NO150413B

NO150413B - Beholder for en metallsmelteovn, spesielt en elektrisk lysbueovn

Info

Publication number: NO150413B
Application number: NO783433A
Authority: NO
Inventors: Ludger Zang
Original assignee: Demag Ag Mannesmann
Priority date: 1977-10-11
Filing date: 1978-10-10
Publication date: 1984-07-02
Also published as: DE2759713C2; FR2404818A1; JPS5464007A; NO150413C; GB2006410A; ES469361A1; SE7810396L; SE436380B; IT1159929B; GB2006410B; DE2745622C2; DK150254C; FR2404818B1; DK150254B; MX149651A; JPS5735389B2; IT7828613A0; SE435863B; BR7806254A; DK449978A

Description

Oppfinnelsen vedrører en beholder for en metallsmelteovn, spesielt en elektrisk lysbueovn, med en varmebestandig innervegg som inneholder flatemessig fordelte kjølerør anordnet ovenfor smeiten i kjøleblokker.

Den elektriske lysbuesmelteovn har stor betydning verden

over som aggregat for stålproduksjon av skrap og i økende grad av pelletert jernsvamp. Dette smelteaggregat utføres for tiden som sveiset stålkonstruksjon, hvor både beholderen og dekslet er forsynt med en ildfast foring til beskyttelse mot de høye temperaturer. Denne foring skal beskytte stål-konstruksjonen mot termiske, kjemiske og mekaniske påkjen-ninger. De store belastningene fører til at den ildfaste foring bare har begrenset levetid, f.eks. i smelteområdet 150 charger og i dekselområdet ca. 100 charger.

I overensstemmelse med denne levetid må ovnsproduksjonen av-brytes med visse mellomrom for anbringelse av en ny foring. Dette fører til redusert produksjon og utgjør dessuten en vesentlig andel av driftsomkostningene.

For å beskytte de utsatte deler mot varmepåvirkning, anven-des det kjøleanordninger, spesielt kjølerør som bygges inn i eller på murverket.

Til tross for anvendelsen av forskjellige kjølesystemer som er bygget inn i ovnsveggen kan det generelt ikke unngås at også deler av den ildfaste foring som er anordnet på ovnsveggens eller på lokkets innerside utenfor smelteområdet sprek-ker av på grunn av den høye termiske, kjemiske og mekaniske påvirkning efter flere charger. Minskningen av tykkelsen av den ildfaste foring påvirker ovnens varmevirkningsgrad.

Det smeltede slagg som spruter ut under ovnens drift, kan ikke fylle ut de uthulte steder på murverket fordi det forbinder seg dårlig med stenene og blir ikke sittende fast på disse.

Det er kjent kjølerør for avkjøling av termisk utsatte deler av metallurgiske ovner (DE-AS 11 03 952). De flatemessig fordelte rør, som ligger fritt mot beholdermidten, er festet på innersiden av de deler (lokk, sidevegger) som skal av-kjøles .

I en del år har det vært forsøkt å utvikle vannavkjølte vegg-og deksel-tilleggsutstyr som kan erstatte den ildfaste foring utenfor smelteområdet. Særlig er veggelementer av denne type allerede kommet på markedet.

Fra tysk Offenlegungsschrift 25 02 712 er det kjent vannav-kjolte metallkasser for avkjoling av beholderveggene i lys-bueovner. Kassene har den ulempe at det ikke kan oppnås en entydig tvangsforing av vannet. Derfor er det alltid fare for dannelse av hvirvler og bakevjer, hvor damp og luftblærer sam-les. Dannelse av damp- og luftblærer er forbundet med hurtig reduksjon av varmeovergangen, slik at det fremkalles lokal overopphetning, som kan fore til gjennomsmelting av kasse-veggene.

Den slags "burn out" betyr ekstra driftsavbrytelser og utgjor en fare for ovnsdriftens sikkerhet. En annen ulempe, som spil-ler en rolle med henblikk på muligheten for energitilbakevin-ning fra kjolevarmen, er det forhold at det ved slike kjble-kasser av hensyn til styrken ikke er mulig å benytte kjolemid-ler under forhoyet trykk. For dette måtte det konstrueres tykkveggede kasser, som ville danne en urimelig tung konstruksjon.

