NO150058B - Episkop - Google Patents

Description

Med episkop betegner man projeksjonsapparater bereg-

net på påfallende lys for ikke gjennomsiktige originaler. Det originalbilde som respektive skal projiseres, belyses av en kraftig lyskilde og blir avbildet på en bildeskjerm over et avbøyningsspeil og en projeksjonsoptikk. Ved vanlige markeds-

førte episkoper ligger originalbildene på eller under en bildeplattform som er tilgjengelig for brukeren. Utskifting av originalene er vanligvis tungvint og omstendelig.

Man har derfor allerede forsøkt å mekanisere vekslin-

gen av originalbildene. I tysk patentskrift 16 20 85 er be-

skrevet og vist en konstruksjon, hvor originalene ligger stab-

let i en sjakt og enkeltvis transporteres av en roterende med-bringerkjede fra bildeplattformen til en oppsamlingsbeholder.

Dette episkop er bestemt og utformet som projektor for løpende bilder. Ved konstruksjonen ifølge tysk offentlig tilgjengelig patentansøkning 21 28 117 projiseres originalbilder spolet opp på en rulle, eller kortformede originaler blir transportert over bildeplattformen av et løpende transportbånd.

Ved den først nevnte konstruksjon forutsettes, om enn stilltiende, at de enkelte originalbilder med samme format er tilstrekkelig tykke og stive til at de kan gripes av medbrin-gerkjeden og støtes bort fra bildeplattformen, og nærmere be-

stemt med tilstrekkelig hastighet for projeksjon av løpende bilder. Originalene må ordnes på nytt etter gjennomgangen for at de igjen skal ligge i den opprinnelige rekkefølge. Sist-

nevnte ulempe er også knyttet til den annen kjente konstruk-

sjon, når man arbeider med løse kort, idet det ikke fremgår av den nevnte publikasjon hvordan problemet skal løses med å

ta ut av originalstabelen de enkelte bilder i nøyaktig rekke-

følge og transportere dem gjennom episkopet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe tilveie en anordning for originalbildeveksling ved et episkop for påfallende lys, hvor disse ulemper er unngått, dvs. hvor et sett originalbilder som skal projiseres, legges inn på for-

hånd sortert i rekkefølge for deres projeksjon i episkopet,

uten forstyrrelse av sorteringen og uten etterinnstillings-

inngrep på episkopet for projisering og endelig tas ut igjen på samme måte, hvoretter det neste sett igjen behandles som en enhet på samme måte. Håndgrep på det enkelte bilde vil bortfalle fullstendig.

Oppfinnelsen angår således en anordning til veksling av originalbilde ved et episkop eller projeksjonsapparat for påfallende lys, og oppfinnelsen utmerker seg ved at de bladformede originalbilder er stablet over hverandre i et magasin på den side av episkopets bildeplattform som vender bort fra lyskilden, hvori det øverste bilde for projeksjon ligger flatt i planet for et i magasinet utformet vindu vendt mot bildeplattformen, at magasinet omfatter et magasinhus og en skyver parallelt med vindusplanet og forskyvbar frem og tilbake i forhold til magasinhuset for syklisk veksling av det øverste bilde i magasinet, og at episkopet har en dreibar hoIder,hvori magasinhuset kan fikseres i en posisjon, hvori under projeksjonen magasinets vindusplan ligger an mot bildeplattformen henholdsvis danner denne selv og hvori for veksling av originalbildet magasinhuset og skyveren forblir forskyvbar i forhold til hverandre, idet episkopet har en motordrift for betjening av magasinvekslingsskyveren og anordningen er innrettet for projeksjon av bilder fra magasinet både i høyformat og tverrformat og motordriften i det minste i projeksjonsstilling for tverrformat, hvilket magasin på sin side kan dreies minst 90° om en akse vinkelrett på dens hovedplan.

Originalbildemagasiner som er tenkt som bildevekslere, er f.eks. kjent fra tyske offentlig tilgjengelige patentans. 27 42 345, 27 42 346, 27 42 349 og 27 42 350.

Magasinet for originalbilder arbeider som følger:

En stabel originaler med samme format holdes i et hus (= første rammedel), med bildesiden vendt mot et betraktnings-vindu, av en mottrykkanordning i anlegg mot betraktningsvinduet. I huset er en skyver (= annen rammedel), glidebevegelig, hvilken ved uttrekking fra huset tar med et bilde - vanligvis det som ligger nærmest betraktningsvinduet - og tilføyer dette igjen på den annen side av stabelen, hvorved etter bildevekslingen hele stabelen og derved også det bilde som skal projiseres, presses plant mot originalplattformen.

De originaler som er sammenfattet i et magasin, har innbyrdes samme format, men episkopets holder kan være slik utformet at magasiner med forskjellig størrelse kan settes inn og betjenes. I enkleste tilfelle kan skyverens bevegelse frem og tilbake også foregå manuelt ved innsatt magasin, men episkopet eller en tilleggsdel kan ha en motorisert drivanordning for dette formål.

Episkopet ifølge oppfinnelsen skiller seg prinsippielt fra de to kjente apparater - hvilke forøvrig også kan sammen-lignes med de kjente diapositiv-vekselprojektorer - ved at mekanismen for originalveksling ikke er anbragt i episkopet og danner en del av dette, men i magasinene, hvori originalstabelen er anbragt og kan arkiveres. Dette kan synes å være omstendelig i første omgang. Av moderne materialer og med moderne produksjonsmetoder er det imidlertid mulig å fremstille slike magasiner til meget gunstig pris, mens en i episkopet innbygget vekslingsmekanisme ville stille meget større krav med hensyn til støvbeskyttelse, temperaturfølsomhet, slitasje-styrke osv. På den annen side tillater den i magasinet foreliggende vekslingsmekanisme at eventuelt også bildene eller andre originaler kan betraktes umiddelbart i magasinet etter hverandre i samme rekkefølge, eventuelt kontrolleres med hensyn til riktig orientering før projeksjonen, eller også gjen-nomføre originalvekslingen flere ganger f.eks. ved utarbeidel-sen ved et foredrag, uten at alltid igjen den stillingsriktige ordning av originalene må påsees, og uten at det anvendes en projektor eller et betraktningsapparat for disse forarbeider. Vekslingsmagasinet for episkopet muliggjør foruten å lette

den egentlige fremføring også den ordnede arkivering og betraktning av originalene utenfor selve episkopet. Denne løs-ning har videre den fordel at man kan etterutstyre allerede foreliggende episkoper eller episkopkonstruksjoner med små om-kostninger .

For fullstendighetens skyld skal nevnes at i stedet for en bildeskjerm på hvilken man projiserer, og som eventuelt som mattskive utgjør en del av episkopet og som derfor belyses fra baksiden, kan også et reproduksjonsapparat anordnes i tillegg til episkopets fremvisningsdel, slik at man eventuelt helauto-matisk kan mangfoldiggjøre respektive en stabel originalbilder. Likeledes er anordningen anvendelig på tilsvarende måte for

et direkte betraktningsapparat med påfallende lys.

Ytterligere hensiktsmessige detaljer og fordelaktige trekk ved oppfinnelsens gjenstand skal beskrives i det følg-ende kort sammenfattet.

Hvert magasin inneholder originalbilder med samme format. Magasinene innbyrdes kan imidlertid ha absolutt forskjellig størrelse fordi de er fyllt med forskjellig store originaler. Disse forutsetninger gjelder særlig for fotopositiver, hvor imidlertid antallet forskjellige formater er forholdsvis lite. På en fordelaktig måte" blir derfor episkopet utformet slik at kassetter med forskjellig dimensjon kan settes inn etter valg og projeksjonen kan foregå uten ytterligere ombyg-ning. Ved projeksjon av forskjellig store originaler blir, hvis forøvrig ingen forholdsregler er truffet, det projiserte bilde tilsvarende forskjellig stort. Derfor kan man anordne at optikk og bildeskjerm- eller mattskivestørrelse i første omgang er avstemt på det største magasinformat og at ved innsetning av et magasin med mindre format veksles optikkens for-størrelsesfaktor manuelt eller automatisk ved avføling av magasinstørrelsen for eventuelt å kunne projisere en mindre original likeledes med maksimal størrelse. Derved vil man utforme projeksjonsskjermen eller mattskive-bildeskjermen kvadratisk, hvorved kvadratets sidelengde er avstemt på den stør-ste sidelengde for en original som skal projiseres.

På en slik bildeskjerm eller en slik mattskive kan man projisere ikke kvadratiske originaler i høyformat eller tverrformat. I et magasin vil imidlertid i det minste leilighets-vis fremvisninger i tverrformat veksle med fremvisninger i høydeformat derfor har episkopet i en videre utformning av oppfinnelsen en innretning ved hjelp av hvilken, eventuelt fjern-styrt, overgangen fra høydeformat til tverrformat eller omvendt foregår enten ved dreining av magasinet medregnet dettes vekselskyver og en for dette anordnet motordrift eller en dreining av hele projeksjonsdelen av episkopet eller også endelig en bildedreining på respektive 90° ved hjelp av optiske innretninger. Man kan forsyne de originalbilder som skal projiseres, med■en kode eller markering eller også an-bringe en slik kode utenpå magasinet som avføles innenfor episkopet og automatisk utløser en nødvendig overgang fra høyde-til tverrformat eller omvendt.

Da vekslingsmekanismen for originalene er anbragt i rna-gasinet må i det minste den del av magasiner, hvor vekslingsbevegelsen utføres (ved håndbetjening altså vekslingsskyveren) være tilgjengelig for brukeren under projeksjonen og nærmere bestemt uavhengig av magasinets stilling i et episkop som er utstyrt med dreieinnretning for høydeformat/tverrformat. Ved komfortable utførelser vil man forsyne episkopet med en motordrift for vekslingsskyverbetjeningen. Når deretter foretas-en dreining av magasinet i forhold til andre deler av episkopet ved overgang mellom høyde- og tverrformat, er det påkrevet å utforme motordriften slik at den i det minste kan foreta vekslingsbetjeningen like godt i to innbyrdes 90° forskutte stillinger, men på en fordelaktig måte helst i alle fire mulige stillinger. De ovenfor beskrevne funksjoner kan selvsagt også være utløsbare ved hjelp av en fjernstyring.

For at den original som skal projiseres, alltid skal ligge plant i bildeplattformens plan, blir originalen hensiktsmessig trykket mot av en i magasinet anbragt og under fjærforspenning stående mottrykkplate. Denne mottrykkanordning er hensiktsmessig slik utformet at den i stor utstrek-ning er uavhengig av høyden av originalstabelen i magasinet og at også under veksling av original avlastes mottrykket for å sikre den størst mulige skåning av originalene.

