NO150982B

NO150982B - Systemisk insekticidpreparat med kontrollert diffusjon i form av en fast, homogen, stiv eller myk masse inneholdende oksimkarbamat

Info

Publication number: NO150982B
Application number: NO802199A
Authority: NO
Inventors: Claude Hennart; Felix Rousselot
Original assignee: Airwick Ag
Priority date: 1979-07-23
Filing date: 1980-07-22
Publication date: 1984-10-15
Also published as: ES8105922A1; DE3027167A1; BR8004563A; LU81543A1; DK315380A; NO802199L; ES493580A0; GB2053685A; FR2461456B1; CH647386A5; FR2461456A1; BE884411A; NL8003995A; PT71589A; IT1145281B; AT366548B; GB2053685B; SE8005306L; NO150982C; IT8049300A0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører systemiske insekticider som gjør det mulig å få en kontrollert diffusjon av det aktive middel i vann eller i jord, samt fremgangsmåte for fremstilling av slike insekticider.

Insekticid preparatene i følge oppfinnelsen inneholder et polymerisk bæremateriale og et systemisk insekticid fra familien oksim karbamater.

Det er kjent å inneslutte aktive midler i en polymermatrise for å få en langsom diffusjon til vann eller jord; man fremstiller, på denne måten algi<c>ider (ANON, Chem. Eng. News, 1972, 50, no. 23, 68; CARDARELLI & BILLE, Rep. 1, Proj . 12}., Creative Biol. Lab., Babert-on, 1976), fungisider (US. patent 3 269 900 og 3 278 371), nématie ider(CARDARELLI & FELDMESSER, Proe. Control Rel. Pest. Symp. Dayton, 1975, 386)", herbi ider (US. patent nr. 3 269 900 og 3 3U3 941, Br. patent 1 502 441, Can. patent 846 785, Fr. patent 2 016 8l8, YOUNG

& NELSON, Sp. Study 31-004.69/70, Dept. Army, Env. Hyg. Ag., 1969; BARNES & WHITLAW,Proj. 31-004.69/70, Dept. Army, Env. Hyg. Ag., 1970; HARRIS & COLL., Weed Sei., 1973, 21, 318; SINCLAIR, Env. Sei. Technol., 1973, 7, 995; CARDARELLI, Control Rel. Pest. Formul., CRC Press., 1976), molluskisider (CARDARELLI, Control Rel. Pest. Formul-., CRC Press, 1976) og antibakterielle midler (US. patent nr. 4 007 258, Fr. patent 2 016 818).

Når det dreier seg om insekticider, er denne fremgangsmåten mindre benyttet. Man kjenner preparater som omfatter en polymer og diklorider (MILES & COLL., J.Agr. Food Chem. 1962, K), 240) men disse er bestemt for frigjøring av insekti-cidmiddelet som er flyktig til atmosfæren.

De benyttes ikke i vann og i jord siden den aktive bestanddel lett og raskt hydrolyseres. Man har likeledes beskrevet slike preparater med utgangspunkt i andre organofosfor-forbindelser så som azuiphos, bromophos, klorpyrifos, demeton, diazinon, dimefox, dimetoat, fenitrothion, fenthion, malathion, imevinphos, monocrotophos, naled, parathion, temephos og tri-klorofon eller med utgangspunkt i organiske klorforbindelser som aldrine, dieldrine, endrine, heptaklor, isodrine, lindane og metoksyklorid (US. patent 3 269 900 og 3 590 119; Can. patent 846 785; Fr. patent 2 016 8l8; CLEMENTS & ROGERS, Proe. 35th Ann. Conf. Calif. Mosq. Control. Ass., I967, p. 109; WHITLAW & EVANS, J. Econ. Entom., 1968, 61, 889; SCHULTZ & COLL., Mosq. News, 1969, 29, 38; MILES & WOEHST, Pest. Formul. Res. Adv. Chem. Series, 1969, 86, 183; Mc DONALD & DICKENS, Mosq. News, 1970, _3_0, 563; NELSON & COLL., J. Econ. Entom., 1970, 63, 1870 og 1973, 33, 403; MILLER & COLL., Mosq. News, 1973, 3_3, 148; ROBERTS & COLL., Mosq. News, 1973, 33 155 og 165).