En annen konstruksjon av kjolekasser for en masovn er vist i tysk Offenlegungsschrift 26 12 659. Hver kjolekasse omfatter flere kjolevannkanaler, som er begrenset av horisontale skil-levegger. Derved skal turbulens eller dampoppstuing hindres. Kjolekassene er imidlertid leiret i ovnsveggens murverk og faller derfor ikke innenfor oppfinnelsens fagområde.

De foreslåtte kjølekasser har dessuten en meget komplisert konstruksjon og kassene som fremstilles ved støping, er til-svarende tunge og omfattende.

En kjent smelteovnsbeholder (tysk Offenlegungsschrift

23 54 570) har en ovnsvegg som er bygget opp av kjølere som er lagt på ovnens bunn. Hver kjøler består av et.hoved-legeme av støpejern eller kopper og et antall kjølerør, som er støpt umiddelbart i hovedlegemene. Kjølerne er enten anordnet på de såkalte "hot spots", steder med særlig stor varme i ovnsveggen eller veggen er helt oppbygget av flere kjølere.

■Fremstillingen av disse kompliserte kjøleblokker med inn-støpte rør er meget kostbar. Dessuten er kjøleblokkene for-holdsvis tunge, slik at også ovnens fundament må forsterkes.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en beholder for en meta11smelteovn, spesielt en elektrisk ovn, av

innledningsvis nevnte type, som har en enkel konstruksjon og kan fremstilles i en lettere utførelse, hvorved investe-ringene blir betydelig lavere enn ved de kjente beholdere.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at kjøleblokkene dannes av i det minste én kjølerørsløyfe som er frittliggende mot beholderens midte og hvis vindinger ligger tett inntil hverandre.

På denne måte er det tilveiebragt en ovnsbeholder med meget enkel og lett konstruksjon, som kan fremstilles med redu-serte produksjonsomkostninger. Ovnsveggens lette konstruksjon gjør et forsterket ovnsfundament unødvendig.

Ovnsveggens konstruksjon muliggjør pålitelig tvangsstyring av kjølevannet, hvorved varmespenninger og lokal overopphetning i stor grad unngås og ovnens levetid således for-lenges. Resterende varmespenninger vil opptas bedre av. et sirkulært rørtverrsnitt en f.eks. av et rektangulært tverr-snitt .

Ifolge ytterligere trekk ved oppfinnelsen består kjolerorsloyfen av U-formet eller spiralformet viklede ror, hvorved de deler av kjolerorsloyfen som er i anlegg mot hverandre enten er anordnet parallelt med eller på tvers av ovnsbeholderens akse.

Også i teknologisk henseende har det vist seg fordelaktig at kjolerorsloyfene ifolge ytterligere et trekk ved oppfinnelsen fremstilles ved boyning. Derved kan rorsloyfevindingene for-bindes med hverandre ved sveising.

Kjolerorsloyfen kan ifolge ytterligere trekk ved oppfinnelsen være konstruert slik at dens ror hhv. rordeler er delt langs-etter og forbundet ved en plate mot beholderens sentrum. Ved en annen utforelse er de deler av kjolerorsloyfen som er i anlegg mot hverandre, rorstykker som er åpne i begge sider og forbindelsesstykkene for to og to nærliggende rorstykker er fastsveisede hetter. Ved en fordelaktig videreforing av oppfinnelsen er de deler som er i anlegg mot hverandre, rorstykker som er åpne i begge sider, hvorved rorendene i hver sloy-feside er tettende festet til et kompakt forbindelsesstykke ved sveising, hvorved forbindelsesstykket har omstyringskanaler anordnet overfor rorendene.

Ifolge ytterligere trekk ved oppfinnelsen er kjolerorsloyfen

i en ende koplet til mateledningen for kjolemiddel og i den

andre ende koplet til en utlopsledning for kjolemiddel, hvorved mate- og utlopsledningene dannes av mist ett fallror. For forstorrelse av rorets innerflate og dermed til bedring av de termiske forhold, kan rorenes innerflate være profilert.

