NO149881B - Maskin for stuking av et hode paa et skaft, saa som stift eller skrue - Google Patents

Description

<O>ppfinnelsen angår en maskin for stuking av et hode

på et skaft, så som stift eller skrue, omfattende minst én drevet valse for påvirkning av den ene ende av skaftet som er fastholdt i et ringformet, roterende verktøy, hvor overflatehastigheten av verktøyet og valsen er forskjellig.

Fra U.S.-patentskrift nr. 2.917-756 er det kjent et apparat for fremstilling av hode på stift hvor stiftens skaft er anbrakt aksialt i et ringformet verktøy og rager et stykke ut på dennes ene plane sideflate som er forsynt med et formhulrom som bestemmer hodets form. Hodet dannes ved at skaftet ved rotasjon av verktøy om sin akse bringes til å samvirke med et antall valser som er innrettet for rotasjon om sine respektive akser som er vinkelrette på verktøyets akse og har en periferihastighet som er noe større enn skaftenes periferihastighet om verktøyets akse. Ved denne kjente maskin fremstilles hodene prinsipielt på velkjent måte idet det gis form ved flere etter hverandre følgende av et antall valser.

Denne kjente maskin har imidlertid noen ulemper.

For det første er det nødvendig å anbringe motholdsvalser som

i antall svarer til det nevnte antall valser og er anbrakt på

den motsatte plane sideflate av verktøyet. Bearbeidelses-valsenes periferihastighet er som ovenfor nevnt større enn skaftenes hastighet for å hindre at den utragende ende av skaftet blir bøyet bakover i forhold til fremføringsretningen når skaftenes ende rammes av en valse. For at en valse således skal kunne påvirke skaftets ende fremover, kreves det en tilstrekkelig stor friksjonskraft mellom valsen og skaftets ende. Denne oppnådde friksjonskraft vil kunne være tilstrekkelig når

det anvendes valser med relativt stor diameter, hvorved den kjente maskin blir stor og kostbar å fremstille. Videre er

hjelpemidler for å ta ut de ferdige stifter fra den kjente maskin ikke enkle og driftssikre.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en maskin av den innledningsvis nevnte art som ikke har disse ulemper.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en maskin av

den innledningsvis nevnet art ved at verktøyet er utformet som angitt i den kjennetegnende delen av krav 1.

Oppfinnelsen er basert på den nye erkjennelse at vinkelen mellom tangentene for henholdsvis verktøyet og valsen ved skaftets berøring med valsen, bør være så liten som mulig og kan i praksis være helt ned til 3° ved fremstilling av normalt stifthode. For at dette skal oppnås ved den kjente teknikk hvor det anvendes utvendig rulling, må valsenes antall og/eller diameter være større enn det med rimelige omkostninger kan gjøres i praksis, men ved at oppfinnelsen er basert på innvendig rulling kan det oppnås vilkårlige små vinkler mellom de nevnte tangenter med valsediametere som lett kan realiseres.

Den innvendige rulling medfører en ytterligere fordel til å

øke produksjonshastigheten, idet det kan være anbrakt flere skafter ved siden av hverandre i aksialplanet for det ringformede verktøy, slik at hodene gis form ved hjelp av en enkelt valse. Denne mulighet til å øke produksjonshastigheten kan ikke la seg gjøre ved den kjente teknikk, fordi skaftenes frem-føringshastighet er avhengig av skaftenes respektive avstand

fra den ringformede matrises omdreiningsakse. Videre kan det med den nevnte kjente teknikk bare fremstilles stift av en bestemt lengde, mens det med maskinen ifølge oppfinnelsen kan fremstilles stift hvis lengde ikke er begrenset av verktøyene fordi sømspissene fritt kan rage ut over verktøyets ytre omkrets.

For å oppnå den best mulige matrialfordeling i 'formhulrommet er valsens periferihastighet med fordel noe større enn skaftenes hastighet. Derved kan det oppnås et fullstendig symmetrisk hode sett fra endeflaten som til gjengjeld i visse tilfelle ikke blir nøyaktig vinkelrett på skaftet.

Fortrinnsvis danner hvert skaft en liten vinkel med en linje gjennom verktøyets sentrum og gjennom den mot verktøyets sentrum vendende ende av skaftet, slik at skaftet i rotasjons-retningen befinner seg foran denne linje. På denne måte oppnås et symmetrisk hode som står vinkelrett på skaftet.

Verktøyet kan med fordel bestå av to eller flere likedannede, ved siden av hverandre anordnede ringer, i hvilke det er et antall formhulrom som parvis er innrettet til å oppta et skaft, og at det er anordnet hjelpemidler for å holde skaftene fast mot bevegelse i sin lengderetning når de respektive hulrom befinner seg innenfor et bearbeidelsesområde hvor valsen angriper skaftene.