Man har likeledes benyttet aryl eller hetroaryl-karbamater .så som dioksokarbe, isolan, dimetilan, karbofuran og forskjellige substituerte fenyl-karbamater (US. patent 3 269 900; Br. patent 1 502 441; Can. patent 846 785; Fr-patent 2 016 818 og 2 279 336).

Ingen av disse preparater har den samme interesse som oksin-karbamater overfor planter; de kan ikke benyttes i preparatet i følge oppfinnelsen siden deres frigjøring i vann eller i jord er for liten, som er vist i et av eksperi-mentene. Oksime-karbamatene diffunderer derimot meget enkelt ' fra preparatene i følge oppfinnelsen; osv. virker de fra plantenes røtter og trenger inn i alle de vitale deler og be-skytter på denne måten mot insektangrep.

Man kjenner preparater som benytter aldicarb og et polymerisk støttemateriale (Fr. patent 2 279 236; STOCKES & COLL., J. Agr. Food Chem,, 1973, 21, 103), men dette stoffet or meget giftig (DL 50 = 0,9 mg/kg) noe som gjør slike preparater meget farlige og som derfor reduserer deres interesse. Man kjenner likeledes preparater av aldicarb som omfatter et f.tøttomateriale av papir og en omslutning av polyetylenglycol (CIBA - GEIGY, Bi-, patent 1 4 77 261) men ved siden av stor giftighet, er industriell anvendelse vanskelig, bruken er vanskelig i påføringsmaskinene, og anvendelsen på stedet som skal behandles er mindre lett, spesielt i nærvær av vind.

Man hai' likeledes benyttet granulat som består av et polymermateriale og et oksime-karbamat så som metomyl (Fr. patent 2 016 8lS) men i denne type hetrogent granulat, virker polymermateriale ved absorbsjon og mengden aktivt stoff som kan tas opp avhenger av den spesifike overflate av den nevnte polymer som derfor bør være porøs, dette fører til kon-sentrasjonsbegrensninger og vanskeligheter med regulering av utløsningen.

Det er nå funnet at det er mulig å fremstille homogene preparater med et polyvinyl bæremateriale som inneholder et oksim-karbamat som er meget mindre giftig enn aldicarb og hvor preparatene gjør det mulig å få en diffusjon av nevnte karbamat til vann eller luft med kontrollert hastighet. Oppfinnelsen vedrører således systemisk insekticidpreparat i form av en fast, homogen, stiv eller myk masse som omfatter:

A - et, insekticid,

B - et polyvinylklorid som har en molekylvekt på mer enn 10.000, C - et reguleringsmiddel valgt blant hydrofobe fortynningsmidler, D - eventuelt et ekstra reguleringsmiddel valgt fra hydrofile

fortynningsmidler og pulvermaterialer,

idet preparatet er karakterisert ved at det insekticidet A er et oksim-karbamat med formelen

hvor R1 er R'X- eller R'-C-C(R")-(R'")- hvor X er et svovelatom eller en sulfonyl rest, R' er en etyl eller metylrest,

R" er et hydrogenatom eller en etyl eller metylrest og_R"'

er et hydrogenatom eller en etyl eller metylrest, R£ er restene etyl, isopropyl, metyl og tert.-butyl.

De systemiske insekticider som er definert ovenfor er beskrevet spesielt i patentene til CIBA-GEIGY (Fr. 2 150 185, US 3 832 400), Consortium fur Elektrochemische Industrie (US 3 8l6 532), Diamond Shamrock. Corp. (US 3 875 232), Dupont de Nemours & Co (US 3 576 834, 3 639 633, 3 647 86l) og Kumiai Chemical Industry Co. (JP 72 17 993).

Blant disse kan man f.eks. nevne de. mest kjente:

(N-metylkarbamoyloksyimino)-2-metylthio-2-etane (METHOMYL)

(N-metylkarbamoyloksyimino)-2-metylthio-3-butan (BUTOCARBOXIME)

(N-metylkarbamoyloksyimino)-2-metylsulfonyl-3-butan (BUTOXY-

CARBOXIME)

(N-metylkarbamoyloksymino)-2-dimetyl-3,3-metylthio-l-butan

(THIOPANOX).

