NO149667B - Traadbruddsanordning for aa hindre dannelse av feil i garn paa grunn av traadbrudd. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en trådbruddsanordning for å hindre dannelse av feil som følge av trådbrudd hår to uspunnede fi-bertrådér (f. eks. slubbgarn eller forgarn) kombineres til et garn på en felles tvinnéspindel, en operasjon som kalles spinning med dobbelt forgarn. Innretningen omfatter et organ med passasje til hvilken trådene konvergerer under bruk fra motsatte sider av en senterlinje i passasjen, slik at begge strenger passerer gjennom passasjen og kan ligge i anlegg mot denne for utøvelsen av en kraft på organet.

Dersom en av trådene brister ved en slik operasjon, vil gjenværende tråd eller tråder vanligvis fortsatt tvinnes til garn med en tråd eller part mindre enn de to ønskede parter, og garnet vil således bli feilgarn. Ved etterfølgende behandling, f. eks. veving, kan det forekomme at feilgarnet ikke er sterkt nok til å tåle belastningen det utsettes for og brister.

Selv et forholdsvis kort feilparti kan gjøre en hel garnpakke eller lignende ubrukelig, fordi den ikke kan selges med fei-len. Det er derfor fordelaktig å anordne en innretning som fører til at gjenværende tråd eller part kuttes, dersom den ene part brister. Når alle parter er brutt, hindres dannelsen av feilgarn, f. eks. "spinners' singles". Et slikt organ kalles trådbruddsanordning.

Som teknikkens stand på dette område kan det vises til fransk patent nr. 1267655, britisk patent nr. 817248, tysk patent nr. 239055 samt US patentene nr. 1599837, 1995730, 2494490, 3759026 og 4110963.

De anordninger som er beskrevet i det ovennevnte materiale faller i det vesentlige i to adskilte grupper. En første gruppe viser innretninger som er beregnet på å brukes ved dubleringsoperasjoner, dvs. operasjoner hvor to allerede spundne garn dubleres for dannelsen av et totråds garn. Dette er imidlertid en dyr fremgangsmåte som nettopp skal unngås ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

Ved dublering av garn arbeider man med allerede spundne enkeltgarn som er tvunnet på forhånd på permanent måte ved den opprinnelige spinneprosess. Disse garn vil nødvendigvis ha betydelig større styrke enn uspundne forgarn fra hvilke de spinnes. Følgelig kan de godt motstå de belastninger som utøves på dem av innretninger, såsom beskrevet i US patent nr. 3759026 eller fransk patent nr. 1267655. Det skal særlig påpekes at slike innretninger ville være fullstendig uan-vendelige ved bruk på en spinneramme mellom fronttrekkeruller og en. tvinnespindel, da friksjonskontaktene som dette vil med-føre ville føre til en hurtig brekkasje av fortråden og ingen spinning ville i det hele tatt finne sted. Dette gjelder og-så anordningene i US patent nr. 1599837, i hvilket patent trådene tilveiebringer ikke mer enn tre kontaktpunkter med apparatet når det passerer gjennom det. En slik innretning kan være egnet for en dubleringsmaskin, men er fullstendig uegnet for spinning av fine garn fra stapelfibre, som jo er det område foreliggende oppfinnelse vedrører.

US patent nr. 4110963 vedrører forsåvidt det samme arbeidsom-råde- som oppfinnelsen og er rettet mot løsning av det samme problem. I US patent nr. 4110963 er den primære avbruddsmekanisme den som er anordnet, slik som vist i US patentets fig. 2 og 3, med en halvfrigitt rull som virker i forbindelse med en plan rull. Når brudd opptrer, vil banen til det gjenblivende garn beveges bort fra det halvfrigitte parti på den plane del, og en tvinning hindres effektivt i å løpe tilbake opp garnet, som derfor taper styrke og brytes hurtig. Denne form for avbruddsmekanisme er, selv om den virker i praksis, meget dyr, da den krever innpasning i vanlige spinnerammer av den mekanisme som er illustrert på US patentets fig. 4, og hvor alle deler betyr ekstra tillegg til spinnerammen. I motsetning hertil skal anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse bare omfatte en enkel avbruddsinnretning, hvorved det ikke skal være nødvendig med ekstra ruller eller lignende. Den annen gruppe vedrører avbruddsinnretninger som er utstyrt med kutteinnretninger av en eller annen type, såsom kniver, kammer og lignende, som kutter den gjenværende av to parter i tilfelle den éne part brister. Men de foreslåtte innretninger har den ulempe at de ikke virker positivt nok. De kan forårsake avfall som kan påvirke spinningen og kan tette til innretningen, og knivegger kan bety en fare for operatøren, særlig ved skjøting. Anordninger med knivegger eller andre organer som griper og kutter parter kan også ha den ulempe at den kuttede frie ende kan flagre fra kniven og floke til nærliggende parter, slik at spinningen avbrytes på nærliggende spindler på samme maskin.