Fortrinnsvis er formhulrommene utformet i formkjever som er utskiftbart anordnet i de mot hverandre vendende sideflater av ringene.

Hjelpemidlene kan med fordel omfatte et opptil ringenes ytre omkrets anordnet mothold for samvirke med skaftene ut for bearbeidelsesområdet.

I det minste en del av hver formkjeve kan strekke seg hovedsakelig aksialt i forhold til ringenes rotasjonsakser gjennom en tilhørende utsparing i den tilhørende ring, et stykke utenfor dennes utover vendende sideflate i samvirke med på motsatte sider av ringen anordnede mothold ut for bearbeidelsesområdet .

Ringene kan være anordnet roterbare på sådan måte at deres respektive plan som står vinkelrett på de tilhørende rotasjonsakser, divergerer sett fra bearbeidelsesområdet. Derved oppnås på meget enkel måte at skaftene kan fastholdes innenfor bearbeidelsesområdet og det er meget lett å anbringe og ta ut emnene over en stor del av den omkrets som ligger utenfor bearbeidelsesområdet .

Valsens rotasjonsakse kan angi middelretningen for

ringenes rotasjonsakser.

Hver ring kan ha en mot den tilhørende rotasjonsakse vendende rullebane som er innrettet til å ligge an mot en motsvarende rullebane på valsen, idet diameteren av valsens rullebane er mindre enn diameteren av den valseoverflate som samvirker med skaftene, mens valseoverflaten går fri av formkjevene. Derved oppnås på meget enkel måte at valsen kan for-spennes ved at den trykkes mot verktøyets innvendige omkrets og bæres av -de nevnte rullebaner, slik at selve valseoverflaten går fri fra formkjevene. Videre er det mulig å drive enten valsen eller verktøyet idet drivkraften overføres via rullebanene.

Når det ikke kan overføres tilstrekkelig drivkraft

på denne måte, kan rullebanene være fortannede for innbyrdes inngrep.

Hvert formhulrom kan bestå av et for opptak av et stykke av skaftet tjenende, kanalformet hulrom som ved den mot det ringformede verktøyets sentrum vendende ende går over i en jevnt økende åpning. På denne måte oppnås at formkjevene blir meget enkle å fremstille f.eks. med en kjegleformet åpning.

Det har vist seg mulig å tilpasse maskinens parametre slik at

den innbyrdes hastighetsforskjell mellom valse og verktøy, inngangsvinkelen mellom skaftet og valsen, samt andre parametere slik at det kan oppnås en hovedsakelig fri forming, dvs. at formhulrommets åpning bestemmer hodets under.s.ide, men ikke dets kant som dannes ved fri utflytning, delvis i et nivå utenfor formkj evene.

Maskinen ifølge oppfinnelsen er hensiktsmessig for fremstilling av stift med et hode i form av en D hvis rette side ligger i flukt med skaftet, ved at den ene formkjeve har en mot den andre formkjeve vendende flate hvis plan tangerer kanalveggen i den første formkjeve, og som strekker seg inn mot det ringformede verktøyets sentrum og mot den ene av valsens plane sideflater, eller ved at valsen har en omkretsflens som strekker seg ut over valsens overflate, slik at det dannes en radial flate hvis plan tangerer kanalveggen i den ene form-

kjeve som er forsenket for å gå fri av flensens ytre omkrets.

På denne måte kan hodets rette kant i flukt med skaftet være av betydning hvis stiftene skal magasineres i en stiftpistol hvor stiftskaftene kan ligge tett opptil hverandre.

Som ovenfor nevnt medfører den frie forming at

hodets overside ligger utenfor formkjevene slik at valsens frigang i forhold til formkjevene kan gjøres så stor at mindre fremmedlegemer ikke kan komme i klemme mellom valsen og formkj evene.

Por å unngå de ovenfor nevnte rullebaner for at maskinens bearbeidelsesområde skal være ufølsom overfor mindre fremmedlegemer, og hvor valsen er festet på en aksel, kan det på en eller begge sider av valsen være festet et tannhjul på akselen for samvirke med en innvendig fortanning i den respektive ring, hvor tannhjulenes delesirkeldiameter er mindre enn diameteren av den mot skaftene vendende valseoverflate,

Ved ett tannhjul for samvirke med en indre fortanning i det ene av ringene, hvilken fortanning også står i inngrep med et tannhjul som drives av en motor, idet det mellom valsen og vedkommende ring er anordnet en skjermplate som befinner seg mest mulig nær opptil ringens indre omkrets, oppnås en fullstendig innelukking av maskinens kraftoverføring på den ene side mens den annen side er fri og tillater uttakning av de ferdige produkter og for inspeksjon av bearbeidelsesområdet uten fare for fastklemming av fremmedlegemer.

