NO149000B - Antigro-maling med forbedret lagringsstabilitet paa basis av en triorganotinnpolymer - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår forbedringer ved blanding og fremstilling av antigromalinger av den ablative type. Formålet med antigro-malinger er å forhindre at det utvendig på skroget av et skip eller annen nedsenket struktur opphopes fast-

sittende organismer, både vegetabilske (alger og kiselalger)

og animalske (f.eks. andeskjeH, rørormer og småmaneter) , som bidrar til å øke, friksjonen som et resultat av den rugjørende virkning.

Selve belegget, eftersom det ikke kan påføres feilfritt,

bidrar til at skroget får en ru overflate. Gjentatte be-

legninger på fartøyet og ansamling av mangler, skade og korro-

sjon bidrar også til at skroget blir ujevnt. Ønsket om å

overkomme disse mangler har medført at man har fått en såkalt ny generasjon av antigro-malinger eller lignende preparater som blir glattere ved bruk på grunn av regulert ablasjon av over-

flaten, hvilket oppnås ved turbulent masseoverføring i det laminære, underliggende lag.

Av de antigroings-biocider som vanligvis anvendes, er det

som tradisjonelt anvendes, kobber(I)oksyd, et av de mest verdi-

fulle på grunn av ikke bare dets virkning overfor en rekke forskjellige groingsorganismer, men også på grunn av dets godtag-

bart lave giftighet overfor pattedyr (i det minste ved hud-absorpsjon) og relativt lave pris.

Britisk patent 1.124.297 foreslår bl.a. som antigro-

maling en kombinasjon av kobber(I)oksyd og en organotinn-

polymer, f.eks. av tri-n-butyltinnmetakrylat eller tri-n-butyl-tinnakrylat, eller -kopolymer, f.eks. tri-n-butyltinn-metakrylat-metylmetakrylat-kopolymer eller tri-n-butyltinn-metakrylat-metylmetakrylat-n-butylakrylat-kopolymer.

Som våre forsøk viser (se tabell I nedenfor), er

kombinasjonen av kobber(I)oksyd med disse polymerer eller kopolymerer særlig fordelaktig, men uheldigvis mangler de resulterende malingpreparater stabilitet, slik som våre egne forsøk også har bekreftet. Stabilitet er spesielt nødvendig når det gjelder antigro-preparater som ofte lagres eller transporteres over flere måneder. Det antas at det er denne iaktatte ustabilitet som hittil har forhindret at slike preparater er etablert i kommersiell bruk.

Våre undersøkelser og studier av mulige samreaksjoner mellom komponentene i slike malinger har ført til den opp-dagelse at kobber(I)oksyd-organotinnpolymer-preparater er meget følsomme overfor vann.

Tilstedeværelsen av vann i disse malingene oppstår på

flere måter. Oppløsningsmidlene, pigmentene og myknerene som anvendes i malingene, vil ofte inneholde eller oppta spor av fuktighet som et resultat av fremstilling, lagring og håndtering. Triorganotinn-karboksylåtene som fremstilles fra triorganotinn-hydroksyder og karboksylsyrer, utvikler dessuten vann under fremstillingen, og dette er ofte vanskelig å fjerne fullstendig ved harpiksfremstillingstrinnet.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en antigro-maling med forbedret lagringsstabilitet, som omfatter

(a) kobber(I)oksyd-pigment,

(b) minst én triorganotinn-polymer eller -kopolymer med formelen:

hvor

12 3

R , R og R , som kan være like eller forskjellige, er alkyl, cykloalkyl, aralkyl, aryl eller alkaryl, og kan eventuelt ha én eller flere substituenter;

X er en rest av en organisk polymer eller kopolymer avledet fra en organisk mono-, di- eller trikarboksylsyre og bundet til

12 3

triorganotinn-delen (SnR R R ) gjennom karboksylgruppen (C00),

12 3

og hvor sidekjeden -COO-SnR R R forekommer et helt antall (n) ganger i polymerkjeden;

og eventuelt også andre giftige eller ugiftige harpiks- eller pigment-komponenter, ikke-vandige fortynningsmidler, drøyemidler eller oppløsningsmidler, og andre vanlige tilsetningsstoffer. Antigromalingen karakteriseres ved at den inneholder (c) minst ett forholdsvis inert dehydratiseringsmiddel med lav vannoppløselighet som er i stand til å oppta vann enten fysikalsk eller kjemisk.