US patentene nr. 1995730 og 2494490 hører i praksis også til den først omtalte gruppe innretninger, som er beregnet på håndtering av en annen type garn enn foreliggende oppfinnelse. De garn som er beregnet for gjennomføring i disse innretninger er dublerte garn som har friksjonskontakt med apparatet på minst to steder under normal drift.

Foreliggende oppfinnelse har således til oppgave å unngå

ulempene ved den ovennevnte kjente teknikk, og det søkes tilveiebragt en trådbruddsanordning for en tvinnespindel som har en positiv funksjon, ikke krever skarpe egger eller slitefla-ter og reduserer andre ulemper ved de kjente trådbruddsanord-ninger.

Dette oppnås ved en anordning av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Anordningen av det nevnte organ kan betraktes som tilveie-bringelsen av en grunn, potensiell energibrønn på toppen av en potensiell "bakke". I en slik situasjon kreves en liten kraft for å overvinne den nødvendige motstand for forskyvning av organet fra dets potensielle brønn, men når organet er kommet ut på den potensielle bakkes skråplan, vil det full-føre sin forskyvning til den ytterligere posisjon ved egen hjelp. Den potensielle energi som det her er tale om, kan være et gravitasjonspotensial eller den kan være lagret i andre former, f. eks. som en fjær eller et magnetfelt opprettet av en permanen.tmagnet eller elektrisk magnet. Med andre ord kan den motstand som må overvinnes før organet kan bevege seg forbi en av forskyvningsgrensene være tyngdekraft eller av en annen art, som en fjær eller.et magnetfelt. Det skal bemerkes at organet i forbindelse med foreliggende oppfinnelse i sin stabile midtstilling hovedsakelig virker som en detektor for den foretrukne bevegelseslinje for de kombinerte parter snarere enn å virke som positiv føring for partene. Små avvik fra nevnte linje som følge av mindre endringer i de relative parters stramming forårsaker små bevegelser fra midtstillingen innenfor forskyvningsgrensene. Men dersom en part brister, opptrer umiddelbart en stor ubalanse i kreftene på organet, og denne er tilstrekkelig til å overvinne motstanden og bevege organet utenfor dets forskyvningsgrense, hvorpå organet beveges til respektive ytterstilling. I denne ytterstilling vil forvrid-ningen som fremkalles av passasjen fortrinnsvis føre til brudd på den gjenværende part enten ved å hindre tvinning som indu-seres ved tvinnespindelen på grunn av vandringen forbi den barriére som passasjen danner, eller ved utøvelse av tilstrekkelig friksjonsmotstand på gjenværende part eller ved en kom-binasjon av disse to vridninger.

Organet er dreibart montert på støtten for dreiebevegelse i et gitt plan fra midtstillingen gjennom en første vinkel til en forskyvningsgrense til en av sidene for midtstillingen og, etter overvinnelse av motstanden, forbi den respektive forskyvningsgrense og gjennom en andre vinkel (med fordel betydelig større enn første vinkel) til respektive ytterstilling.

Ved et foretrukket utførelseseksempel tilveiebringes den potensielle energi ved gravitasjon, og organet er dreibart montert for dreining i et plan som generelt forløper parallelt med partenes bane og vanligvis stort sett vertikalt. En del av organet hviler på en øvre flate av støtten når organet befinner seg i den stabile midtstilling og organet har en frihetsgrad rundt sin dreieakse som tillater begrenset translatorisk bevegelse av organet i en retning perpendikulært på øvre støtteflate. For å bevege seg fra overflaten, "må organet overvinne motstanden som forårsakes av en pukkel eller-potensiell barriére på hver side av organets midtstilling.

