NO148224B - Vandig emulsjon av bitumen og gummi samt framgangsmaate for dens framstilling. - Google Patents

Description

Rensemiddel for klosettskåler.

Foreliggende oppfinnelse angår et rensemiddel for klosettskåler, spesielt av den type som har germicide egenskaper.

Det er tidligere foreslått et stort antall midler for bruk ved rensing av klosettskåler eller andre beholdere, hvis overfla-ter i lengre tid er i kontakt med vann slik at de utsettes for tilsmussing av oppløste metallsalter, som f. eks. jern- og kobber-salter, eller hvor det dannes belegg av uløselige karbonatforbindelser, hovedsake-lig kalsiumkarbonat og magneslumkarbo-nat, som utfelles fra hårdt vann. For å løse disse flekker eller belegg må rensemidlet være sterkt surt, og av denne grunn benyttes det i praktisk talt alle de rensemidler for klosettskåler som nå er på mar-kedet, store mengder natriumbisulfat. For uten dette inneholder die ofte små mengder av en forbindelse som er i stand til å fri-gjøre karbondioksyd ved reaksjon med natriumbisulfat, f. eks. natriumkarbonat eller nktriumbikarbonat. Denne gassutvikling er fordelaktig av to grunner. For det første forårsaker den en rørevirkning, idet de flater som skal renses bringes i ensartet kontakt med renseløsningen, og for det annet fremmer det oppløsningen av de faste rensemidler. Små mengder av andre forbindelser kan også være tilstede, deri-blant forskjellige rensepromotorer, som natriumklorid, ett eller flere fuktemidler eller lignende, så vel som uvirksomme til-setninger, d.v.s. parfyme eller lignende.

Alene på grunn av anvendelsesområdet, ville det være fordelaktig å komme frem til en sammensetning av denne type med germicide egenskaper. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å oppnå dette mål i praksis. Det er kjent et stort utvalg kje-miske baktericider, men disse er nærmest uten unntak vesentlig berøvet sin effektivitet ved de lavere pH verdier som nødven-digvis forekommer ved foreliggende sam-mensetningstype. Når f. eks. et typisk kommersielt klosettskålrensemiddel for-tynnes i samme grad som tilfellet ville være under vanlige anvendelsesbetingel-ser, har den resulterende løsning en pH verdi på 1,5—2. Det er velkjent at mange kllorinneholdende forbindelser, såvel organiske som uorganiske, kan frigjøre klor under visse betingelser, f. eks. ved en sur pH verdi, og at klor som sådant i passende konsentrasjoner er et meget effektivt germicid. Ustabiliteten av disse forbindelser i de sterkt sure omgivelser, som er fordelaktig for å frigjøre kloret under anven-delsesbetingelsene, medfører imidlertid en rekke ulemper ved fremstilling og lagring.

Natriumbisulfat har klart hygrosko-piske tendenser og e-n opprinnelig tørr blanding av denne forbindelse og et klordannende middel tiltrekker tilstrekkelig fuktighet til å forårsake dekomponering av det klordannende middel. Den vanlige handelstype av bisulfat har dessuten et vannholdig overflatebelegg med relativt . lavt smeltepunkt, d.v.s. ca. 60°C. Selv om det forutsettes at all fuktighet holdes borte, vil derfor overflatebetegget smelte og reagere med diet klordannende middel dersom blandingen blir utsatt for slike temperatu-rer, noe som meget lett kan inntre under transport i en jernbanevogn eller under lagring ii sommermånedene. Mange produ-senter av stabile klorforbindelser advarer derfor mot å blande slike forbindelser med sterkt basiske eller sure materialer.

Enkelte leverandører av rensemiddel for klosettskåler har forsøkt å omgå disse vansker ved å blande inn et sterkt bakte-riostatisk virkende middel. Bakteriostatiske midler stanser eller hindrer bakterie-veksten slik at blandinger som inneholder slike, tilsynelatende har germicide egenskaper, idet det når en forurenset prøve som inneholder midlet dyrkes, ikke iakttas noen vekst. Slike midler er imidlertid ikke i stand til virkelig å ødeleigge bakteriene uten at det benyttes uøkonomiske store mengder, og når deres virkning avbrytes enten ved at midlet fjernes, som f. eks. når klosettet spyles, eller ved tilsetning av et antidot, vil de opprinnelige bakterier florere som om' de aldri var blitt utsatt for det bakteriostatiske middel.