Insekticid materiale som er foretrukket i preparatene ifølge oppfinnelsen er BUTOCARBOXIME definert ovenfor. Insekticidet A utgjør mellom 5 og 50 vektdeler pr. 100 deler preparat, fortrinnsvis mellom 10 og 40 vektdeler.

Polyvinylklorid B utgjør mellom 20 og 70 vektdeler pr. 100 deler preparat, men utgjør fortrinnsvis mellom 30 og 50 deler.

Tilsatsen av et reguleringsmiddel er valgt

blant hydrofobe fortynningsmidler og gjør det mulig å variere

som en funksjon av deres art og mengde, frigjøringshastigheten for insekticid materialet, og dette reguleringsmidlet bør være kjemisk inert overfor insekticider. De hydrofobe fortynningsmidler velges blant forbindelser uten hydrofil funksjon og som er kjent i plastindustrien for å ha mykgjørende egen-skaper. Disse forbindelser er f.eks. polymerer med liten molekylvekt, klorerte parafiner og tunge estere.

Disse reguleringsmidler C utgjør mellom 15 og

70 vektdeler pr. 100 deler preparat, fortrinnsvis mellom 20

og 55 vektdeler.

Som eksempler på polymerer med liten molekylvekt kan man nevne de som skriver seg fra homopolymerisering eller kopolymerisering av følgende monomerer: (1) homopolymerisering: vinyl acetat, isobutylen og etylen klorid, (2) kopolymerisering: akrylonitril/butadiene, dietyl fumarat/ butadiene, etyl akrylat/butadiene, vinyl acetat/etylen, vinyl acetat/etyl akrylat, vinyl acetat/dimetyl maleat, vinyl acetat/ allyl acetat, vinyl klorid/styrene, vinyl klorid/allyl klorid og vinyl klorid/vinyl acetat.

Man kan også nevne polyestere, fortrinnsvis nøytralisert ved estrifisering med en alkanol så som de som frembringes ved følgende kondensasjoner: glyserol/sebaisin-syre, glyserol/azelainsyre, glyserol/phtalsyre, propylen-glykol/adipinsyre og propylen-glykol/sebaisinsyre.

Som eksempel på tunge estere kan man nevne føl-gende : (1) monoestere dannet mellom alkanoler og alkanonsyrer eller alkenonsyrer som f.eks. laurat, myrisate, palmitate, stearat,

etyl undecandoate og etyl oleat, isopropyl, butyl og isobutyl.

(2) Diestere dannet mellom alkanoler og dikarboksylerte hydrokarboner som f.eks. dialkyl adipater så som dioktyl adipat, dinonyl adipat, dialkyl sebacater så som dibutyl sebacat, di-pentyl sebacat og dioktyl sebacat, dialkyl acelater så som dioktyl acelat, dialkylphtalater så som dibutyl phtalat, di-oktylphtalat, didecyl phtalat, bis(undecyle)phtalat, bis(dodecyl)phtalat, bis(tridecyle)phtalat, bis(tetradecyle)phtalat og dicetyle phtalate. (3) Diestere dannet mellom alkylsubstituerte eller ikke substituerte fenoler og dikarboksylerte hydrokarboner så som f.eks.' diaryl phtalater så som dipenyl phtalat og dicresyle phtalater. (4) Diestere dannet mellom alkylsubstituerte eller ikke substituerte sykloalkanoler og dekarboksylerte hydrokarboner så som f.eks. disyklohexyl phtalat og bis(metylsyklohexyl) phtalater . (5) Diestere dannet mellom fenylalkanoler og dikarboksylerte hydrokarboner så som f.eks. dibenzyl sebacate. (6) Diestere dannet mellom alkandioler og monokarboksylerte hydrokarboner så som f.eks. trimetyl 2,2,4 pentandiol-1,3 di-isobutyrate. (7) Triestere dannet mellom alkylsubstituerte eller ikke substituerte fenoler og fosforsyre så som f.eks. trifenylfosfat,

tris (terbutyl-4-fenyl) fosfat og tricresylefosfater.