Et slikt pukkel- eller barriérepar kan være fysisk nærværende i støtteflatens kontur, men samme virkning kan også oppnås med en plan flate (eller en buet flate med korrekt krumning), hvoretter organet må løftes mot gravitasjonsmotstand i løpet av forskyvningen til en av sidene for å forlate den plane flate. Når organet først er kommet over en barriére, vil det falle på grunn av sin egen vekt, f. eks. tilnærmet over 180°, til respektive ytterstilling, der passasjen danner en barriére mot fortsatt normal gjennomløping av den gjenværende part, som dermed brister. Dersom organet tillates å falle hele 180°, vil de respektive ytterstillinger forbi en av forskyvningsgrensene være identiske. Er fallbevegelsen begrenset til under 180°, vil de respektive ytterstillinger være for-skjellige .

Ved et annet utførelseseksempel benyttes et organ som er dreibart montert i et plan generelt på tvers av partenes bane, og vanligvis stort sett horisontalt, og organet er forspent mot en anleggsflate, som i realiteten virker som en potensiell bakke med et grunt trau på toppen. Organet vil igjen motstå små bevegelser bort fra dets stabile midtstilling i alle ret-ninger, men en større forskyvning som følge av brudd på en part vil medføre at organet svinger rundt under forspenningens innflytelse til en stilling der gjenværende part vil briste. Forspenningen kan opprettes ved hjelp av en fjær eller en magnet, eller elektromagnet kan tiltrekke noe ferromagnetisk materiale på føringen. Med fordel kan den energi som er lagret i en part under spenning som holdes utenfor en rett linje ut-nyttes. I sistnevnte tilfelle kan passasjen i organet med fordel erstatte den konvensjonelle lappetføring.

Hensikten med å anbringe organet i et grunt potensielt trau rundt dets stabile midtstilling er at det alltid vil forekomme naturlige, tilfeldige forskyvninger av partene under behand-lingen, og det er uønsket at disse utløser bruddanordningen. Når spenningen av en eller annen grunn stanses, vil spenningen på partene bli null, og den selvsentrerende virkning som ut-øves av den potensielle brønn vil sikre at bruddanordningen forblir i sin stabile midtstilling og ikke faller ned i ytter-eller bruddstilling, hvilket ville kreve gjenopprettelse av hver anordning før spinningen kan gjenopptas. Når man tar i betraktning at det kan foreligge 400 spindler på en enkelt spinnemaskin, vil det være innlysende at dette er en betydelig fordel.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et frontriss av en bruddinnretning ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 et snitt etter linjen II - II på fig. 1,

fig. 3 en utspilt perspektivgjengivelse av et annet utførel-seseksempel,

fig. 4 et frontriss av en del av ytterligere et utførelses-eksempel av bruddinnretningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 et sideriss av innretningen ifølge fig. 4,

fig. 6 et frontriss av ytterligere et utførelseseksempel av en bruddinnretning ifølge oppfinnelsen og

fig. 7 et sideriss av innretningen ifølge fig. 6.

Fig. 1 gjengir skjematisk frontnipvalsene 10 for et strekksy-stem, f. eks. et dobbelt beltestrekksystem, og en tvinnespindel eller bobine 12 for en spinnemaskin. I det viste tilfelle blir et garn spunnet med dobbelt forgarn. Det betyr at to parter i form av forgarn 14, 16 ledes hver for seg gjennom strekksystemet og spinnes på en felles spindel. Forgarnene 14, 16 møtes i et punkt 18, sammenløpingspunktet, der de tvinnes til et garn 20. I tillegg til tvinnesnoingen er deler av den falske tvinning som påføres hvert enkelt forgarn inn-fanget i de enkelte partier i det tvunnede garn.