Vekslingsskyveren i magasinet utøver på selve magasinet en trekkraft ved vekslingsbevegelsen, hvilket av den grunn er så fast innhaket i episkopet at det under vekslingsbevegelsen ikke kan forandre sin stilling hverken i retning mot pro-jeksjonsplattformen eller parallelt med denne. De sperreor-ganer som er anordnet for dette formål, kan være slik utformet at de ved betjening av en tast, eventuelt ved fjernstyring blir frigitt og magasinet kan da kastes ut ved hjelp av en ved innsetningen forspent fjær.

Ved veksling av originalformatet og tilsvarende foran-dring av magasindimensjonene vil også episkopets sperreinnretninger fortrinnsvis tilpasse seg formatet og nærmere bestemt fortrinnsvis trinnløst, og i dette tilfelle kan disse sperre-organer samtidig være utformet som blendere som hindrer at området for bildeplattformplanet blir medprojisert ved siden av den original som skal projiseres.

For umiddelbar betraktning av originalene uten projeksjon kan magasinet være forsynt med et vindu som er dekket av en transparent skive, f.eks. av transparent plast. Episkopet kan da være slik utformet at ved innsetning, fortrinnsvis innskyvning av magasinet blir denne skive skjøvet eller vippet til side, slik at de originaler som skal projiseres, ligger umiddelbart an mot en glassplate som har gode optiske egen-skaper og danner episkopets bildeplattform. Eventuelle riper som er oppstått ved håndteringen av plastruten i magasinet, kan da ikke påvirke det projiserte bilde.

Endelig kan originalene som inneholder en bildeinforma-sjon, også være tilforordnet toneinformasjoner som enten er anbragt utenfor magasinet eller fortrinnsvis i selve magasinet. For gjengivelse av slike informasjoner er da episkopet også utstyrt med en tonegjengivelsesinnretning og bilde- og tone-inf ormas jonsveksling foregår fortrinnsvis ved betjening av magasinvekslingsskyveren. Også her igjen kan avspillingen av toneinformasjonene foregå ved fjernbetjening.

De ovenfor nevnte trekk er enkeltvis eller i kombinasjon anvendelige både ved forholdsvis små enkle og rimelige direkte betraktningsapparater med påfallende lys og ved kompliserte halvautomatiserte eller helautomatiserte episkoper, idet epi-skopene har en integrert mattskivebildeskjerm eller er utformet for projeksjon på et stort lerret eller omkoplbar mellom disse to funksjoner. Ved anvendelse av en motordrift for originalvekslingen og ved å anordne dreibarhet av magasinet på minst 90° for alternativ projeksjon av originalene i høyde-hhv. tverrformat foretrekkes for frembringelse av et komfor-tabelt betjenbart og alikevel prisgunstig fremstilbart projeksjonsapparat at episkopet har en elektromotorisk drevet veks-lingsmekanikk som omfatter koblingsdeler som kan kobles sammen med rammedelen, løper synkront med denne ved vekslingsbevegelsen og forøvrig er stasjonære.

Denne utførelse er forsåvidt fordelaktig som det vanligvis med originaler dreier seg om fotokopier eller positiver, og denne utførelse er i det minste særlig tilskåret for denne art anvendelse. Fotopositiver eller kopier har vanligvis et rettvinklet format med ulike sidelengder. Hvis man går ut fra at. fotopositivene allerede leveres fra kopieringsanstalten til fotografen i dé ifølge oppfinnelsens lære anordnede magasiner eller "kassetter" og de enkelte bilder under kopi-eringsprosessen bibeholder sin relative stilling som på nega-tivfilmen og også fylles inn i kassettene på denne måte, vil bildenes stilling i kassetten gjenspeile kameraets posisjon når det angjeldende fotografi ble tatt.

Erfaringen viser nå at nesten uten unntagelse har alle tverrformatbilder samme stilling - fotografen har ingen for-anledning til å benytte kameraet "stående på hode". Ved et opptak i høydeformat viser erfaringen videre at kameraet fra den "vanlige" tverrformatstilling normalt svinges en kvart om-dreining av høyrehendte personer i den ene retning og av kjev-hendte personer i den annen retning. I dette tilfelle er de høyrehendte i overveiende antall. Dessuten er høydeformat-bilder - fordet de nettopp krever en ikke vanlig betjening av kameraet - meget mer skjeldne enn tverrformatbilder. For kvadratiske formater stemmer det ovenfor nevnte om tverrformater på tilsvarende måte.

Ifølge dette kan man gå ut fra at i kassetten ligger de fleste bilder (nemlig de med kvadratisk format og bildene med tverrformat) i en felles "riktig" posisjon og at videre de fleste høydeformatbilder (de fra høyrehendte personer) er anordnet i en annen felles "riktig" posisjon. Tilsvarende kan man antyde at ved en tilsvarende utformning av kassetten eller magasinet for tilpasning til holderen kan det overveiende antall bildevekslingsoperasjoner finne sted uten at det er påkrevet med en dreining av magasinet. Det utgjør således ingen utillatelig skade på betjeningskomforten når bildevekslingen også bare er mulig i denne ene foretrukne stilling og for enhver annen stilling (den ene eller andre høydeformatstilling) uttrekksstillingen må dreies for hver vekslingsoperasjon. Hvis man videre gjør brukeren oppmerksom på at alle høydefor-matbilder i magasinet bare kan innta en av de to mulige stillinger når de skal projiseres i riktig stilling, er i det hele tatt bare to dreiestillinger av magasinet påkrevet: én frem-trekkstilling (tverrformatprojeksjon), hvori også bildevekslingen er mulig, og én stilling som er dreiet 90° i forhold til den nevnte for høydeformatene. • Det kan antydes at bare de tallmessig færre venstrehendte må omsortere sine også tallmessig færre høydeformatbilder, mens alle andre bilder er ordnet fra kopieringsanstalten til "projeksjonsriktig" stilling.

Man vil dessuten forstå at det ikke er en ulempe, men tvert i mot også fordelaktig for brukeren at holderen for hver bildeveksling igjen vender tilbake til den nevnte fremtrekksstilling.

Det fører imidlertid med seg den fordelaktige mulighet

å dimensjonere elementene for motordriften bare for denne fremtrekksstilling, det vil si å anordne den stasjonær med hensyn til en eventuell dreining. Det reduserer de konstruk-tive vanskeligheter, man kan arbeide med mindre og samtidig mer stabile konstruksjonsdeler.

Da i dette tilfelle ingen deler av motordriften utfører en dreiebevegelse sammen med holderen kan man holde husets dimensjoner tilsvarende små, hvilket er mer behagelig for brukeren og reduserer fremstillingsomkostningene.

Forutsetning for en problemfri anvendelse er selvsagt

at magasinet bare kan innføres i holderen slik at det ligger stillingskorrekt med hensyn til projeksjonsplanet og ikke eventuelt projiseres opp-ned. Med andre ord må både magasinet og holderen bare passe sammen i en av de åtte mulige magasin-posisjoner.

Det langt overveiende flertall av alle fotopositiver fordeler seg, om enn med ulike andeler, på tre formater: 9x9 cm, 9 x 11,5 cm, 9 x 13 cm. Hvert format krever en annen vekslingsslaglengde av magasinet. Normalt må man for hvert originalformat anordne en størrelsesmessig tilpasset anordning. Da imidlertid produksjonsomkostningene med større stykk-tall blir relativt mindre, foretrekkes det å utforme magasinene og/eller vekslingsdriften slik at de i det minste., passer sammen for et bestemt antall formater eller ved utveksling av pass-stykker kan bringes til å passe sammen uten at forøvrig noe på episkopet forandres. Dette har også betydning for la-gerhold under salg.

Ytterligere foretrukne eller hensiktsmessige trekk ved episkopet ifølge oppfinnelsen er definert i de etterfølgende underkrav, idet betydningen av disse trekk for den største del kan tas ut fra den etterfølgende beskrivelse av eksempler på utførelser.

På tegningene viser fig. 1 perspektivisk et episkop ifølge oppfinnelsen, hvor det som magasin er skjøvet inn en vekslingskassett, fig. 2 viser i likhet med fig. 1 vekslingen av originaler ved innsatt kassett, fig. 3 viser skjematisk et planriss av et slikt episkop, fig. 4 viser skjematisk tilpasningen av holderen til forskjellige kassettformater, fig. 5

og 6 illustrerer skjematisk holderen på fig. 4 med innsatte kassetter med forskjellig format, fig. 7 er et skjematisk delvis lengdesnitt av en forandret utførelse av holderen, fig. 8 er et skjematisk lengdesnitt av en utførelse av episkopet, fig. 9 viser en detalj av fig. 8 i modifisert konstruksjon, fig. 10 er et skjematisk planriss av episkopet på fig. 8,

fig. 11 til 15 viser i sterkt skjematisk fremstilling ytterligere utførelser av episkopet ifølge oppfinnelsen, fig. 16 til 18 viser i delsnitt funksjonselementene i et episkop for

holderen, vekslingsbetjeningen og dreiningen av et original-magasin, fig. 17A viser en alternativ utførelse, fig. 19 viser et episkop med anordning ifølge oppfinnelsen i perspektivisk fremstilling, fig. 19A er et skjema, fig. 20 er et snitt av magasinholderen, fig. 21 viser et enkelt magasin i sideriss, fig. 22 viser perspektivisk holderen med innsatt magasin,

fig. 23 er en skjematisk fremstilling av mulighetene for kopling mellom magasin og vekslingsdrift, fig. 24 viser to alternative typer av en av koplingsmulighetene, fig. 25. viser skjematisk to muligheter for den automatiske tilpasning av slaglengden, fig. 2 6 viser i større målestokk et sideriss av en del av slaglengdetilpasningen, fig. 27 til 29 viser skjematisk andre muligheter for slaglengdetilpasningen, fig. 30 viser magasiner med forskjellig format for vekslingsdriften på fig. 25, fig. 31 viser magasin med forskjellig format for en vekslingsdrift med konstant slaglengde, fig. 32 viser en anordning for tilpasningen av forskjellige formater, fig. 33 er et snitt etter linjen 33-33 på fig. 32, fig. 34 er et snitt etter linjen 34-34 på fig. 32, fig. 35 er et planriss og fig.

t

36 et aksialsnitt av en vekslings- og dreiedrift, fig. 37 viser i planriss og fig. 38 i aksialsnitt en annen ut-førelse av en vekslings- og dreiedrift, og fig. 3 9 er en fremstilling i større målestokk av en koplingsmekanisme mellom driften og magasinet for utførelsen på fig. 37 og 38.