(8) Triestere dannet mellom alkanoler og fosforsyre så som

f.eks. trioktylfosfat.

De hydrofile fortynningsmidler som virker som

ekstra reguleringsmidler kan utgjøre mellom 0 og 50 vektdeler pr. 100 preparat. De velges blant forbindelser som er bland-

bare, oppløselige eller dispergerbare i vann og fysisk forene-

lige med insekticid-materialet A, polyvinylklorid og det hydrofobe fortynningsmiddel.

Som eksempler på hydrofobe fortynningsmidler

kan man nevne følgende:

(1) Polymere og kopolymere av vinyl alkohol som polyvinylalkohol og kopolymere polyvinyl alkohol/polyvinyl acetat.

(2) Polyvinyl pyrolidoner.

(3) Alkandioler så som dimetyl-2,2 propandiol-1,3, propylen-glycol, butylen-glucol, dietyl-2,2 propandiol-1,3• (4) Polyalkandioler så som polyetylen-glycoler, polypropylen-glykoler og polybutylen-glykoler. (5) Alkantrioler så som glycerol, og deres mono-estere dannet med alkanonsyrer eller alkenonsyrer. (6) Estere dannet mellom alifatiske hydroksy syrer og lette alkanoler så som trimetyl, trietyl, tripropyl og tributyl citrater. (7) Kondensasjonsprodukter mellom propylen eller etylenoksyd med alkylfenoler så som butyl, hexyl, heptyl, octyl, nonyl og dodecyl-fenoler, med fettalkoholer så som decanol, dodecanol, tetradekanol, hexadekanol, octadekanol og oktadecenol og med vegetabilske oljer så som palmeolje, jordnøttolje, kokosolje, rapsolje og erapesolje, soyaolje og lakserolje.

Pulvermaterialene velges blandt de som er inerte overfor vann, eller tvertimot, blandt de som er oppløselige'eller dispergerbare i vann, alt etter som man ønsker å forsinke eller akselerere diffusjonshastigheten på det aktive materialet.

Som eksempler på pulver-tilsatser kan man nevne sot, mineralpulvere så som skifer, leire, marmor, kaolin, talkum, silisiumoksyd eller atapulgit, organsike salter så som acetater, propionater, citrater, adipater, maleater, sebacater, palmitater og stearater av magnesium, sink, kalsium og natrium, mineralsalter så som silikater og karbonater av kalsium og magnesium og klorider av natrium og kalium, sulfater av natrium og kalsium, kaliumnitrat og kalium- eller ammonium fosfat, man kan også nevne natrium eller kalsiumsalter av alkyl aryl sulfonsyrer, cellulose og dens derivater så som metylcellu-lose, hydroksymetylcellulose, hydroksyetylcellulose, karboksy-metylcellulose, glycider så som mel, stivelse, dextrin og suk-ker, aminosyrer så som glutaminsyre, casein og hydrolysater av proteiner og forskjellige organiske eller mineralske pig-menter som i og for seg er kjent.

Preparatene i følge oppfinnelsen foreligger som homogene, faste, stive eller myke stoffmasser hvor formen ikke er kritisk. De kan f.eks. foreligge som plater, bånd, rør, pinner eller granulat.

Strukturen i massen som utgjør preparatet er heller ikke kritisk, strukturen kan f.eks. være kompakt, fib-røs, med hulrom eller svampaktig.

Når de plaseres i kontakt med jord eller vann, vil preparatet i følge oppfinnelsen frigjøre 50% av insekticid-materialet P^- Jevn måte i løpet av en periode som varierer mellom 2 og 200 dager. Utbyttet av preparatet i følge oppfinnelsen i forhold til den totale mengde insekticid-materiale som tilføres preparatet, er utmerket siden stort sett alt insektidmaterialet frigjøres etter kortere eller lengre tid.

Preparatet i følge oppfinnelsen kan fremstilles etter flere fremgangsmåter.

Etter en første fremgangsmåte, kommer frem ved værelsestemperatur med en mekanisk blanding av bestanddelene under anvendelse av polyvinylklorid i pulverform. Alt etter mengden av bestanddelene, får man et tørt pulver eller en flytende pasta som benevnes "plastisol".