Bruddinnretningen 2 2 omfatter et hovedlegeme 24, som er montert med en dreietapp 26 på en støtteblokk 28, som i sin tur er montert på en hensiktsmessig støttestang eller lignende 30, festet til spinnemaskinen. Legemet 24 er i øvre ende forsynt med en bakoverragende flens 32, som hviler på blok-kens 28 toppflate. Flensen og flaten er i full kontakt når legemet befinner seg i den stabile midtposisjon, som vist på fig. 1. Sidekantene 35 av flaten 34 er fortrinnsvis faset. Dreietappen 26 er hensiktsmessig en skrue eller bolt, som passerer gjennom en avlang sliss 36 i legemet 24 for å tillate fri bevegelse av legemet rundt dreietappen i et stort sett vertikalt plan, som er skrådd ca. 15° mot vertikalen og stort sett parallelt med planet for partenes bane (enten de indivi-duelle parters eller deres bane som garn) forbi legemet. Garnet ledes mellom to fremspringende staver 38, som danner en passasje på legemet 24. Den virkelige skråstilling av planet kan naturligvis variere fra den viste for å tilpasses den spesielle mateanordning i en gitt spinnemaskin.

Under drift blir de to forgarn 14, 16 ført fra de forreste strekkvalser 10 til deres naturlige sammenføringspunkt 18 og ledes deretter som kombinert garn 20 gjennom passasjen som dannes av stavene 38 til en konvensjonell lappetføring 4 0 og dermed til tvinnespindelen eller bobinen 12. Skulle f. eks. forgarn 16 briste ved et uhell, vil gjenstående forgarn 14 innta en bane 14a, som vist med stiplet strek på fig. 1. Denne siderettede bevegelse forskyver legemet 24 mot venstre tilstrekkelig til å løfte legemet mot tyngdekraftens motstand og tillate flensen 32 å gli av flaten 34 via den fasede kant 35. Legemet 24 vil da være uavstøttet og vil dreie om skruen

26 under sin egen vekt inntil det henger opp ned, dvs. det vil dreie ca. 180°. Dette fører til at gjenværende part 14 blir viklet rundt stiftene eller stavene 38, som danner en barriére som hindrer den falske snoing som ble indusert ved tvinnespindelen fra å vandre forbi stiftene til valsene 10. Stramningen i dette område av utvunnet forgarn vil raskt føre til at forgarnet brister. Et vakuumrensesystem (som ikke er vist på tegningen) kan kontinuerlig fjerne Brutte forgarn på vanlig måte.

Det skal bemerkes at før flensen 32 kan forlate flaten 34, må legemet 24 løftes og dermed overvinne motstanden i form av tyngdekraft for opprettelse av tilstrekkelig klaring. Dette muliggjøres ved hjelp av slissen 36. Når gjenstående forgarn 14 skyver legemet 24 til en side, vil flaten 34 heves noe, inntil flensen 22 passerer ut av kontakt med flaten 34 på den avfasede kant 36 og legemet faller som følge av sin egen vekt. Midtstillingen av legemet er således en stabil stilling i ba-lanse ved bunnen av et grunt potensielt trau, og legemet 24 tenderer til å være selvsentrerende mellom forskyvningsgrensene som har samme avstand til begge sider for midtstillingen, når det gjelder små avvik som naturlig forekommer under spinning. Under slike avvik vil flensen 22 forbli i delvis kontakt med flaten 34. De forholdsvis store forskyvninger som forårsakes av brudd på en part er imidlertid tilstrekkelige til å overvinne motstanden mot løfting av legemet til den stilling der det vil tippe over.

Hensikten med den avlange sliss 36 er dobbelt. For det første tillater den legemet 24, som nevnt, å løftes tilstrekkelig til at flensen går klar av flaten 34. I normal driftsstilling, se fig. 1, er dreiebolten 26 imidlertid nær bunnen av slissen. Når det skjer et brudd og legemet 24 forskyves slik at flensen forlater flaten 34, faller legemet inntil dreiebolten 26 befinner seg øverst i slissen 36. Dette medfører en forkortelse av rotasjonsradien og gjør det lettere for legemet å dreie. En rotasjonsradius som fører føringsstavene 38 for langt utenfor den gjenstående parts nye bane 14a, ville motvirkes av parten i forhold til verdien av slik ytterligere forskyvning, og dersom rotasjonsradien var for stor, kunne legemet hindres fra å dreie 180°, og brudd på gjenstående part ville ikke være sikret.

