NO148298B - Fremgangsmaate til fremstilling av aminocyklitolforbindelser. - Google Patents

Description

Båndformet elektrisk kabel bestemt til å festes ved fastklebning og fremgangsmåte til fremstilling av slik kabel.

Denne oppfinnelse angår elektriske led-ninger og kabler og fremgangsmåte til

fremstilling av slike og er særlig rettet

mot tynne, fleksible lederenheter slik som

f. eks. flate båndlignende kabler med flere

ledere og kontaktstykker for anvendelse

med disse.

Båndformede kabler som har et antall

parallelle tråder med liten diameter og som

er isolert fra hverandre og er anordnet side

om side i et flatt plastbånd eller i en iso-lerende strimmel eller stripe, er nyttige

ved sammenkobling av komponenter i elek-tronisk apparatur, i kommunikasjonssystemer og ved andre anvendelser. Når kablene

ligger slik at de er synlige, er det vanligvis

nødvendig at de blir holdt fast på plass på

en bærende overflate for å forhindre tilfeldig avrivning eller brudd eller av este-tiske eller andre grunner. Stift eller spiker

eller lignende festemidler må unngåes da

disse hvis de blir drevet gjennom kabelen

før eller senere, vil kunne resultere i elektrisk kontakt med eller mellom lederne,

og de kan ikke effektivt anvendes på murpuss, sten eller på metalloverflater. Det er

tidligere gjort forsøk på å feste slike kabler

på bygningsplater, vegger, og lignende overflater ved hjelp av klebemidler, og det har

spesielt vært brukt normalt klebrige og

trykkfølsomme båndklebemidler. Ruheten

eller ujevnheten av veggoverflaten kombi-nert med båndkabelens eller kontaktstyk-kets stivhet, fj æring og tykkelse har hittil

forhindret effektiv bruk av denne teknikk.

Den uunngåelige lokaliserte natur av de av-rivnings- eller fjernelsesspenninger som oppstår i forbindelse med sterkt vedheftende og sammenhengende, men nødvendig-vis strekkbare trykkfølsomme klebelag, har alltid resultert i spaltning eller annen svikt i klebemidlet og løsning eller fjernelse av båndkabelen. Denne virkning blir forster-ket når det anvendes tykkere klebemiddellag i et forsøk på å oppnå sammenheng mellom båndkabelen og grov muspuss eller andre overflater.

Foreliggende oppfinnelse eliminerer disse defekter og mangler, og skaffer en båndkabel og et kontaktstykke som med et klebemiddel kan festes på tre, sten, murpuss, glass, metall og mange andre kon-struksjonsoverflater, og som forblir permanent festet på disse under alle normale bruksbetingelser. Oppfinnelsen har f. eks. vært anvendt for installasjon av interne kommunikasjonssystemer mellom kontorer. Kabel med flere ledere blir oppklebet direkte på vegger, plater, gulv, dør- og vin-dusrammer samt andre bygningsdeler eller overflater. Tilkobling til kabelen ved passende punkter blir likeledes utført med kontaktstykker som blir oppklebet direkte på de samme overflater. Til tross for ujevn-heter på overflaten og den normale stivhet og tykkelse av kabelen og kontaktstykkene forblir systemet fast bundet til overflaten selv på områder med store påkjenninger slik som rundt hjørner, over sammenføy-ninger i murstens- eller blokkvegger, ved dører, nær skrivebord eller pulter eller andre tilkoblingspunkter samt spesielt på grove muspussvegger.

Nærmere bestemt er således foreliggende oppfinnelse rettet mot en tynn, smal, langstrakt og vedheftende elektrisk ledende båndkabel med i det minste ett langstrakt lederelement omsluttet av en fleksibel isolasjonsanordning og med et klebende lag på en ytre overflate av denne, hvilket gjør det mulig å feste kabelen ved fastklebning på konstruksjons- eller bygningsoverflater. Båndkabelen ifølge oppfinnelsen er i første rekke karakterisert ved at det langstrakte lederelement bæres på den ene overflate av et tynt, seigt og ettergivende sammentrykkbart plastsvamplag og er dekket av en tynn, seig og fleksibel plastfilm som er fast sammen-føyet eller bundet til det nevnte svamplag, og det nevnte klebende lag er anbragt på den andre overflate av plastsvamplaget, hvilket plastsvamplag er i stand til å forbli i sammenpresset tilstand for å tillate at båndkabelen blir permanent festet på ujevne konstruksjons- eller bygningsoverflater.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av båndkabler og er karakterisert ved at en plastisk plastmasse inneholdende en ekspanderbar damp jevnt fordelt i massen bringes til høy temperatur under høyt trykk, at massen ekstruderes som et tynt sammenhengende bånd inn i en avkjølingssone med lavere trykk for å tillate ekspansjon av båndet og dannelse av en jevn eller homogen celleformig svamplignende struktur, strekning eller fortynnelse av det ekspanderte bånd med vesentlig reduksjon i tykkelse og pressing av det fortynnede bånd mellom en tynn, tett plastfilm og et flertall parallelle tråder liggende side om side på båndet, og et lag av normalt klebrig og trykkfølsomt klebemiddel anbragt på en f jernbar midlertidig dekkstrimmel under et trykk og ved en temperatur som er tilstrekkelig for å frembringe sammenbinding eller forbindelse mellom filmen, svampen og klebelagene.

