NO150266B - Komposittpanel, omfattende minst en metallfolie og minst ett polyolefinark - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et komposittpanel som omfatter minst én metallfolie og ett polyolefinark, kombinert med hverandre.

Paneler hvor termoplast, f.eks. ark som er basert på polyolefiner, og metallfolier er kombinert med hverandre i den hensikt å dra nytte av egenskapene fra hvert av de inngående materialer, er kjent. Således er det i belgisk patentskrift nr. 748.724 foreslått å produsere et sandwich-panel ved å kombinere aluminiumfolier med polyetylenark. Imidlertid er det, på bakgrunn av mangel på naturlig adhesjon mellom polyetylenet og metallet,

for å kunne produsere dette produkt nødvendig å ty til anvendelse av et spesielt klebemiddel.

I den hensikt på en mer direkte måte, og derved mer økonomisk, å løse problemet med adhesjon mellom disse to materialer har POLYPLASTIC i fransk patenskrift nr. 1.268.469 foreslått å modifisere overflaten av polyolefinarket som bringes i kontakt med metallet, ved podning av en polar monomer. I henhold til én utførelsesform kan polyolefinarket helt bestå av et polyolefin som er modifisert ved podning. Imidlertid er den således oppnådde adhesjon lav og viser seg utilstrekkelig for visse formål ved de paneler som er produsert på denne måte.

Vi har nå funnet at det er mulig å produsere slike paneler, hvor adhesjonen mellom de inngående elementer er bemerkelsesverdig mens man unngår å måtte ty til et klebemiddel og mens man anvender mindre arbeidskrevende materialer enn dem som ble anvendt ved de kjente prosesser.

Derfor vedrører foreliggende oppfinnelse et komposittpanel som omfatter minst én metallfolie som ved varmpressing er kombinert med minst ett polyolefinark, hvor polyolefinarket omfatter fra 10 til 90 vekt% cellulosefibre og fra 90 til 10 vekt%

av et polyolefin, og komposittpanelet erkarakterisert vedat polyolefinet er modifisert med polare monomerenheter som stammer fra minst én monomer utvalgt fra gruppen som består av de umettede karboksylsyrer, de tilsvarende anhydrider og deres derivater.

Nærværet av cellulosefibre i polyolefinarket gir vesent-lig forbedring i adhesjonen, mens andre fibermaterialer, f.eks. glassfibre, har ugunstig effekt på adhesjonen.

Med polyolefin som er modifisert med polare monomerenheter slik som definert ovenfor menes her hvilket som helst polyolefin hvor minst visse makromolekyler omfatter, i tillegg til monomerenheter som stammer fra usubstituerte a-olefiner, polare monomerenheter som tilsvarer den definisjon som er gitt ovenfor. Selv om nærværet av andre monomerenheter enn dem som er omtalt ovenfor, i det modifiserte polyolefin ikke er utelukket,

er det ikke desto mindre foretrukket at det modifiserte polyolefin utelukkende bør bestå av monomerenheter av de to ovenfor nevnte klasser.

Disse modifiserte polyolefiner kan være kopolymerer av minst ett a-olefin med minst én polar monomer. Disse kopolymerer kan være statistiske kopolymerer, pode-kopolymerer eller blokk-kopolymerer. Imidlertid foretrekkes de pode-kopolymerer hvor hovedkjeden (eller skjelettet) har en polyolefinstruktur og sidekjedene (eller podningene) består av polare monomerer.Pode-kopolymerene kan fremstilles ved alle kjente teknikker for podning, f.eks. podning i løsning, ved bestråling eller i nærvær av initi-atorer, samt podning ved malaksering i smeltet tilstand.

De a-olefiner som de olefiniske monomerenheter i de modifiserte polyolefiner stammer fra, kan utvelges blant alle de usubstituerte olefiner som har en dobbeltbinding i a-posisjon. Generelt velges de blant de monoolefiner som har 2-6 karbonatomer i sitt molekyl, f.eks. etylen, propylen, 1-buten og 4-metyl-l-pen ten.

