NO150641B

NO150641B - Fornettbare copolymerer, fremgangsmaate ved fremstilling av disse og anvendelse av dem

Info

Publication number: NO150641B
Application number: NO791682A
Authority: NO
Inventors: Klaus Marquardt
Original assignee: Consortium Elektrochem Ind
Priority date: 1978-05-23
Filing date: 1979-05-22
Publication date: 1984-08-13
Also published as: EP0006438B1; JPS6050203B2; NO150641C; DE2822436A1; US4245076A; CA1139046A; NO791682L; ATA376879A; AT366072B; JPS55782A; EP0006438A1; DE2966251D1

Description

Copolymerer av vinylestere og/eller uinylk Id rid og som inneholder hydroxylgruppeholdige monomerenheter og som eventuelt også

kan inneholde andre copolymeriserbare monomerenheter, er kjente.

Som monomerenheter med hydroxylgrupper er slike tilgjengelige som

er dannet ved forsåping av vinylklorid-vinylacetatcopolymerer

eller som kan være erholdt ved innpolymerisering av hydroxylgruppeholdige monomerer. Som hydroxylgruppeholdige monomerenheter anvendes f.eks. hydroxyalkylvinylether, dihydroxyalkylmaleinater eller hydroxylalkylacrylater hhv. -methacrylater. Ulempen ved disse hydroxylgruppeholdige monomerenheter beror på at det ved polymerisasjon fås en ugunstig fordeling av disse enheter i poly-meren, slik at fornettingen med diisocyanater enten bare forløper ufullstendig eller det er nødvendig med uøkonomisk høye hydroxyl-gruppekonsentrasjoner for fornettingen.

Hydroxycarboxylsyreallylestere, som f.eks. glycolsyreallyl-ester eller melkesyreallylester, er likeledes kjente, men disse hydroxycarboxylsyreallylestermonomerBr virker imidlertid som reguleringsmidler ved polymerisasjonen og sinker dessuten poly-merisas jonshastigheten sterkt.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe hydroxylgruppeholdige vinylester- og/eller vinylhalogenidcopolymerer som kan fremstilles ved polymerisasjon og uten påfølgende forsåpning,

som har en polymerisasjonshastighet som i det vesentlige ikke blir lavere selv ved tilsetning av større mengder (opp til 20

vekt%) hydroxylgruppeholdige monomerer, og som gir en K-verdi

(ifølge Fikentscher, Cellulose Chemie, 13_ (1932), 58) av minst 45, idet de hydroxylgrupeholdige monomerer er jevnt fordelt i poly-meren og således muliggjør en god fornetting av polymerene ved anvendelse av diisocyanater.

Oppfinnelsen angår således fornettbare copolymerer fremstilt ved polymerisasjon av vinylester og/eller vinylhalogenider og hydroxylgrupeholdige monomerenheter og eventuelt én eller flere copolymeriserbare monomerer fra gruppen ethylen, propylen, acrylsyre, methacrylsyre, estere derav med alkylgruppeir med opp til 8 carbonatomer, amider derav, acrylnitril og metha-

crylnitril, og copolymerene er særpreget ved at de inneholder

a) 50-99 vekt% vinylester og/eller vinylhalogenider,

b) eventuelt opp til 40 vekt% copolymeriserbare monomerer fra gruppen ethylen, ropylen, acrylsyre, methacrylsyre, estere derav med

alkylgrupper med opp til 8 carbonatomer , amider derav,

acrylnitril og methacrylnitril, og

c) 1-50 vekt% hydroxylgruppeholdige allylestere med den generelle

hvori hydroxylgruppen er primær,

Rl og R2 bete9ner hydrogenatomer eller like eller forskjellige alifatiske hydrocarbongrupper, fortrinnsvis hydrogenatomer eller methylgrupper, og R3 betegner en hydrocarbongruppe, idet antallet av carbonatomer for gruppene F^, R2 og R3 er mellom 1 og 16, og det samlede antall carbonatomer i R-^ R2 og R3 er minst

2,

og idet copolymerene har en K-verdi mellom 10 og 100.

En spesielt gunstig utførelsesform av copolymerene er særpreget ved at som vinylester er vinylacetat og som vinylhalogenid vinylklorid innpolymerisert. Det synes i en rekke tilfeller for-delaktig å velge ethylen og butylacrylat som monomerer fra gruppen b). De fornettbare copolymerer fremstilles ofte med 2,5-5 mol% hydroxylgruppeholdige allylesterenheter c).