I den ovenstående formel I er X vanligvis resten av en vinyl-, a-metylvinyl- eller vinylfenyl-polymer eller -kopolymer. Kopolymerer foretrekkes vanligvis, eftersom disse tillater at det

■i resten X innføres ytterligere komponenter som medfører ønskede

fysikalske egenskaper hos den ferdige maling.

Når det gjelder substituentene R 1 til R 3 i forjmel (I),

er alkyl vanligvis C^_^Q-alkyl og fortrinnsvis C2_<j-alkyl, f.eks. etyl, n-propyl, isobutyl, n-butyl, sek.butyl, tert.butyl, amyl, heksyl, oktyl, isooktyl eller nonyl. Cykloalkyl er vanligvis C-j^Q-cykloalkyl, og fortrinnsvis C^-y-cykloalkyl, f.eks. cyklopentyl eller cykloheksyl. De beste resultater oppnås med etyl-, propyl- og butylradikaler, særlig tri-n-butyl, selv om R-radikalene ikke nødvendigvis er like.

Når R er-alkyl, foretrekkes at det totale antall karbon-atomer i de tre R-radikaler (R 1, R 2 , R 3) er i området fra 6 til 12, og fortrinnsvis 9-12 (se i denne sammenheng

britisk patent 1.058.701, som det også henvises til nedenfor).

Alkyl- eller cykloalkyl-radikalene kan bære forskjellige substituenter, f.eks. klor-, brom-, eter-, alkenyl- eller aryl-substituenter.

Når det gjelder arylsubstituentene i formel (I), er

fenyl foretrukket, og denne kan også bære én eller flere klor-, brom-, eter-, alkyl- eller lignende substituenter. Eksempler omfatter klorfenyl, bromfenyl, nitrofenyl, tolyl, xylyl og etyl-fenyl.

Tilsvarende er alkaryl- og aralkylsubstituentene fortrinnsvis henholdsvis fenylalkyl og alkylfenyl, og de kan være substituert med f.eks. én eller flere halogen-, f.eks. klor-

eller brom-, eter-, alkenyl-, alkynyl- eller lignende substituenter.

Malingene ifølge foreliggende oppfinnelse er

i motsetning til kobber(I)oksyd-preparatene som tidligere er foreslått i det ovennevnte britiske patent 1.124.29 7, tilstrekkelig stabile for kommersiell anvendelse selv når de lagres eller transporteres i flere måneder.

Selv om vi ikke ønsker å være bundet til noen spesiell teori, har vi kommet frem til følgende forklaring på ustabiliteten av de tidligere foreslåtte kobber(I)oksyd-organotinnpolymer-preparater. Som angitt ovenfor antas at denne ustabilitet for-årsakes av tilstedeværelsen av vann selv i små mengder.

To virkninger antas å forekomme:

(A) Organotinnforbindelsene som er produkter av reversible reaksjoner mellom svake baser og svake syrer som følger:

dissosieres lett i nærvær av vann,' som driver den ovenfor angitte reaksjon (1) mot venstre i overensstemmelse med velkjent kjemisk teori.

(B) Kobber(I)oksyd som er kommersielt tilgjengelig, inneholder bl.a. små mengder av toverdig kobber (Cu<++>), og dessuten er

kobber(I)oksyd ustabilt og er i nærvær av vann tilbøyelig til å gjennomgå oksydasjon eller disproporsjonering.

Selv om antioksydasjonsmidler som tjener til å gjøre dannelsen av kobber (II)ioner (Cu<++>) minimal, og kompleksdannende midler for chelat-dannelse av slike kobber(II)ioner som dannes,

er funnet å ha en modererende innvirkning på gelatineringsgraden, har ingen av disse midler vært funnet å være helt tilstrekkelig til å sikre langvarig stabilitet hos preparatene.