I U.S. patent nr. 2 393 716 angis at det kan oppnås stabile faste blandinger av et surt salt av et alkalimetall og et ustabilt N-klorsulfonamld forutsatt at det aroma-tiske radikal av sulfonamidet ikke er mer elektronegativt enn fenylradikalet. Det viktigste eksempel på tilfredsstillende N-klorsulfonamider var «Chloramine-B»

(natrium-fenyl-N-klorsulfonamid). Forsøk med denne forbindelse sammen med det sterkt sure natriumbisulfat i foreliggende rensemiddel, har imidlertid vist at det inntrer et betraktelig tap, på omtrent 25 pst., av det opprinnelige, aktive klorinnhold, etter at det er utsatt for en temperatur på ca. 52°C i ca. 1 uke. Patentet gir føl-gelig ikke noen løsning av de problemer som oppstår ved fremstilling av klosett-skålrensemidler med germicide egenskaper.

Etter adskillige forsøk med negativt resultat kom man på den tanke at reaksjo-nlen mellom bisulfat og en klorholdig forbindelse kanskje kunne forhindres: ved tilsetning av et fast inert beskyttende inn-kapslinigsmedium som f. eks. findelt leitte. Når slike beskyttelsesmiidler ble forsøkt i praksis for uorganiske klorholdlge forbindelser som f. eks. kalsium- og litiumhypo-klorit som for tiden kanskje er de mest benyttede klorerende midler, bite det imidlertid ikke oppnådd bedre resultater enn tidligere. Således viste det seg at omtrent hele det aktive klorinnhold var forsvunnet etter noen få timer ved: høyere temperatur enten det beskyttende innkapsiings-middel var tilstede eller ikke. Etter slike nedslående resultater med uorganiske klbr-avgivende midler og andre vanlige baktericider, var det høyst overraskende og uven-tet å oppdage at en bestemt klasse organiske klorholdige forbindelser kunne beskyt-tes effektivt mot dekomponering i nærvær av fast natriumbisulfat ved hjelp av visse findelte inerte beskyttelsesmidler i en slik grad at mindre enn 10 pst. av det foreliggende teoretisk avspaltbare klor gikk tapt etter mange timer ved høyere temperatur.

Det er derfor et hovedformål ved foreliggende oppfinnelse å komme frem til et fast partikkelformet rensemiddel for klosettskåler som inneholder natriumbisulfat som vesentlig rensemiddel og som har germicide egenskaper og er lagringsbestan-dilg i lukkede beholdere under de mest eks-treme klimatiske betingelser i tidsrom som tilsvarer det som normalt trenges for distri-buering og salg.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe et rensemiddel som omfatter natriumbisulfat som hovedbestanddtel og en baktericidisk virkende mengde av en organisk forbindelse som frigjør klor når den løses 1 vann, og som har sur pH, hvor det klorutviklende middel i det vesentlige for-blir i ureagert tilstand som følge av et inn-hold av mindre mengder av et inert findelt beskyttelsesmiddel.

Gjeldende lovbestemmelser i land som f. eks. USA forbyr omsetning av et produkt som det germicide middel, dersom ikke produktet består visse strenge prøver med hensyn til dets virksomhet under de til-tenkte anvendelsesbetinigelser. Det er derfor videre hensikten at rensemidlet i henhold til oppfinnelsen skal tilfredsstille slike krav i alle henseender.

Foreliggende oppfinnelse angår således et rensemiddel for klosettskåler o. 1., som består av findelte faste partikler og har baktericide egenskaper, og som Inneholder som vesentlige bestanddeler minst 50 vektprosent natriumblsulfatigranuler som er belagt med et inert beskyttelsesmiddel, 0—20 vektprosent av et karbonatsalt som frigir karbondioksyd i sur oppløsning, 0— 20 vektprosent natriumklorid og 0,05—3 vektprosent av et pulverformet, vannopp-løselig organisk kloramin, og det særegne ved rensemidlet i henhold til oppfinnelsen er at det som inert beskyttelsesmiddel inneholder 0,05—20 vektprosent av en tørr, pulverformet bestanddel, som f. eks. leire, sinkoksyd eller et sinksalt av en fettsyre, idet bisulfatgranulene har en partikkel-størrelse innenfor området av 10—60 mesh (Tyler skala) og partiklene i det vedhef-tenide belegg av det partikkelformede beskyttelsesmiddel har en størrelse opptil 100 mikron.