Mens ovnen er i drift, vil det på den rorflate som vender mot ovnens sentrum automatisk dannes et ca. 10 til 20 mm tykt slaggsjikt. Dette slaggsjikt virker termisk og elektrisk isolerende, slik at faren for lokal overopphetning reduseres ytterligere, varmespenningene reduseres og det oppnås redusert energif jernelse via kjdlevannet

En ytterligere stor fordel ved anordningen ifølge oppfinnelsen består i at det sprutende smeltede slagg straks fyller de steder som er sprukket i det allerede dannede isolerende slaggsjikt. Det sprutende slaggmaterialet forbinder seg godt med slaggsjiktet, i motsetning til de ildfaste forings-stenene. Den elektriske isolasjonsvirkning av slaggsjiktet gir en vidtgående beskyttelse mot overslag hhv. sekundære lysbuer fra skrapet til kjølesløyfen. Den slags overslag er meget stor på den lange strekningen over rørveggen. For fremmelse av slaggsjiktet på røroverflaten er kjølerørsløy-fen ifølge ytterligere et trekk ved oppfinnelsen forsynt med fremspring, fortrinnsvis nupper, stifter, ribber e.l. på den side som vender mot ovnens indre.

Det har vist seg å være særdeles fordelaktig at kjolerorsloyfen gjennomstrommes med en kjolevæske under trykk. Fordi det er mulig å bruke hydraulisk tvangsforing av kjolevannet, oppnås stor driftssikkerhet. Kjolevanns-tvangsforingen er særdeles fordelaktig, fordi den gjor det mulig å unngå turbulens eller stasjonære stromningssoner med fare for lokal overheting som folge av dannelse av dampinneslutninger. Samtidig sikres jevn kjoling og dermed lavere varmepåkjenninger og det oppnås muligheter for noyaktig regulering av stromningshastigheten samt stromningsvolumet. Kjolerorsloyfen er best egnet for tvangsmessig foring av kjolevannet.

Ifolge ytterligere trekk ved oppfinnelsen er de enkelte kjolerorsloyfer lett utskiftbare, hvis det skulle oppstå skader, idet de kan demonteres i radial eller aksial retning.

Av sikkerhetsgrunner er nederste del av kjolerorsloyfene ifolge et annet trekk ved oppfinnelsen, for oppfanging av vann, til enhver tid ved sveising forbundet med innerkanten av en sirkelringformet avledningsplate, som i det vesentlige forloper på tvers av ovnens innervegg. Nedenfor avledningsplatens forsenkede kant kan det foreligge eh renne, som er anordnet på ovnsmantelen.

Ifolge en fordelaktig videreforing er ovnsbeholderveggen utelukkende bygget opp av kjolerorsloyfene, som er festet på bærere som danner et veggskjelett. Deler av dette skjelett kan være utformet som svingbare eller avhektbare dorer, som hver består av en bæreramme som omfatter en eller flere kjoleror-sloyf er.

Ifolge en fordelaktig videreforing av oppfinnelsen er det hen-siktsmessig, at kjolerorsloyfene er tilpasset beholderformen - sett ovenfra - ved boying, vinkelboying eller sammenføyning.

Kjolerorsloyfens overflate er fortrinnsvis forsynt med et vedheftende isolasjonssjikt, som kan bestå av en keramisk masse, fortrinnsvis emalje.

Ovnsveggens konstruksjon ifolge oppfinnelsen muliggjor bruk

av et hurtigreagerende overvåkningssystem. Forholdet av den energi som fores bort av kjolevannet til den varme som tilfores ved elektrisk energi er spesielt gunstig ved drift av en elektrisk smelteovn med beholderen ifolge oppfinnelsen.

De gunstige termiske forhold samt den lengre levetid av beholderveggen fremmes også av folgende forhold: - ved den hoye nytteeffekt i smeltefasen blir rorveggen av-kjolt av beskikningsmaterialet, f.eks. skrap, og beskyttet mot lysbuestrålingen; - oppbygningen av slagg-sjiktet på kjolesloyfens overflate påvirker varmeovergangen mellom ovnsrommet, rorveggen og kjolevannet; - det foreliggende slaggdekke på smeiten reduserer badets var-meutstråling.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives nærmere under hen-visning til en beholder som er skjematisk vist i tegningen. Fig. 1 viser en del av beholderveggen ifolge oppfinnelsen sett forfra.

Fig. 2 viser veggpartiet ifolge fig. 1 i snitt fra siden.

