NO148223B

NO148223B - Vinylklorid- eller vinylidenkloridplast med forminsket roekutvikling i tilfelle av brann.

Info

Publication number: NO148223B
Application number: NO773264A
Authority: NO
Inventors: William Joseph Kroenke; Arthur Watkins Mcrowe
Original assignee: Goodrich Co B F
Priority date: 1977-02-14
Filing date: 1977-09-23
Publication date: 1983-05-24
Also published as: FR2380319B1; NO773264L; DK153162C; AU2823077A; ZA775265B; BE859206A; CA1086442A; MX145567A; FR2380319A1; NL7709925A; IT1085978B; AU510261B2; NL183407B; CH622538A5; DK377877A; JPS53101043A; SE7710032L; DK153162B; JPS6017304B2; US4053451A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår vinylklorid- eller vinylidenkloridplast med forminsket røkutvikling i tilfelle av brann.

Det er kjent at vinylklorid- og vinylidenkloridpolymerer er selvslukkende og relativt mer flammehemmende enn andre polymerer såsom polyetylen, polypropylen o.l. Det er imidlertid også kjent at det blir en vesentlig røkutvikling når man brenner vinylklorid- og vinylidenkloridpolymerer.

Det faktum at et additiv er flammehemmende trenger nødvendig-vis ikke å bety at det også har gode røkhemmende egenskaper, noe som tør være velkjent for fagfolk.

U.S. patentene 3 821 151, 3 845 001, 3 870 679 og 3 903 028 beskriver bruken av visse kobber-, jern- og/eller molybdenforbindelser som røkhemmende additiver i PVC. U.S. patent 3 819 577 beskriver bruken av kobbertiocyanat (CuSCN) som et flammehemmende og røkhemmende middel i vinyl-kloridpolymerer. Det er imidlertid ønskelig med nye og bedre røkhemmende vinylklorid- og vinylidenkloridpolymerblandinger.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en plast med forminsket røkutvikling i tilfelle av brann, bestående av en vinylklorid- eller vinylidenkloridpolymer eventuelt kopolymerisert med inntil 50 vekt-% av en annen olefinisk umettet monomer, og denne plast er kjennetegnet ved at den inneholder

(A) minst ett melaminmolybdat eller substituert melaminmolybdat, og hvor melaminet eller det substituerte melamin

har formelen:

hvor X er hydrogen eller en alkyl-, alicyklisk, aralkyl-, alkaryl-, aryl- eller heterocyklisk gruppe med 1-10 karbonatomer, eventuelt substituert med O-, S- og/eller N-atomer, og hvor to X-substituenter på ett eller flere nitrogenatomer eventuelt kan være bundet sammen slik at de danner en heterocyklisk ring; og (B) minst én forbindelse valgt fra Cul, C^O, CuO, . CuSCN, CuSO^> Cu(II)-acétylacetonat og hydrater av disse forbindelser, idet den totale mengde av additivene (A) og (B) utgjør 0,1-20 vektdeler pr. 100 vektdeler polymer, og vektforholdet mellom (A) og (B) er 1:9 til 9:1.

Røkhemmende vinylklorid- og vinylidenkloridpolymerblandinger kan således fremstilles ved at man i nevnte blandinger innbefatter en synergistisk blanding av minst (A) ett melaminmolybdat eller substituert melaminmolybdat og (B) minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av Cul, Cu20, CuO, CuSCN, CuSC>4, Cu (II) acetylacetonat, samt hydrater av nevnte forbindelser.

Det tilsatte melaminmolybdat eller substituerte melaminmolybdat (i det etterfølgende kalt aminmolybdater), og de utvalgte kobberforbindelser som brukes i foreliggende oppfinnelse, kan være polykrystallinske eller amorfe fine pulvere, fortrinnsvis med en midlere partikkelstørrelse på 0,01-800 ym, foretrukket 0,1-200 um og mest foretrukket i området 0,1-50 um. Additivene brukes som nevnt i mengder på 0,1-20 vektdeler pr. 100 vektdeler polymer. Mengden av hvert additiv kan utgjøre 10-90 vekt-% av additivblandingen. Bærende media såsom SiC^/ Al2°3°9 lignende kan brukes sammen med de røkhemmende additiver og er i mange tilfeller foretrukket, ettersom additivoverflaten øker meget sterkt, noe som er fordelaktig for de røkhemmende egenskaper.

