NO148875B - Anordning for fremstilling av staalfiberarmerte betongkonstruksjoner ved hjelp av et sproeytemunnstykke - Google Patents

Description

Viaduktvei av spennbetong.

Oppfinnelsen vedrører en viaduktvei av spennbetong som består av etter hverandre lagte, omtrent firkantede avsnitt som på

alle sider rager fritt ut fra søylelignende støttepunkter. Videre vedrører oppfinnel-

sen en fremgangsmåte til fremstilling av slike veier og innretninger til gjennomfør-

ing av en slik fremgangsmåte.

Ved kjente veier av denne type rager omtrent kvadratiske kjørebaneplateavsnitt på alle sider fritt ut fra sentrale støtte-søyler, som er anordnet umiddelbart ved siden av hverandre. Derved fremkommer forholdsmessig mange ekspansjonsfuger. Støtteavstandene og avstandene mellom tverrfugene ligger i størrelsesordenen 30 m ved bærekonstruksjoner av denne type.

Slike fuger som må overdekkes med egnede konstruksjoner kan i ethvert tilfelle be-traktes som svake punkter, fordi kjøreba-nebelegget på disse steder må brytes og for-

di overgangskonstruksjonene, som for det meste består av stål, bortsett fra deres for-styrrende virkning på trafikken, stadig ut-settes for slitasje og fordrer stadig ved-likehold.

Ved viaduktveier med mindre støtte-deling vokser antallet fuger. Fordi de bevegelsene som skal opptas og utjevnes her er mindre, kan utførelsen av fugene gjøres enklere. Det har imidlertid vist seg at nett-

opp for viaduktveier har slike utførelser vist seg å ha ulemper, fordi den tette føl-

gen av fugeoverganger, som bevirker støt på kjøretøyene som ruller over dem, ikke bare har en ugunstig innflytelse på kjøre-

komforten, men også på kjøresikkerheten.

Det er oppfinnelsens hensikt å tilveie-bringe en viaduktvei hvor man unngår de ulemper som forefinnes ved de kjente konstruksjoner, nemlig den smale fugedeling og den store byggehøyde i området ved understøttelsene, uten derved å gi slipp på

på de fordeler som for all del ligger i den statisk sett meget gunstige soppform av understøttelsene.

I henhold til oppfinnelsen løses denne oppgave ved en slik viaduktvei med kjøre-baneavsnitt som krager ut fra sentrale støtter ved at i kjørebanens lengderetning er det mellom de fra støttene utkragende kjørebaneavsnitt anordnet videre på disses ender fritt påliggende plateformede avsnitt, at videre de fra støttene utkragende og de mellomliggende avsnitt er forbundet med elastisk ettergivende strekkorganer som gjennomtrenger ekspansjonsfugene og er fast forankret i de til hverandre støtende byggedeler, hvilke strekkorganers i forhold til kiørebaneplateavsnitténes lengderetning omvendt proporsjonale totale lengdeend-

ring overføres til fugene mellom et antall parallelt med ekspansjonsfugen anordnede og fast med strekkorganene forbundne, bevegelig lagrede byggedeler.

Ved anordningen av en fritt opplagret bærer, en såkalt innhengt bærer, mellom to soppaktig utkragende kjørebaneavsnitt lykkes det ved lik spennvidde å forminske de negative bøyemomenter i området ved støtten i forhold til de kjente utførelser,

slik at bærekonstruksjonens byggehøyde

kan gjøres betydelig mindre. Konstruk-sjonshøyden til selve den innhengte bæreren utgjør for eksempel bare 1/25 av sin egen, henholdsvis 1/50 av broens spennvidde. Denne lave konstruksjonshøyde, som er knapt halvt så stor som de ved de hittil slankéste brobærere av spennbetong, er for hånden over 5/8 av den totale spennvidde, nemlig helt frem til tilknytningene til de soppaktige kjørebaneavsnitt.

