NO151253B - Fremgangsmaate ved sammenskruing av to i endene med gjenger forsynte elementer, og innretning for gjennomfoering av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Det er velkjent for å kunne tilveiebringe en tilfredsstillende gjengeforbindelse mellom to elementer som har sampassende gjenger, f.eks. skjøter i rørledninger og foringsrør for olje-felter at et bestemt antall gjenger må bringes til inngrep og at det må utøves et bestemt dreiemoment, særlig når det dreier seg om rørledninger som skal være tette. Fra US-patentskrift-ene 3.368.396, 3.606.664 og 3.745.820 er det kjent innretninger for måling av dreiemomentet og telling av antall gjengeomdreininger som er i inngrep. De tidligere kjente innretninger indikerer bare at man har en "dårlig" skjøt når visse forutbestemte betingelser foreligger. Det er imidlertid ønskelig at feil eller svikt i en skjøt skal kunne forutses og oppdages så snart som mulig slik at man kan unngå skader på gjengene og også kan unngå en fortsatt utøvelse av et dreiemoment på den defekte skjøt fordi det er meget vanskelig og tidkrevende å skru løs eller bryte slike defekte gjengeforbindelser.

Vanligvis kreves det et større dreiemoment for dreiing av ett

av elementene i forhold til det andre ved det begynnende gjenge-samvirke. Når det anvendte dreiemoment når en forutbestemt verdi betegner man dette som et referansedreiemoment og dette er ut-gangspunktet for telling av antall omdreininger av det ene element i forhold til det andre for måling av gjengesamvirket. Man har imidlertid funnet at under sammenskruingen vil en bøy-ing av ett av de gjengede elementer i forhold til det andre gjengede element, slik tilfellet f.eks. er i en borerigg når de roterende rørlengder svaier, gi en falsk indikasjon for referansedreiemomentet under den begynnende sammenskruing før en virkelig sammenskruing er påbegynt. I de tidligere kjente innretninger begynner omdreiningstellingen så snart dreiemomentet blir overskredet, og tellingen avbrytes når dreiemomentet synker under referansedreiemomentet. De falske omdreiningene medregnes i tallet for de endelige omdreininger og dette gir en feil som medfører en utilstrekkelig gjenge-skjøt.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det en fremgangsmåte ved sammenskruing av to i endene med gjenger forsynte elementer, hvor elementene først bringes til innbyrdes inngrep og deretter skrus sammen helt til det blir nødvendig med et forutbestemt referansedreiemoment for videre sammenskruing, hvoretter sammenskruingen fortsetter og deretter avbrytes igjen når forholdet mellom antall omdreininger og dreiemomentet over- eller underskrider en forutbestemt verdi, idet dreiemomentet måles fra begynnelsen av sammenskruingen og antall omdreininger måles fra oppnåelsen av det forutbestemte referansedreiemoment, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at sammenskruingen brytes etter oppnåelsen av det forutbestemte referansedreiemoment når det nødvendige dreiemoment er større enn

eller er mindre enn

hvor N er antall omdreininger av det ene element i forhold til det andre element.

Ifølge oppfinnelsen kan fremgangsmåten være kjennetegnet

ved at det fastslåtte antall omdreininger strykes når det målte dreiemoment er lavere enn referansedreiemomentet, og tellingen av omdreiningene starter igjen når det målte dreiemoment i det minste blir likt referansedreiemomentet.

