NO149022B - Maskin til oppdelig av stykkformet gods - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en maskin til oppdeling

av stykkformet gods, spesielt ruvende avfalls- eller søppelgods av tre eller andre stoffer, idet maskinen er av en art som er angitt i innledningen til hovedkravet.

Ved en kjent maskin av denne art (DE ålment tilgjengelig søknad 2 701 897) har skjærekantene på rotoren innbyrdes lik lengde. Hver skjærekant på rotoren gjennomløper herunder en og samme ringarbeidsflate. Skjærekanten på statoren som samvirker med skjærekantene på rotoren innenfor ett og samme oppdelingstrinn, har likeledes Innbyrdes lik lengde og dermed en innbyrdes,lik overlapping med ringarbeidsflaten for rotorskjærekantene.

Hvis derfor en gjenstand eller en rekke gjenstander samtidig kommer inn mellom en skjærekant på rotoren og den i omdreiningsretningen nærmestliggende skjærekant på statoren, vil oppdelingen i dette oppdelingstrinn finne sted i et eneste snitt som spesielt ved forholdsvis stive og/eller også tykkere og bredere gjenstander ikke består i et kraftgunstig punktsnitt, men-i et'slagsnitt som skjærer gjennom hele gjenstanden i hele dens utstrekning. Herunder opptrer der høye toppbelastninger og hyppig blokkering som har ugunstige følger for delene av maskinen og oppdelingsoperasjonen.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe en maskin av den innledningsvis nevnte art som innenfor ett oppdelingstrinn skjærer i stykker gjenstander som skal oppdeles, trinnvis i en rekke etter hverandre følgende delsnittoperasjoner.

I henhold til en første løsning på denne oppgave er maskinen ifølge oppfinnelsen karakterisert ved de trekk som er angitt i karakteristikken i krav 1. En annen løsning på denne oppgave fås ved hjelp av de trekk som er-angitt i karakteristikken i krav 2.

Med hensyn til ytterligere utførelsesformer skal det henvises til underkravene 3-18.

Maskinen ifølge oppfinnelsen skaffer med konstruktivt svært enkle midler en effektiv oppdeling av gjenstander av de forskjel-ligste arter, herunder også slike som er meget ruvende og/eller har stor styrke, idet maskinen som følge av kraftfordelingen ved den trinnvise skjæreoperasjon arbeider pålitelig og med vesentlig økte standtider, samt vesentlig redusert drivytelse og betydelig lavere belastning på maskinens konstruksjonsdeler. Den tid maskinen står stille som følge av blokkering, er også vesentlig redusert.

En rekke utførelseseksempler på oppfinnelsesgjenstanden

er nærmere vist på tegningen.

Fig. 1 viser en maskin ifølge oppfinnelsen i vertikalsnitt, idet transport- og foroppbrytningsorganet ikke er snittet.

Fig. 2 er et grunnriss av maskinen på fig. 1.

Fig. 3 er et oppriss av transport- og foroppbrytningsorganet i maskinen på fig. 1. Fig. 4 er et perspektivriss av rotoren i maskinen på fig. 1. Fig. 5 er et perspektivriss av en første stator i maskinen på fig. 1. Fig, 6 er et perspektivriss av en annen stator i maskinen på fig. 1. Fig. 7 er et perspektivriss av en rotor i modifisert ut-førelse . Fig 8 er et perspektivriss av en stator som er tilpasset rotoren på fig. 7. Fig. 9 er et perspektivriss av en ytterligere modifisert rotor Fig. 10 er et utsnitt av en snittegning som belyser spon-føringen ved forskjellige kombinasjoner av rotor og stator. Fig. 11 er et perspektivriss av enda en modifisert rotor. Fig. 12 er et oppriss av en annen modifisert utførelsesform av transport- og foroppbrytningsorganet.

Fig, 13 er et grunnriss av organet på fig. 12.

Fig. 14 er et aksonometrisk riss av en tredje utførelsesform av transport- og foroppbrytningsorganet.

Som det spesielt fremgår av fig. 1, består maskinen av en stående mottaksbeholder 1 som kan fylles ovenfra og i sitt øvre hovedparti har. kvadratisk tverrsnitt, mens det nedre parti går over i en trakt 2 med sirkelformet traktvegg i horisontalsnitt. Mottaksbeholderen 1, 2 står på føtter 3.

På innersiden av traktveggen er der anordnet et stasjonært ledeorgan 4. Videre drives et transport- og foroppbrytningsorgan 5 rundt inne i trakten 2. Under trakten 2 er der anordnet en oppdelingsinnretning 6 som skal mates med de gjenstander som skal oppdeles

I den på fig. 1 og 2 viste utførelsesform av maskinen består ledeorganet 4 av tre ledesteg 7, 8 og 9 som er festet på innersiden av traktveggen, fortrinnsvis ved sveising, og som grenser til hverandre eller eventuelt som vist kan være anordnet på avstand fra hverandre. Hvert ledesteg 7, 8 resp. 9 har i tverrsnitt et ben 10 som rager tilnærmet horisontalt ut i traktrommet, og hvis ytterkant 11 følger forløpet av traktveggen, mens den rette eller eventuelt svakt innad buede innerkant 12 omtrent kordeformig forbinder to traktveggpunkter 13, 14. Benet 10 har på undersiden et støtteben 15 som strekker seg omtrent parallelt med beholderens midtakse og er forskjøvet radialt utover i forhold til innerkanten 12 av benet 10. I tverrsnitt har således hvert ledesteg stort sett form av en svakt asymmetrisk T.

Hvert ledesteg 7, 8 resp. 9 strekker seg langs traktveggen over en sentrumsvinkel på vanligvis mindre enn 9 0° rundt beholderens vertikale midtakse og har samtidig et mer eller mindre sterkt fallende forløp, alt etter arten av de gjenstander som stort sett skal deles opp. Det vil forstås at avstanden mellom og antallet og anordningen av slike ledesteg kan endres innenfor vide grenser. Innerkanten 12 danner en ledekant og samtidig et oppbrytnings-motlager, idet støttebenet 15 på den ene side tjener til økning av styrken og på den annen side tjener til å hindre en fastklemming av deler i området mellom traktveggen og benet 10. Alle kanter og begrensningslinjer av ledestegene går ut fra traktveggen og går igjen over i denne.

I det indre av trakten 2 foreligger der videre støtteplater 16 i form av ellipseutsnitt som grenser til hinannen langs en rett kant 17 og forøvrig oppviser rette kanter 18 som vender mot bunnen av trakten. Disse kanter 18 svarer i det vesentlige (bortsett fra fremspringende partier som utgjør skjærekanter) til den mot det indre av trakten vendende form av en øvre stator 19, som utgjør en av delene av oppdelingsinnretningen 6.