Utførelsen av en innhengt bærer, som i forhold til før kjente viaduktveier medfører et dobbelt så stort antall tverrfuger, er muliggjort ved en spesiell utforming av kjørebaneovergangene ved ekspansjonsfugene, hvor kjørebanebelegget kan strekke seg jevnt og uten brudd over hele broleng-, den. Til oppfinnelsen hører således også en fugeutforming, som sikrer sammenhengen mellom de enkelte byggedeler i viaduktveien, nemlig soppstøttene og de innhengte bærere, ved en særskilt utforming av fugene mellom de nevnte byggedeler. Man erkjente her at fugene ikke behøver å være fordelt jevnt over hele brolengden, men at de kan være anordnet i en tilsvarende mindre avstand fra hverandre i områdene ved ekspansjonsfugene, dersom det er anordnet midler hvormed de i ekspansjonsfugene mellom de enkelte byggelegemer opptred-ende lengdeendringer kan fordeles over en så stor strekning at kjørebanebelegget ikke forstyrres derved.

I henhold til oppfinnelsen foreslås det derfor at strekkorganene, som forbinder de byggedeler som støter til hverandre ved ekspansjonsfugen, fremstilles av spenndeler på hvilke det er tredd bjelkeformede, på tvers av broens lengderetning tett ved siden av hverandre forskyvbart lagrede, på tvers av deres lengdeakser gjennomhullede betongdeler i en utsparing i den ene byggedel, hvilke betongdeler dekkes over av det ovenfor liggende kjørebanebelegg.

Gjenstanden for oppfinnelsen er videre en fremgangsmåte og en innretning til fremstilling av viaduktveien av spennbetong ifølge oppfinnelsen.

I pakt med den i byggebransjen stadig sterkere bestrebelse etter rasjonalisering går man ved brobygging mer og mer vekk fra å oppføre byggedeler ved hjelp av sted-bundne stativer. Istedenfor slike både med hensyn til arbeidsinnsats og materialbehov forholdsmessig betydelige byggetiltak, for-søker man nu å oppdele den egentlige byg-ging i et større eller mindre antall del-operasjoner, hvor de samme arbeidsopera-sjoner gjentas regelmessig. En følge av dette er den avsnittsvise fremstilling av brobæreverk, hvorved størrelsen av disse avsnittene varierer mellom en lengde på noen få meter helt til en full feltvidde. En, særlig i forbindelse med fremstillingen av en viaduktvei, ifølge oppfinnelsen særlig fordelaktig fremgangsmåte består i at fra en stativbærer som strekker seg over et brofelt og krager fritt utover det derpå følg-ende felt støpes først det fra den fremre støtte fritt utkragende kjørebaneavsnitt i en lengde på omtrent en halv støtteavstand, hvoretter det forspennes og frigjøres fra stativet, at deretter det i feltet mellom dette og den, den allerede ferdiggjor te del av viaduktveien bærende bakre støtte forblivende plateformede avsnitt støpes, forspennes og frigjøres fra stativet og at sluttelig fremkjøres stativbæreren over på støtten og den i mellomtiden oppbyggede neste støtte anordnede opplagringsbukker, hvoretter arbeidsprosessen gjentas.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen lar seg særlig fordelaktig gjennomføre med en innretning hvor stativbæreren er utformet som en torsjonsstiv, i broens bære-verks lengdeakse forløpende, ovenfor kjøre-banen anordnet kasseformet bærer av stål. For opptak av torsjonsmomentet som følge av ensidig belastning på den bakre ende, har stativbæreren en portal som strekker seg i broens tverretning og som for fremkj øring er forsynt med ruller og er videre i området ved sin opplagring på det moment-ane byggefelt begrensende fremre støtte fastlagt i forhold til denne støtte ved hjelp av fastspente spenndeler.

Videre kjennetegn og fordelaktige egenskaper ifølge oppfinnelsen vil gå frem av etterfølgende beskrivelse av de på tegningen viste utførelseseksempler.