De organiske klorliberatorer som har vist seg tilfredsstillende' for disse formål særpreges ved at de inneholder følgende radikal: som kan forekomme i de følgende former:

For enkelthets skyld omtales denne type forbindelse her som «organiske kloraminer». Omfattende forsøk har ikke kunnet avsløre noen betydelige avvikelser fra stoff til stoff med hensyn til effektivitet for foreliggende formål blandt et stort antall lett tilgjengelige forbindelser som faller inn under denne klasse, forutsatt at for-bindelsene er vannløselige. Således har f. eks. aryl- og aikylaryli-klorsulfonamider, fortrinnsvis i form av deres alkalimetall-salter, vist seg å være helt tilfredsstillende. Eksempler av denne gruppe er «Chloramine-T» (natriumtolyl-N-klorsulfonamid) «Chloramine-B» (natrlumfenyl-N-klorsul-fonamiid) samt klorbenzen- og nitrobenzen derivatene av de sistnevnte. Lignende virkning har de heterocykliske kloraminer, f. eks. kaliumidiklorisocyaniurat, trikloriso-cyanurat, l,3-dlklor-5,5-dimethylhydanto-in, N-klorsuccinimid og lignende. Den avspaltbare klormengde vil selvfølgelig va-riere fra forbindelse til forbindelse, og den klormengde som virkelig settes fri i an-vendelsesøyeblikket vil avhenge av den mengde som benyttes av det endelige rensemiddel. Av disse grunner kan det være ønskelig med en viss regulering av kloramin-innholdet i sammensetningen. Som en generell regel;, har det vist seg at en kloraminmengde på 0,05—3,0 pst. av sammensetningens totalvekt vil frigjøre tilstrekkelig klor til å gi god germicid virkning ved oppløsning i normale vannmeng-der. Innenfor dette område foretrekkes 0,1

—1 pst. Det synes ikke å være av avgjørende betydning i hvilken form kloraminet benyttes. Det kan f. eks. brukes som et findelt pulver eller som nærmest flate granu-

later med en partikkelstørrelse på ca. 1,5 i mm. Ved konsentrasjoner på ca. 0,5 pst. og høyere kan klorlukten merkes, og dersom

dette ansees som en ulempe, anbefales en

mindre mengde. Kloraminet bør, mer bestemt, anvendes i mengder somi er tii-strekkelige til å gi en brukskonsentrasjon på ca. 6 ppm fritt klor, fortrinnsvis 18 ppm. i Hva, sammensetningens hovedbestand-deler utenom: beskyttelsesmidlet angår,<s>kan de stort sett være de samme som de som benyttes til lignende formål. Det er viktig at natriumbisulfatinnholdet er tilstrekkelig til å gi en pH på 5 eller lavere i brukskon-sentrasjonen. Dette vil av praktiske grunner vanligvis medføre at bisulfatet domi-nerer, d.v.s. utgjør minst 50 vektprosent, fortrinnsvis 60—80 vektprosent av sammensetningen. Det er mest hensiktsmessig å anvende natriumbisulfatet i den form som det vanligvis omsettes av produsentene i, nemlig som «prills» eller små nudler med en partikkelstørreilse tilsvarende 10—60 etter Tyler-sikt skalaen. Andre former kan , uten tvil erstatte disse, men er vanskeligere å håndtere og blande i større mengder.

Alle nutriumsulfattyper får dersom de utsettes i tilstrekkelig tid for atmosfærens

innvirkning, et hydratbelegg på overflaten.

Dette er uvesentlig for foreliggende oppfinnelse, bortsett fra at det i sterkere grad nødvendiggj ør beskyttelsesmidlet.

Det er allerede nevnt at det er en fordel at sammensetningen inneholder en mindre mengde av en forbindelse som kan frigjøre karbondioksyd ved reaksjon med natriumbisulfat i nærvær av vann. Selv om mange forbindelser egner seg til dette formål, benyttes av praktiske grunner bare natriumkarbonat og natriumbikarbonat. Av disse foretrekkes kanskje natriumkarbonat fordi det er billigst. Natriumkarbo-natets form har mindre eller ingen betydning. Karbonatmengden bør Ugge1 innenfor området 0,5—20 vektprosent, fortrinnsvis 5—15 vektprosent. Bisulfatet som selv-følgelig forbrukes til en viss grad ved den gassproduserende reaksjon, er når det anvendes i de ovenfor angitte mengder, tilstede i tilstrekkelig overskudd til å kunne tåle dette tap.

