NO148208B - Stol. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsens benevnelse Stol •

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en stol og særlig en stol med justerbare armlener som er festet til stolen ved hjelp av understøttel-sesorganer som er justerbart forbundet med stolfundamentet.

Det er tidligere kjent flere typer av slike stoler. I en ut-førelse er understøttelsesorganet en stang som passerer gjennom et vertikalt rør, og stangen kan festes på justerbar måte inne i røret ved hjelp av minst én låseskrue eller settskrue, eller ved hjelp av stifter som innføres i horisontale hull som gjennomløper både røret og stangen. Ved et slikt arrangement kan armlenene heves eller senkes.

I den senere tid er det også blitt utviklet en stol hvor armlenene kan beveges utover/innover idet de vertikale rør kan beveges noe.

Ved disse kjente arrangementer oppnås stoler som kan justeres hva posisjonen til armlenet angår, slik at disse passer til små og store individer. I alle stoler som hittil er kjent, kan imidlertid armlenene bare justeres i disse to retninger, og for å tillate slike justeringer kreves at minst én hendel må betjenes for å låse/frigjøre armlenet i hver bevegelsesretning.

Det er tidligere funnet at sykefraværet til ansatte som utfører rutinearbeid i bedrifter meget ofte skyldes ganske små, men lanqvariae fysiske påkjenninger.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveie-bringe en stol som er lett å justere slik at den understøtter de forskjellige deler av kroppen i en ønsket posisjon uten at understøttel-sen representerer en tilleggspåkjenning eller gir en lokal sammen-trykning av myke kroppsdeler.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å utvikle et universal-ledd som i frigjort tilstand tillater bevegelser i alle retninger mellom forutbestemte grenser, og som kan låses i enhver retning ved betjening av bare én hendel.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å utvikle

et universal-ledd hvor bevegelsene i ulike retninger kan låses i en

forutbestemt rekkefølge etterhvert som hendelen trekkes til.

Alt dette oppnås ved hjelp av en stol i henhold til de nedenfor fremsatte patentkrav.

Interne undersøkelser og tester har vist at en stol i henhold til foreliggende oppfinnelse reduserer påkjenningene på brukeren og derved også reduserer sykefraværet betraktelig.

En spesiell fordel med foreliggende stol er at justeringer av de bevegelige elementer er så enkle å foreta at brukeren virkelig utfører justeringene hver gang når de er ønsket. I enkelte utførelser vil endog mindre justeringer foretas automatisk, idet små bevegelser tillates omkring den låste posisjon, og de utføres så snart belastningen som kroppen utøver mot stolen forandres.

For å gi en klar og utvetydig forståelse av foreliggende oppfinnelse, er det nedenfor gitt en detaljert beskrivelse av en stol i henhold til foreliggende oppfinnelse, og det refereres der til de led-sagende tegninger, hvor: fig. 1 viser en perspektivfremstilling av en stol i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser en armstøtte som er festet ved hjelp av to under-støttelsesorganer til sto1fundamentet,

fig. 3 viser i demontert form et universal-ledd for feste av et armlene til et understøttelsesorgan eller for feste av et understøt-telsesorgan til stolfundamentet,

fig. 4 illustrerer, delvis i tverrsnitt, en utførelse av et universal-ledd med flere lag.

I fig. 1 er det vist en foretrukken utførelse av en stol i henhold til foreliggende oppfinnelse. I denne figuren representerer 1 setet, 2 stolryggen, 3 armlenene, 4 bæresøylen og 5 den sirkulære fotplaten. Hvert armlene 3 er festet til et understøttelsesorgan 6 som igjen er festet til stolfundamentet 10 like under setet som vist på figuren. Stolen står på 6 ruller 7, av hvilke bare 4 synes på figuren.