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte ved fremstilling av de foreliggende copolymerer. Polymerisasjonen kan utføres som en massepolymerisasjon, i vandig dispersjan eller som en opp-løsningspolymerisasjon under tilsetning av vanlige polymerisasjonshjelpemidler og radikaldannende katalysatorer og eventuelt under et ethylen- hhv. propylentrykk av 2-80 bar i en autoklav under omrøring ved en temperatur av 20-90°C, og er særpreget ved at den hydroxylgruppeholdige allylesterkomponent tilsettes sammen med de øvrige monomerer.

Copolymerene ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for anvendelse i fornettbare belegningsmasser, klebemidler, som bindemidler for tekstilprodukter, i tetningsmasser of form-

deler.

Polymerene ifølge oppfinnelsen lar seg ikke bare frem-

stille uten problemer og lar seg ikke bare lett og fullstendig fornette med diisocyanater, men de oppviser dessuten den egenskap at copolymerenes glasstemperatur er lavere sammenlignet med glasstemperaturen for vinylestere og/eller vinylhalogenidcopolymerer.

Copolymerene ifølge oppfinnelsen består av 50-99 vekt%, fortrinnsvis 80-97 vekt%, vinylester-og/eller vinylhalogenidenheter, idet også blandinger av forskjellige vinylestere eller vinylhalogenider kan komme på tale. Som vinylestere kan slike av alkylcarboxylsyrer med 1-18 carbonatomer, fortrinnsvis 2-12 carbonatomer, nevnes, spesielt vinylacetat, og som vinylhalogenider anvendes vinylfluorid, vinylbromid eller fortrinnsvis vinylklorid.

Foruten vinylesterne og/eller vinylhalogenidene kan

eventuelt én eller flere ethylenisk umettede monomerer copolymeri-seres. Disse monomerer er ethylen, propylen, acrylsyre, methacrylsyre, estere derav med alkylgrupper med opp til 8 carbonatomer, amider derav, acrylnitril og methacrylnitril. Disse copolymeriserbare monomerer kan foreligge i copolymerene i en mengde av opp til 40 vekt%, fortrinnsvis 0-20 vekt%, under den forutsetning at vektandelen av disse andre monomerenheter skal være mindre enn.

vektandelen av summen av vinylester- og vinylhalogenidenhetene.

De hydroxylgruppeholdige allylestere har den generelle

formel

hvori hydroxylgruppen er primær, R^ og R2 betegner hydrogenatomer eller de samme eller forskjellige alifatiske hydrocarbongrupper, fortrinnsvis hydrogenatomer eller methylgrupper, og R^ betegner en hydrocarbongruppe, idet antallet av carbon-

atomer for gruppene R^, R2 og R^ er 1-16 og det samlede antall carbonatomer for R^, R2 og R^ er minst 2. Gruppen R^ er fortrinnsvis ikke forgrenet. OH-gruppen skal være primær.

Disse monomerenheter kan være innpolymerisert i en mengde

av 1-50 vekt%. Fortrinnsvis er 2-20 vekt%, spesielt 2,5-5 vekt%, tilstede. Eksempler på de ifølge oppfinnelsen anvendbare hydroxylgruppeholdige allylestere er allylesteren av 5-hydroxyvalerian-syre, 6-hydroxycapronsyre og 11-hydroxyundecansyre.

De hydroxylgruppeholdige allylestere oppviser overraskende copolymerisasjonsegenskaper ved copolymerisasjon for fremstilling av copolymerene ifølge oppfinnelsen. I motsetning til vanlige allylestere innvirker de ikke vesentlig på olymerisasjonshastig-he.ten, og heller ikke blir de erholdte polymerers K-verdi vesentlig lavere. Copolymerenes K-verdi er over 45 selv i nærvær av f.eks. 20 vekt% av de nye allylestere i copolymeren, men den kan på i og for seg kjent måte senkes ved tilsetning av kjente molekyl-vektsreguleringsmidler ved olymerisasjonen dersom den beregnede senere anvendelse skulle kreve dette.

De foreliggende copolymerer kan fremstilles under anvendelse av radikaldannende katalysatorer ved polymerisasjon, i masse, i vandig dispersjon eller i oppløsning. På grunn av den spesielle oppførsel til de nye OH-gruppeholdige allylestere er det mulig å tilsette de OH-gruppeholdige allylestere til chargen allerede ved begynnelsen av polymerisasjonen da det ikke er grunn til å frykte en ujevn fordeling av hydroxylgruppene.