Den overflate av valsen som samvirker med skaftene kan fortrinnsvis være forsynt med et friksjonsøkendé mønster, hvilket gir en ytterligere frihetsgrad ved innstilling av maskinen.

Den omkrets av valsen som samvirker med skaftene kan ha en omkretsvulst som i en og samme arbéidsoperasjon frem-stiller både skruehoder og skjæret i dette idet kjevenes dimensjoner er bestemt av vulsten.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser en prisnippskisse for forklaring av grunnlaget som oppfinnelsen er basert på. Fig. 2 viser på samme måte grunnlaget for fremstilling av en stift med annen hodeform. Fig. 3 og 4 viser en første utførelsesform av en maskin ifølge oppfinnelsen hvor fig. 3 viser et vertikalt snitt langs linjen III-III på fig. 4 og fig. H viser et snitt langs linjen IV-IV på fig. 3. Fig. 5 og 6 viser i perspektiv en del av to ut-førelsesformer av den ringformede matrise. Fig. 7 viser et snitt gjennom en annen utførelsesform av en maskin ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser et spennorgan for fastspenning av skaftene som skal forsynes med hode. Fig. 9 viser en ytterligere utførelsesform av en maskin ifølge oppfinnelsen. Fig. 10-12 viser forskjellige utførelsesformer av formkjever for maskinen ifølge oppfinnelsen.

Under henvisning til fig. 1 og 2 skal det beskrives

en maskin for fremstilling av stifthode,men det er klart at maskinen også kan anvendes for fremstilling av hoder f.eks,på skruer eller bolter. Det har vist seg at det er mulig å oppnå en bestemt forming av stiftmaterialet når materialpåvirkningen er en kombinasjon av smiing som er velkjent ved stiftfremstill-ing, og valsing. For å oppnå utfylling av formhulrommet kan det med fordel tilveiebringes en innbyrdes hastighetsforskjell mellom valsen og det verktøy som holder skaftet fast. På fig.

1 er vist en valse 1 som roterer i retning av pilen Pl og som er innrettet til å samvirke med stiftemner 3,4 som er fastholdt 1 et verktøy 2 som beveges i retning av pilen P2, hvor periferi-hastigheten av valsen er noe større enn bevegelsen av verktøyet 2 .

Det har videre vist seg at den lille inngangsvinkel for stiftemnet har betydning for effektiv og bestemt forming av sømmaterialet i formhulrommet 5 som helt eller delvis bestemmer stiftens hodeform. Inngangsvinkelen U på fig. 1 er lik vinkelen mellom tangenten til valsen 1 i det punkt hvor den til å begynne med angriper stiftemnet 3 og tangenten til verktøyet 2 i det punkt hvor stiften 3 er fastholdt i verktøyet. I det viste eksempel er tangenten til verktøyet 2 parallell med selve verktøyet, men definisjonen av vinkelen U i avhengighet av tangenten til verktøyet får betydning senere hvor verktøyet er buet. Den nevnte inngangsvinkel skal i enkelte tilfelle være så liten at det er praktisk umulig på den på fig. 1 viste måte, idet valsens diameter skal være meget stor. Ifølge oppfinnelsen er verktøyet en eller flere ringer inne i hverandre som valsen 1 roterer i, hvilket medfører at det kan oppnås meget små verdier av vinkelen U.

Den nedenfor beskrevne utførelsesform av oppfinnelsen er f.eks. beregnet på å fremstille en stift med redusert hode. Stift med redusert hode har hovedsakelig an-vendelse for stiftpistoler hvor stiftene skal magasineres før de anbringes i pistolen. Magasineringen består i at stiftene legges i et plan så tett opptil hverandre som mulig og det kan derfor oppnås en tettere pakning hvis hodet er redusert slik at skaftene kan ligge an mot hverandre over hele stiftens lengde. Når hodet sees ovenfra, svarer dette til at det er fjernet et sirkelavsnitt av hodet. Av fig. 2 fremgår at valsen 6 samvirker med et verktøy 7 som har formhulrom 8 med redusert hode. Ved fremstilling av stift med redusert hode skal inngangsvinkelen U gjøres litt større enn når det fremstilles stift med helt hode, men den økede inngangsvinkel kan likevel ikke oppnås i praksis med den kjente teknikk. Når stiftemnet treffes av valsen 6 under en økende inngangsvinkel, blir emnet 9 bøyet bakover som vist på fig. 2 og ned mot formhulrommet 8. På et senere tidspunkt blir tangentvinkelen V så liten at frik-sjonen mellom valsen 6 og emnet 9 medfører en begynnende valsing hvoretter den kombinerte valsing og smiing medfører en stift uten grader og med velbestemte toleranser slik at det ferdige produkt kan føres direkte til magasinering uten mellomliggende bearbeidelse. Hittil har det vært nødvendig å tromle stiftene i ca. 20 minutter for å fjerne grader og de kjente verktøyer har hittil krevet en stadig og omhyggelig vedlikeholdelse for at toleransene for stift til stiftpistoler kan overholdes. Ved maskinen ifølge oppfinnelsen slites verktøyene ikke nevneverdig for det første fordi materialpåvirkningen er jevn og ikke har karakter av slag og for det annet medfører bakoverbøyningen av emnet at dette avlastes for aksialt trykk slik at det unngås grader fra verktøyet for fastholdelse av stiftskaftet mot en stor aksial kraft.