Det er funnet at meget tynne belegg av ønsket sterkt klebrige og godt vedheftende trykkfølsomme klebemidler er i stand til permanent vedheftende å fastholde tynne båndkabler med flere tråder og kontaktstykker på hvilken som helst av flere forskjellige overflater når den enhetlige kabel eller kontaktstykket omfatter et mel-lomliggende tynt, lett og sammentrykkbart lag av seigt og fjærende, fleksibelt plast-skum, slik det skal beskrives nærmere i til-knytning til tegningene, av hvilke: Figurene 1, 2 og 3 viser henholdsvis lengdesnitt, tverrsnitt og grunnriss av deler av en foretrukket båndkabel;

figurene 4 og 5 er tverrsnitt av deler

av alternative båndkabeloppbygninger;

figur 6 er et sideriss delvis i snitt og figur 7 et tilsvarende tverrsnitt av en del av en typisk installasjon med et kontaktstykke i stilling for tilkobling til en leder i en båndkabel; og

figur 8 illustrerer skjematisk en fremgangsmåte og et apparat som anvendes for fremstilling av båndkabelen på figurene 1—3.

Kabelutsnittet på figurene 1 og 2, hvor kabelen er vist i stor forstørrelse, omfatter en tynn, fleksibel plastfilm 11, en metall-tråd 12, en fleksibel plastsvamp eller en skumdel 13, et (eventuelt) klebrig grunningslag 14 og et tynt belegg 'av sterkt sammenhengende og normalt klebrig og trykkfølsomt klebemiddel 15. Tråden 12 er i fast berøring med filmen 11 og er for-øvrig omgitt av plastskummet 13, som er dannet i ett stykke eller i sammenheng med filmen 11. Som det videre er vist på figur 3 inneholder en typisk foretrukket form for kabelen i alt fire tråder 12, dvs. to lederpar anordnet parallelt og side om side.

Den vedheftende kabel 40 på figur 4 omfatter et belegg 46 av et vedheftende bindemiddel sammen med en enhetlig oppbygning av plastfilmen 41, lederen 42 og skumlaget 43. Et ytre lag 45 av trykkføl-somt klebemiddel er beskyttet med en av-rivbar, foreløbig dekkstrimmel 47. Et klebrig grunningslag 44 kan anvendes for å forbedre bindingen mellom skumplasten og det trykkfølsomme klebemiddel, eller dette kan utelates når det sistnevnte klebemiddel i seg selv medfører tilstrekkelig bindestyrke.

Figur 5 viser en annen modifikasjon i hvilken båndkabelen 50 omfatter en enhetlig film med to lag som har et seigt slite-sterkt ytre lag 51 og et indre bindelag 58. Et skumlag 53 dekker lederen 52 og er bundet til det indre lag 58, og et normalt klebrig, trykkfølsomt klebemiddellag 55 er anbrakt på den ytre overflate av skumlaget.

På figurene 6 og 7 er båndkabelen 10 og kontaktstykket 60 fastklebet på overflaten av et bærelag 61 som f. eks. kan være murpuss, sten, betong, tre eller en metall-vegg. Elektrisk forbindelse med de enkelte ledere 12 i kabelen blir tilveiebrakt gjennom dypt oppslissede fjærende kontakt-elementer 62 som er forskyvbart ført gjennom dekselet 65 og hvis endetunger tren-ger gjennom kabelen 10 og kommer i per- i manent positiv elektrisk forbindelse med lederen når den presses inn i kontaktstil-ling. Kabelen kleber seg til støttegulvet i underdelen 63 med en langsgående kanal og de spisse eller avrundede endetunger på den oppslissede endeseksjon av kontakt- i elementene 62 føres inn i tverrgående spor 64 i det nevnte gulv. Dekslet 65 og underdelen 63 er fremstilt av et seigt og hårdt, men fjærendedeformerbartplastisolasjons- j materiale og blir etter innføring av kabelen 10 sammenføyet med hverandre ved hjelp av en sneppertanordning som her er vist som en not-og-fjær-forbindelse 66. Kontaktstykket blir fastholdt på overflaten av bæreren 61 ved hjelp av et mellomlig-gende lag av trykkfølsomt klebebånd eller et foliemateriale 67 som omfatter et indre, tynt og seigt fjærende skumlag mellom to tynne, normalt klebrige og trykkfølsomme vedheftende lag med stor styrke.