Dersom copolymerene ifølge oppfinnelsen skal fornettes, kan dette gjøres ved anvendelse av alle hittil kjente fremgangsmåter for fornetting av hydroxylgruppeholdige polymerer, f.eks. ved omsetning med alifatiske eller aromatiske di- eller polyisocyanater eller også blokkerte isocyanater, som f.eks. hexamethylendiisocyanat, toluylendiisocyanat, trimerisert hexamethylendiisocyanat eller med isoforondiisocyanat som er blokkert med caprolactam.

Ytterligere eksempler på fornettingsprosesser er omsetning med melamin-formaldehydkondensater, som hexamethoxymethylmelamin, med dimethylolurea, med epoxyharpiksforkondensater eller med poly-carboxylsyrer eller -anhydrider. I alle tilfeller kan eventuelt også kondensasjonskatalysatorer tilsettes og forhøyede temperaturer og/eller trykk anvendes.

De hydroxylgruppeholdige copolymerer ifølge oppfinnelsen

kan anvendes i herdbare belegningsmasser, klebemidler, som bindemidler for tekstilprodukter, i tetningsmasser eller i form-déler.

A) Fremstilling av de hittil ikke kjente hydroxycarboxylsyreallylestere

A 1) 6- hydroxycapronsyreallylester

684,6 g £,-caprolacton og 2*40 g allylalkohol kokes i 60 minutter under tilbakeløp og under tilsetning av 1 g konsentrert svovelsyre. Derefter nøytraliseres med 1,5 g CaC03, og allylalkoholen fjernes i det vesentlige i rotasjonsfordamp-ningsapparatet. Ved en påfølgende vakuumdestillasjon destillerer 6-hydroxycapronsyreallylesteren av ved 105-110°C og 1 mm Hg. Utbyttet er 650 g eller 63% av det teoretiske, basert

på £,-caprolacton. Polyestere av hydroxycapronsyre blir igjen som en rest.

A 2) 11- hydroxyundecansyreallylester

250 g 11-bromundecansyre forsåpes i 20 timer ved 55-65°C med 114 g KOH oppløst i 350 ml methanol og 50 ml vann. Efter at det utskilte KBr er blitt filtrert av, inndampes blandingen sterkt og surgjøres med fortynnet, vandig HC1 inntil en pH

av 2. 11-hydroxyundecansyren som utskilles, rystes med methylenklorid, og efter at oppløsningsmidlet er blitt fjernet, kokes med 250 ml allylalkohol og 0,5 g p-toluol-sulfonsyre i 20 timer under tilbakeløp. Reaksjonsvannet avdestilleres kontinuerlig i form av en azeotrop med allylalkohol, og denne suppleres fra tid til annen med fersk allylalkohol. Efter nøytralisering med Na2C03 fjernes overskuddet av allylalkohol, og den gjenværende rest destilleres under vakuum. Ved en temperatur av 138-144°C og et trykk av 1 mm Hg destillerer 101 g 11-hydroxyundecansyreallylester av, og dette svarer til et utbytte av 50%, basert på 11-bromundecan-syren.

A 3) 5- hydroxyvaleriansyreallylester

50 g cf-valerolacton og 290 g allylalkohol kokes i 2 timer

under tilbakeløp og under tilsetning av 0,25 ml konsentrert svovelsyre. Derefter nøytraliseres med 10 g NaHC03 til en pH av 7, allylalkoholen fjernes, og resten fraksjoneres

under vakuum. Ved 94°C og 0,8 torr destillerer 32 g 5-hydroxy-veriansyreallylester av, og dette svarer til et utbytte av 40,5% av det teoretiske.

Produktene erholdt ifølge Al) - A 3) ble identifisert ved hjelp av deres kjerneresonansspektrum.

B) Sammenligningsforsøk

B 1) Copolymerisasjon av vinylacetat med glykolsyreallylester i opløsning

217 g vinylacetat og 33 g glykolsyreallylester blandes med 250 g ethylacetat i en 1 1 rund kolbe med bladrøreverk og tilbakeløpskondensator og polymeriseres ved 72-74°C under tilsetning av 0,84 g tert. butylpernivalat. Efter 6 timer nås en omsetning på 76,4%, beregnet ut fra oppløsningens faststoffinnhold, og ytterligere 0,24 g initiator tilsettes,

og derved økes omsetningen til 34,4% efter 7,5 time. En Ytterligere tilsetning av 0,12 g initiator gir efter 8,5 timer en sluttomsetning på 95%.