Oppfinnelsen vedrører også en innretning for gjennomføring av av fremgangsmåten ifølge kravene 1 og 2, med en anordning for dreiing av et med gjenger forsynt element i forhold til et annet med gjenger forsynt element, anordninger for måling av det ved sammenskruingen anvendte dreiemoment og antall omdreininger etter oppnåelsen av et forutbestemt referansedreiemoment, en regnemaskin for bearbeidelse av måleverdiene for dreiemoment og omdreiningstall, og med til regnemaskinen til-sluttede anordninger for innføring av i det minste av verdiene til et lavere og et maksimalt omdreiningstall såvel som verdiene til referansedreiemomentet, et minimum-dreiemoment og

et maksimalt dreiemoment og for anvisning av en dårlig sammenskruing av de to elementer, hvilken innretning er kjennetegnet ved at regnemaskinen i tillegg er tilknyttet en anordning for

innføring av et minimum-omdreiningstall, og ved at anordningen for anvisning av en dårlig sammenskruing er innrettet til for-varsling av den dårlige sammenskruing når det for sammenskruingen nødvendige dreiemoment er større enn

eller er mindre enn

hvor N er antall omdreininger av det ene element i forhold til det andre element*.

Innretningen kan fordelaktig være kjennetegnet ved anordninger for stryking av anvisningen av de talte omdreininger når det målte dreiemoment er lavere enn referansedreiemomentet, og ved anordninger for starting av tellingene igjen når det målte dreiemoment i det minste er likt referansedreiemomentet.

Andre hensikter med oppfinnelsen og fordeler som man oppnår med oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser et skjematisk diagram for en innretning ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser forholdene mellom dreiemoment og omdreininger

under tilveiebringelsen av en gjengeskjøt, og

fig. 3A, 3B, 3C viser tilsammen programmet for regnemaskinen.

Selv om oppfinnelsen naturligvis kan utøves i forbindelse med boltforbindelser o.l. skal den i det etterfølgende beskrives i forbindelse med sammenskjøting av rørlengder, f.eks. borerør-lengder.

I fig. 1 er en tang betegnet med 10. Tangen innbefatter et dreibart kjeveelement 12 for griping og rotering av en rørled-ningseksjon, f.eks. seksjonen 14. Den nedre enden av rørseksjon-en 14 er vist skrudd inn i en ledningskopling 16 hvori også den øvre enden av en andre rørseksjon 18 er skrudd inn. En tang-motor 20 er tilknyttet kjeveelementet 12 ved hjelp av en ikke vist drivmekanisme på i og for seg kjent måte. Motoren 20 er en hydraulisk motor, og den tilføres hydraulisk væske gjennom en ledning 22 med tilhørende ventil 24. Ventilen 24 styres ved hjelp av et rele 26. For måling av det dreiemoment som det roterende kjeveelement 12 utøver på rørseksjonen 14 kan man benytte en hvilken som helst egnet innretning. Eksempelvis kan man i holdeelementet 3 3 montere en elektrisk spenningsmåler 30 som vil gi et elektrisk signal i samsvar med det utøvede dreiemoment. Dreiemomentet vil være proporsjonalt med strekk-påkjenningen i holdelementet 33.

Det er anordnet egnede organer for måling av kjeveelementets 12 dreiebevegelse og således for måling av rørseksjonens 14 dreiebevegelse. Eksempelvis er kjeveelementet 14 forsynt med et antall knaster 32 som påvirker en mikrobryter 34. Mikrobryterens betjeningsarm 36 er anordnet slik at knastene 32 vil påvirke armen 36 og lukke mikrobryteren 34 når kjeveelementet 12 drives av motoren 20. Gjennom ledningen 38 vil det da overføres en puls- eller telleserie. Sammenskruingen av rørseksjonen 14 og koplingen 16 (koplingen forutsettes å være stasjonær) kan således måles ved å telle antall lukkinger av mikrobryteren under rørets omdreining. Vanligvis vil knastene 32 påvirke mikro-

bryteren 34 ti ganger pr. omdreining av røret 14.

Dersom koplingen 16 allerede er skrudd fast på rørseksjonen

18, så består problemet bare i å få en tilfredsstillende væske-tett forbindelse mellom rørseksjonen 14 og koblingen 16.