På undersiden av et ringflenslegeme 20 som er anordnet ved den nedre ende av trakten 2, er der påskrudd en nedre stator 21 av oppdelingsinnretningen 6. Statoren 21 er på sin side forbundet med et tilnærmet skål- eller koppformete hus 22 for oppdelingsinnretningen 6. En rotor 24 i oppdelingsinnretningen 6 er dreibart opplagret i huset 22 om en vertikal dreieakse 25 og er på undersiden forsynt med en hjulkrans 23 med konisk fortanning. Rotorens dreieakse 25 faller sammen med beholderens midtakse. Rotoren 24 drives av et konisk tannhjul 26 på en aksel 27 som

er dreibart opplagret i huset 22, og som utenfor huset bærer et drivhjul 28 som er fast forbundet med akselen 27. Drivhjulet 28 kan ha form av et tannkjedehjul, en remskive, en kileremskive eller lignende, alt etter hvilken drivkraft som via kjede eller

rem skal overføres til rotoren 24 ved hjelp av en ikke vist elektro- eller forbrenningsmotor. På sin omkretsflate bærer rotoren 24 en horisontal transportring 29 som er omgitt av en oppstående ring 30 som er innspent mellom ringflenslegemet 20 og huset 22, og som danner en ytre begrensning av en bortførings-kanal 31 for oppdelt materiale. Bortsett fra en utløpsåpning 32

er bortføringskanalen 31 lukket.

Transport- og foroppbrytningsorganet 5 er festet på en øvre, horisontal midtflate 33 på rotoren 24 og roterer således sammen med rotoren.

Som spesielt vist på fig. 3 består transport- og foroppbrytningsorganet 5 i maskinutførelsen på fig. 1 og 2 av en horisontal flensplate 51, hvorpå der er festet en loddrett stående bæreaksel 52. Denne bæreaksel 52 oppviser en øvre bære-flate 53 som står på skrå omtrent svarende til hellingen av traktveggen, og som en tilsvarende skråttstilt plate 54 er festet påt Til avstivning av denne flate 54 er der på bæreakselen 52 anordnet forsterkningssteg 55 som strekker seg fra flensflaten 51 til undersiden av platen 54 og er fastsveiset til delene 51, 52 og 54. Ved den øvre ende av platen 54, som i grunnriss er anordnet eksentrisk i forhold til bæreakselen 52, er der til-dannet en medbringer- og oppbrytningstann 56 hvis på fig. 3

synlige flate danner en vinkel på mellom 0 og ca. 45° med rotor-aksen. I den viste utførelsesform utgjør vinkelen 45°. Flaten 54 er ved kantene utformet med grupper 57, 58 og 59 av trinnprofileringer, idet trinnene kan variere i størrelse og form.

I trinnprofileringen 57 vender trinnflatene 57<1> bort fra dreieretningen, mens trinnflatene 58' i profileringen 58 og trinnflatene 59' i profileringen 59-vender i omdreiningsretningen.

Som det vil fremgå av fig. 4 består rotoren 24 av et dreielegeme med en sylindrisk omkretsflate 241, hvorfra der rager ut en flens 242 til å bære og fastholde transportringen 29. Mens mantelflaten 241 på undersiden av flensen 242 går over i hjul-kransen 23, slutter den seg oventil tilben kjegleformet over-

flate 243 som stiger mot midten av rotoren og innerst er begrenset av et sentralt midtparti 244 hvis horisontale overflate 33 tjener til forbindelse med transport- og foroppbrytningsorganet 5.

Tilnærmet radialtrettede ribber 245 rager opp fra overflaten 243. Baksiden og den ytre endeflate av ribbene strekker seg vinkelrett på ribbenes overside. Den på baksiden av frirom liggende

forside av ribbene 245 omfatter et nedre, skrått flateparti 246

som stiger skrått mot omdreiningsretningen, og som oventil går over i et loddrett flateparti 246'. De tilnærmet radiale begrensingskanter av de plane overkanter av ribbene 245 danner skjærekanter 248 på rotoren 24 i dennes første oppdelingstrinn. Skjærekantene kan, slik det er vanlig, utgjøres av spesielle skjæreelementer som er festet til eller satt inn i ribbene,

og som kan skiftes ut ved slitasje. Skjærekantene 248 er avtrappet med hensyn til sin lengde, strekker seg i et plan som står vinkelrett på rotorens omdreiningsakse 25, og gjennom-løper en tenkt ringarbeidsflate hvis bredde er bestemt av lengden av den lengste skjærekant 248, som på fig. 4 befinner seg på

den forreste ribbe -245 som vender mot betrakteren. Den ribbe 245 som på fig. 4 befinner seg til høyre for midtpartiet 244 og er den første ribbe i omdreiningsretningen, oppviser skjære-

kanter 2 48 hvis lengde bare tilsvarer en brøkdel av bredden av den tenkte ringarbeidsflate. Regnet motsatt omdreiningsretningen øker nå lengden av skjærekantene 248 trinnvis fra ribbe til ribbe, idet antall trinn i eksempelet på fig. 4 utgjør ti, men uten videre kan økes eller reduseres betydelig.

De med hensyn til sin lengde avtrappede skjærekanter 248

på rotoren 24 danner en gruppe som bare er anordnet over en del av hele rotoromkretsen og i det viste eksempel er fordelt over en sentrumsvinkel på ca. 270°. Istedenfor en slik gruppe kan der også bak hverandre på rotoren 24 være_anordnet .flere grupper_ay ribber med skjærekanter som er avtrappet med hensyn til sin lengde.

De radialt innerstliggende endepunkter på skjærekantene

2 48 ligger i utførelsesformen på fig. 4 alle på en tenkt indre sirkelbue som danner den indre begrensningslinje av ringarbeidsflaten og i det viste eksempel faller sammen med omkretsen av forbindelsesflaten 3 3. Istedenfor den på denne måte oppnådde forlengelse av skjærekantene utover er det prinsipielt også mulig å benytte én omvendt anordning hvor alle de ytre endepunkter av skjærekantene ligger på den ytre begrensningslinje av den med rotor-aksen koaksiale ringarbeidsflate, mens avtrappingen av skjærekantenes lengde finner sted ved deres indre ende.

Ved sin ytre kant oppviser rotoren 24 dessuten tilleggsskjærekanter 247 som dannes av knaster 249 som danner en skjære-krans. Disse tilleggsskjærekanter 247 ligger i et plan som likeledes står vinkelrett på rotorens omdreiningsakse 25, men er forskutt nedover i aksialretningen i forhold til ringarbeidsflaten for skjærekantene 248. Dette plan faller sammen med oversiden av knastene 249 som rager ut fra kjegleoverflaten 243. De innbyrdes like lange tilleggsskjærekanter 247 ender utad i rotorens mantel- . flate 241. Sammen med tilhørende statorskjærekanter som vil bli beskrevet senere, danner de et annet oppdelingstrinn i oppdelingsinnretningen 6 hvis dette er nødvendig pga. den ønskede oppdelings-grad. Tilleggssk jærekantene 247 kan imidlertid også sløyfes,, slik det er vist i rotorutførelsen på fig. 9.