Aminmolybdater kan fremstilles ved å omsette et egnet amin med en molybdenforbindelse såsom MoO^, molybdensyre eller et molybdensalt. Molybdensalter innbefatter ammoniummolybdat, ammoniumdimolybdat, ammoniumheptamolybdat (også kalt ammonium-para-molybdat), ammoniumoktamolybdat, natriummolybdat e.l. Ammoniummolybdater er foretrukket og innbefatter ammoniummolybdat /7nH4)2MoC>4_7 i seg selv, ammoniumdimolybdat /Tnh^)^ Mo^ 0^_ 7, ammoniumheptamolybdat /Tnh^)6Mo7024_4H20_7 og ammoniumoktamolybdat /7nh4>4Mog026. 5H20_7. Natriummolybdat er også foretrukket. Man oppnår meget gode resultater ved å bruke ammoniumdimolybdat, ammoniumheptamolybdat, natriummolybdat og en kommersiell såkalt "molybdensyre", som primært består av ammoniummolybdater.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en syre for å få et maksimalt utbytte m.h.t. aminmolybdatet. Egnede syrer innbefatter organiske syrer med 1-12 karbonatomer, såsom maursyre, eddiksyre, propionsyre, benzosyre o.l.;

samt uorganiske syrer som saltsyre, salpetersyre, svovelsyre o.l. Man kan også bruke blandinger av syrer. Utmerkede resultater oppnås ved å bruke maursyre, eddiksyre, benzosyre, saltsyre, salpetersyre og svovelsyre. Mengden av syre vil variere sterkt fra 0 til 10 ekvivalenter eller mer av syren pr. ekvivalent av ammonium eller annet kation i det anvendte molybdensalt. Det er imidlertid foretrukket med et ca. 1/1 ekvivalentforhold.

Egnede reaksjonsmedia innbefatter vann, alkoholer såsom etanol eller lignende samt blandinger av vann og alkoholer. Reaksjonskomponentene kan blandes i enhver ønskelig rekkefølge. En foretrukken fremgangsmåte innbefatter at man tilsetter en vandig oppløsning av et ammoniummolybdat eller annet molybdensalt til aminoppløsningen i fortynnet saltsyre hvoretter man koker oppløsningen under tilbakeløp i et tidsrom fra 15 minuttter til 16 timer, fortrinnsvis fra 15 minutter til 4 timer. En annen foretrukken fremgangsmåte innbefatter at man tilsetter alle reaksjonskomponentene samtidig til et reaksjonskar hvoretter man koker under til-bakeløp som beskrevet ovenfor.

Reaksjonsblandingen røres kontinuerlig som en sus-pensjon. Når den forønskede reaksjonstid er passert, kan blandingen avkjøles til ca. romtemperatur (25°C). Aminmolybdatet kan utskilles ved filtrering, sentrifugering eller lignende, eventuelt vaskes med vann, etanol eller en blanding av disse. Aminmolybdatet kan lufttørkes ved 100-200°C, eller kan vakuumtørkes ved temperaturer opptil 150°C og høyere. Aminmolybdatet lar seg identifisere ved hjelp av infrarød eller røntgendiffraksjonsspektroskopi.

Melamin og substituerte melaminer som egner seg for fremstilling av melaminmolybdat og substituerte melaminmolybdater ifølge oppfinnelsen har en formel som nevnt ovenfor. To av X-substituentene på hver av de angitte nitrogenatomer kan også som nevnt være forbundet slik at de danner en heterocyklisk ring, f.eks. en morfolinogruppe, f.eks. såsom i 2,4,6-tri(morfolino)-1,3,5-triazin. Andre eksempler på egnede substituerte melaminer innbefatter N,N<1>,N"-heksametyl-melamin; 2-amilino-4-(2<1>,4'-dimetylanilino)-6-piperidino-1,3,5-triazin; og 2,4,6-tri(N-metylanilino)-1,3,5-triazin. Melamin er foretrukket ettersom melaminmolybdat både er hvitt og meget effektivt som røkhemmende middel. Melaminmolybdat lar seg også lett innarbeide i polymerene uten at disse blir misfarget.