Er derimot koplingen 16 bare skrudd løst på rørseksjonen 18,

så ville det være nødvendig å tilveiebringe en dobbelt gjengeforbindelse, dvs. at man benytter tangen 10 til å tilveiebringe en gjengeforbindelse mellom røret 14 og koplingen 16 såvel som mellom koplingen 16 og rørseksjonen 18. Et slikt tilfelle må man også måle eller telle antall omdreininger av rørkoplingen 16. I dette tilfellet er det anordnet et hjul 40 som har frik-sjonssamvirke med og ligger an mot ytterflaten til koplingen 16. Når koplingen 16 dreier seg, vil hjulet 40 rotere og derved roteres også et tellehjul 42 som er montert på samme aksel som friksjonshjulet 40. På tellehjulet 42 er det et antall knaster 44 som påvirker armen 45 til en andre mikrobryter 46. Mikrobryteren 46 leverer en puls- eller telleserie til ledningen 48 som indikasjon på antall omdreininger som koplingen 16 utfører.

Utgangen på strekkmåleren 30, som er et mål for det dreiemoment som tangen 10 utøver på rørseksjonen 14, går gjennom ledningene 50 og 52 til en konverter 54 hvor signalet omdannes til spen-ning. Signalet overføres til en dual slope omformer 56 og føres videre til en mikroprosessor 60. Mikroprosessoren innbefatter et leselager 62 og et direkte lager 64.

De opptalte omdreininger av den øvre rørseksjon 14 overføres gjennom ledningen 38 til mikroprosessoren 60. De opptalte omdreininger for koplingen 16 overføres gjennom ledningen 48 til mikroprosessoren 60. Det er anordnet en tilbakeføringsbryter 66 for tilbakeføring av systemet før man begynner sammenskruingen. Et styrepanel 68 er anordnet for innstilling av forskjellige verdier, alt avhengig av hvilken gjengeforbindelse som skal tilveiebringes. Faktorer her er spesifikke dimensjoner, vekt, grad og type av rørforbindelsen. Hjulbrytere 70, 72 og 74 er anordnet for innstilling av verdiene for lave omdreininger, minste antall omdreininger og maksimalt antall omdreininger.

Hjulbrytere 76, 78 og 80 er anordnet for innstilling av verdiene for maksimalt dreiemoment, minimalt dreiemoment og referansedreiemoment, Forskjellige manuelle brytere, som skal beskrives senere mer detaljert, er også anordnet. Her skal nevnes den automatiske omdreiningskorreksjonsbryter 82, den automatisk-manuelle bryter 84 og en enkelt- dobbelt skjøt-bryter.

Det er anordnet forskjellige anvisningsanordninger som kan gi operatøren de momentane verdier med hensyn til antall omdreininger, utøvet dreiemoment og fremdriften av sammenskruingen. Anvisningsanordningen 88 gir således en avlesning av antall omdreininger for rørseksjonen 14, anvisningsanordningen 90 gir en avlesning for antall omdreininger for koplingen 16, anvisningsanordningen 92 gir en avlesning for det dreiemoment som utøves av tangen 10, anvisningsanordningen 94 gir en holdeavlesning som indikerer det maksimale dreiemoment som tangen 10 utøver. Det er videre anordnet en opptager 96 som kan være en strimmel-anordning og som benyttes for opptegning av både anvendt dreiemoment og de verdier som settes inn i systemet, slik at man får en opptegning av hver skjøtfremstilling. Inn- utporten 98 tilveiebringer et grensesnitt mellom prosessoren 60 og styrepanelet 68 og opptegneren 96. Indikatorlys 95 og 97 indikerer hvorvidt den tilveiebragte skjøt er god eller dårlig, og det er også anordnet et horn og en sirene 93 for avgivelse av lydsignal for hvorvidt skjøten er god eller dårlig.