Fig. 3 viser en utbretting av beholderen ifolge oppfinnelsen. Figurene 4a-4e viser deler av beholderen ifolge oppfinnelsen ovenfra, med forskjellige modifikasjoner. Fig. 5 er et skjema for en overvåkningsanordning for beholderen ifolge oppfinnelsen. Fig. 6 viser et deksel for beholderen ifolge oppfinnelsen. Fig. 1 viser en kjolerorsloyfe 1, som danner en del av inner-veggen av en beholder ifolge oppfinnelsen. Kjolerorsloyfen 1 består av rorlengder 2, som er lagt tett inntil hverandre og er innbyrdes forbundet ved sveising. Hetter 3, som er sveiset fast til rorendene, danner omstyringsstykker for to og to nærliggende rorlengder 2. Kjolerorsloyfen 1 er tilkoplet et fallror 4, gjennom hvilket kjolevannet med forhoyet trykk ledes inn i sloyfens nederste vinding 2'. Kjolevannsutlopet 6 er anordnet ved kjolerorsloyfens overste vinding. Fig. 2 viser, hvordan de enkelte rorlengder 2 er innbyrdes forbundet ved sveising. Mens den ene side av kjolerorsloyfen 1 vender mot den metalliske yttermantel 9, ligger den side av sloyfen som vender inn mot ovnen åpen. På denne side er det anordnet nupper 10 i et gittermonster (fig. 1). Nuppene 10 skal holde fast slaggsprut, som hefter ved kjolerorsloyfens 1 avkjblte overflate. Etter hvert vil det på den side av kjolerorsloyfen 1 som vender inn mot ovnen danne seg et varig, 10-20 mm tykt slagg-sjikt. Nederste vinding 2' av kjolesloyfen 1 er sveiset fast til innerkanten av en avledningsplate 7. Under platens 7 ytterkant er en renne 8 anordnet og sveiset fast til yttermantelen 9.

Kjolesloyfen består av et U-formet, tykkvegget ror, eller kjolesloyfene kan være utfort skrueformet.

Som vist i fig. 3, er kjolesloyfene 1,1',1", som danner beholderveggen og er tilforne t av et U-formet ror, anordnet slik at de rorpartier som er i anlegg mot hverandre, forloper på tvers av ovnsbeholderens akse. Kjolesloyfene utfores med forskjellige dimensjoner etter behov. I området for ovnsdoren

12 og utlopet 13 hhv. overlopet 14 er det anordnet lavere kjolesloyfer 1". De nærliggende kjolesloyfene 1' har også en noe avvikende form. Som vist i fig. 2, er de enkelte sloyfer 1, 1', 1" anbrakt mest mulig tett tilstotende. De nederste

kantene av sloyfene 1 befinner seg praktisk talt 300 til 500

i mm ovenfor slaggspeilet, slik at direkte kontakt mellom rorene og badet er utelukket. De ikke avkjblte veggpartier i området for utlopet 13 hhv. ovnsdoren 12 er foret med ildfast sten. De ovre kantene av sloyfene befinner seg tett under beholderens overkant 15.

i

Kjolesloyfene kan selvsagt også anordnes slik at de rorpartier som er i anlegg mot hverandre forloper parallelt med ovnsbeholderens akse.

Kjolesloyfen som danner beholderveggen kan også bestå av skrueformet viklede ror.

Kjolesloyfene kan etter mindre forandringer på ovnsbeholderen også monteres i allerede eksisterende anlegg.

Som vist i fig. 4a og 4b, er de enkelte kjolerorsloyfer 1 anbrakt så nær tilstotende som mulig. For at det i området for klaringene mellom nærliggende kjolesloyfer, som er uunngåelige - ennskjont små -, ikke skal oppstå overheting av yttermantelen 9, er det ifolge fig. 4a festet en stapel av ildfaste Ste-ner 16 i spalteområdet.

I fig. 4b er det vist en modifisert losning av varmeskjermin-gen i spalteområdet. Fallroret 4 (se også fig. 2) er her anordnet slik at det dekker spalten.

Ved bruk av kjolesloyfer med vertikalt forløpende vindinger ifolge fig. 4c kan de enkelte kjolesloyfer anordnes tett til-grensende, slik at det ikke er nodvendig å anordne en ekstra varmeskjerming av yttermantelen 9.