Foruten karbonatforblndelsen inneholder sammensetninger av foreliggende type ofte et alkalimietallklorid, f. eks. natrium-klorld. Et slikt salt forbedrer av uforstå-elige grunner renseeffektiviteten. Ved de lave pH verdier som opptrer i de vanlige brukskonsentr as joner, kan noe av saltet reagere slik at HC1 frigjøres, selv om dette er vanskelig å bevise eksperimentelt. Hva enn grunnen kan være, har det vist seg å være fordelaktig at et slikt salt er tilstede.

Diverse forbindelser av temmelig for-skjellig kjemisk natur har vist seg å være mer eller mindre likeverdig anvendelige som inert beskyttelsesmiddel for rensemidlet i henhold'til foreliggende oppfinnelse. Således har f. eks. kommersielle leiretyper, såvel kalsinerte og ukalsinerte, hvor minst 90 pst. har en partikkelstørrelse på 2 mikron eller mindre vist seg å være ganske effektive. I stedet for leire kan det benyttes et inert tungmetalloksyd, f. eks. sinkoksyd, eller et alkalimetall- eller tungme-tall-fettsyresalt som er fast ved tempera-turer opptil 54—60°C, f. eks. natrium-eller sink-salter av oljesyre, stearinsyre, palmitinsyre, laurlnsyre og behensyre. På grunnlag av de hittil utførte undersøkelser synes den vesentligste egenskap av beskyttelsesmidlet å være at det er inert og hai-en ganske høy grad av findeling. Således har f. eks. forbindelser som man skulle vente ville reagere med bisulfatet under dannelse av et relativt inert overflatebelegg, f. eks. magnesiumkarbonat, ikke vist seg særlig effektive. Med hensyn til den maksimalt tillatelige partikkelstørrelse, er det vanskelig å bestemme den nøyaktige øvre grense.

Partikler på opptil ca. 100 mikron vil gi de ønskede resultater. Ved anvendelse av leire, er det å foretrekke at minst ca. 90 pst. har en størrelse på 2 mikron eller mindre, og den optimale størrelse av tung-metalloksydene eller såpene kan vel være av samme størrelsesorden. Mengden av findelte inerte material kan ligge mellom 0,5 og 20 vektprosent, men 1—5 pst. er vanligvis tilstrekkelig for å oppnå gode resultater.

Blant de valgfrie ingredienser for foreliggende rensemiddel skal nevnes parfymer, fuktemidler, farvestoff, og lignende. Vanligvis er det nok med ca. 1 vektprosent av hver av disse tilsetningsmidler. For å gi en synlig indikasjon på at den germicide virkning har inntrådt, er det særlig verdifullt å benytte et farvestoff, hvor det inntrer en farveforandring i nærvær av fritt klor. Som sterkt oksydasjonsmiddel, har fritt klor evne til å forandre farven på fleste-parten av de vanlige organiske farvestoff. Spesielle eksempler på farvestoff som er brukbare i denne henseende er «Indigotine S. Conc», farveindeks nr. 73 015 og «Light Green L. S. A. Conc. CF», farveindeks nr. 42 095. Det førstnevnte farvestoff skifter fra blått til farveløst og det sistnevnte fra grønt til farveløst i løpet av ca. 15 sekunder etter at den sammensetning som inneholder dette er oppløst i klorholdig vann.

