NO150205B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive, substituerte heksahydrobenzopyrano(3-2-c)pyridiner - Google Patents

Description

Flytende fremkaller eller tonerblanding for bruk i elektrofotografiske prosesser.

Oppfinnelsen vedrører nye blandinger

for brukt spesielt på det grafiske området

hvor det er ønsket hurtigfremkalling av

elektriske signaler til en synlig eller gjen-givbar form og mere spesielt til fremkalling

av synlige avbildninger i elektrofotografiske prosesser, hvor et latent elektrostatisk

bilde som foreligger som et ladningsmønster

overføres til et synlig bilde ved hjelp av

elektroavleiring av faste partikler fra en

væskesuspensj on.

Fremkalleren eller toneblandingen

ifølge oppfinnelsen er generelt anvendbar

ved kopieringsprosesser hvor et latent elektrostatisk bilde dannes og etterpå over-føres til et synlig bilde ved påføring av en

væskeformet fremkaller, slik det for eksempel er omtalt i U.S. patent nr. 2 991 754.

Flytende elektrostatistiske tonerblandinger er kjent fra f. eks. U.S. patent nr.

2.894.174 og 2.891.911. Blandingene ifølge

oppfinnelsen medfører en kombinasjon av

fordeler og forbedret billedkvalitet og en

kontroll som ikke er oppnåelig ved bruk

av de tidligere tonere eller fremkallere.

Disse fordeler ligger primært i å tilveiebringe en toner som lett kan påføres jevnt

over en sides overflateareal, er «selv-fik-serende» ved at fordampning av disper-sjonsmediet lar bildet bli permanent til-bake uten den nødvendige anvendelse av

varme eller trykk etc, og danner meget

fine bilder med meget høy oppløsnings-grad og krever bare enkle innretninger

for påføring på det oppladede papir, og

muliggjør for brukeren å utfylle og å opp-rettholde jevnhet meget lett og allikevel eliminere problemet med å rense kopier-ingsapparatur en.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe nye forbedrede flytende elektrostatiske tonerblandinger som vil nedsette og vesentlig eliminere avsetning av farvestoff utenom bilde eller på bakgrunnarealene av bæreren, hvorpå bildet er dannet, og som vil danne bilder som er skarpere, renere, mere intense, og mere ensartet enn de som er dannet av de tidligere kjente flytende elektrostatiske fremkallere ved å utnytte et nytt billed-kvalitetsøkende stoff for å bedre toner-blandingenes ydelse.

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe nye, forbedrede flytende elektrostatiske tonerblandinger som er relativt økonomiske og som lett kan benyttes i en hvilken som helst elektrofotografisk prosess hvor det anvendes eller hvor det er egnet å anvende en flytende toner.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe nye, flytende elektrostatiske tonerblandinger omfattende et fordampbart væskesystem som meget hurtig vil danne et permanent tørt bilde, og som, når benyttet, vil avgi avfallsproduk-ter til den omgivende atmosfære, og således eliminerer behov for blytekking, rensing og blandebad og andre fikseringsinn-retninger som er nødvendig i forbindelse med den tidligere flytende elektrostatiske tonerblandingen.

Tonerblandinger av den type som til-veiebringes ifølge oppfinnelsen og som skal benyttes med negativt oppladede elektrostatiske bilder er basert på positivt oppladede partikler eller polariserbart material som migrerer til det negative bilde i et felt. Ennskjønt tonerblandinger som inneholder positivt ladede partikler foretrekkes fremfor slike med polariserbare partikler av hensyn til billedkvaliteten er slike oppløsninger i mange tilfelle dårligere overfor toneroppløsninger som inneholder polariserbare partikler fordi oppløsningene med positivt ladede partikler mangler evne til stabilitet for kommersiell markedsfør-ing. Rent generelt er det funnet at de blir avaktivisert i løpet av få uker, resulterende i den opake partikkelagglomering eller utfelling fra suspensjon, hvilket gjør toneren uegnet til å produsere elektrostatiske trykk av god kvalitet og tetthet.