Som vist ved hjelp av pilene A, B, C på figuren, kan hvert av armlenene vippes i en hvilken som helst ønsket retning. Armlenene kan også heves/senkes som vist ved pilene D, og endelig illustrerer pilene E, F at også understøttelsesorganene kan roteres eller vippes i alle retninger. Denne store grad av bevegelsesfrihet av armlenene og deres understøttelsesorganer oppnås ganske enkelt ved bruk av et universal-ledd 8 ved toppen av hvert understøttelsesorgan 6, og et lignende, men noe modifisert universal-ledd 9 ved forbindelsespunktet mellom under-støttelsesorganet 6 og stolfundamentet 10.

Denne foretrukne stolutførelse omfatter mange trekk som delvis er tidligere kjent fra eksisterende stoler. Således er den teleskopiske bæresøylen 4, som kan tillate en heving/senking av setet 1, et tidligere kjent trekk. Trinsene 7 kan i tillegg til at de dreier seg om sine egne akser, også innstille seg i ulike retninger, idet deres oppheng er lagret i vertikale akser, og dette er gjort for å tillate en jevn posisjonering på gulvet i alle retninger. Rullene kan selv-sagt erstattes av i og for seg kjente glidere i form av individuelle skiver eller eventuelt i form av en sammenhengende glidering for bruk på tepper. Fotplaten 5 har en bedre funksjon enn de vanlige splittede ben og avviker fra tidligere kjente løsninger. En slik fot<p>late utgjør nemlig en bedre fothviler enn de vanlige 4 eller 5 utragende ben.

Hendlene 11 og 12 benyttes henholdsvis til å låse/frigjøre den teleskopiske bæresøylen 4 og til å vippe setet.

Hovedtrekkene til en stol i henhold til foreliggende oppfinnelse er imidlertid justeringsmulighetene for armstøttene. Fra fig. 1 sees det at armstøttene kan justeres sideveis, forover/bakover, opp/ned og endog kan skråstilles og dreies i en hvilken som helst ønsket retning ved betjening av de to hendlene 8 og 9 for hver armstøtte.

For å gi en bedre forståelse av hvordan disse justeringsmulig-heter kan oppnås, vises det til nedenstående beskrivelse og til de tilhørende figurer.

I fig. 2 er det vist at hver armstøtte kan understøttes av to understøttelsesorganer 6. Denne løsningen er bare fordelaktig dersom universal-leddene 8 og 9 ikke er sterke nok til å ta opp belastningen som påvirker armlenet.

I fig. 3 er det vist en demontert fremstilling av en foretrukken utførelse av et universal-ledd benyttet på en stol i henhold til foreliggende oppfinnelse. I denne figuren er understøttelsesorganet 6 som skal omhylles av føringshylsen 20, forsynt med en gjenget <p>inneskrue 21 som er sveiset eller festet på annen måte til hylsen. På denne gjengede pinneskrue 21 er den første kuleskallseksjonen 22 anbragt. Den første kuleskallseksjonen 22 er utstyrt med to halvsirkelformede utsparinger 23 som er tilpasset for delvis å omslutte understøttelses-organet 6, og skallet har dessuten et hull 24 som er utformet slik at det passer til å ta opp den gjengede pinneskruen 21.

Et annet sfærisk skall 25 med praktisk talt samme indre diameter som den ytre diameter til det første kuleskall 22, anbringes deretter på det første skall, og er også utstyrt med et hull som kan oppta den gjengede pinneskruen 21. Det sentrale hull 26 i det andre kuleskall 25 er noe overdimensjonert i forhold til oinneskruens dimensjoner. På grunn av dette hulls overdimensjonering kan det andre kuleskall 25 forskyves i et bestemt vinkelområde i forhold til det første kuleskall 22. Hullet 26 kan ha en ekstra utbredelse bare i én retning som vist på figuren, eller kan også være et sirkulært hull med en virkelig større dimensjon i alle retninger enn pinneskruens diameter. Andre former på dette hullet kan også benyttes, og formen og størrelsen på hullet fastlegger direkte de vinkelgrenser, mellom hvilke det andre kuleskall 25 kan beveges.

Over det andre kuleskall 25 kan det anbringes et tredje kuleskall 27. Dette tredje kuleskall har et hull 28 som er nøyaktig tilpasset for å ta opp pinneskruen 21. Endelig er en mutter 29 med et dertil festet håndtak 30, som f.eks. kan være festet ved hjelp av en skrue 31, klar til å skrus fast på toppen av pinneskruen 21.