For å demonstrere hvilke forbedringer som kan oppnås i sammensetningene i henhold til foreliggende! oppfinnelse som følge av beskyttelsesmidlet ble det foretatt en rekke eksperimenter under anvendelse av representative organiske kloraminer. I denne hensikt ble det fremstillet et sett basisblandiwger av 75 g natriumbisulfat som inneholdt 2 vektprosent fuktighet, 10 g natriumklorid, 10 g natriumkarbonat, og 4 g av et av de følgende beskyttelsesmldler: leire, sinkoksyd og sinkstearat, samt en kontroll uten beskyttelsesmiddel<1>. Basis-blandlngene ble fremstillet ved å blande beskyttelsesmidlet og bisulfatet, hvorpå de øvrige ingredienser ble tilsatt og blandet inntil det hele var nærmest homogent. Til prøver på 25 g av de forskjellige basisblan-dinger ble det deretter tilsatt 50 mg av de følgende organiske kloramider: kaliumdi-klorisocyanurat, «Chloramine-T», 1,3-di-klor-5,5-dimethylhydantoin og N-klorsuccinimid. Hver av disse prøver ble innesluttet i en gassflaske, som var forsynt med skrukork, og anbragt i en ovn som ble holdt ved 38°C og oppvarmet i 20 timer. Flaskene ble deretter fjernet fra ovnen og prøvene analysert med henblikk på gjen-værende kloramin. Resultatene er angitt i tabell I:

Den tilsynelatende økning av N-klor-succinimidinnholdet i noen av prøvene skyldes eksperimentfeil.

For å vise at uorganiske kloreringsmidler ikke egner seg til foreliggende formål ble den ovenfor beskrevne prosess gjentatt ved å erstatte de organiske kloraminer med den samme mengde litium-hypokloritt og kalsiumhypofcloritt. I dette forsøk ble det imidlertid som, beskyttelsesmiddel bare benyttet leire, fuktighetsinn-hoidet i bisulfatet ble holdt lavere enn 1 pst. for mest mulig å fjerne en faktor som kunnie bidra til å dekomponere klor-forbindelsen, ovnitemperaturen ble holdt ved 52°C, og prøvene ble fjernet etter 16 timers opphold i ovnen. Resultatene er angitt i tabell II:

Det fremgår av tabellen at disse vanlige uorganiske kloreringsmidler dekom-poneres med omtrent samme hastighet enten de inneholder beskyttelsesmiddel eller ikke.

Betydningen av beskyttelsesmidlet for den relativt stabile forbindelse. «Chloramine-B», ble vist ved å innarbeide 1 g «Chloramine-B» i 499 g av lignende basis-blandinger som1 de som er beskrevet i forbindelse med tabell I, bortsett fra at bisulfatet i disse bare inneholdt 1 vektprosent fuktighet, hvorpå prøvene ble innesluttet i flasker som beskrevet tidligere og opp-bevart i flaskene ved 52°C i en uke. Analy-seresultatene av disse prøver er samlet i tabell III:

En viktig fordel ved foreliggende oppfinnelse er at blandingsprosessen er lett å utføre. Det er således nok med et enkelt blandetrinn og unødvendig at noen av in-grediensene underkastes noe beleggings-trinn på forhånd. Ved blandingen tilsettes all bisulfat til en hvilken som helst vanlig tørrblander f. eks. en håndmixer, som deretter settes i bevegelse. Derpå blir det findelte beskyttelsesmiddel tilsatt og dreiet noen få omdreininger sammen med bisulfatet, hvorpå de øvrige1 ingredienser kan tilsettes i vilkårlig rekkefølge. Det synes å være viktig for å oppnå en tilfredsstila lende barrierevirkning mellom kloraminet og bisulfatet at beskyttelsesmidlet sam-menblandes med bisulfatet før noen av de andre ingredienser tilsettes. Det er i litteraturen angitt to stan-dardprøver for bestemmelse av germicid-virknimgen av kommersielle produkter. Den ene er den såkalte «bruksfortynnings»-metode som er den metode som anbefales av U.S. Department of Agriculture, mens den annen er den såkalte «Webber og Black»-metode som er den standardmetode som anbefales av U.S. Food and Drug Administration. Disse er beskrevet i detalj i «Official Methods of Analyses of the Association of Official Agricultural Che-mists» (9. utg.) henhv. på sidene 65—66 og 70—72. Bruksfortynningsmetoden er gene-relt beregnet til å bestemme evnen av en spesiell germicidoppløsnlng til å utrydde store konsentrasjoner av en gitt bakterietype, som f. eks. S.auress, S.typhose, eller S.cholerasius som på forhånd er påført på en metallring og tørket, i løpet av en kontakttid på mindre enn 10 miuntter. Etter denne metode dyppes 10 metallringer i et medium som er blitt inokulert med en spesiell bakterietype i en konsentrasjon på mer enn 100 millioner organismer pr. ml. Ringene tas deretter ut, hvorpå de får anledning til å tørke. De tørre ringer plas-seres derpå i hvert sitt tørre steriliserte reagensrør, hvoretter den germicid-løsning som skal undersøkes tilsettes. Etter en kontakttid på mindre enn 10 minutter, blir ringene tatt sterilt ut fra reagensrørene og anbragt i et subkulturmedium som inneholder et passende substrat sammen med et middel som nøytraliserer det germicid som eventuelt er blitt til overs. Subkulturme-diet med ringen inkuberes i 36—48 timer, hvilket er en fullstendig tilstrekkelig tid for veksten av en hvilken som helst organisme som måtte være i live etter behandlingen. For at det skal oppnås en statistisk signi-fikans på 95 pst., hvilket er kravet for å bestå prøven, må 50 av 50 således behandle-de rør vise regative resultater, d.v.s. være fri for bakterievekst. Webber og Black metoden forlanger at germicidet skal utrydde 99,999 pst. av de tilstedeværende organismer, som kan være enten, E. coli eller S. aureus, i løpet av en kontakttid på maksimalt 30 sekunder. Etter denne fremgangsmåte tilsettes 1 ml av et medium som inneholder 10 milliarder organismer pr. ml til 99 ml av den germicide løsning som skal undersøkes ved hjelp av en pipette under rotering av kol-ben. Etter den fastsatte kontakttid, d.v.s. 30 sekunder eller mindre, tas 1 ml av den resulterende løsning ut og overføres1 til 10 ml av et subkulturmedium som inneholder et middel som nøytraliserer germi-cidrestene. Mediet inkuberes deretter i 36—48 timer, i petriskåler hvorunder en hver levedyktig organisme vil formere seg, hvoretter bakteriekolonlene telles. For at germicidet skal bestå prøven må antallet av bakteriekolonier ikke overskride 0,001 pst. av det opprinnelige bakteriekoloni-antall.