Det er kjent at dersom man har et bestemt antall gjenger i inngrep og det er utøvet et bestemt dreiemoment og dersom man har sørget for skikkelig rengjøring og påføring av gjengefett, så vil man ha en lekksikker gjengeforbindelse. Figur 2 viser kurver for forholdet mellom dreiemoment og omdreininger for en bestemt rørtype, i dette tilfellet en rørtype som går under betegnelsen 4-Jj inch API-NU, 12,6 pund, grade J-55 casing. Dersom målt dreiemoment og omdreininger faller innenfor firkanten 100 ved avslutningen av sammenskruingen regner man med at forbindelsen er god. Firkanten 100 begrenses av en minimum-verdi for dreiemomentet 102, en maksimumverdi for dreiemomentet 104 og et maksimalt antall omdreininger 108. Dersom dreiemomentet og omdreiningstallet faller utenfor firkanten 100 ved avslutningen av sammenskruingen, ragner man med at gjengeforbindelsen er en dårlig forbindelse.

Når man skrur et element sammen med et annet element, så dreier man det ene element, i dette tilfellet rørseksjon 14, i forhold til det andre element, i dette tilfellet koplingen 16. Når de samvirkende gjenger kommer til inngrep kreves det er høyere dreiemoment for å dreie røret 14. Når det anvendte dreiemoment når en bestemt verdi, snakker man om at man har nådd et referansedreiemoment 110. Dette referansedreiemoment utgjør utgangs-punktet for begynnelsen av målingen av antall omdreininger for røret. Når en gjengeforbindelse tilveiebringes har man visse forhold mellom anvendte dreiemoment og antall gjenger som er i inngrep. Dersom man har riktig anvendelse av gjengesmøringen, så vii man kunne forutsi forholdet mellom anvendt dreiemoment og antall gjengeomdreininger som er i inngrep (under forutset-ning av at gjengene ikke er skadet), ifra referansedreiemomentpunktet 112 og til et tetningspunkt som ved tilfredsstillende avslutning av gjengeskjøten skal ligge i området 100. Tidligere har man ikke tatt hensyn til dette forhold før man nådde slutten av sammenskruingen, og først da bestemte man om gjengeforbindelsen var en god eller dårlig forbindelse. Eksempelvis kan nevnes at man anså det som en dårlig forbindelse dersom dreiemomentet var for høyt og antall gjenger i inngrep var for lavt, eller dersom man hadde et for stort antall omdreininger. Dersom sammenskruingen skrider frem langs linjen 114 med det antydede dreiemoment/omdreiningsforhold, så står man overfor en ideell sammenskruing og en god gjengeforbindelse.

Det er imidlertid ønskelig at man skal kunne oppdage eventuelle feil så tidlig som mulig slik at man ikke utsetter koplingen 16 eller rørene 14 eller 18 for ekstra skader. Dersom f.eks. koplingen 16 har en ødelagt gjenge, så vil en fortsatt utøvelse av dreiemomentet kunne skade den samvirkende gjenge. En annen ulempe i forbindelse med fortsatt anvendelse av dreiemomentet er at store skader på gjengene gjør det meget vanskelig og også tidkrevende å bryte forbindelsen igjen, dvs. skru delene fra hverandre.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en innretning hvor antall omdreininger sammenlignes med anvendt målt dreiemoment så snart referansetallmomentet 110 mås. Under den fortsatte sammenskruing må måleresultatene ligge innenfor visse bestemte parametre. Hvis ikke avbryter man sammenskruingen. Med andre ord, oppfinnelsen går ut på at man forutsier oppstå-elsen av en dårlig forbindelse før man har avsluttet sammenskruingen .

Parameter-styredelen av oppfinnelsen vedrører de maksimale

og minimale stigninger som etableres. Under sammenskruingen er det et krav at den virkelige stigning for dreiemoment/omdreininger hele tiden må ligge innenfor grensene. Hvis ikke forutsies at man enten vil møte .på et mekanisk problem eller et lekkasjeproblem.