Fig. 5 viser statoren 19 i maskinen på fig. 1 og 2. Formen av statoren er tilpasset formen av rotoren 24 på fig. 4. Denne stator 19 består av et flatelegeme 190 med en sirkelbueformet ytterkant 191, en spiralbueformet innerkant 192 og en rett ende-avslutningskant 193. På undersiden bærer platelegemet 190 klosser 194 med skjærekanter 195. Disse klosser utgjør eller bærer på undersiden motsvarende utformede, utskiftbare skjæreelementer. Flatelegemet 190 av statoren 19 blir forbundet med undersiden av trakten 2 under anvendelse av skruehullene 196 i statoren. Fra risset på fig. 5, som viser statoren 19 sett skrått nedenfra, fremgår det tydelig at skjærekantene 195 også er avtrappet med hensyn til sin lengde, idet lengden åv skjærekantene øker i den inntegnede omdreiningsretning" for rotoren. Skjærekantene 135 på statoren 19 overlapper i tiltagende grad den av rotorskjærekantene 248 dannede ringarbeidsflate, idet den største skjære-kantlengde og dermed den største overlapping finner sted ved den blokk 194 som er den femte blokk regnet fra venstre. Foran hver av blokkene 194 foreligger der et radialt gjennomgående frirom som sikrer fullt snitt over hele skjærekantlengden av alle skjærekanter 19 5.

På blokker 197 som ligger bak blokken med størst skjære-kantlengde, har statoren 19 ytterligere skjærekanter 198 hvis lengde igjen avtar trinnvis. Disse skjærekanter har en særlig betydning ved endring av dreieretningen for rotoren 24 slik det kortvarig kan være ønskelig etter en blokkering av maskinen.

Skjærekantene 19 5 rager radialt innover og innenfor innerkanten 19 2 av statorens platelegeme 19 0, mens på den annen side skjærekantene 198 rager utenfor endeavslutningskanten 193.

Som det vil fremgå av fig. 6, omfatter den nedre eller annen stator 21 en firkantet plate 211 med avskårne hjørner og en stor sentral boring 212. Platen 211 blir festet til ringflenslegemet 20 ved den nedre ende av trakten 2 ved hjelp av bolter som strekker seg gjennom festehull 213. På undersiden av platen 211

er der en ringansats 414 med trekanttverrsnitt. På fig. 6, som viser statoren 21 sett skrått nedenfra, danner undersiden av trekanten en innvendig kjegle 215 hvorfra der rager frem knaster 216 med omtrent radiale skjærekanter 217. Disse begrenser plane overflater på knastene 216 og strekker seg i et plan vinkelrett på rotorens dreieakse 25. Skjærekantene 217 på statoren 21

danner de motkanter som samvirker med tilleggsskjærekantene 247 på rotoren 24 i det annet oppdelingstrinn.

Fig. 7 viser en rotor 124 av modifisert utførelse som på undersiden opp til den sylindriske mantelflate 121 med flensen 122 har samme form som rotoren 24. Til forskjell fra rotoren 24

skråner kjegleoverflaten 123 på rotoren 124 nedover regnet utenfra og innover, dvs. at den er utført som innvendig kjegle. På midtpartiet av rotoren 124 er den innvendige kjegleflate 123 begrenset av et sylindrisk midtparti 125 hvis overflate igjen danner den på rotorens omdreiningsakse 25 vinkelrett stående forbindelsesflate 33 for transport- og foroppbrytningsorganet 5. Fra det sylindriske midtparti 125 strekker der seg tilnærmet radialtrettede ribber 126 med skjærekanter 127 hvis lengde øker trinnvis fra en korteste første ribbe 126 mot rotorens omdreiningsretning. Ved sin ytre kant er rotoren 124 igjen forsynt med tilleggsskjærekanter 128

som er anordnet fordelt over omkretsen og har innbyrdes samme lengde. Tilleggsskjærekantene ligger i samme plan som de avtrappede skjærekanter 127 og er anordnet på knaster 129 som,rager opp fra den innvendige kjegleflate 123.

Også i denne utførelsesform ligger det radialt indre ende- . punkt på alle skjærekanter 127 på rotoren på den indre begrensningslinje av den ringarbeidsflate som defineres av skjærekantene 127, men som allerede nevnt i forbindelse med fig. 4, er det også mulig isteden å la samtlige ytre endepunkter av skjærekantene 127 ligge på den ytre begrensningslinje av den med rotorens dreieakse 25 koaksiale, tenkte ringarbeidsflate, og i så fall vil skjærekantene bli trinnvis lengre i retning innover regnet mot rotorens omdreiningsretning_

Fig. 8 viser en stator 3 4 som er avpasset etter rotoren 124 på fig. 7, sett skrått nedenfra. Da alle skjærekanter 127 og 128 på rotoren 124 på fig. 7 ligger i et felles plan, utgjør statoren 34 på fig. 8 så å si en sammenfatning av statorene 19 og 21 på fig. 5 og 6, dog således at skjærekantene 341 på blokkene 342,

skjærekantene 34 3 på blokkene 344 og skjærekantene 345 på blokkene 346 alle likeledes er anordnet i et felles plan som ligger vinkelrett på omdreiningsaksen 25 for den tilhørende rotor 124 på fig. 7. Den kjegleflate 215 som foreligger på statoren 21 i henhold til fig. 6, er imidlertid sløyfet, da en slik kjegleflate ikke er nødvendig til føring av spon, idet denne føring overtas av rotoren 124 på fig. 7. Fig. 9 viser en ytterligere modifisert rotor 35 som på sin underside har samme form som rotoren 24, men har en plan overside 351 som strekker seg vinkelrett på rotorens omdreiningsakse. På denne overflate er der anordnet et fremspring eller et rotorparti som danner skjærekanter 352, og hvis grunnleggende form og funksjon svarer til det tilsvarende parti av rotoren 24 på fig. 4. Ribber 353 med skjærekanter 352 hvis lengde er avtrappet, har på forsiden skråflater 354 som svarer til skråflåtene 246* på rotoren på fig. 4. Høyden av ribbene 353, dvs. avstanden mellom det plan som skjærekantene 352 ligger i, og overflaten 351 av rotoren, kan velges alt etter kravene fra de gjenstander som skal oppdeles. I rotoren 24 på fig. 4 påvirker kjeglehøyden samtidig høyden av ribbene 245. Fig. 10 viser til høyre for rotorens omdreiningsakse 25 et skjematisk delsnitt gjennom en rotor 124 i henhold til fig. 7 og en stator 34 i henhold til fig. 8 på undersiden av ringflenslegemet 20. Til venstre for rotorens omdreiningsakse 25 er der på fig. 10 i skjematisk delsnitt vist en rotor 24 i henhold til fig. 4 sammen med en nedre stator 21 i henhold til fig. 6 for-

det annet oppdelingstrinn. Istedenfor den innvendige kjegleflate 215 av statoren 21 på fig. 6 er der imidlertid på fig. 10 valgt en utførelse i likhet med statoren 34 på fig. 8, samtidig som der til begrensning av spongjennomgangen gjennom frirommene mellom de med skjærekanter forsynte blokker på statoren er anordnet en ring 36 som omgir blokkene utvendig og er utskiftbart festet på undersiden av platen 211.