Videre kan de modifiserte polyolefiner inneholde flere forskjellige o-olefiner.

Den polare monomer som anvendes for oppnåelse av de modifiserte polyolefiner, kan være hvilken som helst organisk forbindelse som inneholder minst én dobbeltbinding og minst én karboksylgruppe, som kan være i form av et anhydrid. Fortrinnsvis anvendes polare monomerer som inneholder 4-12 karbonatomer i sitt molekyl. Disse polare monomerer kan spesielt være en akryl- eller metakrylmonomer, f.eks. akrylsyre, metakrylsyre og a-klorakryl-syre, eller en umettet polykarboksylsyre, f.eks. maleinsyre, fumarsyre og itakonsyre, eller et anhydrid som stammer fra disse syrer.

Generelt omfatter de modifiserte polyolefiner fra 55

til 99 mol% monomerenheter som stammer fra a-olefiner og fortrinnsvis fra 85 til 98%, idet resten består av de polare monomerenheter .

Det modifiserte polyolefin kan også inneholde makromolekyler som er fri for polare monomerenheter. Imidlertid foretrekkes det at andelen av slike molekyler er mindre enn 50 vekt% og mer spesielt mindre enn 25 vekt%, av alle de polyolefiner som er tilstede.

Det modifiserte polyolefin kan inneholde forskjellige additiver som vanligvis innføres i polyolefiner, f.eks. fyll-stoffer, spesielt mineralfyllstoffer, stabilisatorer, smøremidler, antisyredannelsesmidler, midler som øker slagfastheten, farve-stoff er o.l. Disse additiver er generelt tilstede i en grad av mindre enn 50 vekt% og ofte i en grad av mindre enn 10 vekt%, regnet på polyolefinet.

Spesielt fordelaktige resultater oppnås med H.D.-poly-etylener, eller polypropylener som er modifisert ved podning og som inneholder monomerenheter som stammer fra maleinsyreanhydrid.

Polyolefinet kan anvendes i hvilken som helst form under fremstillingen av komposittpanelet. Det kan således være i form av et pulver eller i form av granulat. Imidlertid har det vist seg at det er mulig å produsere et panel i henhold til oppfinnelsen som har en ganske lav tetthet, f.eks. ca. 0,4-0,8 dm 3/kg, hvis polyolefinet anvendes i form av fibrillerte strukturer.

Betegnelsen "fibrillerte strukturer" skal bety for-lengede strukturer som består av meget tynne filamenter, med en tykkelse av størrelsesorden 1 ^um, forbundet med hverandre for dannelse av et tredimensjonalt nettverk. Disse fibrillerte strukturer, av fiber-utseende, har en diameter på tilnærmet 0,01-5 mm, en lengde på 0,1-50 mm og et spesifikt overflateareal på minst 1 m 2 /g og fortrinnsvis minst 10 m<2>/g.

Disse strukturer kan oppnås i overensstemmelse med hvilken som helst fremgangsmåte og spesielt ved anvendelse av de fremgangsmåter som er beskrevet i belgiske patentskrifter nr. 568.524 og 789.804, BRD-off.skrifter nr. 2.252.758, 1.951.609 og 2.144.409, japansk patentsøknad nr. 7.232.133 eller i belgiske patentskrifter nr. 742.358, 787.032, 787.033, 811.780 og 824.844.

Hvis strukturene oppnås i form av kontinuerlige fibrillerte strukturer, er det innlysende ønskelig å tilveiebringe en opphakkings- eller oppbrekkingsoperasjon, f.eks. i en masseopp-løser, for reduksjon av lengden av dem til de ovenfor angitte grenser.