Vinylklorid- og vinylidenkloridpolymerene som brukes i foreliggende oppfinnelse innbefatter homopolymerer og ko-polymerer samt blandinger av slike polymerer. Vinylklorid-og vinylidenkloridpolymerene kan som nevnt inneholde fra 0-50 vekt-% av minst én annen olefinisk umettet monomer, fortrinnsvis fra 0-50 vekt-% av minst én annen vinylidenmonomer (dvs. en monomer med minst én terminal CH2=C< - gruppe pr. molekyl) som er kopolymerisert med førstnevnte polymer; mer foretrukket fra 0 til ca. 20 vekt-% av en slik vinylidenmonomer. Egnede monomerer innbefatter 1-olefiner med 2-12 karbonatomer, fortrinnsvis 2-8 karbonatomer, såsom etylen, propylen, 1-buten, isobutylen, 1-heksen, 4-metyl-1-penten o.l., diener med 4-10 karbonatomer såsom konjugerte diener, f.eks. butadien, isopren, piperylen o.l., etyliden-norbornen og dicyklopentadien, vinylestere og allylestere såsom vinylacetat, vinylkloracetat, vinylpropionat, vinyllaurat, allylacetat o.l., vinylaromatiske forbindelser såsom styren, a-metylstyren, klorstyren, vinyltoluen, vinylnafta-len o.l., vinyl- og allyletere og ketoner såsom vinylmetyl-eter, allylmetyleter, vinylisobutyleter, vinyl-n-butyleter, vinylkloretyleter, metylvinylketon o.l.; vinylnitriler såsom akrylonitril, metakrylonitril o.l., cyanoalkylakrylater såsom a-cyanometylakrylat, a-, p- og Y-cyanopropylakrylater o.l., olefinisk umettede karboksylsyrer og estere av slike, heri inngår a, S-olefinisk umettede syrer og estere av disse, såsom metylakrylat, etylakrylat, klorpropylakrylat, butylakrylat, heksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, dodecylakrylat, oktadecylakrylat, cykloheksylakrylat, fenylakrylat, glycidyl-akrylat, metoksyetylakrylat, etoksyetylakrylat, heksyltio-etylakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, butylmetakrylat, glycidylmetakrylat o.l., samt estere av maleinsyre og fumar-syre o.l.; amider av a,B-olefinisk umettede karboksylsyrer såsom akrylamid o.l., divinyler, diakrylater og andre poly-funksjonelle monomerer såsom divinylbenzen, divinyleter, dietylenglykoldiakrylat, etylenglykoldimetakrylat, metyl-bis-akrylamid, allylpentaerytritol o.l.; og bis(3-halogen-alkyl)alkenylfosfonater såsom bis ( 3-kloretyl)vinylfosfonat o.l.

Mer foretrukne monomerer innbefatter 1-olefiner med 2-12 karbonatomer, fortrinnsvis 2-8 karbonatomer, såsom etylen, propylen, 1-buten, isobutylen, 1-heksen, 4-metyl-1-penten o.l., vinylestere og allylestere såsom vinylacetat, vinylkloracetat, vinylpropionat, vinyllaurat, allylacetat o.l., olefinisk umettede karboksylsyrer og estere av disse såsom a,3-olefinisk umettede syrer og estere av disse, såsom metylakrylat, etylakrylat, klorpropylakrylat, butylakrylat, heksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, dodecylakrylat, oktadecylakrylat, cykloheksylakrylat, fenylakrylat, glycidyl-akrylat, metoksyetylakrylat, etoksyetylakrylat, heksyltio-akrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, butylmetakrylat, glycidylmetakrylat o.l., samt estere av malein- og fumar-syre o.l., samt amider av a,B-olefinisk umettede karboksylsyrer såsom akrylamid o.l.