Endelig viser fig. 11 enda en modifisert rotorutførelse 37 som i stor utstrekning svarer til utførelsen på fig. 7. Istedenfor ribbene som i rotoren på fig. 7 går ut fra det sylindriske midtparti, er der i rotoren 37 anordnet en spiralformet ribbe 372 som går ut fra det sylindriske midtparti 371, idet der på ribben med innbyrdes avstand er anordnet blokker 373 med knivkanter 374 som strekker seg tilnærmet radialt. Overflatene av blokkene 373 med skjærekantene 374 ligger sammen med overflatene av knastene 375 med skjærekantene 376 ved omkretsen i et felles plan som står vinkelrett på rotorens omdreiningsakse 25. De indre endepunkter av skjærekantene 374 ligger på en spiralkurve som utvider seg fra

-tt begynnelsespunkt på avstand fra rotorens omdreiningsakse 25,

og som samtidig danner en ytre begrensningslinje for et innvendig-liggende frirom som ligger ved enden av skjærekantene 374. Også de radialt ytre endepunkter av skjærekantene 374 ligger på en spiralkurve som utvider seg sterkere, regnet mot omdreiningsretningen, under tilsvarende avtrapping av lengden av skjærekantene, eller som i det viste grensetilfelle strekker seg parallelt med spiralkurven for de innvendig liggende endepunkter, hvorved skjærekantene 374 vil ha innbyrdes samme lengde.

Fig. 12 og 13 viser et modifisert transport- og foroppbrytningsorgan 40 for materialer som spesielt i en viss utstrekning er bøyelige. På en forbindelsesflensplate 401 er der igjen anordnet en vertikal bæreaksel 402 med påsittende avstivningssteg 403. Den øvre ende er avskrånet takformig med en vinkel omtrent svarende til vinkelen for traktveggen. Fra denne øvre ende av bæreakselen 402 går der ut to plater 404,

405 som er innbyrdes forskutt 180° i omkretsretningen, og som strekker seg i motsatte retninger skrått nedover. Under de øvre plater 404, 405 er der anordnet hver sin nedre plate 406, 407. Platen 406 danner sammen med platen 404 et platepar som ligger på den ene side at et aksialplan 408 gjennom bæreakselen 402. Platen 406 er parallell med platen 404 og inntar en stilling som fås ved parallellforskyvning langs en linje som står vinkelrett på planet for platen 404. Det foranstående gjelder motsvarende også for plateparet 405, 407.

Platene 404, 405, 406 og 407 kan være stivt forbundet

med bæreakselen 402 og avstivningsstegene 403. Alternativt foreligger også den på fig. 12 skjematisk antydede mulighet å hengsle platene til bæreakselen resp. avstivningsstegene for svingning om en svingeakse, idet en mulig svingeakse for platen 404 er antydet ved 4 09 og en mulig svingeakse for platen 406 er antydet ved 410. Tilsvarende svingeakser foreligger da også for platene 405 og 407.

I det viste eksempel oppviser alle plater en rett bakkant 411 og en bueformet, f.eks. eliptisk, forkant 412. Istedenfor å ha en buet forkant kan grunnformen av platene imidlertid også være rektangulær. I området for forkanten og i nærheten av sine nedre ender er samtlige plater utformet med et trinnprofil 413.

Den foran beskrevne maskin arbeider som følger: Dimensjonene av gjenstander som skal oppdeles, er bestemt av dimensjonene av mottaksbeholderen. Disse gjenstander, som er fylt i mottaksbeholderen 1 med trakten 2, blir i rotasjonsområdet for transport- og foroppbrytningsorganet 5 grepet av dette og presset, deformert eller brutt istykker mot veggene av mottaksbeholderen og trakten 2, herunder de i denne anordnede ledesteg 7, 8 og 9

av ledeorganet 4 som motlager. Støttebena 15 på ledestegene 7, 8 og 9 hindrer herunder en fastklemming av materialet, da de sammen med bena 5 danner en nedadvendende vinkel. For å hindre bro-dannelser i overgangsområdet mellom det øvre parti 1 av mottaksbeholderen og trakten 2 rager transport- og foroppbrytningsorganet 5 med sin øvre spiss 56 opp over dette området. Som følge av platen 54 som står på skrå omtrent parallelt med traktveggen, og som følge av de i omdreiningsretningen vendende trinn 59' av trinnprofileringen 59, blir det mulig for organet 5 uten stort kraftforbruk å rotere i den fylte trakt 2 og deformere, bryte istykker eller rive opp og i alle fall å transportere gjenstander som ligger foran trinnene 59" -ved tilnærmet punktformet belastning. Trinnflatene 57' og 58' virker som en visp eller tvare. Mens

de øvre trinnflater 58' med sine spisser løfter gjenstandene

og presser dem oppover, blir de trykket nedover av trinnflatene

57 med disses spisser. I mottaksbeholderen og spesielt i

trakten 2 oppstår der på denne måte en stadig omveltning

av de inneholdte gjenstander, noe som dels fører til at gjenstandene foroppdeles ved inngrep med hverandre, dels hindrer gjenstandene i å sette seg fast. Medbringer- resp. brytetannen

56 griper spesielt store gjenstander for særlig sammen med bryte-kantene på ledeorganet 4 å foroppdele disse. Ledeorganet 4

fyller forsåvidt en dobbeltfunksjon i den forstand at det dels

med sine kanter virker som brytemotlager når organet 5 beveger seg mot disse kanter, dels overtar en ledevirkning når organet 5 med sin plate 54 beveger seg langs og over ledeorganet 4. Av den foran beskrevne arbeidsmåte fremgår det at transport- og foroppbrytningsorganet 5 er særlig godt egnet til foroppdeling av brytbare

gjenstander såsom sponplater, bord, bjelker, paller, kasser, fruktkasser, tørre kvister, avskårne grener etc. For andre gjenstander, f.eks. fuktig, bøyelig trevirke, finérplater,

halm, papp, etc, er et transport- og foroppbrytningsorgan 4

som vist på fig. 12 og 13 gunstigere. De to øvre plater 404

og 4 05 beveger seg nemlig med sin ytre ender tett langs traktveggen og griper tynne gjenstander, trekker disse innover og fører dem videre til de nedre plater 406 og 407. Som følge av den på denne måte oppnådde sterke bøyning, finner der sted. en på-kjenning av materialene ut over disses bøye- eller rivstyrke med det resultat at også disse gjenstander brekker eller rives over. De nedre plater 406 og 407 presser endelig de gjenstander som befinner seg i området for disse plater, ned mot oppdelingsinnretningen 6. Ved økning av antall ledesteg svarende til ledestegene 7, 8 og 9 og egnet anordning av disse kan der for hver spesiell type gjenstander som skal oppdeles, sikres en optimal foroppdeling i traktområdet.

