NO149942B - Styreverk for projektil - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et styreverk for et roterende eller ikke roterende projektil som skal skytes ut av et riflet eller glatt løp ved hjelp av drivladningsgasser, omfattende en flerhet av langstrakte finner som er lagret dreibart i sin ene ende og innrettet til under projektilets passasje gjennom løpet å innta en innfelt stilling hvor de ligger på høykant og strekker seg innbyrdes parallelt og hovedsakelig i projektilets lengderetning.

Ved kjente projektiler med styreverk forsynt med finner

som i innfelt stilling ligger på høykant i forhold til projektilaksen, blir finnene vanligvis felt ut ved fjærkraft eller ved hjelp av løfteplan som er anordnet på finnene og påvirkes av fartsvinden. Det er også kjent å utnytte det gasstrykk drivladningen frembringer, for utfellingen. Trykket virker da på et stempel eller lignende, som trykker finnene ut.

Den foreliggende oppfinnelse bygger på den erkjennelse at det er mulig å felle ut kantstilte finner uten å bruke hverken fjærer, stempler eller løfteplan.

Ifølge oppfinnelsen er rommet mellom finnene og/eller et ytterligere rom som ligger under en mot projektilaksen vendende kant av finnene, under projektilets passasje gjennom løpet i det minste delvis åpent bakover og gir drivladningsgassene adkomst til det nevnte rom resp. det nevnte ytterligere rom, så projektilets passasje forbi løpets munning fører til at drivladningsgassene i vedkommende rom ruser ut til løpets omgivende atmosfære og herunder river med seg finnene til utfelt stilling, dels som følge av den medbringende friksjonskraft som oppstår når drivladningsgassene passerer langs finnenes styreflater, og dels - hvis det nevnte ytterligere rom finnes - på grunn av det trykk som gassen i det ytterligere rom øver mot den nevnte kant av finnene.

Videreutviklinger av oppfinnelsen fremgår av tilknyttede krav.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1-3 viser i lengdesnitt og delvis aksialt gjennomskåret henholdsvis en første, en annen og en tredje utførelses-

form for styreverk.et ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4-6 viser tverrsnitt langs linjene henholdsvis IV, V og VI på fig. 1-3. Fig. 7 og 8 viser i sideriss og i større målestokk et skværingsarrangement med finner i henholdsvis innfelt og utfelt stilling. Fig. 9 viser i sideriss og halvveis gjennomskåret et styreverk i henhold til en fjerde utførelsesform for oppfinnelsen, fortrinnsvis bestemt for overkalibret projektil. Fig. 10 viser et projektil forsynt med styreverket på fig.

9 med utfelte finner.

På de forskjellige figurer er samme henvisningsbetegnelser benyttet for tilsvarende deler hos de forskjellige utførelses-former.

På fig. 1 ses et projektil 2 som er innført i et løp 1 og via et konvensjonelt belte 3 er festet til en patronhylse 4 inneholdende en drivladning 5. Løpet 1 kan være glatt eller riflet og inngå i et ikke vist våpen, f.eks. et granatgevær.

Projektilet 2 har et bakstykke 6 som strekker seg inn i hylsen 4 til forenden av drivladningen 5. I sin bakre ende er bakstykket 6 forsynt med seks fester 7 (fig. 2, 7 og 8) med en skjematisk vist dreietapp 9 til svingbar opplagring av hver sin finne 8 som ligger på høykant i forhold til bakstykket 6. Svingetappene 9 er forsynt med friksjonsreduserende organer i form av teflonskiver 10 til å lette svingning av finnene. Også andre typer av friksjonsreduserende organer kan tenkes. Av tegningstekniske grunner er teflonskivene 10 bare vist på fig. 7, og det bare i ett av finnefestene 7.

Finnene 8 smalner av bakover, hvorved der levnes en kile-formet spalte 11 mellom bakstykket 6 og finnenes innerkant 12.

Rommet 13 mellom finnene 8 er åpent bakover mot drivladningen 5, som det best fremgår av fig. 4.