Gopolymerens K-verdi, målt ifølge DIN 53726 i en blanding av 95% tetrahydrofuran og 5% vann, er 39,4.

B 2) Terpolymerisasjon av vinylacetat, vinyllaurat og glykolsyreallylester i oppløsning

200 g vinylacetat, 23 g vinyllaurat, 15 g glykolsyreallylester og 442 g ethylacetat polymeriseres ved 72-74°C under tilsetning av 1,5 g benzoylperoxyd, som ifølge B. 1) . Efter 7 timer nås en omsetning på 68%. En ytterligere tilsetning

av initiator på 1,5 g øker ikke omsetningen i løpet av de neste 17 timer.

Copolymerens K-verdi, målt som beskrevet i B 1), er 21,1.

B 3) Copolymerisasjon av vinylacetat med melkesyreallylester

i oppløsning

231,6 g vinylacetat, 18,4 g melkesyreallylester og 250 g ethylacetat polymeriseres ved 72-74°C, som beskrevet i B 1). De anvendte mengder av tert. butylperpivalat og den oppnådde omsetning er gjengitt i den nedenstående tabell.

Produktets K-verdi, målt som beskrevet i B 1), er 28.

B 4) Copolymerisasjon av vinylklorid med melkesyreallylester i suspensjon

1,55 g methylcellulose ("Methocell HG 90") i 500 g vann fylles i en 1 1 autoklav med røreverk, autoklaven evakueres, og en blanding av 284,6 g vinylklorid, 15,4 g melkesyreallylester og 0,75 g cyclohexylperoxydicarbonat presses inn.

Derefter polymeriseres blandingen i 7 timer ved 6 0°C og i 1 time ved 70°C, trykket oppheves, og suspensjonspolymeren filtreres av og veies efter vasking med methanol og tørking. Omsetningen er bare 66,6%.

Copolymerens K-verdi i cyclohexanon er 53.

B 5) Copolymerisasjon av vinylacetat og hydroxypropylmethacrylat På samme måte som beskrevet i B 1) polymeriseres 230 g vinylacetat, 20 g hydroxypropylmethacrylat og 250 g ethylacetat med 1,2 g tert. butylperpivalat. Efter en lengre induksjons-periode inntrer en kraftig polymerisasjon som fører til en fullstendig omsetning i løpet av 5 timer.

Copolymerens K-verdi, målt som beskrevet i B 1), er 35.

B 6) Copolymerisasjon av vinylacet at og h ydroxypropylacrylat

På samme måte som beskrevet i B 1) polymeriseres 231,6 g vinylacetat, 13,4 g hydroxyropylacrylat og 250 g ethylacetat med 0,75 g tert. butylperpivalat.

Allerede efter 2 timer nås en omsetning på 100%. Den dannede copolymer har en K-verdi (på samme måte som beskrevet i B 1)) av 46.

C) Eksempler ifølg e oppfinnelsen

C 1) Copolymerisasjon av vinylacetat med 6-hydroxycapronsyreallylester

På samme måte som beskrevet i B 1) polymeriseres 204,5 g vinylacetat, 45,5 g 6-hydroxycapronsyreallylester og 250 g ethylacetat under tilsetning av 1,2 g tert. butylperpivalat. Efter 7 timer nås en omsetning på 98%.

Copolymerens K-verdi er 53.

C 2) Terpolymerisasjon av vinylacetat, vinyllaurat og 6-hydroxy-capronsyreally leste r i oppløsning

På samme måte som beskrevet i B 2) polymeriseres 200 g vinylacetat, 23 g vinyllaurat og 22 g 6-hydroxycapronsyreallylester i 250 g ethylacetat under tilsetning av 1,5 g benzoylperoxyd. Efter 8 timer nås en omsetning på 92%.

Copolymerens K-verdi, målt som beskrevet i B 1), er 45,4.