Skjønt lederne er anbrakt med innbyrdes avstand så nøyaktig som mulig i kabelen, og kontaktstykket likeledes er nøyaktig dimensjonert, blir det vanligvis funnet at det forekommer en liten sideveis bevegelse av én eller flere av trådene under innsetting av kontaktelementene 62. Kabeloppbygningen på figur 4 er særlig effektiv idet den tillater en vesentlig side-bevegelse av trådene i kontaktelementene på grunn av tilstedeværelsen av det omgiv-ende og ettergivende klebrige lag 46. Kon-struksjonen krever imidlertid ekstra frem-stillingstrinn og har andre ulemper sam-menlignet med den kabel som er vist på figur 2.

På lignende måte vil oppbygningen på figur 5, skjønt den gir en forbedret slitasjemotstand ved tilstedeværelsen av det mot-standsdyktige ytre lag 51 så vel som en ønsket forskyvbarhet av trådene ved an-vendelsen av den mykere termoplastiske Indre film 58, likeledes kreve en ytterligere og kritisk klebeoperasjon ved kombinasjon av de to filmer til en enhetlig bane, og den således fremstilte bane er funnet å være mindre lett deformerbar til permanent tett-sluttende berøring med trådene enn den film med et lag som er vist i oppbygningen på figur 2.

I den foretrukne oppbygning som er vist på figur 2 er den fjærende og porøse skumdel 13 bundet direkte til det enkle lag eller til filmen 11 for å frembringe en båndkabel som tillater en viss forskyvning av de innlagte tråder uten å åpne langsgående kanaler av betydning, som har en fullt .tilstrekkelig slitasjemotstand overfor slik ilitasje som opptrer under hvilke som helst lormale og under mange unormale an-vendelsesmåter, som beholder sin enhetlige oppbygning under sterke påkjenninger og ;om er i stand til å bli produsert ved en meste forenklet sammenføyningsoperasjon 5lik det skal beskrives mer detaljert i det følgende.

Båndkabelen i henhold til foreliggende appfinnelse vil normalt bli levert i lange lengder som er oppviklet i ruller eller kvei-ler med f. eks. skiveform. I dette øyemed sr den utadvendende trykkfølsomme klebrige overflate fortrinnsvis midlertidig beskyttet med en lett f jernbar dekkstrimmel slik som vist på figur 4. Dekkstrimmelen er også nyttig ved å beskytte klebeoverflaten mens kabelen blir tilpasset for montering, trukket gjennom åpninger i murvegger eller utsatt for støv og skitt på annen måte og ved berøring med forskjellige overflater forut for monteringen. Dekkstrimmelen blir så fjernet under eller umiddelbart forut for den endelige montering eller installasjon av kabelen. Dekkstrimmelen utfører også en viktig funksjon under fremstillin-gen av kabelen, slik det skal påpekes senere. Klebeoverflaten kan imidlertid også, i det minste under lagring og transport av kabelen, eventuelt beskyttes ved å påføre en passende overdekning eller belegning med liten klebeevne på den utadvendende filmoverflate og å oppvikle den således behandlede kabel til rulleform med klebemidlet i hvert etterfølgende lag i direkte berøring med den dekkede filmoverflate på det tilstøtende lag.

Kabelen på figurene 1—3 blir passende fremstilt slik som vist på figur 8. Den tynne - plastfilm 11 fra tilførselsrullen 81 passerer rundt en drevet stiv og metallisk klem-valse 87 som har en rekke grunne perife-riske spor for å føre trådene. Trådene 12 fra et flertall tilførselsspoler 82 presser filmen inn i de tilsvarende spor. En fore-løpig dekkstrimmel 85 med klebemiddel-belegg blir fra tilførselsrullen 86 i mellom-tiden trukket rundt den motstående og elastisk sammentrykkbare hårdgummi-valse 88. En skumdannende blanding blir ekstrudert fra ekstruderen 84 som en tynn sammenhengende bane 83 direkte inn i innføringspartiet mellom klemvalsene 87, og 88 og mellom trådene 12 og filmen 11 på . den ene side og den klebemiddelbelagte overflate av den belagte bærer 85 på den annen. Under påvirkning av ekstruderen og klemvalsene blir den varme svampblanding ekspandert til celleform, blir uttrukket til den ønskede tykkelse og bundet til de tilstøtende overflater. Produktet blir så trukket ut fra trykkområdet ved hjelp av trekkrullen 91, blir avkjølt, oppskåret til ønskede bredder i skjæreanordningen 89, og oppviklet på ruller 90.