Ved maskinstopp vil den selvsentrerende virkning som fører legemet tilbake til midtstilling sikre at det ikke blir noen tendens til tipping i legemet. Dermed unngås tidkrevende gjenoppretting av en operatør.

På fig. 3 ses et utførelseseksempel av oppfinnelsen, som er ment som en erstatning for den konvensjonelle lappetføring,

f. eks. føringen 40, som vist på fig. 1. I stedet for den haleformede lappetføring som vanligvis er fiksert, er et hale-formet organ 42 montert slik at det kan dreie om en hylse 44 på en blokk 46. Den borteste ende 48 av det haleformede organ har formen av en avlang løkke som omgir hylsen 44. Blokken 46 har anleggsflater 50, 52, 54, og mot en av disse er en plate 56 i anlegg, samtidig som platen er festet til mellom-partiet av det haleformede organ 42. En blokk 58, fortrinnsvis med lignende form som blokken 46, ligger over den sistnevnte og kan festes til denne og til maskinrammen ved hjelp av en bolt 60. Den oppragende hylse 44 sikrer organet 42 fri-het til å dreie om hylsen mellom blokkene.

Denne anordning virker på følgende måte: Ved vanlig bruk vil garnet 20, som er under spenning fra påviklingsanordningen, dvs. tvinnespindelen 12, være i anlegg mot organet 42 og ut-øve en kraft mot blokkenheten 46, 58, som holder platen 56 mot flaten 52 og tilsvarende flate av blokken 58. Med platen fullstendig i kontakt med disse flater, vil organet 42 befinne seg i en stabil midtposisjon. Små endringer i partspenningen kan forårsake dreining rundt hylsen 44, mens platen delvis forblir i kontakt med flatene mellom like forskyvningsgrenser til hver sin side av midtstillingen. Dersom en av partene skulle briste, vil gjenstående part beveges til den ene eller annen side av sin normale bane, og påvirkningen på organet 4 2 er da tilstrekkelig til å bevege platen forbi sin respektive forskyvningsgrense og til siden for flaten 52. Den energi som er lagret i garnet under stramning, som holdes av organet 42 utenfor den rette linje, frigis og organet svinger til en forholdsvis stor forskyvningsstilling, f. eks. i størrelsesorden

90°, slik at platen 56 hviler mot flaten 50 eller 54. I denne ytterstilling vil organet 42 utøve en friksjonskraft som raskt vil føre til brudd på gjenstående part.■

For at platen skal gå klar av hjørnene mellom flatene 50 og 52 eller 52 og 54, må organet 42 beveges en liten strekning bort fra blokkenheten, og formen på løkkeenden 48 er valgt for at dette skal kunne skje. Dermed er også dette utførelseseksem-pel selvsentrerende for små forskyvninger ut av likevekt. Men etter brudd må operatøren skjøte (piecen-up), og de siderettede krefter som uunngåelig utøves mot en lappetføring under denne operasjon ville tendere til å utløse forskyvning av før-ingen, hvis denne var modifisert på omtalt måte. Følgelig er det ønskelig å anordne en manuelt betjent låsemekanisme, slik at operatøren kan låse føringen i korrekt stilling for skjøting og frigi den umiddelbart etterpå.

Når det gjelder fig. 4 og 5, omfatter et legeme 62 stifter 64 som danner passasje som tidligere omtalt. Legemet av en avtrappet frontflate som danner en flens 66, som hviler i kontakt med øvre flate av en heksagonal hodeskrue 68 når legemet befinner seg i sin stabile midtstilling. Skruen 68 danner en dreietapp for legemet som har en sliss 70 (et forstørret, sirkelformet hull kan i enkelte tilfeller være tilstrekkelig), som tillater dreiebevegelse og den nødvendige grad av. omsatt bevegelse perpendikulært på skruens øvre flate. Den heksagonale hodskrue-68 har et avtrappet midtparti, slik at når den drives i et opptagende hull 7 2 på en hensiktsmessig støttestav 72 som er festet til spinnemaskinens ramme, begrenser skulde-ren 74 bevegelsen til en fastsatt grad. Forhøyede boss 76 og 78 holder legemet 62 klart av skruehodet og støtten 72, slik at legemet ikke ødelegger disse deler når den dreier ved et trådbrudd.