Vinylklorid- og vinylidenkloridpolymerene kan fremstilles ved enhver kjent fremgangsmåte, f.eks. ved emulsjons-, suspensjons-, eller oppløsningspolymerisering eller rent porsjonsvis. Additivene kan blandes med polymeremulsjonen, oppløsningen, suspensjonen eller massen før man inn-vinner monomer og/eller tørker polymeren. Det er imidlertid foretrukket at forbindelsene blandes med tørre, granulære eller pulveriserte polymerer. Polymerene og forbindelsene kan blandes i granulær eller pulverform i apparater såsom en Henschel-blander eller lignende.

Alternativt kan dette trinn elimineres og blandingen kan utføres mens polymermassen smeltes for å oppnå homogeni-tet og under relativt intensiv blanding eller skjæring hvor materialet er i kontakt med rørerens metallflater. Smelte-temperatur og tid vil være avhengige av polymersammensetning-en og tilsetningen av additiver, men vil vanligvis ligge i området fra 150-200°C i tidsrom på 2-10 minutter.

Røkhemmende egenskaper kan måles ved å bruke et NBS-røkkammer og bruke den fremgangsmåte som er beskrevet av Gross et al i "Method for Measuring Smoke from Burning Materials", Symposium on Fire Test Methods - Restraint & Smoke 1966, ASTM STP 422, pp. 166-204. Maksimal røktetthet (Dm) er et dimensjonsløst tall og har den fordel at det representerer en røktetthet uavhengig av kammervolum, stør-relse på prøvestykket samt målelengden for fotometeret, forutsatt at man bruker et ensartet dimensjonssystem. Pro-sentvis røkreduksjon beregnes ved å bruke følgende ligning:

Begrepet "Dm/g" betyr maksimal røktetthet pr. g av prøven. Dm og andre aspekter vedrørende optikken ved lys-transmisjon gjennom røk, er mer detaljert beskrevet i oven-nevnte ASTM-publikasjon.

Røkhemmende egenskaper kan dessuten måles raskt ved å bruke en såkalt Goodrich røk-forkullingsprøve. Prøvene kan fremstilles ved å blande polymerharpiksen og det røkhemmende additiv. Blandingen males i et måleapparat som er avkjølt ved hjelp av flytende nitrogen for å sikre jevn dispersjon av det røkhemmende additiv i harpiksen. Små prøver på ca.

0,3 g av polymeren presses til pellets med en diameter på ca. 6 mm for prøving. Alternativt kan prøvene fremstilles ved å blande harpiks, røkhemmende additiver og smøremidler eller andre midler i en blander såsom en Osteriz-blander. Blandingen valses, presses til plater og skjæres i små stykker på ca. 0,3 g for prøving. Prøvestykkene plasseres på en sikt og brennes i 60 sekunder med en propangassflamme som stiger vertikalt opp nedenfra under prøvene. Prøvens form eller geometri ved konstant vekt har vist seg å være uten betydning for så små prøver som brukes her. Man bruker en såkalt Bernz-O-Matic-blyantbrenner med et gasstrykk som holdes på ca. 3 kg/cm^. Hver prøve plasseres slik at den totalt er omgitt av flammen. Røk fra det brennende prøve-stykket stiger vertikalt opp i en pipe og passerer en lys-stråle fra et fotometer av modell "407 Precision Wideband", som er koblet med en fotometerintegrator. Røkutviklingen måles som integrert areal pr. gram av prøven.

Vinylklorid- og vinylidenkloridpolymerblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse kan inneholde de vanlige ingredienser som brukes i industrien for slike blandinger, f.eks. fyllstoffer, stabiliserende midler, midler for å gjøre polymeren ugjennomskinnelig, smøremidler, bearbeidings-midler, modifiserende midler, mykningsmidler, antioksyda-sjonsmidier og lignende.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1 - Syntese av melaminmolybdat i vandig medium.