Båndkabelen blir klargjort for bruk ved oppkapping til ønsket lengde og fjernelse av beskyttelsesdekket fra den trykk-følsomme klebeoverflate. En typisk dekkstrimmel kan bestå av tykt kraftpapir behandlet med en blanding med liten klebeevne som er nøytral overfor klebemidlet. Papirdekkstrimler behandlet med silikoner er særlig effektive. Polymerfilmer så som polyalkylen eller polyesterfilmer er også anvendbare, skjønt de er noe vanskeligere å håndtere enn den relativt stive papir-bane. Tilføyelsen av en passende termoplastisk primerbelegning over den avdekkede overflate av den trykkfølsomme klebe-middelbelegning forbedrer i mange tilfelle den endelige binding som blir oppnådd ved høye temperaturer mellom klebemiddel og den fjærende svamp, og reduserer også ved-heftingen ved romtemperatur mellom klebemiddellaget og den bakre overflate av den behandlede papirdekkstrimmel slik at stripen 85 lettere kan vikles av fra tilfør-selsrullen 86, men primerbelegget kan i mange tilfelle utelates.

For at den fremstilte båndkabel ikke skal dele seg opp i de enkelte lag under de påkjenninger som normalt opptrer, er det funnet ønskelig å anvende tilnærmet iden-tiske eller forøvrig godt tilpassede blan-dinger for bestanddelene av filmen og svampen, for å gi en svampstruktur med liten porestørrelse og høy homogenitet, og å sammenføye de to under betingelser som fører til i det vesentligste maksimal bindestyrke. Det er eksempelvis funnet sterkt ønskelig å kombinere en vinylpolymerfilm med en vinylpolymersvamp, eller en polyethylenfilm med en polyethylensvamp, idet filmen og svampen i hvert tilfelle har den samme eller nesten den samme sammen-setning og nært sammenlignbare fleksibili-tets- og strekkstyrkeegenskaper. Skjønt folier eller plater av fjærende skum kan fremstilles på mange forskjellige måter, er det funnet at samtidig ekstrudering og ekspansjon resulterer i en overordentlig homogen svamp eller et skum med meget små hulrom og representerer en foretruk-k3t fremstillingsmåte. Umiddelbar sam-menlegning eller sammenføyning av den nettopp dannede svamp med den forut fremstilte film under trykk og ved høy temperatur er funnet å bevirke at de to materialer sammenbindes til en i det ve-sentlige kontinuerlig og enhetlig struktur. Anbringelse av klebemiddellaget i rask trykkberøring med det samtidig ekstruderte og ekspanderte skum er likeledes funnet å gi uventet høye lamineringsbinde-styrker. Følgelig vil båndkabelen i henhold til denne oppfinnelse vedhefte meget sterkt til de fleste overflater og vil ikke løsne, falle av eller dele seg opp i de enkelte lag under skaking, gnidning, tilfeldig rivning eller på grunn av andre påkjenninger som normalt opptrer. Ikke desto mindre er det funnet at, når det er ønsket, er det mulig å fjerne kabelen uten vanskelighet ved å rykke hardt i eller på annen måte brått å anvende tilstrekkelig avrivningskraft til å avbryte eller spalte oppbygningen med flere lag og så fjerne det gjenværende klebemiddellag ved gnidning med en eventuelt gjenværende del av skumlaget fra veggoverflaten på en måte som ligner meget på utvisking av blyantstreker på papir.

Den praktiske utførelse av oppfinnelsen vil i det følgende bli ytterligere beskrevet ved hjelp av spesielle illustrerende, men ikke begrensende eksempler i hvilke alle mengdedeler er angitt som vektdeler hvis intet annet er sagt.

Eksempel 1.