Fig. 40 viser i planriss og fig. 41 i sideriss en tredje utførelse av vekslings- og dreiedriften, fig. 42 viser en utførelse særlig for. bare kvadratiske originaler og i perspektiv med meget små dimensjoner, fig. 43 viser skjematisk i perspektiv en utførelse med en holder støttet på omkretsen av en dreietallerken, fig. 44 viser skjematisk anordningen for apparatet på fig. 43 i planriss, fig. 45 er et riss sett i pilens 45 retning på fig. 44, fig. 46 gir anvisning på en utførelse med klaffemekanisme for innlegging av magasinet, fig. 47 er et skjematisk lengdesnitt av fig. 46, fig. 48 er et planriss av en maskeanordning, hvormed også bevirkes en slaglengdeforandring for vekslingsoperasjonen, fig. 49 er et snitt i retning av pilene 49-49 på fig. 48, fig. 50 viser en alternativ koplingsinnretning for den motordrevne veksling, fig. 51 er et snitt etter linjen 51-51 på fig. 50, fig. 52 er et frontriss og fig. 53 et sideriss delvis gjennom-skåret av en blenderanordning i episkopets strålegang, hvilken dreier seg sammen med holderen, fig. 54 er en perspektivisk fremstilling av en utførelse av vekslingsdriften ifølge den på fig. 37 - 39, fig. 55 er et vertikalsnitt etter linjen 55-55 på fig. 54 inklusive de avgrensende deler av episkophuset, fig. 56 viser i perspektiv på et vekslingsmagasin en innretning som hindrer feilorientert innsetning av magasinet i holderen, fig. 57 viser i lengdesnitt den tilhørende sperring i holderen, fig. 58 hhv. 59 viser analogt til fig. 56 hhv. 57 en alternativ løsning på dette problem, fig. 60 viser i større målestokk sammenlignet med fig. 59 sperre-stiftanordningen, fig. 61 og 62 viser analogt til fig. 56 hhv. 57 et ytterligere alternativ, fig. 63 tilsvarer fig.

62, men viser posisjonen av komponentene ved korrekt inn-skjøvet magasin, fig. 64 er sterkt skjematisert en utformning av innretningen på fig. 61 til 63, ved hjelp av hvilken feilorienteringen av magasinet kan varsles overfor brukeren, fig. 65 viser i perspektiv et kopieringsapparat for påfallende lys med oppfinnelsens trekk, fig. 66 er et planriss av apparatet på fig. 65, fig. 67 er et skjematisk vertikalsnitt av apparatet på fig. 65, fig.68 og 69 er analoge fremstillinger■til fig. 66 hhv. 67 av en annen ut-

rørelse av et kopieringsapparat for påfallende lys ifølge oppfinnelsen og fig. 70 og 71 er fremstillinger analog til fig..

65 hhv. 67 av en tredje utførelse.

I et episkophus 3 er på vanlig måte anordnet en projeksjonsoptikk 1 med fokusinnstilling 15. En magasinholder 2 er dreibar opp til 360° i forhold til huset 3 som antydet på fig. 3, og har en innskyvningssjakt 16 for et originalbildemagasin 17. Magasinet skyves inn i pilens 18 retning på fig. 1 og holdes med sitt hus 4 i episkopet eller mer nøyaktig i dettes magasinholder 2 med sperring. Man ser på fig.. 2 at nå kan skyveren 7 manuelt ved å trekke i håndtaket 6 trekkes ut av det i holderen sperrede magasinhus 4 og igjen skyves inn for å bevirke bildeveksling. Det er i dette tilfelle fordelaktig at innlegningsåpningen i skyveren for stabelen 8 er åpen oppover og respektive det til sist projiserte bilde er fritt tilgjengelig øverst, slik at det eventuelt forbigående kan tas ut. For dreiningen av holderen 2 kan man holde projektorhuset 3 i gripeåpningene 5, hvor det også - hvis episkopet ikke står sikkert på grunn av sin tyngde - kan holde det fast under veksling av originaler. Ved dreiningen av holderen går naturlig-vis magasinet med, slik at originaler som står opp-ned, allikevel etter dreining av holderen kan projiseres riktig. Likeledes er veksling mellom høyde- og tverrformat mulig.

Det ble allerede antydet at et en gang innsatt magasin bibeholder sin stilling i forhold til projeksjonsoptikken, slik at projeksjonen alltid fremkommer på det samme sted på projeksjonsskjermen. Dessuten er imidlertid også vekslingsmagasinet fortrinnsvis forsynt med en betraktningsrute i huset, hvilken er vendt mot projeksjonsoptikken (for episkopet avbøyningsspeilet) og danner bildeplattformen. På grunn av fjærmottrykkanordningen i magasinet ligger originalbildene plant an mot denne betraktningsrute, slik at etter en gangs innstilling av optikkens. fokus bibeholdes denne skarpinnstil-ling for hele magasinet og ved veksling, av kassetten.må bare toleranser utjevnes. Hvis man benyttes-magasinets betraktningsrute som originalbildeplattform, kan episkopet være åpen i planet for bildeplattformen.

Videre er det mulig å anordne i holderen opptakssjakter for flere magasiner, hvis originaler projiseres etter hverandre eventuelt programstyrt. Som et alternativ kan man også på den ene sjakt bygge på en utskiftingsanordning for flere magasiner. Likeledes kan det tenkes en mekanisme for søking av originaler og hurtigveksling innenfor oppfinnelsens ramme.

Detaljer ved magasinholderen skal beskrives nærmere i det følgende med henvisning til fig. 4 til 7.

Da de forskjelligste originalformater er mulige, må holderen være slik utformet at den automatisk tilpasser seg i tilsvarende magasinstørrelser. F.eks. for fotokopier er formatene 9x9 cm, 9 x 111,5 cm såvel som 9 x 13 cm meget ut-bredt og for disse formater vil man tilby magasiner. Det finnes imidlertid selv for fotokopier også avvikende formater og det kan ikke forutsees om ikke helt andre formater blir vanlige.

Den på fig. 4 til 7 viste holder er derfor utformet slik at den tilpasser seg magasinformatene innenfor en bestemt bånd-bredde trinnløst. Den omfatter f.eks. to sideblendere 9, 10 som kan trykkes i pilenes 20 retning fra hverandre mot fjærkraft når et magasinhus;4 skyves inn i pilens 21 retning i kanaler (ikke vist) på undersiden av blenderne. En tverrblen-der 11 kan trykkes tilbake mot kraften av fjærer 22 når magasinet trer inn i en mot dette vendende kanal i tverrblenderen 11. Posisjonen av to forskjellig store magasiner og blenderne 9, 10 og 11 er antydet på fig. 5 hhv. 6. Fig. 6 viser dessuten, bare skjematisk, en sperrevektarm 14 som faller inn i et hakk 23 i magasinhuset 4. Dette hakk er for alle magasiner med forskjellig format anordnet på dette sted, dvs. med samme avstand fra frontveggen i 24 av sjakten 16. Ved utløsning av sperrehaken 14 blir magasinet kastet ut ved virkningen av fjærene 22 eller en hjelpefjær. Hensiktsmessig utformer man holderen og magasinene slik at alle magasiner med forskjellig format kommer til å ligge i senter av bildeplattformen, idet hakkets 23 posisjon velges tilsvarende.

Fig. 7 viser skjematisk at en dekkseksjon 12 av blen-deren griper over rammen 13 i huset 4 som omgir magasinets betraktningsrute 25, slik at ved projeksjonen blir virkelig bare det område av vinduet med det under samme liggende originalbilde fremvist, men ikke magasinrammen.

På fig. 4, 5 og 6;vil man kunne se en på tverrblenderen 11 festet strimmel 28 fortrinnsvis av filt nær den endekan.t av tverrblenderen som vender mot- magasinet. Denne filtstrim-mel ligger an mot en i episkopet anordnet glassplate over magasinholderen og tjener til- å rengjøre denne plate for støv ved magasinveksel. Det er nemlig foretrukket å kjøle denne glassplate på grunn av lyskildens høye ytelse som er påkrevet, sammen med selve lyskilden, og nærmere bestemt som det kan sees av fig. 8, fra den side av platen som vender bort fra lyskilden.

Episkopet på fig. 8 omfatter to hoveddeler: projektorhuset 30 som står på ben 32, og den under huset dreibar om en tapp 34 opplagrede holderbyggegruppe 36. Tappen 34 sitter på en støtteplate 38 som på sin side er fast forbundet med føttene 32. Projektorhuset 30 har hovedsakelig kvadratisk grunnflate (se fig. 10), mens holderen har plass hovedsakelig innenfor avstanden mellom to diagonalt overfor hverandre liggende føtter og derfor er dreibar fulle 360°.

Bak projeksjonsspeilet 40 befinner seg en radialt sug-ende vifte 42 med en viftekanal 44. Begge tjener til å suge kjøleluft over lyskilden 46, men også ut av hulrommet 48 mellom en glassrute 50 som lukker projektorhuset nedentil, og et innskjøvet magasin 17. Luften kan tre gjennom en spalte 52, hvorved det oppstår en begrensning av hulrommet ved filt-strimmelen 54 på holderen (eller som et alternativ vist på fig. 9, gjennom labyrinttetninger 54' anordnet på dette sted). Disse tetningsorganer hindrer samtidig at fremmedlys kan falle inn.

Lyskildens levetid avhenger hovedsakelig av hvor ofte den må koples inn og ut. Man bør derfor unngå å kople ut lyskilden for hver veksling av originalbilder. Ved vanlig fore-kommende episkoper for enkeltblader oppstår i dette tilfelle hver gang en betydelig blending. Ved episkopet ifølge oppfinnelsen er dette problem mindre graverende fordi under bildevekslingen blir det respektive etterfølgende bilde allerede synlig. Fremvisningen av denne vekslingsoperasjonen, hvor eventuelt fremvisningen dessuten kan bli uskarp, er alltid forstyrrende. Det foretrekkes derfor å bevege en skjermblender sammen med vekselskyveren (eller la denne bli beveget med hastighetsoverføring av skyveren eller dennes drivanordning), som ved bildeveksling avbryter projeksjonen. En slik skjermblender skulle også forhindre at en eventuell påkrevet dreining av magasinet (overgang fra tverrformat til høydeformat) blir vist på projeksjonsskjermen. Endelig kan man hindre åpningen av en slik skjermblender også ved tilsvarende styre-organer under et vilkårlig antall bildevekslinger.