Kombinasjonen i henhold til foreliggende oppfinnelse

av et dehydratiseringsmiddel, så som vannfritt kalsiumsulfat eller kalsiumsulfat-hemihydrat, med kobber (I)oksyd og en organotinn-karboksylat-polymer eller -kopolymer fører derimot til en anti-gromaling med meget forbedret stabilitet under de forskjellige betingelser som er omtalt ovenfor.

De ablative egenskaper for de foreliggende malinger skyldes sjøvann-nydrolyse av vinyl- eller akry1-organotinn-karooksylåtene, f.eks. hvor triorganotinn-delen er bundet til en polymer kjede gjennom en karboksylgruppe.

Polymeren kan dannes ved først å polymerisere

en vinylkarooksylsyre eller kopolymerisere en vinylkarboksylsyre med en annen vinylmonomer, og derefter omsette den resulterende polymer eller kopolymer med en støkiometrisk mengde av et bis-triorganotinnoksyd eller et triorganotinnhydroksyd med henholdsvis de generelle formler (R-j^F^Sn^O eller R-j^R-^SnOH, hvor R^, R2

og R^ er organiske radikaler. Alternativt kan de monomere triorganotinn-karboksylater forhåndsdannes fra den monomere syre og den passende triorganotinnforbindelse og vinylkarboksylsyre og derefter polymeriseres.

I henhold til et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse omsettes basispolymeren med et triorganotinnoksyd, f.eks. tributyl-tinnoksyd, og dehydratiseringsmidlet tilsettes derefter i en mengde som er tilstrekkelig til å fjerne det dannede vann og å opprett-holde de nødvendige vannfrie betingelser i malingen. Mengden reguleres under hensyntagen til den fuktighet som innføres i preparatet gjennom andre tilsetningsstoffer, og virkningen av fuktighet i den omgivende atmosfære.

Som angitt ovenfor er en foretrukket polymer- eller kopolymer-rest (X) en substituert eller usubstituert vinyl-

eller akryl-karboksylat-rest. Eksempler på egnede polymerer omfatter salter av a,3-umettede syrer og organotinngrupper, f.eks. tri-n-butyltinn-akrylat eller -metakrylat, og kopolymerer så som kopolymerer av tri-n-butyltinn-metakrylat og metylmetakrylat og av tri-n-butyltinn-metakrylat, metylmetakrylat og n-butyl-akrylat. Det henvises i denne sammenheng til det ovenfor omtalte britiske patent l7l24.297 som gir forskjellige eksempler.

Som forklart i nevnte patent, foretrekkes kopolymerene eftersom man da ved passende valg av komonomerer kan tilføre malingene ønskede fysikalske og mekaniske egenskaper.

Som også angitt ovenfor, kan polymerer med den formel som er angitt i britisk patent 1.058.701, anvendes, dvs. R^SnOOCR' hvor R er lavere alkyl (dvs. eller fenyl, og R' er en polymeriserbar vinyl-, a-metylvinyl- eller vinylfenylgruppe, innbefattet hydrokarbon-tinn-salter av p-vinylbenzoesyre som angitt i britisk patent 952.490.

Likeledes kan trialkyltinn-polymerer som beskrevet i britisk patent 1.434.234 anvendes, dvs. polymerer som inneholder de følgende gjentatte enheter: '

hvor

R er en propyl- eller butyl-gruppe

X. er hydrogen eller metyl,

Y er hydrogen eller -CO-O-SnR^, og

Z er -0C0CH3, C00CH3~, C0NH2, COOH eller Cl,

forutsatt at når Z er Cl, er X hydrogen.

Eksempler på organotinn-forbindelser inneholdende di-karboksylat-rester som kan anvendes, omfatter homopolymerer eller kopolymerer som beskrevet i britisk patent 1.270.922, dvs. polymerer eller kopolymerer av bis-(trihydrokarbyl-tinn)-maleat med formelen:

hvor R er et hydrokarbonradikal.