C 3) Polymerisasjon av vinylacetat, vinyllaurat, butylacrylat

og 6- hydro xycapronsyreallylést er i vandig emulsjon 107 g vann, 20 g "Aerosol A 102" og 15 g methanol fylles i i en 2 1 rund kolbe og oppvarmes til 50°C. I en egen be-

holder emulgeres monomerene vinylacetat (360 g), vinyl-

laurat (120 g), butylacrylat (120 g) og 6-hydroxycapronsyreallylester (41 g) i en oppløsning av 20 g "Aerosol A 102",

15 g methanol, 6 g acrylsyre og 0,7 g NaHCO^ i 300 g vann

under stadig omrøring. I ytterligere beholdere oppløses 6,6 g ammoniumpersulfat i 36 ml vann og 3,3 g "Rongalit" i 36 ml vann. Via en trippel -doseringspumpe doseres der-

efter monomeremulsjonen og persulfat- og "Rongalit"-opp-løsningen jevnt inn i forlaget i løpet av 3 timer. Efter 3,5 timer nås et faststoffinnhold på 53,5%. Copolymerdis-persjonen har en viskositet av 2100 cP (målt med et viskosi-meter av typen Brookfield LVT), og den ga efter bestrykning og tørking fullstendig klare, myke, elastiske copolymer-

f i Imer..

C 4) Terpolymerisasjon av vinylklorid, vinylacetat og 6-hydroxycapronsyreallylester i opløsning

300 g ethylacetat, 36,75 g vinylacetat og 36,75 g 6-hydroxycapronsyreallylester og dessuten 1,9 g tert. butylperpivalat fylles i en 1 1 autoklav, og autoklaven syles med nitrogen

o

og evakueres. Derefter opvarmes blandingen til 60 C, 226,5 g vinylklorid presses inn, og det polymeriseres i 7 timer under omrøring.

Oppløsningspolymerens K-verdi, målt i cyclohexanon, er 45. Vinylkloridinnholdet bestemmes til 77%.

C 5) Copolymerisasjon av vinylklorid og 6-hy droxycapronsyreallyl-ester i suspensjon

25 g methylcellulose ("Methocell HG 90") opløst i 8 1 vann,

10 g dicyclohexylperoxydicarbonat og 512 g 6-hydroxycapronsyreallylester spyles i en 16 1 autoklav med nitrogen, og autoklaven evakueres. Derefter presses 3488 g vinylklorid inn. Blandingen oppvarmes til 60°C og polymeriseres i 7 timer under omrøring. Efter trykkopphevning og evakuering avkjøles blandingen, og copolymeren filtreres av og vaskes med 5 1 methanol. Omsetningen er 87,5%. Copolymeren har en K-verdi, målt i cyclohexanon, av 56,8 og inneholder 85% vinylklorid.

C 6) - C 9) Copolymerisasjon av vinylacetat med forskjellige hydroxyc arboxylsyreallyleste re i oppløsning

De i den nedenstående tabell angitte mengder vinylacetat og allylester ble på samme måte som beskrevet i B 1) polymerisert i 250 ml ethylacetat under tilsetning av 1,1 g tert. butylperpivalat, og copolymerens K-verdi i tetrahydrofuran/vann ble målt.

D) Fornetting av copolymerene

D 1) Fornetting med isocyanat

50 g av den 50%-ige copolymeroppløsning som skulle fornettes, ble blandet med en ekvivalent mengde diisocyanat (OH:NCO = 1:1) og med 2 dråper dibutyltinndilaurat og strtpt i form av en film med en tykkelse av 0,8 mm på en "Teflon"-plate. Efter at oppløsningsmidlet var blitt dampet av, ble filmen løftet fra underlaget og tørket ytterligere i et vakuumtørkeskap i noen timer ved 60°C.

D 2) Fornetting med he xamethoxymethylmelami n ( HMMM)

Til 50 g av oppløsningen eller dispersjonen som skulle fornettes, ble 5 g HMMM("Cymel 300") tilsatt (for dispersjoner ved hjelp av vann/isopropanol som oppløsningsmiddel), og blandingen ble støpt på "Teflon" i form av en 0,8 mm tykk film. Efter tørking ble filmen fornettet i 10 minutter ved 160°C.

D 3) Analyse av fornettingen

500 mg av det fornettede produkt ble kokt i 6 timer i 100 ml ethylacetat. Derefter ble eventuelt avdampet ethylacetat erstattet, uoppløselige materialer ble filtrert av eller sentrifugert bort, og den oppløselige andel av c.o-polymeren ble bestemt efter inndampning av en aliquot del av oppløsningen. For vinylkloridcopolymerer ble 1,2-di-klorethan anvendt istedenfor ethylacetat. Resultatene er gjengitt i den nedenstående tabell.