Det er funnet, overensstemmende med et annet trekk ifølge oppfinnelsen at tilsetning av en antioksydant til slike tonerblandinger bevirker en markert forbedring i deres holdbarhet under lagring. Et stort antall stoffer som vanligvis er kjent som antioksyanter i den kjemiske industri som hydrokinoner, naftylaminer, alkylerte fe-nder og fenylendiaminer kan benyttes ifølge oppfinnelsen. Generelt vil en hvilken som helst antioksydant som er flytende (eller i stand til å bli finmalt eller oppløst i tonerblandingen) og er forenelig med de aktive elementer i blandingen gi bedre stabilitet. Vanligvis er imidlertid de foretrukne stoffer, slike som har en eller flere av følgende grupper forbundet til aryl-ringen: amino, hydroksy, diamino, dihy-droksy, og aminohydroksy. Disse grupper oksyderes lett av molekylært oksygen og det antas at de absorberer oksygen fra luften som kommer i kontakt med toneren og hindrer derved kritisk oksydativ nedbrytning av de aktive materialer i tonerblandingen.

For det formål å få antioksydanten inkludert i en elektrostatisk toner må antioksydanten være forenelig ikke bare med tonersammensetningene, men også med be-tingelser toneren utsettes for under og etter fremkalling av det elektrostatiske bilde. Generelt ansees flytende tonerblandinger som tvilsomme av mange, hvis de etterlater avsetninger eller på annen måte uheldig innvirker på reproduksjonsappa-ratet etter bruk, eller hvis de utvikler en stikkende eller annen uheldig lukt under trykningsoperasjonen. Derfor er en antioksydant som ikke har noen av disse uhel-dige karakarteristika anvendt ifølge oppfinnelsen.

Det er følgelig en annen hensikt med foreliggende oppfinnelse, å forlenge tonerblandingens levetid ved å sette til den en egnet antioksydant.

Andre hensikter og fordeler ifølge oppfinnelsen vil fremgå av det følgende.

Oppfinnelsen vedrører altså en væskeformet tonerblanding for bruk i elektrofotografiske prosesser hvor en overflate hvorpå det er dannet et latent elektrostatisk bilde bringes i berøring med en tonerblanding for å fremkalle et synlig bilde og inneholdende en masse av en væskeformet bærer som har en elektrisk motstand på ikke mindre enn IO<10> ohm-cm og en dispersjon av finfordelte elektrostatiske tiltrekkbare opake pigmentpartikler i suspensjon i nevnte bærer, idet tonerblandingen er karakterisert ved at den i spor-menger inneholder et billedkvalitetsøkende stoff valgt fra den gruppe som består av toverdige og treverdige salter av alifatiske organiske syrer som har fra 2 til 18 karbonatomer for å motvirke avsetninger av pigmentpartiklene på uoppladede bakgrunnsarealer av den overflate som har det latente elektrostatiske bilde.

Bærevæsken må ha egenskap med høy elektrisk motstand (over IO<10> ohm-cm) og må være av et stoff hvori det finfordelte pigment kan dispergeres. Bæreren skal utøve relativt liten oppløsningsevne for det elektrostatiske belegg av papir eller annet material, hvorpå det elektrostatiske bilde dannes bør være vesentlig fri for lukt og toksisitet, bør ha et relativt høyt flamme-punkt (over 37,8° C), og bør ha et koke-område mellom 120 og 200° C, for å nedsette ild og eksplosjonsfare. En bærevæske som er funnet å gi meget gode resultater ifølge oppfinnelsen er Shell-Sol 72, en lukt-fri alkylat-type hydrokarbon vesentlig bestående av minst 92 vektsprosent isoparaf-finhydrokarbon som koker innen området 150 til 250° C. Det spesielt foretrukne hydrokarbon av denne klasse har et flam-mepunkt på 53,3° C (Tag closed cup) og en oppløselighet gradert som Kauri Buta-nol No. 26.7.

En annen tilsvarende hydrokarbon-væske som også gir utmerkede resultater er Shell-Sil 71, en blanding av isoparaffi-ner som har mellom 9 og 14 karbonatomer. De ovennevnte hydrokarboner er meget svake oppløsningsmidler for de fleste organiske harpikser, hvilket gjør dem godt egnet for bruk med organisk belagte papir. Deres fordampningshastighet er hurtig nok til å sikre tørrkopier i en egnet ut-formet maskin, men allikevel sakte nok til å tillate at fremkalleren forblir i et åpent kar i flere uker.

