanlig ikke vist måte. Ved oppnåelse av et visst trykk i hylsen 4 overvinnes løsgjørings-motstanden hos beltet 3, slik at prosjektilet 2 blir skutt

ut. Samtidig brister bunnbrikken 9 slik at kruttgassene også strømmer bakover mot gavlen 15, som derved brister og trenger inn i celleplastskiktet 16. Skiktet 16 forhindrer at gavlen 15 ved sitt brudd trenger inn i motmassebeholderen 13 samt fordeler gasstrykket over hele den fremre mot gavlen 15 ven-dende vegg av beholderen 13.

Gjennom det trykk som kruttgassene utøver på motmassen, blir den bakre mantelvegg av dekselet 14 flerret opp langs bruddanvisningene 23, slik at motmassebeholderne 10 og 13

kan føres ut av dekselet 14. Til å begynne med kommer under dette tidsintervall motmassebeholderen 13 i likhet med en drivkile å drive væskemotmassebeholderen 10 foran seg. Ganske snart kommer imidlertid veggen i plastbeholderne 10 og 13

til å gå i stykker, slik at partiklene 12 gjennomtrenger celleplastskiktet 17 og blander seg med væsken 11 hvorved der finner sted en slukking av kruttgassene. Hele det beskrevne sluk-keforløp skjer meget raskt, og slukkingen er hovedsakelig full-' byrdet før motmassen er kommet ut av sluttstykket 6.

Innen oppfinnelsens ramme foreligger der flere alterna-tiver for innbyrdes plassering av væsken og motmassens partikler. En del eksempler på slike alternative plasseringer er vist skjematisk på figurene 2-4 som viser lengdesnitt av motmassen. På disse figurer er prosjektilets utskytningsret-ning markert med en pil på figurenes venstre del. Videre er på figurene 2-4 væsken vist med grovest skravering, partiklene med den tettere skravering, og en blanding av partikler og væske med prikkede partier.

På fig. 2 består motmassen således av en bakre væskedel, en fremre partikkeldel, samt en mellomliggende del som inneholder væske blandet med partikler. Væsken i den mellomliggende del er fortrinnsvis tyktflytende, f.eks. i form av en gel for å sikre at partiklene forholder seg jevnt spredt over hele væsken. Væsken i den bakre beholder kan i dette tilfelle enten være en saltoppløsning, f.eks. som ved utførelsesformen ifølge fig. 1, eller av samme slag som den mellomliggende

del i fig. 2, dvs. tyktflytende.

På fig. 3 er væsken innesluttet i et antall plastampul-

ler som på sin side er innleiret i en partikkeldel. Ved denne utførelsesform er det viktig at partiklene resp. væsken for-

deles mest mulig likt over hele motmassens tverrsnitt, slik at man får en lik trykkfordeling i motmassen.

På fig. 4 er motmassen sammensatt av fire etter hver-

andre anordnede motmassedeler som i rekkefølge regnet bakfra består av væske, partikler, væske og partikler.

Ved utførelsesformen vist på fig. 1 er motmassen 7 ut-

ført som en separat enhet. Det ligger imidlertid innen oppfinnelsens ramme å kunne la motmassen være forbundet med prosjektilets ladningsdel. Det er spesielt fordelaktig ved engangs-

våpen med et løp som inneholder et vanlig hylseløst prosjektil som er montert på fabrikk.

Claims (3)

1. Motmasse (7) for rekylfrie våpen omfattende minst en væskemasse (11) som er innrettet til å bli plassert bak en drivladning (5) som hører til våpenets prosjektil (2), og er innrettet til å skytes ut bakover fra våpenet hovedsakelig samtidig som prosjektilet (2) skytes ut fremover, samtidig som væskemassen har til oppgave som en følge av kruttgasser fra drivladningene å bli istykkerdelt og derved medvirke til slukking av kruttgassene, karakterisert ved at slukkingen blir forsinket ved at der mellom drivladningen (5) og væskemassen (11) er anordnet en annen motmasse (12) som er sammensatt av faste partikler og kan istykkerdeles av kruttgassene.

2. Motmasse som angitt i krav 1, karakterisert ved at partiklene (12) har større densitet enn væskemassen (11) .

3. Motmasse som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at partikkelrnotmassedelen (12) strekker seg forbi væskemassen (11) slik at den i det minste delvis omgir denne.