NO149524B - Anordning for gjennomfoering av en polbolt i lokket til kassen til en elektrisk akkumulator - Google Patents

Description

Diazotypimateriale av to-komponent-typen for varmereflekskopiering.

Det kjennes lysømfindtlige derivater

av diazoforbindelser, som i og for seg ikke

er koplingsdyktige, men som ved oppvarm-ning omdannes til koplingsdyktig diazoforbindelse. Til disse »dekkede» diazoforbindelser hører f. eks. diazosulfonatene. Disse

er allerede blitt nyttet til å fremkalle to-komponents-diazotypi-kopieringsmateriale

— i hvilke de inneholdes som diazoforbindelse ved siden av en azokomponent — etter

billedfrembringelse ved belysning under en

original, derved at kopieringsmaterialet ut-settes for innvirkning av varme. Ved denne

fremgangsmåte har man fremstilt gjen-nomlysningskopier. Kopieringsmaterialet

inneholdt sulfonatene i form av metallsal-ter, spesielt alkalimetallsalter, og som bæ-remateriale ble det anvendt ugjennomsiktig papir.

Videre er det kjent en varmerefleks-kopieringsmetode hvor det som for varme

følsomt stoff anvendes et aryl-diazosulfon.

De ved denne fremgangsmåte fremstilte

varmereflekskopier kan lett fikseres ved

hjelp av lys. Imidlertid har det vist seg at

sulfonene har forholdsvis lav varmeøm-findtlighet.

Det er nu funnet et diazotypimaterial

av to komponent-typen for varmereflekskopiering ved billedmessig varmeinnvirk-ning på en diazoforbindelse og en azokob-lingskomponent i det lysfølsomme lag inneholdende, ved belysning, fikserbart kopie-ringsmaterial, som utmerker seg ved stor

kopieringshastighet og god kontrastgjengivelse.

Diazotypimaterialet ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at skiktbæreren er gjennomtrengelig for varmestråling, og består eksempelvis av transparent papir, og på sin ene side er forsynt med et av lys og varme påvirkbart lag, som inneholder minst et diazosulfonat som har den alminnelige

formel

og videre minst én i organiske oppløsnings-midler oppløselig harpiks, hvis mykningspunkt ligger mellom 70 og 200° C, samt minst én azokomponent som oppviser keto-enol-tautomeri, hvor man i formelen har følgende betydninger, nemlig at R<1> og R<2> hver enkelt kan betegne en alkyl-gruppe med 1—5 karbonatomer, eller

R<1> og R<2> sammen med det nitrogenatom som de er bundet til danner et heterocyklisk ringsystem, som for-uten nitrogenatomet inneholder ytterligere heterogenatomer, og kan være substituert med en eller flere alkylgrupper, og at,

R<:l> betegner hydrogen, en alkyl- eller

alkoksygruppe,

R<4> betegner en alkyl- eller alkoksygruppe, og

Ka betegner kationen av en organisk aminforbindelse,

idet skiktbæreren på den siden som ikke er forsynt med det lysømfindtlige lag eventuelt er utstyrt med et lag som inneholder et dekkende pigment.

De materialer som har best lagrings-bestandighet er slike som består av diazosulfonater, i hvilke, R1 og R<2> i den ovennevnte formel betegner alkyler med opptil tre karbonatomer, spesielt en metyl- eller en etylgruppe, eller hvor R<1> og R<2> sammen med det nitrogenatom til hvilket de er bundet danner en heterocyklisk gruppe, f. eks. en piperidin-, en morfolin-, en piper-azin-, en pyrrolidin- eller en tetrahydro-kinolingruppe, som eventuelt kan føre sub-stituenter som f. eks. gruppen som betegner 2-metyl- eller 2-etylmorfolin, 2.3-, 2.5-, 2.6- eller 3.5-dimetylmorfoliner, 5.2- eller 3.5-metyl-etyl-morfoliner, 2.6-dietylmor-foliner eller 2.3.5-trimetylmorfoliner. Men også diazosulfonater, i hvilke det i den ovennevnte formel forefinnes R<1-> og R<2->alkyler som inneholder fire eller fem C-atomer, kan anvendes i oppfinnelsens fremgangsmåte.