Når dette universal-ledd er fullstendig montert som beskrevet ovenfor, kan leddet som enhet roteres omkring understøttelsesorganet 6 eller kan også forskyves aksielt langs understøttelsesorganet til en hvilken som helst ønsket posisjon langs dette. Dessuten kan det andre kuleskall 25 roteres, i det minste innen visse grenser, i forhold til den første og den tredje kuleskalldel 22 og 27. Når imidlertid mutteren 29 trekkes til på pinneskruen 21, vil alle komponentene i universal-leddet presses sammen, og friksjonskreftene mellom alle de relativt bevegelige flatene frembringer en hindring mot noen som helst bevegelse. Ved å trekke til mutteren 29 kan således bevegelsene i alle retning som er beskrevet ovenfor, låses.

Avhengig av hvor dette universal-ledd skal benyttes, kan mindre modifikasjoner introduseres. Dersom universal-leddet skal benyttes mellom understøttelsesorganet 6 og armstøtten 3, skal ikke førings-hylsen 20 være bevegelig aksielt i forhold til understøttelsesorganet 6. En effektiv sperre mot slike bevegelser kan ganske enkelt tilveie-bringes ved å sveise eller på annen måte feste en ring 32 til organet 6 nær dettes øvre ende. Når nå den øvre utsparing i den første skallseksjon 22 anbringes like over ringen 32, så vil det kombinerte ledd ikke kunne beveges langs støtteorganet 6, men det kan fremdeles roteres omkring dette så lenge mutteren 29 ikke er trukket til og kuleskalls-flåtene kan i så fall også gli i forhold til hverandre. Dersom nå armstøtten 3 festes til den andre sfæriske skalldelen 25, kan arm-støtten vippes til en hvilken som helst ønsket retning så lenge som mutteren ikke er trukket til, og den kan også roteres i forhold til understøttelsesorganet.

Når imidlertid et slikt universal-ledd skal benyttes for å feste understøttelsesorganet 6 til stolfundamentet 10, må ringen 32 ute-lates, og stolfundamentet kan nå sveises eller på annen måte festes til den andre kuleskalldelen 25. Deretter vil alle bevegelser som er vist i fig. 1 også kunne utføres når mutteren 29 ikke er trukket til.

For å beskytte de gjengede deler av mutteren 21 fra ødeleg<g>elser p.g.a. relativt små bevegelser mellom de relativt trangt tilpassede hullene 28 og den gjengede pinneskruen, kan mutteren 29 være forsynt med en litt fremadragende ringformet del 33, som passer trangt inn i hullet 28 og således hindrer at kanten av hullet 28 glir direkte mot gjengene.

Den indre sfæriske skalldelen 22 kan være montert på en avstands-hylse for å gi større avstand fra understøttelsesorganet 6. En slik løsning vil tillate en større helning av kuleskalldelen 25 i enke^je retninger, da den ikke vil komme i konflikt med understøttelsesorganet 6. En slik løsning er antydet i fig. 4.

Generelt sett fremgår det nå at det foreligger to elementer, nemlig 6 og 3 (eller eventuelt 6 og 9) som skal kunne være relativt bevegelige i forhold til hverandre. Et av disse elementer (6) er festet til et første sett (22 og 27) av kuleskallseksjoner, mens det andre elementet (3 eller 9) er festet til et annet sett (25) av kule-skallseks joner .

I fig. 4 er det vist en ytterligere modifikasjon av et slikt universal-ledd. Her omfatter begge settene av sfæriske kuleskalldeler mer enn ett skallformet element. Og alle skallformede elementer som tilhører samme sett er mekanisk sikret til hverandre slik at alle elementene i det samme sett beveger seg som en felles enhet når leddet betjenes. Jo flere elementer som foreligger i hvert sett av slike skall, jo større vil friksjonskraften som oppnås ved å trekke til mutteren 2 9 med et bestemt moment, være.