En tynn vinylplastfilm blir først frem-brakt ved ekstrudering til en nominell tykkelse på 0,12 mm med en blanding bestå-

Vinylplasten er et sampolymer av 97 deler vinylklorid og 3 deler vinylacetat, hvilket er tilgjengelig under handelsnavnet Vinylite «VYNW» fra firma Union Carbide Corp.; og sampolymerer med opp til 10 pst. vinylacetat er tilsvarende effektive. En annen like effektiv plast er en polyvinylplast type «PVC 133-4» av ekstruderingskvalitet. Harpiksmykneren A er et blandet polyester med 1,4-butandiol, 1,2-propylenglycol, adipinsyre og laurinsyre med en antallsgjennomsnittlig molekylvekt på omkring 1200 og et syretall på omkring 5. Den væske-formige mykner er dioctylfthalat. Andre myknerstoffer som gir likeverdig elastisitet, fj æring, fleksibilitet og homogenitet i filmen kan erstatte disse eksempelvis an-gitte materialer. De øvrige materialer eller ekvivalenter for disse kan eventuelt anvendes i små mengder slik som angitt, for å stabilisere, smøre, gjøre flammesikker, farge og ellers på ønsket eller passende måte å modifisere f innblandingen.

Et bæreark i form av en dekkstrimmel av kommersielt tilgjengelig silikonbehand-let kraftpapir blir separat belagt med en klebemiddelblanding og tørket, etterfulgt av en belegning med en klebende grun-ningsblanding og deretter igjen tørking, for å skaffe en lett f jernbar film med et normalt klebrig og trykkfølsomt båndklebe-middel. Klebemiddelblandingen består av:

Grunningsblandingen består av en blanding av naturlig gummilatex, syntetisk latex av et gummiaktig acrylonitrilbuta-diensampolymer og et vannoppløselig ikke-ionisk organisk fuktemiddel. Forholdet mellom naturlig gummi og syntetisk gummi er omkring 3 : 2, skjønt forhold på 1 : 1 eller også 1 : 2 er brukbare. Fuktemidlet blir tilsatt i en mengde på omkring 8 pst. av det totale gummiinnhold. Vekten av det tørre klebemiddel er omkring 3,8 milligram pr. cm<2> og av den tørre primer omkring 0,1—0,33 milligram pr. cm<2>.

Et vinylskum eller en svampblanding blir tildannet for ekstrudering ved å blande sammen følgende materialer i en kraftig båndblander:

Plastmykneren B er et blandet polyester med 1,4-butandiol, 1,2-propylenglycol, adipinsyre, laurinsyre og isofthalsyre med en antallsgjennomsnittlig molekylvekt på omkring 1200 og et syretall på omkring 5.

Det vil sees at den skumdannende blanding, bortsett fra tilstedeværelsen av azodicarbonamidkomponenten, er meget lik blandingen av vinylfilmkomponenten.

Vinylfilmen blir ført til og rundt den stive drivrulle 87 i apparatet på figur 8 under et svakt strekk, hvilken rulle 87 er forsynt med spor rundt omkretsen, og et flertall myke og blanke massive kobber-tråder («Nr. 26 B & S gage») blir ført rundt filmen og rullen i de nevnte spor, slik som vist. Den med klebemiddel belagte bærebane blir likeledes ført rundt den sammentrykkbare fjærende rulle 88 med en klebende overflate vendende mot rullen 87. Det forut godt blandede vinylskum blir ført til en skrueekstruder med en lang, smal og svakt dobbeltkonkav sliss-lignende åpning av størrelse 0,25 mm tvers over slissens midtpunkt, og blir ekstrudert som en kontinuerlig bane direkte inn i inn-gangspartiet for klemrullene og mellom filmen og de klebende lag. Mekanisk be-arbeiding av blandingen i den oppvarmede ekstruder hever temperaturen til området omkring 160—175° C og bevirker dekompo-nering av azodicarbonamidet og frigjørelse av gass. Gassen blir dispergert i plastmas-sen i form av meget små atskilte bobler som momentant ekspanderer raskt og bevirker en ekspansjon av det ekstruderte materiale til en tykkelse på omkring 1 mm når dette kommer ut fra ekstruderen. Ekspansjonen resulterer i sprengning av boblene ved eller nær overflaten av materialet, men en rask avkjøling gjør snart overflaten hård, slik at boblene i det indre av platen ikke un-dergår videre forandring. Når den ekspanderte bane av vinylskum blir trukket mellom den klebende overflate på den belagte bærer 85 og trådene 12 og filmen 11, blir overflatehastigheten av klemvalsene 87 og 88 regulert slik at det bevirkes en fortynnelse av banen for å redusere tykkelsen til omkring 0,4 mm. Det trykk som meddeles av rullene eller valsene er tilstrekkelig til ved den høye temperatur å bevirke dan-nelsen av en sterk adhesjons- eller kohe-sjonsbinding mellom den varme ekspanderte cellebane eller — svamp og vinylfilmen og klebemiddelunderlaget. Svampen holder også trådene i stilling i de spor som er dannet i filmen.