Med den foretrukne alkylattype hydro-karbonvæske som væsketonerbestanddel, er det dannet et fordampbart væskesystem som setter i stand baseprodukter i luften, og således eliminerer bruk for plombering, rensing og blandebad og/eller fiksering ved andre hjelpemidler. Disse væsker tillater også hurtigfremstilling av tørrkopier hvilket er meget viktig for bruk i kommersielt utstyr. Mengden av hydrokarbonmoleky-ler som fordeles i luften under fordampning er så liten at den er knapt påvisbar når den oppbevares i åpne kar.

For en nærmere beskrivelse av egnede alkylattype tynnere henvistes det til U.S. patent nr. 2.795.563.

Foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til og ikke avhengig av nyhet for bruk av de foregående væske-bærere. For eksempel kan de hydrokarbon-blandinger som omtales i U.S. patent nr. 2.899.335, dimetylpolysiloksaner omtalt i U.S. patent nr. 3.053.688, eller de substitu-erte hydrokarboner angitt i U.S. patent nr. 3.058.914 bli anvendt hvis ønsket. Imidlertid foretrekkes Shell-Sol hydrokarboner fordi deres ovennevnte fordeler og p.g.a. deres relativt lave pris.

Farvestoffet er den annen vesentlige ingrediens og kan være et hvilket som helst av et stort antall elektrostatisk tiltrekkbare organiske og uorganiske finfordelte opake intenst farvede pulvere som er vesentlig uoppløselig i bærevæsken og i stand til å bli dispergert i bæreren for å tilveiebringe partikler som har en elektrisk ladning av egnet størrelse. De pigmenterte partikler er fortrinnsvis av en størrelse på 0,1 til 10 mikron i diameter ennskjønt det i enkelte tilfelle også kan anvendes litt større eller mindre partikler. Mange egnede farvestoffer er beskrevet i U.S. patenter nr. 2.297.691, 2.907.694 og 2.877.133 og hvor det fremgår av hvilken natur farvestoffene er som kan benyttes. Eksempler på egnede pigmenter innbefatter karbonsort, trekull, talkum, metalliske pigmenter og organiske pigmenter som lakk og farvetoner. Disse benyttes med eller uten naturlig og syntet-iske harpikser som asfalt, alkyder, epok-syder og hydrokarbonharpikser.

Det foretrukne farvestoff er en blanding av Rogersol B-280, en overflateplate-fremkallingsblekk fremstillet av Harry H. Rogers Company, Inc. of Chicago, Illinois, U.S.A. og =jf= 853 pasta, hvilket fremstilles av Braznell Company of St. Louis, Missouri, U.S.A. og består vesentlig av karbonsort, farvetonere og asfaltharpiks. Karbonsort er den primære farvefrembringende ingrediens. Farvetonerne innbefatter en meget ønsket blåsort tone til pigmentpartiklene for derved å gjøre bildene blanke. Asfalt er en harpiks som er delvis opp-løselig i den væskeformede bærer og binder adhesivt pigmentpartiklene til laget hvorpå bildet dannes for å danne et permanent bilde. Andre egnede fikseringsstoffer som gir tilfredsstillende resultater ved utøvel-sen av foreliggende oppfinnelse omtales i australsk patent nr. 234.619.

Et annet spesielt effektivt farvestoff er en blanding av asfaltharpiks, karbonsort og alkaliblå, dvs. en blanding av Rogersol B-280 og Color Base # 35712, som også fremstilles av Braznell Company.

Den tredje viktige komponent ifølge oppfinnelsen er et billedkvalitetsøkende stoff. Et slikt stoff tilsettes til tonerblandingene ifølge oppfinnelsen i spormengder fordi det har en overraskende heldig virkning på kvaliteten av det fremkalte bilde.