Fig. 11 viser den optiske konstruksjon av et episkop

med projeksjon på en integrert mattskive. Det bildet som i magasinet 300 ligger i betraktningsvinduet, belyses av en lampe 301, idet belysningen økes ved hjelp av en reflektor 302 og et speil 303. Objektivet 304 projiserer bildet i et vilkårlig forstørrelsesforhold på mattskiven 305. Apparatet er omslut-tet av huset 306. Fig. 12 viser'det optiske prinsipp for et episkop med alternativ projeksjon på en integrert mattskive eller ut fra episkopet mot en vegg. Belysningen av originalbildet i magasinet 300 er analog med fig. 11. Objektivet 307 har to forskjellige posisjoner, en ubevegelig for projeksjonen på mattskiven og en variabel for projeksjonen på en vegg. Speilet 308 må likeledes forandres i sin stilling alt etter den ønskede projeksjonsmåte. Fig. 13 viser det samme optiske prinsipp som fig. 12. Imidlertid er magasinets 300 stilling i forhold til mattskiven forandret. Belysningen av originalen i magasinet 300 svarer til den på fig. 11 og på tilsvarende måte foregår forskyvnin-gen av objektivet 309 og dreiningen av speilet 310 tilsvarende fig. 12.

Speilet 310 er utformet som flatt speil på den ene side (for projeksjon i en avstand) og på den annen side som hul-speil. Hulspeilet anvendes for projeksjon på mattskiven og avkorter brennvidden.

Fig. 14 og 15 viser et ytterligere optisk prinsipp for den alternative projeksjon av det øverste originalbilde i magasinet på mattskive eller på vegg, idet igjen belysningen av originalbildet er analog med fig. 11.

Alt etter ønsket projeksjonsmåte blir et optisk system 311 forskjøvet i lengdeaksen. I den ene endestilling (fig.

14) projiserer objektivet 312 bildet på mattskiven. I den motsatte stilling går strålegangen over speilets 313 og objektivet 314 til en projeksjonsvegg. Objektivet 314 er innstill-bart i sin avstand til speilet tilsvarende avstanden episkop/ projeksjonsvegg.

Fig. 16 til 18 viser detaljert holderen for et magasin på en vegg i et episkop med organer for betjening av vekslings- og dreiebevegelsen.

Magasinet 3 39 stikkes inn på den ved hjelp av episkophuset 338 skjulte anordning på de to tapper 340 - som passer inn i tilsvarende åpninger 341 i magasinet. Disse opptaks-tapper 340 er fjærende fortykket ved sin ende slik at magasinet forblir ubevegelig festet på en pålitelig måte.

Tappene 34 0 er anbragt på radialt forskyvbare sleider 342 som kan bevege seg i slisser 343. Tappene 340 er ført på den fra magasinet bortvendte side i en kulisse 344.

Når nå motoren 345 over drivhjulet 346 driver kulisse-skiven 347 med dreiebevegelse og så lenge den parallelt med denne skive løpende slisseskive 348 blir stående, vandrer sleidene 342 og dermed opptakstappene 340 radialt utover og åpner magasinet 339, det vil si innleder vekselskyverens bevegelse utover.

Når tappforlengelsene 348' har nådd halvaksene for den ellipseformede kulisse 344, beveger sleidene henholdsvis opp-takskappene 340 seg igjen radialt innover og magasinet 339 lukkes igjen, det vil si at en originalveksling er gjennom-ført.

Slisseskiven 348 blir sperret henholdsvis frigitt ved hjelp av en klinke 349 som er dreibart lagret og f.eks. betjenes ved hjelp av en elektromagnet eller med en wire 350.

Hvis nå magasinet 339 skal svinges - fordi et bilde er lagt feil inn eller på grunn av forskjellig betraktningsstil-ling av høyde- og tverrformatbilder - blir slisskiven 348 frigitt ved hjelp av klinken 349 slik at den sammen med kulisse-skiven 347 dreies av motoren 345. Det foregår derfor ingen vekslingsbevegelse av magasinet.

Da de to dreibare skiver 347 og 348 på midten må ha et gjennombrudd 351, for å gjøre det øverste originalbilde synlig for episkopoptikken i betraktningsvinduet 3 52 i magasinet, er skivene lagret på sin ytterste kontur 353. Respektive tre ruller 354 overtar denne funksjon.

Sleidene 342 er slik utformet at også magasiner med mindre format kan spennes inn ved hjelp av opptakstappene 340.

For dette formål svinges sleidene 180° slik at den annen tapp 355 kommer til å ligge nærmere skivens senter ved hjelp av den eksentriske lagring og avstanden mellom tappene blir mindre. Da slagbevegelsen (den halve akse for ellipsesporet 344) er dimensjonert for det største magasin, hvilken overstiger den for det mindre magasin, er den annen tapp 355 festet slik at det ved hjelp av stangen 3 56 oppstår en slagbevegelsetomgang. Slagbevegelsen blir først virksom når sleiden støter mot stan-gens ende 357.

Flaten 358 på sleiden som ligger an mot det lille magasin, hindrer bortsvingning av tappen 355 ved tilbakeskyvning fra den radiale retning. Fig. 16 til 18 viser skiven 347 i dreiende stilling og skiven 348 i fiksert stilling. Magasinet er derfor delvis åpent. Fig. 17A viser tappholderen i omvendt stilling, dvs. for opptak av et lite magasin. Fig. 19 viser en utførelse av et episkop med en projeksjonsoptikk 130 i en smal endevegg av episkophuset 131 samt med et felt 13 2 med betjeningsknapper, hvilket eventuelt kan trekkes ut for fjernbetjening. Knappefeltet har foruten den vanlige inn- ut-bryter også en knapp "W" (bildevekslingskom-mando) og en knapp "H" (høydeformatkommando). Nær husets dekk-flate befinner seg på siden en innskyvningssjakt 133 for et magasin, hvilken sjakt normalt er lukket av et støvbeskyttelses-deksel. Fig. 1 9A viser skjematisk speilet 129 og magasinets 128 stilling ved innskyvning og veksling.

Magasinet er fortrinnsvis anordnet slik i huset 131 at dets vindu, forløper parallelt med projeksjonsoptikkens 130 optiske akse, fordi det da bare er påkrevet med et speil 129. Det er ikke nødvendig at magasinet skyves inn på siden: man kan også anordne en utsvingbar innskyvningssjakt eller bare et lokk, etter åpningen av hvilket lokk holderen er fritt tilgjengelig.

Det vil sees at lengden og bredden av huset 131 på fig. 19. må ha bestemte minste dimensjoner: lengden er minst lik lengden av magasinet i retning av dettes vekslingsbevegelse pluss den for veksling nødvendige slagbevegelse, og bredden er minst lik diagonalmålet for magasinet for at svingning skal være mulig. Hvis man vil bygge mer kompakt, må man ta på kjøpet at under vekslingsoperasjonen og/eller dreieoperasjonen svinger deler ut av huset. Av nærliggende grunner foretrekkes imidlertid den lukkede konstruksjon.

Hvis apparatet skal kunne brukes for magasiner med forskjellig format, gjelder ovenstående betraktninger selvsagt for det størst mulige format. Det skal imidlertid her bemerkes at holderen riktignok forutsetter en fastlagt bredde (for eksempel for bredde 9 cm), men at magasinenene kan ha forskjellig lengde (f.eks. for bilder med 9 cm, 11,5 cm og 13 cm lengde), mens bildesentreringen er anordnet uavhengig av maga-sinlengden.

I det på fig. 20 viste eksempel er holderen svingbar om en i forhold til magasinvinduets midtpunkt konsentrisk tapp 134. (Tilkopling av dreiedriften over en på baksiden i forhold til magasinet anordnet tapp gir riktignok en enkel konstruksjon, men øker plassbehovet. Det kan derfor være foretrukket å forsyne holderen med en sirkelformet flens og la dreiedriften angripe på omkretsen som på fig. 16 til 19).

Her har imidlertid holderen 139 en H-formet form i planriss

og en profil hvori magasinet kan skyves inn bare i en "riktig" stilling. Dette sikres ved at magasinet har et i forhold til magasintykkelsen asymetrisk liggende føringsspor 135 med inn-skyvningssperring 136'. For å bestemme innskyvningsdybden anvender man en forsenkning 136 i bunnen av føringssporet,

hvori en sperreklinke 137 griper inn som kan løftes opp f.eks. ved hjelp av en styremagnet (ikke vist). Sporet 135 har et tilhørende føringssteg 138 i holderen 139 (fig. 23 til 25).

Det finnes forskjellige muligheter for utførelse av vekslingsbevegelsen av magasinrammedelene. Man kan la en rammedel være stasjonær i holderen og la den annen bevege seg alene. Man kan la holderen være. stasjonær og la begge rammedeler ut-føre respektive halvparten av slagbevegelsen i forhold til holderen. Man kan også med hver beveget rammedel la en til-hørende del av holderen gå med. Det foretrekkes å la holderen være stasjonær og bevege rammedelene symmetrisk i forhold til denne, fordi magasinet da i projeksjonsstillingen i forhold til episkophuset inntar en for belysningen gunstigst posisjon. Denne utførelse er vist her. Begge rammedeler har et inngreps-hull 140 for at motordriften skal kunne tilkoples.

Først skal nå med henvisning til fig. 23 beskrives forskjellige muligheter for kopling av motordriften med magasinet. På fig. 21 er den første rammedel - i det følgende betegnet som "huset" - betegnet med 141 og den annen rammedel - i det følgende betegnet "skyveren" - markert med 142. Riktignok er det ikke tvingende, men av her uinteressante grunner hensiktsmessig å føre skyveren i huset og tilpasse den til husets kontur. Minst ett sted på skyveren må forbli tilgjengelig, hvor motordriften angriper.

Prinsippielt skal man ta hensyn til flaten a på vindussiden og på baksiden (b) av skyveren, dens endevegg (c) og dens smale kanter (d). Tilsvarende betraktninger gjelder selvsagt også for huset. Hvis man velger en kopling med kraft-lås i likhet med en tang> må respektive to overfor hverandre liggende steder være tilgjengelig og skyveren må ha en tilstrekkelig trykkfasthet. Velger man en kopling med formlås,

er igjen en flate på vindussiden ugunstig fordi derved ville plassbehovet bli økt. Det foretrekkes en formlås på endesiden eller baksiden. To eksempler på formlås på endesiden ifølge (c) er skjematisk vist på fig. 24. I den venstre del av figuren griper en dobbelthake 14 3 gjennom en rettvinklet åpning 144 som er tilstrekkelig stor til å muliggjøre en utkopling ved elastisk bøyning av haken 14 3 (eventuelt ved hjelp av en styremagnet); i den høyre del av figuren griper et dobbelt

anker 145 inn i en åpning 146 på endesiden, hvilken kan utløses ved sammentrykning i pilretningen.

