NO148722B - Framgangsmaate for tenning av en kullstoev-rundbrennerflamme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en framgangsmåte til tenning

av en kullstøv-rundbrennerflamme med innvendig motstrømsom-råde, hvor tennenergien blir innført sentralt i kullstøv-rundbrennerf lammens indre motstrømsområde.

For å tenne en brennerflamme tilføres tennenergien vanligvis til den brennbare brennstoff-luftblanding. Ved kullstøv-rundbrennere holdes tennenergien i beredskap samt blir tilført ved hjelp av såkalte tennbrennere, som drives med olje eller gass. Oljen eller gassen blir antent av en elektrisk tenngnist. Anvendelsen av olje eller gass skyldes disse stoffers tenningsvillighet og forbrenningsstabilitet, altså egenskaper eom er særlig viktige når de utsettes for påvirkninger fra kalde fyrrom.

Av hensyn til omkostningene og de reserver som står

til rådighet er det imidlertid, særlig ved kullstoffyringen, mer fordelaktig å bruke kull eller et annet fast brennstoff som tenningsbrennstoff eller tennenergibærer istedenfor jordgass eller -olje.

Oppfinnelsen har derfor tatt sikte på, ved kullstøv-rundbrennere, altså brennere med spesiell konstruksjon, som tennenergibærer å sette inn et fast brennstoff.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at tennenergien ved en framgangsmåte av det innledningsvis angitte slag helt eller delvis blir frambrakt fra en støv-tennflamme. Støvluft-støvvektforholdet er ifølge oppfinnelsen fortrinns-vis mindre (0,5 til 1,0) for støv-tennflammen enn for hovedbrennerflammen (1,5 til 2,0).

For å forlenge de enkelte støvpartiklers oppholdstid

i tenningsområdet, foreslås det dessuten ifølge oppfinnelsen at etøv-tennflammens aksiale forbrenningsluftkomponent gjøres mindre enn hovedbrennerflammens.

For å utligne de mindre, aksiale forbrenningsluftkomponenter med hensyn til det tilsiktete resultat, fore-trekkes det ifølge oppfinnelsen at støv-tennflammens tangentiale forbrenningsluftkomponenter er større enn for hoved-er enner f lammen .

I samsvar med oppfinnelsen utmerker framgangsmåten seg dessuten ved at støv-tennflammen blir drevet med et mindre lufttall (A.= o,8 til 1,1) enn hovedbrennerflammen (A. = 1>1 til 1,3).

Det er dessuten truffet tiltak for å drive tenneren gass-elektrisk, olje-elektrisk eller rent elektrisk.

I tillegg blir det foreslått å forsyne tennbrennerflammen med forbrenningsluft over hovedbrennerens kjerneluftkanal.

For å minimalisere utgiftene foreslås det å drive

tennbrennerflammen med hovedbrennstoffet. I spesialtilfeller kan det, når dette er nødvendig av hensyn til sikker tenning, henholdsvis tennstabilitet, eventuelt bli benyttet et brenn-støvstoff som i kornstørrelse og/eller konsistens avviker fra hovedbrennstoffet.

Da en støvflamme også har en mindre tenningsvillighet enn de tidligere anvendte gass- eller oljeflammer, kan det tas hensyn til dette ved utformingen av tennbrennerkonstruk-sj onen.

Det har vist seg at den relative uvillighet til tenning hos en støv-tennflamme og de dermed forbundne tennings-vansker kan unngås ved at hovedbrennerens konstruksjonsprin-sipp i utstrakt grad blir lagt til grunn for tennbrennerens utforming. Derved blir brenneren ifølge framgangsmåten i brennerprinsipp utvidet til støv-støv-flammer i rundbrennere.

På tegningen er vist en kullstøv-rundbrenner av kjent konstruksjon, hvor det i brenneraksen er anordnet en tennbrenner som utnytter prinsippet for framgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Den viste rundbrenner, som drives med kullstøv, består av et sentralt kjerneluftrør 1, som er utformet for opptak av støv-tennbrenneren. Støv-tennbrenneren består av et tenn-støvrør 3, som er anbrakt konsentrisk rundt et tennerrør 2 og som på sin side omfatter et kappeluftrør 4 med en aksialt forskyvbar spiralskovlkrans 5 ved luftinnløpet samt et utløp 6 som vider seg konisk ut. Med forbehold av tennbrennerens konstruktive likhet med hovedbrenneren finnes det ikke desto mindre avvikelser fra denne i såvel konstruktiv som driftsmessig henseende, hvilke er nødvendige ut fra spesifikke trekk ved framgangsmåten.

De konstruktive ulikheter består bl.a. i utformingen av det koniske tennbrennerutløp 6, hvor konusvinkelen gene-relt er større enn hovedbrennerutløpets 7 konusvinkel. Dessuten er forholdet mellom utløpskjeglens aksiale lengde og kappeluftrørets diameter større (0,75-1,5) enn tilsvarende forhold ved hovedbrenneren (0,4). Ved tennbrenneren er dessuten kjerneluftrør sløyfet, i den hensikt å frambringe en fet og derved tenningsvillig støvluftblanding. En ytter-ligere konstruktiv ulikhet består i at tennstøvflammen etter sin passasje ut av brennerutløpskjeglen 6, i motsetning til forholdene ved hovedbrennerflammens passasje gjennom hovedbrennerens utløpskjegle 7, er beskyttet mot for stort varme-tap, hvilket har en gunstig innvirkning på tennvillighet og

-stabilitet.