Når gjenstandene som følge av foroppdelingen har nådd en bestemt stykkstørrelse, kommer de ved tyngdekraft og som følge av transport- og ledevirkningen fra organene 5 resp. 4 0 og 4 inn i skjæreområdet for rotoren 24 og statorene 19, 21.

Lengre eller tykkere stykker som delvis ennå ligger av mot veggene av trakten 2, blir trukket tangensialt inn av den roterende rotor 24 inntil et parti ligger an mot den frie kjegleflate 243

og de første korte ribber 245 kan gripe. Når disse har grepet,

blir de lengre eller tykkere stykker trukket så langt ned under statoren 19 at de blir hengende i blokkene 194. Rotoren 24, som dreier seg videre, splintrer og spalter materialet ved hjelp av de med skjærekantene 248 forsynte ribber 245 og skyver det oppspaltede eller splittede materiale fordelt foran de respektive ribber mot det sylindriske midtparti 244. Ved videre omdreining av rotoren 24 kommer det oppspaltede eller splintrede materiale til det punkt hvor en skjærekant 248 på en tilsvarende ribbe 245 møter en skjærekant 195 på en med hensyn til lengden passende avtrappet blokk 194 på statoren 19, hvoretter materialet skjæres opp punktvis innenfra og utover. Ved skjære- eller klippeoperasjonen blir materialet skjøvet innenfra og utover under statoren 19. Frirommet mellom blokkene 194 på statoren utvider seg radialt utover og hindrer herunder en fastklemming av det oppskårne materiale. 5 bm følge av tyngdekraft, kjegleformen av rotor-

overflaten 343 og sentrifugalkraft blir det oppskårne materiale transportert i retning mot den ytre kant av rotoren 24. Det med-roterende materiale forsøker å komme tangensialt ut mellom knastene 216 på den nedre, annen stator 21. Hvis materialet har en til dette formål egnet stykkstørrelse, forskyves det mellom to knaster 216, hvor det som følge av kjegleflaten 215 presses nedover og foran skjærekantene 217 på knastene 216. Mellom disse og skjærekantene 247 på knastene 249 på rotoren finner der så sted en ny skjæreoperasjon i et annet oppdelingstrinn. Materialstykker som er oppdelt i det første oppdelingstrinn, og som ennå ikke passer inn mellom knastene 216 på statoren 21, blir av de foran ribbene 245 liggende skråflater 246 på en måte skuffet inn i frirommene foran ribbene og påny tilført skjærekantene 248 på ribbene 24 5 på rotoren 24, hvor de skjæres opp. Det materiale som befinner seg foran knastene 249 på rotoren 24 og er skåret opp i det annet oppdelingstrinn, blir transportert innenfra og utover ved hjelp av sentrifugalkraft og påtrykk fra etterfølgende materiale inn på transportringen 29 som transporterer det til utkaståpningen 32 som materialet kastes ut gjennom ved sentrifugalvirkning. Ved eventuelt fuktige materialer kan der i området for utkaståpningen være anordnet en ikke vist avstryker som stryker slike materialer av fra transportringen 29.

Den ovenstående beskrivelse av arbeidsmåten for maskinen

på fig. 1 og 2 gjør det tydelig at denne maskin kan utføre de tyngste oppdelingsoperasjoner. Til belysning av forholdene skal det henvises til at kapasiteten av mottaksbeholderen i en middels stor maskin ligger på ca. 6 m . For å skaffe de store krefter som er nødvendige for gjennomføring av oppdelingen, er det nødvendig med en tilsvarende stor utveksling som gir tilsvarende lave omdreiningstall for rotoren. Ved slike lave omdreiningstall for rotoren er dennes kjegleflate 243 av betydning for en pålitelig material-transport i området for oppdelingsinnretningen for å understøtte sentrifugalvirkningen. Utformningen av transport- og foroppbrytningsorganet 5 er også avstemt etter slike forholdsvis lave omdreiningstall, idet organet ved høyere omdreiningstall eventuelt ville kunne gi uønskede svingninger som følge av sin eksentrisitet. Ved høyere omdreiningstall, slik det kan være ønskelig ved lettere oppdelings-arbeider for å sikre en høyere ytelse, er det hensiktsmessig å utforme transport- og foroppbrytningsorganet som vist på fig. 12 og 13. Ved et slikt høyere omdreiningstall kommer i første rekke også en rotor med en form som vist på fig. 7 og en stator som vist på fig. 8 i betraktning. Dette medfører en konstruktiv forenkling, mens arbeidsmåten med hensyn til innmatning og istykkerskjæring ellers er den samme. En forskjell ligger imidlertid i materialtransporten som følge av utformningen av rotoroverflaten 123 som innvendig kjegleflate. Materialtransporten må bevirkes utelukkende ved sentrifugalkraft, som må transportere materiale som er oppdelt av skjærekantene 127, 341 i det første oppdelingstrinn, opp til knastene 129. Stykker som ennå ikke passer i størrelse for en etterfølgende oppdeling i det annet oppdelingstrinn, forskyves opp på knastene 12 9 av sentrifugalkraften og blir så hindret av statoren 34 i å rotere videre, slik at materialstykkene stuer seg opp foran statoren inntil de påny gripes av ribbene 126 og etter-oppdeles i det første oppdelingstrinn.

En rotor 35 utført som på fig. 9 anvendes spesielt ved behandling av produksjonsavfall og vrakdeler som fås ved frem-stilling av plastbeholdere, stansegittere av pakningsmaterialer etc. Den med plan overside 351 utformede rotor 35 har i forbindelse med formen av ribbene 353 med disses skjærekanter 352

en spesielt høy gripeevne som ved lett deformerbare materialer motvirker disses unnvikning. Denne rotor 35 kan samarbeide med den normale stator 19 på fig. 5.