Fig. 1 viser et snitt i lengderetning av

viaduktveien,

fig. 2 et grunnriss,

fig. 3 et tverrsnitt langs linjen III—III

i fig. 1,

fig. 4 viser som detalj A et tverrsnitt gjennom fugeutformingen i forstørret målestokk,

fig. 5 viser et snitt etter linjen V—V i

fig. 4,

fig. 6 viser i sideriss stativet i henhold til oppfinnelsen, og byggingen er skjematisk antydet,

fig. 7 er et tverrsnitt etter linjen VII—

VII i fig. 6,

fig. 8 er et tverrsnitt etter linjen VIII—

VIII i fig. 6,

fig. 9 er et enderiss av bærerenden i området ved den allerede fremstilte brodel og

fig. 10 viser i forstørret målestokk et

snitt av den til fremskyvingen av stativbæreren anvendte presse.

Viaduktveien i henhold til oppfinnelsen består av støtter 1, 1', 1" osv., som er anordnet i passende avstander fra hverandre. Støttene krager på toppen ut til alle sider i form av et sopphode, slik at det oppstår utvidelser 2, 2', 2", som danner den egentlige kjørebane. Mellomrommene mellom sopphodene overspennes ved hjelp av plateformede innhengte bærere 3, 3' osv., som er opplagret på konsoller 4 på kjent måte (fig. 4), hvilke konsoller krager ut fra de soppformede utvidelser 2. Opplagringen skjer på glidelagre 5. Fugen 6 tar opp lengdeforandringer i konstruksjonen som følge av temperaturforskjeller.

De innhengte bærere 3, 3' kan i området ved retningskjørebanen være utført med forsterkninger. Spennvidden til den innhengte bærer 3 utgjør omtrent halvparten av avstanden mellom to nabostøtter. Ved en støtteavstand på 30 m utgjør altså den innhengte bærers spennvidde omtrent 15 m.

Likerettingen av bevegelsene til alle glidelagre 5 oppnås med innstøpte strekkorganer 7, som forankres i byggedelene 2, 3 som tilsammen danner en fuge. Strekkorganene 7 består som regel av strekkstaver i høyverdig stål og er på endene 8, 9 forsynt med gjenger. På den side som vender mot bæreverket 2 er spennstavene forbundet med endene til de der forankrede spenndeler 13, f. eks. ved hjelp av muffer, mens det på den siden som vender mot den innhengte bærer 3 er tilknyttet egne for-ankringslegemer 11 til de overstående ender av spennstavene 7, likeledes ved hjelp av muffer. Forankringslegemene 11 består av et som ferdigdel støpt betonglegeme 12, som i lengderetningen er gjennom trukket med en spennstav 13.

Lengden av strekkorganene 7 bestem-mes ved at, som allerede nevnt ovenfor, kjørebanebelegget av asfalt kan dekke over en fugebevegelse på 0,75 mm uten rissfare. I det viste eksempel er spennvidden mellom understøttelsene omtrent 30 m. Fordi det er anordnet en innhengt bærer, fordeler de av temperaturforskjeller resulterende lengdeendringer seg på to fuger. Fordi en fuge må anordnes omtrent 1,50 m byggelengde, ut-gjør den lengde av strekninger hvor lengde-forandringen må fordeles omtrent 1/10 av spennvidden.

Ved denne lengde får stålstavene ved temperaturforandringer en ti ganger så stor ekspansjon som byggverkets betong, nemlig 5 mm/m. Det tilsvarer en spennings-differanse i stålstaven på 10.400 kg/cm<2>. Stavene blir nu slik innbygd at de ved minimaltemperatur, altså ved størst mulig fuge, belastes med ca. 11.400 kg/cm<2>, og ved maksimaltemperatur, altså ved minst mulig åpning i fugen belastes med ca. 1.000 kg/ cm<2>, alt beregnet på strekk.