De fibrillerte strukturer kan med fordel bestå av pode-kopolymeren. Sistnevnte kan fremstilles i overensstemmelse med forskjellige teknikker, således, i henhold til en første variant, kan de teknikker som er beskrevet i de ovennevnte patentskrifter anvendes, idet man benytter en på forhånd podet kopolymer. I henhold til en annen variant fremstilles de fibrillerte strukturer ved plutselig ekspansjon av en blanding av smeltede polyolefiner og løsningsmiddel, og den polare monomer podes deretter på de fibrillerte polyolefinstrukturer som således er produsert, under anvendelse av f.eks. den teknikk som er beskrevet i fransk patentskrift nr. 1.236.686. Endelig produseres, i henhold til en tredje variant, som er foretrukket, de fibrillerte strukturer direkte ved plutselig ekspansjon av en blanding av smeltet polyolefin og av løsningsmiddel som inneholder den polare monomer og en kilde for fri-radikaler, som beskrevet i vår Luxembourg-patentsøknad nr. 73.706. De betingelser som er fremherskende før ekspansjonen, er egnet for istandbringelse av den ønskede podning.

I henhold til oppfinnelsen inneholder polyolefinarket som er kombinert med metallfolien, fra lo til 90 vekt% cellulosefibre. Hvis polyolefinarket inneholder mindre enn 10vekt% modifisert polyolefin, kan en utmerket binding ikke lenger oppnås.Adhesjonen mellom de inngående elementer i panelet øker i overensstemmelse med innholdet av modifisert polyolefin inntil et innhold av ca. 40%er nådd og forblir deretter praktisk talt konstant, i den hensikt å oppnå utmerket adhesjon mellom de inngående elementer i panelet, er det derfor ikke nødvendig å anvende en mengde av modifisert polyolefin som overskrider ca. 40 vekt%. Endelig kan polyolefinarkene deformeres ved innvirkning av trykk og varme når innholdet av modifisert polyolefin når minst 35 vekt%. varme-defbrmerbarheten til arkene stiger også med deres innhold av modifisert polyolefin.

Som et resultat er det, for å produsere flate paneler som ikke må gjennomgå noen påfølgende termoforming, av økonomiske grunner fordelaktig å velge et innhold av modifisert polyolefin på mellom 10 og 40vekt%, mens det for fremstilling av paneler som må gjennomgå termoforming, er fordelaktig hvis innholdet av modifisert polyolefin er større enn 35 vekt%. Dette innhold kan for visse formål nå 90%.

For fremstilling av et panel ifølge oppfinnelsen kombineres polyolefinarket, med én av sine overflater, med en metallfolie og, med den annen flate, med et basisark som er laget av en blanding av cellulosefibre og et eller flere polyolefiner som er fri for polare monomere enheter. Basisarket kan selv kombineres med et annet polyolefinark som kombineres med en annen metallfolie. på denne måte oppnås et komposittpanel som omfatter en kjerne som er dannet av basisarket, to mellomliggende polyolefinark på hver side av kjernen og to dekkende metallfolier. I dette tilfelle er polyolefinet som utgjør basisarket og polyolefinet som utgjør dekkarkene, fortrinnsvis basert på de samme a-olefiner. De mellomliggende polyolefinark veier fortrinnsvis mellom 25 og 2 50 g/m<2>.

De forskjellige teknikker for dannelse av et ark av blandinger av cellulosefibre og av polyolefiner er velkjente for fagmannen på området og kan alle utnyttes for fremstilling av polyolefinarket. således kan polyolefinarket f.eks. fremstilles ved en tørr metode, spesielt ved de teknikker som går ut på pneumatisk vevdannelse eller vevdannelse ved hjelp av tyngde, malaksering/kalandrering,samt ekstrudering. Det er også mulig å ty til den konvensjonelle papirfremstillingsmetode, som består i

å danne arket ut fra en suspensjon i en væske som inneholder den

riktige mengde av cellulosefibre og polyolefin i slike andeler at faststoffkonsentrasjonen i suspensjonen er mellom 1 og 20 vekt%. Denne fremgangsmåte viser seg å være meget enkel og gjør det

mulig å benytte apparatur som allerede eksisterer, f.eks. i kartongfabrikker. Den foretrukne væske for fremstilling av suspensjonen er vann, spesielt av innlysende økonomiske grunner. Imidlertid er det mulig å anvende andre suspenderingsvæsker som f.eks. klorerte løsningsmidler.