Fig. 3 viser en valse 10 som svarer til valsen 6

på fig. 2 mens ringen 11 svarer til verktøyet 7 på fig. 2. Ringen 11 har en innvendig fortanning 12 som aksialt går fri av valsens 10 sider og som står i inngrep med et tannhjul 13 som drives av en motor M. Valsen 10 kan drives særskilt av en motor eller kan ved nedenfor beskrevne hjelpemidler drives av ringen 11 idet det skal bemerkes at valsens 10 periferihastighet er noe større enn den innvendige periferihastighet av ringen 11. Når denne hastighetsforskjell er optimal for oppnåelse av et fullstendig symmetrisk hode sett fra enden, kan det i av^ hengighet av blant annet hodets dimensjoner være hensiktsmessig at skaftets forlengelse som er antydet med linjen L på fig. 3, ligger et stykke på siden av verktøyringens sentrum C, slik at det oppnås at det ferdige hodets overflate er nøyaktig vinkel-

rett på skaftet. Med den på fig. 3 viste omdreiningsretning skal skaftet peke til venstre for senteret C og danner således en vinkel med en radius for ringen 11 av størrelsesorden et par grader.

Den ferdige maskin omfatter videre noen i og for seg kjente stasjoner som ikke skal beskrives nærmere her,men som er antydet på fig. 3, idet det i stasjonen 14 utføres retting, kombinert kapping og spissfremstilling og innføring av emnet i ringen 11. Emnet innføres radialt hvilket er mulig som følge av de skrå sider 15 i hulrommet 16 som opptar emnet. For oversiktlighetens skyld er det bare vist hulrom 16 i området ved valsen 10, hvilket område i det følgende skal betegnes som bearbeidelsesområde, idet det er klart at det finnes tilsvarende hulrom fordelt rundt hele ringen 11. Ferdig stift tas ut ved stasjonen 17 hvorfra de føres videre til pakking eller magasinering.

Som vist på fig. 4 kan ringen bestå av to innbyrdes skråstilte verktøyringer 11A og 11B som er festet til respektive indre ringer 18A og 18B i lågere som kan være kule- eller rullelagere hvis ytre ring 19A resp. 19B er festet til tilhør-ende bæreplater 20A og 20B, hvor 20A kan sees på fig. 3 og er stivt festet til et bunnstykke 21, mens platen 20B er roterbart festet til bunnplaten 21, slik at platene 21 og 22 med de til-hørende ringer kan spennes mot hverandre ved hjelp av bolter 22. Valsen 10 er festet til en aksel 23 som er roterbart lagret ved hjelp av sfæriske lagre 23A og 23B til platene 20A og 20B.

Ringen på fig. 5 er festet til den tilhørende indre-ring ved-hjelp av skruer, mens den innvendige omkrets er utformet som en rullebane 24. Denne rullebane tjener som bære-flate for.:.valsen 10 (se fig. 4) som har rullebaner med over-flater henholdsvis. 2|.Aog- 25B for anlegg mot de respektive i . '' rullebarie,r'..på ringenfe^M resp-. -HB. Diameteren av valserulle-banene 25A og 25B" er mindre enn diameteren av den midtre del av valsen' 10 hvis. overf.late -26 er innrettet til å samvirke med stiftemnene. Emnene fastholdes ved hjelp av todelte verktøy som også betegnes formkjever, hvor den ene del 27 av fire formkj ever er vist på fig. 5, mens den andre motsvarende del av disse verktøyer er anbrakt i den andre verktøyring i flukt med den på fig. 5 viste halvdel. Hver verktøydel 27 definerer halvdelen av et formhulrom med et hulrom 16 for å oppta emner som vist med 9 på figuren og med en åpning 28. Hulrommet 16 omfatter en likeledes halv kanal 29 med dimensjoner som svarer til den anvendte stiftdimensjon, idet det er klart at et emne kan fastholdes mot aksial bevegelse i en av et par verktøyhalv-. deler bestemt kanal innenfor det tidligere nevnte bearbeidelsesområde som strekker seg til begge sider et stykke bort fra valsen 10, hvilket stykke er avhengig av den spisse vinkel som verktøyringene 11A, 11B danner innbyrdes, se fig. 4. Det vil således være klart at emnene som føres radialt inn ved stasjonen 14 (fig. 3) idet verktøyhalvdelene 27 på dette sted parvis er beliggende i noe avstand fra hverandre, mens emnene vil være effektivt fastholdt mellom parrede verktøyhalvdeler 27 i det nevnte bearbeidelsesområde. På tilsvarende måte er det klart at de ferdige stifter kan tas ut i stasjonen 17 på fig. 3 hvor avstanden mellom verktøyhalvdelene 27 er maksimal slik at stiftene lett kan tas ut.