I figur 2 er den maksimalt tillate stigning 116 betegnet med "M.max", og den gjenspeiler ligning nr.l. Den minste stigningen 118 er betegnet med "M.min.", og gjenspeiler ligning nr.2.

Hvor:

Min.innst.dreiem.= verdi fremkommet ved visse spen- ningsberegninger og utprøvet ved felt-prøver, for hver rørgrad, -type og dimensjon.

Max.innst.dreiem.= 120-200% Min.innst.dreiem. Innst.referansedreiem.= 10% Min.innst.dreiem.(hånd-strammet).

Min.innst.omdr. = verdi fremkommet ved visse spennings-beregninger og prøvet i feltforsøk, for hver rørgrad, -type og -dimensjon.

Max.innst.omdr. = 120-200% av min.innst.omdr.

Lav innst.omdr. = 25% av min.innst.omdr.

For andre innstillingspunkter kan man naturligvis benytte varierende prosenter av minste dreiemoment såvel som varierende prosenter av minste antall omdreininger.

De tre dreiemomentinnstillinger (referansedreiemoment 120, minste dreiemoment 102 og maksimalt dreiemoment 104), og de tre omdreiningsinnstillinger (lav 122, minimum 106 og maksimum 108) stiller operatøren inn på digitalhjulbryterne 80,78,76,70,72 og 74 i styrepanelet 68 (figur 1). De "innstilte" verdier gis operatøren i form av en instruksjonsbok for hver rørtype, -grad og -dimensjon.

Når prosessoren 60 er satt igang, innføres de innstilte punkter i de elektriske kretser og verdiene "M.min." og "M.max." plas-seres i lageret.

Når skjøtingen begynner og gjengene får inngrep, vil dreiemo-mentbehovet øke helt til strekkmåleren 30 avføler en "håndstram"

tilstand (referansedreiemoment 110).

Når referansedreiemomentpunktet 112 er nådd, føres telle-pulser, som normalt representerer 0,1 eller 0,01% av en omdreining pr. puls, inn i prosessoren 60, eller andre faktorer av en omdreining kan benyttes avhengig av telleanordningen. Når man har nådd en mengde pulser som representerer "lav" 106, er samtlige parameterkretser strømførende og to ligninger beregnes.

Høy aksept (HA) = N(M.max.) + referansedreiem.

Lav aksept (LA) = N(M.min.) + referansedreiem.

Virkelig verdi (AV) = dreiemoment

Hvor:

N = antall omdreininger i 0,1 eller 0,01 -trinn

(eller i andre anvendte trinn)

Dreiemoment - målt dreiemoment i Kpm.

Dersom AV er mindre enn HA, og større enn LA, så forutsies at skjøten blir en god skjøt. Dersom AV er større enn HA eller mindre enn LA, så er skjøten eller forbindelsen forutsetnings-vis bedømt til å bli en dårlig sådan.

Visse defekter kan foreligge før man har nådd lavomdreiningspunktet. Defekte gjenger kan bevirke et for høyt dreiemoment før lavomdreiningspunktet nås. Dersom i dette tilfellet det minimale dreiemoment 102 nåes før lavomdreiningspunktet 122, så kan man forutsi at forbindelsen blir en dårlig forbindelse.

For å oppklare oppfinnelsen bedre skal gis et eksempel for en bestemt rørtype og -grad. Innstillingen for dreiemomentet og omdreiningsantall er for tilveiebringelsen av en lekkasjesikker forbindelse.

Rør - 4 h inch API- NU, 12, 6 LBS, Grade J - 55 Casing Dataarket viser:

Disse innstillingsverdier føres inn i styrepanelet 68 ved

hjelp av hjulbryterne 70,72,74,76,78 og 80.