Ved konvensjonell bruk av drivladningen blir der utviklet drivladningsgasser som søker å skyte projektilet 2 ut. Disse gasser fyller da dels rommet 13 mellom finnene og dels de smale kileformede spalter 11. Når drivladningsgassene overvinner motstanden mot løsning av beltet 3, beveger projektilet seg ut av løpet 1 (mot venstre på fig. 1). Under projektilets passasje gjennom løpet 1 har beltet 3 også en tettende funksjon, idet det bare tillater en ubetydelig lekkasje av drivladningsgasser til atmosfæren omkring løpet. Når beltet 3 passerer løpets munning (skjematisk vist ved la), ruser imidlertid drivladningsgassene ut av løpet. Den del av gassene som befinner seg i rommet 13 mellom finnene 8 og i det spalteformede rom 11, strømmer herunder langs styreflatene på de høykantstilte finner 8, hvorved finnene blir revet med av gassene til utfelt stilling (fig. 8) som følge av den medbringende friksjonskraft som oppstår mellom de utrusende gasser og finnene.

Ved at det kileformede rom 11 er fylt med drivladningsgasser, fås også en utfellende kraft på finnene 8 ved at gassene i rommet 11 trykker direkte mot finnenes innerkant 12.

Finnene 8 har sitt tyngdepunkt G nærmere projektilaksen

enn deres dreiesentrum 9, så akselerasjonskreftene på projektilet ved utskytning bevirker et moment som søker å holde finnene 8 inne under passasjen gjennom løpet. Denne plassering av tyngdepunktet er særlig hensiktsmessig ved roterende projektiler.

Finnene 8 kan ved behov være skråttstilt i en på forhånd fastlagt vinkel v i forhold til projektilaksen for å beholde eller bevirxe en ønsket rotasjonsgrad. Dette fremgår av fig. 7 og 8, som viser hvorledes finnene 8 er lagret i skråttliggende spor 14

i finnefestene 7. Bakstykket 6 har foran hvert skinnefeste 7 en støtteribbe 15 som hindrer finnen i å bli deformert av de aksele-ras jonskref ter som den blir utsatt for under passasjen gjennom løpet. Eventuelt kan slike støtter være anordnet på begge sider av finnene. Denne støttefunksjon kan alternativt oppnås med spor 1 bakstykket 6.

Som nevnt er av tegningstekniske grunner bare en av støtte-ribbene 15 inntegnet på fig. 4. Lignende skråstillinger og støtteribber blir hensiktsmessig (omenn ikke nødven-digvis) benyttet også i de utførelser som vil bli beskrevet nendenfor, skjønt de av tegningsteknisker grunner heller ikke er vist her.

Fig. 2 viser en annen utførelsesform som i prinsippet bare skiller seg fra den på fig. 1 ved at bakstykket hos projektilet 2 er erstattet med et styreverksrør 16 som er vist delvis i snitt, og som smalner av konisk forover og er åpent bakover samt f.eks. med en skrueforbindelse fortil holdes mot en sentral ansats 17 i bakre ende av projektilet 2. Det indre av røret 16 danner dermed et kammer 18 som er åpent bakover mot drivladningen 5. Røret 16 er forsynt med seks langsgående slisser 19 som finnene 8 kan føres delvis igjennom som vist ved stiplede kantlinjer 12. Kantene av slissene 19 danner derved støtte for finnene under projektilets passasje gjennom løpet.

Når drivladningen 5 på fig. 2 antennes, blir kammeret 18 og rommet 13 mellom finnene 8 fylt med drivladningsgasser fra ladningen 5. Derved blir det oppnådd dels at en større mengde gass passerer langs styreflatene på finnene 18 under utrus-ningen av gassen til omgivende atmosfære, og dels at den i kammeret 18 innesluttede gass ved sin utrusning bevirker et trykk som virker direkte på kanten 12 av finnene og øker ut-fellingskraften på disse.