E Glasstemperatur for copolymerene

Som mål for de foreliggende hydroxylgruppeholdige monomerers mykningsvirkning ble glasstemperaturen for de ved anvendelse av disse fremstilte copolymerer valgt. Glasstemperaturen ble bestemt ved hjelp av differensialtermoanalysen.

(Polymer Handbook, 2nd Ed., utgitt av J. Brandrup og E.H. Immer-gut, forlag J. Wiley & Sons, New York 1975)

Sammenligningsforsøk I

For å vise den tydelige innvirkning av hydroxylgruppens stilling i de hydroxylgruppeholdige allylesterenheter på for-nettbarheten ble på analog måte som ifølge beskrivelsen på side 10, siste avsnitt (C6-C9), de følgende copolymerisasjoner utført i 375 ml ethylacetat istedenfor de på side 10 angitte 250 ml.

Polymerisatene ble derefter, som angitt

ovenfor, 12 under Dl) omsatt med diisocyanattoluen for fornetting.

Sammenligningsforsøk II

På analog måte som ifølge beskrivelsen på side 10, siste avsnitt (C6-C9), ble copolymerer av vinylacetatenheter og 2 mol% allylhydroxyalkanoatenheter fremstilt i ethylacetat under anvendelse av

a) 12-hydroxystearinsyreallylester

b) 12-hydroxydodecansyreallylester

c) 2-hydroxydodecansyreallylester.

Polymerisatene ble derefter, på samme måte som

angitt ovenfor, side 12, under Dl), omsatt med diisocyanattoluen for fornetting.

Andelen som var uoppløselig i ethylacetat, var da

a) 71,7% b) 90,2% c) 78,0%.

Claims

<1-> Fornettbare copolymerer fremstilt ved polymerisasjon av vinylestere og/eller vinylhalogenider, hydroxylgruppeholdige monomerenheter og eventuelt én eller flere copolymeriserbare monomerer fra gruppen ethylen, propylen, acrylsyre, methacrylsyre, estere derav med alkylgrupper med opp til 8 carbonatomer, amider derav, acrylnitril og methacrylnitril, karakterisert ved at copolymeren inneholder a) 50-99 vekt% vinylester- og/eller vinylhalogenidenheter, b) eventuelt opp til 40 vekt% copolymeriserbare monomerenheter fra gruppen ethylen, propylen, acrylsyre, methacrylsyre, estere derav med alkylgrupper med opp til 8 carbonatomer, amider derav, acrylnitril og methacrylnitril, og c) 1-50 vekt% hydroxylgruppeholdige allylesterenheter med den generelle formel hvori hydroxylgruppen er primær, Rl og R2 bete9ner hydrogenatomer eller de samme eller forskjellige alifatiske hydrocarbongrupper, fortrinnsvis hydrogenatomer eller methylgrupper, og R3 betegner en hydrocarbongruppe, idet antallet av carbonatomer for gruppene R^, R2 og R^ er mellom 1 og 16, og det samlede antall av carbonatomer i gruppene R1, R2 og R3 er minst 2» og idet copolymeren har en K-verdi mellom 10 og 100.
2. Copolymerer ifølge krav 1, karakterisert ved at de som vinylester inneholder vinylacetat og som vinylhalogenid vinylklorid.
3. Copolymerer ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de copolymeriserbare monomerenheter b) er fra gruppen ethylen og butylacrylat.
4. Copolymerer ifølge krav 1-3, karakterisert ved at de inneholder 2,5-5 mol% hydroxylgruppeholdige allylesterenheter c) .
5. Fremgangsmåte ved fremstilling av copolymerene ifølge krav 1-4, ved polymerisasjon i masse, i vandig dispersjon eller i opp-løsning under tilsetning av vanlige polymerisasjonshjelpemidler og radikaldannende katalysatorer og eventuelt under et ethylen-hhv. propylentrykk av 2-80 bar i en autoklav under om-røring ved temperaturer mellom 20 og 90°C, karakterisert ved at den hydroxylgruppeholdige allylesterkomponent tilsettes sammen med de øvrige monomerer.
6. Anvendelse av copolymerene ifølge krav 1-4 i fornettbare belegningsmasser, klebemidler, som bindemiddel for tekstilprodukter, i tetningsmasser og formdeler.