I henhold til en annen fremstillingsmetode, hvis polyolefinet anvendes i form av fibrillerte strukturer, startes prosessen ved suspendering av de fibrillerte strukturer, som er i form av en bane, i vann. Denne suspendering kan forenkles ved samtidig eller på forhånd å innføre en liten mengde av cellulosefibre. Suspensjonen utsettes deretter for kraftig massedannelsesbehandling, f.eks. i en apparatur av typen TURMIX, slik at mat-erialet nedbrytes til enkeltfibrider i størst mulig grad, hvoretter cellulosefibrene innføres og blandingen homogeniseres før man går videre for fremstilling av et ark på en papirfremstillings-maskin. Det således fremstilte ark avvannes fordelaktig, tørkes ved 80-90°C for fjerning av praktisk talt alt vann og bringes så til stivning ved oppvarmning, f.eks. ved 175-190°C under et trykk på 10-150 kg/cm<2>.

De cellulosefibre som er tilstede i polyolefinarket,

kan anvendes i hvilken som helst tilstrekkelig findelt form. Det er således mulig å anvende partikler eller fibre av løvtrær eller bartrær, sagmel, halmavfall, papirmasse eller opphakket avfalls-papir, for fremstilling av blandingen.

Den eller de kombinerte metallfolier kan være av hvilken som helst type. Eksempelvis er det således mulig å anvende folier av aluminium, jern, stål, kobber, sink eller titan og folier av legeringer av disse metaller. Det er innlysende at det kan vise seg nyttig å utsette disse folier for en anti-korrosjonsbehandling på forhånd. Det er også fordelaktig hvis overflaten av disse folier som kombineres med polyolefinarket, er så ren som mulig. Det kan således være tilrådelig å avfette overflaten av disse folier, f.eks. ved behandling med et klorert løsningsmiddel. Det er også mulig å behandle disse folier ved sandblåsing.

panelet i henhold til oppfinnelsen kan med fordel være av sandwich-type og omfatte en kjerne som består av et polyolefinark mellom to identiske eller forskjellige metallfolier, eller

omvendt. Imidlertid kan tallrike andre kombinasjonsvarianter komme på tale, avhengig av de egenskaper som man ønsker å oppnå.

Adhesjonen mellom metallfolien og polyolefinarket er

i en viss grad avhengig av tykkelsen eller vekten pr. arealenhet av disse folier og ark. således økes adhesjonen mellom de to bestanddeler hvis tykkelsen på metallfolien øker fra 0,1 til 0,2 mm, og derfor foretrekkes metallfolier som har en tykkelse på minst 0,1 mm.

De forskjellige bestanddeler i panelet settes generelt sammen ved pressing under et trykk på o 1-100 kg/cm 2og ved en temperatur som er 10-100°C over smeltepunktet for det anvendte modifiserte polyolefin.

Etter varmpressingen er det å foretrekke å utføre en

kald sammenpressing under et trykk på 1-50kg/cm<2>og ved en temperatur på mellom 5 og 50°C.

Hvis det modifiserte polyolefin er basert på etylen, utføres varm-sammenpressingen ved en temperatur på mellom 170 og 200°C. Kald-sammenpressingen utføres generelt ved omgivelsestemperatur eller ved en lavere temperatur.

Varigheten både av varm-sammenpressingen og kald-sammenpressingen velges i overensstemmelse med vekten pr. arealenhet og kan variere innen vide grenser. Generelt er den mellom 1 og 20 minutter.

Det foretrekkes at kald-sammenpressingen utføres direkte etter varm-sammenpressingen for at man skal unngå reduksjon i adhesjonen mellom bestanddelene, og til og med for å unngå lokale adhesjonsbrister.

Kombinasjonen kan utføres diskontinuerlig eller halv-kontinuerlig ved hjelp av faste eller bevegelige presser.

Under kombineringen er det også mulig å termoforme panelet og gi det en spesiell profil på samme tid.