Bruk av diazosulfonater som — til for-skjell fra de hittil i diazotypien benyttede en anorganisk kation inneholdende diazosulfonater inneholder en organisk base som kation — bevirker spesielt at diazosulfonat-gruppen gir godt resultat i varmerefleks-kopieringsprosessen. Ved passende valg av de organiske baser, kan det fremstilles diazosulfonater med forskjellig varmeføl-somhet, og derved kan fremgangsmåten i henhold til den nærværende oppfinnelse tilpasses de i hvert enkelt tilfelle forelig-gende behov. Blant de organiske baser av den alifatiske rekke har i praksis aminer med alkylrester som inneholder mere enn tre karbonatomer i alkylgruppene vist seg best egnet som kation i diazosulfonene, som benyttes i henhold til oppfinnelsen. Også i den aromatiske rekke egner seg best aminer som har en noe høyere molekylvekt, f. eks. benzidin, aminofluoren, aminokrysen, ami-nokarbazol og substituerte aromatiske aminer, som f. eks. l-amino-2.5-dietoksy-4-benzoylaminobenzol. Mange av de diazosulfonater som kan benyttes i henhold til oppfinnelsen er tungt oppløselige i oppløs-ningsmidler. Tungoppløselighet betyr imidlertid ingen hindring for anvendelse i henhold til oppfinnelsen, da diazosulfonatene også kan benyttes i form av dispersjoner i organiske oppløsningsmidler eller i vann, og som sådanne strykes på skiktbæreren. Også slike bestrykningsdispersjoner er be-standige i lang tid, og gir etter påstrykning på skiktbæreren et varmeømfindtlig materiale som godt tåler lagring.

Forbindelsene som inneholder en organisk kation kan fremstilles fra et alkalisalt av diazosulfonatene, derved at man til en vandig oppløsning av alkalisaltet setter hydrokloridet av den organiske base. Diazosulfonatene med organiske kationer faller ut fra den vandige oppløsning, fordi de er tyngre oppløselige enn de tilsvarende al-kalisalter. I mange organiske oppløsnings-midler er de imidlertid godt oppløselige. En nøyere beskrivelse av fremstillingen av disse forbindelser blir gitt i det annet av de nedenstående eksempler.

Som anvendelige azokomponenter kom-mer det særlig i betraktning fenoler eller naftoler med mere enn en til fenol- resp. naftolkjernen bundet hydroksygruppe samt ennvidere aceteddikesterderivater, pyrazol-oner og endelig dihydroresorciner. Som eksempler kan nevnes floroglucin, aceteddik-syreamid og dihydroresorcin, f. eks. 5,5-dimetyl-cykloheksandion-1,3.

For fremstilling av de for varme øm-findtlige lag, som er egnet for kopierings-prosessen, bestryker man på vanlig måte transparentpapirene med de to komponen-ter i form av en oppløsning eller dispersjon av disse i organiske oppløsningsmidler, eller i form av en vandig dispersjon.

Til oppløsningene eller dispersj onene av diazosulfonatene må det tilsettes harpikser. Disse bevirker at diazosulfonatene er adskilt fra azokomponentene ved rom-temperatur, og fargestoff dannelse kan bare foregå ved innvirkning av varme. Som harpikser egner seg høymolekylære produkter med mykningspunkt i intervallet 70—200° C, fortrinnsvis 100—150° C. Fortrinnsvis anvender man i organiske oppløsningsmid-ler oppløselige polykondensasjonsproduk-ter av adipinsyre med diaminer, dvs. poly-aminer av nylon-typen. Andre harpikser som med godt resultat kan anvendes i oppfinnelsen utgjøres' av polyakrylsyre-estere og -amider, samt av etylcellulose. Ved hjelp av harpikstilsetningen oppnås det en betydelig forbedring av det beskik-tede materiales lagringsevne, sammenlig-net med et materiale uten denne tilset-ning.

De anvendte harpikser er uoppløselige i vann men oppløselige i organiske opp-løsningsmidler og blir hensiktsmessig på-ført på lagbæreren sammen med også i organiske oppløsningsmidler, fortrinnsvis alkoholer, oppløselige diazo-sulfonsalter ifølge oppfinnelsen.

Lagbæreren må være transparent for at det skal kunne oppnås en god varme-overføring fra originalen til det for varme følsomme lag. Transparent papir egner seg best.

Kopiene fremstilles på i og for seg kjent måte fra kopieringsmaterialet. Ori-ginalens billedside bringes i direkte berø-ring med det for varme følsomme lag, og man får ved gjennomstråling av kopier-materialet med varmestråler reflekskopier, som da opptrer «vendt».