Driften av denne utførelsesform ligner den som er omtalt i forbindelse med fig. 1. Under normal drift vil garnet som dannes av partene passere mellom stiftene 64 som danner passasjen. En lett stramningsendring i partene kan føre til at legemet 62 vugger på skruens øvre flate, mens flensen 66 fortsatt har delvis kontakt med denne flate mellom like store forskyvningsgrenser til begge sider av den viste midtstilling. Dersom en part brister, vil stramningen i gjenværende part dreie og løfte legemet, slik at dette beveges forbi en av forskyvningsgrensene, hvorpå det faller ca. 180° til en stilling der stiftene danner en barriére som fører til at gjenstående part brister.

Det utførelseseksempel som er vist på fig. 6 og 7 ligner det som er vist på fig. 4 og 5, bortsett fra at legemets 62 form er noe annerledes og at den heksagonale hodeskrue er erstattet av en skrue 68 med et sirkulært hode og en flate 80 som danner en korde av sirkelen og danner støtteflaten for legemets 62 flens 66. I tillegg viser disse figurer bruken av en valgfri sikring som hindrer skjøting mens legemet 62 ligger i sin nedre stilling etter trådbrudd.

Sikringen omfatter et V-formet legeme med en bukt 82 og armer 84, 86, som er dreibart montert på støtten 72 om to stifter 87, 88, som forløper i flukt med hverandre. Sikringen har fremadragende nesepartier 90, 92 i endene av armene 84, 86.

I normal driftsstilling, som er vist med full strek på fig.

7, er sikringen holdt mellom legemet 62 og en anslagsstang 94 som er festet til støtten 72. Når en part brister og legemet 62 dreier om sin dreieakse for å falle ca. 180° som følge av tyngdekraften, vil organet komme i kontakt med ett av nese-partiene 90, 92. Dette fører til at sikringen beveges forover om sin dreietapp, slik at også den faller under tyngdekraftens påvirkning. Sikringens bukt 82 vil komme til å hvile på stiftene 64, som vist med stiplede streker på fig. 7. Sikringens nærvær hindrer at parter innføres mellom stiftene 64, slik at skjøting ikke kan finne sted før legemet 62 er dreid tilbake til sin øvre stilling. Under denne tilbakedreining vil legemet komme i kontakt med en arm 84 eller 86 av sikringen for å løfte denne tilbake til øvre stilling, slik at

stiftene 64 har fri adkomst. Sikringen kan ha en avvikende farve, slik at den er et synlig tegn for operatøren på at partene er brutt på dette spesielle sted.

Skjønt bruddinnrétningen er beskrevet i forbindelse med tvinning av to parter, vil det være innlysende at innretningen kan benyttes selv om mer enn to parter blir ført sammen og tvunnet til garn, såfremt partene føres gjennom passasjen i vinkler som under normal drift vil holde legemet innenfor dets forskyvningsgrenser fra en stabil midtposisjon, og brudd på en eller flere parter skaper en ustabil stilling, som fører til at legemet beveges forbi en av grensene til en stilling der passasjen danner en barriére som fører til brudd på samtlige gjenværende parter.

Claims (12)

1. Trådbruddsanordning for å hindre dannelse av feil som følge av trådbrudd når to uspundne fibertråder (14, 16) kombineres til et garn (20) på en felles tvinnespindel (12), hvilken innretning omfatter et organ (24, 46) med en passasje (38), til hvilken trådene (14, 16) konvergerer under bruk fra motsatte sider av en senterlinje i passasjen (38) , slik at begge strenger (14, 16) passerer gjennom passasjen (38) og kan ligge i anlegg mot denne for utøvelse av en kraft på organet (24 ,. 46), karakterisert ved en støtte (28, 58) på hvilken organet er montert, at organet (24, 46) er dreibart montert på støtten for utøvelse av en dreiebevegelse i et første plan, at det er anordnet en første støtteflate (34) på støtten, en andre støtteflate (32) på organet og at flatene er i fullt samvirke for å holde organet (24, 46) i en stabil midtstilling på støtten (28, 58) og at flatene er i delvis samvirke mellom forskyvningsgrenser for organet gjennom første like vinkler på hver side av den stabile midtstilling, at organet har en translatorisk frihetsgrad rundt sitt dreiepunkt som tillater at støtteflåtene (34, 32) kan beveges bort fra og helt ut av samvirke med hverandre når en av forskyvningsgrensene overskrides for således å tillate dreining av organet (24, 46) over en andre vinkel til en ytterligere stilling, og at organets (24, 46) trådpassasje (38, 24) har sideseksjoner plassert symmetrisk på hver side av en senterlinje som passerer gjennom dreieaksen og midtpunktet for støtteflåtene når delen er i sin stabile midtstilling.

2. Trådbruddsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at passasjen (38) omfatter to parallelle tapper som rager ut fra organet (24) i det vesentlige vinkelrett til dreieplanet, idet sideseksjonene på hver stift danner den flate som vender mot den andre stift.

3. Trådbruddsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved en avstøtning (72) som er bevegelig fra en hvilestilling til en driftsstilling når organet (62) beveges til hver respektive ytterligere stilling, i hvilken driftsstilling avstøtningen (72) forhindrer trådene i å inn-settes mellom stiftene.

4. Trådbruddsanordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det plan i hvilket organet (24) kan dreies er skråstilt i en slik vinkel i forhold til hori-sontalplanet at, etter overvinnelse av motstanden, organet er bevegelig under påvirkning av tyngdekraften til den respektive ytterligere stilling.

5. Trådbruddsanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at organet (24) er understøttet i sin stabile midtstilling på en i det vesentlige flat øvre flate på understøttelsen, og at det ved hver ende av den øvre flate er et avfaset parti (35).

6. Trådbruddsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at den øvre flate (34) ved hver ende slut-ter seg til en buet flate som er konsentrisk til dreieaksen.

7. Trådbruddsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at støtten har en første flate (52) mot hvilken ved bruk organet (56, 58) holdes i sin stabile midtstilling av kraften som utøves av de kombinerte tråder og at den ytterligere flate (50, 54) vil danne en stor vinkel med den første flate (52) når organet beveges forbi forskyvningsgrensene og beveges ut over en ende på den første flate (52) og trekkes av den gjenblivende tråd gjennom den andre vinkel til kontakt med en respektiv ytterligere flate (50, 54) på støtten (46).

8. Trådbruddsanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at de tre flater (50, 52, 54) på støtten ved bruk er i det vesentlige vertikale og at organet er dreibart i et i det vesentlige horisontalt plan om en i det vesentlige vertikal akse, og at passasjen erstatter den konvensjonelle nedre føring i spinnemaskinen.

9. Trådbruddsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at trådpassasjen (38) og dreieaksen (26) er plassert på motsatte sider av støtteflåtene når organet er i sin stabile midtstilling, og at de to støtteflater (34, 32) er flate og ligger i plan vinkelrett til dreieplanet.

10. Trådbruddsanordning ifølge krav 1 og/eller 9, karakterisert ved at støtten omfatter en dreietapp (68) med et skaft som rager frem fra en monterings-blokk (72) som kan festes til spinnemaskinen, at dreietappen (68) har et hode hvor en del av hodeomkretsen danner den første støtteflate, og at organet (62) omfatter et legeme med et hull (70) som passer til dreietappen for å tillate den krevede dreie- og omsetningsbevegelse, hvor den andre støtte-flate (66) er tilveiebragt på legemet og i avstand fra hul-lets omkrets.

11. Trådbruddsanordning ifølge krav 10, karakterisert ved at hodet til dreietappen (68) har et tverrsnitt som er i det vesentlige sirkulært, med støttefla-ten dannende en korde til sirkelen, og hvor korden er mot-stående til en vinkel på 4 0 - 6 0° ved sirkelens sentrum.

12. Trådbruddsanordning ifølge krav 10 og/eller 11, karakterisert ved at et sikkerhetsorgan (82, 84, 86, 87, 88) er dreibart anordnet på monteringsblokken om en akse vinkelrett til dreieaksen for organet.