Adhesjonen mellom arkene og foliene i komposittpanelet

er bemerkelsesverdig. Den er ganske ufølsom overfor temperatur-variasjoner. Panelet i henhold til oppfinnelsen vil motstå temperaturer omkring 110°C så vel som temperaturer under -40°C. Videre har det vist seg at panelet i henhold til oppfinnelsen oppviser en krypmotstand som er signifikant for-bedret sammenlignet med de paneler som ikke inneholder cellulosefibre.

panelet i henhold til oppfinnelsen kan senere lett utsettes for mekaniske bearbeidelsesoperasjoner, f.eks. stansing, fasing, gjennomhulling, mølling, nagling og banking.

Spesielt egner det seg godt til kald-deformasjonsbe-handlinger, f.eks. bretting, bøyning og skallpressforming, hvis polyolefinarket produseres fra en blanding som inneholder 2-15 vekt% av en syntetisk elastomer som f.eks. en gummiaktig kopoly-mejr basert på etylen og propylen.

Endelig har panelet i henhold til oppfinnelsen, av sandwich-type, hvor polyolefinarket utgjør kjernen, bemerkelsesverdig motstandsevne overfor vannabsorpsjon, og denne motstandsevne kan gjøres så å si fullstendig ved at panelets kanter knuses. Svellegraden i vann er null.

Den eksponerte flate av metallfolien kan motta et sjikt av en dekorativ ferniss, f.eks. en akrylferniss eller en ferniss basert på epoksyharpiks. Det er også mulig å påføre på denne flate et dekorativt belegg som består av et eventuelt dekorert ark av syntetisk papir som inneholder minst 20%, i tørr vekt, av fibrillerte kopolymerstrukturer som definert ovenfor, idet dette ark kombineres med metallet under de presseoperasjoner som kreves for dannelse av panelet.

Det er også mulig å utnytte termoformingsevnen ved anvendelse av stanse- (graverings-) teknikken, som gjør det mulig å produsere naturlige eller malte dekorative komponenter.

Panelet i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for tallrike formål, f.eks. for produksjon av dører, himlinger, dele-vegger, vei- eller jernbanesignalpaneler, dekorative paneler, bil-tilbehør og lignende. Det er viderekarakterisert vedbemerkel-sesverdige varme- og lydisolasjonsegenskaper.

Eksempel 1

Fibrillerte strukturer med kort lengde produseres ved at en blanding omfattende 920 vektdeler heksan av teknisk kvalitet, 80vektdelerH.D.-polyetylen (handelsbetegnelse "ELTEX", typeA1050, produsert og solgt av Solvay&Cie), 4 vektdeler maleinsyreanhydrid og 0,4 vektdel di-tert.-butylperoksyd, idet blandingen er under et trykk av 80 kg/cm<2>og en temperatur på 195°C, utsettes for plutselig ekspansjon gjennom en spinnedyse slik som beskrevet i ovennevnte belgiske patentskrift nr. 824.844.

De fibrillerte strukturer av polyetylen som er podet med maleinsyreanhydrid og oppnådd på ovenstående måte, har en største lengde på 2,6 mm og et spesifikt overflateareal på 17 m 2 /g. De utvinnes i form av en vået bane i en slik apparatur som beskrevet i belgisk patentskrift nr. 787.890.

Banen suspenderes så i vann og utsettes for en kraftig massedannelsesbehandling i en TURMIX masseoppløser, som har skjerpede blader og en omdreiningshastighet på 2.850 opm. Denne behandling fortsettes i 5 minutter i den hensikt å individualisere de fibrillerte strukturer.

Cellulosepartikler innarbeides deretter i suspensjonen på en slik måte at suspensjonen inneholder 30% i tørr vekt av fibrillerte strukturer og 70% i tørr vekt av cellulosepartikler, og slik at faststoffkonsentrasjonen i suspensjonen er 10%.

Cellulosepartiklene består av bøketreskrap, FABOIS type SDBmed en gjennomsnittsdiameter på 465^um.

Suspensjonen utsettes deretter for forsiktig homogeni-seringsbehandling ved reduksjon av hastigheten i masseoppløseren til 1.450 opm i 2 minutter.