Et konstruktivt trekk som er spesifikt for framgangsmåten består dessuten i at forbrenningsluftstrømmen for tennstøvflammen blir tilført tennbrenneren over hovedbrennerens kjerneluftkanal og er regulerbar over et separat regule-ringsorgan uavhengig av hovedbrennerens kappeluftstrøm.

Tennbrennerens driftsmessige ulikheter i forhold til hovedbrenneren består bl.a. i at støvluft-støvvekt-forholdet til fremme av tenningsvilligheten er valgt vesentlig mindre (0,5 til 1,0) enn ved hovedbrenneren. Dessuten blir støv-tennf lammen drevet med et mindre lufttall (X= 0,8 til 1,1) enn hovedbrennerflammen (X= 1,1 til 1,3), i den hensikt at støvluftblandingen for tennflammen holdes i et fetere og dermed mer tenningsvillig område. Utover dette oppviser hovedbrennerens forbrenningsluft avvikende lufthastighetskomponen-ter. Den aksiale lufthastighetskomponent er nemlig mindre enn for hovedbrenneren, slik at brenhstøvpartiklenes oppholdstid i tennområdet forlenges, hvorved tenningsstabilite-ten forbedres. Den tangentiale lufthastighetskomponent, som kan stilles inn ved hjelp av spiralskovlkransen 5, er deri-mot større enn for hovedbrenneren, for derved å sikre at den resulterende forbrenningsluft-hastighetsvektor, som i over-veiende grad påvirker turbulensen, henholdsvis blandings-forløpet, stadig blir holdt i det optimale området.

Dessuten kan driftsmåten for tennbrenneren i spesialtilfeller skille seg fra hovedbrenneren ved at førstnevnte blir drevet med et brennstøv som i kornstørrelse og/eller konsistens avviker fra hovedbrennstoffet, når dette er nød-.vendig for å oppnå sikker tenning og tenningsstabilitet. Hovedbrenneren består på sin side av et kjerneluftrør 1 med regulerbar lufttilførsel 8 og et koaksialt anbrakt støvluftrør 9, som er sluttet til støvledningen 11 med et støvfordelerkammer 10. Rundt støvluftrøret 9 er koaksialt anbrakt et kappeluftrør 12, som står i forbindelse med hoved-luftkanalen 14 over spjeld 13. En spiralskovlring 5, som gjennomstrømmes aksialt av kappeluften, kan forskyves i aksi-alretningen ved hjelp av spindler 16 og et samvirkende ratt 17. Kappeluftkanalen 18 står via hovedbrennerutløpet 7, som vider seg konisk ut, i forbindelse med fyrrommet. Spiralskovlkransen 15 og det koniske brennerutløpet 7 sikrer på kjent måte dannelsen av en motstrømssone som fremmer tenningen av hovedbrenneren. Hovedbrennerutløpet 7 kan eksempelvis være framstilt av keramisk masse, og det blir innebygget i ei rør-korg 19, som dannes av rørene i fyrrommets rørkledde vegger.

Claims (9)

1. Framgangsmåte til tenning av en kullstøv-rund-brennerf lamme med innvendig motstrømsområde, hvor tennenergien blir innført sentralt i kullstøv-rundbrennerflammens indre motstrømsområde, karakterisert ved at tennenergien helt eller delvis blir frambrakt fra en støv-tennf lamme .

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom støvluft og støv-vekt er mindre (0,5 til 1,0) for støv-tennflammen enn for hovedbrennerflammen (1,5 til 2,0).

3. Framgangsmåte i samsvar med kravene 1 og 2, karakterisert ved at støv-tennflammens aksiale forbrenningsluftkomponent er mindre enn hovedbrennerflammens.

4. Framgangsmåte i samsvar med kravene 1 til 3, karakterisert vedat støv-tennflammens tangentiale forbrenningsluftkomponent er større enn ved hovedbren-nerf lammen .

5. Framgangsmåte i samsvar med kravene 1 til 4, karakterisert ved at støv-tennflammen blir drevet med et mindre lufttall (A= 0,8 til 1,1) enn hovedbrennerflammen (A= 1,1 til 1,3).

6. Framgangsmåte i samsvar med kravene 1 til 5, karakterisert ved at tennbrennerens tenner blir drevet gass-elektrisk, olje-elektrisk eller rent elektrisk.

7. Framgangsmåte i samsvar med kravene 1 til 6, karakterisert ved at tennbrennerflammen blir tilført forbrenningsluften over hovedbrennerens kjerneluftkanal.

8. Framgangsmåte i samsvar med kravene 1 til 7, karakterisert ved at tennbrennerflammen blir drevet med hovedbrennstoffet.

9. Framgangsmåte i samsvar med kravene 1 til 7, karakterisert ved at tennbrennerflammen blir drevet med et brennstøv, som avviker fra hovedbrennstoffet i kornstørrelse og/eller konsistens.