Melaminmolybdat med et 1/1 molybden/melaminforhold ble fremstilt i et nøytralt reaksjonsmedium på følgende måte. 100 g melamin ble oppløst i 2,5 liter destillert vann ved oppvarming under tilbakeløp i en 3-liters rundkolbe utstyrt med vannkjøler. 275,30 g ammoniumheptamolybdat ble oppløst i 1 liter varmt destillert vann og så tilsatt den første opp-løsningen. Man fikk umiddelbart dannet et hvitt bunnfall.

Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 4 timer og deretter ble den varmfiltrert gjennom et "Whatman No. 42" filtrerpapir som lå over et "MN-85" filtrerpapir som lå over en Buchner-trakt. Det faste stoff ble skilt ut og vasket med tre 50 ml porsjoner av vann og tre 50 ml porsjoner av etanol. Stoffet ble så tørket i 16 timer ved 57°C og veide 235,01 g.

Et hvitt, krystallinsk bunnfall skilte seg ut fra filtratet etter at dette hadde stått over natten ved romtemperatur. Bunnfallet ble frafiltrert og vasket som beskrevet. Det ble vakuumtørket i 1 time ved 70°C og veide 10,70 g. Infrarød analyse og røntgendiffraksjonsspektroskopi viste at begge stoffer var identiske og begge var melaminmolybdat. Totalt utbytte var 245,71 g.

Eksemplene 2- 18.

Eksemplene 2-18 som er angitt i tabell I, viser fremstillingen av melaminmolybdat med et 1/1 molybden/melamin molforhold idet man brukte fremgangsmåten fra eksempel 1 i et vandig medium.

Eks emplene 19- 3 9.

Eksemplene 19-39 i tabell II illustrerer fremstillingen av melaminmolybdat hvor man brukte samme fremgangsmåte som i eksempel I, men et vandig HCl-medium. Det melaminmolybdat som er fremstilt i eksemplene 19-24 hadde et molforhold mellom molybden og melamin på 1:1. I eksemplene 26-39 var det samme molare forhold 2:1. Produktet i eksempel 2 5 var en blanding av melaminmolybdater med molforhold mellom molybden og melamin på 1:1 og 2:1. Eksempel 40- Syntese av melaminmolybdat i vandig maursyre-me dium.

Melaminmolybdat ble fremstilt i nærvær av maursyre på følgende måte. 10 g melamin, 7,30 g maursyre og 250 ml vann ble oppløst ved koking under tilbakeløp i en 500 ml rundkolbe utstyrt med rører og vannkjøler. 26,95 g ammoniumdimolybdat ble oppløst i 50 ml varmt vann og tilsatt den første oppløsningen. Man fikk dannet et hvitt bunnfall.

Blandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time og filtrert varmt som i eksempel 1. Det hvite faste stoff ble innvunnet og vasket tre ganger med vann. Det veide 29,25 g etter vakuumtørking i 3,25 timer ved 120°C.

Eksempel 41 - Syntese av melaminmolybdat i vandig eddiksyre-medium.

Melaminmolybdat ble fremstilt i nærvær av eddiksyre på følgende måte. 10 g melamin, 9,52 g eddiksyre og 250 ml vann ble oppløst ved koking under tilbakeløp i en 500 ml rundkolbe utstyrt med rører og vannkjøler. 26,95 g ammoniumdimolybdat ble oppløst i 50 ml vann og tilsatt den første oppløsningen. Man fikk umiddelbart dannet et hvitt bunnfall.

Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time, avkjølt til 25°C og filtrert gjennom et "Whatman No. 42" filtrerpapir som lå over et "MN-85" filtrerpapir som lå over en Buchner-trakt. Det faste stoff ble innvunnet og vasket tre ganger med vann. Det veide 28,38 g etter vakuum-tørking i 3 timer ved 120°C.

Eksempel 42 - Syntese av melaminmolybdat i vandig benzosyre-medium.