For en jevn oppdeling av fugens 6 bredde på et større antall tilsvarende finere fuger er det på de i de to byggedeler 2 og 3 forankrede spennstaver 7 påtredd på tvers av broens lengderetning anordnede betongbjelker 14 som ligger i en utsparing under kjørebanebelegget 15 til bærekonstruksjo-nen 2. Betongbjelkene 14 blir, for å oppnå en eksakt åpning og lukking av fugen, ad-skilt fra hverandre med asbestplater 16 eller lignen'de materiale, og etter ferdig-gjøring av den totale fugeutforming blir de forbundet med spennstavene 7 ved inn-pressing av sementlim i de mellom stavene 7 og kanalene 17 i bjelkene 14 forblivende hulrom. For at betongklossene skal beholde sin bevegelighet, er de opplagret på et sand-underlag 18.

Når byggverket trekker seg sammen ved temperatursynking, åpner fugen 6 seg. Derved strekkes de i de to lengre fra hverandre fjernede byggedeler 2 og 3 forankrede spennstaver 7. Som følge av den faste

forbindelse fordeler denne ekspansjon seg

på de på spennstavene oppradede betongbj eiker 14, slik at fugeåpningens totalstør-relse fordeler seg jevnt på de med asbestplater 16 utfylte fuger mellom betongbj eik-ene 14. Antall slike fuger, henholdsvis lengden av den totale fugeutforming, må derved være slik avstemt i forhold til viadukt-veiens totallengde, at den enkelte fuge ikke åpner seg lenger enn 0,75 mm, en rissbredde som asfaltbelegget 15 uten videre kan følge

På denne måte lykkes det å holde en viaduktvei, på tross av en mest mulig slank utførelse av kjørebanekonstruksjonen ved normal stor støttedeling, fri for forstyr-rende overgangskonstruksjoner.

Den ved anvendelse av innhengte bærere oppnådde lave konstruksjonshøyde har særlig en gunstig virkning ved planleg-gingen av viaduktveier i byer, fordi avstanden mellom det øvre og det undre gateplan bringes ned til et minimum. Tilsvarende denne avstand forminskes også lengd-ene og høydene til rampestrekningene og tilhørende konstruksjon, som forbinder de to kjørebaneplan. Søylene, som er innspent i fundamentet og i sopphodet, kan utføres med minste statisk nødvendige tverrsnitt, fordi det ikke er nødvendig med noen plass for lager. Derved blir det undre gateplan mest mulig friholdt for vilkårlig i forhold til viaduktveien forløpende veiføringer.

Fremstillingen av den nevnte viaduktvei i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av stativbæreren som også hører inn under oppfinnelsen kan skje på følgende måte: Ved den i fig. 6 skjematisk viste byg-ging begrenses den allerede ferdiggjorte brodel av støtten 1 som bærer det på alle sider utover støtten 1 utkragende soppformede kjørebaneavsnitt 2. I avstand til en normal feltvidde fra støtten 1 er det opp-reist en videre støtte 1'. Det denne støtte 1' tilordnede sopphode 2' er på tegningen nettopp ferdiggjort. Mellom de sopphode-formede kjørebaneavsnitt 2 og 2' spenner seg en plateformet innhengt bærer 3, som, slik det er vist i fig. 4, er pålagt.

Over støttene 1 og 1' er det lagt en stativkonstruksjon som består av en kasseformet bærer 19 og et antall tosidig utkragende tverrbærere 20. Den kasseformede bærer 19 ligger ved sin bakre ende og det over støtten 1 fremstilte plateformede kjørebaneavsnitt 2 an mot en portal 21, som strekker seg loddrett i forhold til broens lengdeakse og støtter seg mot kjørebanens overflate 24 med ruller 22 på skinner 23. Portalen 21 består som bæreren 19 av en stålkonstruksjon, som kan være utført som en fullvegg eller som en fagverkskonstruk-sjon og som tjener til opptak av torsjonsmomenter fremkomne ved ensidig belastning av stativbæreren 19. Den kasseformede bærer 19 er selv på vanlig måte avstivet med tverrskott. Den ligger på støtten V via en lagerbukk 25 og er under byggearbeidene forspent med betongkonstruksjonen ved hjelp av spenndeler 26. (Fig. 7.)