Av fig. 5 fremgår at oversiden av verktøyhalvdelene 27 er anbrakt et stykke a under rullebanen 24 og da valsens rullebaner 25A eller 25B ruller uten å gli på rullebanen 24, oppnås som følge av radiusforskjell en forskjell i periferi-hastigheten for valsens 10 overflate 26, henholdsvis verktøyets 27 overside, slik at det på enkel måte oppnås en ønsket hastighetsforskjell som er bestemt av avstanden a. Diameteren av valsens 10 overflate 26 er bestemt slik at den akkurat går fri av verktøyet 27 samtidig som den forspenningskraft som valsen 10 kan være påvirket med mot emnene, opptas bare av rullebanene. På fig. 4 og senere tilsvarende på fig. 7 kan denne frigang ikke sees fordi den er meget liten. På fig. 5 er verktøy-halvdelen 27 vist i ett stykke, men da den del som omfatter åpningen 28 og kanalen 29 skal være herdet, vil verktøyene for- • trinnsvis være delt slik som det fremgår av fig. 6 som viser en annen utførelsesform av ringene.

På fig. 6 er den nederste del 16 av verktøyet utformet sammenhengende med ringen 30 til hvilken f.eks. det ved hjelp av skruer er festet hardmetallstykker 31 som er utformet med det i forbindelse med fig. 5 viste formhulrom med tilhørende kanal, i hvilken emnet fastholdes innenfor bearbeidelsesområdet. På fig. 6 er ringen videre forsynt med en fortanning 32 på rullebanen som er innrettet for inngrep med en motsvarende fortanning (ikke vist) på valsens rullebaner.. Fortanningen er nødvendig når det skal overføres et dreiemoment mellom valsen og ringen av en slik størrelse at den tidligere nevnte friksjonskraft mellom de glatte rullebaner ikke er tilstrekkelig.

Ved den ovenfor beskrevne utførelsesform av maskinen ifølge oppfinnelsen er det bare vist to ringer for å oppta emner i ett enkelt radialplan. Produksjonshastigheten kan imidlertid økes ved at det anbringes tre eller flere ringer ved siden av hverandre slik at en enkelt valse som strekker seg gjennom alle ringene kan forme hoder på et antall emner som befinner seg i ringenes aksialplan. Emnene vil fortsatt kunne fastholdes ved innbyrdes skråstilling av ringene, men ved et større antall ringer kan det være hensiktsmessig å anvende andre hjelpemidler for å fastholde emnene i bearbeidelsesområdet, hvilket skal beskrives under henvisning til fig. 7.

På fig. 7 er vist tre ringer 33,34,35 som i likhet med den tidligere beskrevne utførelsesform er festet til respektive indre ringer for lagring som for oversiktlighetens skyld ikke er vist på figuren. De ikke viste deler fastholder videre en valse 36 som har to rullebaner 37»38 som samvirker med emner 39,40 som fastholdes i hvert sitt todelte verktøy 41, 42 resp. 43,44. I flukt med emnene 39,40 er rullebanene 37,38 forsynt med omkretsvulster 45,46 som i forbindelse med et motsvarende fritt rom 45A og 46A i verktøyene danner et spor i hodene på emnene 39,^0 som således kan være skrueemner. Valsen 36 har videre rullebaner 47,48,49 som ligger an mot tilhørende

rullebaner i ringene 33,34,35, slik som det er forklart i forbindelse med fig. 4, idet det er klart at rullebanene enten kan

være utformet som vist på fig. 5 eller som vist på fig. 6. Den mellomste ring 34 behøver ikke å være drevet av valsen idet den drives rundt med de tilhørende verktøyer som innenfor bearbeidelsesområdet slutter delvis om skrueemnene som således tjener som medbringere. Alternativt kan ringene ved alle de beskrevne utførelsesformer være forsynt med et antall medbringer-tapper (ikke vist) som med innbyrdes periferiavstand strekker seg aksialt gjennom ringene for overføring av dreiemoment mellom disse.