Direkte avlesbare, sideriktige kopier får man hvis billedet frembringes på den fra originalen vendende side av kopierma-terialet, slik at kopiermaterialets kopier-lagside da vender mot varmestråleren. Ved denne arbeidsmåte benytter man som transparent papir for kopierlaget hensiktsmessig et papir som har en tykkelse av 10 100 [x, fortrinnsvis 20—60 Ved denne arbeidsmåte har det ennvidere vist seg meget fordelaktig å benytte et kopieringsmateriale hvor baksiden av det på sin forside bærende kopieringsmateriale er forsynt med et dekklag, som dekker det seg dan-nende billede i retning mot baksiden, og derved gjør dette usynlig, eller iallfall ne-sten usynlig i denne retning. Slike dekklag består av et bindemiddel, f. eks. etylcellulose, og et som regel hvitt pigment, f. eks. titandioksyd, sinkoksyd, litopon eller barytthvitt.

De ved refleksmetoden erholdte kopier fikseres derved at diazosulfonatet blekes bort ved innvirkning fra lys. Dette kan skje ved bruk av kunstige lyskilder eller ved å la kopiene ligge i fullt dagslys.

Diazotypimaterialet ifølge oppfinnelsen utmerker seg i forhold til de kjente varmereflekskopieringsmaterialer ved høy-ere frémkallingshastighet og ved bedre kontrastgjengivelse. Også lagringsbestan-digheten er bedre i forhold til de kjente varmekopierbare og med lys fikserbare materialer.

I de nedenstående eksempler betegner en volumdel 1 ml og en vektdel betegner 1 g, og pst. betyr vekt-pst.

I den etter eksemplene angitte tabell er det angitt formlene for de i eksemplene anvendte diazosulfonater. Temperaturan-givelsene angir smeltepunktet og «u.sp.» betyr «under spaltning».

Eksempel 1.

På en lagbærer av transparent papir påføres det et pigmentlag ved ensidig be-strykning med en suspensjon som består av 16,7 vektdeler etylcellulose,

66,7 » titandioksyd i

1000 volumdeler aceton.

Deretter ble den ikke-pigmenterte side

av lagbæreren bestrøket med en oppløs-ning som besto av:

Like før påstrykningen ble det til denne oppløsning tilsatt 7,5 vektdeler av det til formelen 1 svarende di-n-butylaminsalt av l-diazo-4-dietylamino-2-etoksybenzolsul-fonat.

Det således preparerte papir ble tørket

ved en temperatur som ikke oversteg 60° C.

Ved anvendelse av vanlig varmekopie-ringsapparatur ble det fremstilt reflekskopier på følgende måte: Originalen som kunne være betrykket eller beskrevet på begge sider ble bragt slik i kontakt med kopieringsmaterialet at dens med pigmentlag forsynte side vendte mot billedet på originalen som skulle kopieres. Deretter lot man originalen og kopieringsmaterialet passere slik gjennom apparatu-ren at varmestrålene trengte gjennom kopieringsmaterialet før enn de nådde hen til originalen. De ble der reflektert selek-tivt, dvs. fra billedet på originalen. Man fikk fra en i lengderetningen passerende original av DIN-A,-format ved en gjennom-gangstid på ca. 2 til 4 sekunder en kraftig mørkeblå sideriktig kopi på gul bakgrunn.

For å fiksere bildet ble den erholdte kopi, uten original, utsatt for innvirkning fra en i reproduksjonsteknikken vanlig lyskilde eller for dagslys. Den gule bakgrunn ble da bleket bort, og dermed var kopien fiksert.

Eksempel 2.

Et silkepapir, som selges av firmaet Glatz, Neidenfels (Pfalz) under betegnelsen «Einmalkohlerohpapier» ble bestrøket med en diazosulfonatoppløsning. Denne diazo-sulfonatoppløsning inneholdt i stedet for det i eksempel 1 anvendte dibutylaminsalt, dette salts diazosulfonat med mono-metyl-aminkation (forbindelse av formel 2), men ble ellers anvendt som den i eksempel 1 benyttede oppløsning. I motsetning til i eksempel 1 fikk lagbæreren ingen beskik-ning med pigmentet.

For fremstilling av kopier anbragte man papirets belagte side i berøring med billedet som skulle kopieres, og førte pa-piret, sammen med originalen, gjennom et apparat som utviklet varme. Man fikk vrangvendte, sterkt mørkeblå reflekskopier, som imidlertid, på grunn av det anvendte råpapirs gode transparens, frem-trådte rettvendt på papirets bakside.

For å fiksere kopien gikk man frem på den i eksempel 1 beskrevne måte.