Fig. 5 viser et eksempel på en overvåkningsanordning for kjb-lesystemet. Kjølesystemet drives med tvangsmessig foring av kjolevæsken, hvorved vannbehovet utgjor 7-9 m 3 /h pr. m 2 til-ordnet flate. Ved en vanninnlbpstemperatur mellom 15 og 30°C er utlopstemperaturen ca. 60° til 65°C ved et vanntrykk på 4-5 bar. Det regnes med en stromningshastighet på 2-4 m/sek.

Som kjolemiddel benyttes normalt kjblevann.

I det eksempel som er vist i fig. 5 er tre kjolesloyfer 1 (roij-veggelementer) tilkoplet kjolemiddelkretslopet. Tilfbrselsledningen (forlbp) 21 er ved innlbpet forsynt med en sikkerhetsventil 17. Ledningen til hver kjolesloyfe 1 er forsynt med en sikkerhetsventil 17. I forlbpsdelen av tilfbrselsledningen for kjblevann måles temperaturen med en temperaturmåler 18 og trykket med en trykkmåler 19. I tilfbrselsledningen er det videre installert en gjennomstrbmningsmåler 20, som samvirker med en alarmanordning, som utlbser en alarm når en minimalver-di underskrides. I utlbpsledningene for kjblevann 25 hhv. i forbindelsesledningene som forbinder kjolerorsloyfene med ut-lbpsledningen 25, er det montert hver sin temperaturmåler 22 og strbmningsmåler 23. Sistnevnte overvåker strbmningsvolumet. Ved underskridelse av en bestemt minsteverdi, utlbses et lo-gisk signal hhv. ovnen kobles ut. Slik skal hindres at ovnen, settes i drift, f.eks. ved avstengte regulerings- hhv. sikker-hetsventiler. I kjolemiddelstrbmningsretning er det etter strbmningsmåleren 23 anordnet en overtrykksventil 24 med en innstilt utlbsningsterskel på ca. 6 bar for utslipp av damp ved overskridelse av det innstilte trykk samt en sikkerhetsventil 17. For utlopet for kjolevannet fra systemet er det anordnet en temperaturmåler 26. Hvis vanntemperaturen overskrider en bestemt verdi (ca. 65°C), utloses et alarmsignal. Da må enten ovnens effekt reduseres eller vanngjennomstrømningen i kjolerorsloyfene okes.

Med den omtalte overvåkningsanordning er det sorget for stor sikkerhet av ovnsdriften. Som nevnt, okes sikkerheten ytterligere ved at det for beholderveggen benyttes tykkveggede ror, slik at faren for skader som folge av overheting utelukkes. Alene med anordningen av rorveggen (fig. 3) unngås med sikkerhet at flytende smelte kommer i beroring med rorene og skader disse.

Med overvåkningsanordningen som vist i fig. 5 blir kjølesyste-mets funksjon stadig overvåket.

Hvis det likevel skulle oppstå en plutselig lekkasje i kjøle-systemet, vil lekkasjevann forst ledes av rennen 8 (fig. 2) utover, slik at det ikke kommer bak foringen. Ved drift med vann under forhoyet trykk ville vannet straks fordampe ved en plutselig lekkasje, for vannet kan komme i beroring med me-tall smeiten. Dampen suges ut.

Det i fig. 6 viste deksel som tilhører ovnen, består av en ytre ring 30 og en innvendig 35 som er forbundet med hverandre via bæreelementer 32. Mellom de to bæreringene 30 og 35 er det anordnet segmentformede kjølesløyfer 33, som er festet til ringene ved hjelp av opphengninger 34. Kjølesløyfene 33, som har samme eller lignende form som kjølesløyfene 1 som danner beholderveggen (fig. 1), er fordelaktige av produksjonsgrunner. Rommet mellom indre bærering 35 og elektrodene er fylt med ildfast foring, som er anbrakt på vanlig måte rundt elektroden.