Fordi det opprinnelig var antatt at denne komponent eller dette stoff ble ab-sorbert på pigmentpartiklene av farvestoff og virket ved å tildele en ekstraladning til partiklene ved hjelp av ioniseringsprosess ble det opprinnelig kalt en «kontrol komponent». Imidlertid har senere undersøkel-ser vist at denne teori sannsynligvis er feilaktig. Som et resultat av ytterligere prøver antas det nå at disse stoffer (nå kalt billedkvalitetsøkende stoffer) nedsetter og vesentlig hindrer avsetning av farvestoff på de ikke-billedbærende flater eller bakgrunnen av bæreren, hvorpå det elektrostatiske bilde er dannet. De billedkvali-tetsøkende stoffer antas å virke ved revers-en å fremkalle bakgrunnareal med et far-veløst transparentstoff som besår av po-lariserte molekyler (dvs. molekyler som har motsatt elektrisk ladning ved deres to ender). Det antas at ladningen på den ene ende av disse molekyler tiltrekkes til de relativt uoppladede bakgrunnsarealer (det latente elektriske bilde dannes ved selek-tiv utladning av en jevnt oppladet overflate), og at den motsatte ladning på den andre ende da frastøter farvestoffets oppladede pigmenterte partikler.

Som et resultat av disse senere under-søkelser er det også blitt funnet at en større stoffgruppe vil tilveiebringe dette endelige resultat enn det som opprinnelig ble antatt. Mere spesielt er det funnet at de divalente og trivalente metallsalter av alifatisk syrer (rettlinjede og forgrenede) som har fra 2'til 18 karbonatomer er virk-somme billedkvalitetsøkende stoffer. For eksempel er aluminium, kalsium, kobolt, jern, bly, mangan, nikkel og sinksalter av 2-etylheksansyre funnet å være aktive, så-vel som salter av linoresinsyre (linoresinsyre er tallolje, en blanding av fett og har-pikssyre.).

Den omtrent eneste begrensning av denne stoffklasse er at materialet har tilstrekkelig oppløselighet (0,001 pst til 0,1 pst.) i bærevæsken eller at den blir opp-løselig i en væske som kan tilsettes til tonerblandingen uten uheldig virkning. Det er virkelig blitt funnet at saltene av de lavmolekylære alifatiske organiske syrer som eddiksyre vil virke hvis nok av saltet kan bringes i oppløsning. Imidlertid kan salter som manganacetat oppløses i et pas-selig oppløsningsmiddel (isopropylalkohol er egnet for manganacetat) og oppløsnin-gen settes til tonerblandingen. Det er imidlertid fordelaktig å anvende et salt som er direkte oppløselig i bærevæsken av pro-duksjonsmessige, økonomiske og lignende grunner.

Monovalente salter synes ikke å virke tilfredsstillende, heller ikke salter hvor ka-tionet har en valens som er større enn 3.

De billedkvalitetsøkende stoffer anvendt i de nye fonerblandinger ifølge oppfinnelsen må i virkning og resultat adskilles fra ladningskontrollstoffer som anvendes i de elektrostatiske fremkallerblandinger ifølge U.S. patenter nr. 2.907.674 og 3.078.321. Sistnevnte er alkyd, epoksyd, cresyl, fenol og styrenmodifiserte epoksyharpikser, syn-tetiske kautsjuker, polystyren og linfrøolje hvormed de pigmenterte partikler belegges og som virker ved å modifisere verdien eller fortegnet på ladningene på partiklene. Kontrollstoffet anvendes for å kontrollere avsetningen av de pigmenterte partikler på bildet, og ikke for å hindre fremkalling av bakgrunnen som de billedkvalitetsø-kende stoffer ifølge oppfinnelsen.

Dertil i motsetning til de ladningskon-trollerende stoffer blir ifølge oppfinnelsen kvaliteten av trykket ikke influert av forholdet mellom farvestoff og billedkvalitet-søkende stoffer. Det er funnet at mengden av billedkvalitetsøkende stoff som er nød-vendig for å produsere trykk av optimal kvalitet forble den samme ennskjønt pig-mentkonsentrasjonen i tonerblandingen ble variert fra 5 pst. til 1000 pst. (hvor den normale konsentrasjon er 100 pst.).

Iakttagbare gode resultater oppnås ved å tilsette i meget små mengder av det bil-ledkvalitetsøkende stoff. Den grad hvortil disse resultater er tilstede er i store trekk proporsjonal til mengden av stoff tilsatt inntil konsentrasjonen av stoffet i tonerblandingen når ca. 0,01 pst. Høyere kon-sentrasjoner bevirker ikke noen vesentlig økning i det fremkalte bildets kvalitet, men nedsetter ikke bildets kvalitet. Den maksimale mengde av billedkvalitetsøkende stoff i tonerblandingen så vidt man vet i dag synes derfor ikke å være avgjørende. Imidlertid synes det ikke å oppnås noe vesentlig ved å øke dette stoffs konsentrasjon ut over 0,01 pst. grensen.