I utførelsen på fig. 2 er både kammeret 18 og rommet 13 mellom finnene 8 åpne bakover. Imidlertid er det også tenkelig å la rommet 13 være lukket mot baksiden, så drivladningsgassene under passasjen i løpet bare kan strømme inn i kammeret 18. Slissene 19 kan samtidig være slik dimensjonert at der ikke tillates noen alternativt ønsket grad av gasspassasje fra kammeret 18 til rommet 13 via slissene 19, selv når finnene 8 er innført i disse.

Ifølge enda en modifikasjon av utførelsen på fig. 2 kan kammeret 18 være lukket og rommet 13 åpent bakover. Samtidig blir slissene 19 dimensjonert slik at de tillater gassstrømning fra rommet 13 til kammeret 18 selv når finnene 8 er innført i slissene 19.

Utførelsen på fig. 3 skiller seg fra den på fig. 2 ved at det konisk avsmalnende, slissede styreverksrør 16 er erstattet med et styreverksrør 20 som har konstant diameter og i sitt indre danner et sylindrisk kammer 18a, og som istedenfor slisser har to gjennomgående, i den viste utførelse sirkelrunde åpninger 21 rett innenfor hver finne 8. Diameteren av åpningene 21 er omtrent lik tykkelsen av finnene -8.

Røret 20 er i den viste utførelse lukket i sin bakre ende med en vegg 22 som har en gjennomgående, sentral sirkelrund åpning 23, til å skaffe direkte forbindelse mellom drivladningen 5 og det indre av styreverksrøret 20.

Takket være åpningene 21 bevirker drivladningsgassene i røret 20 en konsentrert trykkraft på endekanten 12 av finnene 8 og dermed en særlig sterk utfellingskraft på finnene.

Ved projektiler hvor finnene på grunn av sin lengde ikke får plass i patronhylsen, blir der hensiktsmessig anordnet et slisset rør rundt finnene, slik at drivladningsgassene lettere blir holdt tilbake i rommet mellom finnene og der fås en bedre aerodynamisk utforming. Dette arrangement er vist på fig. 9 og 10, hvor der ses et rør 25 som er forsynt med slisser 24 og omgir finnene 8 konsentrisk. Slissene 2 4 er noe lengre enn finnene 8 og plassert rett ut for disse, så finnene 8 kan felles ut gjennom dem. Ved denne utførelsesform har finnene 8 anlegg mot et bakstykke 6 på projektilet hovedsakelig langs hele sin innerkant 12. Ved en modifisert utførelsesform som ikke er vist, har finnene 8 imidlertid bare partielt anlegg mot bakstykket 6. Bakstykket 6 er eventuelt via et ikke vist, fortrinnsvis utett belte festet i en patronhylse 4 med drivladning 5. Bakstykket 6 og røret 25 har noe mindre diameter enn løpet 1, så der blir levnet en mellomliggende, ringformet spalte 26. Foran finnene 8 er røret 24 forsynt med et belte 27.

Når gasser fra drivladningen 5 har begynt å bevege projektilet 2 forover (mot venstre på fig. 9) i løpet 1, strømmer drivladningsgassene via spalten 26 inn gjennom slissene 24 og fyller det indre av røret 25. En viss lekkasje forbi beltet 27 kan her tillates, så det eventuelt også vil kunne unnværes eller ved behov erstattes med en føringsvulst.

Når finnene 8 under projektilets passasje i løpet når dettes munning (som av tegningstekniske grunner ikke er vist), ruser gassene i røret 25 ut gjennom slissene 24 og river herunder med seg finnene til utfelt stilling (fig. 10) som følge av den medbringende friksjonskraft som oppstår når drivladningsgassene passerer langs styreflåtene på finnene 8.

Ved samtlige viste og beskrevne utførelsesformer har finnene i innfelt stilling svingesentrum baktil. Imidlertid er det også tenkelig isteden å plassere finnenes svingesentrum

ved deres forende (i innfelt stilling).