Melaminmolybdat ble fremstilt i nærvær av benzosyre på følgende måte. 5 g melamin, 9,68 g benzosyre og 250 ml vann ble oppløst ved koking under tilbakeløp i en 500 ml rundkolbe utstyrt med rører og vannkjøler. 13,47 g ammoniumdimolybdat ble oppløst i 25 mi vann og tilsatt den første oppløsningen. Man fikk umiddelbart dannet et hvitt bunnfall. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time og varmfiltrert som beskrevet i eksempel 1. Et hvitt faststoff ble innvunnet og vasket 3 ganger med vann. Det veide 13,04 g etter vakuumtørking i 3 timer ved 120°C.

Eksempel 43 - Syntese av N,N',N"-heksaetylmeiaminmolybdat

i vandig HCl- medium.

N,N',N"-heksaetylmelaminmolybdat med 2/1 molybden/ N,N<1>,N"-heksaetyImelamin-molforhold bie fremstilt i nærvær av HCl på følgende måte. 10 g N,N<1>,N"-heksaetylmelamin,

6,69 g 37 vekt-% vandig HCl-oppløsning og 250 ml vann ble blandet og oppvarmet til koking under tilbakeløp i en 500 ml rundkolbe utstyrt med rører og vannkjøler. 11,54 g ammoniumdimolybdat ble oppløst i 5 ml varmt vann og tilsatt blandingen. Man fikk umiddelbart dannet et klart, gult bunnfall.

Blandingen ble kokt under tilbakeløp i 20 minutter, avkjølt til romtemperatur og filtrert som i eksempel 41. Det gule faste stoff ble innvunnet og vasket tre ganger med vann. Det veide 19,32 g etter vakuumtørking i 2 timer og 15 minutter ved 120°C.

Eksempel 44 - Syntese av 2-anilino-4-(2<1>,4'-dimetylanilino)-6- piperidino- 1, 3, 5- triazin- molybdat i vandig HCl- medium.

2-anilino-4-(2',4'-dimetylanilino)-6-piperidino)-1,3,5-triazin er et substituert melamin med følgende formel:

2-anilino-4-(2',4'-dimetylanilino)-6-piperidino-1,3,5-triazinmolybdat med 2/1 molforhold mellom molybden og substituert melamin ble fremstilt i nærvær av HC1 på følgende måte. 5 g substituert melamin, 2,63 g 37 vekt-% vandig HC1-oppløsning, 125 ml vann og 160 ml etanol ble oppløst ved koking under tilbakeløp i en 500 ml rundkolbe utstyrt med rører og vannkjøler. 4,54 g ammoniumdimolybdat ble oppløst i 10 ml varmt vann og så tilsatt den første oppløsningen. Man fikk et hvitt bunnfall.

Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 20 minutter, avkjølt ved romtemperatur og filtrert som beskrevet i eksempel 41. Et hvitt fast stoff ble innvunnet og vasket to ganger med en 50/50 volum blanding av etanol og vann og deretter to ganger med vann. Det faste stoff veide 8,22 g etter vakuumtørking i 2,5 timer ved 120°C.

Eksempel 45 - Syntese av 2,4,6-tri(N-metylanilino)-1,3,5-triazin- molybdat i vandig HCl- medium.

2,4,6-tri(N-metylanilino)-1,3,5-triazin er et substituert melamin med følgende formel:

2,4,6-tri(N-metylanilino)-1,3,5-triazin-molybdat med 2/1 molforhold mellom molybden og substituert melamin ble fremstilt i nærvær av HC1 på følgende måte. 7 g substituert melamin, 3,48 g 37 vekt-% vandig HCl-oppløsning, 75 ml vann og 100 rnl etanol ble oppløst ved koking under tilbakeløp i en 500 ml

rundkolbe utstyrt med rører og vannkjøler. 6 g ammoniumdimolybdat ble oppløst i 12 ml vann og tilsatt den første opp-løsningen. Man fikk umiddelbart dannet et gult bunnfall.

Blandingen ble kokt under tilbakeløp 1 time og 15 minutter, avkjølt til romtemperatur og filtrert som beskrevet i eksempel 41. Det faste gule stoff ble innvunnet og vasket to ganger med vann. Det veide 11,90 g etter vakuumtørking i 4 timer og 15 minutter ved 12 0°C.

Eksempel 46 - Syntese av 2,4,6-tri(morfolino)-1,3,5-triazin-molybdat i vandig HCl- medium.