Det tørre pulver omdannes til en fast homogen masse ved støpning eller ekstrudering som når det dreier seg om vanlig plastisk materiale i pulverform. Når det dreier seg om en flytende pasta, oppvarmes denne inntil gel-dannelse og, ved avkjøling, får man en fast, homogen masse; diffusjonshastigheten for det aktive materialet varier ikke særlig som en funksjon av temperaturern og/eller oppvarmingstiden.

Etter annen fremgangsmåte oppløses bestanddelene A, B og C i preparatet i et flyktig oppløsningsmiddel, pulvermaterialene, når de er tilstede, kan holdes i suspensjon ved omrøring. Etter fordampning av det flyktige oppløsningsmiddel, noe som kan foregå under større eller mindre oppvarming, og under mer eller mindre redusert trykk, foreligger blandingen som en masse, og dette fører til en homogen masse som bare inneholder en liten del oppløsningsmiddel.

Etter en tredje fremgangsmåte dispergeres polyvinylklorid i en blanding av bestanddelene A og C som på forhånd er varmet opp. Ved avkjøling får man en homogen, fast

masse.

Etter en fjerde fremgangsmåte tilføres bestanddelene A og C i vinylkloriden eller i en halv-polymer væske av denne forbindelse. Man utfører en polymerisering etter kjente fremgangsmåter etter tilsats av en katalysator.

Etter en femte fremgangsmåte plaseres en fast masse av polyvinylklorid som eventuelt foreligger i ønsket form for sluttpreparatet, i en flytende blanding av bestanddelene A + C. Hele eller en del av bestanddelen C kan opp-rinnelig befinne seg i polyvinylklorid. Hvis preparatet skal inneholde et pulvermateriale er dette på forhånd til-ført polyvinylkloridet. Det aktive materialet A og tilsats stoffet C når det sistnevnte er blandet med det aktive materialet, trenger inn i polyvinyl kloridmassen; denne inn-trengning krever tid som er omvendt proposjonal med temperat-uren hvor operasjonen finner sted.

Etter en variant av denne fremgangsmåten til-føres polyvinylkloridmassen og bestanddelene A + C i et kar som tjener som emballasje og som er ugjennomtrengbar overfor blandingen, hvor det indre volum er slik at den flytende blanding er i kontakt med maksimal overflate av polyvinylklorid-massen. Inntrengningen finner sted under lagring og emballa-sjen inneholder et preparat i følge oppfinnelsen i det øyeblikk denne åpnes for anvendelse.

Preparatene illustreres i de forsøk som

følger.

Forsøk 1

Man benytter en polyvinylklorid masse som er mykgjordt med dibutylphtalat og hvor inneholdet av mykgjør-ingsmiddelet er ca. 36 vekt-Io. Denne massen formes ved ekstrudering til et rør hvor de ytre og indre konturer og tverr-snittet er linseformet, benyttet bredde er 28 mm og den største tykkelse, er 3S2 mm for en lengde på 45 mm, tykkelsen på de indre veggene er 20 mm, og vekten på en slik masse er 7,65 g. Slike masser innelukkes enkeltvis i en tett pose som tømmes for luft før lukkingen og som inneholder en av de følgende væsker (mengder i gram):

Etter lagring en måned ved en temperatur på 4 0°C, åpnes sekkene, og man får i hvert enkelt tilfelle en masse hvor den homogene sammensetning er følgende (vekt-$):

Forsøk 2

Man benytter polyvinylklorid i fin pulverform for plastisol som man blander med teknisk butokarboxime med en renhet på Qj>% og dioctyl phtalat i følgende andeler:

Den flytende pastaen man får helles over i Petri-skåler til en tykkelse på 2 mm, og disse plaseres i ovner med regulerbar temperatur med oppholdstider som varierer mellom i 5 og 30 minutter ved temperaturer som varierer mellom 115 og 135°C." I alle disse tilfeller får man en homogen plastmasse og innholdet av aktivt stoff, bestemmes ved analyse som er gjengitt som %-andel rent, aktivt materiale.