De fra den kasseformede bærer 19 utkragende tverrbærere 20, som likeledes kan bestå av en vilkårlig utformet stålkonstruksjon, omgriper på sett og vis broens tverrsnitt og danner under denne en arbeidsplattform 27 (fig. 7), som kan være forsynt med et plankebelegg 29. De indre deler 28 av tverrbærerne 20 kan være anordnet teleskopaktig inn- og utskyvbare, for derved å kunne bestryke områdene under kjørebanekonstruksjonen og mellom støttene på samme måte. På tverrbærerne 20 er dessuten opphengt bunnforskalingen for kjørebanekonstruksjonen ved hjelp av traversene 30, 31 og hengestengene 32. For-ankringen av hengestengene 32 på oversiden av tverrbæreren 20 kan skje enten umiddelbart mot denne eller over i lengderetning på tverrbærerne opplagte mellom-bærere 33.

Arbeidet skrider i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen frem ved hjelp av de tilhørende innretninger på føl-gende måte: På det i fig. 6 viste byggetrinn ligger, som allerede nevnt, stativbæreren an mot støttene 1 og 1' og krager med sin fulle lengde utover det derpå følgende brofelt. I området ved støtten 1' er nettopp kjøre-baneavsnittet 2' støpt ferdig, slik at det krager ut fra støtten på alle sider. Etter forspenningen av dette avsnitt, som ved på kjent måte etter ferdig herding av beton-gen, senker man forskalingen ned på ar-beidsplattformen 27 ved å senke hengestengene 32 (fig. 7) og begynner derpå på olateavsnittet 3' mellom kjørebaneavsnit-tet 2 og 2'. Dette skjer hensiktsmessig med en derfor anordnet forskaling, som kan monteres allerede under herdingen og forspenningen av det først fremstilte avsnitt. Allerede mens disse arbeidene skjer, kan man fra hodet 34 til stativbæreren 19 ved hielp av en der anbragt derrik 35 fremstille fundamentet og skaftet med en legnings-nlattform til den neste støtte 14. Disse arbeidene kan man gjennomføre i sin helhet fra stativbærerens hode, når man unntar utgravingen av fundamenthullet.

Etter herdingen, forspenningen og fer-diggjøringen av innhengningsplaten 3 for-skyves den totale stativkonstruksjon et felt videre. Hertil er det først nødvendig, i området ved opplagringsbukken 25 å løsne spennleddene 26 som bevirker forbindelsen med brokonstruksjonen 2' og å oppbygge en videre opplagringsbukk 25' på den neste støtte 14.

Med hjelp av en på opplagringsbukken 25 omtrent i høyde med underkanten 36 til

den kasseformede bærer 19 anordnet hyd-raulisk presse, blir deretter hele stativkonstruksjonen trukket frem, hvorved portalen 21 beveger seg forover på egne ruller 22, og

den kasseformede bærer 19 beveger seg forover nå glidelagre i områdene ved opplag-rinesbukkene 25 og 25'. Stempelet 39 til den i fig. 10 viste, til dette formål anvendte hydrauliske presse 37 har en særlig lang slaglengde og samvirker med en stavformet bysreedel 38. Byggedelen 38 har har i bestemte avstander, som tilsvarer stempelets 39 slaglengde, fortykkelser 40 mot hvilke

rjresstempelet 39 kan støtte seg. Pressen 37 er festet til opplagringsbukken 25, mens byggedelen 38, som kan bestå av en spennstav, et stålseil, kabel eller lignende, befinner seg under eller på siden av den kasseformede bærer 19 og er festet ved dennes bakre ende omtrent ved portalen 21.