Suspensjonen filtreres deretter gjennom en metallduk

og tørkes så ved 80°C slik at man får en praktisk talt tørr kake.

En aluminiumfolie som er 0,1 mm tykk, påføres de to flater av kaken, og det hele anbringes mellom presseplatene i en oppvarmet presse.Presseplatene holdes ved 175°C, og kaken som er forsynt med aluminiumfolier, utsettes for et trykk på 30 kg/cm i 7 minutter og 30sekunder.

Kombinasjonen trekkes så ut fra pressen og anbringes mellom presseplatene i en presse som holdes ved omgivelsestemperatur ved vannsirkulasjon. Kombinasjonen utsettes for et trykk på 15 kg/cm 2 i 3 minutter.

Komposittpanelet tas så ut av pressen, og adhesjonen mellom polyolefinarket og metallfoliene testes i overensstemmelse med standard spesifikasjon ISO R 252, modifisert med hensyn til trekkvinkelen, som er 90° istedenfor 120°, og trekkhastigheten, som er redusert til 50 mm/min. Kjernen veier 2 kg/m 2. Adhesjonen som måles, er 1,71 kgf/cm og er angitt i tabell I nedenunder.

Eksempler 2 til 10

Fremgangsmåten fra eksempel 1 følges, men enten sammen-setningen av arket som utgjør kjernen i panelet, eller tykkelsen eller naturen av metallfoliene, eller vekten pr. arealenhet av arket som utgjør kjernen i panelet, varieres.

De modifiserte parametre er angitt i tabell I nedenunder, som også angir adhesjonen mellom polyolefinarket og metallfoliene, i overensstemmelse med den modifiserte standard spesifikasjon ISO R 252. Ved studium av tabellen finner man at adhesjonen øker sterkt med innholdet av fibrillerte strukturer og fortsetter med dette opp til et innhold på ca. 40%. Denne adhesjon øker også med vekt pr. arealenhet av kjernen, opp til en verdi av størrelses-orden 3 kg/cm 2, og i overensstemmelse med metallfolienes natur og tykkelse.

Eksempel 11 ( for sammenligning)

Fremgangsmåten fra eksempel 2 følges, med unntagelse

av at de fibrillerte strukturer som anvendes, fremstilles ved plutselig ekspansjon av en blanding som hverken inneholder maleinsyreanhydrid eller di-tert.-butylperoksyd.

Man finner etter kaldpressing at metallfoliene ikke

har noen som helst adhesjon for polyolefinarket.

Eksempel 12

Det fremstilles et komposittpanel som angitt i eksempel 1, bortsett fra det faktum at under produksjonen av de fibrillerte strukturer erstattes polyetylenet som er podet med 4 deler maleinsyreanhydrid, med en randomisert kopolymer av etylen og akrylsyre, inneholdende 4 deler akrylsyre, og at løsningsmidlet erstattes med en 70/30blanding av metylenklorid og pentan.

Man finner etter kaldpressing at metallfoliene adhererer perfekt til polyolefinarket.

Eksempel 13

Fremgangsmåten fra eksempel 1 følges, men under anvendelse av fibrillerte strukturer fremstilt ved plutselig ekspansjon, gjennom en disturbans-spinnedyse, av en blanding som omfatter 609 vektdeler metylenklorid, 261 vektdeler pentan, 130vektdeler polypropylen CPROFAX" 6501 produsert og solgt av HERCULES POWDERS), 6,5 vektdeler maleinsyreanhydrid og 2,6 vektdeler di-tert.-butyl-peroksyd.

'Etter kaldpressing finner man at adhesjonen mellom metallfoliene og polyolefinarket er utmerket.

Eksempel 14- 17

Ved anvendelse av fibrillerte strukturer av ikke-podet polyetylen slik som produsert i overensstemmelse med eksempel 11, produseres kjerneark i overensstemmelse med den teknikk som er beskrevet i eksempel 1, ut fra en vandig suspensjon som inneholder 3 7,5%, i tørr vekt, av fibrillerte strukturer og 62,5%,

i tørr vekt, av cellulosepartikler.