Typiske triorganotinn-akrylater som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen, omfatter tri-n-butyltinn-akrylat, tri-n-propyltinn-akrylat, tri-isopropyltinn-akrylat, tri-sek.butyltinn-akrylat, trietyltinn-akrylat, tribenzyltinn-akrylat, dietyl-

i

butyltinn-akrylat, dietylamyltinn-akrylat, diamylmetyltinn-akrylat, trifenyltinn-akrylat, dietyIheksyltinn-akrylat, propylbutylamyltinn-akrylat, tritolyltinn-akrylat, tribromfenyltinn-akrylat, difenyltolyltinn-akrylat, tri(p-etylfenyl)-tinn-akrylat, dietylfenyltinn-akrylat, etyldifenyltinn-akrylat, n-oktyldifenyltinn-akrylat, dietyl-p-bromfenyltinn-akrylat og dietyloktyltinn-akrylat.

Typiske triorganotinn-metakrylater som er egnet for anvendelse i henhold til oppfinnelsen, omfatter tri-n-butyltinn-metakrylat, tri-n-propyltinn-metakrylat, tri-isopropyltinn-metakry lat, tri-sek. buty ltinn-metakrylat, tr ie.ty ltinn-metakrylat, "dietylbutyltinn-metakrylat, dietylamyltinn-metakrylat, diamy1-mety ltinn-metakrylat, propy lbutylamy ltinn-metakrylat, ,.diety lheksyl-tinn-metakrylat, trifenyltinn-metakrylat, tritolyltinh-metakrylat, trioromfenyleinn-metakrylat, difényltolyltinn-metakrylat, tri-(p-etylfenyl)-tinn-metakrylat, dietylfenyltinn-metakrylat, etyldifenyltinn-metakrylat, n-oktyldifenyltinn-metakrylat, dietyl-p-bromf eny ltinn-metakrylat og dietyloktyltinn-metakrylat.

Typiske triorgano-tinn-vinylbenzoater omfatter tri-n-butyltinn-p-vinylbenzoat, tri-n-propyltinn-p-vinylbenzoat, triisopropy1-tinn-p-vinylbenzoat, tri-sek.butyltinn-m-vinylbenzoat, trietyltinn-o-viny lbenzoat, die ty lbuty lt inri-p- viny lbenzoat, diety lamyltinn-m-viny lbenzoat, diamyImetyltinn-p-vinylbenzoat, propylbutylamyltinn-p-vinylbenzoat, dietylheksyltinn-o-vinylbenzoat, trifenyltinn-p-vinylbenzoat, tritolyltinn-p-vinylbenzoat, tribromfenyltinn-p-vinylbenzoat, difenyltolyltinn-p-vinylbenzoat, tri(p-etylfenyl)-tinn-p-vinylbenzoat, dietylfenyltinn-p-vinylbenzoat, etyldifenyltinn-p-vinylbenzoat , n-oktyldifenyltinn-p-vinylbenzoat, dietyl-p-bromf eny ltinn-p- viny lbenzoat og dietyloktyltinn-p-vinylbenzoat.

De monomere forbindelser erholdes kommersielt eller fremstilles ved en av de kjente metoder for fremstilling av organotinnestere, f.eks. omsetning mellom trifenyltinnhydroksyd og metakrylsyre.

Når det gjelder kopolymerer avledet fra en eller flere monomerer med formelen:

hvor R 4 er en a,3-umettet alifatisk monomer, f.eks. en usubstituert eller substituert vinyl- eller akrylmonomer, og

en eller flere etylenisk umettede komonomerer, kan komonomerene inneholde vinylmonomerer så som vinylklorid, styren, p-klorstyren, vinylacetat eller vinylbutyrat, akrylmonomerer så som metylakrylat, metylmetakrylat, etylakrylat, akrylsyre, metakrylamid, metakrylsyre, akrylamid eller akrylnitril og andre etylenisk umettede komonomerer så som maleinsyre, maleinsyre-anhydrid eller organometalliske monomerer, f.eks. fenyl-kvikksølv-metakrylat eller di-n-butyltinn-bis(metakrylat).