På denne måte blir hele stativkonstruksjonen trukket skrittvis frem i forhold til opplagringsbukken 25. Såsnart en stilling er nådd, hvor portalen 21 befinner seg omtrent over støtten 1', utbygges opplagringsbukken 25, stativbæreren 19 trekkes i sin endestilling og sperres på nytt fast i området ved opplagringsbukken 25' ved hjelp av spenndelene 26 i forhold til den neste, ikke viste støtte. Stativbæreren 19 befinner seg nu igjen i arbeidsstilling, slik at et nytt arbeidstrinn kan begynne.

Fremstillingen ifølge oppfinnelsen av brobæreverk ved hjelp av en stativkonstruksjon som består av en i lengderetningen til brobæreverket forløpende kasseformet bærer og av fra denne utkragende, bro-tverrsnittet omgripende tverrbærere, som danner en arbeidsplattform under bro-kjørebanen, er ikke bundet til bestemte di-mensjoner og spennvidder av broene som skal fremstilles. Ved å gjøre små forand-ringer på stativkonstruksjonen kan man fremstille broer med vilkårlige tverrsnitts-former og med mindre såvel som større spennvidder.

Transporten av alle de materialer og arbeidskrefter til byggestedet som er nød-vendig, fra området med den allerede fer-dige brokonstruksjon og frem til den egentlige byggeplass i området ved de brofelt som er i arbeide, henholdsvis til hodet av stativbæreren 19, skjer over et på oversiden av den kasseformede bærer 19 anordnet steg 41 som er forsynt med et gelender 42 og som på sett og vis tjener som transport-bro. På denne måte er det mulig, på en særlig enkel måte uten benyttelse av eller forstyrrelse av på marken liggende trans-portveier å fremstille et brobæreverk ene og alene i en retning ved fra et hode å bygge stadig fremover.

Sluttelig er det også med byggefrem-gangsmåten i henhold til oppfinnelsen mulig å bygge i grunnriss krummede brofelt, fordi bare broavsnitt i en lengde på omtrent et halvt brofelt støpes, og fordi stativbæreren forholdsvis lett lar seg forskyve langs en krumming. Derved vil brobæreren i arbeidstilstand ligge i retning av bro-veiens tangent, mens den ved fremskyvingen lettvint kan dreies tilsvarende den ønskede krumming.

Claims (15)

1. Viaduktvei av spennbetong, bestå-ende av etter hverandre lagte, omtrent rettvinklede plateformede avsnitt som danner kjørebanen og krager fritt ut på alle sider fra søylelignende støttepunkter, karakterisert ved at i kjørebanens lengderetning er det mellom de fra støttene (1, 1', 1") utkragende kjørebaneavsnitt (2, 2', 2") anordnet videre på disses ender fritt opplagrede plateformede avsnitt (3, 3'), at

videre de fra støttene utkragende og de mellomliggende avsnitt er forbundet med elastisk ettergivende strekkorganer (7) som gjennomtrenger ekspansjonsfugene (6) og er fast forankret i de til hverandre støtende byggedeler (2, 3), hvilke strekk-or ganers i forhold til kjørebaneplateav-snittenes lengdeendring omvendt proporsjonale totale lengdeendring overføres til fugene mellom et antall parallelt med ekspansjonsfugen anordnede og fast med strekkorganene forbundne, bevegelig lagrede byggedeler.

2. Viaduktvei ifølge påstand 1, karakterisert ved at strekkorganene består av spenndeler (7), på hvilke det i en utsparing i den ene byggedel (2) er tredd bjelkeformede, på tvers av broens lengderetning tett ved siden av hverandre forskyvbart lagrede, på tvers av deres lengdeakser gjennomhullede betongdeler (14), hvilke betongdeler overdekkes av det ovenfor liggende kjørebanebelegg (15).

3. Viaduktvei ifølge en av påstandene 1 eller 2, karakterisert ved at betong-bjeikene (14) er opplagret på et sandunder-lag (18) for å sikre deres forskyvbarhet.