I fig. 4 er også understøttelsesorgan 6 omgitt av en hylse 20 med en gjenget pinneskrue 21 festet til. Det første sett av sfæriske skalldeler omfatter de tre skallene 22, 27 og 40, og de er festet til understøttelsesorganet 6 delvis ved hjelp av den gjengede pinneskruen 21 og delvis ved hjelp av kontaktflatene 23 mellom organet 6 og den underste skallseksjonen 22. Det andre sett av skallseksjoner omfatter skallene 41 og 42. Disse sfæriske skall er mekanisk forankret til hverandre ved hjelp av tennene 43 i bremmen 44 til skallseksjon 41 og tilsvarende perifert anbragte fliker 45 i skallseksjon 42. For illu-strative formål er to av tennene 4 3 vist sett ovenfra i fig. 4. Når skallene monteres på den gjengede pinneskruen 21 som forklart ovenfor, vil de tilsvarende tenner og fliker komme i inngrep med hverandre. Aksielt sett, i forhold til pinneskruens akse, er skallene 41 og 42 helt løst sammenknyttet, og de kan derfor presses hardere eller løsere sammen. Hva rotasjonen angår, vil de imidlertid virke som ett eneste legeme. Og ved å gjøre de perifert anbragte fliker ennå lenger, kan disse forbinde mer enn to slike skall som 41, 42 til et felles sett med skall.

I det andre sett med skall kan de enkelte individuelle skallseksjoner hindres i å rotere i forhold til de øvrige skallseksjoner i samme sett, f.eks. v.hj.a. spor i det sentrale hull og tilsvarende kamstyring på akselen, f.eks. kan pinneskruen ha et firkantet tverrsnitt, og de gjennomgående hull i skallseksjonene kan likeledes være firkantede og være tilpasset pinneskruens tverrsnitt.

Et universal-ledd i henhold til foreliggende oppfinnelse kan ha mange ulike konstruksjoner og likevel bevege seg innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. De viste utførelser er således bare eksemp-ler. De sfæriske skallseksjonene kan f.eks. være anbragt på motsatte sider av understøttelsesorganene. Arrangementet som er vist, fore-trekkes imidlertid, idet det representerer en mer kompakt løsning.

Krumningsradien for skallene kan være identisk for tilstøtende flater. Resultatet vil da være store kontaktflater. Dette krever imidlertid svært små produksjonstoleranser. Det kan derfor representere en mer praktisk løsning å la den ytterste av to sfæriske flater som berører hverandre være utformet med en litt mindre radius enn den indre flate. Derved vil bare en ringformet overflate gi direkte kontakt med tilstøtende flate. På grunn av elastisiteten til materia-lene vil kontaktflatene øke noe ettersom trykk-kreftene øker.

En ytterligere løsning kan være å la bare et bremformet parti i form av en ring ha en nøyaktig sfærisk overflate, mens de sentrale deler av skallet er trykket inn for å sikre at de ikke skal få kontakt med den tilstøtende sfæriske flate. En slik løsning er antydet for det ytre skallet både i fig. 3 og i fig. 4.

Ved en velegnet overflatebehandling av de gjensidige friksjonsflater kan det trykket som kreves for å gi låsning av leddet i en forutbestemt retning, fastlegges. Jo mer ru overflatene som står i kontakt med hverandre er, jo mindre vil det låsende trykk være. Ved et egnet overflatebehandling kan man sørge for at rekkefølgen av låsingen av bevegelsene i ulike retninger og plan kan forutbestemmes. Hvis f.eks. kontaktflatene mellom føringshylsen 20 og understøttelses-organet 6 er gjort ru, vil det kreve et lavere trykk før låsing av hylsen til organet inntreffer.

