NO147960B - Skoveltann - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en skoveltann bestående av et tannlegeme beregnet for anlegg mot skovelens innerside og med en nedragende skulder beregnet for støtteanlegg mot den fremre skovelkant, og av en utbyttbar tannspiss med en utsparing for sampassende opptak av en på tannlegemet utformet fremoverragende nese, hvilken tannspiss .holdes på plass med en gjennom tannspiss og nese ført bolt.

Ved den fra det tyske offentliggjøringsskrift nr.

2 605 211 kjente skoveltann av den innledningsvis beskrevne type er den for befestigelse til skovelkanten benyttede del av tannlegemet utformet som U-formede hulskåler, hvis langs tannlegemets forløpende ben ved sine frie kanter er fast forbundet med skovelkanten, idet forbindelsen for det meste skjer ved hjelp av sveising. Hensikten med foreliggende oppfinn-else er for en skoveltann av den innledningsvis nevnte type å tilveiebringe muligheter for med samme materialforbruk som tidligere å muliggjøre en overføring av betydelig større krefter enn tidligere fra tannspissen til skovelkanten.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at tannlegemet ifra den mot skovelkanten avstøttede skulder har et H-tverrsnitt i retning mot den fra nesen vendte endedel og er anordnet med flenskantene i den H-formede tannlegemedel slik mot skovelens innerside at for det første den H-formede tannlegemedels steg forløper omtrent planparallelt med skovelens innerside, og for det andre virkningslinjene til de fra tannspissen over nesen på den H-formede tannlegemedel virkende lengdekrefter skjærer stegets midtplan nær skulderen.

Ved hjelp av disse tiltak oppnår man en meget bedre krefteoverføring til skovelkanten enn tidligere, slik at de fra tannspissen utøvede lengdekrefter nå også overføres til steget i den for befestigeisen benyttede del av tannlegemet på en nesten rettlinjet og momentfri måte.

Mens man ved den innledningsvis beskrevne, kjente utførelsesform har en overføring av de fra tannspissen ut-øvede lengdekrefter til skulderområdet i lengderetningen til tannspissen og tannlegemets nese, og deretter i skulderområdet først i omtrent rett vinkel oppover og så i høyde med steget i den U-formede hulskål på nytt i rett vinkel og i retning mot den fra nesen vendte tannlegemeendedel, under dannelse av et moment, får man ved den nye gjenstand ifølge oppfinnelsen en betraktelig høyere formfasthet, samtidig som man ikke be-nytter mer materiale.

En fordelaktig videreutvikling er kjennetegnet ved at nesen i sine kileflater har i tannspissens påstiknings-retning forløpende hulkiler og at utsparingen i tannspissen på de til nesekileflåtene hosliggende sider har hvelvede, til hulkilene tilpassede, i lengderetningen forløpende og i hulkilene på en formsluttende måte inngripbare rygger. En slik utførelse sikrer stillingen til den utbyttbare tannspiss i forhold til tannlegemet på én meget bedre måte enn tidligere, slik at den valgte retning av virkningslinjene til de fra tannspissen på tannlegemet utøvede krefter opprettholdes selv under de hårdeste arbeidsbetingelser.

Det er herved fordelaktig dersom innretningene for utbyttbar forbindelse av tannspissen med tannlegemets nese er dimensjonert med negativ klaring, for således å bedre pasning-en under belastning med økende brukstid.

En fordelaktig utførelsesform utmerker seg ved at symmetriplanet til de med nesekileflåtene korresponderende sider i tannspiss-utsparingen er anordnet i en spiss vinkel i forhold til symmetriplanet til de i spiss sammenløpende yttersider av tannspissen, idet en av de konvergerende tannspiss-yttersider er anordnet omtrent fluktende med skovelkantens underside, og maksimalt danner en spiss vinkel med skovelkantsundersidens forlengelse henholdsvis at den andre yttersiden av tannspissen etter en dreining av tannspissen 180° om lengdeaksen danner en mindre stump vinkel med skovelkantens underside enn før. Ved hjelp av denne i og for seg kjente utforming kan man ved behov, f.eks. ved utførelse av arbeider i vanskelig grunn, f.eks. fet leire, påvirke virk-ningslin jenes retning på en mer positiv måte enn tidligere, uten å gi avkall på den mulighet man har f.eks. ved enklere grunnforhold å beholde fordelen som ligger i en relativ stor frisnittvinkel ved tannspissen.

Dessuten er det formålstjenelig å la tykkelsen til steget øke fra den fra nesen vendte endedel og i retning mot skulderen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvis-ning til tegningene som viser et utførelseseksempel.