Prosessoren 60 tilføres strøm, tilveiebringelsen av gjengeforbindelsen begynner og gjengene går i inngrep. Man kan så anta at referansedreiemomentet 110 er nådd og at pulstellingen starter, Når omdreiningstellingen når lavinnstillingen 122, (i dette tilfellet 0,4 omdreininger) vil dreiemomentet være 74 Kpm. Denne dreiemomentverdi sammenlignes så elektronisk med HA:

Fordi dreiemomentet (AV) = 74 er M.max. ikke overskredet.

Sammenligning mellom AV og LA:

Fordi AV = 74 er M.min. ikke overskredet.

Sammenskruingen skrider frem innenfor maksimums - og minimums-grensene og forutsettes derfor å resultere i en tilfredsstillende gjengeforbindelse.

Dersom dreiemomentverdien ved 0,4 omdreininger var 154 Kpm, så ville M.max. 116 være overskredet. Dersom dreiemomentverdien ved 0,4 omdreininger var 31 Kpm, så ville M.min. 118 være overskredet og i begge tilfeller vil alarmen som signaliserer en dårlig skjøt bli aktivert.

Av figur 2 ser man at så lenge dreiemomentverdien ligger innenfor Max./Min.-verdien 116 og 118, vil sluttresultatet være en tilfredsstillende forbindelse. Man har ved de tidligere kjente systemer funnet at under en sammenskruing av en rørseksjon og en kopling, vil en svaiing av den roterende rørseksjon gi falske indikasjoner for dreiemoementet under den begynnende sammenskruing og referansedreiemomentet nås da før den virkelige sammenskruingen er påbegynt. Man har også merket seg at referansedreiemomentet , som altså feilaktig er passert, synker i samsvar med svaiingen. Når man således måler antall omdreininger etter overskridelse av referansedreiemomentet, vil man få en feil med hensyn til tellingen av omdreiningene og man vil ikke gå en tilfredsstillende gjengeforbindelse. Et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse er at det er sørget for en automa-tikk som fjerner falske omdreiningstellinger. Mikroprosessoren 60 overvåler omdreiningssignalene og dersom det målte dreiemoment overskrider referansedreiemomentet, så aksepteres telle-pulsene. Dersom det målte dreiemoment synker under referansedreiemomentet 110 av en eller annen grunn, før man har nådd det minste dreiemoment 102, så strykes automatisk det akkumulerte telleresultat i lageret. Hvis det målte dreiemoment igjen overskrider referansedreiemomentet 110, vil datamaskinen motta nye tellinger.

Figur 3A, 3B og 3C viser styreprogrammet som er lagret i mikroprosessoren 60. Fordelaktig er mikroprosessoren en RCA mikro - prosessormodell 1802. I trinnet Pl stilles hovedprogramstyring-en inn til register 1. I trinnet P2 gjeninnstilles hele systemet og i trinnet P3 nullstilles direktelageret og arbeids-registeret innstilles. I trinnet P4 mottas de ved hjelp av bryterne 70,72,74,76,78 og 80 inngitte data som innbefatter referansedreiemomentet, minimumsdreiemomentet, maksimumsdreie-momentet, lavomdreininger, minimumsomdreininger og maksimumsom-dreininger. I trinnet P5 omdannes dataene, som er binærkodet desimalform, til binærform og i trinnet P6 lagres de i direktelageret 64 for fremtidige tester.

I trinnet P7 sjekkes alle mottatte data for å undersøke om man har en defekt, og i så tilfelle går man videre til trinnet P8

og P9 og tilbake med indikasjon for en dårlig skjøt. Dersom de i trinnet P7 mottatte data er numeriske, går man videre til P10 ved nullstilling og slukking av de viste tall, i anvisningsanordningene 88,90,92 og 94.1 Pil gjøres den automatiske testing klar for programmering. Panelbryterne 82,84 og 86 er blitt betjent manuelt for å indikere hvorvidt man skal benytte den automatiske omdreiningskorreksjon (ATC), hvorvidt gjengeforbindelsen skal avsluttes automatisk ved indikering av en feilforut-sigelse eller at man bare skal gi en alarm (auto-manuell),

eller for å indikere hvorvidt en enkelt gjengeforbindelse skal tilveiebringes, for eksempel gjengeforbindelsen mellom rørsek-sjon 14 og kopling 16, eller en dobbelt gjengeforbindelse skal tilveiebringes, eksempelvis mellom henholdsvis rørseksjon 14

og koblingen 16 og mellom koblingen 16 og den nedre rørseksjon 18.