Imidlertid foretrekkes koplingen ved hjelp av en tapp

som koples inn i inngrepshuller 140 fordi dette gir en enkel og plassparende konstruksjon som dessuten også muliggjør en automatisk tilpasning til forskjellige nødvendige slagbevegel-ser på en bekvem måte.

Dette er vist skjematisk på fig. 25. Kopleleddet 147 griper med en tapp 148 inn i hullet og er på sin side elastisk bevegelig i forhold til en stang 149 som utfører en slagbevegelse som er dimensjonert for det maksimale magasinformat. Fjæren 150 som er koplet mellom, opptar den overskytende slagbevegelse. Kopledelen 14 7 og stangen 14 9 kan være glidebevegelig i forhold til hverandre (høyre del av figuren) eller svinge-bevegelig (venstre del av figuren). Den elastiske kopling som er anordnet, har den ytterligere fordel at den også kan utjevne produksjonstoleranser. -Hvis man imidlertid vil anordne slagbevegelsen forskjellig alt etter format, kan man velge anordningen ifølge fig. 26: på kopledelen 147 er i dette tilfelle anbragt en bryterbetjeningsnese 152 og stangen 149 bærer den tilhørende bryter 151 som omkopler slagretningen. Fjæren 150 er slik dimensjonert at den er hard overfor den ved veksling opptredende motkraft på grunn av friksjonen mellom skyver og hus, men myk overfor holderens holdekraft som blir virksom når skyveren når sin ytre sluttstilling.

Fig. 27 og 28 viser skjematisk en magnetisk kopling. Kopledelen 153 utfører her alltid hele slagbevegelsen og den

på kopledelen anbragte magnet 154 virker på et stykke 155 av bløtt jern i endesiden (fig. 28.) eller på baksiden (fig. 27)

av skyveren. Magnetkraften er tilstrekkelig stor til å over-vinne friksjonen mellom skyveren og huset, og allikevel for liten til å trekke hele magasinet ut av holderen eller til å skade magasinet. Tilpasningen av slagbevegelsen foregår tilsvarende det som er beskrevet i forbindelse med fig. 25.

Ifølge fig. 29 kan man også la omkobleren 151 bli utløst av et betjeningsorgan 156 som når hele skyverslagbevegelsen ut av huset er nådd, trer i virksom forbindelse med den stasjonære bryter. Fig. 30 viser tre magasiner med forskjellig format, hvor inngrepshullene har respektive samme avstand fra hverandre og er anordnet symmetrisk i forhold til midten av bildet. Disse tre forskjellige magasiner kan anvendes med en tilkopling ifølge fig. 25. Det skal vises til at tilkoplingen hensiktsmessig foregår på midten av skyveren og huset sett i bredden av magasinet, for at ved vekslingsbevegelse skal så-vidt mulig ikke noen vippemomenter virke på huset og skyveren, hvilke ville føre til en fastklemming eller i det minste at delene gikk tungt i forhold til hverandre.

Man kan imidlertid også arbeide med et stivt fastlagt slag som er dimensjonert, for det største magasin, når toleran-sespørsmålet ikke spiller noen rolle, forutsatt at det på selve magasinet er utformet inngrepssteder slik at en tilpasning av slaget foregår.. Et eksempel er vist på fig. 31: bare det lengste magasin 113a har inngrepshuller 160, mens de to mindre formater 113b, 113c har inngrepsslisser 162 hhv. 164 med en lengde som tilsvarer den respektive halve differanse mellom slaglengden og slaget h for magasinet 113a. Det fremkommer da ved begynnelsen av skyveruttrekket og -innskyvningen respektive et tilsvarende tomgangsslag.

Som et alternativ kan man anordnet koplingsstedet for magasiner med forskjellig størrelse på forskjellige steder og vekslingsdriften kopler da respektive inn tilsvarende reduserte kopledeler. Det er også mulig med manuell omkopling. Det er heller ikke påkrevet at en motordrift bevirker både uttrek-ning og innskyvning. En av bevegelsesretningene kan bevirkes ved hjelp av en fjær som spennes av motoren under den annen bevegelsesretning.

Den egentlige kopleoperasjonen kan være forskjellig styrt. Man kan la koplingen foregå automatisk ved innskyvning av magasinet, man kan foreta denne først ved betjening av trykknappen "veksling" og etter vekslingen strakts kople ut igjen, eller man kan skyve magasinet inn i en projeksjonsstiling (fortrinnsvis i høydeformatstillingen) og ved dreining av holderen frem-bringe en sammenkopling med vekslingsdriften. Når deretter under driften foregår en formatveksling, finner igjen sted en automatisk utkopling og ny innkopling.

Hittil har man gått ut fra at alle magasiner har samme bredde og derfor passer inn i holderen. Det er imidlertid også mulig å foreta en tilpasning til mindre bredder ved hjelp av en innsatsmaske. Dette er vist på fig. 32 til 34. Man kan av fig. 32 igjen se holderen 139 som her riktignok har av-kortede sted 166. Gjennom senter for dens dreietapp 134 strekker seg en styrestift 167 for en bryter som avbryter strøm-kretsen til belysningen når ikke noe magasin er skjøvet inn.

Inni holderen passer en maske 168, hvis sluttstilling

er bestemt ved hjelp av et anslag 169. I maskens siderettede fortykkede vanger 170 er under trykk anbragt skruefjærer som kan trykkes sammen ved hjelp av stegene 166. Deres forspenning tjener til å kaste ut masken når en sperring utløses. Denne omfatter en i ett stykke med masken av plast utformet fjærtunge 172 som griper bakom den som felle virkende kant 17 3 av holderen.

Baksiden av masken er åpen for at kassetten kan koples sammen med elementene 174 og 167. Innstillingen av magasinet i masken foregår ved hjelp av stegene 138'. Sentreringsfor-senkningene 136 kunne i dette tilfelle ikke være effektive fordi de ville bli dekket av vangene 170. Derfor har her holderen en sentreringsstift 174 som angriper på baksiden av magasinet og faller inn i en der anordnet sentreringsforsenk-ning (ikke vist), som kan løses mot fjærkraft for uttak av magasinet eller som et alternativ kan benyttes til utkasting av magasinet. For dette formål er masken åpen i det minste på én side.

Ved anordning av masken i holderen dreier masken seg

med når holderen dreies. Man kan imidlertid også avskjerme omkretsfeltet av det projiserte bilde på annen måte, hvis det anvendes et magasin som er mindre enn det maksimalt mulige format. Slike blendere kan anordnes et eller annet sted i projektorens strålebane, men løsningen ved hjelp av maske foretrekkes.

Masken kan også benyttes til å bevirke en tilpasning av slaglengden. Alle masker har da - sett ut fra driften - samme utformning og krever alle den samme slaglengde, men alt etter det magasin som passer inn i masken blir slaglengden redusert eventuelt ved hjelp av en tilsvarende stangoverføring. Det kan være foretrukket å anordne til hvert episkop et magasin for de vanligste masker.

I de følgende beskrevne tre utførelser for vekslingsdriften foregår innskyvningen av magasinet i høydeformatposi-sjon, vekslingen derimot i tverrformatposisjonen. Innretning-ene til å kaste ut magasinet er ikke vist, de kan være anbragt stasjonære i huset og nærmere bestemt overfor innskyningssjak-ten, hvor - som det vil fremgå av de følgende figurer - det er plass for disse.

Av fig. 3 5 vil man se episkopets hus 1100. Fra huset 1100 strekker, seg en hulsylindrisk tapp 1101, i hvis indre en aksel 1102 er lagret fritt dreibar. Akselen bærer magasinholderen 1103 og er stivt forbundet med denne. På tappens eller hulakselens 1101 yttermantel er likeledes lagret en remskive 1104 fritt dreibart. Remskiven drives alltid i samme dreieretning ved hjelp av remmer 1105 fra en motor som roterer med stadig samme dreieretning, fortrinnsvis en spaltepolmotor, og denne motor er fortrinnsvis motoren for en kjølevifte. Remskiven 1104 er glidebevegelig i aksial retning på den hule aksel 1101 og er forspent ved hjelp av en skruefjær 1106 til den på fig. 36 viste posisjon. Ved trykk på vekslingsknappen 1107, eventuelt ved hjelp av en magnetbryter som angriper på det med pilen 1108 markerte sted, blir remskiven 1104 for-skjøvet i retning mot et tannhjul 1109. Remskiven 1104 på

den ene side, tannhjulet 1109 på den annen side bærer ved forskyveningen ved hjelp av vekslingsknappen 1108 klør 1110

hhv. lill som kan bringes til inngrep, slik at tannhjulet blir ført med. Også tannhjulet 1109 er fritt dreibart lagret på

den hule aksel 1101. Dets fortanning har inngrep med tann-stenger 1112, 1112'. Hver tannstang er glidebevegelig ført i en skinne 1113; skinnene 1113 er fast forbundet med episkophuset 1100. Hver tannstang bærer en forlengelse 1114 som rager med vinkelform i retning mot symmetriaksen. Hver forlengelse 1114 bærer en knapp eller koplingstapp 1115 som sammen med vekslingsknappen 1108 ved magnetisk betjening kan bringes til å gripe inn i medbringerhullet for den angjeldende rammedel av magasinet. Bevegelsen av tannstengene med forlengelsene 1114 blir mulig fordi platedelen 1117 som forbinder de to skinner 1113 med hverandre, respektive har en sliss 1118. Omtrent på stedet 1119 befinner seg en endebryter som gjør magnetstrømkretsen for vekslingsknappen 1107, men ikke for koplingstappen 1115 strømløs, slik at remskiven 1104 kopler ut

og tannhjulet 1109 kan løpe tilbake i motsatt dreieretning. Dette tilbakeløp foregår under virkningen av (ikke vist) fjærer som er spent ved bevegelsen utover. På forlengelsen 1114 er .leddbart festet to stenger 1121 og 1122 og disse kan igjen koples sammen med holderen 1103 over magnetisk betjenbare tapp-koplingen 1123. Disse stenger tjener til dreiebevegelse av holderen. Trykkes knappen "H", antydet ved 1120, foregår - med elektrisk sperring - samtidig også betjening av klokoplin-gen mellom remskiven 1104 og tannhjulet 1109. Derimot er mag-netkoplingene 1115 og 112 3 sperret mot hverandre, slik at alltid bare en av dem kan være virksom. Ved betjening av 1120 blir følgelig motordriften også benyttet til dreining av holderen, hvorved vekslingsdriften forblir utkoplet. Tilbakestil-lingen foregår som tidligere ved hjelp av fjærkraft. Man kan anordne en endebryter som bryter strømkretsene 1108/1123/1120. Analogt er anordnet en endebryter 1119 for utkoplingen 1108/ 1115. I prinsippet er en stang 1121 tilstrekkelig hvis det bare skal dreies i én retning. Det er vist en utførelse hvor det svinges i to retninger respektive 90°.