På tegningene viser:

Fig. 1 en montert skoveltann i snitt I-l i fig. 2, fig. 2 viser skoveltannen i fig. 1 sett ovenfra, fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III i fig. 1, fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 1.

Den på skovelkanten 1 til en graveskuff festet skoveltann består av et tannlegeme 2, en til tannlegemet utbyttbart festet tannspiss 3 og en forbindelsesbolt 4. Tannlegemet 2 har en utover skovelkanten 1 ragende, kileformet nese 5 som griper inn i en til nesen 5 tilpasset utsparing 6 i tannspissen 3. Bolten 4 går gjennom åpninger 7 og 8 i henholdsvis tannspissen 3 og nesen 5. Åpningene er forskjøvet litt i forhold til hverandre slik at tannspissen 3 spennes på nesen 5 ved hjelp av bolten 4.

I tilknytning til nesen 5 er det på tannlegemet 3 anordnet en mot skovelkanten avstøttet skulder 9.

Tannlegemet 2 har i retning mot den fra nesen 5 vendte endedel et I-fcrmet tverrsnitt. Steget 10 i denne tannlegemedel er anordnet omtrent planparallelt med oversiden av skovelkanten 1. De mot skovelkanten vendte flenskanter 11 er fast forbundet med skovelkanten ved hjelp av ikke viste sveise-sømmer.

Nesen 5 er skråttstilt og steget 10 er anordnet slik i forhold til nesen at virkningslinjene til de fra tannspissen 3 utøvede lengdekrefter skjærer steget 10 i området ved skulderen 9 .

I kileflatene på nesen 5 er det anordnet i lengderetningen forløpende hulkiler 12. På de motliggende sider 13

i utsparingen 6 er det utformet rygger 14 som er tilpasset

hulkilene 12.

Utsparingssidenes 13 symmetriplan skjærer symmetriplanet for de ytre kileflater 15, 15', slik at, som vist i fig. 1 med fullt opptrukne linjer, siden 15 i hovedsaken flukter med undersiden av skovelkanten 1.

Dreies tannspissen 3 180° som sin lengdeakse før

den stikkes på nesen 5, slik det er antydet med strekpunkt-erte linjer i fig. 1, så vil flaten 15' danne en mindre stump vinkel 3 enn tidligere (et) med skovelkantens underside, og dette gir en større frisnittvinkel.

Claims (4)

1. Skoveltann bestående av et tannlegeme beregnet for anlegg mot skovelens innerside og med en nedragende skulder beregnet for støtteanlegg mot den fremre skovelkant, og av en utbyttbar tannspiss med en utsparing for sampassende opp-

tak av en på tannlegemet utformet fremoverragende nese, hvilken tannspiss holdes på plass med en gjennom tannspiss og nese ført bolt, karakterisert ved at tannlegemet (2) ifra den mot skovelkanten avstøttede skulder (9) har et H-tverrsnitt i retning mot den fra nesen (5) vendte endedel og er anordnet med flenskantene (11) i den H-formede tannlegemedel slik mot skovelens innerside (1) at for det første H-formede tannlegemedels steg (10) forløper omtrent planparallelt med skovelens innerside, og for det andre virkningslinjene til de fra tannspissen (3) over nesen (5) på den H-formede tannlegemedel virkende lengdekrefter skjærer stegets (10) midtplan nær skulderen (9).

2. Skoveltann ifølge krav 1, karakterisert ved at nesen (5) i sine kileflater har i påstikkingsret-ningen for tannspissen (3) forløpende hulkiler (12), og ved at utsparingen (6) i tannspissen (3) på de mot nesekileflåtene vendte sider (13) har hvelvede, til hulkilene (12) tilpassede, i lengderetningen forløpende og i hulkilene formavsluttende inngripbare rygger (14) .

3. Skoveltann ifølge krav 2, karakterisert ved at symmetriplanet til de med nesekileflåtene korresponderende sider (13) i tannspiss-utsparingen (6) er anordnet i en spiss vinkel i forhold til symmetriplanet for de spisst sammenløpende yttersider (15, 15') på tannspissen (3), idet en av de konvergerende tannspiss-yttersider (15) er anordnet i hovedsaken i flukt med skovelens (1) underside og maksimalt danner en spiss vinkel med skovelundersidens forlengelse, henholdsvis etter dreining av tannspissen (3) 180° om dens lengdeakse tannspissens (3) andre ytterside (15') danner en mindre stump vinkel (3) med skovelens (1) underside enn før (a).

4. Skoveltann ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at stegets (10) tykkelse øker jevnt ifra den fra nesen (5) vendte endedel og i retning mot skulderen.