Oppløsninger av rensemiddelsammen-setninger i henhold til foreliggende oppfinnelse, ble fremstillet ved å løse 153 g av sammensetningene i 2840 ml vann, hvilket tilsvarer den konsentrasjon som anbefales tii bruk i husholdningen, for å underkastes de ovenfor nevnte prøver.

For videre eksperimentelt å påvise de

fordeler som oppnås ved rensemidlet i henhold til oppfinnelsen, i forhold til den mest nærliggende tidligere kjente teknikk, ble et antall sammenlignende prøver utført. I den første av disse prøver, ble eksempel 3 i U.S. patent nr. 3 120 378 gjennomført på nytt med den unntagelse at blandingen ble etterlatt i granulert tilstand i stedet for å tabletteres. De følgende mengder av de følgende forbindelser ble således blandet sammen idet materialene hadde lignende renhetsgrad og betingelser forøvrig i forhold til de samme materialer anvendt i de illustrerende eksempler for oppfinnelsen.

En prøve av denne blanding i granulert tilstand ble prøvd på stabilitet som tidligere, d.v.s. anbragt i krukker som ble tettet med skruelokk for hånd og holdt ved 52 °C. Etter tre døgns lagring, ble prøven analysert på klørinnhold og det ble funnet at prøven hadde mistet 29,4 pst. av sitt aktive klorinnhold.

Den foregående prøve ble gjentatt med den unntagelse at en typisk syntetisk organisk detergent, som omhandlet i det nevnte U.S. patent, i form av natrlumlaurylsulfat ble tilsatt i en mengde av 1 vektprosent av blandingen for å bestemme virkningen ved tilstedeværelse av en såpelignende bestanddel anvendt alene som en annen bestanddel og ikke som det pulverformede middel i henhold til oppfinnelsen. Ved ana-lyse av denne blanding etter lagring i det samme1 tidsrom og under de samme betingelser, ble blandingen funnet å ha mistet 37,0 pst. av sitt aktive klorinnhold.

I en annen prøve ble den fremgangsmåte for stabilisering som er omhandlet i U.S. patent nr. 2 497 057 anvendt for føl-gende sammensetning:

Dette ble utført ved å oppløse «Carbowax»-bestanddelen i toluen som er et opp-løsningsmiddel for denne, påføre den resulterende oppløsning separat på bisulfat og karbonatpartiklene som så ble tørret ved hjelp av en luftstrøm ved 38°C. De belagte partikler ble deretter blandet sammen med de øvrige bestanddeler. En prøve av den således erholdte blanding ble anbragt i en krukke med manuelt tilskrudd skruelokk og lagret i en ovn ved 52°C. Etter to døgns lagring ble prøven analysert og ble funnet å bare ha 14 pst. av sitt opprinnelige klorinnhold.