Informasjonen fra bryterne 82,84 og 86 lagres i direktelageret

64 som bestemmer operasjonstypen. Trinnet P3 stiller inn anvisningsanordningene og dersom både "godt" og "dårlig" indikator er av, vises de siste dreiemoment- og omdreiningsverdier i 98, 90,82 og 94.

I trinnet P14, dersom det målte dreiemoment er over eller

større enn referansedreiemomentet, klareres de innstilte omdreininger for topp- og bunnteller i trinnet P15 eller i indi-katoren for klare omdreininger vises.

Er det målte dreiemoment under referansedreiemomentet og er tilbakestillingsbryteren 65 av, så resirkuleres programmet.

Er det målte dreiemoment under referansedreiemomentet og tilbakestillingsbryteren 66 er på, så starter programmet igjen ved Pl. Er det målte dreiemoment under referansedreiemomentet og er omdreiningskorreksjonsbryteren 82 frigitt, så vil eventuelle akkumulerte målte omdreininger nullstilles. Er det målte dreiemoment større enn referansedreiemomentet, vil omdreiningsakkumu-leringen i P15 aktueres og P16 aktueres for start av opptageren 96.

I P17, P18, P19, P20 og P21 omdannes de binære dreiemoment-målinger, de binære topptellinger og de binære bunntellinger til binærkodede desimalbilledverdier som vises frem i skjermene 88,90,92 og 94. I P22 sammenlignes det målte dreiemoment med maksimalt innstilt dreiemoment for å bestemme om det målte dreiemoment er større enn det maksimale dreiemoment. Er så tilfelle, vil P23 indikere dette på anvisningsanordningen 94

og i P24 vil topp- og bunntellerne og opptageren koples ut.

I P25, P26, P27 og P28 foretas en automatisk korreksjon av omdreiningstellingen når det målte dreiemoment er mindre enn referansedreiemomentet, idet både topp- og bunntellingen nullstilles. I P29, P30 og P31 resykleres programmet til P2 dersom det målte dreiemoment er mindre enn referansedreiemomentet. Er imidlertid det målte dreiemoment større enn referansedreiemomentet, så går programmet videre til P33 som styres av auto-manuell-bryteren 84. Når den manuelle bryter betjenes, vil den etterfølgende test bare gi en visuell- og lydindikasjon til operatøren som så manuelt styrer fortsettelsen eller stoppingen av gjengeforbindelsen.. Velger man autoposisjonen, så vil den etterfølgende test fortsette den automatiske tilveiebringelse av gjengeforbindelsen eller stoppe gjengeforbindelsen automatisk, avhengig av testresultatene.

I P34 sammenlignes de målte topp- og bunntellinger med innstilt lavomdreining for å bestemme når lavomdreiningsparameteren er nådd. I trinnene P35 til P44 testes de målte dreiemomenter og de målte omdreiningsantall for å sikre at man ligger innenfor styreparametrene. "Dårlig" indikeres i direktelageret 64, lampen 97 og sirenen 93 slås på, og forbiløpsventilen 24 betjenes for å stoppe den fortsatte tilveiebringelse av gjengeforbindelsen når følgende indikasjoner foreligger:

Dersom det målte dreiemoment er mindre enn

dersom målt dreiemoment er større enn

minste dreiemoment og enten toppomdreiningene er mindre enn lavtoppomdreiningene eller bunnomdreiningene er mindre enn lavbunnomdreiningene,

dersom enten de bunnmålte omdreininger er større enn max.bunnomdreininger eller målte toppomdreininger er større enn max. toppomdreininger, og

dersom målt dreiemoment er større enn

max.dreiemoment.