Samtlige viste og beskrevne utførelsesformer blir hensiktsmessig forsynt med konvensjonelle låseorganer til å holde finnene i utfelt stilling. Da imidlertid slike låseorganer dels er kjent av fagfolk og dels ikke inngår i den foreliggende oppfinnelse, er de heller ikke vist eller beskrevet.

Claims (12)

1. ■ Styreverk for projektil (2) som er bestemt til å skytes

ut av et løp (1) ved hjelp av drivladningsgasser, omfattende en flerhet av langstrakte finner (8) som er lagret svingbart i sin ene ende og innrettet til under projektilets passasje gjennom løpet (1) å innta en innfelt stilling hvor de er høy-kantstilt og strekker seg innbyrdes parallelt og hovedsakelig i projektilets (2) lengderetning, karakterisert ved at rommet (13) mellom finnene (8) og/eller et ytterligere rom (11, 18, 18a) beliggende mellom den mot projektilaksen vendende innerkant (12) av finnene (8)^ under projektilets (2) passasje gjennom løpet (1) er i det minste delvis åpent bakover og tillater adkomst for drivladningsgassene til det nevnte rom (13) resp. det nevnte ytterligere rom (11, 18, 18a), hvorved projektilets (2) passasje forbi løpets munning med-fører at drivladningsgassene i vedkommende rom (13 resp. 11, 18, 18a) ruser ut til atmosfæren som omgir løpet (1) og herunder river finnene (8) med seg til utfelt stilling, dels som følge av den medbringende friksjonskraft som oppstår når drivladningsgassene passerer langs finnenes styreflater, og dels - hvis det nevnte ytterligere rom (11, 18, 18a) finnes - på grunn av det trykk som gassen i dette rom utøver mot den nevnte kant (12) på finnene (8).

2. Styreverk som angitt i krav 1, karakterisert ved at det nevnte rom (13) i det minste delvis er avtettet forover mot den omgivende atmosfære ved hjelp av et projektilbelte (3) eller en føringsvulst anordnet foran finnene.

3. Styreverk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at finnenes svingesentrum (9) ligger ved den bakre ende (8) av finnene i disses innfelte stilling.

4. Styreverk som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at finnene (8) i innfelt stilling har sitt tyngdepunkt (G) nærmere projektilaksen enn deres svingesentrum (9), hvorved akselerasjonskrefter som virker på projektilet (2)^ vil øve et moment som søker å holde finnene (8) inne under passasjen i løpet.

5. Styreverk som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at finnene (8) er svingbare om et ledd (9) forsynt med friksjonsreduserende organer (10), f.eks. teflonskiver^ til å lette svingebevegelsen.

6. Styreverk som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at finnene (8) er skråttstilt i en på forhånd bestemt vinkel (v) i forhold til projektilaksen.

7. Styreverk som angitt i krav 6, karakterisert ved at skråstillingen er tilveiebragt ved at finnene (8) er lagret i spor (14) som danner en vinkel svarende til den nevnte vinkel (v) med projektilaksen.

8. Styreverk som angitt i krav 6-7, karakterisert ved at finnene (8) i innfelt stilling ligger an mot minst en støtteansats (15) eller lignende.

9. Styreverk som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at rommet (13) mellom finnene kommuni-serer med det nevnte ytterligere rom (11, 18, 18a).

10. Styreverk som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at det ytterligere rom utgjøres av et hovedsakelig sylindrisk kammer (18, 18a) som er anordnet sen-tralt i styreverket, og i hvis vegg der er uttatt åpninger (19, 21) som de nevnte kanter (12) vender mot.

11. ' Styreverk som angitt i krav 10, karakterisert ved at åpningene har form av slisser (19) som finnene (8) i innfelt stilling i det minste er delvis innført i.

12. Styreverk som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved et sylindrisk rør (25) som omgir rommet (13) mellom finnene (8) konsentrisk og i sin mantelflate har slisser (24) av en lengde minst lik finnenes (8) og slik plassert at finnene (8) kan felles ut gjennom dem.