Vi kan også anvende to eller flere polymerer og/eller kopolymerer med formel (I) ovenfor, f.eks. tri-n-propyltinn-metakrylat-tri-n-butyltinn-metakrylat-kopolymerer, tri-n-butyltinn-akrylat-trifenyltinn-akrylat-kopolymerer og tri-n-butyltinn-p-viny lbenzoat- tr i- isopropy ltinn-p- viny lbenzoat-kopolymerer (se i denne sammenheng britisk patent 1.058.701).

Polymerene eller kopolymerene som anvendes ifølge oppfinnelsen, kan fremstilles ved forskjellige metoder for fri-radikal-polymerisasjon som kan utføres i masse, i oppløsning, i emulsjon eller i suspensjon. Polymerisasjon kan igangsettes ved hjelp av forskjellige egnede fri-radikal-initiatorer så som benzoylperoksyd, di-t-butylperoksyd, lauroylperoksyd, kumen-hydroperoksyd, azo-bis-isobutyronitril, metyletylketon-peroksyd, persulfat-bisulfitt-redoks-katalysatorer og persulfat-merkaptan-redoks-katalysatorer. Polymerisasjonen kan utføres ved enhver passende temperatur avhengig av det anvendte katalysatorsystem, men temperaturer i området fra 40 til 90°C foretrekkes. Forskjellige polymerisasjons-regulerende midler så som akseleratorer, kjedeoverføringsmidler, overflateaktive midler og suspenderingsmidler kan eventuelt også anvendes.

Dehydratiseringsmidlet i antigromalingene

ifølge oppfinnelsen er som nevnt en forbindelse eller et stoff med lav vannoppløselighet og med relativt inert karakter som opptar vann enten fysikalsk eller kjemisk, innbefattet ved absorpsjon eller ved adsorpsjon under omgivelsesbetingelser

(0 til 35°C). Metallsalter som er forholdsvis inerte og har en

lav vannoppløselighet i både vannfri og hydratisert form, f.eks. vannfritt kalsiumsulfat, CaS04 (Keenes sement) eller kalsiumsulfat-hemihydrat, CaSO^-1/2 1^0, er foretrukne dehydratiseringsmidler ifølge oppfinnelsen. Det kan imidlertid også anvendes forskjellige organiske, særlig alifatiske eller aromatiske mono-, di- eller polyisocyanater. De alifatiske isocyanater er vanligvis mettede alifatiske monosiocyanater og kan være-av forskjellige lengder fra C1~alkyl- til C^g- eller C^-alkyl-isocyanat, avhengig av de ønskede fysikalske egenskaper for dehydratiseringsmidlet i malingpreparatet. De aromatiske isocyanater er fortrinnsvis fenyl-mono- eller -di-isocyanater, f.eks. toluen-2,4-diisocyanat.

Vi kan også anvende forskjellige polymere isocyanater,

så som "Additive Tl".

Forskjellige organiske estere som kan oppta vann under omgivelsesbetingelser, kan også anvendes, f.eks. trietylorto-formiat. Forskjellige molekylsikter eller zeolitter av inert karakter men istand til å oppta vann, kan også anvendes.

Likeledes kan det i henhold til oppfinnelsen også anvendes organometalliske forbindelser så som Grignard-reagenser som er i stand til å oppta vann. Sterke syrer eller anhydrider så som t^SO^ eller V^ O^ og meget vannoppløselige salter så som vannfritt natriumsulfat eller kalsiumklorid, bør unngås.

Eventuelt kan andre komponenter som er giftige overfor marint liv, anvendes i tillegg til tinn-karboksylat-polymerene eller -kopolymerene og kobber(I)oksydet. Således kan andre metall-holdige eller metallfrie polymerer eller kopolymerer som er giftige overfor marint liv, f.eks. sink- eller arsen-holdige polymerer eller kopolymerer, også anvendes, eller andre oksyder, så som sinkoksyd. Videre kan ytterligere uorganiske pigmenter så som titandioksyd eller blyoksyd og organiske harpikser så som alkyd-eller polyuretan-harpikser også være tilstede om ønsket. Likeledes kan malingene ifølge oppfinnelsen inneholde forskjellige inerte oppløsningsmidler-, tynnere, drøyemidler eller

fortynningsmidler så som benzen, toluen, nafta, metyletylketon og white spirit eller petroleumfraksjoner så som ligroin og faste fortynningsmidler eller tilsetningsstoffer så som forskjellige typer leire eller talk, malt kalksten eller diatoméjord, for-tykningsmidler så som bentonitt, fyllstoffer så som aluminium-silikat eller kalsiumsilikat, og tørremidler så som kobolt-

naftenat eller mangan-naftenat.