Et spesielt tilfredsstillende billedkvali-tetsøkende stoff er nikkel 2-etylheksoat. Dette stoff er funnet å være mere mot-standsdyktig overfor oksydasjon sannsynligvis p.g.a. at det indre elektronbaner er helt fylt, og det er derfor eksepsjonelt stabilt og har lang holdbarhet under lagring. Imidlertid vil det p.g.a. økonomiske og andre forhold ikke alltid være mulig å anvende dette material.

Opprinnelig var det ansett nødvendig å innbefatte i tonerblandingen ifølge oppfinnelsen en stabilisator eller dispergent for å stabilisere partiklenes dispersjon og å hindre avsetning av pigmentpartiklene ved henstand. Ved fortsatte undersøkelser hvor mengden stabilisator ble suksessivt redu-sert ble det uventet funnet at i mange tilfelle kunne stabilisatorens mengde reduseres til det helt minimale eller også utelates. Grunnen til dette overraskende funn synes å bli at dispergenten ikke som opprinnelig antatt virker ved stabilisering av dispersjonen av f arvestoff partiklene. Det synes derimot som om dispergenten utvikler sine gode resultater ved å hindre flokulering av farvestoff. Hvis fremstillingsprosessen kon-trolleres nøyaktig kan mengden av dispergent virkelig reduseres og det er funnet i noen kontrollerte prøveblandinger at den kvalitet av trykk fremstilt av blandinger som ikke har noen dispergent ikke kunne adskilles fra kvaliteten av trykk fremstillet fra blandinger som hadde en mengde dispergent som tidligere var ansett som vesentlig.

Materialer som virker tilfredsstillende som dispergenter innbefatter siloksaner og disiloksaner med alkyl og alkoksyradikaler på 4 til 10 karbonatomer og alifatiske estere av oksygenholdige syrer av de ikke-metalliske elementer av det periodiske systems grupper III, IV og V og periodene II, III og IV, spesielt borater, silikater, fosfater og titanater av 2-etylheksanol og andre alkoholer med rettlinjede eller forgrenede karbonkjeder fra 6 til 12 karbonatomer. En foretrukket dispergent er en blanding inneholdende ca. 97 pst. av et 2-etylheksyl-silikat som tetrakis-(2-etylheksyl) orto-silikat og 3 pst. 2-etylheksanol. Hvis ønsket kan også mindre mengder av andre etyl-heksyl silikater benyttes i blandingen, og små mengder eller spor av andre stoffer kan tolereres i blandingen uten å påvirke resulterende bilde på kopipapiret uheldig. Balansen av disse komponenter er slik at utmerkede bilder kan fremstilles uten å forstyrre de tidligere nevnte fysikalske fordeler med toneren.

Tidligere var ikke grunnen for den overlegne stabilitet og holdbare lagringstid av positivt ladede partikkeltonerbland-inger forstått. Det ble imidlertid funnet at tilsetningen av en antioksydant til tonerblandingen dannet en markert forbedring i holdbar lagringstid av disse blandinger. Det ble antatt at forbedringen i holdbarhet under lagring var et resultat av virknin-gen av antioksydanten ved å retardere ok-sydasjonen som bevirket nedbrytning av den positive ladning som er vesentlig for god driftsfunksjon av tonerblandingen.

Det er nu blitt funnet ved ytterligere eksperiment at billedkvalitetskontroller-ende stoffer som anvendes i tonerblandingen ifølge oppfinnelsen er stoffene som er utsatt for oksydasjon og som ved oksydasjon vil bevirke at tonerblandingen taper effektiviteten. Visse av de foretrukne bil-ledkvalitetsøkende stoffer som mangan-etylheksoat er meget følsomme overfor oksydasjon og bevirker hurtig nedbrytning av tonerblandingene som inneholder slike stoffer slik det er nevnt ovenfor. Nedbrytning av tonerblandingene som inneholder disse oksydasjonsfølsomme billedkvalitets-økende stoffer kan følgelig vesentlig reduseres og slike blandingers levetid vesentlig økes ved tilsetning av en antioksydant til tonerblandingen.