Claims

1. Beholder for en metallsmelteovn, spesielt en elektrisk lysbueovn, med en varmebestandig innervegg som inneholder flatemessig fordelte kjølerør anordnet ovenfor smeiten i kjø-leblokker, karakterisert ved at kjøleblokkene dannes av i det minste én kjølerørsløyfe (1, 1', 1") som er frittliggende mot beholderens midte og hvis vindinger ligger tett inntil hverandre.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at kjølerørsløyfen (1) består av U-formet viklede rør.

3. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at kjølerørsløyfen (1) består av spiralformet viklede rør.

4. Beholder som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de deler av kjølerørsløyfen (1) som er i innbyrdes anlegg er anordnet parallelt med ovnsbeholderens akse.

5. Beholder som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at de deler av kjølerørsløyfen (1) som er i anlegg mot hverandre er anordnet på tvers av ovnsbeholderens akse.

6. Beholder som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at kjølerørsløyfen (1) er fremstilt ved bøyning.

7. Beholder som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at kjølerørsløyfevindingene er forbundet med hverandre ved sveising.

8. Beholder som angitt i krav 1, 2, 4 eller 5, karakterisert ved at rørene hhv. rørlengdene for kjølerør- sløyfen (1) er delt langsefter og forbundet ved en plate mot beholderens midte.

9. Beholder som angitt i krav 1, 2, og 4-7, karakterisert ved at de deler av kjølerørsløyfen (1) som er i innbyrdes anlegg er rørlengder (2) som er åpne i begge ender og at forbindelsesstykkene for to og to nærliggende rørlengder er påsveisede hetter (3).

10. Beholder som angitt i krav 1, 2 og 4-7, karakterisert ved at de deler av kjølerørsløyfene (1) som er i anlegg mot hverandre er rørlengder som er åpne i begge ender» hvorved rørendene i hver sløyfeside ved sveising er tettende festet til et kompakt forbindelsesstykke med omstyringskanaler anordnet utfor de respektive rørender.

11. Beholder som angitt i krav 1-10, karakterisert ved at tilførsels- og utløpsledningen for kjølemiddel dannes av minst ett fallrør (4).

12. Beholder som angitt i krav 1-11, karakterisert ved at kjølerørsløyfens (1) innerflate er profilert for forstørrelse av denne innerflate.

13. Beholder som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at kjølerørsløyfen (1) på den side som vender mot ovnens midte er forsynt med fremspring, fortrinnsvis nupper (10), stifter, ribber e.l.

14. Beholder som angitt i krav 1-13, karakterisert ved at kjølesløyfene (1) ved bruk av flere slike kjølerørsløyfer (1) er anordnet nærmest mulig tilstø-tende .

15. Beholder som angitt i krav 1-14, karakterisert ved at de enkelte kjølerørsløyfer (1) kan bygges ut i radial retning.

16. Beholder som angitt i krav 1-15, karakterisert ved at de enkelte kjølerørsløyfer (1) kan bygges ut i aksial retning.

17. Beholder som angitt i krav 1-16, karakterisert ved at nederste del av kjølesløyfene (1) ved sveising er forbundet med innerkanten av en sirkelringformet avledningsplate (7), som i det vesentlige forløper på tvers av ovnens innervegg.

18. Beholder som angitt i krav 17, karakterisert ved at det nedenfor avledningsplatens (7) ytterkant er anordnet en renne (8) som er festet til ovnsmantelen.

19. Beholder som angitt i krav 1-18, karakterisert ved at ovnsbeholderveggen utelukkende er bygget opp av kjølerørsløyfer (1), som til enhver tid er festet til bærere som danner et veggskjelett.

20. Beholder som angitt i krav 1-19, karakterisert ved at delene av ovnsbeholder-veggskjelet-tet er'utformet som svingbare eller avhektbare dører, som hver består av en bæreramme som omfatter en eller flere kjø-lerørsløyfer (1).

21. Beholder som angitt i krav 1-20, karakterisert ved at kjølerørsløyfene (1, 1', 1") er tilpasset beholderens form - sett ovenfra - ved bøyning, vin-kelbøyning eller føyning ved siden av hverandre.

22. Beholder som angitt i krav 1-21, karakterisert ved at kjølerørsløyfens (1) overflate er forsynt med et vedheftende isolasjonssjikt.

23. Beholder som angitt i krav 22, karakterisert ved at isolasjonssjiktet består av en keramisk masse, fortrinnsvis emalje.