Prinsipielt kan det ved alle kombinasjoner av en rotor og en stator i spesielle tilfelle forekomme en blokkering av rotoren, f.eks. som følge av ståldeler, en uheldig opphopning av gjenstander som er vanskelige å oppdele, etc. Maskinen blir i et slikt tilfelle automatisk utkoblet og etter en kort, teknisk betinget standtid omkastet, dvs. dreid i motsatt retning. Derved blir blokkeringen opphevet, slik at maskinen igjen kan kobles inn for normal drift. En slik arbeidsmåte med reversering er for drift med oppdeling av normale gjenstander uten betydning, da blokkeringer her opptrer meget sjelden. Der forekommer imidlertid også spesialtilfeller, f.eks. ved gjenstander av gummi. Gummi nødvendiggjør som følge av sin massivitet i blokkform og sin høye seighet hyppige rever-seringer som ved maskinutførelser med rotorer som vist på fig. 4,

7 og 9 ville føre til en uønsket reduksjon av ytelsen. Spesielt i slike spesialtilfeller er rotoren 37 i henhold til fig. 11 særlig interessant. Som følge av anordningen av de indre og ytre endepunkter av skjærekantene 374 på spirallinjer i forbindelse med det indre spiralformede frirom, fås der en avtrapping av skjærekantene som virker i begge omdreiningsretninger for rotoren 37. En til rotoren på fig. 11 hørende stator vil ha en utførelse i likhet med den på fig. 5, hvor der allerede foreligger to blokker 197 med en avtrapping av lengden av skjærekantene 198

i motsatt retning. En fra statoren 19 på fig. 5 avledet stator for rotoren på fig. 11 ville istedenfor kanten 193 ha en ytterligere spiralformet kant 192 med motsatt krumning og under denne to innvendig spiralformig begrensede partier med en skjærekant-besetning som i forhold til tilbakedreiningen av rotoren 11

ville svare til den på fig. 5 viste besetning for dreining frem-over. Hvis nå maskinen ved oppdeling av gummideler blir blokkert eller for sterkt nedbremset i den vanlige rotasjonsretning av rotoren, blir maskinen omkoblet og drevet med motsatt omdreiningsretning av rotoren inntil der påny finner sted en blokkering resp. en for sterk nedbremsning. Den oppdelingsytelse som oppnås ved en slik driftsmåte, skiller seg praktisk talt ikke fra en driftsmåte med bare en omdreiningsretning av rotoren for oppdelingsoperasjonen.

Alle de viste rotorer har for det første oppdelingstrinn skjærekanter som tilhører en eneste gruppe. Spesielt ved rotorer som har meget stor diameter, kan der også anordnes flere slike grupper på en eneste rotor, samtidig som der også foreligger mulighet.for å la avtrappingen av skjærekantenes lengde foregå innenfra og utover i den ene gruppe og utenfra og innover i en annen gruppe.

For meget fin oppdeling kan det videre være fordelaktig å øke antall rader av tilleggsskjærekanter i området ved rotorens ytre kant. Ved ytterligere ringformede rader av tilleggsskjærekanter som anordnes på samme rotor, ville der på denne måte fås tilsvarende ytterligere oppdelingstrinn som materialet transporteres gjennom ved sentrifugalkraft.

Også ved de andre utformninger av rotorene og de tilhørende statorer foreligger der endringsmuligheter for tilpasning av oppdelingsinnretningen 6 til forskjellige arter av gjenstander. Ved endring av antallet av de med hensyn til sin lengde avtrappede skjærekanter for det første oppdelingstrinn oppstår et finere eller grovere avtrinningssystem som innvirker på oppdelingsgraden og gripeevnen på samme måte som en endring av dybden av frirommene foran skjærekantene. Ved fastleggelse av dybden av frirommene foran skjærekantene kan man teoretisk velge en så liten dybde at rotorens snittplan bare dannes av skjærekanter som har et sagtann-lignende skjæreprofil, men som likevel har en lengde som endrer seg trinnvis. I dette tilfelle oppstår der samtidig også et meget fint avtrappingsforhold for lengden.

Ytterligere variasjonsmuligheter kan fås ved endring av vinkelstillingen av skjærekantene på statoren i forhold til skjærekantene på rotoren, hvorved snittvinkelen kan økes eller reduseres. Herunder må man bare passe på at punktsnittfunksjonen blir bibeholdt.

En variabel størrelse utgjør også tverrsnittsvinkelen av skjærekantene, som -kan varieres i området mellom en stump og en spiss vinkel. Videre kan også skjærekantene istedenfor det overalt viste rette forløp gis et bueformet forløp.

Når lengden av skjærekantene på både rotor og stator er avtrappet, skal det også nevnes at skjærekantene fremviser en konstant lengdesum, hvorved der fås en regelmessig slitasje resp.

en lang generell standtid.

Istedenfor transport- og foroppbrytningsorganer 5, 40 som nærmere vist på fig. 3 og 12 kan der også anvendes et transport-

og foroppbrytningsorgan som vist på fig. 14. Det på fig. 14 viste transport- og foroppbrytningsorgan 500 oppviser en bæreaksel 501 som ved hjelp av en flensplate 502 kan festes koaksialt på en rotor, f.eks. rotoren 24. Bæreakselen 501 bærer ved sin øvre ende en horisontal bæreplate 503 som er fast forbundet med bæreakselen, f.eks. ved sveising. Tverrplaten 503 rager utenfor bæreakselen 501 og har ved den ene ende en skrått nedad forløpende, omtrent vinkelrett på traktens vegg forløpende knekk 504. Ved den motsatte ende er tverrplaten 503 forbundet med en skrått oppstående plate 505

som forløper omtrent parallelt med traktveggen, og som på den ene side strekker seg nedover mot bæreakselen 501 og på den annen side rager et stykke ovenfor planet for tverrplaten. Platen 505 har to nedre forlengelser eller fremspring 506 og 507, hvorav det ene strekker seg nedover i forlengelse av platen 505 foran bæreakselen 501, mens det andre er knekket oppover og strekker seg foran bæreakselen 501 opp til tverrplaten 503. Den ende av fremspringet 506 som rager ut på siden av tverrplaten 503, kan være forbundet med en knuteplate 506 som er anordnet omtrent i høyde med tverrplaten 503 og er forbundet med denne. Den skrå plate 505 med sine

fremspring 506 og 507 danner en styrkemessig avstivning av tverrplaten 503 i forhold til bæreakselen 501 og har transport- og oppbrytningsvirkningen til et skruevindingssegment. Fremspringene 506 og 507 understøtter denne virkning og bedrer samtidig kon-struksjonens stabilitet. En slik grunnform av transport- og foroppbrytningsorganet kan anvendes for seg i maskiner ifølge oppfinnelsen som hovedsakelig mates med stykkformede, ikke altfor ruvende gjenstander for oppdeling.