Det skal bemerkes at en arbeider sjelden eller aldri ønsker

å innta nøyaktig samme posisjon over et langt tidsrom. Han vil alltid ha behov for å justere sin posisjon innenfor relative små grenser mens han selv foretar f.eks. mindre bevegelser av armene under en montasjeprosess. En fullstendig låst posisjon vil derfor ofte ikke representere den beste løsningen. Ved å anbringe et sterkt fleksibelt organ, f.eks, en gummiblokk, mellom universal-leddet og den justerbare anordning, som f.eks. armlenet eller setet, vil den justerbare anordning automatisk innstille seg selv til en styring som avviker litt fra den forut innstilte posisjon eller helning ettersom den utvendige påvirkning varierer. Et fjærende metallorgan kan gi en ennå bedre løsning enn en gummiblokk.

Endelig skal det nevnes at et universal-ledd i henhold til foreliggende oppfinnelse er svært rimelig i produksjon. Årsaken til dette er at en massiv kule av nøyaktig sfærisk konstruksjon er ganske kostbar å fremstille, mens et sfærisk skall kan frem-stilles i en enkel og billig pressoperasjon. Særlig vil et konvensjonelt kuleledd med en stor massiv kule og derfor gode låseegenskaper være relativt kostbart. Et universal-ledd med sfæriske skall i henhold til foreliggende oppfinnelse er derimot rimelig, selv om man ønsker store dimensjoner for å motstå store ytre krefter.

Universal-leddet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan også benyttes i alle andre typer utstyr hvor et universal-ledd ønskes, som f.eks. fotostativer og justerbare anordninger av en hvilken som helst art.

Claims (20)

1. Stol med justerbare armlener som er festet til stolen ved hjelp av understøttelsesorganer som er justerbart festet til stolens fundament, karakterisert ved at hvert armlene (3) er festet til minst ett understøttelsesorgan (6) ved hjelp av et universal-ledd (8) som er roterbart i alle retninger, og at forbindelsen mellom hvert understøttelsesorgan (6) og stolens fundament (10) omfatter ett ytterligere universal-ledd (9) som i tillegg til at det tillater rotasjon i alle retninger, også tillater en aksiell bevegelse av understøttelsesorganet (6) for å heve/senke det tilhørende armlenet.

2. Stol ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av universal-leddene (8, 9) kan låses/frigjøres ved betjening av én eneste hendel (30).

3. Stol ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett av universal-leddene er et friksjonsledd hvis til-stramming er avpasset slik at dets posisjon kan justeres direkte ved hjelp av en vilkårlig rettet, utvendig tilført kraft på armlene eller understøttelsesorgan, hvilken kraft er noe større enn de vanlig brukspåkjenninger og derved overskrider de aktuelle friksjonskrefter i leddet.

4. Stol ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det mellom minst ett av armlenene (3) og dets til-hørende universal-ledd (8, 9) er anbragt et sammenkoblingselement (ikke vist) som gjør at armlenet (-ene) av seg selv søker tilbake til en forutbestemt normalstilling når det slippes fritt etter at det under påvirkning av en liten ytre belastning har vært presset bort fra denne normalstilling; hvilket sammenkoblingselement f.eks. kan ha form av et fjærende organ, som f.eks. en gummiblokk eller et fjærelement som tillater mindre vinkelbevegelser, for-trinnsvis i alle retninger.

5. Stol ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at universal-leddet (8, 9) omfatter minst to sett av sfæriske skalldeler (22, 27, 25) som griper inn i hverandre, idet det ene settet (22, 27) er festet til det første (6), mens det andre settet (25) er festet til det andre av to innbyrdes bevegelige organer, og at det dessuten foreligger et sammenpresnings-arrangement (21, 29) for å presse sammen disse sett av sfæriske skallseksjoner på en fast måte for å hindre gjensidig bevegelse.

6. Stol ifølge krav 5,karakterisert ved at minst ett sett av kuleskallseksjoner er løst, mekanisk festet til sitt tilhørende bevegelige organ på en slik måte at kuleskall-settet er festet til organet når hendelen (30) for låsing av leddet er trukket til.