2,4,6-tri(morfolino)-1,3,5-triazin er et substituert melamin med følgende formel:

2,4,6-tri(morfolino)-1,3,5-triazin-molybdat med 2/1 molforhold mellom molybden og substituert melamin ble fremstilt i nærvær av HC1 på følgende måte. 3,50 g substituert melamin, 2,05 g 37 vekt-% vandig HCl-oppløsning, 88 ml vann og 88 ml etanol ble oppløst ved koking under tilbakeløp i en 500 ml rundkolbe utstyrt med rører og vannkjøler. 3.50 g ammoniumdimolybdat ble oppløst i 8 ml varmt vann og tilsatt den første oppløsningen. Man fikk umiddelbart dannet et gult bunnfall.

Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 1 time, avkjølt til romtemperatur og filtrert som beskrevet i eksempel 41. Det gule faste stoff ble innvunnet og vasket to ganger med en 50/50 volumblanding av etanol og vann og to ganger med vann. Det veide 6,20 g etter vakuumtørking i 2,5 timer ved 120°C.

Hver eksperimentprøve ble fremstilt ved å valse de forannevnte ingredienser på en tovalset mølle i ca. 5 minutter ved en overflatetemperatur på ca. 160°C. De valsede prøvene ble presset til ark på 150 x 150 x 0,6 mm. Pressing-en ble utført ved ca. 160-165°C ved å bruke et trykk på 2850 kg/cm 2. Prøvene ble gitt en forvarming i fra 2 til 5 minutter før pressing i 8 minutter under full belastning.

Prøvene bie skåret i stykker på 70 x 70 x 0,6 mm. Prøving ble utført ved å bruke den flammemetode som er brukt i den tidligere angitte NBS Smoke Chamber-prøve (ASTM STP 422, sidene 166-204). Resultatene er angitt i tabell III.

De angitte data i tabell III viser at additivbland-ingene er synergistiske og man får en vesentlig reduksjon av røkdanneisen under brenning av stiv polyvinylklorid i det angitte NBS Smoke Chamber (ASTM STP 422, sidene 166-204). Resultatene viser også røkhemmende effekter av de individu-elle additiver i samme prøve.

De forbedrede røkhemmende vinylklorid- og vinyliden-polymerblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse kan brukes alle de steder hvor røkhemmende egenskaper er ønskelige, såsom i tepper, tapeter, plastkomponenter for interiører i fly og lignende. Blandingens totale anvendelighet vil selvsagt være avhengig av andre faktorer, såsom type og mengde av komonomer, andre ingredienser og mengder av disse, polymer-partikkelstørrelse og lignende.

Claims

1 . Plast med forminsket røkutvikling i tilfelle av brann, bestående av en vinylklorid- eller vinylidenkloridpolymer eventuelt kopolymerisert med inntil 50 vekt-% av minst én annen olefinisk umettet monomer, karakterisert ved at den inneholder (A) minst ett melaminmolybdat eller substituert melaminmolybdat, og hvor melaminet eller det substituerte melamin har formelen: hvor X er hydrogen eller en alkyl-, alicyklisk, aralkyl-, alkaryl-, aryl- eller heterocyklisk gruppe med 1-10 karbonatomer, eventuelt substituert med O-, S- og/eller N-atomer, og hvor to X-substituenter på ett eller flere nitrogenatomer eventuelt kan være bundet sammen slik at de danner en heterocyklisk ring; og (B) minst én forbindelse valgt fra Cul, Cu20, CuO, CuSCN, CuSO^, Cu (II)-acetylacetonat og hydrater av disse forbindelser, idet den totale mengde av additivene (A) og (B) ut-gjør 0,1-20 vektdeler pr. 100 vektdeler polymer, og vektforholdet mellom (A) og (B) er 1:9 til 9:1.

2. Plast ifølge krav 1, karakterisert ved at melaminmolybdatet eller det substituerte melaminmolybdat og forbindelsen (B) har en gjennomsnittlig partikkel-størrelse i området 0,1-50 ym.