Den foretrukne antioksydant er 2,6-di-tert-butyl-p-kresol med formel

som produseres av Eastman Kodak Cam-pany of Rochester, New York, U.S.A. under navnet Tenamene-3 og anvendes fortrinnsvis i en konsentrasjon på ca. 0,02 pst. av tonerblandingen. En annen meget tilfredsstillende antioksydant er fenyl-l-naftylamin. Andre spesielt gode antioksydanter for formål ifølge oppfinnelsen er fenoliske og aromatiske aminoforbindelser som aminofenoler, hydrokinoner, naftylaminer, alkylerte fenoler og fenylendiaminer, (spesielt hydrokinon, og N,N'-bis-p-fenylen-diamin).

Andre antioksydanter som kan benyttes i steden for fenyl-l-naftylamin er: o-dihydroksybenzol; 1,2,3-tri-hydroksy-benzol, 3,4-metylendioksyfenol, (o-hyd-roksyfenol) fenyleddiksyrelakton, naftol, usubstituerte p,o, og m-aminofenoler og deres derivater fremstillet f. eks. ved erstatning av aminonitrogenet med en al-kylgruppe som i p-isobutylaminofenol, oksalsyresalter av N,N'-dialkyl-p-fenylen-diamin, N,N'-di-sek-heptyl-p-fenylendiamin, N,N'-disek-dodecyl-p-fenylendiamin, N,N'-di-sek-tridecyl-p-fenylendiamin etc. Ytterligere andre egnede fenylendiaminer er usubstituert p-fenylendiamin og o-fenylendiamin så vel som derivater av disse stoffer hvor enten den ene eller begge aminogrupper er alkylerte som N,N'- di-metyl-p-fenylen-diamin, etyl-p-fenylen-diamin, N-Metyl-N'-n-propyl-p-fenylen-diamin, stearyl-p-fenylendiamin, N-metyl-N'-lauryl-o-fenylen-diamin, N,N'-dietyl-o-fenylendiamin, N-metyl-o-fenylen-diamin, N-butyl-N'-isopropyl-o-fenylendiamin, N-stearyl-o-fenylendiamin, N-metyl-N' lauryl-o-fenylendiamin, 2-amino-difenyl-amin, 4-aminodifenylamin, og lignende, trialkylfenoler som 2,4-dimetyl-6-5-butyl-fenol, og andre 2,4-6-trialkylfenoler hvori noen eller alle alkylgrupper er like. Ytterligere egnede antioksydanter er beskrevet i U.S. patenter nr. 2.377.423, 2.780.550, 2.857.424, 2.794.020, 2.938.058 og 2.953.345.

Oppløselighet, farve, lukt, pris og ef-fektivitet er de hovedting som influerer på valget av egnet antioksydant. For spesielle anvendelser kan derfor en eller flere av de ovennevnte antioksydanter vise seg å være den mest fordelaktige.

For å fremstille de nye tonerblandinger ifølge oppfinnelsen er de ovennevnte komponenter blandet i følgende forhold:

Formuleringen av tonerblandinger ifølge oppfinnelsen kan utføres på mange måter, og eksempelvise metoder for å fremstille disse tonere er følgende: Eksempel 1. (A) En lageroppløsning fremstilles ved å male 1,44 kg av nr. 853 pasta, 1,24 kg Rogersol B-280 og 43,5 kg Shell-Sol nr. 71 sammen i ca. 30 minutter i en Eppenbach Colloidmølle, modell VT-7-2, ved en innstilling på 20. (B) Den endelige tonerblanding fremstilles av følgende komponenter:

Disse komponenter blandes i 15 minutter i kolloidmøllen ved innstilling på 20.

Den resulterende væskeformede tonerblanding består av pigmentpartikler på en størrelse fra 0,2 til 5,0 mikron i diameter dispergert i en kontinuerlig væskefase. Toneren gir et klart, synlig, blå til blåsort bilde ved høy oppløsning og jevn tetthet på en overflate som har et latent elektrostatisk bilde.

Eksempel 2.

(A) En lagringsoppløsning fremstilles av farvestoffet og en del av væskebæreren i følgende forhold:

Disse komponenter males sammen i ca. 30 min. i en Eppenbach Colloidmølle, Modell VT-7-2 ved en innstilling på 20.