Av fig. 7 fremgår det at verktøyhalvdelene 41 og

44 strekker seg gjennom tilhørende huller i de respektive ringer 33 og 35 og rager et stykke utenfor deres plane yttersider. Fremspringet på disse verktøyhalvdeler er innrettet til å samvirke med respektive organer 50 og 51 som er like og derfor er bare organet 51 nærmere forklart i forbindelse med fig. 8. De nevnte organer er innrettet til å utøve kraftig trykk mot verk-tøyhalvdelene 41 og 44 innenfor bearbeidelsesområdet slik at begge emnene 39 og 40 og de øvrige emner som befinner seg innenfor bearbeidelsesområdet holdes fast mot aksial bevegelse under samvirke med valsen.

Som nevnt viser fig. 8 det ene spennorgan 51 sett ovenfra på fig. 7. Spennorganet omfatter to fortrinnsvis drevne kjedehjul 52,53 rundt hvilke det løper en kjede som består av et antall parallelt med kjedehjulenes rotasjonsakser anbrakte roterbare ruller 54 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av profilplater 55 som også kan sees på fig. 7. Mellom kjede-hjulene 52 og 53 er det anbrakt en ledekloss 56 som er påvirket av en forutbestemt spennkraft i retning mot kjeden og som for samvirke med kjeden har en fortrinnsvis ved endene krum ledebane 57 som bestemmer arbeidsområdets utstrekning. Idet spennorganet 50 er utformet på samme måte som spennorganet 51, er det klart at det innenfor bearbeidelsesområdet kan oppnås et tilstrekkelig trykk mot verktøyene for å fastholde emnene mens disse utenfor bearbeidelsesområdet ligger så løst i verktøyene at de kan innføres i og tas ut av disse.

Emnene kan alternativt fastholdes mot lengdebe-vegelse bort fra valsen ved hjelp av en larvefotmekanisme av samme art som vist på fig. 8 ved i bearbeidelsesområdet å anbringe en slik mekanisme ut for den av emnenes ender som er motsatt hodet. I dette tilfellet må verktøyet bare være innrettet til å styre emnene og bestemme hodets form.

Fig. 9 viser noen hensiktsmessige enkeltdeler ved en annen utførelsesform av en maskin ifølge oppfinnelsen. Fig.

9 viser et snitt gjennom maskinen svarende til det på fig. 4 for den tidligere beskrevne utførelsesform. De to store lageres ytterringer 60,61 er som tidligere forklart fastspent i maskinens respektive sidestykker 62,63 f.eks. ved hjelp av de på tegningen antydede skruer. Lagrenes indre ringer 64,65 går fri av sidestykkene 62,63 og den indre ring 64 er forsynt med en innvendig fortanning 66 som er i inngrep med et tannhjul 67 som drives av en ikke vist motor. De indre ringer bærer hver sin halvdel 68 og 69 av et antall todelte verktøyer som senere skal beskrives i forbindelse med fig. 10-12. En aksel 70 er stivt forbundet med en valse 71 som drives rundt ved hjelp av et likeledes på akselen 70 festet tannhjul 72 som står i inngrep med fortanningen 66. Tannhjulets 72 delesirkeldiameter er mindre enn valsens 71 diameter slik at valsens 71 periferihastighet er noe større enn den med valsen samvirkende ende av emnet 73.

Den på fig. 9 viste utførelsesform er videre forsynt med en avskjermingsplate 74 som slutter i det vesentlige tett opptil ringens 64 innvendige periferi og som kan være festet ved hjelp av støtteben til sideplaten 62 som vist ved 75. Det skal således bemerkes at hele maskinens krafttransmisjon er beliggende bak skjermplaten 74 slik at det ikke kan komme fremmedlegemer i klemme mellom fortanningene. Til gjengjeld kan maskinen uten fare være tilgjengelig fra den annen side gjennom en åpning 76 i sidestykket 63, slik at maskinen kan inspiseres og således at de ferdige produkter kan tas ut ved hjelp av den skjematisk viste uttagningsstasjon 77.