Når der imidlertid skal oppdeles spesielt lette gjenstander med stor overflate eller stort volum, f.eks. finérpartier, store papplater, folier etc, som tilføres istedenfor eller samtidig med stykkformede gjenstander, foreligger der lett fare for at disse særlig vanskelige gjenstander skal legge seg mer eller mindre flatt an mot traktveggen og unndra seg en virksom transport inn i oppdelingstrinnet. For slike tilfeller bærer tverrplaten 503 ved sin overgang til platen 505 en vertikal lageraksel 508, hvorpå der er fritt dreibart opplagret en trekkarmbærer 509 som minst én horisontal trekkarm 511 er anordnet på. Hvis trekkarmbæreren er forsynt med bare en eneste trekkarm 511, kan denne være fast forbundet med trekkarmbæreren 509, f.eks. ved sveising. Hvis trekkarmbæreren 509 som vist på fig. 11 bærer to (eller eventuelt tre eller flere) trekkarmer 511, er disse fortrinnsvis hengslet på trekkarmbæreren 509 for svingning om en vippeakse 510, slik at de fra sin omtrent horisontale stilling kan svinges fritt til en omtrent vertikal, oppsvingt stilling over et vinkel-område på ca 180°. Et slikt transport- og foroppbrytningsorgan danner et universalorgan som ikke bare effektivt kan transportere finérpartier, papplater, folier og lignende lette, falte gjenstander og mate disse frem for oppdeling, men spesielt også er istand til å bryte opp og transportere store og ruvende gjenstander som paller, plater, etc, idet en hvilken som helst blandet drift med slike gjenstander er mulig.

Gjenstander som er ført inn i mottaksbeholderen 1 med trakten 2, gir trekkarmene 511 en frem- og tilbakegående bevegelse pga. den eksentriske stilling og den frie dreibarhet av trekkarmbæreren 509. Herunder vil trekkarmene 506 vekselvis trenge ut i ansamlingen av ifylte gjenstander og bevege seg tilbake innover. Ved slike bevegelser innover tar de med seg grepne gjenstander i retning mot midten av beholderen resp. trakten. Derved kommer disse'gjenstander inn i operasjonsområdet for tverrplaten 503, 504 og deretter inn i operasjonsområdet for platen 505. Ved hjelp av disse plater blir gjenstandene, eventuelt under oppbrytning og fremfor alt pga. skruetransport-virkningen fra platen 505, transportert mot skjæreplanet for det første skjæretrinn. Hvis der ved en utad fremstøtende bevegelse av trekkarmene 511 foreligger en for stor ansamling av materiale foran disse armer, kan trekkarmene som følge av sin svingemulighet svinges ut fra sin horisontale stilling og inn i en vertikal, oppsvingt stilling, noe som spesielt er ønskelig når der sammen med eller istedenfor lette, flate gjenstander tilføres tunge og faste gjenstander, f.eks. sponplater eller lignende. Som følge av sin tyngdekraft forsøker trekkarmene 511, som fortrinnsvis på undersiden "og oversiden er utformet med hakelignende fremspring 513, alltid å vende tilbake til sin horisontale stilling som vist på fig. 14. Anslagsbuffere 512 som er anordnet på begge sider av trekkarmene 511, støtter disse i horisontalstillingen og den omtrent vertikale, oppsvingte stilling mot trekkarmbæreren 509,. og denne anslagsbuffer 512 kan samtidig tjene til reduksjon av støyen, hvis den f.eks. består av plast eller lignende materiale.

Claims (22)

1. Maskin til oppdeling av stykkformet gods, spesielt ruvende avfalls- eller søppelgods av tre eller andre stoffer, omfattende en vertikal mottaksbeholder (1) hvis nedre parti danner en trakt (2), et ledeorgan (4) på innersiden av traktveggen, et inne i trakten roterende drevet transport- og foroppbrytningsorgan (5, 40, 500) og en under trakten (2) anordnet oppdelingsinnretning (6) som omfatter en om en vertikal akse (25) roterende drevet rotor (24) som oppviser et antall skjærekanter og på oversiden på sitt midtparti er fast forbundet med transport- og foroppbrytningsorganet, og minst én med trakten (2) forbundet stator (19, 21, 34) som likeledes oppviser skjærekanter, samtidig som rotorens skjærekanter ligger i et plan som strekker seg vinkelrett på rotasjonsaksen (25), og er anordnet på avstand fra og bak hverandre i omdreiningsretningen og på baksiden av frirom som strekker seg over lengden av disse skjærekanter, samt gjennomløper en tenkt ringarbeidsflate som er koaksial med rotorens rotasjonsakse (25) ,- og

som statorens skjærekanter rager inn over, idet disse skjærekanter er anordnet på avstand fra og bak hverandre sett i grunnriss og omdreiningsretningen for rotoren, og på baksiden av frirom som strekker seg over lengden av disse skjærekanter, karakterisert ved at lengden av de skjærekanter (248; 127; 352; 274) på rotoren (24; 124; 35; 37) som tilhører et oppdelingstrinn, er avtrappet og øker motsatt av rotorens omdreiningsretning inntil bredden av ringarbeidsflaten. 2. Maskin til oppdeling av stykkformet gods, spesielt ruvende avfalls- eller søppelgods av tre eller andre stoffer, omfattende en vertikal mottaksbeholder (1) hvis nedre parti danner en trakt (2), et lédeorgan (4) på innersiden av traktveggen, et inne i trakten roterende drevet transport- og foroppbrytningsorgan (5, 40, 500) og en under trakten anordnet oppdelingsinnretning (6) som omfatter en om en vertikal akse (25) roterende drevet rotor (24) som oppviser et antall skjærekanter og på oversiden på sitt midtparti er fast forbundet med transport- og foroppbrytningsorganet, og minst én med trakten forbundet'stator (19, 21, 34) som likeledes oppviser skjærekanter, samtidig som rotorens skjærekanter ligger i et plan som strekker seg vinkelrett på rotasjonsaksen (25), og er anordnet på avstand fra og bak hverandre i omdreiningsretningen og på baksiden av frirom som strekker seg over lengden av disse skjærekanter, samt gjennomløper en tenkt ringarbeidsflate som er koaksial med rotorens rotasjonsakse, og som overlapper statorens skjærekanter, som er anordnet på avstand fra og bak hverandre sett i grunnriss og omdreiningsretningen for rotoren, og på baksiden av frirom som strekker seg over lengden av disse skjærekanter, spesielt maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at statoren (19; 34) har med hensyn til sin lengde avtrappede skjærekanter (195; 341) somstilhører et oppdelingstrinn, og som videre tiltagende overlapper med rotorskjærekantenes ringarbeidsflate.

3. Maskin som angitt i krav 2, karakterisert ved at statoren (19; 34) har ytterligere skjærekanter (198; 343) med avtrappet, igjen avtagende lengde anordnet på avstand bak den skjærekant som har størst lengde.

4. Maskin som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at de med hensyn til sin lengde av trappede 'skjærekanter (248; 127; 352; 374) på rotoren (24; 124; 35; 37) danner en gruppe som er anordnet fordelt over bare en del av hele rotoromkretsen.