Temperaturen i systemet i trykkområdet mellom valsene 87 og 88 blir om-hyggelig regulert for å frembringe maksimal binding mellom vinylplastfilmen og svamplagene under bibehold av et jevnt og homogent produkt. Reguleringen blir let-test utført ved å innregulere svampens temperatur ved ekstruderen og å tillate at det blir oppnådd likevektstilstander ved trykk-valsene. Det er blitt utviklet enkle prøver for dette øyemed. Smale segmenter av det sammensatte produkt, som blir tatt perio-disk f. eks. fra kanten av banen utenfor det ytterste trådpar, blir strukket manuelt til omkring 50 pst. forlengelse og under-søkt med hensyn til spor av lagoppdeling eller -atskillelse, og i tilfelle slikt forekommer betyr det at det er nødvendig å øke lamineringstempera turen. Tegn på «leppedannelse» eller oppbygning av til-oversblevet plast langs kantene av ekstru-deringsåpningen, hvilket resulterer i til-feldige buler eller klumper i kabelen, in-dikerer på den annen side en uønsket høy temperatur.

Om det ønskes kan svampen dannes mellom vinylfilmen på den ene side og den behandlede, men ubelagte papirdekkstrimmel på den annen side. Svampen og filmen blir fast forenet over hele den mellomlig-gende overflate mellom og ut over de forskjellige tråder. Dekkstrimmelen kan fjer-nes og klebemiddel påføres, og dekkstrimmelen blir så på nytt påsatt; eller kabelen kan fastklebes på plass med et klebemiddel påført etterpå.

Da klebemiddelbelegget har en tykkelse på omkring 0,04 mm, vil det sees at den totale tykkelse av kabelen i henhold til eksempel 1 bortsett fra tråden er omkring 0,56 mm. Den totale tykkelse inn-befattet tråden, men bortsett fra bæreren er omkring 0,79 mm. Kabelen har en svak grå farge, men kan fremstilles i hvilken som helst ønsket farge ved tilsetning eller substitusjon av passende pigmenter eller fargestoffer.

Den fullførte kabel kan, med bære-arket fremdeles påsatt, oppvikles fra for-rådsrullen på arbeidsstedet, oppkappes til den ønskede lengde, trekkes gjennom åpninger eller over støv og skitt når dette er nødvendig, og stort sett behandles slik som det er nødvendig uten å bli ødelagt. For den endelige installasjon eller montasje blir bæreren fjernet og kastet, og den friske avdekkede klebemiddeloverflate blir så anbrakt direkte på den rene vegg eller en annen overflate som kabelen skal festes på. Moderat trykk med en håndrulle eller med fingrene er tilstrekkelig til å gi full klebe-kontakt selv på ru eller grove overflater, på grunn av den høye bindestyrke av klebemidlet og den myke f j æring eller sammen-presning av skumlaget. Kabelen forblir fastsittende ved hjelp av klebe virkning under alle normale bruksbetingelser.

En typisk kabel fremstilt slik som nettopp beskrevet har to trådpar, idet de to tråder i hvert par er anbrakt med en nominell innbyrdes avstand på 2,03 mm, mens nabo-tråder i de to par er anbrakt med en avstand på 6,35 mm senteravstand. Andre innbyrdes avstander kan anvendes med andre tråddimensjoner og for andre formål. Filmlaget vil vanligvis ha en tykkelse i området fra 0,08 til 0,2 mm og skumlaget kan være fra 0,2 mm opp til 1,27 mm tykt og er ikke i noe tilfelle tynnere enn omkring tre fjerdedeler av tråddiameteren.

Strekningsegenskapene for de vinyl-plastblandinger som er angitt i det fore-gående eksempel, er bestemt for filmen og

for svampen hver for seg og i den sammen-føyede tolags oppbygning eller kabel. Den

frie svamp blir dannet separat mellom to ark av det silikonbehandlede dekkstrim-melpapir som erstatter vinylfilmen og den klebemiddelbelagte dekkstrimmel i den be-skrevne prosess. Filmen og svampen blir likeledes dannet i fravær av det klebende belegg og av trådene. Smale strimler av forskjellige baner ble prøvet i en strekk-prøver av typen «Instron» under anvendelse av et begynnelsesmellomrom mellom kjev-ene på 25,4 mm og en trekkehastighet for kjevenes atskillelse på 30,48 cm/min., og ved normal romtemperatur. Tverrsnittsdi-mensj onene for den opprinnelige strimmel, strekkstyrke ved 10 pst. forlengelse, strekkstyrke ved brudd og forlengelse ved brudd ble bestemt. Strekket ved 10 pst. forlengelse er særlig betydningsfullt, da forlengelsen av den fullførte kabel med trådene innlagt under praktiske anvendelsesforhold sjel-den eller aldri vil overskride 5 til 10 pst.