I tillegg produseres, ved anvendelse av fibrillerte

■ strukturer av podet polyetylen slik som produsert i overensstemmelse med eksempel 1, intermediære ark som i tørr vekt inneholder 50%fibrillerte strukturer og 50% trefibre (bleket Kraft-masse av bartrevirke) ved den konvensjonelle papirfremstillingsmetode. De produserte ark veier 50 eller 100g/m 2.

Til hver flate av kjernearkene påføres et intermediært ark og deretter en metallfolie (0,1 mm tykt aluminium eller0,2 mm tykt jern), hvoretter varmpressingen, fulgt av kaldpressing, utføres som beskrevet i eksempel 1. Man finner at metallfoliene adhererer passende i kraft av de intermediære ark.

Tabell III nedenunder gir karakteristikaene for de forskjellige komposittpaneler som er produsert, så vel som deres egenskaper.

Eksempel 13

Det fremstilles et komposittpanel i overensstemmelse med det som er angitt i eksempel 1, bortsett fra at det trykk som øves både under varmpressing og kaldpressing er begrenset til 2 kg/cm<2.>

Det således oppnådde komposittpanel har en tykkelse på 3 mm, og dets tetthet er 0,63 kg/dm 3. Adhesjonen mellom de inngående materialer er utmerket.

Eksempel 19

6 suksessive blandinger som inneholdt 62,5% i tørr vekt av bøketreskrap, FABOIS type SDB (gjennomsnittsstørrelse: 465^um) og 3 7,5% podede polyetylenfibrider fremstilt i overensstemmelse med den teknikk som er beskrevet i eksempel 1, fremstilles i en masseoppløser. I hver av operasjonene anvendes 6 kg faststoffer.Blandingene produseres i en konsentrasjon av 3%, og røringens varighet er 5 minutter.

De suksessive blandinger innføres i forrådskar hvor de fortynnes til 2%.

Blandingen omdannes deretter til et ark på en papirfrem-stillingsmaskin under følgende betingelser:

Massekonsentrasjon: 2% faststoffer.

Matehastighet: 3 2 l/min.

Maskinhastighet: 2 m/sek.

Trykk i våtpressen: 50kg/lineær cm.

Temperatur i de 6 tørkere: 100-110°C.

Det fremstilles således to spoler å 36 m og 50m.

Etter tørking i en ventilert BEKSO-ovn (- 72 h) finner man følgende:

Tørrhet ved oppspoling: 70% faststoffer

Vekt pr. arealenhet: 960 - 1040 g/m o.

De således fremstilte ark kan uten vanskelighet dekkes med rustfritt stål, aluminium eller tinnblikk under følgende betingelser:

Varmpressing: temperatur: 175°C

trykk: 20 kg/cm<2>

varighet: 3 minutter

Kaldpressing: temperatur: omgivelse

trykk: 20 kg/cm<2>

varighet: 2 minutter.

I hvert tilfelle er adhesjonen mellom arkene som utgjør sandwichen, utmerket.

Eksempler 20- 25

Idet man fulgte fremgangsmåten fra eksempel 1 ble det fremstilt komposittpaneler hvor innholdet av fibrider og av cellulosefibre, samt naturen av cellulosefibrene ble variert som angitt i tabell IV nedenunder. Etter å ha utført varmpressingen og kaldpressingen, ble adhesjonsverdiene målt i henhold til den metode som er forklart i eksempel 1. Tabell IV gjengir adhesjonsverdiene målt i overensstemmelse med den standard spesifikasjon som er omtalt i eksempel 1.

Eksempel 20 er .gitt for sammenligningens skyld og går ikke inn under oppfinnelsens ramme. Dette eksempel viser økningen i adhesjon som oppnås ved det at cellulosefibre er tilstede i polyolefinarket.

Eksempel 26 ( for sammenligning)

Man fulgte den fremgangsmåte som er angitt i eksempel 21, men med den ublekede Kraft-masse erstattet av glassfibre av type OCF K 885 AA 1/4". Adhesjonen som ble målt etter pressing, var 0,16 kgf/cm.