5. Maskin som angitt i krav 4, karakterisert ved at rotoren (24; 124; 35; 37) har flere bak hverandre i omdreiningsretningen anordnede grupper med skjærekanter som er avtrappet med hensyn til sin lengde.

6. Maskin som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at det radiale indre endepunkt for de avtrappede skjærekanter (248; 127; 352) på rotoren (24; 124; 34) som tilhører en gruppe, alle ligger på den indre begrensningslinje for den ringarbeidsflate som skjærekantene gjennomløper.

7. Maskin som angitt i et kravene 1-5, karakterisert ved at de radialt indre endepunkter for de skjære-katnter (374) på rotoren (37) som tilhører en gruppe, ligger på en spiralkurve som utvider seg fra et begynnelsespunkt på avstand fra omdreiningsaksen (2 5) for rotoren, og som samtidig danner en ytre begrensningslinje for et innvendig liggende frirom som ligger ved enden av rotorens skjærekanter.

8. Maskin som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at rotoren (24) på et område som grenser til yttersiden av det sentrale forbindelsesområde (33; 244) med transport- og foroppbrytningsorganet (5, 40), har en overflate (243) som faller kjegleformig innenfra og utover.

9. Maskin som angitt i krav 8, karakterisert ved at rotoren (24) på sin ytre kant har tilleggskjære-kanter (247) som er regelmessig fordelt over omkretsen og har innbyrdes samme lengde samt ligger i et nedad forskutt plan som står vinkelrett på rotorens omdreiningsakse (25) og sammen med tilordnede skjærekanter (217) på en annen stator (21) danner et annet oppdelingstrinn av oppdelingsinnretningen (6).

10. Maskin som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at rotoren (124; 37) på et område som grenser til yttersiden av det sentrale forbindelsesområde (125; 371) med transport- og foroppbrytningsorganet (5; 40), har en overflate (123) som faller kjegleformig utenfra og innover.

11. Maskin som angitt i krav. 10, karakterisert ved at rotoren (124; 37) på sin ytre kant har tilleggs- skjærekanter (128; 376) som står på avstand fra hverandre, er regelmessig fordelt over omkretsen, har innbyrdes samme lengde og ligger i planet for de avtrappede skjærekanter (127; 374) på rotoren samt sammen med tilordnede skjærekanter (217; 345) på en annen stator (21; 34) danner et annet oppdelingstrinn av oppdelingsinnretningen (6).

12. Maskin som angitt i krav 9 eller 11, karakterisert ved en utskiftbart montert ring (36) som utvendig omgir skjærekantene (217; 345) på den annen stator (21; 34) og tjener som gjennomgangsbegrensning for oppdelt gods som passerer frirom som er anordnet mellom skjærekantene på den annen stator og er gjennomgående innenfra og utover. ff

13. Maskin som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at ledeorganet (4) på innerveggen av trakten (2) er dannet av minst ett på traktveggen påsatt nedad-skrånende ledesteg (7; 8; 9), som i tverrsnitt har et ben (10) som rager tilnærmet horisontalt ut i traktrommet, og hvis ytterkant (11) følger forløpet av traktveggen, mens innerkanten (12) forbinder to traktveggpunkter (13, 14), samt som på undersiden har et med traktveggen forbundet støtteben (15) som strekker seg omtrent parallelt med rotorens omdreiningsakse (25) og er forskutt radialt utover i forhold til innerkanten.

14. Maskin som angitt i krav 13, karakterisert ved at ledeorganet (4) består av flere til hverandre grensende eller på innbyrdes avstand anordnede ledesteg (7; 8; 9) hvis sentrumsvinkler hver ligger på under 9 0°.

15. Maskin som angitt i et av kravene 1-14, karakterisert ved at transport- og foroppbrytningsorganet (5) består av en hovedsakelig plan flate (54) som står på skrå omtrent parallelt med traktveggen, og som langs kantpartier er forsynt med trinnprofileringer (57; 58; 59) hvis trinnflater gruppevis vender i platens omdreiningsretning resp. motsatt denne.

16. Maskin som angitt i et av kravene 1-14, karakterisert ved at transport- og foroppbrytningsorganet (40) består av to par plater (404, 406; 405, 407) som bæres 180° forskutt av en dreibar bæreaksel (4 02), samtidig som platene innenfor et par er innbyrdes parallelle, idet den øvre plate (404, 405) i hvert platepar går ut omtrent fra den øvre ende av bæreakselen og faller skrått nedover og utover, mens den nedre plate (406, 407) i hvert par har en i forhold til den øvre plate parallellforskjøvet stilling, samtidig som samtlige plater har en forkant (412) som på sitt nedre parti er utformet med et trinnprofil (413), og en rett bakkant (411) som faller omtrent sammen med et aksialplan (408) gjennom bæreakselen.

17. Maskin som angitt i krav 16, karakterisert ved at de øvre og nedre plater (404, 405; 406, 407) i begge platepar er opplagret for svingning om en svingeakse (409, 410) på bæreakselen (52).

18 . Maskin som angitt i .et av kravene 1-14 , karakterisert ved at transport- og foroppbrytningsorganet (500) har en bæreaksel (501) som kan festes koaksialt på en rotor ved hjelp av en flensplate (502) , og hvorpå der er anbragt en horisontal tverrplate (503) som rager utenfor bæreakselen på begge sider og ved den ene ende har en skrått nedad forløpende, omtrent vinkelrett på traktveggen stående avvinkling (504) samt ved den motsatte ende er forbundet med en skrått oppover forløpende, omtrent parallelt med traktveggen stående plate (505) som dels strekker seg ned til bæreakselen, dels rager opp over planet for tverrplaten.

19. Maskin som angitt i krav 18, karakterisert ved at den omtrent parallelt med traktveggen stående plate (505) har to nedre fremspring, hvorav det ene (507) strekker seg nedover i forlengelse av platen foran bæreakselen (501), mens det andre (506) er knekket oppover og strekker seg foran bæreakselen opp til tverrplaten.

20. Maskin som angitt i krav 18 eller 19, karakterisert ved at tverrplaten (503) ved sin overgang til den omtrent parallelt med traktveggen stående plate (505) bærer en vertikal lageraksel (508) hvorpå der er fritt dreibart opplagret en trekkarmbærer 509 som minst én omtrent horisontal trekkarm (511) er anordnet på.

21. Maskin som angitt i krav 20, karakterisert ved at trekkarmen eller -armene er forbundet med trekkarmbæreren (509) for svingning om en vippeakse (510) og fra sin omtrent horisontale stilling kan svinges fritt ca. 180° til en omtrent vertikal, oppsvingt stilling.

22. Maskin som angitt i krav 20 eller 21, karakterisert ved at trekkarmen eller -armene (511) på undersiden • og/eller oversiden er utformet med hakelignende fremspring (513).