I stedet for mono-metylaminsaltet av l-diazo-4-dietylamino-2-etoksybenzol-sul-fonat (formel 2) kan man med like godt resultat benytte etylaminsaltet (formel 3), dimetylaminsaltet (formel 4), dietylamin-saltet (formel 5), benzylaminsaltet (formel 6), piperazinsaltet (formel 7), anilin-saltet (formel 8), saltet med l-amino-2-naftoletyleter (formel 9) eller saltet med 4.4'-diamino-2.2'-dioksydifenyl (formel 10).

Forbindelsen som har formelen 2 får man på følgende måte: 6,5 vektdeler 1-diazo-4-dietylamino-2-etoksybenzolsulfo-nat (Na-salt) løses opp i 30 volumdeler vann. Det tilsettes en oppløsning av 12 vektdeler metylamin (HCl-salt) i 20 volumdeler vann. Når blandingen gnis med en glasstav begynner utkrystallisasj onen, som er fullført etter ca. 15 minutters for-løp. Sulfonatet faller ut i form av gule kry-staller; disse filtreres fra og omkrystalli-seres fra ca. 40 volumdeler etanol. Saltet er lett oppløselig i vann, og smelter ved 154° C under spaltning.

Forbindelsene ifølge formlene 1 og 3— 10 kan fremstilles på analog måte. Man går ut fra natriumsaltet av l-diazo-4-dietyl-amino-2-etoksybenzolsulfonat og tilsetter hydrokloridet av vedkommende amin i vandig oppløsning.

Eksempel 3.

På et tynt papir ble det strøket det i eksempel 1 angitte di-n-butylaminsalt av l-diazo-4-dietylamino-2-etoksybenzol-sul-fonat (formel 1) i form av en 2,7 pst.s opp-løsning i aceton, som ytterligere inneholdt 3 pst. tiourinstoff,

0,5 pst. sitronsyre,

1,5 pst. floroglucin, og 2,0 pst. etylcellulose T 200 (typebeteg-nelse hos Hercules Powder,

U.S.A.).

Reflekskopier ble fremstilt på den i eksempel 1 angitte måte. Man fikk kopier med sterkt blå linjer og hvit bakside. Det anvendte råpapir har et for det blotte øye ugjennomsiktig utseende, men er tilstrek-kelig gjennomtrengelig for varmestråler til at det kan fremstilles reflekskopier. Fikse-ringen ble foretatt som i eksempel 1 ved å «lyse bort» den gule bakgrunn ved hjelp av en vanlig lyskilde.

Fordelen ved å anvende et sådant råpapir er at det ikke opptrer noe billede på papirets bakside.

Eksempel 4.

En suspensjon av

1000 volumdeler di-iso-propyleter ble etter finmaling fylt opp med di-iso-propyleter til 1500 volumdeler og ble deretter anbragt på et transparent papir. Av det preparerte papir ble det fremstilt reflekskopier på samme måte som angitt i de foranstående eksempler.

I stedet for det nevnte diazosulfonat kan man med like godt resultat benytte diazosulfonater som har formlene 11, 12, 13, 14 eller 15.

Claims (1)

1. Diozotypimateriale av to komponent-

   typen for varmereflekskopiering, karak

   terisert ved at skiktbæreren er gjennomtrengelig for varmestråling, og består eksempelvis av transparent papir, og er på sin ene side forsynt med et for lys og varme påvirkbart lag, som inneholder minst et diazosulfonat som har den alminnelige formel og videre minst én i organiske oppløsnings-midler oppløselig harpiks, hvis mykningspunkt ligger mellom 70 og 200° C, samt minst én azokomponent som oppviser keto-enol-tautomeri, hvor man i formelen har følgende betydninger, nemlig at R<1> og R<2> hver enkelt kan betegne en alkyl-

   gruppe med 1—5 karbonatomer, eller

   R1 og R<2> sammen med det nitrogenatom

   som de er bundet til danner et heterocyklisk ringsystem, som for-uten nitrogenatomet inneholder ytterligere heterogenatomer, og kan være

   substituert med en eller flere alkylgrupper, og at R'<1> betegner hydrogen, en alkyl- eller alkoksygruppe, R-' betegner en alkyl- eller alkoksy-

   gruppe og,

   Ka betegner kationen av en organisk

   aminforbindelse,

   idet skiktbæreren på den siden som ikke er forsynt med det lysømfindtlige lag eventuelt er utstyrt med et lag som inneholder et dekkende pigment.