Forskjellige myknere kan eventuelt også være tilstede.

Endelig kan et hvilket som helst av de forskjellige andre tilsetningsstoffer som normalt anvendes i. malingspreparater og som ikke er spesielt nevnt ovenfor, anvendes i malingene ifølge oppfinnelsen, forutsatt at ingen av disse eventuelle komponenter har noen innvirkning på den hovedbetingelse ved oppfinnelsen,

at kombinasjonen av polymer- eller kopolymer-komponent eller

-komponenter (I) og kobber(I)oksyd må holdes forholdsvis fritt for fuktighet ved hjelp av dehydratiseringsmidlet eller -midlene som må være tilstede i tilstrekkelige mengder til å sikre slike forholdsvis vannfrie betingelser. De mengder av tørkemidlet som er nødvendig for å oppnå denne virkning, vil variere i henhold til naturen og andelene av de andre komponenter og også de betingelser som malingen skal lagres og til slutt anvendes under. Normalt vil man imidlertid ikke anvende en total mengde tørkemiddel på mer enn 5 vekt% basert på det totale preparat, og totale mengder av tørke-midler så som Keenes sement(CaS04) og/eller CaS04'l/2 H20 mellom 2 og 3%, fortrinnsvis tilnærmet 2,5 vekt% basert på det totale preparat, vil normalt være tilfredsstillende.

Tilsvarende vil de relative andeler av (a) kobber(I)oksyd

og (b) total organotinn-karboksylat-polymer eller -kopolymer-komponent variere avhengig av malingens ønskede fysikalske og kjemiske egenskaper.. Forholdet mellom (a) og (b) kan f.eks.

variere fra 3:1 til 1:3, idet et forhold på tilnærmet 1:1 er akseptabelt i mange tilfeller. Videre kan andelen av hver av komponentene (a) og (b) i den totale maling variere fra 10 til 50%, men mengder av hver komponent i området fra 25 til 30% er mer vanlig. Når sinkoksyd (d) anvendes som et giftig pigment i tillegg til kobber (I)oksyd, er forholdet mellom (d) og (a) normalt ca.

1:2, og den totale mengde (a) og (d) i preparatet er vanligvis i området 45-55 vekt%, særlig ca. 50 vekt%. v

De mengder av harpikser som er inerte overfor marint eller vegetabilsk liv, vil igjen være avhengig av de særlige fordringer som stilles til malingen. Imidlertid oppnås generelt de ønskede fysikalske egenskaper ved passende valg av komonomerer som anvendes ved oppbygning av forbindelsene ( t). Ikke desto mindre kan man anvende opptil 10 vekt% eller mer, f.eks. mellom 10 og 20 vekt%, eller opptil 30 vekt% i spesielle tilfeller,

av slike "inerte" harpikser sammen med de biologisk aktive polymerer eller kopolymerer (I) ifølge oppfinnelsen.

Et foretrukket oppløsningsmiddel, fortynningsmiddel eller drøyemiddel er xylen. Xylen, erstatninger for dette eller blandinger som kan inneholde xylen, kan anvendes i forskjellige mengder slik som det vil forstås av fagfolk. Andeler på opptil 20 vekt% eller mer av slike fortynningsmidler kan anvendes avhengig av de andre bestanddeler og de særlige fordringer. Spesielle midler som kan anvendes i mindre mengder, omfatter f.eks. tri-n-butyltinnoksyd i mengder varierende fra 1 til 10 vekt%

som en ytterligere gift for marint liv, bentonitt i mengder mellom 2,5 og 5 vekt%, 8-hydroksykinolin i mengder på generelt ikke mer enn ca. 2-3 vekt%, fortrinnsvis mellom 0,5 og 1 vekt%, hydrokinon-aluminiumsilikater, tiksotropi-midler og heksan-2,4-dion i tilsvarende mengder, og raetylisobutylketon i mengder på generelt ikke mer enn tilnærmet 10 vekt%.