7. Stol ifølge krav 6, og hvor ett av kuleskallsettene (25) bare omfatter én eneste kuleskallseksjon (25), mens det andre settet (22, 27) omfatter to sfæriske skallseksjoner, karakterisert ved at kuleskallseksjonen (25) som foreligger i settet som bare inneholder én slik seksjon, er fast forbundet med sitt tilhørende bevegelige organ, mens de kuleskallseksjoner (22, 27) som foreligger i settet som omfatter to slike skallseksjoner, er løsbart, mekanisk festet til sitt tilhørende organ (6).

8. Stol ifølge krav 7, karakterisert ved at det andre sett av kuleskallseksjoner (22, 27) er festet til sitt respektive organ (6) ved hjelp av en gjenget pinneskrue (21) som passerer gjennom tilforordnede åpninger (24, 26, 28) i de to sett med kuleskallseksjoner (22, 27, 25) og at det er anbragt en mutter (29) på toppen av pinneskruen for å fastholde elementene i leddet.

9. Stol ifølge ett av kravene 5-8, karakterisert ved at kuleskallsegmentene i det første sett av kuleskallseksjoner griper inn mellom kuleskallene i det andre sett med slike kuleskall, at en felles gjenget pinneskrue (21) passerer gjennom åpninger i begge sett av kuleskall, og at åpningene i alle elementene til ett av settene med kuleskall er gitt en størrelse som overskrider dimensjonene på pinneskruen, for å tillate begrenset bevegelse i en hvilken som helst retning av det ene sett kuleskall i forhold til det andre når en mutter (29) på toppen av pinneskruen (21) ikke er trukket til.

10. Stol ifølge ett av kravene 5-9, karakterisert ved at alle kuleskallseksjoner er anbragt på samme side av de bevegelige organer.

11. Stol ifølge krav 7, 8, 9 eller 10, karakterisert ved at den gjengede pinneskruen (21) avsluttes i en førings-hylse (20) som er tilpasset for å oppta ett av de gjensidig bevegelige organer (6), slik at universal-leddet kan gli på det tilhørende bevegelige organ (6) når hendelen (30) frigjøres.

12. Stol ifølge ett av kravene 5-11, karakterisert ved at ett av kuleskallsettene er festet til armlenet eller stolens fundament, mens det andre sett av kuleskall festes til det understøttende organ (6).

13. Stol ifølge ett av kravene 9-12, karakterisert ved at den innbyrdes vinkelbevegelse mellom universal-leddets ulike elementer er begrenset av formen og størrelsen på hullene i det ene sett med kuleskall.

14. Stol ifølge krav 13, karakterisert ved at de overdimensjonerte hullene er overdimensjonerte i bare én retning.

15. Stol ifølge krav 13, karakterisert ved at de overdimensjonerte hull har en form som kan være regulær eller irregulær, og som tillater like eller ulike forubestemte be vegelser i ulike retninger.

16. Stol ifølge ett av kravene 5-15, karakterisert ved at kuleskallseksjonene har trinnvis mindre diameter slik at hvert skall bare berører sitt neste tilstøtende skall langs en ringformet periferilinje.

17. Stol ifølge ett av kravene 5-16, karakterisert ved at det ytterste kuleskall har et sentralt inn-presset område som ikke kommer i berøring med dets tilstøtende kuleskall.

18. Stol ifølge ett av kravene 5-17, karakterisert ved at de forskjellige friksjonsflater i leddet har forskjellige friksjonskoeffisienter, slik at låsing av de ulike bevegelser inntreffer i en forutbestemt rekkefølge ettersom mutteren trekkes til.

19. Stol ifølge ett av kravene 1-18, karakterisert ved at alle kuleskallseksjoner som tilhører samme sett av kuleskall er gjensidig forbundet med hverandre slik at de alle roterer som ett legeme.

20. Stol ifølge krav 19, karakterisert ved at den gjensidige forbindelsen mellom kuleskallene i ett sett av kuleskall enten er arrangert ved de gjennomgående hull til disse kuleskall, f.eks. idet pinneskruen 21 kommer til inngrep med hullene og hindrer relativ rotasjon, eller er arrangert langs periferien til de nevnte kuleskall, som f.eks. kan komme i inngrep med det tilhørende bevegelige organ.