Eksempel 2 7

En blanding som omfattet 60 vekt% bøkeskrap og 40 vekt% H.D-polyetylen ("ELTEX" Al050) som inneholdt 5%, i vekt av polymeren, av maleinsyreanhydrid og0,5%, i vekt av polymeren, av dikumylperoksyd, ble i 5 minutter behandlet på en TROESTER-mølle, hvis valser ble holdt ved 140°C.Blandingen ble deretter formet til ark direkte ved at den ble ført gjennom en kalander med 4 valser arrangert i en L, idet valsene også ble holdt ved 140°C. Det oppnådde ark hadde en tykkelse på 2 mm, og dets innhold av podet maleinsyreanhydrid var 5,7%.

En 0,1 mm tykk aluminiumfolie påføres på de to sider av arket som således er oppnådd, og kombinasjonen anbringes mellom presseplatene i en oppvarmet presse. Presseplatene holdes på 175°C, og kombinasjonen utsettes for et trykk på o 30 kg/cm 2 i 7 minutter. Kombinasjonen tas så ut av pressen og anbringes mellom presseplatene i en presse som holdes ved omgivelsestemperatur ved vannsirkulasjon. Kombinasjonen utsettes der for et trykk på o 15 kg/cm<2>

i 3 minutter. Etter uttak måles adhesjonen mellom de inngående elementer i overensstemmelse med den metode som er forklart i eksempel 1. Den målte adhesjon er 2,35 kgf/cm.

Eksempler 28- 30

Ved å følge fremgangsmåten fra eksempel 1 ble det fremstilt tre komposittpaneler (sandwicher), hvis sammensetninger i kjernene er gitt i tabell v nedenunder mens dekkfoliene er0,1 mm tykke aluminiumfolier. Etter pressing ved omgivelsestemperatur kuttes identiske prøvestykker ut av de forskjellige paneler<p>g utsettes for en identisk bøye/krypetest ved 2 5°C. Tabell V viser bøyningene målt i mm på prøvene etter at de var utsatt for identiske belastninger i 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 5 timer og 24 timer. Eksempel 28 er ikke inkludert innen oppfinnelsens ramme og er gitt for sammenligningens skyld for å vise den fordel som oppnås ved utførelse av oppfinnelsen med hensyn til motstandsevne mot kryp under belastning. Den nedre del av tabell v gir i prosent den gevinst som oppnås ved nærvær av cellulosepartikler, ved sammenligning med resultatene fra eksempel 28.

Claims (7)

1. Komposittpanel som omfatter minst én metallfolie som ved varmpressing er kombinert med minst ett polyolefinark, hvor polyolefinarket omfatter 10-90 vekt% cellulosefibre og 90-10 vekt% av et polyolefin,karakterisertved at polyolefinet er modifisert med polare monomerenheter som stammer fra minst én monomer utvalgt fra gruppen som består av de umettede karboksylsyrer, de tilsvarende anhydrider og deres derivater.

2. Komposittpanel som angitt i krav 1,karakterisert vedat det modifiserte polyolefin er en kopolymer av minst ett a-olefin med minst én polar monomer.

3. Komposittpanel som angitt i krav 2,karakterisert vedat kopolymeren er en podekopolymer i hvilken hovedkjeden har en polyolefinstruktur og sidekjedene består av polare monomerer.

4. Komposittpanel som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat det modifiserte polyolefin inneholder monomerenheter som stammer fra usubstituerte a-olefiner utvalgt blant de monoolefiner hvis molekyl inneholder fra 2 til 6 karbonatomer.

5. Komposittpanel som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat monomeren er valgt fra gruppen som består av akrylmonomerene, metakryl-monomerene, de umettede polykarboksylsyrer og de tilsvarende anhydrider.

6. Komposittpanel som angitt i krav 5,karakterisert vedat det modifiserte polyolefin er et høytett-hets-polyetylen eller et polypropylen og ved at monomeren er maleinsyreanhydrid.

7. Komposittpanel som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat det modifiserte polyolefin er i form av fibrillerte strukturer.