De samme analyser gjør det mulig å fastslå at bare de flyktige urenheter i det tekniske materialet tapes under oppvarming.

Forsøk 3

Man fremstiller tre serier 3A, 3B og 3C av preparatet i følge oppfinnelsen under anvendelse av fremgangsmåten som er beskrevet i forsøk 2, og man opererer ved 125°C i 15 minutter.

Preparatene fremstilt på denne måten har form av plater med en diameter på 32 mm og en tykkelse på 12 mm og de har følgende sammensetning (verdiene som vekt-%):

Platene som er fremstillet på denne måten føres over i en beholder fylt med vann, og periodesvis måles mengden av aktivt materiale som er gått over i vannet.

Den etterfølgende tabell gjengir de registrerte verdier (prosentandel aktivt materiale som er diffundert i forhold til det aktive materiale som blir tilført preparatet, og vekt av aktivt materiale som er diffundert i milligram).

Forsøk 4

Man benytter plater 4A, 4b og 4C, som de som er beskrevet i forsøk 3, og som har samme sammensetning.

Disse platene plaseres hver i sand hvor innholdet av vann er ca. 20% og periodisk måles prosentandelen aktivt materiale som er diffundert.

Resultatene av disse målingene er gjengitt i

tabellen nedenunder:

Forsøk 5

Man fremstiller et preparat som det etterføl-gende (verdier i vekt-%):

Fremgangsmåten beskrevet i forsøk 2 benyttes (15 minutter ved 125°C), og man får en plate med diameter på

90 mm med varierende tykkelse.

Disse plater plaseres der i sand hvor innholdet av vann er ca. 20% og periodisk måles prosentandelen diffundert aktivt materiale.

Resultatene er gjengitt i tabellen nedenunder.

Forsøk 6

Man går frem på samme måte som i forsøk 2

(15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 6A til 6D som foreligger i form av plater med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 1,5 mm (verdier i vekt-%) i

Platene plaseres hver i sand hvor innholdet av vann er i nærheten av 20% og periodisk måles prosentandelen diffundert aktivt materiale og likeledes vekten.

Resultatene av målingene er gjengitt i den etter-følgende tabell:

Forsøk 7

Man går frem på samme måte som i forsøk 2

<1> (15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 7A og 7B som foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm (verdier i vekt-%):

Skivene suspenderes hver i en beholder fylt med vann og periodisk måles prosentandelen diffundert, aktivt ' materiale.

Resultatene av målingene er gjengitt i etter-følgende tabell:

Forsøk 8

Man går frem som i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 8A og 8B som foreligger i form av skiver med en diameter på 32 mm og en tykkelse på 12 mm (verdier i vekt-%): (a) Polyvinylacetat hydrolisert med 30% polyvinyl alkohol med en viskositet på 98 centipoise i en oppløsning på ^% i vann ved 20°C.

Skivene suspenderes hver i en beholder fylt med vann og periodisk måles prosentandelen diffundert aktivt materiale i vannet.

Resultatene av målingene er gjengitt i etterføl-gende tabell:

Forsøk 9

Man går frem som i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 9A til 9F som foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm (verdier i vekt-?):

Skivene plaseres hver i en beholder fylt med vann og periodisk måles prosentandelen diffundert aktivt materiale.

Resultatene av målingene er gjengitt i den etterfølgende tabell:

Forsøk 10

Man går frem som i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 10A til 10E som foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm (verdier i vekt-%) :

Skivene suspenderes hver i en beholder fylt med vann og periodisk måles prosentandelen diffundert aktivt materiale.

Måleresultatene er gjengitt i etterfølgende tabell:

Forsøk II

Man går frem som i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 11A og 11B som foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm (verdier i vekt-?):

Resultatene målt er gjengitt i den etterfølgende

>tabell:

) Forsøk 12

Man går frem som i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) • for å fremstille preparatene 12A til 12F som foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm (verdier i vekt-?):

Skivene suspenderes hver i en beholder fylt med vann og periodisk måles prosentandelen diffundert aktivt materiale .