Fig. 37, 38 og 3 9 viser en annen utførelse. Remskiven 1201 har samme anordning og funksjon som i det foregående eksempel, men er bevegelig i aksial retning i begge retninger. Ved bevegelse i retningen 1202 (se pil) foregår kopling med dreieakselen 1203 som er festet til holderen 1215 for magasinet 1204. Ved bevegelse i pilens 1205 retning foregår sammenkopling med tannhjulet 1206 som står i inngrep med to tannkranser 1207, 1208. Tannkransene bærer respektive en eksentrisk anordnet fjærende ettergivende stift 1209 som respektive er koplet over en veiv 1210 med en slede 1211 leddet på tappen 1212. Sledene 1211 er glidebevegelig ført på to stenger 1213. Hver slede 1211 bærer en magasinmedbringerknast 1214. Ved dreiningen av holderen 1215 og dermed av magasinet 1204 blir knasten trykket til side mot kraften av en forspenningsfjær 1216 til en slisseformet utsparing 1217 kommer over knasten slik at denne 1214 kan falle inn i slissen 1217. Ved sledens bevegelse blir deretter magasinet åpnet og lukket, begge deler under drift ved hjelp av motoren. Forspenningsfjæren 1220

for veivtappen 1209 er dimensjonert tilstrekkelig lang til å oppta ikke bare toleranser, men også forskjellige slaglengder

ved varierende formater og utjevne disse. Tilbakedreining av holderen 1215 kan enten foregå under fjærkraft, hvorved fjæren spennes ved hjelp av motordreiningen, eller ved hjelp av en vekseldrift som vender dreieretningen, eller på lignende måte. Utkasting av magasinet 1204 fra holderen 1215 foregår ved betjening av utkasterknappen 1222 (betjeningsknapp 1222' på fig. 19). Den neste utførelse er vist på fig. 40 og 41. Forskjel-len sammenlignet med den foregående utførelse består i at der er anordnet bare én medbringer 1306 med to eksentrisk utførte veivtapper 1309, hvorfra de bøyde veivstenger 1301 virker på sledene 1311. Da veivstengene ikke kan gå forbi lag-ringene for tannhjulet som bærer de eksentriske tapper, er. der bare anordnet en halv dreining og tilbakebevegelsen av vekslingsdriften foregår under virkningen av en trekkfjær 1302 som spennes ved utkjøringen. På fig. 41 ser man den avvikende utformning av omkoplergaffelen 1303 for omkopling mellom vekslingsdrift hhv. dreiedrift. Fig. 42 antyder skjematisk hvordan et særlig kompakt ap-parat kunne være utført. Episkopets omriss i stilling ute av drift har en parallellepipedisk form 1320 som bare forstørres for drift med en påsatt føring 1321 som er ryddet vekk innenfor episkopets konturer utenfor drift. Føringen skjuler den respektive utkjørende rammedel 1322 av magasinet under vekslingsoperasjonen og tjener samtdig til dennes føring. Fig. 43 til 45 fremstiller en ytterligere utførelse av et episkop. Holderen er forbundet med en dreietallerken 1330 og danner en del av denne. Dreietallerkenen er støttet på fire rundt dens omkrets fordelte løpe- og føringsruller 1333 slik at magasinets rammedeler for vekslingsoperasjonen forblir tilgjengelige og finner plass til å gå gjennom mellom respektive to ruller 1331. For dreiningen av holderen er der anordnet en motordrift på omkretsen av dreietallerkenen og nærmere bestemt ved hjelp av et friksjonshjul 1332 i den ene og ved hjelp av et friksjonshjul 1333 i den annen retning. Begge friksjonshjul har inngrep over tannkranser med hverandre og et av dem drives fra en motor (ikke vist) over remdrift 1334. Da be'gge f riks jonsh jul er lagret på en vippe 1335 som er svingbart lagret ved 1336, kan ved trykk på vektarmforleng-eisen 1337 i den ene eller annen retning det ene eller det andre friksjonshjul bringes i inngrep med dreietallerkenen. Omstyringen kan som beskrevet ovenfor, foregå ved hjelp av endebrytere (ikke vist). Fig. 4 6 viser i perspektiv og fig. 47 i snitt hvordan magasininnleggingen kan foregå ved en slik anordning. På dreietallerkenen 1330 er svingbart festet en klaff 1340 ved 1341 hvilken kan åpnes utover, men etter lukking av klaffen blir vekslingsbevegelsen av det da innlagte magasin gjort mulig. Dreietallerkenen kan foruten ved hjelp av de nevnte ruller her også alternativt eller i tillegg være støttet på et endelager. Fig. 48 og 49 viser skjematisk hvordan en slagbevegelse-tilpasning for vekslingsbevegelsen - se fig. 32 - samtidig kan foretas ved hjelp av en maske.

På baksiden av masken 1400 er lagret to svingbare vektarmer 1401, 1402 ved 1403 hhv. 1404. Hver vektarm har et av-langt hull 1405, hvori en tapp 14 0 6 rager inn. Hver tapp sitter på en slede 1407 som er glidebevegelig i en føringsbane 1408 i forhold til masken. En fjær 1409 forspenner begge sleder i forhold til hverandre i en nullstilling.

På vektarmene kan koplinger med motordriften angripe på flere steder, f.eks. ved 1410 og 1411, og alt etter avstanden fra dreiepunktet 14 0 3 hhv. 14 04 vil det ved samme slagbevegelse for koplingen fremkomme en forskjellig svingevinkelbeveg-else av vektarmene.

Denne svingebevegelse overføres til magasinets rammedeler ved hjelp av fjærtunger 1412 med inngrepstapper 1413 anbragt på sledene 1407.

Fig. 50 og 51 viser en slagtilpasningsinnretning fast anordnet i en maske. Forlengelser 1501 som sitter på den frie, innover fjærende forspente ende av respektive en fjærbøyle 1502, angriper på smalsidene 1500 av magasinet. Respektive overfor hverandre liggende fjærbøyler er forbundet med hverandre over en tverrgående travers 1503. Magasinets 1504 rammedeler er forsynt med anslagtrinn 1505 som forlengelsene 1501 støter mot ved bevegelse utover av de tverrgående traverser i motsatte retninger og de med dem forbundne fjærbøyler. Frem til anslagtrinnene 1505 foregår imidlertid et tomgangsslag.

Den respektive for et magasin påkrevede slaglengdestørrelse blir således anvist og avfølt på selve magasinet. Hvilestillingen av fjærbøylene blir sikret ved sperreknapper 1506 som faller inn i tilsvarende utsparinger 1507 i masken.

Fig. 52 og 53 viser speilet 1600 inne i episkophuset 1601. Speilet er festet på en holder 1602 på ikke nærmere beskrevet måte. På den side av holderen som vender bort fra speilet, befinner seg en lagertapp 1603, på hvilken en hylse 1604 er dreibart lagret. Fra hylsen strekker seg et antall radialavstivere, fortrinnsvis i form av tre eker 1605 utover og ekene bærer en tannkrans 1606 på en ring 1607. På denne er anordnet føringer 1608 og 1609 for to par blendere 1610, 1611 som er bevegelige radialt i forhold til tapplageret, hvilke blendere ved en formatveksling forskyves tilsvarende. Ved overgang fra høydeformat til tverrformat løper imidlertid blenderne uten å forandre sine radiale stilling respektive 90° rundt med skiven 1607. Driften av skivedreiningen foregår ved hjelp av et drev 1612, hvis aksel 1613 dreies fra den samme motor og den samme vinkel som magasinholderen.

Anordningen med ekene er slik at holderen 1602 ikke for-styrrer ved svingebevegelsen fordi en vinkel på minst to ganger 90° forblir fri.

Fig. 54 og 55 viser mer detaljert en vekslingsdrift ifølge skjemaet på fig. 37 til 39.

Man ser på fig. 55 den del av episkophuset 1700 som opp tar vekslingsdriften og er utstyrt med magasininnføringsåp-ningen 1702. På husets bunn er på konvensjonell måte festet en i tverrsnitt tilnærmet U-formet ramme 1704 av metallplate, hvilken er avstivet ved hjelp av utformede ribber 1706. Det i forhold til episkophuset lenger inn liggende ben 1708 av rammen 1704 bærer et lager 1710, hvori dreietappen 1712 for magasinholderen 1714 er aksialt ikke forskyvbart lagret. Koaksialt med dette lager er en dobbelt veivaksel 1716 lagret i det annet ben 1718 av rammen 1704, hvilken aksel kan drives over et tannhjulsoverføringssystem 1720 - som hensiktsmessig virker reduserende - fra drevet 1722 ved enden av en driv-aksel med akse 1724. I rommet mellom de to ben 1708 og 1718

er anbragt et transmisjonssystem som kan drives fra samme aksel for svingebevegelse av magasinholderen 1714 og kan kobles med dennes dreietapper, hvorved samtidig transmisjonssystemet 1720

kobles ut. For å holde fremstillingen mest mulig oversiktlig er imidlertid de for dette formål anordnede midler ikke vist og det henvises i dette tilfelle til fig. 37 til 39.

I slisseføringer 1726 i benet 1708 er medbringersleder 1728, 1730 lagret glidebevegelig. For monteringen av disse har slisseføringene ved sine ender utvidede gjennombrudd 1732. Innkoblingen av sledene i magasinrammedelene 1734, 1736 og deres utkobling foregår automatisk ved svingning av magasinholderen 1714 90° fra den på fig. 54 viste posisjon (innskyv-ningsstilling, samtidig høydeformatstilling) til vekslings-posisjonen. For dette formål er anordnet koplingene ifølge fig. 39. hvilke ikke kan sees på fig. 54. Veivene 1738 på den dobbelte veivaksel 1716 er koplet sammen med sledene 1728 hhv. 1730 over ledd 1740 hhv. 1742. Leddene er på tegningen bare antydet med brutte linjer for å bibeholde oversikten. For gjennomgang av leddene 1740 gjennom benet 1718 har dette et slissgjennombrudd 1744 parallelt med slisseføringen for den tilhørende slede 1728.