Eksempel 2.

En enhetlig film med to overflater ble først dannet ved permanent sammenføy-ning av en strukket og gjennomsiktig polyesterfilm av «Mylar» av 0,0127 mm tykkelse og en gjennomsiktig polyethylenfilm med tykkelse 0,0762 mm. Andre passende sammensatte filmer kan bestå av en 0,0127— 0,0254 mm polyesterfilm og en 0,0254 til 0,127 mm polyalkylenfilm. Slike dobbelt-overflatefilmer som kommersielt er tilgjengelige under navnet «Scotchpak» varme-forseglbar polyesterfilm er i særlig grad tilfredsstillende.

For å oppnå den ønskede binding mellom skum og film blir det med dobbelt-overflatefilmen brukt en polyethylenskum-type som blir dannet av en kommersielt tilgjengelig skumdannende polyethylenplast-blanding under navnet «Alathon».

Et papir behandlet med silikonplast som tjener som beskyttende bærebane blir først forsynt med et tynt tørt belegg av en trykkfølsom klebemiddelblanding, bestå-ende i det vesentligste av tre deler av en klebende sampolymer av isooctylacrylat og acrylsyre i forholdet 95,5 : 4,5, og fem deler av et gummiaktig sampolymer med tre deler butadien og en del styren påført fra en oppløsning i toluol. Et slikt klebemiddel er også i høy grad effektivt som klebemid-delbelegg i produktet i henhold til eksempel 1.

Eventuelt blir det påført et meget tynt belegg av en grunnings- eller underlags-blanding over det klebende lag; dette består av 130 deler gummiaktig butadien-styren-acrylonitril-terpolymer, 75 deler hård kumaron-indenplast, og to deler av et vannoppløselig fuktemiddel som passer i denne forbindelse, påført som en emul-sjon eller latex fra ammoniakkvann og tør-ket. Grunningslaget er ikke-klebrig ved romtemperatur, men blir klebrig ved opp-varmning.

Polyethylenskumblandingen blir godt blandet og oppvarmet til omkring 175— 200° C (350—400° F) i ekstruderen og blir ekstrudert og gjort tynnere mellom den klebemiddelbelagte bærer og den trådbær-ende dobbeltfilm på den samme måte som beskrevet under eksempel 1. Særlig med tykkere polyesterfilmer oppstår det van-skeligheter med å oppnå en tilstrekkelig tett sammenføyning mellom polyethylen-overflaten og de innlagte tråder, skjønt vanskeligheten blir nedsatt ved å holde valsen 87 på en høy temperatur. Da pig-menterte «Mylar»-polyesterfilmer ikke er lett tilgjengelige, er den ytre del av kabelen heller gjennomsiktig enn farget for å falle sammen med de bygningsoverflater på hvilke den påsettes, og trådene forblir synlige. De elektriske tapsegenskaper for kabelen er imidlertid her overlegne i forhold til de for den under eksempel 1 an-gitte kabel. Mer spesielt er produktet sterkt slitasjemotstandsdyktig og er godt egnet for midlertidige kommunikasjonsledninger over gulvflater.

Skum eller svamp dannet ved de fremgangsmåter og ut fra de blandingstyper som er beskrevet ovenfor er funnet å binde sterkt til en film med lignende sammen-setning og til trykkfølsomme klebemidler med høy styrke, og disse fremgangsmåter og produkter er foretrukket. En særlig for-del ved ekstruderingsprosessen på stedet er disse metoders evne til å danne uvanlig tynne skumlag med høy sammentrykkbarhet og gode fjæringsegenskaper. Vinyl - skumlag som ikke er tykkere enn omkring 0,2 til 0,254 mm blir således laget for kabler som inneholder tråder med en diameter på 0,254 til 0,3048 mm eller mindre, dvs. i området under omkring tråddimensj onene nr. 28 til nr. 30 ifølge B & S standarddimen-sjonene. Det er funnet ønskelig i disse kabler å anvende skumlag som ikke er tynnere enn omkring tre fjerdedeler av tråddiameteren og ikke i noe tilfelle mindre enn omkring 0.2 til 0,254 mm for å gi tilstrekkelig fjæring og sammentrykkbarhet for jevn påsetning på grove eller ujevne veggover-flater. På den annen side gir skumlag med for stor tykkelse en kabel som har et mindre godt utseende og som ikke så lett kan påsettes rundt skarpe hjørner eller innvendige vinkler, og derfor vil skumtyk-kelsen vanligvis ikke overskride omkring 0,508 mm ved anvendelse i kommunika-sjonskabler.