Verktøyhalvdelene eller formkjevene 68,69 er vist i større målestokk på fig. 10 med 68a og 69a. Mellom formkjevene er det vist et emne med rundt hode 78 som er formet ved samvirke med valsen, hvorav et stykke 71a er vist. I henhold til de tidligere beskrevne formkjever er formkjevene 68a og 69a særpreget ved at formhulrommet mellom kjevene foruten å omfatte en kanal som fastholder emnet, definerer en mot valsen 71a vendende åpning med koniske sideflater. Formkjevene 68a og 69a definerer med andre ord ikke stifthodets kant som i stedet dannes ved fri utflytning, delvis i et nivå utenfor formkjevene hvorved det oppnås større frigang mellom formkjevene og valsen. Dette trekk medfører i forbindelse med avskjermingsplaten 74 på fig. 9 at mindre fremmedlegemer ikke vil kunne komme i klemme i maskinen.

Åpningen i formkjevene 68a,69a som definerer hodets 78 skrå underside behøver ikke nødvendigvis å være kjegleformet, men kan ha andre former som f.eks. passer til undersiden av en stift med firkantet hode. Det avgjørende er som nevnt at

stifthodets kant dannes ved fri forming, hvilket er mulig ved riktig innstilling av maskinens forskjellige parametre, hvor f.eks-, friksjonskoeffisienten mellom valsen 71A og hodet 78 har betydning. Denne parameter kan varieres ved å forsyne valsens overflate med et friksjonsfremmende mønster, slik som skissert ovenfor på valsen 71 på fig. 9. Fortrinnsvis er formkjevene videre innrettet slik at det oppnås den ved linjen L på fig. 3 viste stilling av emnet.

Den ovenfor beskrevne fri forming er således anvende-lig til fremstilling av reduserte hoder f.eks. ved hjelp av de på fig. 11 viste formkjever 78,79. Åpningen i formkjeven 79 definerer bare hodets 80 underside slik at hodets krumme kan tilveiebringes ved fri forming. Hodets rette side er defi-nert ved at formkjeven 78 har en plan flate 82 som i det minste strekker seg fra hodets underkant til et stykke opp over den plane sideflate av valsen av hvilke en del 81 er vist. Det skal bemerkes at når det benyttes de på fig. 11 viste formkjever, vil hodet være beliggende med en 90° dreining i forhold til beliggenheten av hodene i de på fig. 5 og 6 viste verktøyer.

Det er allerede tidligere forklart at en grad langs det reduserte stifthodets rette kant er uønsket. En slik grad kunne fremstå ved de på fig. 11 viste verktøyer når disse blir slitt, men unngås helt ved hjelp av de på fig. 12 viste verktøyer. Formkjeven 79a er utformet på samme måte som formkjeven 79, men formkjeven 78a er forsenket slik at den akkurat går fri av en flens 83 på valsen 8la. Den mellom valsens 81 overflate og flensen 83 beliggende ringformede, radiale flate 84 tjener således som en del av formingsverktøyet, slik at det er mulig å utelukke den nevnte grad. Det har vist seg at de-formeringen av stiftmaterialet ved forming av hodet ikke brer seg noe større i skaftet og det er derfor i praksis mulig å ha et lite spillerom mellom flensen 83 og formkjeven 78a uten fare for at det dannes en grad på dette sted.

Sammenfattet medfører maskinen ifølge oppfinnelsen mange fordeler hvorav flere allerede er nevnt. Maskinen har videre et mindre effektforbruk fordi det ikke tapes effekt ved akselerasjon i forbindelse med frem og tilbakegående bevegelser. Dette forhold medfører også lavt støynivå, liten slitasje og lang levetid. Produksjonshastigheten vil kunne økes vesentlig i forhold til den kjente teknikk, idet det skal bemerkes at det som følge av den innvendige rulling kan oppnås optimale bearbeidingsforhold som ikke alene tillater en stor produk-sjonshastighet, men også tillater snevre toleranser og med-fører minimal graddannelse.

Claims (16)

1. Maskin for stuking av et hode på et skaft, så som stift eller skrue, omfattende minst én drevet valse for påvirkning av den ene ende av skaftet som er fastholdt i et ringformet, roterende verktøy, hvor overflatehastigheten av verktøyet og valsen er forskjellig, karakterisert ved at verktøyet (11;64,68,65,69) har formkjever (11A,11B;

68,69) anordnet i innbyrdes avstand fra hverandre på omkretsen, idet formkjevene fastholder skaftet (emnet 9; 73) i området av den indre verktøyomkretsen langs en del av denne, og at valsen (10;71), for stuking av hoder på skaftene som er fastholdt i formkjevene (1IA,11B; 68,69) er anordnet eksentrisk i forhold til den indre verktøyomkretsen og radialt innenfor denne.

2. Maskin ifølge krav 1,karakterisert ved at hvert skaft danner (9; 73) en liten vinkel med en linje (L) gjennom verktøyets'sentrum (C) og gjennom den mot verktøyets sentrum (C) vendende ende av skaftet, slik at skaftet i rotasjonsretning befinner seg foran denne linje.