Måleresultatene er gjengitt i den etterfølgende tabell:

Forsøk 13

Man går frem som i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 13A til 13F som foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm (verdier i vekt-:'.'):

Måleresultatene er gjengitt i den etterfølgende tabell:

Forsøk 14

Man går frem som i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 14A og 14B som foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm (verdier i vekt-?):

Resultatene er gjengitt i den etterfølgende tabell:

Forsøk 15

Man går frem som i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) for å fremstille preparatene 15A og 15B som foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm (verdier i vekt-?):

Skivene skjæres i 4 like deler som hver har en vekt på ca. 3,5 gram.

Hver kvart del plaseres på steinrik leirejord

i en dybde på 7,5 cm. Gjennomsnitlig nedbør i forsøksperioden er 3,15 mm pr. dag.

Periodisk tas en kvart del ut av jorden og mengden butokarboxime som er igjen måles ved analyse for å finne den mengde som er diffundert ut i jorden.

Måleresultatene er gjengitt i den etterfølgende tabell:

Forsøk 16

Man fremstiller syv serier av preparatene 16A

til 16G i følge oppfinnelsen og anvender den fremgangsmåten som er beskrevet i forsøk 2 og opererer ved 125°C i 15 minutter.

Preparatene foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2mm og er sammensatt på følgende måte (verdier i vekt-?):

Skivene som er fremstilt på denne måten plaseres hver i sand hvor vanninnholdet er ca. 16,7 % og periodisk måles prosentdelen og vekten av diffundert aktivt materiale.

Måleresultatene er gjengitt i den etterfølgende tabell.

Forsøk 17

Man fremstiller tre serier av preparatene 17A, 17B og 17C i følge oppfinnelsen og anvender fremgangsmåten som er beskrevet i forsøk 2 og opererer ved 125°C i 15 minutter.

Preparatene foreligger i form av skiver med en diameter på 90 mm og en tykkelse på 2 mm og de er sammensatt på følgende måte (verdier i vekt-?):

Skivene som er fremstilt på denne måte plaseres hver i sand hvor vanninnholdet er ca. 16,7 % og periodisk måles prosentandelen og vekten av diffundert aktivt materiale.

Måleresultatene er gjengitt i den etterfølgende

Forsøk 18

Man fremstiller syv serier av preparatene 18A til 18G under anvendelse av fremgangsmåten som er beskrevet i forsøk 2 (15 min. ved 125°C) og benytter insektisidmidler

som ligger utenfor oppfinnelsens ramme.

Preparatene fremstilt på denne måte foreligger

i form av skiver med en diameter på 90 mm og med en tykkelse på 2 mm og de er sammensatt på følgende måte (verdier i vekt-?):

fosfat

(g) 0,0-dimetyl og 0-(dibrom-1,2 diklor-2,2) etyl fosfat (h) 0,0,0',0'-tetrametyl og 0,0'-(thiodifenylen-diyle-4,4')

bis(thiofosfat), dette stoff betegnes ofte som "Abate".

Skivene fremstilt på denne måte plaseres hver i sand hvor vanninnholdet er ca. 16,7 % og, etter 9 dager, 35 dager og 60 dager måles mengden aktivt materiale som er diffundert.

I hvert tilfelle og i hver prøve er det ikke mulig å finne en utløsning av aktivt materiale som overstiger 0,05 % av den mengde som er benyttet.

Forsøk 19

Man fremstiller et preparat i følge oppfinnelsen under anvendelse av fremgangangsmåten beskrevet i forsøk 2, og man opererer ved 125°C i 15 minutter med følgende bestanddeler:

(a''') Polyvinylacetat hydrolysert med 88? polyvinylalkohol med viskositet på 18 centipoises i en oppløsning på 4? i vann ved 20°C.

Dette preparat formet til skiver med en tykkelse på 4 mm som skjæres opp på en slik måte at man får et kubisk granulat med en sidekant på 4 mm.

Granulatet graves ned i nærheten av rosebusker av arten Red Favorite satt ned i siliciumholdig feit leirjord i departementet Vienne i Frankrike.

Tre doseringer benyttes: 30, 45 og 67 gram pr. rosebusk. En vanning på 6 liter vann pr. rosebusk gjøres tre ganger i uken. Etter 15 dager, knuses rosebladene og det foretas en ekstaksjon for å finne innholdet av insekticid-materiale. Følgende innhold kan påvises:

Det er videre påvist at dette innhold er til-strekkelig til å hindre utbredelse av skadedyr på plantene.