(B) For å fremstille en endelig toner blandes følgende komponenter:

Disse komponenter talandes ved maling i 15 minutter i colloidmølle ved en innstilling på 20.

Den resulterende tonerblanding består av partikler ved størrelse fra ca. 0,2 til 1,0 mikron i diameter dispergert i en kontinuerlig væskefase. En overflate som har et latent elektrostatisk bilde vil, når det forbindes med fremkalleren, danne et klart, synlig, blåsort bilde med god oppløsning og tetthet.

Eksempel 3.

En annen formel som har vist utmerkede karakteristika er følgende:

Den oppladede - natur av partiklen i toneren gjør den i stand til elektroforetisk bevegelse i et elektrisk felt. Da partiklene opprettholdes ved et positivt potensial i forhold til den latente billedoppladning på overflaten av papiret, beveger partiklene seg mot og tiltrekkes til de residuelle oppladede areal på papiret. Disse utgjør billed-arealene på originalen som kopieres, og derfor oppnås en positiv reproduksjon av originalen.

Normalt er det tilstrekkelig med en overflateladning på ca. 20—30 volt (målt som tilsynelatende overflatepotensial) for å begynne tiltrekning av toner partikler. Forholdet mellom ladning og billedtetthet er lineær opp til ca. 200 volt, avhengig noe av tonerens og det anvendte papirs spesi-fikke egenskaper.

Ved å anlegge et yter elektrisk felt (bias voltage), kan den maksimale og minimale toners terskelspenningsverdier skif-tes. Liten mengde strøm gjennom belegget synes også å øke kontrasten eller gradier-ingen av papiret p.g.a. differensiell motstand i eksponerte og ueksponerte arealer av det fotoledende belegg.

Eksemplene 2 og 3 ovenfor inneholder ikke antioksydant. Imidlertid er begge eksempler funnet å bli mindre effektive som resultatet av aldring. Således ansees det fordelaktig at for optimal utøvelse over et lengere tidsrom bør en antioksydant bli tilsatt i mengder som antatt ovenfor.

Claims (5)

1. Væskeformet tonerblanding for bruk i elektrofotografiske prosesser hvor en overflate hvorpå det er dannet et latent elektrostatisk bilde bringes i berøring med en tonerblanding for å fremkalle et synlig bilde og inneholdende en masse av en væskeformet bærer som har en elektrisk motstand på ikke mindre enn 10<10> ohm-cm og en dispersjon av finfordelte elektrostatisk tiltrekkbare opake pigmentpartikler i sus-pensj on i nevnte bærer, karakterisert ved at den i spormengder inneholder et billedkvalitetsøkende stoff valgt fra den gruppe som består av toverdige og treverdige salter av alifatiske organiske syrer som har fra 2 til 18 karbonatomer for å motvirke avsetninger av pigmentpartiklene på uoppladede bakgrunnsarealer av den overflate som har det latente elektrostatiske bilde.

2. Tonerblanding ifølge påstand 1, karakterisert ved at det billedkvali-tetsøkende stoff er nikkel-2-etyl-heksoat.

3. Tonerblanding ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved et innhold fra 0,005 til 0,5 pst. av et antioksydasjonsmid-del, som er forenlig med og vesentlig kje-misk inert overfor de øvrige komponenter i blandingen og valgt fra den gruppe som består av aminofenoler, hydrokinoner, naftylaminer, alkylerte fenoler og fenylendiaminer for reaksjon med oksygen absor-bert fra luften av nevnte blanding for å nedsette oksydativ nedbrytning av det bil-ledkvalitetsøkende stoff og derved forlenge tonerblandingens aktive levetid.

4. Tonerblanding ifølge påstand 3, karakterisert ved at antioksydasjons-midlet er fenyl-l-naftylamin eller 2,6-di-tert-butyl-p-kresol.

5. Tonerblanding ifølge en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at den dessuten inneholder et dispergeringsmiddel valgt fra gruppen bestående av alifatiske estere av oksygenholdige alkydharpikser og oksygenholdige syrer av ikke-metalliske elementer fra det periodiske systems grupper III, IV og V og perioder II, III og IV og siloksaner og disiloksaner med alkyl og alkoksyradikaler med 4 til 10 karbonatomer for å stabilisere dispersjonen av pigmentartiklene i den væskeformede bæreren og derved hindre dem fra utfelling eller agglomerering.