Ved en dreining 360° av den dobbelte veivaksel 1716 kjører sledene 1728, 1730 tilsvarende den dobbelte eksentrisi-tet av stengenes 1740, 1742 tilkobling i forhold til aksen 1746 for den dobbelte veivaksel en gang fra hverandre og sammen igjen, hvorved bildevekslingen foregår. Mulighetene for hvordan en konstruktivt på forhånd gitt slaglengde av bilde-vekslingsdriften - slik den er gitt for den her foreliggende konstruksjon - kan tilpasses ved magasiner med forskjellig format, ble allerede beskrevet ovenfor.

Fig. 56 viser endesiden av et magasin 1800, hvilket har en'åpning 1802. Denne åpning er anordnet på siden i forhold til symmetriplanet 1804 for magasinet og tjener til å hindre at magasinet skyves feilorientert inn i magasinholderen 1806 (fig. 57) .

På magasinholderen er en sperrevektarm 1808 og en styrevektarm 1810 svingbart festet. Sperrevektarmen er forspent til den på fig. 57 viste stilling av en trekkfjær 1812, slik at den sperrer innskyvningen av magasinet 1800. Den er med sin frie ende opptatt i et innsnitt 1814 i styrevektarmen, slik at den heller ikke uten videre kan trykkes bort av magasinet. Tvert i mot må magasinet innvirke på den skrå styre-kant 1816 av styrevektarmen 1810 og skyve denne til side mot kraften av en forspenningsfjær 1818 for at sperrevektarmen skal bli frigitt. Den nødvendige bevegelse av magasinet er imidlertid bare mulig når dets åpning 1802 ligger på linje med en sperrestift 1820 som er festet på sperrevektarmen 1808.

Dette er med brutte linjer antydet på fig. 57. I den feil-orienterte posisjon av magasinet - vist med heltrukne linjer på fig.

57 - støter imidlertid endesiden av magasinet mot sperrestif-

ten, slik at styrevektarmen ikke kan betjenes.

Etter utløsning av sperrevektarmen 1808 kan denne svinge

ut helt inn i en utsparing 1822 i magasinholderens vegg og styrevektarmen svinger også så langt ut at magasinet kan skyves helt inn. Ved uttak av magasinet følger sperrevektarmen under virkningen av sin forspenningsfjær 1812 og griper igjen inn i hakket 1814 i styrevektarmen som likeledes vender tilbake til sperrestillingen.

Fig. 58 til 60 viser en annen utformning av konstruksjons-delene, hvormed en feilorientert innskyvning av magasinet 1900

kan sperres. Styreåpningene 1902 for magasinet ligger for-

skutt med hensyn til symmetriplanet 1904 i magasinets ende-

side. Holderen 1906 bærer på sine to smalsider respektive en flik 1908 med i forhold til hverandre forskutte lågere 1910,

1912 for en sperrevektarm 1914 hhv. en styrevektarm 1916. Sperrevektarmen 1914 er forspent av en trekkfjær 1915 til sperrestillingen og holder dermed også styrevektarmen, mot hvilken den ligger an på den fra magasinet bortvendte side, i denne posisjon. I styrevektarmen er anordnet en sperrestift 1920

som er forskyvbar mot kraften av en fjær 1918 ( se fig. 60), hvilken stift ved riktig innskjøvet magasin griper inn i det-

tes åpning 1902. Denne er vist i venstre halvdel av fig. 59. Magasinet kan da trykke til side begge vektarmer 1914 og 1916

og skyves fullstendig inn. Hvis magasinet imidlertid ikke er riktig innstilt - høyre side av fig. 59 - blir sperrestiften 1920 trykket ned gjennom styrevektarmen fordi motkraften av fjæren 1918 er hovedsakelig mindre enn den for trekkfjæren 1916, slik at vektarmen 1914 og vektarmen 1916 derved praktisk talt ennå ikke beveger seg. Sperrestykket 1922 på undersiden av sperrestiften står nå overfor den frie ende av sperrevektarmen 1914, slik at på grunn av den forskutte anordning av

deres lågere er de to vektarmer 1914 og 1916 blokkert i forhold til hverandre. Etter uttak av magasinet vender sperrevektarm-anordningen igjen tilbake til utgangsposisjonen som er definert ved anslag av styrevektarmen mot karmen 1924, hvilken begren-

ser en opptagssliss 1926 for den utsvingte vektarm i retning mot magasinet.

Fig. 61 til 64 viser til slutt en sperreanordning mot feilorientert innskyvning av magasinet 2000, hvor magasinorien-teringen avføles på et styrespor 2002. Avfølingen foregår ved hjelp av en styrevektarm 2008 leddforbundet med en anvisnings-vektarm 2006 ved 2004. Denne styrevektarm har en følerarm 2010 som ved riktig orientert magasin er svingbar i dettes styrespor 2002, hvis magasinet med sin endeside støter mot sperrearmen 2012 på vektarmen 2008 og søker å trykke den til side. Hvis imidlertid magasinet er feil orientert, kan styrevektarmen 2 008 ikke vike ut og det blir bare utøvet en trekk-

kraft på anvisningsvektarmen 2006 mot kraften av en tilbake-føringsfjær 2014. Anvisningsvektarmen kan riktignok bare svinges til en posisjon som er gitt ved anslaget 2016, men betjener derved en kontakt 2018 i en anvisningsstrømkrets,

slik at brukeren får anvist feilbetjeningen optisk og/eller akustisk. Hvilestillingen av anvisningsvektarmen er fastlagt ved hjelp av motanslaget 2020, og tilbakeføringen av styre-

vektarmen 2008 til hvilestillingen foregår ved hjelp av en bladfjær 2022.

Det ble nevnt i det foregående at prinsippet som ligger

til grunn for oppfinnelsen, også kan anvendes i det tilfelle hvor et projisert bilde ikke skal betraktes umiddelbart, men avbildes på et lysømfintlig materiale for å fremstille et du-

plikat eller en kopi.

Slike direkte belyste projektorer egnet for kopiering

er vist på fig. 65 til 71.

Fig. 65 til 67 angår en første utførelse. Magasinet

3001 blir med sin vindusside oppover skjøvet inn i opptaks-

rommet 3002 i apparatet 3003. Det respektive øverst liggende bilde i magasinet er nå alltid synlig gjennom en betraktnings-

åpning 3004 i apparatet. Ved innskyvning av magasinet 3001 bringes koblingselementer for en motordrevet vekslingsdrift

- omtrent som beskrevet i det foregående under henvisning til

fig. 54 og 55 - til inngrep med magasinets rammedeler på en slik måte at ved betjening av knappen 3006 blir magasinet åpnet. Magasinet har en konstruksjon, hvor åpningen av vekslingsskyveren 3007 ligger det bilde i stabelen som ved lukket kassett lå vendt mot magasinets bildevindu, nå i uttrukket veks-lingsskyver likeledes helt øverst. Slike magasiner er beskrevet i de publikasjoner som ble nevnt i innledningen.

Knappen 3006 hører til kommandoen "kopiering"; etter åpningen av magasinet blir følgelig det bilde som nå ligger øverst i vekslingsskyveren, direkte belyst ved hjelp av lamper 3008 og av optikken 3009 avbildet på det lysømfindtlige materiale 3010. Knappesettet 3005 gjør det mulig før begynnelsen av kopieringen å mate inn antallet kopier som skal fremstil-les. Hvis magasinet inneholder bilder som ikke skal kopieres, betjener brukeren for disse knappen 3011, hvor der bare finner sted en bildeveksling men ikke noen mangfoldiggjørelse. Når alle bilder som foreligger i magasinet, er gjennomgått, blir magasinet ved å trykke på knappen 3012 skjøvet så langt ut av rommet 3 002 at man kan trekke det helt ut.

Det lysømfintlige materiale, f.eks. fotopapir, blir truk-ket ut etter hver belysningsoperasjon en bildebredde fra for-rådsrullen og over en trommel 3014 tilført en fremkallings-prosess.

Utførelsen på fig. 68 og 69 skiller seg fra den på fig.

65 til 67 ved at kopieringsdelen 3021 er kjørbar som bevegelig slede over et innskjøvet magasin 3015 i retning av pilen 3023, slik at avbildningen foregår fra det lukkede magasin.

På dreieknappen 3019 kan antallet respektive ønskede kopier innstilles. I vinduet 3031 vises for kontroll dette tall ennå en gang. I vinduet 3032 fremkommer oppgaven fra et telleverk hvormed det totale antall av fremstilte koper for hver bruker kommer til uttrykk. Som et alternativ kan også straks angis prisen eller også - eventuelt ved en salgsautomat - det rest-beløp som står igjen av innkastet pengebeløp.

I utførelsen på fig. 70 og 71 blir magasinet 3033 skjøvet inn med vinduet nedover i opptaksrommet. Først blir det bilde som ligger vendt mot vinduet, projisert på en kontrollmattskive 3040 over speil 3037, 3038. På velgerbryteren 3041 blir antallet ønskede kopier innstilt og ved å trykke ned knappen 3042 innledes kopieringen. For dette blir speilet 3037 svinget eller forskjøvet til posisjonen 3043 og det av lampene 3036 jevnt belyste bilde blir avbildet på det lysømfindtlige materiale 3046 ved hjelp av projeksjonsoptikken 3045. Hvis det ikke ønskes noen kopi, bevirker trykk på knappen 304 7 ganske enkelt en bildeveksling. Ved å trykke på knappen 3048 blir magasinet skjøvet ut av rommet.

Ved begge de siste utførelser skal bemerkes at kantene av de bilder som skal kopieres må dekkes av rammeområder, slik at bildet blir "beskåret". Ved en avbildning i målestokk 1:1 fremkommer derfor en passepartout-lignende kant på kopien.

Som et alternativ kan man velge en tilsvarende litt forstør-rende avbildningsmålestokk tilmålt tilsvarende kantdekningen for å få kopier med samme dimensjoner som originalbildet.