Forsøk 2, 0

Man fremstiller de seks preparatene 20A til 20F. i følge oppfinnelsen og benytter den fremgangsmåte som er beskrevet i forsøk 2, og opererer ved 125°C i 15 minutter med følgende bestanddeler, (verdier i prosent):

i

Disse preparatene formes til skiver med en tykkelse på 4 mm, som skjæres opp på en slik måte at man får kubisk granulat med en sidekant på 4 mm.

Granulatet plaseres på jordoverflaten på potter med en diameter på 11 cm og som hver inneholder en plante av arten Hibiscus rosasinensis, og etter påføringen dekkes granulatet lett med jord og man foretar en vanning på 1 liter vann pr. potte; mengden av hvert preparat som benyttes tilsvarer 50 mg butokarboxime pr. potte:

Plantene er infisert med insekter av arten Myzus persicae og effektiviteten hos insektsmiddelet måles periodisk i løpet av 35 dager. Man benytter 5 planter for hvert preparat.

De registrerte resultater er gjengitt i den etter-følgende tabell, og uttrykt som prosentandel innsekter som er døde i forhold til mengden registrert på første dag*, verdien som er gjengitt er gjennomsnittet for hver stilling for sys-temet av 5 planter:

Claims

1. Systemisk insekticidpreparat i form av en fast, homogen, stiv eller myk masse som omfatter A - et insekticid, B - polyvinylklorid med en molekylvekt på mer enn 10.000, C - et reguleringsmiddel valgt blant hydrofobe fortynnings midler, og D - eventuelt et ekstra reguleringsmiddel valgt fra hydrofile fortynningsmidler og pulvermaterialer, karakterisert ved at insekticidet A er et oksimkarbamat med formelen: i hvor R1 er R'X- eller R'-X-C(R")(R"')-, hvor X er et svovelatom eller en sulfonylrest. R' er en metyl eller etylrest, R" og R"' er uavhengig et hydrogenatom eller en metyl eller etylrest, og hvor R2 er metyl, etyl, isopropyl eller tert.-butylrester.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at insekticidet utgjør mellom 5 og 50 vektdeler pr. 100 deler preparat.

3. Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at insekticidet utgjør mellom 10 og 40 vektdeler pr. 100 deler preparat.

4. Preparat ifølge krav 1-3, karakterisert ved at polyvinylklorid B utgjør mellom 20 og 70 vektdeler pr. 100 deler preparat.

5. Preparat ifølge krav 4, karakterisert ved at polyvinylklorid B utgjør mellom 30 og 50 vektdeler pr. 100 deler preparat.

6. Preparat ifølge krav 1-5, karakterisert ved at reguleringsmidlet C utgjør mellom 15 og 70 vektdeler pr. 100 deler preparat.

7. Preparat ifølge krav 6, karakterisert ved at reguleringsmidlet C utgjør mellom 20 og 55 vektdeler pr. 100 deler preparat.

8. Preparat ifølge krav 1-7, karakterisert ved at insekticidet er (N-metylkarbamoyloksyimino)-2-metylthio-2-etan, (N-metylkarbamoyloksyimino)-2-metylthio-3-butan, (N-metylkarbamoyloksyimino)-2-metylsulfony1-3-butan, eller (N-metylkarbamoyloksyimino)-2-dimetyl-3,3-metylthio-1-butan.

9. Preparat ifølge krav 8, karakterisert ved at insekticidet er (N-metylkarbamoyloksyimino)-2-metylthio-3-butan.

10. Preparat ifølge krav 1-9, karakterisert ved at reguleringsmidlet C er polymerer med liten molekylvekt, klorerte parafiner eller tunge estere.

11. Preparat ifølge krav 1-10, karakterisert ved at det som en ekstra regulator inneholder et hydrofilt fortynningsmiddel valgt blant polymerer, polyoler og estere som er blandbare, opp-løselige eller dispergerbare i vann og blant polyoksyalky1-erte produkter.