Forsøk ble foretatt med tre forskjellige preparater

(A, B og C) for å undersøke effektiviteten av blandingen av kobber(I)oksyd med triorganotinnkarboksylat-polymerer. Preparatene var som følger (mengdene er gitt i vektdeler):

Preparat C

Et system efter fabrikantens anbefaling

(S.P.C-preparat) i tre strøk på henholdsvis 75 nm (lyserød), 100 pm (grå), og 100 pm (grå), angitt å være en organotinn-kopolymer-blanding. På grunnlag av farven på annet og tredje strøk og analytiske data, var det ikke tilstede noe kobber(I)oksyd i disse strøk.

Undersøkelser ble foretatt i henhold til den offisielle rapport fra Research Organisation for Ships' Compositions' Manufacturers (R.0.S.C.M.).

Bedømmelsene ble vurdert visuelt, og hver prøve ble bedømt med hensyn til intensitet efter en skala fra "liten", "moderat", "alvorlig" og "meget alvorlig" avsetning av en erfaren iakttager.

Viktigheten av de forskjellige organismer er også angitt.

For de fleste formål ansees ikke slim som noen alvorlig groing, mens brune og grønne alger, i dette tilfelle Ectocarpus sp (Ect.) og Enteromorpha (Ent) er alvorlige former for groing.

Resultatene er oppsummert i tabell I

som følger:

Det vil sees at efter 587 dager var det ingen sjøgress-avsetninger på det kobber(I)oksyd-holdige preparat A. Svakheten ved organotinnpreparatene B og C hvor kobber(I)-oksyd manglet, var ganske markert.

Stabiliteten av forskjellige organotinn-kopolymer/ kobber(I)oksyd-preparater med forskjellige tørkemidler ble derefter undersøkt. Resultatene er angitt i den følgende tabell II.

Fotnoter

Fotnoter

1. En tributyl-tinnkopolymer

2. Et monofunksjonelt isocyanat.

3. Et molekylsikt-pulver. 5. Som målt på ICI "cone and plate high shear viscometer" ved 20 C.

Claims (4)

1. Antigro-maling med forbedret lagringsstabilitet som omfatter (a) kobber(I)oksyd-pigment, (b) minst én triorganotinn-polymer eller -kopolymer med formelen: hvor

12 3 R , R og R , som kan være like eller forskjellige, er alkyl, cykloalkyl, aralkyl, aryl eller alkaryl, og kan eventuelt ha én eller flere substituenter; X er en rest av en organisk polymer eller kopolymer avledet fra en organisk mono-, di- eller trikarboksylsyre og bundet til 12 3 triorganotinn-delen (SnR R R ) gjennom karboksylgruppen (C00), 12 3 og hvor sidekjeden -COO-SnR R R forekommer et helt antall (n) ganger i polymerkjeden; og eventuelt også andre giftige eller ugiftige harpiks- eller pigment-komponenter, ikke-vandige fortynningsmidler, drøye-midler eller oppløsningsmidler, og andre vanlige tilsetningsstoffer, karakterisert ved at malingen inneholder (c) minst ett forholdsvis inert dehydratiseringsmiddel med lav vannoppløselighet som er i stand til å oppta vann enten fysikalsk eller kjemisk.

2. Maling som angitt i krav 1, karakterisert ved at komponent (c) er et forholdsvis inert metallsalt med lav vann-oppløselighet.

3. Maling som angitt i krav 2, karakterisert ved at komponent (c) er kalsiumsulfat i vannfri form og/eller i form ■ av hemihydrat.

4. Maling som angitt i et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den inneholder inntil 5 vekt% av komponent (c).