Den i det foregående beskrevne fremgangsmåte ble gjentatt med den samme sammensetning med den unntagelse at «Carbowax 1500» ble anvendt i stedet for

«Carbowax 4000». En prøve av denne blanding bie utprøvet og analysert som i det foregående og med det samme resultat, nemlig med at bare 14 pst. av det opprinnelige klorinnhold var tilbake.

Det opptrådte flere vanskeligheter under gjennomføringen av den ovennevnte fremgangsmåte. Først og fremst krevet fordampningen av oppløsningsmidlet fra bisulfat- og karbonatpartiklene utilbørlig lang tid og selv da kunne lukten av opp-løsningsmidlet tydelig merkes. Å utvelge en parfyme som effektivt maskerer denne lukt er en ytterligere komplikasjon. Der-, nest var det en vesentlig mangel ved disse

- blandinger at «Carbowax»-innholdet med-førte tendens til utpreget klumpdannelse

og utvikling av ubehagelig lukt, idet

begge disse egenskaper er meget uønsket i et kommersielt produkt.

Claims (1)

1. For videre å prøve tendensen for de i

   det ovennevnte patentskrift foreslåtte

   «Carbowax»-forbindelser til å reagere med

   de kloravgivende midler som anvendes i

   henhold' til oppfinnelsen, ble like mengder

   tilsvarende den foretrukne utførelsesform

   for oppfinnelsen, oppløst i tre begere med

   vann, et med en tilsetning av 2 pst. «Carbo

   wax 4000», en annen med en like stor

   mengde «Carbowax 1500» tilsatt, idet det

   tredje beger inneholdt vanlig vann som

   kontroll. Disse oppløsninger ble så perio-

   disk analysert for klorinnhold med føl-

   gende resultat: En eksempelvis sammensetning i henhold

   til oppfinnelsen består av følgende:

   Resten kan utgjøres av små mengder

   parfyme og fuktemlddel («Ultrawet SKB»).

   Denne sammensetning er blitt undersøkt i

   den nevnte fortynning etter begge de oven

   for beskrevne metoder. To minutters kon

   takttid var tilstrekkelig for at disse løsnin-

   ger skulle bestå bruksfortynningsprøven, og

   ved Webber og Black-prøven ble det opp

   nådd 100 pst. utryddelse av bakteriene etter

   bare 15 sekunders kontakttid. Andre sam

   mensetninger som ligger innenfor rammen

   av foreliggende oppfinnelse vil likeledes gi

   tilfredsstillende resultater dersom; meng

   den av det organiske kloramin velges slik

   at det oppstår 6 ppm fritt klor ved bruks-

   fortynningsprøven og ca. 18 ppm fritt klor

   ved Webber og Black-prøven, i begge til-

   feller i de ovenfor foreskrevne konsentra

   sjoner.

   I den ovenfor anførte foretrukne sam

   mensetning, kan «Chloramine-B» erstattes

   av andre av de foran nevnte kloraminer

   uten at resultatet forverres i uantagelig

   grad.

   Patentpåstand:

   Rensemiddel for klosettskåler o. 1.,

   som består ■ av findelte faste partikler og

   har baktericide egenskaper, og som inne

   holder som vesentlige bestanddeler minst 50 vektprosent natriumblsulfatgranuler

   som er belagt med et inert beskyttelses

   middel, 0—20 vektprosent av et karbonat

   salt som frigir karbondioksyd i sur oppløs-

   ning, 0—20 vektprosent natriumklorid, og

   0,05—3 vektprosent av et pulverformet,

   vannoppløselig organisk kloramin, ka-

   rakterisert ved at det som inert be-

   skyttelsesmidc.el inneholder 0,05—20 vekt

   prosent av en tørr, pulverformet bestanddel, som f. eks. leire, sinkoksyd eller et sinksalt av en fettsyre, idet bisulfatgranulene har en partikkelstørrelse innenfor området 10—60 mesh (Tyler skala) og

   partiklene i det vedheftende belegg av det partikkelformede beskyttelsesmiddel har en størrelse opptil 100 mikron.