Claims (53)

1. Anordning til veksling av originalbilde ved et episkop eller projeksjonsapparat for påfallende lys, karakterisert ved at de bladformede originalbilder er stablet over hverandre i et magasin på den side av episkopets bildeplattform som vender bort fra lyskilden, hvori det øverste bilde for projeksjon ligger flatt i planet for et i magasinet utformet vindu (25) vendt mot bilde-plattf ormen, at magasinet omfatter et magasinhus (4) og en skyver (7) parallelt med vindusplanet og forskyvbar frem og tilbake i forhold til magasinhuset (4) for syklisk veksling av det øverste bilde inne i magasinet, og at episkopet har en dreibar holder (2, 16), hvori magasinhuset (4) kan fikseres i en posisjon, hvori under projeksjonen magasinets vindusplan ligger an mot bildeplattformen henholdsvis danner denne selv og hvori for veksling av originalbildet magasinhuset (4) og skyveren (7) forblir forskyvbar i forhold til hverandre, idet episkopet har en motordrift (345) for betjening av magasinvekslingsskyveren og anordningen er innrettet for projeksjon av bilder fra magasinet både i høy-format og tverrformat og motordriften (345) i det minste i projeksjonsstilling for tverrformat, hvilket magasin på sin side kan dreies minst 90° om en akse vinkelrett på dens hovedplan.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at holderen (9 - 11) er utformet for opptak av magasiner med forskjellige format (fig..4 - 7).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at for avvikende magasinformat kan flere typer projeksjonsoptikk kobles inn slik at det projiserte bildes dimensjoner er de samme til tross for avvikende dimensjoner av originalbildet.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at vekslingen av projeksjonsoptikk kan utløses automatisk ved innsetning av et magasin i holderen (9 - 11).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at magasinvekslingsskyveren kan betjenes i enhver dreiestilling av holderen (9 - 11).

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at operasjonene med omkobling og veksling av. originalbilde kan fjernstyres.

7. Anordning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at magasinet har en under forspenning fra en fjær stående mottrykkanordning til å presse stabelen av originalbilder og dermed det bilde som skal projiseres, plant mot plattformen i episkopet.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at mottrykkanordningen kan gjøres uvirksom under betjening av vekselskyveren.

9. Anordning ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at mottrykkanordningen er utformet for å øve et pressetrykk som er i det vesentlige uavhengig av tykkelsen av stabelen av originalbilder.

10. Anordning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at holderen (9 - 11) har en sperring som angriper med formpasning på magasinet som er slik utformet, at magasinet under betjening av vekselskyveren ikke er bevegelig hverken henimot bildeplattformen eller bort fra denne eller parallelt med denne.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at holderen har en utkasterinnretning som trans-porterer magasinet til en uttaksposisjon når sperringen løses.

12. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at holderen automatisk tilpasser seg magasinets dimensjoner .

13. Anordning ifølge krav 12 og 10, karakterisert ved at magasinet uavhengig av sine dimensjoner kan sperres slik i holderen at magasinvinduet i det minste tilnærmet ligger sentralt i episkopets bildeplattform.

14. Anordning ifølge et av kravene 12 og 13, karakterisert ved at holderen omfatter førings-deler som står under forspenning fra en fjær, hvilke førings-deler gir etter ved innsetning av et magasin.

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at føringsdelene er utformet som blendere.

16. Anordning ifølge et av kravene 1 - 15, karakterisert ved at magasinet har et vindu lukket ved hjelp av en gjennomsiktig skive og at skiven samtidig danner episkopets originalbildeplattform, idet selve episkopet er åpent i plattformens plan.

17. Anordning ifølge et eller flere av de foregående krav med en luftsirkulasjonskjøling av projeksjonslyskilden, karakterisert ved at endel av kjøleluften føres over magasinet.

18. Anordning ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at projeksjonen er avblendet under betjeningen av magasinvekselskyveren og/eller under omkobling fra høy- til tverrformat.

19. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at holderen har to sleder, hvorav hver er forbundet med en magasinrammedel og hvilke begge er forskyvbare i motløp i forhold til episkopkapslingen.

20. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at sledene bærer styreknaster som griper inn i elliptiske føringsbaner for en kulisse som kan drives med rotasjon, på en slik måte at for respektive en halv omdrei-ning foregår en veksling av originalbildet.

21. Anordning ifølge krav 20, karakterisert ved at for omkoblingen høy-/tverrformat kan sledene sammen med kulissen dreies respektive en vinkel på 90°.

22. Anordning ifølge krav 21, karakterisert ved at for den vekslende bevegelse er sledene av-bremset mot dreining.

23. Anordning ifølge krav 21 og 22, karakterisert ved en felles drivmotor for dreining av kulissen alene henholdsvis av kulissen sammen med sledene.

24. Anordning ifølge krav 20-23, karakterisert ved at kulissen er anordnet på en skive lagret på dens omkrets og utstyrt med en sentral lysgjennomgangsåpning.

25. Anordning ifølge, et av kravene 19 - 24, karakterisert ved at sledene for opptak av forskjellig store magasiner er utformet for automatisk tilpasning av vekslingsslagbevegelsen.

26. Anordning ifølge et av kravene 1 -11, karakterisert ved at når det foreligger en motordrift for bevegelse av magasinrammedelene til veksling av originalbilde og eventuelt en dreibar holder for alternativ projeksjon i høy- og tverrformat, har episkopet en elektromotordrevet vekselmekanikk som omfatter koblingsdeler som kan kobles sammen med rammedelene og løper synkront med disse ved vekslingsbevegelsen og forøvrig er stasjonære .

27. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved at rammedelene og koblingsdelene er styrbart koblet til hverandre.

28. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved at motordriften kan tilpasses forskjellige slaglengder av rammedelenes relative forskyvning.

29. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved en maske for tilpasning av holderen på magasinet med en bredde i retning på tvers av rammedelenes relative bevegelse, hvilken bredde er mindre enn holderens maksimale opptaksbredde.

30. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at magasinet kan settes inn i og tas ut av holderen i dennes stilling dreiet i forhold til den stasjonære drift.

31. Anordning ifølge krav 27, karakterisert ved at koblingen er slik utformet at den automatisk kobler ut ved dreining av magasinet.

32. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved at vekseldriften og dreiningsdriften er avledet fra en felles motor.

33. Anordning ifølge krav 32, karakterisert ved at motoren samtidig driver en kjølevifte for episkopet.

34. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at vekseldriften og drei-ningsdrif ten er sperret innbyrdes.

35. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at holderen dreies fra en eventuelt inntatt dreiestilling for høyformatprojeksjon for vekselbevegelsen til tverrformatprojeksjonsstillingen.

36. Anordning ifølge et av kravene 26-35, karakterisert ved at koblingsstykkene for bevegelsen av begge rammedeler er anordnet respektive for en halv slaglengde.

37. Anordning ifølge er av kravene 2 6 - 36, karakterisert ved at holderen på den ene side og magasinet på den annen side har sentreringsinnretninger for bestemmelse av midten av vinduet, hvilke kan hakes inn og ut.

38. Anordning ifølge krav 37, karakterisert ved at magasinet har sperreinnretninger mot stillings-feilaktig innføring i holderen.

39. Anordning ifølge et av kravene 26-38, karakterisert ved at for en tilnærmet parallellepipedisk episkopkapsling er magasinet med sin med vindu utstyrte flate anordnet parallelt til en av kapslings-flatene og det innvendige mål av episkopkapslingen i området for denne flate er i en retning tilnærmet lik den største dimensjon av det lukkede magasin og i en retning vinkelrett på samme tilnærmet lik den største dimensjon av det helt uttrukne magasin.

40. Anordning ifølge et av kravene 2 6 - 39, karakterisert ved at holderen er åpen på minst en endeside og med denne er sentrert eller kan bringes til sentrering med en åpning i episkopkapslingen for innskyvning og uttak av magasiner.

41. Anordning ifølge krav 40, karakterisert ved at holderen er åpen på begge endesider og begge rammedeler for vekselbevegelsen kan beveges i forhold til holderen gjennom denne åpning.

42. Anordning ifølge et av kravene 26 - 41, karakterisert ved en innretning, ved hjelp av hvilken et magasin satt inn i holderen kan bringes til den foretrukne tverrformat-projeksjonsstilling før projeksjonen.

43. Anordning ifølge et av kravene 26 - 42, karakterisert ved en magasinutkasterinnret-ning som først kan betjenes når magasinet er sentrert med en utkasteråpning i episkopkapslingen.

44. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en maskeinnsats som kan settes inn i holderen og har en slaglengde-omsetningsdrift for magasiner med forskjellig slaglengde.

45. Anordning ifølge krav 44, karakterisert ved at hvert magasin med avvikende format har formpasningselementer som ikke er kongruente med de andre formater, og at maskeinnsatsen har formpasningselementer på koblingssiden, hvilke respektive utfører det tilhørende slag.

46. Anordning ifølge et av kravene 30-45, karakterisert ved at i holderen for magasiner med avvikende format kan settes inn tilpasningsdeler som samtidig har blenderseksjoner til avskjerming av de utenfor magasinvinduet liggende belysningsfeltområder.

47. Anordning ifølge et av kravene 26 - 45, karakterisert ved at det i projeksjonsstråle-gangen for episkopet er anordnet formattilpasningsblendere som ved dreining av holderen er synkront dreibare med denne og ved magasiner med avvikende format kan forskyves automatisk eller manuelt for tilpasning til disse tilsvarende strålegeometrien.

48. Anordning ifølge et av kravene 26 - 47, hvor holderen er dreibar om en akse vinkelrett på vinduets senter, karakterisert ved at holderen har en tapplagring på den side som vender bort fra vinduet.

49. Anordning ifølge et av kravene 26 - 48, hvor holderen er dreibar om en akse vinkelrett på midten av vinduet, karakterisert ved at holderen omfatter en dreietallerken eller danner en del av slik eller er festet til en slik som er dreibart lagret på sin omkrets.

50. Anordning ifølge et av kravene 26 - 49, karakterisert ved at episkopkapslingen har stasjonære magasinføringer for sentrering av magasinet ved innsetning med holderen.

51. Anordning ifølge et av kravene 26 - 50, karakterisert ved at et magasin for ikke kvadratiske rettvinklede bilder kan settes inn med sin smal-side som føringskant forrest i en innføringskanal anordnet i episkopkapslingen, hvor holderen i sin for høyformat-projeksjon bestemte dreiestilling opptar magasinet og straks dreier dette til tverrformatstilling, hvori koblingsstykkene kobler.

2. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved at vekslingsmekanikken omfatter en dobbelt-veiv, hvis akse er anordnet koaksialt til holderens dreie-akse.

53. Anordning ifølge krav 52, karakterisert ved at dobbeltveiven og tilhørende overførings-deler er anordnet i en felles ramme som er festet som en innbygningsgruppe i episkopkapslingen.