4. Viaduktvei ifølge en av påstandene 1—3, karakterisert ved at det mellom de enkelte betongbjelker (14) er anordnet fugemellomlag (16), f. eks. i form av asbestplater.

5. Viaduktvei ifølge en av påstandene 1—4, karakterisert ved at det mellom spenndelene (7) og de bjelkeformede betongdeler (14) er fremstilt en fast forbindelse ved injisering av sementlim i de forblivende hulrom (17).

6. Viaduktvei ifølge en av påstandene 1—5, karakterisert ved at forank-ringen av de som strekkorganer tjenende spenndeler (7) skjer ved en forbinding (8), f. eks. en muffeforbinding, med bærever-kets spennarmering (10).

7. Viaduktvei ifølge en av påstandene 1—5, karakterisert ved at forank-ringen av de som strekkorganer tjenende spenndeler (7) skjer ved forbinding, f. eks. en muffeforbinding, med den utragende ende til en spenndel (13) som gjennomtrenger et innstøpt betonglegeme (11) i lengderetningen.

8. Fremgangsmåte til fremstilling av en på en i broens lengdeakse oppstilt støtte-rekke opplagret viaduktvei ifølge påstand 1, karakterisert ved at fra en stativbærer som strekker seg over et brofelt og krager fritt ut over det derpå følgende felt støpes først det fra den fremre støtte (1') fritt utkragende kjørebaneavsnitt (2') i en lengde på omtrent en halv støtteav-stand, hvoretter det forspennes og frigjøres for stativet, at deretter det i feltet mellom dette og den, den allerede ferdiggjorte del av viaduktveien bærende bakre støtte (1) forblivende plateformede avsnitt (3) stø-pes, forspennes og frigjøres fra stativet, og at sluttelig fremkjøres stativbæreren over på støtten (1') og den i mellomtiden opp-bygde neste støtte (1") anordnede opplagringsbukker (25, 25'), hvoretter arbeidsprosessen gjentas.

9. Innretning til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge påstand 8, karakterisert ved at stativbæreren er utformet som en torsjonsstiv, i brobærever-kets lengdeakse forløpende, ovenfor kjøre-banen anordnet, av stål fremstilt kasseformet bærer (19).

10. Innretning ifølge påstand 9, karakterisert ved at den kasseformede bærer (19) ved sin bakre ende er forbundet med en i broens tverretning forløpende og med kjøreruller utrustet portal (21) for opptak av torsjonsmomenter som følge av ensidig belastning.

11. Innretning ifølge påstandene 9 eller 10, karakterisert ved at stativbæreren i området for sin opplagring på den byggefeltet avgrensende fremre støtte (1') fastlegges i forhold til støtten ved hjelp av fastspente spenndeler (26).

12. Innretning ifølge en av påstandene 9—11, karakterisert ved at fra den kasseformede bærer (19) over omtrent halvparten av dens lengde krager det ut på begge sider av bæreren og i avstand fra hverandre tverrbærere (20) som er slik utformet at de omgriper den del av viaduktveien som skal fremstilles, helt inn til området ved midtstøtten.

13. Innretning ifølge en av påstandene 9—12, karakterisert ved en slik utforming av tverrbærerne (20) at det på undersiden av kjørebanekonstruksjonen fremkommer en arbeidsplattform (27), på hvilken forskalingen til kjørebanekonstruk-sjonen kan nedsenkes under fremkj øringen av stativbæreren.

14. Innretning ifølge en av påstandene 9—13, karakterisert ved at på den ende av stativbæreren (19) som rager en full feltvidde ut over det aktuelle brofelt er det anordnet en løfteanordning (35), for eks. en derrick.

15. Innretning ifølge en av påstandene 9—14, karakterisert ved at både stativbæreren (19) og tverrbærerne (20) kan demonteres i veitransporterbare en-keltdeler.