Er derimot målt dreiemoment mindre enn min.dreiemoment og

de toppmålte omdreininger er mindre enn min.toppomdreininger og de bunnmålte omdreininger er mindre enn min.bunnomdreininger så har man en indikasjon på at gjengeforbindelsen skrider frem på en tilfredsstillende måte. En "god" indikator stilles inn og programmet resirkuleres til P14.

Antar man at tilveiebringelsen av gjengeforbindelsen går frem på en tilfredsstillende måte og at man ikke får noen indikasjon på noen feil, så vil man få en indikasjon på en "god"-testtil-stand. Det grønne lys 95 og hornet 91 vil markere og forbiløps-ventilen 24 vil påvirkes for å stoppe tilveiebringelsen av gjengeforbindelsen når det målte dreiemoment er større enn det minimale dreiemoment og både de målte bunnomdreininger såvel som de målte toppomdreininger er større enn henholdsvis minimums bunnomdreiningene og minimums toppomdreiningene. En skrive-ordre gis til opptageren 96 for opptegning og ivaretagelse av samtlige data som er innstilt med bryterne 70,72,72,76,78 og 80 anvisningsanordningene 88,90,92 og 94.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved sammenskruing av to i endene med gjen-er forsynte elementer (14, 16), hvor elementene først bringes til innbyrdes inngrep og deretter skrus sammen helt til det blir nødvendig med et forutbestemt referansedreiemoment for videre sammenskruing, hvoretter sammenskruingen fortsetter og deretter avbrytes igjen når forholdet mellom antall omdreininger og dreiemomentet over- eller underskrider en forutbestemt verdi, idet dreiemomentet måles fra begynnelsen av sammenskruingen og antall omdreininger måles fra oppnåelsen av det forutbestemte referansedreiemoment, karakterisert ved at sammenskruingen brytes etter oppnåelsen av det forutbestemte referansedreiemoment når det nødvendige dreiemoment er større enn eller er mindre enn hvor N er antall omdreininger av det ene element i forhold til det andre element.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fastslåtte antall omdreininger strykes når det målte dreiemoment er lavere enn referansedreiemomentet, og tellingen av omdreiningene starter igjen når det målte dreiemoment i det minste blir likt referansedreiemomentet.

3. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1 og 2, med en anordning (12) for dreiing av et med gjenger forsynt element (14) i forhold til et annet med gjenger forsynt element (16), anordninger (30, 32) for måling av det ved sammenskruingen anvendte dreiemoment og antall omdreininger etter oppnåelsen av et forutbestemt referansedreiemoment, en regnemaskin (60) for bearbeidelse av måleverdiene for dreiemoment og omdreiningstall, og med til regnemaskinen (60) til-sluttede anordninger (70, 74, 76, 78, 80) for innføring av i det minste av verdiene til et lavere og et maksimalt omdreiningsantall såvel som verdiene til referansedreiemomentet, et minimum-dreiemoment og et maksimalt dreiemoment og for anvisning av en dårlig sammenskruing av de to elementer, karakterisert ved at regnemaskinen (60) i tillegg er tilknyttet en anordning (72) for innføring av et minimum-omdreiningstall, og ved at anordningen (91, 93, 95, 97) for anvisning av en dårlig sammenskruing er innrettet til for-varslingav den dårlige sammenskruing når det for sammenskruingen nødvendige dreiemoment er større enn eller er mindre enn hvor N er antall omdreininger av det ene element i forhold til det andre element.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved anordninger (82) for stryking av anvisningen av de talte omdreininger når det målte dreiemoment er lavere enn referansedreiemomentet, og ved anordninger (66) for starting av tellingene igjen når det målte dreiemoment i det minste er likt referansedreiemomentet.