3- Maskin ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at verktøyet består av to eller flere likedannede, ved siden av hverandre anordnede ringer, (indre ringer l8A, l8B;

64,65) i hvilke det er et antall formhulrom som parvis er innrettet til å oppta ét skaft, og at det er anordnet fastholdel-sesmidler for å holde skaftene fast mot bevegelse i sin lengderetning når de respektive hulrom befinner seg innenfor et bearbeidelsesområde hvor valsen ■(10;71) bearbeider skaftene (9; 73).

4. Maskin ifølge krav 3, karakterisert ved at formhulrommene er utformet i formkjever (27) som er utskiftbart anordnet i de mot hverandre vendende sideflater av ringene.

5. Maskin ifølge krav 3, karakterisert ved at fastholdelsesmidlene for skaftene (39,40) omfatter et opp til ringenes (33535) ytre omkrets anordnet mothold for samvirke med skaftene ut for bearbeidelsesområdet.

6. Maskin ifølge krav 4, karakterisert ved at i det minste en del av hver formkjeve (41,44) strekker seg hovedsakelig aksialt i forhold til ringenes (33,34,35) rotasjonsakser gjennom en tilhørende utsparing i den tilhørende ring, et stykke utenfor dennes utover vendende' sideflate i samvirke med på motsatte sider av ringen anordnede mothold (profilplater 55) ut fra bearbeideisesområdét.

7. Maskin ifølge krav 3, karakterisert ved at ringene (indre ringer l8A,l8B; 64,65) er anordnet roterbare på sådan måte at deres respektive plan, som står vinkelrett■på de tilhørende rotasjonsakser, divergerer sett fra bearbeidelsesområdet.

8. Maskin ifølge ett av kravene 3-7, karakterisert ved at valsens (10) rotas jonsakse angir middelretningen av ringenes (11A, 11B) rotasjonsakser.

9- Maskin ifølge ett av kravene 3~8, karakterisert ved at hver ring har en mot den tilhørende rotasjonsakse vendende rullebane (24) som er innrettet til å ligge an mot en motsvarende rullebane (25A, 25B) på valsen (10), idet diameteren av valsens rullebane (24) er mindre enn diameteren av den valseoverflate (26) som samvirker med skaftene, mens valseoverflaten går fri av formkjevene (27).

10. Maskin ifølge krav 9, karakterisert ved at rullebanene (32) er fortannet for innbyrdes tanninn-grep. '

11. Maskin ifølge krav 3 til 8,karakterisert ved at hvert formhulrom består av et for opptak av et stykke av skaftet tjenende, kanalformet hulrom som ved den mot det ringformede verktøyets sentrum vendende ende går over i en jevnt økende åpning (fig. 10).

12. Maskin ifølge krav 11, som er innrettet for fremstilling av en stift med et hode i form av en D hvis rette side ligger i flukt med skaftet, karakterisert ved at den ene formkjeve (78) har en mot den andre formkjeve vendende flate (82) hvis plan tangerer kanalveggen i den første formkjeve, og som strekker seg inn mot det ringformede ^verk-tøyets sentrum og mot den ene av valsens plane sideflater (fig.

11).

13- Maskin ifølge krav 11, som er innrettet for fremstilling av en stift med et hode i form av en D hvis rette side ligger i flukt med skaftet, karakterisert ved at valsen (8lA) har en omkretsfleris (83) som .strekker seg ut over valsens overflate, slik at det dannes en radial flate (ringflate 84) hvis plan tangerer kanalveggen i den ene formkjeve (78A) som er forsenket for å gå fri av flensens (83) ytre omkrets (fig. 12).

14. Maskin ifølge ett av kravene 11 til 13, hvor valsen er festet på en aksel, karakterisert ved at det på en eller begge sider av valsen (71) er festet et tannhjul (72) på akselen (70) for samvirke med en innvendig fortanning (66) i den respektive ring (64), hvor tannhjulenes delesirkeldiameter er mindre enn diameteren av den mot skaftene (73) vendende valseoverflate.

15- Maskin ifølge krav 14,karakterisert ved ett tannhjul (72) for samvirke med en indre fortanning (66) i den ene av ringene (64), i hvilken fortanning også står i inngrep med et tannhjul (67) som drives av en motor, idet det mellom valsen (71) og vedkommende ring (64) er anordnet en skjermplate (74) som befinner seg nær opptil ringens indre omkrets .

16. Maskin ifølge ett av kravene 1 til 15, karakterisert ved at den overflate av valsen som samvirker med skaftene er forsynt med et friksjonsøkende mønster. 17- Maskin ifølge ett av kravene 1 til 16, karakterisert ved at den omkrets av valsen som samvirker med skaftene har en omkretsvulst (45,46).