Det er på tegningen og i eksemplene beskrevet anvendelse av massive tråder, og disse blir foretrukket for bruk med de kontaktstykker som er beskrevet ovenfor, men lissetråd eller spunnet tråd er også bruk-bar, og ledere med andre tverrsnittsformer er også nyttige for mange formål. Andre ledende elementer kan anvendes når det er ønskelig, f. eks. et tynt overflatelag av damppåført metall på den ytre overflate av filmdelen kan tilføyes for å tjene som et skjermende lag. Skjønt det vanligvis ikke er krevet kan det påføres fleksible dekora-tive belegg særlig langs de utadvendende kanter av de enkelte kabler.

Claims (7)

1. En tynn, smal, langstrakt og vedheftende elektrisk ledende båndkabel med

i det minste ett langstrakt lederelement omsluttet av en fleksibel isolasjonsanordning og med et klebende lag på en ytre overflate av denne, hvilket gjør det mulig å feste kabelen ved fastklebning på konstruksjons- eller bygningsoverflater, karakterisert ved at det langstrakte lederelement (12, 42, 52) bæres på den ene overflate av et tynt, seigt og ettergivende sammentrykkbart plastsvamplag (13, 43, 53) og er dekket av en tynn, seig og fleksibel plastfilm (11, 41, 51 og 58) som er fast sammenføyet eller bundet til det nevnte svamplag, og det nevnte klebende lag (15, 45, 5) er anbragt på den andre overflate av plastsvamplaget, hvilket plastsvamplag er i stand til å forbli i sammenpresset tilstand for å tillate at båndkabelen (10, 40, 50) blir permanent festet på ujevne konstruksjons- eller bygningsoverflater.

2. Båndkabel ifølge påstand 1, karakterisert ved at den omfatter et flertall tynne metalltråder (12, 42, 52) som ligger parallelt side om side, og hvor hver er omkapslet mellom et tynt, seigt og ettergivende sammentrykkbart plastsvamplag (13, 43, 53) som er omkring 0,2—1,27 mm tykt og i det minste så tykt som omkring 3/4 av trådenes diameter, og en tynn, seig og fleksibel plastfilm (11, 41, 51 og 58) som er omkring 0,076—0,127 mm tykk og som er fast forbundet med svamplaget mellom og utenfor trådene.

3. Båndkabel ifølge påstand 2, karakterisert ved at svamplaget (13, 43, 53) er et plastifisert vinylplastsvamp-lag og filmen (11, 41, 51 og 58) er en plastifisert vinylplastfilm.

4. Båndkabel ifølge påstand 2, karakterisert ved at svamplaget (13, 43, 53) er et homogent celleformig poly-aklylenpolymersvamplag og overdeknings-filmen (11, 41, 58) omfatter et polyethylen- lag fast forbundet med svamplaget mellom og utenfor trådene.

5. Båndkabel ifølge påstand 4, karakterisert ved at svamplaget (53) er et polyethylensvamplag og den over-dekkende film omfatter et ytre, seigt strukket polyesterlag (51) med tykkelse omkring 0,006 til omkring 0,25 mm og permanent forbundet med et indre termoplastisk po-lyethylenlag (58) med tykkelse omkring 0,025 til 0,127 mm.

6. Båndkabel ifølge en av påstandene 1—5, karakterisert ved at den ytre overflate av det nevnte klebende lag (15, 45, 55) blir midlertidig beskyttet med en avtagbar dekkstrimmel (47).

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en vedheftende båndkabel ifølge en av påstandene 1—6, karakterisert ved at en plastisk plastmasse inneholdende en ekspanderbar damp jevnt fordelt i massen bringes til høy temperatur under høyt trykk, at massen ekstruderes som et tynt sammenhengende bånd inn i en avkjølings-sone med lavere trykk for å tillate ekspansjon av båndet og dannelse av en jevn eller homogen celleformig svamplignende struktur, strekning eller fortynnelse av det ekspanderte bånd med vesentlig reduksjon i tykkelse og pressing av det fortynnede bånd mellom en tynn, tett plastfilm og et flertall parallelle tråder liggende side om side på båndet, og et lag av normalt klebrig og trykkfølsomt klebemiddel anbragt på en f jernbar midlertidig dekkstrimmel under et trykk og ved en temperatur som er tilstrekkelig for å frembringe sammenbinding eller forbindelse mellom filmen, svampen og klebelagene.